2005 2 - uio

2005 : 2

REGLER for manuskriptskriving til Klassisk Forum

Manuskriptet bør fortrinnsvis leveres i digital form.

1) Helst som vedlegg til epost; - adresse: [email protected] kan være i format Word for Windows eller Word for Mac. Hardu bare en Word Perfect-versjon, kan det også gå.

2) Sendes redaksjonen på diskett, i de samme formater som nevnt ovenfor.

3) Manus kan også leveres i papirversjon. Da må reglene nedenfor overholdesnøye.

Regler for hvordan manus som ikke leveres digitalt bør se ut:VIKTIG: Ingen flekker, håndskrevne rettelser, deling av ord på slutten av linjereller understrekninger av ord! Bruk heller fetere skrift eller kursivert skrift forutheving av tekst. Har man ikke mulighet til dette, kan man:

a) Skrive inn hele teksten uten understrekninger.Ta en ekstra kopi av manuskriptet og markér uthevelsene der medunderstrekinger.Da scanner vi inn den første kopien, og bruker den andre som mal foruthevelser av tekst.

b) Sette et markeringstegn (f.eks. tegnet understrek «_» foran det førstetegnet som skal understrekes, og sett samme markeringstegn etter det sistetegnet som skal utheves.

Eksempel:«... man ikke _tilfeldigvis_ har samme ordbehandler.»

Helst vil vi ha manus uten rettelser. Men har du et skrivemaskinskrevet manusog ingen rettetast, så sett en tynn strek over ordet/ordene som skal rettes. Skrivkorrekturen ute i margen (godt unna tekstbildet!)

Vi håper disse reglene vil gjøre manuskript-skrivingen enklere for dere, og ogsåenklere for oss ved innlesing til databehandling.

Følgende utstyr/programvarer blir nå brukt ved produksjon av Klassisk Forum:

Maskin PC Dell DimensionProgramvare For gjenkjenning av innscannet tekstbilde: Omnipage

For layout-arbeid: PageMaker

Sendt av:

Klassisk Forum,Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk,

Postboks 1020, Blindern0315 OSLO

TEMPOTRYKK

KLASSISK FORUM

2005:2

Klassisk Forum er medlemsorgan for Norsk Klassisk Forbund og utkommer2 ganger årlig.Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formålå fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjoni europeisk og nasjonal kultursammenheng.Medlemskontingenten er kr. 150,- pr år og inkluderer abonnement påKlassisk Forum.Medlem blir du ved å sende navn og adresse til [email protected],eller til redaksjonen (se nedenfor). Innbetalingsblankett blir da tilsendt.

Styremedlemmer:Johan Henrik Schreiner (leder), OsloDag Haug, OsloHilde Hauland (kasserer), OsloMarek Kretschmer, TrondheimAnders Pio Pethon, OsloMathilde Skoie, BergenTone Steen, Drammen

Varamedlemmer:Vibeke Roggen, OsloCatharina Stabel, OsloGjert Vestrheim, Bergen

Redaktør: Gunn HaalandLayout: Alice Sunnebäck

Redaksjonens adresse:Klassisk Forum,Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk,Postboks 1020, Blindern0315 OSLOE-post: [email protected]

ISSN: 0801–3179

InnholdFra Styret ....................................................................................... 4

Norsk Klassisk Forbunds årsberetning ........................................... 6

Protokoll fra Norsk Klassisk Forbunds årsmøte ............................. 7

Antikviteten: Spionen i treet ......................................................... 10SIRI SANDE

Aleksander den store og menneskehetens forbrødring ................. 31JON IDDENG

Mitorajs moderne myter – nyt liv til gamle former ...................... 46BENTE KIILERICH

Noen ord om biskop Jens Nielssøn og hans boksamling .............. 58ERNST BJERKE

Rubikon, terningkastet og musikkens makt ................................. 62EGIL KRAGGERUD

Antikk medisin i klassisk kunst .................................................... 69EINAR J. BERLE

Keiser Konstantin og kirken ......................................................... 81ØYVIND NORDERVAL

Islendingar, svenskar og nordmenn hos Apollon .......................... 95KJELL GULBRANDSEN

Laokoon-gruppen – et 500 års-minne ........................................ 102CHRISTIAN HYSING-DAHL

Minneord om Fridrik Thordarson .............................................. 114

Bokomtaler ................................................................................ 116

Res coquinaria ........................................................................... 132INGER MARIE MOLLAND STANG

4KLASSISK FORUM 2005:2

Fra StyretNylig har vi hatt stortingsvalg i kongeriket, og unntaksvis dreide valgkampenseg faktisk om noe annet enn penger. Om annet enn større bevilgninger til alletenkelige formål under sola. Mye oppmerksomhet ble viet skolen, ikke bareom penger til datamaskiner, skolebøker, oppussing av slitte bygninger ogandre prisverdige formål. Men faktisk om elevenes hverdag på skolen: hva deskal lære, karakterer eller ikke karakterer, hvordan stoffet formidles og hvilkekrav som skal stilles til læreren.

i aner et klimaskifte med stør-re respekt for kunnskaper i segselv, ikke bare som middel til

økonomisk vekst og mer smør påmaten. Slikt et klima kan saktensvære trivelig for helt igjennom unyt-tige fag som matematikk, historie ogvåre døde språk gresk og latin.

En mann med stor kjærlighet tilantikken og de døde språkene varHans Christian Berg. Født i 1893 ogcand. philol. i 1918, ikke med greskeller latin, men med engelsk somhovedfag, historie og geografi sombifag. Begynte i utenrikstjenesten ogvar i lang tid sekretær i Folkeforbun-det. Ambassadør i Moskva 1946–49– dramatiske år må vi tro – og døde59 år gammel i 1953 som ambassa-dør i Lisboa. Han var gift med sven-ske Margit Charlotta født Tillberg. Isitt testamente fra 1951 opprettet deto et legat ”til fremme av kjennskapettil den klassiske oldtid”. Testamentetomfattet en sum penger og en herska-pelig villa i Tidemands gate 2 på

Frogner. Etter et kummerlig tilholdpå gamle Halling skole kunne besty-reren Leiv Amundsen flytte bibliote-ket og sine klassikere over til denneprektige villaen. Vi eldre har kjæreminner fra lesesalen nede, seminar-rommet i annen etasje, pauserommetpå kjøkkenet samt fra hagen og ve-randaen. Ekstra heldig var underteg-nete leder av vårt forbund, første-mann til å residere som en slagsvaktmester på pikeværelset, med an-svar for snømåking, skifting av lys-pærer mm. Så på 1960-tallet flyttetinstituttet fra den sjelfulle villaen tilen betongkoloss på Blindern, og vil-laen ble i 1969 solgt for den svimlen-de summen av kr. 270.000. (Villaenble naturligvis revet til fordel fornybygg med fasjonable leiligheter.)Dermed fikk legatet en grunnkapitalpå godt over kr. 300.000. I hine dagervar bankrenta så gavmild at betyde-lige beløp årlig kunne bevilges til,som det het i statuttene, ”å prisbeløn-ne lærere i den høyere skole for særlig

V

5 KLASSISK FORUM 2005:2

god og interessert undervisning i latinog eventuelt gresk i den hensikt at dekan utdype sitt kjennskap til antik-ken, blant annet ved reiser i antikkensland”. Flere av vårt forbunds med-lemmer har nytt godt av dette ogkommet tilbake til kateteret med nysprut. Dertil skulle legatet ”støttearbeidet på annet vis for utbredelsenav kjennskapet til klassisk sprog ogkultur (gresk og latin)”. Dette harskjedd blant annet med trykningsbi-drag til bøker for bruk i skolen. Deter en kjent sak at uten Hans PetterL’Oranges ord til velhavende vennerville det aldri blitt et norsk institutt iRoma slik vi kjenner det i dag, og manspør seg om Leiv Amundsen ellernoen annen tungvektsklassiker var ibildet da ekteparet Berg ga sin sjene-røse gave til klassikerne her hjemme.

I takt med at bankrenta har falt, imotsetning til utgiftene til å bestyrelegatet, er det blitt mindre og mindre

til utbetaling. Tida later til å ha løptfra flere legater enn Bergs. Derfor harlegatstyret vedtatt å sette punktumog å bruke kapitalen på drøye kr.900.000 til en ny og utvidet utgave avden latinske ordboka fra 1998. Denvil bli noe enestående i Skandinavia,flere av våre klassikere får en inspire-rende oppgave med omarbeidningenog utvidelsen, og i 2009 vil vi sikkerthilse et svært brukervennlig verk vel-komment. Så er det bare å håpe atsalig ekteparet Berg finner at prosjek-tet er i deres ånd.

Når du leser dette, har forbundethatt sin ekskursjon til Jordan, ogårsmøtet med påfølgende tjue års ju-bileumsfest har gått av stabelen. Beg-ge deler med stor fagnad, får vi tro.Idet forbundet med friskt mot tar satsfor et nytt snes år, sender styret sinebeste hilsener til alle gamle og nyemedlemmer.

Johan Henrik Schreiner

Bilder: Ambassadør Berg og frue.


Norsk Klassisk ForbundÅrsberetning 25.9.2004 – 23.9.2005

Årets første arrangement var etbesøk i Den norske opera 9.2.,

der mange medlemmer gledet segover Händels Julius Caesar. Takketvære vårt utrettelige styremedlemMathilde Skoie hadde Forbundet fåttbilletter til redusert pris.

I år var det endelig og omsider engudinnes tur til å bli feiret med en

fest på vinterstid: hvem andre ennAfrodite/Venus? I Norske StudentersRoklub 29.2. Hilde Sejersted varmuntert på sporet etter gudinnensomfattende liv i litteraturen lengeetter antikken. Venus seiler endog påMjøsa sammen med Prøysen, fikkhennes beundrere å vite. Etter Hildeshyllest til Venus kunne gudinne ogdødelige glede seg ved strupen tiloperasangerinnen Gjøril Songvoll.

Dato for det tradisjonelle lør-dagsseminaret på Blindern var

12. mars, og emnet var Antikken ilitteraturen. Egil Kraggerud tok forseg “Ibsen og Catilina”, Bjørn Tys-dahl behandlet Joyces bruk av Ho-mer under tittelen “Homer som pynt,stillas eller tema?” mens Mathilde

1 I NKF’s 19. virksomhetsår harstyret hatt denne sammensetnin-

gen: Johan Henrik Schreiner (leder),Hilde Hauland (kasserer), GunnHaaland (redaktør av Klassisk Fo-rum), A. Pio Pethon, Mathilde Skoie,Tone Steen, Gjert Vestrheim, Gun-hild Vidén. Varamedlemmer: DagHaug, Vibeke Roggen, Catharina Sta-bel. Valgkomite: J. Rasmus Brandt,Marit Ingebrigtsen, Tor Ivar Østmoe.Revisor: Sverre Aass.

Forbundets årsmøte fant sted lør-dag 25.9.2004 på Trondheim

Katedralskole. Tone Steens utførligeprotokoll fra møtet står å lese i Klas-sisk Forum 2004:2. Her skal det baregjentas at etter selve møtet foredroprofessor Steinar Imsen om “Nidaroserkebispedømme 850 år”, og lektorEgil Mogstad ga en omvisning i dom-kirken. Søndagen bød på utflukt tilMunkeby kloster og Alstadhaug kir-ke under historikeren Svein HenrikPedersens auspisier.

Styret har hatt tre ordinære mø-ter, 3.2, 12.3 og 30.8, og ellers

hatt kontakt på andre måter.

2

3

4

5

6


4

Skoies emne var “Pastoralen: Arka-dia i våre hjerter”. Dertil musisk inn-slag, igjen ved vår sangerinne Gjøril,nå akkompagnert av Jesper. Tys-dahls og Skoies foedrag står å lese iKlassisk Forum 2005:1.

Et orienteringsmøte for deltaker-ne i ekskursjonen til Jordan 2.–9.

oktober ble holdt 15.9. Vår alltid7

flittige redaktør Gunn Haaland harsom vanlig stått for to hefter KlassiskForum, 2004:2 og 2005:1. Medlems-tallet er ca. 420, og kassabeholdnin-gen er ca. kr. 65,000.

For styret 22.9.2005

Johan Henrik Schreiner

fordi fjorårets årsmøte i Trondheimble dyrere enn årsmøter i Oslo. Vi fåren del inntekter av å selge Ad Fontessamt gamle numre av Klassisk Fo-rum. Utarbeidelsen av web-side harmedført noen utgifter.

Revisjonsberetning fra revisor Sver-re Aass ble utdelt. Han foreslår atregnskapet godkjennes.

Vedtak: Regnskapet godkjennes.

VALGMarit Ingebrigtsen la fram valg-

komiteens innstilling.Mathilde Skoie har flyttet fra Oslo

til Bergen. Hun har hatt ansvaret formedlemslister og utsendelser. Valg-komiteen foreslår at Mathilde Skoiefortsetter i styret, nå som bergensre-presentant. Dag Haug foreslås somnytt styremedlem. Siden Gunhild Vi-

ProtokollNorsk Klassisk Forbunds årsmøte

Oslo katedralskole, 22/10 2005

3

2

1

35 medlemmer til stede under for-handlingene.

INNLEDNINGJohan Henrik Schreiner ønsket

velkommen.Tone Steen ble valgt til sekretær.

STYRETS ÅRSBERETNINGJohan Henrik Schreiner gikk gjen-

nom årsberetningen og kommentertede enkelte arrangementene. De haralle vært godt besøkt.

Vedtak: Årsberetningen tas til ori-entering.

REGNSKAPKasserer Hilde Hauland la fram

regnskapet. Hun kommenterte enkel-te av postene. Antallet betalende med-lemmer er 416. Årsregnskapet viseret beskjedent underskudd, vesentlig


6

5

dén om kort tid skal flytte fra landet,foreslås Marek Kretschmer som nyttstyremedlem fra Trondheim. GjertVestrheim foreslås som varamedlemtil styret. For øvrig innstilles på gjen-valg. Det kom ingen motforslag, ogstyret ble valgt med akklamasjon.

Revisor Sverre Aass var ikke påvalg.

Styret består etter dette av

Johan Henrik Schreiner (leder)Gunn Haaland (redaktør)Hilde Hauland (kasserer)

Øvrige styremedlemmer, alfabetiskrekkefølge

Dag HaugMarek KretschmerA. Pio PethonMathilde SkoieTone Steen

Varamedlemmer

Vibeke RoggenCatharina StabelGjert Vestrheim

Valgkomité

Rasmus BrandtMarit IngebrigtsenTor Ivar Østmoe

PROGRAM FOR KOMMENDEÅR

Johan Henrik Schreiner orienterte.Det planlegges, i tråd med tradisjo-nen, en fest med utgangspunkt i engud/gudinne på nyåret, videre et fag-lig seminar i mars. Arbeidstittelen er

”anstendighetens grenser i antikken”.Det er mulig vi kommer til å satse påen ny ekskursjon allerede neste høst.Mathilde Skoie opplyste at det plan-legges noen foredrag til våren i Ber-gen i forbundets regi.

Vedtak: Årsmøtet gav styret full-makt til å arbeide videre med pla-nene.

EVENTUELTDet var ingen innkomne saker

under eventuelt.Før årsmøtet fikk vi en omvisning

i Oslo katedralskoles bibliotek, deteldste, største og mest interessantebibliotek i sitt slag. Entusiastiskeomvisere var Ernst Håkon Bjerke,som har skrevet bok om biblioteket,og lektor Hilde Sejersted. Etter års-møtet holdt universitetsbibliotekarGunn Haaland et foredrag om bib-lioteket i Alexandria. Hun berørtemange forskjellige spørsmål; størrel-sen på samlingen, bokrullenes inn-hold, oppbevaring og organisering,hva slags forskning som foregikk derog hvilken betydning det har hatt forettertiden. Hun diskuterte inngåendemulige årsaker til den relative taus-heten i kildene om den mulige ødeleg-gelsen i 47 fvt. Det interessante fore-draget utløste spørsmål og kommen-tarer.

Johan Henrik Schreiner takket læ-rerne fra Oslo katedralskole hjerteligfor gjestfriheten og for det deiligemåltidet de hadde gjort i stand til oss.

Tone Steen


Norsk Klassisk Forbund har fått egen internettside:

http://www.klassiskforbund.org/

Den er under oppbygging,og mer informasjon om virksomheten vår

kommer etterhvert


Bildet på Fig. 1 er et som jeg har hatt liggende i mange år uten at jeg huskerhvordan jeg har fått tak i det. Det har en viss historisk interesse fordi det viseren liten del av H.P. L’Oranges privatsamling. Man ser fire marmorfragmentersom ligger på et gulv, rimeligvis et terrassegulv i tegl, hvis overflate er slittav tråkk og temperaturforskjeller. Etter alt å dømme er bildet tatt i Roma.

Spionen i treetSIRI SANDE

Antikviteten

en lille statuetten nederst påbildet har jeg i sin tid skreveten artikkel om i Klassisk Fo-

rum (“En romersk auriga”, KlassiskForum 1993:1, s. 7–31), mens de

øvrige fragmentene er upubliserte.De er alle tre fragmenter av sarko-fager. Det til venstre har bevart en delav et gutteportrett fra 230- eller 240-årene e. Kr., mens det til høyre, som

D

Fig. 1. Deler av H.P. L’Oranges privatsamling.


Fig. 2. Fragment av tidligkristensarkofag, øvre sone.

Fig. 3. Fragment av tidlig-kristen sarkofag, nedre sone.

utgjør hjørnet av et sarkofaglokk,viser et ungdommelig, idealisert hode.Stil og utforming tyder på en dateringtil 2. fjerdedel av 4. årh. e. Kr., og detfinnes diverse lokk fra tidligkristnesarkofager som er dekorert med til-

svarende hoder i hjørnene. Noen erskjeggløse mens andre har skjegg, ogsom regel dreier det seg om typer,ikke individer. Siden de ligner myepå fremstillinger av Kristi apostler påsarkofager fra samme periode, er detvanlig å identifisere dem som apostler.

Fragmentet øverst på Fig. 1, somer gjenstand for denne artikkelen,kommer også fra en tidligkristen sar-kofag, men ikke fra lokket, derimotfra selve kisten. Det kan vi se av denhorisontale listen som deler fragmen-tet i to. Den viser to ting: for det førsteat selv om fragmentet er lite (detmåler 23,8 x 22,3 x 18,5 cm), harsarkofagen vært stor, med en høydesom kunne tillate en inndeling i tosoner, og for det andre at den haddekristne motiver, selv om detaljene påFig. 2 og 3 kanskje ikke umiddelbartskulle tyde på det. To-sone-sarkofa-ger pleier å være kristne, idet depagane sarkofagene nøyde seg medén myte, som riktignok kunne fortel-les fortløpende i tegneserieform. De


tidlige kristne sarkofagene fortellerderimot flere historier, eller snarereepisoder.

Med Konstantins og Licinius’ tole-ranseedikt fra 313, som gjør kristen-dommen til en tillatt religion, kom-mer det et sterkt oppsving i produk-sjonen av sarkofager med kristnemotiver. De fåtallige pre-edikt-sar-kofagene som eksisterer, er dekorertmed et beskjedent utvalg bibelskefremstillinger, ofte plassert sammenmed symbolske figurer som hyrde,filosof o.s.v. Etter ediktet blir dettydeligvis om å gjøre å presse innflest mulig scener på sarkofagfron-ten. Spesielt utbredte er Kristi mirak-ler, men man finner også gammeltes-tamentlige scener og episoder fraapostlenes virke – i Roma er naturlig-vis Peter og Paulus særlig populære.Scenene med dem er tatt fra deapokryfe Peter- og Paulus-aktene, ogi enkelte tilfelle er ikke det litteræreforelegget bevart. Figurene i de for-skjellige episodene er plassert tettsammen, og mellomrommene fyllesut av bifigurer. Det kreves derfor enviss erfaring i å skille de forskjelligescenene fra hverandre, men man opp-arbeider denne nokså fort, for manmøter svært mange av de sammescenene på forskjellige sarkofager.

Noen ganger er scenene så frag-mentariske at det er vanskelig ellerumulig å identifisere dem. Det gjel-der den øverste sonen på vårt frag-ment, som vi ser i nærbilde på Fig. 2.På Fig. 1 kan man kanskje se at frag-mentet kommer fra sarkofagens ven-stre hjørne: med andre ord har detikke vært noen figurer lenger til ven-stre enn de vi nå ser. Det eneste som

er bevart, er to ben. De tilhører enperson som enten var naken eller barlendeklede eller kort tunica. Til høy-re for denne personen ser vi rester avnoe som ikke kan tydes klart. PåFig. 1 ser det ut som en fot som bevegerseg mot høyre, men den er kløvet somen dyrehov, og det passer ikke mednoe kjent motiv på tidligkristne sar-kofager. Jeg har ikke funnet noen klarparallell til scenen øverst på Fig. 2,og må derfor nøye meg med å si atmotivet er usikkert. Kanskje noen avleserne har idéer? Det eneste jeg kansi, er at hvis de to bena har tilhørt ennaken figur, er det mest sannsynlig atdenne hørte hjemme i en scene fra Detgamle testamente. En figur i kortdrakt kan ha vært en hyrde, en mannav folket eller en soldat, for eksem-pel, og kan stamme både fra en gam-meltestamentlig og en nytestament-lig scene.

Motivet i nedre sone er derimotkarakteristisk og kjent fra andre sam-menhenger (Fig. 3). Vi ser grenene pået tre, og mellom dem et lite, skjegg-løst mannshode som bærer en sylin-drisk skinnlue. Mannen er åpenbartklatret opp i treet og kikker ned pånoe eller noen under seg. Menn i trærer ikke ukjente i kristen ikonografi.En av dem er tolleren Sakkeus, sompå grunn av sin kortvoksthet måtteklatre opp i et morbærtre for å seKristus da denne dro inn i Jeriko(Lukas 19, 1–11). Scenen med Sak-keus i treet er sjelden på tidligkristnesarkofager, men det finnes et pareksempler på den. Sakkeus har anta-gelig inspirert en annen, anonym fi-gur som vi av og til ser i scener somviser Kristi inntog i Jerusalem i for-


bindelse med hans siste påskefeiring.Den mest berømte i sitt slag er densom er fremstilt på Junius Bassus-sarkofagen i Vatikanet (Fig. 4). Derser man til høyre for Kristus en unggutt eller mann i et tre. Han er ano-nym, og figuren skal antagelig bareuttrykke den interessen og begeistrin-gen som Kristus skapte ved sitt inntog

i den hellige byen. Den dag i dag kanman se folk som klatrer opp i trær oglyktestolper for å se et opptog ellernoe annet som medfører så stor sam-menstimling at det er vanskelig å seover hodene på alle tilskuerne.

Mannen på vårt fragment har nokimidlertid andre og skumlere hensikterenn de begeistrede eller nysgjerrige

Fig. 4. Kristi inntog i Jerusalem, detalj fra Junius Bassus-sarkofagen.Datert gjennom sin innskrift til år 359. Peterskirken, underkirken.


personer som ønsket å se Kristus, forhans lue viser at han er soldat. Hode-plagget er omtalt av den senantikkeforfatteren P. Vegetius Renatus i hansbok Epitoma rei militaris (I, 20).Vegetius omtaler det som ”panno-nisk”, og sier at det ble brukt avsoldater som ikke var kjempende.

Pannonia er et område som tilsva-rer den sydlige delen av Ungarn og denordlige delene av det tidligere Jugo-slavia. Pannonia og tilliggende om-råder som Illyricum var i senantikkenviktige særlig for rekruttering av sol-dater, og i en tid hvor keiseremnenekom fra hæren, kunne menn fra dissedelene av romerriket, som tidligerehadde vært regnet som den dypesteprovins, svinge seg opp på keisertro-nen. Et typisk eksempel er Diokletian(284–305). Han ble født i Dalmatia,som var en del av Illyricum. Det erneppe tilfeldig at den pannoniskeskinnluen under ham og hans med-keisere og etterfølgere blir introdu-sert i offentlig romersk kunst.

På Konstantinbuens historiske fri-se ser vi skinnluen båret av soldater,og som Vegetius ganske riktig sier, erde ikke kjempende, for de har ansva-ret for hærens trekk- og lastedyr (Fig.5). De regulære troppene på Konstan-tinbuen bærer hjelm. Selv keiserne lotseg fremstille med den pannoniskeskinnluen, slik de berømte porfyr-gruppene utenfor S. Marco i Veneziaviser (Fig. 6). Gruppene, som blerøvet fra Konstantinopel av korsfa-rerne i 1204, viser høyst sannsynligkeiserne av det første tetrarki. Tid-ligere keisere bærer ikke dette ho-deplagget, så det kom antagelig ifolks bevissthet til å bli assosiert med

tetrarkene. Da disse foranstaltet storekristenforfølgelser, var spranget korttil å assosiere skinnluen med kristen-dommens fiender, så meget mer somden ble båret av politisoldater også.Disse forbandt man naturligvis medarrestasjon og straff, og på tidlig-kristne sarkofager er da også denpannoniske skinnluen kjennemerkettil politisoldater i arrestasjons- ogfengselsscener.

Politisoldater med skinnlue er nes-ten utelukkende begrenset til scenersom viser apostelen Peters arresta-sjon og fangenskap. Det er åpenbartat i kunsten har denne type soldatvært assosiert med Peter. Paulus,f. eks., føres på tidligkristne sarkofa-ger til retterstedet av en soldat medbart hode. På en sarkofag i Museo PioCristiano i Vatikanet (nr. 183) seesKristus som føres frem for Kaifas avto soldater med skinnlue, men manmå formode at dette er et lån fraPeters ikonografi, for også Kristus ervanligvis ledsaget av soldater somenten bærer hjelm eller er barhodet ide scenene som viser rettergangenmot ham. Grunnen til at nettopp Pe-ters fangevoktere bærer et så anakro-nistisk hodeplagg som den pannonis-ke skinnluen, kan være at man harvillet skape en visuell forbindelsemellom denne apostelen, som kanbetraktes som selve prototypen påden romerske martyr, og romerskemartyrer av nyere dato, som rimelig-vis ofte ble pågrepet av menn medpannonisk skinnlue.

Den mest populære versjon av Pe-ter sammen med skinnlue-kleddemenn er en scene hvor han er fremstilti ferd med å slå vann av en klippe


Fig. 5. Detalj fra Konstantin den storestriumfbue, Roma. Ca. 312–315.

Fig. 6. Porfyrgruppe med 4 keisere, ant. medlemmene av det første tetrarki.Ca. 300. Venezia, utenfor S. Marco.


eller en mur mens to politisoldatermed skinnlue kneler ned (Fig. 7–9).Det er rimelig å se scenen som enparallell til Moses som slår vann avklippen, og det strømmende vannetsom et symbol på dåpens vann. Denlærde katolske presten Josef Wilpert,som la grunnlaget for moderne forsk-ning på tidligkristne sarkofager gjen-nom å utgi et kjempestort plansjeverkom dem i tre bind (I sarcofagi cristianiantichi I-III, Roma 1929–1936), men-te at scenen viste en episode fraApostlenes gjerninger (Kap. 10), hvorPeter døpte centurionen Kornelius oghans hus (I sarcofagi cristiani antichiI ,s. 108–114). Kornelius var riktignoksoldat, men ikke politisoldat, og sce-nen passer ikke til beskrivelsen iApostlenes gjerninger, hvor det heterat Kornelius hadde “kalt sammensine frender og nærmeste venner” (10,24). Tydeligvis var en god del folk til

stede, og slett ikke alle var soldater.Heller ikke nevnes det noe om atPeter på mirakuløst vis frembragtevann til dåpshandlingen.

Nyere forskning er mer tilbøyeligtil å tolke scenen med Peter og politi-soldatene som refleks av en apokryfberetning hvor apostelen døper sinefangevoktere, rimeligvis i fengselet.Hvor i Roma Peter satt fengslet menshan ventet på sin dom, vites ikke,men i middelalderen utviklet det segen legende om at han skulle ha sitteti det såkalte mamertinske fengsel(også Paulus ble sagt å ha sittet der),nærmere bestemt dets eldste og ne-derste del, Tullianum, som det het iantikken. Tullianum var et sted hvorbetydningsfulle og farlige statsfangersatt i påvente av å bli henrettet, så deter helt usannsynlig at en ukjent fiskerfra Gallilea skulle være blitt plassertder. Kanskje har nærværet av en kildei nærheten (det er mulig at ”Tul-

Fig. 7. “Den dogmatiske sarkofag”. Ca. 325–350.Vatikanet, Museo Pio Cristiano.


Fig. 8. Sarkofag med scener fra Det nye testamente og de apokryfe Peter-aktene.Ca. 315–325.Roma, Marco og Marcelliano-katakombene.

Fig. 9. “Brødresarkofagen”. Ca. 350. Vatikanet, Museo Pio Cristiano.

lianum” kommer av tullius, ”kilde”)gjort at dette fengselet ble forbundetmed Peters vannunder. Det ble i hvertfall lagt en kirke over, S. Giuseppedei Falegnami, og denne kirken, somligger rett ved siden av trappen som

forbinder Forum Romanums nord-vestlige hjørne med Capitol, er dendag i dag hyppig besøkt av pilegri-mer og turister.

Peters vannunder ble ofte sammen-lignet med Mose under i ørkenen


da han slo vann av klippen og gavisraelittene å drikke (2.Mosebok, 17),og begge underne henspiller på då-pens livgivende vann. Både Moses ogPeter er fremstilt på sarkofager. Somregel er det lett å se forskjell på dem,fordi de israelittene som drikker avvannet i ørkenen, ikke er fremstiltsom politisoldater, og fordi Moses itidlig kristen kunst er fremstilt som enung, skjeggløs mann, mens Peter harskjegg. På sarkofager er Peters vann-under gjerne plassert ytterst på sarko-fagfrontens høyre eller venstre side,hvor det fallende vannet danner ennaturlig avslutning mot hjørnet (seFig. 7–9). Apostelen slår med sin stavpå klippen mens små menn medskinnlue (som regel to i tallet) knelerned for å drikke av det livgivendevannet. Da dåpen i senantikken fore-gikk ved fullstendig neddykking i etbasseng, er det her ikke snakk omnoen realistisk dåpshandling, mensnarere en symbolsk.

Vannunderet er ofte fremstilt i til-slutning til en annen scene, som åpen-bart viser Peters arrestasjon. Selv omdenne scenen ikke er spesifikt nevnt ide skriftlige kildene, mener de flesteforskere at det er den arrestasjonensom dannet opptakten til at Peter blefengslet og døpte sine fangevoktere.Også i arrestasjonsscenen er Peterledsaget av menn med skinnlue (Fig.7–8). I de fleste scenene bærer aposte-len en stav, et tegn på autoritet, mensomme tider kan han holde en skrift-rull (Fig. 8). Den må vel formodes åinneholde det kristne budskap somhan nettopp har forkynt, og som ergrunnen til at han blir arrestert.

En tredje scene som ikke så sjeldenvises i forbindelse med de to oven-nevnte, omfatter Peter og Kristus somstår med en stor hane mellom seg(Fig. 7–9). Kristus taler mens Petergriper seg til skjegget, en gest somuttrykker at han er betenkt eller be-kymret. Hanen forekommer i denkjente episoden hvor Peter fornekterKristus. Den er omtalt av alle evange-listene (Matteus 26, 69–75; Markus14, 66–72; Lukas 22, 56–62; Johan-nes 18, 25–27), men det er ikke selvefornektelsen vi ser, snarere den forut-gående episoden i Getsemane hageder Kristus forutsier at Peter skal for-nekte ham (Matteus 26, 33–36; Mar-kus 14, 29–32; Lukas 22, 33–25,Johannes 13, 36–38). Hanen er plas-sert mellom de to for at betrakterenskal forstå innholdet i det som sies.

Enkelte forskere har ment at denneepisoden er for lite flatterende forPeter, og foreslår i stedet at den viserKristus som sier til Peter at han er denklippen som Han skal bygge sin Kir-ke på, og at Han vil gi Peter himme-lens nøkler (Matteus 16, 15–29). Ha-nen blir forklart som et lite hint om atPeter, skjønt han var en klippe, like-vel kom til å fornekte Kristus. Men tildenne forklaringen passer Peters ges-tus dårlig. Den uttrykker som nevntat han er betenkt, og da er det rimeligå tolke scenen slik at han hører noenegativt.

Vi vet ikke hvorfor så mange sar-kofag-bestillere ønsket scenen medPeter, Kristus og hanen, som ikkestiller apostelen i noe særlig gunstiglys. Kanskje har nettopp Peters men-neskelige svakhet hatt en viss appell.Mange kan sikkert kjenne seg igjen i


hans skikkelse. Først skryter han avat han vil følge Kristus i tykt og tynt,ja endog i døden, men han sviktermed det samme situasjonen begynnerå bli ubehagelig. Samtidig viser Peterat alle kan feile, men at det er fulltmulig å reise seg igjen. Peters rollesom den første pave har selvsagt ogsåbidratt til hans store popularitet isepulkralkunsten i Roma. Paulus ledogså martyrdøden i hovedstaden, menhan var i langt mindre grad fremmei folks bevissthet, ser det ut til. MensPeter fikk en stor, fem-skipet basilikaknyttet til sitt martyrium alleredeunder Konstantin den store, måttePaulus vente til slutten av det 4.århundre før det ble bygget en basili-ka over hans grav. Forskjellen i po-pularitet mellom de to viser seg ogsåi kunsten. Mens scener hvor Peterfigurerer, er meget hyppige på sarko-fager, er scener med Paulus relativtsjeldne. Den mest vanlige er hansmartyrium, hvor man ser ham blibrakt til retterstedet av en bøddel medsverd. Som romersk borger oppnåddePaulus det privilegium å bli halshug-get, mens Peters korsfestelse ble opp-fattet som altfor vanærende til at mani det hele tatt kunne hentyde til den itidligkristen billedkunst.

I tillegg til den mest alminneligearrestasjonsscenen som viser Petermellom to politisoldater, finnes deten annen og mer sjelden hvor apos-telen konfronteres med den sammetype soldater med skinnlue, og det erfra den versjonen det lille soldathodetpå Fig. 3 stammer. Karakteristisk forden er at den ene av soldatene skjulerseg mellom grenene på et tre. Detmest berømte eksemplet finner vi på

den såkalte Brødresarkofagen (Fig. 9–10). Den var i middelalderen i S. Paolofuori le Mura, men ble i 1580-årenesatt inn i Sixtus Vs kapell i S. MariaMaggiore (1584–1587). Etter 1860ble den innlemmet i den såkalte Late-ransamlingen. Der stod den i ca. 100år før hele samlingen ble overflyttettil en ny fløy av Vatikan-museene,som ble åpnet under stor festivitas i1970. Det var dessverre lite å feire,for denne fine, nye delen av museeneer svært ofte stengt. Når den en sjel-den gang er oppe, kan de besøkendese hva som vel må betegnes som denmest betydningsfulle samling av tid-ligkristne sarkofager i verden. Derhvor man har manglet originaler, erlakunene fylt med gipsavstøpningerfor at de besøkende skal kunne følgeutviklingen.

Mens de mange sarkofagene somble laget i årene etter toleranseedik-tet, viser en folkelig, uklassisk stilikke ulik den som karakteriserer Kon-stantinbuens historiske frise (verkste-det som skapte frisen, ser også ut til åha produsert sarkofager), kommerdet mot midten av det 4. århundre innen mer klassiserende stil. Junius Bas-sus-sarkofagen, hvis innskrift datererden til år 359, er et godt eksempel(Fig. 4). Brødresarkofagen dateresnoenlunde samtidig, omkring midtenav det 4. århundre. Også den visertydelige klassiserende trekk, og detsamme gjør det lille soldathodet påvårt fragment, som virker glatt oggutteaktig sammenlignet med de gro-ve, blokkaktige hodene på sarkofage-ne på Fig. 7 og 8. Fragmentet bør velderfor dateres omtrent samtidig medBrødresarkofagen.


Når sistnevnte sarkofag har dettenavnet, skyldes det at den sentraltplasserte muslingen er fylt av et dob-beltportrett som ikke viser et ekte-par, slik man kunne ventet, mento menn. De er temmelig like å se til,og derfor har de tradisjonelt blittregnet for å være brødre. Det er ogsåde som har ment at de skulle være ethomofilt par, noe jeg personlig finnerlite sannsynlig fordi det ville implise-re en “outing” som er fremmed forantikk mentalitet. Derimot kunne detvære tale om to brødre i ånden. Slikeåndelige søskenfellesskap omtalesikke så sjelden i tidligkristen littera-tur.

Det vanlige er at dobbeltportretteri antikk sarkofagkunst viser et ekte-par, og hvis man ser nærmere på“brødrene”, bemerker man at denvenstre figuren tydelig er mindre ennden høyre. De fleste mener da også atsarkofagen opprinnelig var laget foret ektepar, men at kvinnen ble omar-beidet til et mannsportrett. Det kunneman godt gjøre fordi de opprinneligehodene sikkert var blokket ut ellerbossert, som det kalles, i påvente avet en ekspert hugget ut ansiktstrekke-ne. Denne kan da ha fått beskjed omå gjøre begge bystene til mannspor-tretter.

I så fall har man måttet omarbei-det bystene også, for holdningen til deto ”brødrene” stemmer ikke overensmed det vanlige skjema for ekteparpå sarkofager som vi ser på Fig. 7,den såkalte Dogmatiske sarkofag,som også befinner seg i Museo PioCristiano (nr. 104). I likhet med Brø-dresarkofagen stammer den fra S.Paolo fuori le Mura, men den er noe

tidligere og laget i et annet verksted.På denne sarkofagen er ekteparetsansikter bare bossert, men aldri ut-meislet i detalj. De etterlatte haråpenbart syntes at det klarte seg medå male dem. Det som er karakteris-tisk for ekteparets holdning, er atkvinnen legger sin venstre hånd påektemannens skulder og den høyrehånden på hans overarm. Dennekjærlige gestus mangler helt hos“brødrene”, hvor den venstre partnerholder fingrene i en talegestus.

Hvis man sammenligner med denDogmatiske sarkofag, ser man atder er det den høyre figuren, altsåmannen, som taler. Innholdet i hanstale har kanskje å gjøre med denskriftrullen han holder i sin venstrehånd. På pagane sarkofager som vi-ser den såkalte dextrarum iunctio,altså det håndtrykket som besegletpakten mellom de to ektefellene, erdet vanlig at mannen holder enskriftrull. Den tolkes i slike sammen-henger som ekteskapskontrakten. Påde kristne sarkofagene, derimot, hvorekteskapsinngåelsen ikke er hentydettil gjennom håndtrykk, er det merrimelig å tro at innholdet i skriftrul-len er et annet, kanskje av åndeligkarakter. Mannen doserer og kvinnenlytter. Hun har tydeligvis fulgt Pau-li ord og spurt sin mann hjemme istedet for å tale selv (1. Korinterbrev14, 35).

På Brødresarkofagen taler ikke fi-guren til høyre, han holder derimoten skriftrull i sin høyre hånd mens denvenstre er tom. I stedet for det vanlige“far doserer, mor lytter”– skjemaetfår vi to likeverdige partnere. Sarko-fagverkstedet har måttet omarbeide


sarkofagen grundig, og ved et besøki Museo Pio Cristiano ganske nyligkunne jeg konstatere at det nok ertilfelle. F. eks. er det tydelige spor påden høyre mannens venstre skulderav noe som har vært fjernet, og detmå ha vært partnerens venstre håndsom opprinnelig hvilte på skulderen.Det er teknisk mulig å fjerne to fingrepå den venstre ”broderens” høyrehånd så den gjør en talegestus, og denhøyre mannens peke-og langfingerkan ha vært omarbeidet til en smalskriftrull. Hans venstre hånd er i myelavere relieff enn resten og noksåforkrøplet, så den er tydeligvis ogsåomarbeidet. Antagelig har han holdten skriftrull, som vanlig er i ektepar-grupper.

Hvis sarkofagen er omarbeidet,bør det ha foregått tidlig, for de om-arbeidete partiene har samme patinasom resten. Ble sarkofagen omarbei-det alt mens den var under arbeid?Og hva skulle være skjedd med detopprinnelige ekteparet den var bereg-net for? Mistet de pengene sine så demåtte overlate den nesten ferdige sar-kofagen til noen andre? En så kostbarsarkofag må ha vært et bestillings-verk, for det er urimelig å tro atverkstedet har laget et slikt arbeid ihåp om at noen tilfeldigvis skullekomme forbi og kjøpe det. Eller vardet slik at ektemannen forstøtte sinhustru og foretrakk å la seg avbildeog gravlegge sammen med en broderi ånden?

Dobbeltportrettet er det mest gåte-fulle trekket ved “Brødresarkofagen”,men den inneholder andre anomalierogså. Til venstre i nederste sone ser viPeter og vokterne i fengselet. Aposte-

len minner forresten ikke så lite omPaulus med sin høye skallepanne oglange skjegg, men i tidligkristen kunster ikke det kanoniske utseendet tilapostelfyrstene helt fastlagt. Vannetsom strømmer viser at det er Petersom er ment. Hans fangevokter, somer utstyrt med vanlig soldatantrekkog pannonisk lue på hodet, drikkerimidlertid ikke av vannet, men stårog ser på det mens han legger sinhøyre hånd på Peters skulder. Detvirker som om han og Peter diskute-rer miraklet mens apostelen henvisertil vannstrømmen med sin høyrehånd. Han mangler sin vanlige stav,i stedet holder han en skriftrull i denvenstre hånden. Rullen må i dennesammenhengen tenkes å inneholdedet kristne budskap.

Lenger mot høyre ser vi to figurersom vanligvis ikke hører hjemme iscenen med vannunderet. At vi stadiger i fengsel, antydes av at den ene avde to er en politisoldat. Han snur segimidlertid bort fra Peter og vender segmot en ung, skjeggløs mann somtydeligvis sier et eller annet til ham.Mannen er iført samme filosofan-trekk som Peter: tunica og pallium, såhan er åpenbart en person som hørerhjemme i den bibelske eller apokryfesfære, men hvem er han? Man harforeslått Moses, hvis vannunder reg-nes som en prefigurasjon av Peters,men man kan undres på hva dennegammeltestamentlige figur skullegjøre i fengselet. Det eneste den ungemannen har til felles med Moses, er athan er skjeggløs, men det har han tilfelles med mange personer på sarko-fagen. Mellom Peter og politisolda-ten ser man f. eks. hodet på en slik


person, som åpenbart ikke er annetenn et vitne til scenen.

Mer sannsynlig er det kanskje at vihar å gjøre med en apokryf variantsom ikke er bevart i skriftlige kilder,nemlig at Peter ikke var alene i feng-selet, men sammen med en annenapostel eller disippel, og at det erdenne som taler til soldat nr. to. Deapokryfe skriftene fantes i diversevarianter, og dette kan være en sombare er bevart i billedkunsten. Moti-vet under muslingen i midten er ogsåen versjon av Peters arrestasjon somikke er kjent fra litteraturen, menbare fra sarkofager. Hvis den ikkehadde vært plassert sammen medPeters vannunder på Brødresarko-fagen, ville man rimeligvis ikke engang vært klar over at Peter er hoved-

personen, for isolert sett kunne scenengodt ha vist en annen apostel.

Scenen er plassert under muslin-gen med portrettene og ikke i umid-delbar nærhet av fengselsscenen.Mellom de to står Daniel i løvehulen.Når de to scenene ikke er fortløpende,skyldes det rimeligvis at scenen undermuslingen krever mindre høyde ennf. eks. Daniel, da den viser en sittendeperson. Den kan derfor lettere settesinn i et lavere rom. Fysiognomien tilden sittende mannen er det sammesom hos Peter i fengselsscenen og iscenen med Kristus og hanen – sist-nevnte er på Brødresarkofagen sattinn i øvre sone. Peter er kledt i denvanlige filosofdrakten som kjenne-tegner apostler, profeter og andrebibelske personer, og han befinner

Fig. 10. “Brødresarkofagen”, detalj med Peters arrestasjon.


seg utendørs med en jordhaug somsete og et tre like bak seg (Fig. 10).Han holder en åpen skriftrull påknærne, og foran ham står det ensoldat som legger sin hånd på rullen.En annen soldat har klatret opp i treetog kikker ned på Peter mellom grene-ne, og denne personen gjenkjenner vifra vårt fragment. På Brødresarkofa-gen er imidlertid soldaten speilvendt.De forskjellige versjoner av dennescenen på andre sarkofager og frag-menter viser at Peter alltid satt vendtmot venstre, mens mannen i treetnoen ganger er plassert til høyre forham, andre ganger til venstre.

Scenen med Peter og de to soldate-ne er som nevnt ukjent i den tidlig-kristne litteraturen som er bevart idag, men det må ha vært litterærebelegg for den siden den forekommerflere ganger på sarkofager. Takketvære soldatene med de pannoniskeskinnluene er scenen lett å tolke somen arrestasjonsscene. Er dette en an-nen arrestasjon enn den mer vanligesom vi ser på Fig. 7 og 8, eller er detsimpelthen to momenter av sammescene? Der hvor Peter føres bort mel-lom to politisoldater, er arrestasjo-nen allerede et faktum, mens det erselve pågripelsen vi ser på Brødresar-kofagen. Når sistnevnte scene ermindre populær, kan det simpelthenskyldes at den var mer komplisert ogkrevende å hugge fordi man måttesette figurene inn i en utendørs situa-sjon med trær.

Flere forskere har kommet medforklaringer til denne scenen. JosefWilpert mente at scenen med Peter ogsoldatene fremstilte apostelen somlærer, og at han ble overrasket av

politiet mens han talte til den kristnemenighet (I sarcofagi cristiani an-tichi I, s. 185–192). Mot denne tolk-ningen er det blitt innvendt at det erpåfallende at man ikke ser et enestemedlem av menigheten, som i hvertfall kunne vært fremstilt i skikkelseav en av de mange bifigurer som påtidligkristne sarkofager opptrer somfyllekalk mellom hovedpersonene.At Peter taler eller har talt, antydesav spionen i treet, som tydeligvis hargjemt seg der for å lytte til det apos-telen sier. Hvis meningen var å visePeters autoritet som den romerskekirkes leder, er det merkelig at hanbare er omgitt av politisoldater.

Man har forsøkt å forklare solda-tenes nærvær med at de kristne ofteoppfattet seg selv som Guds soldater,og at soldatene i scenen skal væresymbolske figurer, men mot dennehypotesen taler det faktum at de erfremstilt som politisoldater, som nett-opp leder tanken hen på arrestasjo-ner. Det er etter min mening mestrimelig å akseptere den mest nærlig-gende tolkning, nemlig at Peter blirarrestert mens han sitter og leser. Oghan behøver ikke å ha hatt et publi-kum, for i antikken kjente man ikkeinnenat-lesning, man leste alltidhøyt, også når man var alene. Det erdet som forklarer spionens nærvær:hvis Peter hadde talt med høy røst tilen forsamling, kunne man hørt hampå lang avstand, men hvis han sitterog leser for seg selv med vanlig tale-stemme, er det nødvendig å snike seginnpå ham for å høre hva han sier.

Noen har tolket skriftrullen slik atden ikke inneholder en kristen tekst,men at det er sin egen arrestordre


Peter leser. I så fall må man tenke segat soldaten foran ham ikke holder iskriftrullen for å ta den fra ham, mentvert imot overrekker ham et doku-ment. Personlig finner jeg denne tol-kingen lite overbevisende, for hvemville skrive en arrestordre på en helskriftrull når en skrivetavle villevære nok? Og fikk i det hele tatt denarresterte lese arrestordren? Jeg erikke så inne i romersk rettsvesen atjeg kan svare på det spørsmålet. Kan-skje noen av leserne vet svaret. Mineneste erfaring med slikt er lesning avbritiske kriminalromaner, hvor mor-derne alltid får høre at alt hva de sier,vil bli notert ned og brukt mot dem. Ikriminalromanene er det aldri snakkom at de mistenkte får lese sin arrest-ordre, den blir bare lest opp for dem.Rent umiddelbart skulle man tro atdet ville vært det samme i det gamleRoma, så meget mer som langt defleste innvånerne var analfabeter.

At det er en kristen tekst Peter leser,antydes av en sarkofag fra Arles (Fig.11). De galliske sarkofagene harmotiver som ofte avviker fra de tradi-sjonelle romerske. På sarkofagen iArles er Peter fremstilt sittende påjordhaugen og flankert av to soldatermed et fragmentarisk tre i bakgrun-nen, men i tillegg til de vanlige tosoldatene ser vi en tredje som knelerned foran apostelens føtter. Dennemannen er åpenbart lånt fra scenenmed vannunderet (sammenlign Fig. 7og 8), antagelig for å påminne be-trakteren om at dette underet fant stedetter arrestasjonen. Mest bemerkel-sesverdig er imidlertid personen likeved siden av Peter, en ung, langlokketmann med den ene hånden i taleges-

tus og en skriftrull i den andre hån-den. Det kan ikke være tvil om atdette er Kristus, som direkte inspire-rer Peter. Apostelen leser denne gan-gen fra en tavle. På den står det etChi-Rho-monogram, det konstantin-ske seierstegnet. Fig. 11 er tatt fraWilperts bok, hvor han uttrykkeligskriver at han har latt det tegne inn påfotografiet fordi det ikke kom tydeligfrem på bildet (I sarcofagi cristianiantichi I, s. 188). Da jeg aldri harstudert sarkofagen fra Arles i detalj,skal jeg ikke kunne garantere eksis-tensen eller ektheten av dette mono-grammet, men uansett skulle sam-menstillingen Peter/Kristus være til-strekkelig til å forklare at Peter leserdet kristne budskap.

Scenen med Peter og soldateneforegår utendørs, antagelig i en hage.Den minner litt om en annen hage-scene på kristne sarkofager, nemligén som viser historien om den kyskeSusanna og de to eldste fra den apo-kryfe delen av Daniels bok (kap. 13).Vi forbinder Susanna med “Susannai badet”, som gav tallrike kunstnerepåskudd til å male en vakker, nakenkvinne, men i tidligkristen kunst serman Susanna godt påkledt i en hage,hvor hun leser fra den hellige skriftmens de eldste lurer på henne mellomtrærne. Lesningen skal hentyde tilMoseloven, som hennes foreldre had-de opplært henne i. Et sarkofaglokk iMuseo Pio Cristiano (Nr. 136) viseren slags kortversjon av historien omSusanna (Fig. 12). Dels ser vi retts-saken mot de eldste med én av dem iydmyk holdning, bevoktet av to sol-dater til høyre for Daniel på dommer-setet, og dels ser vi Susanna, som på


Fig. 11. Detalj av sarkofag med Peters arrestasjon.Ca. 325–350. Arles, Det arkeologiske museum.

Fig. 12. Sarkofaglokk med Susanna og de eldste. Datert gjennom sin innskrift til345. Vatikanet, Museo Pio Cristiano.

én gang synes å være i retts-salen og i hagen, hvor denandre av de eldste lurer påhenne mellom grenene pået tre. Mellom Susanna ogtreet står et stort skrin fulltav bokruller, et tegn på Su-sannas kjennskap til Skrif-ten.

Scenene med Peter ogSusanna viser begge uskyl-dig forfulgte menneskersom under lesning av denhellige skrift blir utspionertav personer som vil trekkedem for retten, og man kanlure på om den ene har in-spirert den andre. I så fall erdet kanskje helst Susanna-scenen som har vært inspi-rasjonskilden, for der spil-ler hagen og trærne en vik-tig rolle. Daniel klarte å fåde eldste til å motsi hveran-dre ved å utfritte dem omhva slags tre Susanna skulle


være blitt forført under. Man kan selv-følgelig spørre om andre enn en bota-niker ville ha interesse av å studeretrærne i en sådan stund, men Danielfikk i hvert fall Susanna frifunnet vedhjelp av disse spørsmålene.

Det er også en vesentlig forskjellmellom dem som spionerer. Mens deeldste hadde all mulig interesse av atSusanna ble trukket for retten ogdømt skyldig så ingen mistanke skul-le falle på dem, gjør de politisolda-tene som arresterer Peter, bare sinplikt. Det interessante ved scenen erat den viser folk som spionerer i

profesjonell hensikt, for å si det slik,for når man ser noen som lurer på enannen bak et tre i antikk kunst, er desom regel personlig engasjert, sliksom de eldste eller for den saks skyldAkhillevs, som på greske vasemale-rier sees på lur bak et tre i påvente avat Priamos’ sønn Troilos skal vise segog vanne hesten sin ved et brønnhus(Fig. 13).

I de senere år er det blitt populærtå skrive kriminalromaner fra det gam-le Roma. Helten er oftest en slagsprivatdetektiv som ikke tilhører sam-funnets toppsjikt (skjønt i romanene

Fig. 13. Akhillevs lurer på Troilos, detalj avsvartfigurig lekythos. Ca. 480 f. Kr. Toledo, Ohio.


til den italienske Danila ComastriMontanari er han sågar senator).Han tar oppdrag for folk – gjernefornemme personer, om ikke keiserenselv, og minner på mange måter omprivatdetektiver i romaner fra vårtid. Mange av Klassisk Forums leserehar sikkert lest én eller flere av disseromanene. De beste er meget under-holdende, og i store trekk virker detilforlatelige. Kanskje kunne man fin-ne graverende feil hvis man f. eks.gikk dem etter i sømmene ved hjelpav Theodor Mommsens RömischesStrafrecht fra 1899 (1078 sider), mendet er vel ikke så mange som har orktil det. Ciceros rettstaler gir også enhel del opplysninger, selvsagt, menbåde den antikke litteraturen og densenere forskningen er mest interesserti forbrytelser som allerede er blitt enrealitet og er havnet i retten. Verre erdet å finne ut hva som skjedde før, ogderfor har forfatterne av antikke kri-minalhistorier lett spill.

Man hadde i det gamle Roma ikkenoen offentlig anklager, men var av-hengig av delatores, folk som på egetinitiativ anmeldte misdedere. Yrket,om man kan bruke en slik betegnelse,var ikke helt ufarlig, for hvis denanklagete personen ble frikjent, kun-ne han sette i gang en prosess motdelatoren. Ble han derimot erklærtskyldig, vanket det pengepremie påanmelderen. I våre dager vil det blioppfattet som skammelig å angi sineegne naboer, f. eks., men i antikkensynes det ikke å ha vært så sosialtstigmatiserende å være delator somman kunne tro. En delator må rime-ligvis ha spionert på sitt offer i detskjulte før han gikk til anmeldelse,

ellers kunne situasjonen blitt for risi-kabel for ham.

Om romerne ikke hadde regulæreetterforskere, hadde de politi, og detbestod av soldater. En av Augustus’mange reformer dreide seg om lov ogorden i Roma. Keiseren innstiftet trecohortes urbanae, som lå direkte un-der praefectus urbi. Under Claudiusble cohortenes antall utvidet til syv,under Antoninus Pius ble de reduserttil fem, og under Caracalla gikk mantilbake til den opprinnelige auguste-iske ordningen med tre. Kasernen tilcohortes urbanae, som ble kalt castraurbana, lå ved den nåværende Piazzadi Spagna, men man må formode atdeler av styrken var utstasjonert for-skjellige steder i Roma for å kunnevære på plass i nærmiljøet. Ble detsammenstimlinger og oppløp, varpolitiet på pletten med pisker og risfor å spre mengden. Politiet skulleogså gripe aktivt inn mot tiggere,bortløpne slaver, rømte fanger ogalle slags “fredsforstyrrere”, og tildem hørte tilhengerne av forskjelligeulovlige organisasjoner, ikke minstden kristne kirke. Da praefectus urbikunne opptre som dommer, hører vi iflere tilfeller om martyrer som blirdømt direkte av ham og endog hen-rettet i hans nærvær. Ikke bare Roma,men også andre byer hadde selvfølge-lig sitt politi. Soldatene stod tyve år itjenesten. Medlemmene av cohortesurbanae fikk lavere betaling enn demer prestisjepregede pretorianerne.Sistnevnte hadde også langt størrepolitisk innflytelse på grunn av sinnære kontakt med keiseren.

Det fantes også et eget natt-politi,vigiles. Augustus befattet seg natur-


ligvis også med brannvesenet i for-bindelse med sine omorganiseringerav Roma. Under ham var deres antall7000, og de var inndelt i syv cohorter.Hver cohort hadde ansvaret for to avde fjorten regionene som Augustushadde delt Roma inn i. Man mener åha lokalisert flere av stasjonene de-res, men bare én er så godt bevart atden er åpen for publikum (kun etteravtale med soprintendenza’en forRomas kommune). Den ligger i Tras-tevere. Hovedoppgaven til vigilesvar å operere som brannkorps. Detser også ut til at de sørget for atgatebelysningen fungerte de få stede-ne hvor den fantes. Ellers patruljertede med lanterne i hånden de strøkenehvor de var utstasjonert.

Om natten var det ikke rådelig åvære ute i Romas gater. I tillegg til atman risikerte å få alt mulig i hodet,fra urin og ekskrementer til tyngregjenstander som folk slengte ut avvinduene for å bli kvitt dem, kunneman bli angrepet av tvilsomme per-soner. Noen var regulære ransmenn,mens andre tilhørte den romerske”silkerampen” som moret seg med åplage tilfeldige forbipasserende. Nerovar selvfølgelig blant disse, og bådeTacitus (Annales XIII, 25) og Sueto-nius (Nero 25) forteller om hans eska-pader. For å kunne opptre incognitoforkledde Nero seg (ifølge Tacitus tilog med som slave), og han mottoksammen med sine kumpaner hugg ogslag fra dem som ble angrepet. Ensenator som en natt gav keiseren enomgang uten å vite hvem han var,bad Nero om unnskyldning etterpå.Han ble tvunget til å ta livet av seg.Tacitus lar en forstå at dette skjedde

ikke så mye på grunn av at han haddeangrepet den forkledde keiseren somat han hadde unnskyldt seg, for der-med avslørte han at Nero opptrådtesom bølle nattestid. Vigiles ser ut tilå ha vært lite effektive mot den slagseksesser, og folk som hadde råd tildet, foretrakk derfor å ha privat es-korte når de var ute i Romas gateretter mørkets frembrudd.

Videre fantes det soldater som varmer spesialiserte og som minnet merom det som vi ville kalle etterret-ningsfolk. I forbindelse med felttoghadde hæren selvfølgelig rekognose-ringsavdelinger. Disse, som ble kaltprocursatores eller exploratores, opp-trådte som regel til hest og foretokstreiftog rundt i landskapet for å un-dersøke terrenget og danne seg etbilde av fiendens bevegelser. Var deheldige, kunne de også fange enfiendtlig soldat eller et medlem avlokalbefolkningen som de kunne for-høre. Det ser ut til at disse hæravde-lingene ble opprettet og nedlagt iforbindelse med de enkelte felttog. Itillegg benyttet romerne seg av lokaleinformanter, som var kjøpt og betalt.Omreisende kjøpmenn ble også bruktsom informasjonskilder. Under for-beredelsene til sin ekspedisjon til Bri-tannia i 55 f. Kr. tilkalte Caesar enrekke kjøpmenn for å få vite mestmulig om øya, men resultatet vartemmelig negativt.

Romerne hadde også soldater somdrev med intern etterretning. Om dis-se vet vi lite, fordi de stort sett virketi det skjulte. I tidlig keisertid het despeculatores, og de kunne også opp-tre som exploratores, ser det ut til.Under Hadrian ble de omorganisert


og fikk betegnelsen frumentarii, og isenantikken ble de kalt curiosi. Dereshovedkvarter, Castra Peregrina, låpå Monte Celio i Roma, hvor resteneennå kan sees under kirken S. StefanoRotondo.

Disse soldatene var ofte ute påreise, for i hvert fall i senantikken varén av deres oppgaver å kontrolleremistenkelige reisende samt de mangeskysstasjonene (stationes og mansio-nes) som det romerske postvesen had-de langs de store hovedveiene rundt iriket. Her kunne offentlige budbrin-gere skifte hester, spise og overnatte,men det var mye snyt og bedragforbundet med ordningen. Det ermest senantikke kilder som fortellerom dette, men forholdene var neppebedre i tidligere tider. De som drevskysstasjonene, kunne la privatfolkbruke dem mot betaling til fortreng-sel for dem som egentlig skulle benyt-te ordningen. Så dårlig rykte haddede at folk som drev skysstasjoner,ikke kunne bli senatorer. Curiosiskulle forsøke å kontrollere dette mis-bruket, men de var ikke fri for å værekorrupte selv, hvis man skal tro kil-dene.

Mens politi- og brannmenn i våredager er svært så synlige (mange smågutter drømmer fremdeles om gå inni disse yrkene når de blir store) og tildels kan få heltestatus slik som brann-mennene i New York i forbindelsemed 11. september-katastrofen, vardisse i antikken gjenstand for liteninteresse. Vår viten om dem kommeri stor grad fra gravstener og innskrif-ter, og ellers er de nevnt spredt idiverse skriftlige kilder. Man kanfinne noe materiale i arbeider fra

1800-tallet skrevet av forskere (gjer-ne tyskere) av den sorten som begynteå lære latin i syv-årsalderen slik at desom voksne kunne lese bindsterkeverk av de mest obskure forfattere påsengen. De gullkornene de fikk ut avdenne lesningen, kunne de så publise-re i like obskure avhandlinger. Enekstra vanskelighet ved studiet av degruppene som var opptatt med sam-funnets sikkerhet, er at de ofte skiftetnavn, og vi vet som regel ikke om debeholdt de samme oppgavene etternavneskiftet eller om dette var et tegnpå mer dyptgripende endringer.F.eks. ser det ut til at vigiles forsvanti Roma i 4. årh. e. Kr. Det betødimidlertid ikke at byen mistet sittbrannvesen, men at oppgavene sombrannmenn gikk over fra militære tilsivile personer.

Den tidligkristne kunst danner etvindu ut mot grupper som tidligerehar vært usynlige. Vi ser f.eks. blin-de, vanføre og syke i scener som visermirakuløse helbredelser, og vi serpersoner som blir arrestert og fengs-let. I gresk kunst er straffene stort settav mytologisk karakter (Sisyfos, Da-naidene, Promethevs), og har lite tilfelles med virkeligheten. En av grun-nene til dette er vel at i den greskeverden fant avstraffelsene, i hvert fallde alvorlige sådanne, gjerne sted innei fengselet (jfr. Sokrates) eller utenforbyen, hvor folk flest ikke så dem. Devar derfor ikke dagligdagse hendel-ser slik de var i romerriket, hvorstraffer hadde en ganske annen of-fentlig karakter. Man finner da ogsåi romersk kunst eksempler på perso-ner som blir straffet, spesielt de somble dømt ad bestias. Særlig i Nord-


Afrika ble slike scener fremstilt, mende dømte er ikke helter, de er fremstiltpå grunn av sin underholdningsverdi.

Nå må det sies at Peter ut fra etkristent synspunkt selvfølgelig ikkeer en forbryter. Han er en filosof somblir fengslet og henrettet på grunn avsitt budskap. En opplagt pagan paral-lell er Sokrates, men det finnes ingeneksempler på hans arrestasjon ogfengsling i billedkunsten. De måtte iså fall ha vært i form av bokillustra-sjoner, men vi har ingen evidens forat slike har eksistert. Peters arresta-sjon er på mange måter et bemerkel-sesverdig anti-establishment-doku-ment, for her ser vi en mann som blirarrestert av offentlige tjenestemennog senere dømt til døden for en cri-men, d.v.s. en forbrytelse mot kollek-tivet i motsetning til delictum, somvar en forbrytelse mot et individ. Ogher er det ikke tale om symbolskforbrytelse og straff, men derimot noesom er helt reelt, hvilket understrekesav politisoldatene, som er fremstilt isamtidens uniform.

En slik anti-establishment-scene erbare forståelig i en mellomperiodehvor kristendommen ikke lenger erforbudt, men fremdeles ikke en del avthe establishment. Disse scenene varbare populære i et par generasjoner,hvoretter de forsvinner, og det erneppe tilfeldig at de blir borte idet

kristendommen selv blir en del av theestablishment og til slutt ender someneste tillatte religion. På kristne sar-kofager fra siste halvdel av det 4. årh.blir motivene etter hvert mindre rea-listiske og mer symbolske av karak-ter. Kristus er ikke lenger fremstiltvandrende på jorden i ferd med åmette de sultne og helbrede de syke,men sees i apostlenes krets, ofte forankulisser som synes å skulle henspillepå det himmelske Jerusalem. På sar-kofager fra det 5. årh. kan både Kris-tus og apostlene ha mistet sin mennes-kelige skikkelse og være fremstilt iform av symbolske lam.

Mindre sosialt akseptable siderved Kristi og apostlenes liv og virke,slik som deres arrestasjon og rettssa-kene mot dem, fortsatte riktignok åbli fremstilt, men som ledd i storenarrative sykler i kirkene. Her er detimidlertid snakk om en slags bok-illustrasjoner idet kirkefedrene, somf.eks. Gregor den store, betegner den-ne type narrative scener som en formfor bok beregnet på dem som ikkehadde tilgang til bøker, nemlig deulærde masser. De som ikke tilhørtemassene, men som var lærde nok til åforstå symbolikk og rike nok til åbestille sine egne monumenter, fore-trakk scener som ikke var tatt fradagliglivet, men som viste det kristnebudskap i mer sublimert form.


Aleksander den store ogmenneskehetens forbrødring

En historiografisk gjennomgang

JON IDDENG

If all history is (inevitably) contemporary history, as R.G. Collingwoodrecognised, the history of Alexander seems always to be more so than anyother. (E. Badian.)

I over 2.300 år har folk skrevet ogdiktet om den spesielle makedonskekongen – på nær sagt alle babels tun-gemål – og mytene er mange ogunderholdende. Det begynte alleredeunderveis på felttoget. Det var viten-skapsmenn av mange slag med pådet, inkludert en hoffhistoriker, Aris-toteles’ nevø Kallisthenes, som rettnok ble henrettet etter konspirasjons-anklager i 327. Det skal ha eksistertkongelig dagbøker (Efemerides), kan-skje også loggført under felttoget. Fle-re av Aleksanders makedonske bord-feller og offiserer skrev dessuten sinememoarer – eksempelvis Ptolemaios,som endte som konge av Egypt ogpatron for lærestedet i Alexandria.I tillegg kjenner vi flere samtidige,men uavhengige skribenter og Alek-sander-biografer, som Kleitarkos. In-gen av disse mange samtidsberetnin-gene om Aleksanders liv og erobrin-

tore menn og erobrere har all-tid interessert folk og historie-fortellere. Knapt noen er blitt

gjenstand for så omfattende interessesom Aleksander den store. Kun 22 årgammel la han som makedonerneskonge i 334 ut på et felttog mot Perser-riket, i noe som skulle bli et sværtbetydningsfullt kapittel i den fremde-les høyaktuelle striden mellom øst ogvest. Besatt av Iliaden, mytene omamasonene og vinguden Dionysos’verden, og med en sterk oppdager-trang, fant Aleksander motiver for sittfelttog i det å hevne persernes herjin-ger i Hellas 150 år tidligere og befrigreske byer på Lille-Asiakysten fraderes åk. 11 år seinere døde han fraplaner om nye erobringer, en kortstund etter at han hadde returnert tilBabylon. Da hadde han erobret et etterdatidens mål enormt rike, sammen-satt av mange folkeslag og kulturer.

S


ger er imidlertid bevart. De beretnin-gene vi stadig har, er alle fra romersktid, og de viktigste er forfattet mel-lom 50 f.v.t. og 150 v.t. av Diodoros,Curtius Rufus, Plutark og Arrian.

Kjente personer som Giovanni Bo-tero og Dronning Kristina har bidratttil Aleksander-bibliografien opp gjen-nom tidene, mens den moderne kilde-kritiske historieframstillingen kanspores tilbake til framveksten av detyske universiteter og lærersteder forsnart to hundre år siden. Mange as-pekter og temata knyttet til Aleksan-der har vakt interesse siden den gang,og synet på ham har variert i takt medpolitiske realiteter og personlig enga-sjement i tiden. Hvordan var nå den-ne Aleksander, hva var det som drevham, og hvilke ønsker hadde han forsine erobrede områder? Dette harforskere og legfolk spekulert på, igjenog igjen. Og stadig har man vendttilbake til spørsmålet om hans ‘sam-menblandingspolitikk’ og angiveligeideal om menneskehetens forbrød-ring i det nyerobrede verdensriket.Denne artikkelen skal gi noen eksem-pler fra og hovedlinjer i den moderneAleksander-historiografien på detteområdet. Men først litt om kilde-grunnlaget. Hovedkildene er Plutarkog Arrian. Plutarks ungdomsverk DeAlexandri Magni fortuna aut virtutegir inntrykk av at Aleksander haddehøyverdige filosofiske tanker om “atalt på jorden skulle være underlagt énverdensfornuft og én statsforfatningog at alle mennesker skulle være ettfolk”, og hans Aleksander-vita omta-ler også stedvis sammensmeltningspo-litikken, især opptreningen av 30.000innfødte barn til hæren (kap. 47). I

sjuende bok av Arrians Aleksander-biografi blir to av de viktigste tilfellerav sammenblandingspolitikken be-skrevet: massebryllup i Susa (7.4) ogOpis-bønnen (7.11). I 324 arrangerteAleksander et massebryllup i Susa,hvor han og 80 av hans fremste mili-tære ledere giftet seg med kvinner fradet persiske topparistokratiet, ogomlag 10.000 makedonske og greskesoldater også (nå formelt) tok segasiatiske ektefeller. Men dette gjordeikke makedonerne mer vennlig stemthva gjaldt Aleksanders lederstil ogbehandling av dem versus de lokale.Det hele endte med et opprør motkongen i Opis sommeren 324. Etter åha slått opprøret ned og vunnet tilba-ke de fleste soldatenes tillit, feiretAleksander en offerfest hvor han iføl-ge Arrian ba om samhold og felles-skap i herredømmet mellom persereog makedonere, og alt annet godt.Dette har ikke gått upåaktet hen, somvi skal se.

1800-tallet og den tyskekildekritiske skoleFra begynnelsen av 1800-tallet, ettergrunnleggelsen av nye frie tyske uni-versiteter, ble historie for alvor envitenskap. Og det første kildekritiskebildet av Aleksander ble tegnet avden kanskje aller tidligste represen-tant for historismen, Barthold GeorgNiebuhr (1776–1831). Han var sønnav Carsten Niebuhr, tyskfødt antro-polog og oppdagelsesreisende, somhadde reist rundt i området Alek-sander en gang erobret, i noe som iutgangspunktet var en skandinaviskekspedisjon i perioden 1761–69. De


fleste ekspedisjonsfellene døde under-veis, mens Carsten returnerte til Kø-benhavn og fikk en administrativpost i det danske militæret (hans Rej-sebeskrivelse fra Arabien og andreomkringliggende lande finnes nå i tobind på dansk). Sønnen Bartholdfulgte i sin fars fotspor i det danskeembetsverket, men fra 1806 gjordehan tjeneste i den prøyssiske statsad-ministrasjonen. Niebuhr hadde etopphold ved det nyopprettede Hum-boldt-universitetet i Berlin fra 1810,hvor hans tobindsverk RömischeGeschichte (1811–12) så dagens lys.Her introduserte han på flere måterden moderne vitenskapelige historie-forskningen, basert på kildekritikk(rubrisert som ‘den filologisk-kritiskemetode’) og undersøkelse av institu-sjoner og samfunnsstrukturer, ikkekun individer. Niebuhrs verk varbanebrytende, og Leopold von Rankesom på mange måter regnes somhistorismens og kildekritikkens far,sto klart i gjeld til Niebuhr.

Fra 1825 var Niebuhr professorved universitetet i Bonn og holdt fore-lesningsrekker, Vorträge über alteGeschichte (posthumt utgitt i 1947–51 på grunnlag av forelesningsnota-tene), som inkluderte betraktningerom Aleksander. Niebuhr var negativtil dyrkingen av Aleksander og felleren hard dom over Aleksander somhersker og menneske. Han fordøm-mer orientaliseringen og enerådighe-ten hos Aleksander, og særlig er hanfortørnet over drapet på bordfellenKleitos. For Niebuhr blir Aleksanderen Napoleon, besluttsom og slu ogmed en evne til å utnytte mulighetenesom ble gitt ham som hærfører og

erobrer, men også den som ikke kjen-ner sin begrensning og makter å ska-pe noe godt og varig. Sammenblan-dingspolitikken er Niebuhr sværtskeptisk til. I hans øyne er den et tegnpå at Aleksander svikter sitt egetmakedonske folk og sine greske for-bundsfeller. Niebuhr holder på atAleksander burde skapt en hersker-klasse av grekere, makedoner og defolkeslag som lignet dem, istedenforå overta alt som var dårlig fra perser-ne og “den foraktelige orientalskeluksus”. Aleksanders sammenblan-dede rike ville mangle nasjonalfølel-se og naturlig samhold: “Slik ville ennasjon ha oppstått uten det ringestesærpreg, uten språklig felleskap, utensammenheng – det avskyeligste ogforderveligste som tenkes kan”.

De tyske lærestedene hadde medsitt frihetsideal og sin nye historiefor-ståelse også en ganske klar nasjons-byggende profil. De fleste akademi-kerne arbeidet med ideer om et sam-let germansk folk og en felles kultur,og mange sluttet seg til tanken om etsamlet Tyskland, men de var i ut-gangspunktet liberale, ikke nasjona-lister. Etter at det liberale samlings-forsøket spilte fallitt i 1848, vendtestørre deler av det tyske borgerskapetog akademikerne seg mot den prøys-siske nasjonalismen og endte oppsom Bismarcks støttespillere på 1860-tallet. Historikere som hadde beskjef-tiget seg med antikken og middel-alderen, ble trukket inn i samtidshis-torien. En av de historikerne som merenn noen ses på som representant fordenne linja, er Johann Gustav Droy-sen (1808–84). Droysen hadde sinbakgrunn fra Berlin, men var profes-


sor i Kiel og Jena og medlem avFrankfurterparlament, før han retur-nerte til Berlin i 1859. Han var denførste virkelig store Aleksander-his-torikeren, og hans bindsterke verkGeschichte Alexanders des Grossenvar den første vitenskapelige mono-grafien om Aleksander da den bleutgitt i Berlin i 1833. Den kom i flereopptrykk utover på 1800-tallet, og i1877 i en reviderte utgave som dan-ner grunnlaget for en nyutgivelse avboken i fjor (A. Hohlweg red., Neu-ried 2004) med omfattende kommen-tarer til teksten, moderne historio-grafi, samt kart og bilder. Droysenga også støtet til hellenistisk historieog begrepet hellenismen, idet hanfortsatte med å skrive historien omAleksanders etterfølgere, Geschichtedes Hellenismus (Hamburg, to bind1836–1843). Droysen var en hegelia-ner, og så i Aleksander en ‘Werkmeis-ter’ som beveget historien framover,som et trinn i verdensfornuftens nød-vendige dialektiske gang. I motset-ning til Niebuhr er derfor Droysenpositiv til Aleksander. De greske by-statene hadde utspilt sin rolle (“DieZeit der Kleinstaaten war vorüber”,s. 271); Aleksander kunne nok la demha indre selvstyre, men han besørgeten nødvendig monarkisk overbygging,som samlet makt og autoritet nær sagtetter en guddommelig plan. Aleksan-der presenteres som en rasjonell stats-bygger, og hans rike ses i nasjonal-statens tidsalder. Droysen gjør mak-simalt ut av det heller spinkle kilde-materialet på dette området, og det erisær han som framodler og utleggerAleksanders Verschmelzungspolitik.Aleksander griper mulighetene som gis

ham og fører sammen det greske ogdet asiatiske til en første hellenistiskverdensenhet, en høyere kulturenhet idannelse, smak og ånd. Aleksandersdårlige sider og brutale framferd unn-skyldes og (bort)forklares. Det villevært fristende å lese Droysens Alek-sander-skikkelse som en Bismarck,men selv om noen av disse sidene ertydeligere i 1877-utgaven, må vi min-ne oss om at verket først ble skrevet iden borgelig-liberale epoken, lengefør Bismarck. Men visjonen om etsamlet Tyskland som en verdens-makt ligger til grunn for beskrivel-sen. Blandet med tanker om en kris-ten, guddommelig verdensplan ogmed noe som skulle vise seg å bli enforbannelse for stortyske drømmer,en høy aktelse for den sterke herske-ren, levde Droysens Aleksander-bildeog historiesyn videre i tysk historio-grafi helt til etter annen verdenskrig.

1900-tallet, historismekritikkenog utviklingen i TysklandDen kildekritiske historieforskningenvar kommet for å bli – her lærteverden av de tyske lærestedene, oghistoriefaget ble ‘profesjonalisert’ iden vestlige verden. Den tyske histo-rismen, med vekt på statsrett og poli-tikk, ble imidlertid utfordret av denye økonomi- og samfunnsfagene.Betydelige samfunnsforskere somKarl Marx, Max Weber og ÉmileDurkheim påvirket store deler av his-torieforskningen ved overgangen tildet 20. århundre. Men den nye sosial-og kulturhistorie var ikke like popu-lær overalt, og i Tyskland møtte denmotstand fra de tradisjonelle historis-


tene, som sverget til politisk historie.Dietrich Schäfer, professor i Berlin,ledet an i de omfattende angrepene pårepresentanter for kultur- og sosial-historie, som Eberhard Gothein ogdanske Troels Frederik Troels-Lund(for hans omfattende verk, nå kjentsom Dagligt liv i Norden). Virkelighett ble det i forbindelse med Lam-precht-striden på 1890-tallet, hvorforskjellen mellom individualistiskog kollektiv historieskriving kom ty-delig til uttrykk. Karl Lamprecht,som ble æresdoktor ved Universiteteti Oslo i 1911, ble marginalisert ogutstøtt i Tyskland. Og med FriedrichMeinecke som preses holdt den tyskehistorismen stand helt fram til krigen.

Det er naturlig å trekke fram KarlJulius Beloch (1854–1929) i dennesammenhengen. Beloch er nok mestkjent i den antikke historiografien forsine demografiske studier, hvor hansarbeider var banebrytende og frem-deles refereres til. Beloch var opprin-nelig tysk, men også han ble uglesettfor sin interesse for sosialhistorie, oglevde og virket mesteparten av sittproduktive liv i Roma. Hans fler-bindsverk Griechische Geschichte(1893–1904, betydelig utvidet og re-vidert 2. utgave 1912–27) inneholdervesentlige bidrag til Aleksander-his-toriografien. Beloch inntar en slagsmellomposisjon i forhold til makedo-nerkongen. Med sin interesse for sosi-alhistorie utmerker Beloch seg med åvære negativ til den tydelige store-menn-tankegangen i tysk historie-skriving. Han beskylder Droysen forå ha produsert et litterært knefall forAleksander og konkluderer med at“store menn er sjeldne, også blant

dem som fødes i purpur; ja, kanskjeenda sjeldnere her enn ellers”. Det erlikevel ikke slik at Beloch makter åskape en alternativ framstilling avAleksander. Han blir på en måtefanget inn av historiografien, og ogsåhan ender med en begivenhetsstyrtovenfra-og-ned framstilling. Og hanønsker ikke å rive alle konger ogerobrere ned fra pidestallen, farenFilip får for eksempel et godt skuss-mål. Det Beloch er skeptisk til erAleksanders unge alder og manglen-de politiske erfaring, og den nesegru-se beundringen av ham fra antikkentil Droysen mener han er ufortjent.Beloch er blitt framstilt som hyperkil-dekritisk, og hos ham er Aleksanderverken spesielt dyktig eller original.Det var Filips planer som lå til grunn,og hans generaler som utførte erob-ringene, mente Beloch; av Aleksan-ders egne påfunn er det bare sammen-blandingspolitikken og gudekonge-dømmet som er verdt å nevne, meningen av disse var særlig fordelakti-ge. “Å likestille perserne med grekere... viste seg ugjennomførbart; det girære til hans idealisme, men ikke tilhans innsikt som statsmann.” Alek-sanders manglende evner som fram-tredende statsmann kommer framidet han ikke makter å begrense segog konsolidere sine erobringer iste-denfor stadig å jakte etter nytt land åerobre. Likevel er ikke bildet av Alek-sander entydig negativt hos Beloch –hans evne til å gjennomføre sin farsplaner og hans iver og virkelyst blirgjenstand for positive bemerkninger.

Tyskland var i mellomkrigstidastadig ‘fanget’ i den kongebeund-rende, historistiske linja etter Droy-


sen. Ulrich Wilcken (1862–1944) eret noe neddempet eksempel på dette.Wilcken bringer lite revolusjone-rende nytt til Aleksander-forsknin-gen, men hans Alexander der Grosse(1931) – mer balansert og blodfattigenn Droysen – er blitt stående sommellomkrigstidas fremste Aleksan-der-historie, oversatt og nyutgitt flereganger. På ett punkt skal han hakreditt for originalitet: han rettet foralvor oppmerksomheten spesielt motforskjellen på og spenningen mellomgrekere og makedonere, som tidlige-re forskere for lett slo sammen.

Helmut Berve (1896–1979) repre-senterte en ny linje. Han var influertav den nye prosopografiske historie-forskningen med Matthias Geltzer ogFriedrich Münzer i spissen og tilførteAleksander-studiet betydelig kunn-skap med Das Alexanderreich auf pro-sopographischer Grundlage (2 bind,München 1926). Med nazistenesframvekst og nye trender innen psy-kologi og raseteori tok imidlertidAleksander-forskningen en ny ret-ning. Berve ble nasjonalsosialist oghans Griechische Geschichte (bd. II,1933) beskriver Aleksanders Welt-misson med å samle det greske til ettrike og la den herlige hellenske åndspre seg over underkastede barbarer.Riktig spenstig blir det når Berve i enartikkel fra 1938 («Die Verschmel-zungspolitik Alexanders des Gros-sen», Klio 31) knytter Aleksandersekspedisjon til myten om det ariskeimperium som en gang eksisterte ogjakten på ariske folk i fjerne himmel-strøk i Asia. Her hadde naziantropo-logene Ernst Schäfer og Bruno Begergjort grundige undersøkelser av skal-

ler og skjelett for å verifisere mytenom at det fantes rester av det ariskefolk i lommer i Tibet. Aleksanderfant, ifølge Berve, at makedonere ogiranere var rasemessig beslektet, oghan førte derfor de to Herrenvölkersammen for å kunne herske over heleverden.

Fritz Schachermeyr (1895–1987)kan også stå som representant forhvordan raseteori og nazi-ideologikunne tilsløre et fremragende histori-kerhode. Schachermeyr utviklet sinhistoriske raselære først i Lebensge-setzlichkeit in der Geschichte (1940),og i Indogermanen und Orient (1944)videreformidler han myten om denariske rase og ser Aleksanders make-donere som et slikt rent folkeslag,overlegent de andre parasittiske ogoppblandede folk i Hellas og Nær-orienten, og som derfor med retteerobret dem. For Schachermeyr varderimot sammenblandingspolitikkentil Aleksander biologisk helligbrøde;raseblanding førte til “Chaos des Blu-tes” og tap av “Volkhaftigkeit”. Etterkrigen gjorde Schachermeyr de obli-gatoriske selvransakende øvelseneog modererte sitt bilde av Aleksanderog hans handlinger betydelig. Hanshovedverk er Alexander der Grosse:Ingenium und Macht (1949), omar-beidet og utvidet til Alexander derGrosse: Das Problem seiner Persön-lichkeit und seines Wirkens (1973).Schachermeyr forkaster her raseteo-riene og uttrykker mer skepsis tildeler av erobringspolitikken. Ikkealle Aleksanders handlinger kan len-ger forsvares og æres. Den tyske be-undringen for overmennesket ogideen om et Weltreich er dog ikke


fjernet. Aleksander er en titan medekstreme ferdigheter og evner, somifølge Schachermeyr levde i en varigabnorm unntakstilstand (“in einemdauernd abnormen Ausnahmezu-stand”, s. 583). Et geni på grensen tilvanvidd, hinsides godt og ondt, hin-sides alle menneskelige normer ogmoralske vurderinger. Når de vester-landske folk står mer samlet tilbakesom en enhet etter antikken, har viAleksander å takke for det: “Mitdieser fast missionierenden Schöpfer-tat durchleuchtete und durchwärmteder Titan selbst noch das Abendland”(Med denne nesten misjonerendeskaperkraften gjennomlyste og gjen-nomvarmet titanen selv stadig devestlige land; s. 607). Men erobringerog imperialisme har fått en negativklangbunn, og nå “wollen wir ausAlexanders Idee die altumfassendeFreundschaft und Liebe bewahren,zugleich aber vom Schicksal erhof-fen, dass es der Welt eine neue Tita-nik triumphierender Gewalttat er-spare” (vil vi bevare det altomfatten-de vennskapet og kjærligheten fraAleksanders idé, men samtidig håpeat skjebnen sparer verden for en nytitanskikkelses triumferende volds-handling; s. 608). Schachermeyrsframstilling er sterkt psykologiseren-de og kunstferdig også i formen, menstår tilbake som et av de beste ogkanskje siste forsøk på å favne innhele Aleksanders liv og virke.

Aleksander i den engelsk-språklige verden før 1950Den andre ruvende skikkelsen i Alek-sander-forskningen i samme periode

var utvilsomt Sir William WoodthropeTarn (1869–1957). Han arbeidetmed Aleksander og hellenismens his-torie i hele mellomkrigstida og publi-serte en rekke arbeider, men først i1948 kom hans samlede tobindsverkAlexander the Great, som raskt blestandardverket i den engelskspråkli-ge verden. Flere mer populære Alek-sander-biografier fantes på engelsk –f.eks. Benjamin Wheelers Alexanderthe Great: The Meeting of East andWest in Universal History (1900),Marshall Kirkmans History of Ale-xander the Great, His Personalityand Deeds (Chicago, 1913) og denberømte egyptologen Arthur Wei-galls Alexander the Great (London,1933) – men Tarns verk var den førsteomfattende, forskningsbaserte Alek-sander-historien på engelsk. Det erfristende å se Schachermeyrs og Tarnshistoriesyn i lys av psykologiens fram-vekst som vitenskap i perioden, formed dem introduseres for alvor histo-risk psykologi. Tarn analyserer ogfortolker alle Aleksanders handlin-ger, og er i den grad forgapt i make-donerkongen at han forklarer og unn-skylder alle hans tilsynelatende feil-trinn og overgrep. Bare én gang mis-tet Aleksander beherskelsen, sier Tarn,da han drepte bordfellen og følges-vennen Kleitos i Marakanda, menselv i det fantes det storhet:

The murder of Cleitus gives a fearfulglimpse of the wild beast in him thathe had to keep chained; his anguishafter the deed was perhaps not onlyfor his friend but for himself. Itgives too a glimpse of the power ofwill that could usually keep such abeast chained. But if his tempera-


ment led him sometimes to grievousacts of injustice, it led him also toacts of justice far in advance of histime (I:123).

Tarns arbeid bærer klart preg avrasjonalisering og romantisering; altAleksander gjør og sier forstås somom han hadde gått på en britiskkostskole, fått en god kristen oppdra-gelse og så skulle ut og styre Samvel-det. Her finnes ingen utagerende fes-ting og fyll, og Aleksander, med etlite unntak for moren Olympias, “ne-ver cared for any woman; he appa-rently never had a mistress, and histwo marriages were mere affairs ofpolicy” (I:123). Tanken på at Alek-sander på noen måter skulle værtinvolvert i homoseksuell aktivitetavviser en indignert Tarn på det ster-keste, og går lange veier for å forsøkeå påvise at evnukken Bagoas aldrifantes, og det at Hefaistion og Alek-sander skulle ha varme følelser forhverandre var “an absurdity”. Nei-da, nøkkelen lå hos Aleksanders evnetil “self-conquest. It was the first timethat such a thing had appeared pub-licly on the world’s stage; the worldcould not understand it” (II:319–326). Etter alle standarder, en i over-kant viktoriansk tolkning av kilde-materialet.

Tarns framstilling er preget av en“white man’s burden”-logikk, hvorkoloniseringen av verden under ensterk leder og en overlegen sivilisa-sjon var et gode, så her ligger han tettpå den tyske tradisjonen. Tarns Alek-sanderbilde er Droysens “translatedinto the King’s English”, påpekerBadian. Aleksander er hos Tarn “one

of the supreme fertilising forces ofhistory”, som “greatly enlarged thebounds of knowledge and of humanendeavour” og byttet ut partikularis-me med “the idea of the ‘inhabitedworld’, the common possession ofcivilised men” (I:145). Når det kom-mer til den såkalte sammenblan-dingspolitikken, en vidløftig og mo-dig idé, må Tarn erkjenne at Aleksan-der ikke lykkes. Blandingsekteskaps-forsøket i Susa kunne fungert fordi detkun var snakk om “marriage bet-ween different branches of the whiterace”, men grekere og makedonerenektet etterhvert å ta del i samarbei-det, og forsøket med iranske satraperfalt i fisk (I:137). Med tunge nasjo-nalstatlige briller på nesen utbasune-rer Tarn: “If he could not fuse races,he transcended the national State:and to transcend national Statesmeant to transcend national cults”(I:146). Folk lengtet etter åndelig fel-lesskap, og Aleksander banet veienfor Romerriket og kristendommen.Den virkelig store gjerningen Alek-sander utførte var derfor å realiserevisjonen og drømmen om et samvel-de for alle frie folkeslag, hvor “thepeople of the world might live inharmony and unity of heart andmind, he proclaimed for the first timethe unity and brotherhood of man-kind.” (I:147).

En norsk Aleksander-biografi imellomkrigstidaFør vi forlater den første halvdelen avdet forrige århundre bør vi stoppe oppog si noen ord om den eneste Aleksan-der-biografien som til dags dato er


skrevet på norsk, nemlig Dr. A. Ræders(slik tituleres han alltid på tittelbladog i omtale) Aleksander den store(Oslo, 1935). (Et morsomt poeng, iparentes bemerket, er at hans doktor-avhandling fra 1893, Athens politis-ke utvikling fra Kleistenes til Aristei-des’ reform, tilsynelatende har sam-menfallende tematikk og periodiskavgrensing som den Mona Ringvejdisputerte på 111 år seinere i 2004,Interpretation of a Political Idea: TheRadical Democracy of 508–462 BC).Anton Henrik Ræder (1855–1941) vari tjue år rektor ved Katedralskolen iOslo og forfattet flerfoldige bøker omantikkens historie (se Jesper Carlsensomtale av ham i KF 2002:2), men denpopulærvitenskapelige boken om Alek-sander ble skrevet på hans pensjo-nistdager og rundet av hans produk-sjon. Ræder er gjennomgående posi-tiv til Aleksander, men hans biografier tradisjonelt beskrivende, og ikkepsykologiserende og analytisk somhos Schachermeyr og Tarn. Den erdog preget av de samme høye tan-kene om den store hersker, helle-nismens kultur og samlingen av hel-lenerne i en stor nasjon som vi finnerde fleste steder siden Droysen.“Detvar Aleksander som gav den hel-lenske kultur kraft og luft under vin-gene, så den evnet å bre seg utoverlandene.” (s. 10). Aleksanders erob-ringstokt stilles opp som illustrasjonfor samtidens møte mellom øst ogvest. Grekerne var presset på defen-siven, før Aleksander gjennom sinefelttog slo ned “de stengende skran-ker som sluttet hellenerne inne oghindret enhver kraftutfoldelse. Hanskaffet dem handlefrihet og rum, så

de kunde ta fatt på en utfoldelsespro-sess for sig og for den greske kultur”(s. 182). Vi ser her hvor sterkt idealetom Lebensraum og den vestlige kul-turens fortreffelighet influerte histo-rieskrivingen også i mellomkrigstida;Aleksander framstilles som represen-tant for den europeiske kulturen ikamp mot østens kultur. Men det erikke snakk om reindyrking av verkenrase eller kultur hos Ræder. Sammen-blandingspolitikken omtales i rosen-de ordelag, og den hellenistisk kultu-ren, selv om den greske basisen alltidvar der, tar opp i seg mange elemen-ter fra fremmed kultur og utvikler segtil noe bedre, en “omfattende verdens-kultur”. Kronen på verket Aleksan-der påbegynte var det flernasjonaleRomerriket og den samlede kristen-heten, med trygg europeisk base.

Gjennomgående i alle Aleksander-beskrivelsene så langt er nettoppen sterk eurosentrisme. Ingen stillerspørsmål ved Aleksanders rett til åføre krig eller erobre land i Midtøstenog Asia. Befolkningen i Nærorientenblir stort sett betraktet som under-legne – for å låne litt fra Beloch:“Orientaleren er nå engang mindre-verdig, krypende oppad, brutal nedad,i pengesaker upålitelig.” Så spørsmå-let var snarere om hva som var kjer-nen i Aleksanders sammenblandings-politikk og om det i det hele tatt varnoen god idé. Noen persere og andremed indo-europeiske røtter kunneman saktens forsøke et samrøre med– her er meningene delte – men defleste enes om at semittiske folkeslagvar for forskjellige til at noen sam-menblanding var mulig, noe Alek-sander heller aldri hadde forsøkt.


De første kritiske røster ietterkrigstidaEtter annen verdenskrig med de eks-treme konsekvensene av raseteorierog tanker om egen overlegenhet friskti minne, ble mange av disse hold-ningene som preget historiografienom Aleksander plassert på historiensskraphaug. Både Schachermeyrs ogTarns Aleksander-verk bærer preg avkrigen, men frir seg aldri helt fraAleksander som supermann. Men ietterkrigstidas historiografi står ikkeerobrere og førere lenger like høyt ikurs. Den første som for alvor marke-rer den endrede kursen var italiene-ren Roberto Andreotti med noen ar-tikler på 50-tallet («Il problema diAlessandro Magno nella storiografiadell’ultimo decennio», Historia 1,1950; “Per una critica dell’ideologiadi Alessandro Magno”, Historia 5,1956, 257–302; “Die WeltmonarchieAlexanders des Großen”, Saeculum8, 1957, 120–66). Ved en ny kildekri-tisk gjennomgang som skreller bortalle romantiske forestillinger om vi-sjonene og ideene om verdensrike ogsammensmelting, står Aleksander hosAndreotti tilbake kun som en rasjonellmaktpolitiker og militærstrateg. OgsåFranz Hampl må nevnes som en avdem som var raskt ute med å utfordreideen om at Aleksander skulle haforsøkt noen reell sammenblandings-politikk («Alexander der Grosse unddie Beurteilung geschichtlicher Per-sönlichkeiten», La Nouvelle Clio 6,1954). Blant annet peker han på atved massebryllupet i Susa er det baregreske og makedonske menn somgifter seg med persiske kvinner – Alek-sander forsøker aldri å hente kvinner

fra det greske området for å gifte deminn i den lokale eliten. Når Aleksan-der gifter seg og sine menn inn i detabsolutt øverste aristokratiet var detsnarere et tegn på at Aleksander øns-ket å styrke deres posisjon som hers-kerklasse i et erobret rike.

Ernst Badian følger opp i sin artik-kel «Alexander and the unity of man-kind» (Historia 7, 1958), hvor hangår til frontalangrep på Tarns bildeav “Alexander the dreamer” og visjo-nen om menneskehetens brorskap. I ensylskarp filologisk-filosofisk diskusjonavviser Badian Plutark som troverdigkilde i denne sammenheng, ved å viseat han forsøker å tilskrive Aleksanderfullbyrdelsen av Zenons lære. Tarnsstore forbrødringsvisjon faller som etkorthus. Badian har fulgt opp med enrekke bidrag om Aleksander og Alek-sander-forskningen, men aldri villetforsøke seg på noen større synteseeller biografi. Likevel kommer grad-vis et nytt bilde av Aleksander fram,av en erobrer som brød seg katten ommenneskehetens forbrødring, men sna-rere var megaloman, paranoid og enskruppelløs voldsmann.

Den postimperialistiske æraetter 1970 – kunnskaps-eksplosjon og spesialiseringDenne nye kursen for Aleksander-historiografien skulle få en ekstrastyrke utover på 70-tallet. Med denikke alltid helt fredelige avviklingenav europeiske kolonivelder, USAskrig i Vietnam og Sovjetstatens inva-sjon i Tsjekkoslovakia var alle for-mer for imperialisme ytterligere dis-kreditert, særlig i et mer radikalisert


akademisk miljø. Vi kan snakkeom en postimperialistisk æra også iAleksander-forskningen. Med bokaAlexander the Great (London 1973)står James Robertson Hamilton framsom en av de fremste eksponentenefor det nye negative Aleksander-bil-det. Han har skrevet en rekke artiklerog kildekommentarer knyttet tilAleksander. Disse står tilbake som enav de siste, skal vi si rene klassisk-tekstlige tilnærminger til Aleksander.Med en ny kritisk analyse av alle deklassiske tekstene er Hamiltons ensober og renskåret framstilling avAleksander, hvor vidtravende psyko-logiske spekulasjoner og beundrendeovertoner er borte. Selv om han aner-kjenner Aleksander som et militærtgeni og en habil administrator, avvi-ser Hamilton alle påstander om athan hadde idealer om menneskehe-tens forbrødring; tvert imot var han”a supreme egoist, determined to bethe greatest ruler, and first and fore-most his actions were determined bythe interest of his empire” (s. 164–5).Den Verschmelzungspolitik Droysenlanserte som en visjon, var kun etredskap for erobreren. Aleksanderskjønte at han trengte persernes støttefor å kunne lykkes, derfor ble hannødt til å spille på lag med dem oginnrømme dem posisjoner. Hamiltongir oss derfor ikke et bilde av enidealistisk, men en høyst pragmatisksammenblandingspolitikk. Også Pe-ter Green kunne vært nevnt mer utfør-lig i denne sammenheng. Med sinenoe mer uortodokse innfallvinkler ognær sagt anekdotiske fortellerstil, girhan et populært, men annerledes bi-drag til Aleksander-historiografien

(Alexander the Great, 1970, omar-beidet og typisk nok gitt et navn somikke la vekt på hans storhet: Alexan-der of Macedon, 356–323 B.C. AHistorical Biography, 1974). Hoved-konklusjonene til Green er likevelikke ulike dem man finner hos Ha-milton.

Det skjer dessuten en slags akade-misk revolusjon i den vestlige verdenetter krigen, idet vi ser en overgangfra embets- og eliteuniversitet tilmasseuniversitet. En mangedoblingav studenter betydde også en mange-dobling av lærer- og forskerstillinger.Dette fikk noen konsekvenser forAleksander-forskningen: det ble flereforskere og økt spesialisering. Fra åvie sitt liv til Aleksander, gikk manover til å vie sitt liv til Aleksandersutmynting, eller hans bygrunnleggel-ser i Kaukasus-området og så videre.Årlige forskersymposier ble etterhvert arrangert innenfor ulike temaeri Aleksander-forskningen, og mer ni-tide arkeologiske undersøkelser ut-fyller bildet av Aleksander og hanserobringer. Omkvedet har de sistedesenniene vært at ingen lenger kanha fullstendig oversikt over kildesi-tuasjonen eller ha lest all forsknings-litteraturen relatert til Aleksander –og ingen forsøker seg lenger på enaltomfattende biografi. De som gjørdet, benekter stort sett at det er det degjør (“This is not a biography nordoes it pretend to certainty inAlexander’s name”; Lane Fox, Ale-xander the Great, s. 11). Ikke minst ereurosentrismen om ikke helt borte, såiallfall forsøkt kompensert med inn-gående analyser av de folk og områ-der Aleksander la under seg. Gradvis


har vi fått glimt også av ‘de andres’versjon av historien. FranskmannenPierre Briant må nevnes som en av deførste som forsøkte å løsrive seg fradet vestlige perspektivet med bokaAlexandre le Grand (1974, finnes idansk og svensk oversettelse). Ogsåher plasseres Aleksander trygt innsom en militær erobrer i en kulturgjennomsyret av krigermentalitet,ikke ideer og idealer om fred, frihetog brorskap. Briant har fortsatt medinnflytelsesrike studier av Perserriket,Histoire de l’empire perse (1996),som viser at det slett ikke var et de-kadent og falleferdig rike som Alek-sander lett kunne velte.

Av de fremste Aleksander-forsker-ne i tradisjonen etter Badian, menmed mindre moralsk indignasjon,som følger opp nettopp perspektivettil ‘de andre’ er Albert Brian Bos-worth. Med en rekke bidrag fra 70-tallet og framover (omlag 50 innslagknyttet til Aleksander-forskingen iL’Année philologique) har Bosworthabsolutt status som en av verdensfremste Aleksander-eksperter i dag.Han har gitt ut bindsterke Arrian-kommentarer, essaysamlinger, et vellav artikler og monografiene Conqu-est and Empire: The Reign of Alexan-der the Great (1988) og Alexanderand the East: The Tragedy of Tri-umph (1996). Det for vårt anliggendemest spennende bidraget kom medartikkelen «Alexander and the Ira-nians» (Journal of Hellenic Studies100, 1980). Her torpederer Bosworthfullstendig ideen om at Aleksanderskulle forsøke noen sammenblan-dingspolitikk både når det kommertil makteliten og hans hær. De kil-

dene som antyder dette, men somikke allerede er tilbakevist, får fullbehandling. Bosworths konklusjon erglassklar: “There was no attempt tointermix the Macedonian and Per-sian nobilities, if anything an attemptto keep them apart. In particular theMacedonians seem to have been castas the ruling race.” Og når det kom-mer til soldater og folk lenger ned pårangstigen, er konklusjonen den sam-me: “There is nothing here remotelyresembling a deliberate policy to fusetogether the two people into a singlearmy. If there is any policy it is divideet impera.” Det som står fast etterundersøkelsene er “Alexander’s cate-gorical claim to personal autocracy”.

For et godt knippe historikere stårAleksander tilbake ikke bare som enanti-helt, men som the bad guy. Ta-lent for krigføring og erobringer vek-ker ikke beundring som før, man harsnarere pekt på hans grusomheter ogfeilvurderinger. Byer og folk somikke umiddelbart bøyde seg for hanskrav, la han i grus, og han drepte allemannlige borgere og solgte restensom slaver. Slik gikk det for eksempelmed den greske bystaten Theben, fø-nikiske Tyros, den gamle filisterbyenGaza og Kyropolis i Sogdiana. Utal-lige andre folk og plasser ble slaktetned i krigens gang og underlagt denfremmede makten. Noen ble drept forforfedrenes gjerninger, som innbyg-gerne i Talashkan Tepe – de var etter-kommere av perservennlige Apollon-prester fra Miletos. Aleksander varogså involvert i å rydde konkurrenterav veien for sikre seg den makedonsketronen, og seinere i livet henrettet hannære venner og bordfeller for oppset-


sighet og vage mistanker om forræde-ri. Han ledet troppene sine i en umu-lig marsj gjennom Gedrosiaørkenen iet utrert forsøk på å overgå den legen-dariske dronning Semiramis, med detresultat at kanskje så mange som60.000 mann døde. Og ettersom dengreske bystaten igjen har fått sinplass i solen som et enestående histo-risk fenomen, har Aleksanders rolle itilintetgjørelsen av den autonomepolis-kulturen fått et langt mer nega-tivt omdømme. Ian Worthington skalfå stå som eksempel på dem somstadig står plantet i denne tradisjonen(«How ‘great’ was Alexander?», An-cient History Bulletin 13.2, 1999):

...does a man deserve to be called‘The Great’ who was responsible forthe deaths of tens of thousands ofhis own men and the unnecessarywholesale slaughter of nativepeoples? How ‘great’ is a king whoprefers constant warfare overconsolidating conquered territoriesand long-life administration? Orwho, through his own recklessness,often endangered his own life andthe lives of his men? Or whoseviolent temper on occasion led himto murder his friends and whobelieved in his own divinity?

Aleksander-apologeter i nyere tidHar han ingen venner lenger, denneAleksander, vil nok leseren nå spørreseg, og til det er å svare, joda. Det erflere historikere som har holdt dendroysenske fane relativt høyt også imoderne tid. Det er ikke mulig åkomme utenom Robin Lane Fox, sommed sin Alexander the Great fra 1973(og i ulike nye versjoner og opptrykksiden) kanskje er den mest populære

av alle Aleksander-fortellerne i mo-derne tid. Det var Lane Fox som varkonsulent for storfilmen til OliverStone – med ett ufravikelig krav, athan fikk ri med i Aleksanders kavale-ri i filmen. Lane Fox snakker ikke omhva vi vet sikkert om Aleksander,men snarere kaller han sin bok “asearch for Alexander”, hvor han tilla-ter seg å spekulere og psykologiseremer og være mindre kildekritisk ennde fleste forskere av vår tid. Mye avden tradisjonelle beundringen formakedonerkongen finner vi her –noen steder når det episke høyder,hvor Aleksander igjen er den eksep-sjonelle helten og visjonæren – menLane Fox forsøker ikke å tildekkeeller bortforklare de negative sideneved Aleksander. Kritikken mot sam-menblandingspolitikken tar han dogikke inn over seg; denne siden avAleksander vil beundrerne ikke gislipp på. En annen verden er kanskjemulig, og i forbindelse med masseek-teskapene i Susa slår Lane Fox fast:“After two centuries of discord bet-ween Persia and Greece, this delibe-rate fusion was unprecedented.”Lane Fox har dog fått mye motbør forsin Aleksander-forståelse, og filmenfår heller ikke gode skussmål fraakademisk hold.

Nicholas Geoffrey LemprièreHammond (1907–2001) må sies å havært en av Aleksanders fremste aka-demiske våpendragere helt til det sis-te (som 90-åring utga han i 1997 bokaThe Genius of Alexander the Great).Hammond var selv dekorert krigs-helt for sin sentrale innsats i ulikemotstandskamper for de allierte iHellas under krigen. Han hadde altså


ikke bare store kunnskaper om detgreske samfunnet, før og nå, menogså betydelig militær erfaring. Etterkrigen viet Hammond seg i særdeles-het til studiet av antikkens Makedo-nia og Epiros, og hans Aleksanderspringer ut av tiår med omfattendeundersøkelser av det makedonskesamfunn. Hans fremste Aleksander-publikasjon er Alexander the Great:King, Commander and Statesman(1980). Den idealiserte versjonen avAleksander er nedtonet, Hammondvil snarere tegne et bilde av ham somen usedvanlig vellykket makedonskkonge. Den gresk-makedonske ver-den var ekstremt kompetitiv, og ærevar knyttet til seier i krig. Aleksandervar tro mot de verdier og religiøseplikter som hvilte på ham som make-donernes konge, og hadde i rikt monnalle de kvaliteter som var viktige ognaturlige i den sammenheng, selv omde ikke samsvarer med våre postim-perialistiske verdier. Hammond på-peker videre at Aleksander nettoppikke hadde for vane å slakte nedmotstandere eller sende dem i langestrømmer til slavemarkedet, ikke split-te opp land og riker, og at han ikkeforsøkte å utnytte eller utbytte sinenye undersåtter ut over hva tidligerekonger hadde gjort. Med datidens,ikke våre, briller var altså Aleksan-der ikke bare en briljant taktiker,men en skånsom og fornuftig hersker.

Den siste som her skal trekkes framav dem som har gått i forsvar forAleksander, er Frank Lee Holt. Holthar markert seg som en allsidig ogspennende historiker med nye blikkpå Aleksander gjennom regionalstu-dier og numismatikk (Alexander the

Great and Bactria: the Formation ofa Greek Frontier in Central Asia,1988; Alexander the Great and theMystery of the Elephant Medallions,2003). Som et motsvar til Worthing-tons ovennevnte artikkel skriver hani artikkelen «Alexander the Greattoday: In the interest of historicalaccuracy?» (AHB 13.3, 1999) at pen-delen nå har svingt vel langt i denandre retning. Hvor man før bare såden visjonære og gode helten Alek-sander, frykter Holt at man nå er påvei til å sementere en ny ortodoksi av“a reprehensible Alexander beset byparanoia, megalomania, alcoho-lism, and violence”. Sagt på en annenmåte: “The dreamy Boy Scout ofW.W. Tarn has become the drearybutcher of A.B. Bosworth and IanWorthington”. Holt mener åpenbartat sannheten ligger et sted i mellom.

Hver mann sin Aleksander?Nest etter Jesus er det vel ingen per-son det er skrevet så mye om påsåpass usikkert grunnlag som Alek-sander. Et flerbindsverk måtte nok tilom man skulle lage en fullstendigbibliografi over den moderne littera-turen. Stadig spyttes det ut nye mereller mindre omfattende biografierog historier. En av de mer eiendom-melige, vitenskapelige monografienesom har sett dagens lys de siste årene,er nok John Maxwell O’BriansAlexander the Great: The InvisibleEnemy (London 1992). O’Brian leserhele Aleksanders liv og handlinger ilys av vinguden Dionysos. Vi får ennærmest nyhistorisk lesning av Alek-sander gjennom utdrag fra spesielt


utvalgte klassiske verk, især Homer,som makedonerkongen er berømt forå ha båret med seg og hatt underhodeputa hver natt – det hele ispeddkritiske analyser av forskningslitte-raturen på mange områder.

Med Oliver Stones Aleksander-film steg interessen for Aleksander tilnye høyder, også blant akademikere.En rekke historikere har kastet segrundt i et forsøk på å surfe på Alek-sander-bølgen og publisert nye Alek-sander-monografier. I tillegg til allenyopptrykk og oversettelser kan nev-nes Claude Mossé (Alexandre: Ladestinée d’un mythe, 2001), Giam-paolo Casati (Alessandro Magno ilconquistatore, 2003), Paul Cartledge(Alexander the Great: The Hunt for aNew Past, 2004), Laura Foreman(Alexander the Conqueror: The EpicStory of the Warrior King, 2004), IanWorthington (Alexander the Great:Man and God, 2004), Hans-UlrichWiemer (Alexander der Grosse, 2005),og nå også et nytt svensk bidragav Bengt Liljegren (Alexander denStore, 2005). Men en leser vil nokmåtte lete lenge etter noe nytt her –det nye er typisk nok igjen knyttet tilvår egen tid: de pågående probleme-ne i Midt-Østen og ikke minst USAsinvasjon i Afghanistan og Irak. Sist-nevnte hendelse har satt Aleksanderi et nytt lys for mange; kanskje ikkeså mye for Aleksander-forskningen,men i offentligheten, hvor sammen-ligningen med tanke på hvilke moti-ver og forklaringer som knyttes til oglegitimerer en invasjon nettopp i det-te område naturlig melder seg. FrankHolts siste bok Into the Land of Bones:Alexander the Great in Afghani-

stan (2005) er et typisk eksempel pådette.

Aleksander er derfor stadig på sittvis aktuell. Romerske biografer ogforfattere kalte ham Alexander Mag-nus, men om man skulle gi ham enepitet som passer bedre med denmoderne historieskrivingen, ville detnok være Aleksander den mang-slungne.

LitteraturNår det kommer til litteraturenom litteraturen er Nancy J. BurichAlexander the Great: A Bibliography(1970) et nyttig register over deneldre perioden. Ernst Badian «Somerecent interpretations of Alexander»(Alexandre le Grand: Image et reali-té, Bosworth ed., 1976, 279–303) er,med spissformuleringer og vurderin-ger av utvalgte forskere, ubetaleliggod om etterkrigstida fram til 1975.Jesper Carlsen «Alexander the Great(1970–1990)» (Alexander the Great:Reality and Myth, Carlsen et al. ed.,1993, 41–52) er et fint essay medbibliografisk oversikt over forsk-ningslitteraturen i de angjeldendedesennier. Når det kommer til anto-logier skal jeg bare nevne to jeg harhatt glede av: Aksel Damsgaard-Madsens Alexander den Store og hansverden (1977) er et hefte med bådefyldige kildeutdrag og bidrag fra his-toriografien, i den danske serien ’His-toriske kilder’. Ian Worthington harmed Alexander the Great: A Reader(2003) redigert en svært interessantantologi, med kildeutdrag, kommen-tarer og moderne bidrag til Aleksan-der-debatten i utvalgte temata.


I

Mitorajs moderne myter– nyt liv til gamle former

BENTE KIILERICH

Eros, Hypnos, Ikaros, Iphigenia, Tyndaros er navne som leder tankerne tilantikken. Disse skikkelser fra græsk mytologi er også titler på skulpturer af denpolske kunstner Igor Mitoraj. Artiklen ser på hvordan en moderne skulptørskaber nye former med udgangspunkt i gamle: nøgne ynglinge i marmor ogbronze, gerne i stort format, nogle skulpturer bevidst udformet som torsoer ogfragmenter, som var de rester fra en antik lokalitet. Specielt interessant ersamspillet mellem fortid og nutid, når Mitorajs værker udstilles i en antikkontekst, som ved den store udstilling på Trajans marked i Roma sommeren 2004.

gor Mitoraj er født i 1944 iOederan nær Dresden. Hansmor var polsk, hans far fransk

soldat. Efter krigen rejste faderen,som allerede var gift, tilbage til Fran-krig. Moderen giftede sig med polskeMitoraj og fik yderligere fem børn.Igor, som fik stedfaderens efternavn,studerede først kunst i Krakow, sene-re rejste han til Frankrig for viderestudier. Siden 1983 har han boet iItalien, i Pietrasanta ikke langt fra deberømte Carrara marmorbrud.

Marmor er Mitorajs foretruknemateriale, men han arbejder ogsågerne i bronze. Han har ofte udførtsamme tema både i sten og metal;men som regel er der en klar forskelpå, hvordan de to materialer benyt-tes. Han udfolder sig mest suverænt i

marmor. Rejser til Det Fjerne Østenog især til Grækenland – fra Athen tilThasos og andre øer med fin marmor– har haft betydning for hans arbej-der. Marmorens overflade kan inogle værker være poleret til det glat-teste og reneste; i andre kan Mitorajlade spor efter redskaberne stå tilba-ge for at opnå en speciel effekt. Lige-som de antikke skulptører på Zeus-templet i Olympia, modellerer hanårer, differentierer mellem de forskel-lige overfladers teksturer og opnår enfin kontrast mellem stof og hud.

I de traditionelle materialer mar-mor og bronze udformer Mitorajværker, som bærer tydelig præg afhans kendskab til og beundring forden græske skulptur og det antikkeformsprog. Her er nøgne ynglinge,


bevingede torsoer, Medusa-hoveder,en kentaur som spankulerer på enplads i Pietrasanta og mange andreskikkelser, hvis navne hentet fragræsk mytologi yderligere associerertil antikken. Statuerne er ofte ufuld-stændige; det er skikkelser, som erskabt bevidst fragmentariske: hoved-løse figurer, løse hoveder og torsoer.Mitoraj skaber en slags «kontempo-rær arkæologi» med skulpturer somved første blik kunne se ud, som varde antikke fragmenter netop fundetved en udgravning eller trukket op frahavets bund.1

Venezia 2005Mitorajs formsprog er let genkende-ligt. Der er nogle ledemotiver somman kan identificere hvis man tilfæl-digvis kommer over et af hans vær-ker. I kunstgalleriet Contini Galleriad’arte i Venezia kunne man i juni2005 i en lille cortile se udstillet toskulpturer under åben himmel: bron-zen Toscano grande fra 1981, samt itravertin Torso d’inverno fra 1998.

Toscano grande (fig. 1) kan væreet godt udgangspunkt for en præsen-tation af Mitorajs kunst. Det varMitorajs første skulptur i kolossalfor-

mat, skabt før han flytte-de til Italien, da han hav-de atelier i Montmartre iParis. «Den store toska-ner» er med sit maksi-mum mål på 2,73 m isandhed af monumentalstørrelse. Om man tænktesig den i hel figur ville denmåle over 6 meter, langtmer end de største græskekouroi – et format somikke er bevaret i bronzefra antikken. Bronzen er ilighed med mange andre

1) Mitoraj er repræsenteret mange steder i Europa, USA og Japan: eksempelvis er overle-gemstore statuer opstillet foran British Museum og ved La Defense i Paris. SelvomMitoraj er en af de mest spændende samtidskunstnere, som på interessant vis kombinerertradition og fornyelse, glimrer han ved sit fravær i engelsksproget litteratur. Ved UiB erMitoraj da heller ikke på pensum i moderne kunst, men hører under emnet KUN 203:Kunsten i antikk og middelalder: Antikken og eftertiden

Fig. 1. Toscano grande(1981), Contini Galleriad’Arte, Venezia 2005(foto BK).


af Mitorajs værker udformet ikkesom en helhed, men som en del, somen torso. Figuren er afskåret vertikaltned gennem det ene bryst og slutterhorisontalt lidt under navlen. Veddens venstre skulder er en brudflade,hvor armen skulle have været. Ansig-tet er skåret af så blot hagepartietmed de fyldige fintformede læber – etkendemærke for Mitoraj – står tilba-ge.2 Det kraftige hageparti og læber-nes form leder uvægerlig tankerne tilden tidlig klassiske periode: dette ermeget lig underansigtet til Apollon icentrum af vestgavlen på Zeustem-plet i Olympia, 470–456 (fig. 2). Menselvom Mitoraj har taget udgangs-punkt i en græsk ynglingetorso, er derandre træk som umiskendeligt place-rer skulpturen i vor tid: i en kvadra-tisk niche hugget ud på brystet er

anbragt et lille hoved, medens enkvindetorso, nærmest som Eva, synesat vokse ud af et ribben.

Denne tendens til at skabe nyedelmotiver inden en større helhed eret andet karakteristisk træk ved Mito-rajs værker både i metal og sten. I eetværk kan ses både fragmentering ogakkumulering: en torso kan have etlille rum med en fod eller et hoved,miniskulpturer inde i den større skulp-tur, eller et fragment kan ligge vedsiden af skulpturen.

Torso d’inverno, Vintertorso, er ilidt over legemsstørrelse og hugget itravertin (fig. 3). Hvor marmor somregel kendetegnes af den glatte homo-gene overflade og den hvide krystal-linske konsistens, er travertinen gro-vere og mere porøs, så der dannessmå huller i overfladen, den virker

Fig. 2. Detalje af Toscano grande og detalje af Apollon, Zeustemplet Olympia (museumsfoto).

2) Jvf. G. Soavi, Il sapore di quelle bocche (smagen af disse munde). Et af Mitorajs værkerfra 1984 hedder La bocca (munden).


mattere og farven er mere off-whitetil gylden. Dette giver nye interessan-te effekter. Set forfra holder torsoen,som selv er et fragment, andre mindrefragmenter: en fod, et løsrevet banda-geret hoved og Medusa Rondanini.Sidstnævnte optræder ofte i Mitorajs

skulpturer: «Medusa som symbol re-præsenterer spændingen mellem skøn-hedens fascination og dens tragedie,og også menneskets. Det som fascine-rer mig ved gorgonen er hendes dua-lisme, modsætningen som prægerhende», udtaler Mitoraj.3

Fig. 3. Torso d’inverno (1998), Venezia 2005 (foto BK).

3) Costantini, 110.


Set fra ryggen (fig. 4) kunne torso-en, om ikke materialet havde værettravertin men parisk marmor, havetilhørt en græsk kouros, fundet i enudgravning i en eller anden hellig-dom (fig. 5). Mitorajs figurer passerda også godt i arkæologiske omgivel-ser, som eksempelvis Trajans mar-ked i Roma.

Mitoraj på Trajans markedUdstillingen af Igor Mitorajs værkersom fandt sted på Trajans marked iRoma, fra 24 juni til 19 september2004, er et godt eksempel på et vel-lykket samspil mellem arkæologi ogkunst. Her var præsenteret et halvthundred skulpturer fra perioden efter1983, hvor Mitoraj har boet i Italia.

De fleste var helt nye fra dette årtu-sind. Mitoraj foretrækker at udstilleudendørs, hvilket er forståelig, damange af hans skulpturer er i stortformat, som vanskelig harmonerermed interiører, om ikke det er etinteriør af en helt speciel art, somnetop bygningerne på Trajans mar-ked. Det monumentale teglstensbe-klædte betonbyg dannede en god ram-me om Mitorajs skulpturer. Bronzervar udstillet i fri luft, andre, isærskulpturer i marmor og travertin, varinde i de rum, som i romersk tidfungerede som butikker og kontorer.

Mitoraj benytter på klassisk visbronzen til nøgne ynglinge i stil medantikkens. Men også i bronzen veks-ler han: arbejderne viser ofte interes-se for tekstur og de konstruktive ele-

Fig. 4. Torso d’inverno, rygparti,Venezia 2005 (foto BK).

Fig. 5. Arkaisk kouros, Istanbularkæologiske museum (foto BK).


menter som svejsninger og grater kanstå tydelig frem; hvor een yngling haren glatpoleret overflade, er en andenrevnet, så overfladen ligner krakele-ret jord efter lang tids tørke. Torsoalato screpolato «Bevinget krake-leret torso» (2000), som var opstilletpå Via Biberatica, den vigtigste vejpå markedet og den som markererovergangen fra nedre til øvre del afanlægget, fremstår i sit mønster næs-ten som en refleks af den antikkebrolægning (i baggrunden ses Osiri-de addormentato, «Indsovnet Osiris»(2003)) (fig. 6). Atter andre bronzer

har fået en patinering i hvidt ellergult; andre igen har svage drys afguld, som en rest af de romerskestatuers forgyldning. Interessant erogså statuens bagside – som ikkenødvendigvis bør opfattes som enbetydningsløs form: det konkave in-dre af en torso har sin egen tekstur,sin egen kolorit og sit eget liv.

Flere statuer stod højt oppe påkanten af ruinernes høje mure, somom de overvejede at springe ud. Deter til dels indholdsmæssigt motiveret,da flere af figurerne har vinger ogbærer navne som Ikaria (1996) og

Fig. 6. Torso alato screpolato (2000) og Osiriaddormentato (2003), Trajans marked 2004 (foto BK).


Ikaros (2000) (fig. 7). Den mytiskeopfinder Daidalos eksperimenteredesom bekendt med at flyve og ifølgemyten fløj han på vinger, han selvhavde konstrueret, fra Kreta til Sici-lia. Men det gik dårligere med søn-nen Ikaros. Faderen havde fæstnetvingerne til ham med voks, og daIkaros fløj for nær solen, smeltedevoksen og Ikaros faldt ned og døde.Ikaria, et fiktivt kvindeligt modstyk-ke til Ikaros, eller snarere et kombi-neret udtryk for såvel kvindeligt sommandligt, fik Mitoraj ideen til før hanbesøgte den græske ø af samme navn,en ø med høje, stejle klipper. Ikaria(ca 3 m høj) har hverken arme ellerhoved, men Medusa Rondanini, det

apotropæiske gorgoneion, som ogsåindgik i Vinter torso, er strategiskplaceret foran skridtet. Mitoraj harskabt flere variationer af denne skik-kelse. Det er en 7 m stor Ikaria fra2001, som står på La Defense pladseni Paris.

Skulptur og rumSkulpturer ses ofte i en museal ram-me, som ødelægger en del af virknin-gen, fordi figurerne ikke oprindeligvar beregnet på et museum. Nike fraSamothrake er nok imponerende,som hun står for enden af trappen iLouvre, men det kan ikke måle sigmed, hvordan hun oprindelig må

Fig. 7. Ikaria (1996), Bevinget Ikaros (2000), hovedet af Tindaro screpolato(1998), Trajans marked 2004 (foto BK).


have virket: de, som nærmede sig øenSamothrake, så sejrsgudinden i stev-nen af skibet, med udslåede vinger ogmed gevandterne blæst bagud af vin-den. Tilsvarende er Trajans markedet godt forum for Igor Mitorajs skulp-turer: Ikaria og Ikaros kan stå påtoppen af muren parat til at tage luftunder vingerne. For skulpturer, derpotentielt skulle kunne bevæge sig, erden fri luft og den høje placering enpassende iscenesættelse.

Sat af mod det kolossale murstens-byg, der i dag rejser sig i en højde påop til 35 m, tegner de 3–5 m højebronzestatuer sig som små silhuetter.De moderne værker er således ogsåmed til at vise det antikke anlægsfysiske og kunstneriske storhed. Store

løsrevne næsten klassiske hovederligger på den marmorbelagte grundomgivet af ægte antikke fragmenter.Mitorajs arbejder sætter søgelys påstørrelsesforhold: når man ser, at etmenneske bliver ganske lille i forholdtil en skulptur, men at denne skulptur,som Eros bendato, «Bandageret Eros»(1999) trods hovedets 2,9 m, selvbliver næsten minimal i forhold tilden romerske bygningskrop den ersat i, fatter man hvilket enormt ogimponerende bygværk Trajans mar-ked faktisk er (fig. 8).

Udstillingen fungerede som en pa-rallel manifestation af samtidskunstog romersk arkitektur. Det betødogså, at der uundgåeligt måtte opståenten et sammenstød mellem to kul-

Fig. 8. Eros bendato (1999), Trajans marked 2004 (foto BK).


turer eller en frugtbar dialog mellemfortid og nutid. Arkitekturen dannedepå fornem vis ramme om de nyeværker, som monumentaliseredesved at sættes ind i en arkitektonisksammenhæng, som står for traditionog kontinuitet. Den romerske arki-tektur på sin side fik nyt liv, ved atstatuerne indtog sine pladser rundtomkring i anlægget.

Grænsen mellem genstand og lo-kale blev på en måde udvisket. Om-givelserne ændrede sig fra at væreTrajans marked til selv at blive etkompleks billede af farver og tekstu-rer: brolægningen dannede et fintmønster, de hvide marmorblokke,som indrammede åbninger og stodvertikalt og horisontalt mod den rød-brune tegl i murværket, og det fineteglstensarbejde blev plastiske for-mer og flader i sig selv.

I antikken var de fleste græskestatuer oprindelig stående. Til ud-smykning af templernes gavlfelterblev snart indført liggende, krybendeeller siddende figurer for at udnyttedet trekantede felt på bedst muligmåde. Men uanset hvordan man va-rierer stillingsmotiverne, er de grund-læggende skemaer for menneskefigu-ren enkle: stående vertikal, liggendehorisontal og diverse diagonale va-rianter til at angive bevægelse. For etfragment er posituren til en vis gradtilfældig. Mitoraj arrangerer sinefragmenter vertikalt, horisontalt el-ler diagonalt og skaber dermed ogsåforskellige betydninger: et liggendehoved giver indtryk af søvn, et verti-kalt tyder på at statuen er nærmerevågen tilstand. En diagonalt svæven-de torso viser, at der ikke er tale om

et tilfældigt løsrevet antikt fragment,men en moderne skulptur, som be-vidst er projiceret ind i en antik kon-tekst (fig. 9).

Ved at se nøjere på disse opstillin-ger, opdager man et andet træk vedMitorajs værker. Der er som regelikke megen bevægelse i figurerne.Energien går indad, idet skulpturener lukket om sig selv i en slags kon-templation. Selv Ikaros eller hanskvindelige modstykke Ikaria, somstår med halvt udslåede vinger, giverikke indtryk af at ville eller kunneflyve. Dette indtryk forstærkes af, aten hånd har grebet fat om Ikariashøjre vrist som for at hindre hende i atflygte.

Statuerne synes at være fæstnet tilstedet, respektivt fanget i sig selv. Deer tvunget til evig væren, og under-streger Mitorajs udsagn at «med enskulptur standser man tiden». Her-med opnås også en interessant spæn-ding mellem figur og rum. Det hvi-lende i nogle motiver understreges aftyngde i omgivelserne, indesluttethe-den understreges hos figurer med luk-kede øjne eller bandagerede hovederaf placering i rum, som lukker sig omdem.

Helhed og delMitoraj søger i sine værker efter no-get eviggyldigt, uden for tid, et klas-sisk skønhedsideal. Det er dog ikke ennyklassicisme, som kan sammenlig-nes med den, som var for to hundredår siden. Mitoraj er da heller ikkebegejstret for Canova, men nævnerblandt sine foretrukne skulptører Phi-dias, Brancusi, Picasso og Moore, en


karakteristisk blanding af antik ogmoderne.4 På den ene side er hansarbejder del af en generel new classi-cism, som udtrykkes i både skulpturog maleri af italienske og andre euro-pæiske kunstnere, på den anden sideer denne «klassicisme» ikke en be-stemt retning eller stil. Hver kunstnerhar sin måde at tolke det antikke

formsprog på. En samtidig italienersom Giulio Paolini benytter i nogle afsine værker gipskopier af berømteantikke statuer som Venus de' Medicieller Praxiteles’ Hermes; disse opstil-ler han parvis under titlen Mimesi.5

En anden, Mario Ceroli, arbejder itræ og i dette materiale skaber hanvariationer over kendte statuer som

Fig. 9. Torso di Ikaro (2000), Trajans marked 2004 (foto BK).

4) Costantini, 113.5) B. Kiilerich, «Praxiteles’ Hermes – fra rekonstruktion til dekonstruktion», Klassisk Forum

2004:1, 77–86, fig. 5 på side 82.


Riacebronzerne. Mitoraj derimodudvikler nye former i til dels antikin-spireret stil. Han kan siges at forenedet klassiske med det moderne. Etmodernistisk træk er fragmentet; detkom for alvor ind i kunsten medRodin, som var en af de første, somskabte intentionelle fragmenter, tor-soer.

Torsoen som form var fremmedfor nyklassicisterne Canova og Thor-valdsen. Når disse udformede skulp-turer i antik stil, var de altid fuldend-te: her manglede ikke så meget somen finger eller en tå. Det ufuldstæn-dige skulle gøres fuldstændig: dettekom klart til udtryk i Thorvaldsensomdiskuterede restaureringer af gavl-skulpturen fra Athena Afaia templetpå Ægina, opsat i München Glypto-tek.6 Hellere en fejlagtig restaureretarm end ingen arm. De nyklassicis-tiske figurer er glatte og behagelige,velproportionerede og uproblematis-ke; uden nogen videre implikationerend ønsket om at præsentere en vak-ker skikkelse i en stil, som man mentevar i overensstemmelse med det an-tikke ideal. Mitorajs arbejder er ogsåvakre, men det er en skønhed af densublime, snarere end af den venligtbehagelige art. For når man kommertæt ind på skulpturerne, opdager mandetaljer, som viser, at der er mere iformen end et nostalgisk ekko afen tabt fortid. Her kan gemme sig

mange ting: et øje i relief på en ryg,eller små ekstra figurer, som fungerersom visuelle accenter og giver liv ioverfladen og åbner for tolknings-mæssige problemer. Der bliver nogetgådefuldt over de skulpturelle for-mer.

Mitorajs figurer kan også havenoget ildevarslende over sig: halvehoveder, bandagerede hoveder, tom-me øjenhuler, splittede personer, enkaos-stemning i det kosmiske hele.Titler som Den tabte by I-VII, enrække kompositioner i højrelief fra2004, viser, at ikke bare formelt, meni høj grad også indholdsmæssigt, kande klassiske grundformer være bære-re af et helt andet budskab end eksem-pelvis Canovas. Det, som især gør etværk af Mitoraj mer interessant endet af Canova, er at i de nyklassicistis-ke skulpturer er meget lidt overladttil betragteren og dennes fantasi.Mitorajs værker, derimod, giver be-tragteren mulighed for at arbejde vi-dere med såvel form som indhold.

AfslutningIgor Mitorajs store dimensioner, hanspå overfladen smukke og eleganteformer er trods alt mer end et rentæstetisk udtryk. De er krævende ogudfordrer betragteren: Hvorfor er øj-nene lukkede? Hvorfor er hovedernebandagerede?7 Hvorfor er figurerne

6) Se fx W. Diebold, «The Politics of Derestoration: The Aegina pediments and the GermanConfrontation with the Past», Art Journal 54, no. 2, 1995, 60–66.

7) «Bandagen symboliserer en slags beskyttelse mod en virkelighed som lige fra jeg var unghar forekommet mig yderst fjendtlig. Den er for mig et symbol på overlevelse. Samtidiger det en komponent i den polske bevidsthed, en forpint, såret, lukket bevidsthed.»,Costantini, 147.


fragmentariske? Man står tilbagemed en blandet følelse: beundring forden tekniske kunnen og for de klartafgrænsede «klassiske» former somtegner sig mod den blå himmel, menogså en let frustration overfor detuafklarede: vil Ikaria og Ikaros for-søge at flyve?

En antydning af hvad som villeske, om de forsøgte at sætte ud overkanten: nede på den store plads påTrajans marked ligger en enlig bron-ze torso (jvf. fig. 9); den udgør rester-ne af en Ikaros (2002) – nu blot etfragment.

Litteratur om MitorajC. Costantini conversazioni con I. Mito-

raj, L’enigma della pietra, Roma2004. (interview med kunstneren,oplysninger om hans baggrund ogdiskussion af hans arbejde).

Mitoraj ai Mercati di Traiano, RomaMercati di Traiano 24 giugno–19settembre 2004. (meget fine farvefo-tografier af de værker som var udstil-let på Trajans marked og en fyldigbibliografi, som desværre er vanskeligtilgængelig og for en stor del gælderavisnotitser).

G. Soavi, Il sapore di quelle bocche. Scul-ture di Mitoraj, Milano 2003. (en delbilledmateriale, men mangler biblio-grafi og noter. Personlige reflektio-ner).

På engelsk foreligger mindre artikler som:Igor Mitoraj. «Nostalgia for the myth».

A conversation between G. Corteno-va and I. Mitoraj, Sculpture Review,Spring 2001, 14–21.

R. Taplin, Review of Exhibitions: IgorMitoraj, Art in America 83, Nov. 1995,s. 114.

En stor del billedmateriale findes på nettet:www.google.com http://images.google.no


Noen ord om biskop JensNielssøn og hans boksamling

ERNST BJERKE

Da jeg utgav min bok om Oslo katedralskoles bibliotek,1 forsøkte jeg å samlenoen opplysninger om Oslobiskopen Jens Nielssøn († 1600) som boksamler.I denne redegjørelsen inngikk også en oversikt over de bøkene han vites å hahatt i sitt bibliotek. Siden den gang er denne fortegnelsen blitt utvidet. Vi haroverhodet svært få opplysninger om norsk bokeierskap i det sekstendeårhundre, men biskop Jens er en av de boksamlerne vi kjenner best.

iden norsk bokeierskap på bis-kopens tid er så dårlig kartlagt,kunne det ha sin interesse å

meddele noen opplysninger om ennylig oppdaget Herodot i Oslo kate-dralskoles bibliotek. Boken, som ertrykt i Basel uten angivelse av trykke-år, er utstyrt med følgende dedika-sjon, datert 1597: «Docto, pio &constanti fide, digno viro, Dno PetroHenrici filio, Rectori Scholæ Staf-fuangeriensis fideli hunc libellum inperpetuo sui memoriam optimo ami-co obtuli Olaus Jonas Røek (?)». Pe-der Henrikssøn ble rektor ved Stavan-

ger katedralskole i juni samme år.Han skal ha vært ganske stridslysten,og ble blant annet stevnet for «ulydig-het mot sin biskop». Han skal hellerikke alltid ha vært like edruelig.2

Jens Nielssøn var en sentral skik-kelse innen den såkalte Oslohuma-nismen, og en ikke ubetydelig latin-poet. Dette miljøet er utførlig beskre-vet i flere bøker utgitt i forbindelsemed Nylatinprosjektet.3 Jens Niels-søns boksamling – som stod oppstilt ihans studerkammer i bispegården –hadde utvilsomt stor betydning fordet lærde miljøet rundt Katedralsko-

1) Bibliotheca scholæ osloensis: Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Oslo 2002).2) Se om ham Einar Aas: Stavanger katedralskoles historie (Stavanger 1925), s. 44f.3) Egil Kraggerud (red.): Kongehyllest: Skrifter av J. J. Wolf og H. Gunnarssøn (Oslo 1991);

Inger Ekrem: Norges Kongekrønike (Oslo 1992); Inger Ekrem: Historieskrivning og -undervisning på latin i Oslo omkring år 1600 (Oslo 1998), samt tidligere blant annet iskrifter av Yngvar Nielsen, A. E. Erichsen og Oskar Garstein.

S


len. Av hans visitasbøker vet vi at hanstadig lånte og byttet til seg bøker, ogdet er ingen grunn til å tro at hanholdt disse bokskattene for seg selv.Det har dermed betydelig interesse åse nærmere på hvilke bøker man medsikkerhet kan henføre til biskopensbokskap.

Man kan på forhånd fastslå at JensNielssøn må ha eid en betydelig sam-ling av greske og romerske klassike-re, samt teologisk litteratur. Han vardessuten svært interessert i astrono-mi, og kjente personlig Tycho Brahe,som hadde vært hans lærer. Dettevennskapet varte livet ut. Hans al-minnelige litterære og vitenskapeligeinteresser er imidlertid utførlig be-handlet andre steder, og det er unød-vendig å gå inn på dem her. Avvisitasbøkene fremgår det også hvor-dan han delte ut eksemplarer av sineegne skrifter til venner og bekjente,alltid innbundet i forhold til mot-tagerens stand.4 Dette trekket fallerogså utenfor artikkelens egentlige om-råde.

Selv forteller Jens Nielssøn at haneier «en stor tysk bog ... in folio».Annensteds i visitasbøkene fortellerhan om sin «bog som den suenskeOlaus Magnus haffuer giort de rebusSueticis et historiis regnorum septen-trionalium, bunden i huid pergamentin 4º». Fremdeles finnes det på hyllerrundt omkring i nordiske bibliotekernoen bøker som kan knyttes til bisko-

pen. I Det kongelige Bibliotek i Kø-benhavn finner man for eksempelnoen av hans egne skrifter innbundetslik han selv har beskrevet dem. Mendet finnes også rester av hans privat-bibliotek.

Da den store boksamleren Thor-vald Boecks privatbibliotek ble inn-lemmet i Videnskabsselskabets bib-liotek i Trondhjem, fulgte det ogsåmed en bok som har tilhørt biskopJens. Det er et eksemplar av den førstetrykte utgaven av Saxo, Danorum re-gum heroumque historiæ, trykt i Pa-ris 1514. I likhet med flere andre avbiskopens bøker, står det skrevet «Jo-annes Nicolai» på tittelbladet.

Kungliga biblioteket i Stockholmeier et eksemplar av paleotypen Vitapontificum (Nürnberg 1481) i folio,som han i 1564 fikk i gave av prestenKnut Nielssøn.5

I det Gripenhielmska biblioteketved Lunds universitetsbibliotek fin-nes et eksemplar av Tycho Brahesskrift De nova et nullius prius ævimemoria visa stella, iam pridemanno a nato Christo 1572, mensenovembri primum conspecta, con-templatio mathematica, trykt i Kø-benhavn 1573, som har tilhørt JensNielssøn. Boken, som beskriver ensupernova i stjernebildet Cassiopeia,er også utstyrt med Frederik II.s horo-skop i håndskrift.6 Det er påfallendeat ingen som tidligere har beskjeftigetseg med biskopens levnet, har påpekt

4) Se Wilhelm Munthe: «Norske boksamlere i eldre tid», i Bok- och bibliotekshistoriskastudier tilägnade Isak Collijn på hans 50-årsdag (Uppsala 1925); Yngvar Nielsen: BiskopJens Nielssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser (Kristiania 1885), og Ernst Bjerke op. cit.

5) Munthe op. cit., s. 2546) O. Walde: Storhetstidens litterära krigsbyten, Uppsala 1916ff, bd. II, s. 290.


at man kjenner en av hans læremes-ters bøker fra hans bibliotek. Kortetter biskopens død må boken hahavnet i Danmark, der den antageliger tatt som svensk krigsbytte undertredveårskrigen.

Jens Nielssøn må ha kjøpt en goddel bøker under sin studietid i Køben-havn mellom 1559 og 1563. En avdem er et eksemplar av Jo. Bapt.Carelli Placentini Ephemerides abanno 1558 ad annum 1577 trykt iVenezia 1558.7 Boken befinner segidag i Det kongelige Bibliotek i Kø-benhavn. Det skal være «en Bog, deri sin Tid nød en vis Anseelse, og somogsaa Tyge Brahe benyttede ved sineførste astronomiske Studier». Den erbevart i sitt opprinnelige bind, somJens Nielssøn har latt utføre i Køben-havn. På forpermen er det stemplet«IO NI ASLO», og under «O S I V P»,som skal stå for valgspråket «Omnisspes in virtute ponenda». På baksidenhar han latt stemple innbindingsåret1561. Hele boken er spekket medhans antegnelser, både av astrono-misk og personalhistorisk art.

Ved samme opphold i Københavnhar biskopen sannsynligvis ogsåkjøpt et eksemplar av Lucianus’ Dia-logi cælestes, marini et inferni i enutgave fra 1547, som han har utstyrtmed eiersignaturen «156[?]. Iohan-nes Nicolaj Asloensis me possidet».Boken, som befinner seg i Nasjonal-biblioteket (Lib. rar. 91), er bundetsammen med et eksemplar av HesiodsOpera fra 1544. Bindet er moderne,

og siden biskopen ikke har skrevet sittnavn på Hesiodeksemplarets tittel-blad, kan man ikke med sikkerhetavgjøre at også det har tilhørt ham.Men dersom bøkene var sammen-bundet allerede på hans tid, ville hanikke ha behøvd å skrive sitt navn påbegge tittelbladene.

Den boken som åpner for de mestspennende mulighetene i forbindelsemed Oslohumanismen, tilhører ogsåden gruppen bøker han kjøpte somstudent i den danske hovedstaden.Det er Nasjonalbibliotekets eksem-plar av Philip Melanchtons Carion-krønike, Prima [& secunda] parschronici Carionis latine expositi etaucti, trykt i Wittemberg 1561 (Lib.rar. 273). Tittelbladet har biskopenforsynt med eiersignaturen «IoannesNicolaj Asloensis me possidet d. 29Junij». Han har også tilføyd sitt «O.S. I. V. P», og opplysningen at bokener «emptus Hafniæ 1562 d. 29 Junij».Oktaven er utstyrt med et bind avpergament med blindtrykte border,rammer og portrettmedaljonger.Sannsynligvis er det utført for bok-trykkeren eller bokhandleren, ogikke for biskopen selv. Etter han dødei 1600, har boken gått i arv til sønnenEvert Jenssøn, som har tilføyd sittnavn «Everhard[us] Ioannis 1600».Allerede ni år senere har boken gåttvidere til en Christian J. Biorkh (?),som i 1649 blir etterfulgt av en nyeier, Paulus Olai eller Pål Olsen.

Man må gå ut ifra at biskop JensNielssøns bibliotek var det største i

7) F. R. Friis: «Hidtil ukjendte optegnelser af biskop Jens Nilssøn», i Historisk tidsskrift 3.r. 2. bd. (1892), s. 141.


samtidens Oslo. Man må også antaat han har stilt det til rådighet for sinevenner og bekjente. Dette må ikkeminst gjelde Katedralskolens lectortheologiæ Hallvard Gunnarssøn,som var tidens fremste latinpoet, ogNorges uten tvil mest produktive for-fatter. De mest sentrale arbeidene ihans produksjon er metriske bearbei-delser til latin av nettopp Carionskrønike i Philip Melanchtons utga-ve.8 Det er derfor svært nærliggende åtenke seg at det er dette eksemplaretsom har ligget til grunn for Hallvard

Philip Melanchtons Carionkrønike.

Gunnarssøns bearbeidelser. Ekremmener det virker sannsynlig at hanhar tatt utgangspunkt i utgaven fra1572, «men det er vanskelig å si sålenge ikke alle kildebelegg ... er fun-net».9 Jeg har ingen forutsetninger forå uttale meg om tekst- og kildeanaly-sen som ligger til grunn for denneantagelsen, men kan i det minstepåpeke at det fantes et eksemplar avdenne boken i biskopens bibliotek,som ubetvilelig stod til lektorens dis-posisjon da han arbeidet med sinehistoriske verker.

8) Chronicon Carionis philippicum in enchiridii formam redactum (Rostock 1596) ogChronici Carionis philippici in compendium redacti (Rostock 1601).

9) Ekrem: Historieskrivning (1998), s. 177.


Rubikon, terningkastetog musikkens makt

EGIL KRAGGERUD

Nylig ble jeg spurt: «Hvorfor heter det: “Loddet er kastet”? Er det ikke“terningen er kastet?”» Det var utvilsomt en terning (alea) Caesar talte om dahan utløste borgerkrigen i 49 f. Kr. For loddets del viser jeg til tillegget sist idenne artikkelen. Terningen kommer først. Nettsøkeren Google gir bokstave-lig myriader (ca. 47 000) av treff på alea iacta. Da er det mindre tidkrevendeog mer spennende å gå til kildene.

n bestemt situasjon kan gi enallerede eksisterende sentensnytt liv. Plutselig kan det opp-

stå en slags idealkonstellasjon fortalemåten og udødeliggjøre den.

Rubikon 10/1 49 f.Kr.Dramatis persona: CaesarTittelen ovenfor begynner med ste-det. Rubikon kan til en viss gradsammenlignes med steder som f. eks.Guernica og Waterloo, slike som påén dag har fått verdenshistorisk sta-tus, men det er én klar forskjell.Caesar visste godt at Rubikon ikkevar et hvilketsomhelst sted; det mar-kerte grensen mellom Gallia (cisal-

pina) og det avmilitariserte Italia.Det hadde denne lille elven stått for iminst én, kanskje i flere generasjonerallerede. Noen imponerende grensevar det ikke tale om.1 Mitt Atlas(Barrington) har Rubikon riktignokinntegnet, men bare som en tynn blåstrek ved siden av andre minivannløppå flatlandet mellom Apenninene ogAdriaterhavet nord for Rimini.

Det antikke drama hadde somkjent tidens enhet ved siden av ste-dets. Våre beste kilder, Sveton og Plu-tark, er fullt på det rene med tids-punktet som et markant historisk skil-le. De har i tillegg konsentrasjonenom den viktige tredje faktor i bildet,protagonisten (hovedpersonen). Vi set-

E

1) Fellinis nå mer enn 30 årige klassiker «Roma» har en kostelig-ironisk scene ved Rubikonder en skoleklasse «finner» Rubikon – et alle tiders antiklimaks på ekskursjonen.


ter den romslige etiketten “historisk”på kilder som disse, men de er merpresist uttrykt “biografiske”; de gjørCaesars liv til det sentrale. I dissebiografiene blir Caesar formelig CAE-SAR gjennom skildringen av livslø-pets knutepunkter: Han står frem isum slik skjebnen og hans karakterhar formet ham.

SvetonKonteksten hos Sveton (Caesar/Di-vus Iulius c. 32) lar seg parafrasereslik: Det er kommet til en krise mel-lom provinsguvernøren Caesar ogsenatet i Roma. For alle som kan se,går det mot et mektig oppgjør. Cae-sar unngår å provosere: Bare en litendel av hæren er foreløpig på veisydover. Kohortene tar forskjelligeveier; Caesar selv holder en lav pro-fil. Men om kvelden den 9. januardrar han som en vanlig reisende sør-over med noen få offiserer. Han hol-der seg utenom hovedveien, roter segbort i mørket og når først neste dagfrem til sine tropper ved Rubikon.Her melder alvoret seg: Caesar pekerpå den lille broen og gjør sitt følgeoppmerksom på det avgjørende valgde står overfor. Da inntreffer noeusedvanlig: Man får plutselig øye påen sjeldent stor og vakker ung mann;han har slått seg ned like ved hvorhan spiller fløyte. Gjetere strømmertil; det gjør også en del soldater somforlater sine stillinger for å lytte tilmusikken. Blant disse er det ogsånoen trompetblåsere. Da er det at«gjetermusikanten» river til seg trom-peten fra en av dem, springer motkloppen over Rubikon hvor han midt

utpå setter i med en fanfare for fullelunger. Caesar beordrer straks sinetropper til å følge etter.

Plutark har ikke denne historien,men den er ladet med mening foren romer. Sveton introduserer hen-delsen med gjeteren som et ostentum,et varsel, et fingerpek fra oven.Et ostentum åpenbarer en guddom-melig admonitio (“påminnelse”,“formaning”; jf. f. eks. Cicero, Omgudenes natur 2. 166). Gudene kanbruke menneskelige aktører når deønsker å oppfordre oss til et bestemthandlingsvalg. Klarer man å tyde etostentum rett, kan en fare unngåseller en kritisk situasjon vendes tilsuksess. Troen på slike varsler gårsom en rød tråd gjennom den romer-ske historie. Som det fremgår av vårberetning: Et ostentum forutsetter etfelles trosgrunnlag. Vi er midt i Cae-sars hær, ikke på Ciceros Tuscula-num hvor skepsis til varsler har sinetalsmenn.

Tingene begynner unektelig i detdagligdagse. Den ukjente hyrden ersom tatt rett ut av livet, for ikke å sien av Theokrits idyller eller Vergilsekloger. Skal vi karakterisere opp-trinnet, er vi fristet til å kalle det enbukolisk scene: En ung vakker gjeterslår seg ned for å ta en musisk pause– en gjeters dag var for øvrig fylt avslike opphold. I en slik scene tiltrek-kes lett gjeterkolleger av tonene fraen rørfløyte. Men også Caesars sol-dater vil høre på denne «recital».Enkelte av dem har rimeligvis selvvært gjetere i unge år. Men situasjo-nen som helhet er langt fra naturlig:Det bukoliske tablå er omsluttet av enfremrykkende hær.


Uten at Sveton sier et ord i denretning, ligger det nær å se Caesarsom regissøren bak. Hva var det i såfall Caesar ville oppnå? Den antikkeleser ville ha tiltrodd nettopp Caesarevnen til å utnytte varsler til sinfordel. Han hadde jo lenge vært sjeffor religionsvesenet som pontifexmaximus (fra 63 f.Kr.). Sveton fortel-ler litt senere historien om Caesarshest. Enhver kunne se den foreviget imarmor midt på den åpne plassen påCaesars Forum. Caesars hest gikkAlexanders Bukefalos en høy gang.Da den ble født, hadde spåmenn sagtat føllets tålignende hover varslet atdens herre ville vinne verdensherre-dømme. Og hva vår historie angår:En gjeter oppsøker ikke uten videre etlandskap hvor det kryr av soldater.Og har han satt seg til å spille i slikeomgivelser, er det siste man venter at“gjeteren” oppfører seg som dennegjorde. Da må det bety noe, himme-len har et budskap med det plutselige,uventede, usedvanlige. “Formanin-gen” i det som skjer er derfor ikke tilå ta feil av: Den fredelige spillemannforvandler seg til signalblåser for al-les øyne og ører der han triver tak ikrigstrompeten (ostentums begynnel-se), ikke for å stjele den, men forlikeså plutselig som uventet (osten-tums høydepunkt) å vise hva instru-mentet er til for, nemlig å kalle tilkamp (classicum). Dette forfeilerikke sin virkning blant offiserer ogmenige. De er beredt til å følge sig-nalet.

Som politiker og militær var Cae-sar fullt klar over Rubikon som tabu:Å marsjere over med hærmakt var etangrep på Italia, dvs. Roma, og en

krigserklæring mot senatet. Caesarhadde, ikke å forglemme, en hær hvisfulle og hele lojalitet var et være ellerikke-være for ham. Caesar trengtehimmelen som alliert i overtalelsenav hæren for å gå til borgerkrig. Dethele er kalkulert: Stans, opphold,venten (cunctari er ordet hos Sveton).Caesar måtte gi inntrykk av å nøle.Dernest gjaldt det å synliggjøre athan ikke hadde noe valg. I dag har viandre ord og begreper, men “nølen”er i bestemte valgsituasjoner et sne-dig innslag i taktisk, strategisk ogpolitisk spill.

Så var det iscenesettelsen av tablå-et og dramatikken rundt det: En ellerannen fra Caesars feltherreråd (consi-lium) skulle sørge for å finne den retteperson. Kvalifikasjoner: God på rør-fløyte, men den ytre apparisjon varviktigere, vakker og velskapt var énviktig side, men høyden måtte ikkeglemmes. Hvorfor? Fordi det gud-dommelige manifesterer seg i et uvan-lig menneske; da kan spesielt størrel-sen gi troen substans. En uflidd, pus-lete gjeter fra foten av Apenninenehadde vært ubrukelig.

Caesars ordre følger umiddelbartpå signalet som det ville ha gjort detfra hærens riktige tubicen. I sammestund lar Sveton Caesar tolke hendel-sen med rene ord: eatur ... quo deo-rum ostenta et inimicorum iniquitasvocat: «La marsjen gå dit gudenestegn og våre fienders urett kalleross!» Sveton ville ikke ha ytt detterasjonalistiske maktmenneske rett-ferdighet om han ikke hadde føyd tilden rent menneskelige motivasjonsom det annet ledd i begrunnelsen:«fiendenes urett» var en sideordnet


faktor, men romerne ville ikke ha noevanskelighet med å lese det riktig:Fordi senatet bestod av Caesars fien-der, hadde det begått en formelighimmelropende urett mot Caesar.Gudene måtte velge side, og Caesarhadde ikke annet å gjøre enn å følgeden høyere autoritet og bryte tabuet,dvs. overskride grensen med væpnetmakt.

Etter denne fortettede episoden føl-ger: “iacta est alea”, inquit («“kasteter terningen”, sa han»). Et tamt ved-heng? En unødig dublering? Et anti-klimaks? Vi kaller det foreløpig ettamt vedheng og viser for øvrig tilkonklusjonsdelen. Hadde Caesar en-da talt «til seg selv». Sveton må selvha følt hvor lite futt det er i Caesars“bon mot” forut for Rubikon-over-gangen. Én tolkning kan være atSveton vil henge på en tradisjon hanikke godt kunne la helt uomtalt. Vårmistanke er at det var to versjoner iomløp om Rubikonovergangen, énknyttet til gjeterintermezzoet og én tilCaesars sentens alene. Begge ga rik-tig anrettet et effektfullt klimaks fulgtav den umiddelbare overgang overRubikon. Men de lot seg ikke forenetil et hele. Sveton synes å ha begåttden feil at han, mens han satset på denene tradisjonen, ikke helt har villetforbigå den annen. Da Sveton skrev,var mer enn 150 år gått. Rubikon-overgangen stod som et avgjørendetidsskille; da gikk senatsopposisjo-nen, republikkens hærer, Pompeiusog Cato til grunne. Mordet på Caesarbetød bare et kortvarig intermezzo.Svetons hovedversjon gir, uansett omden er historisk sann eller ikke, enoverbevisende bakgrunn for den epo-

kehendelsen som Rubikon-overgan-gen betød. Hvorvidt den alternativeversjonen leder like effektfullt fremtil klimaks, gjenstår å se.

PlutarkPlutark kan også bygge opp rundt enskjebnesvanger avgjørelse med mes-terhånd. Det er hans Caesar-biografi(kap. 32) jeg tenker på, ikke den langtknappere utformingen i Pompeius-biografien. Plutark har det til fellesmed Sveton at operasjonene forut forovergangen er fordekte og at bare endel av hæren og noen nære offiserer erinvolvert. Caesar legemliggjør hosPlutark den store feltherres egenska-per, evnen til dristighet og overrump-lende hurtighet. Caesars tanker ersiktet inn mot å dra maksimal nytteav “det gyldne øyeblikk” (kairós).Men der han står ved Rubikon, harmotløsheten grepet ham; borte er denhensynsløse strateg og politiker. Istedet er det stunden for en sjelsoppri-vende deliberasjonsscene. Ikke at et-tertanken manglet helt hos Svetonsom vi så, men der kom dette elemen-tet som en kort konstaterende kom-mentar til stundens alvor: «Ennå kanvi snu, men går vi over den lillebroen, vil hele vår sak bli fremmetmed våpen.» Utgangspunktet er hosPlutark en ganske annen tvilrådighet.Caesar begynner en overveielse (lo-gismos) fordi han nærmer seg noeuhyrlig (to deinón); han svimler vedtanken på det store og dristige hanstår overfor; betenkeligheten blir sce-nisk synlig når han stanser leievog-nen som frakter ham og hans venner:Caesar faller i dype tanker, vakler


frem og tilbake og bestemmer segsnart for det ene, snart for det annet.Som om denne detaljerte sjelekampikke overbeviste oss tilstrekkelig, harPlutark enda et trinn i skildringen avCaesars tunge tvil: Etter først å habåret sine anfektelser for seg selvmens hans tanke vakler mellom alter-nativene, går Caesar over til å delesin rådløshet med sine venner. Detnås et nivå av patos verdig tragediensuløselige dilemmaer (f. eks. Aga-memnon i den auliske Ifigeneia).Caesar understreker for sine vennerall den lidelse passeringen av elvenvil medføre for hele menneskeheten.(I så måte må man si at PlutarksCaesar viser profetisk klarsyn.) «Tilslutt var det på en måte som han meden slags lidenskap rykket seg løs fraoverveielsen, vendte seg mot detkommende og ytret det ord folk gjer-ne kommer med før de kaster seg ut ivanskelige sjansespill (tychas) og vå-gestykker: “La terningen være kastet!”Og så tok Caesar fatt på overgan-gen.»2 Og dermed er han den hand-lekraftige og besluttsomme generaligjen, sine fiender overlegen i over-blikket over hva situasjonen krever.

MenanderCaesar talte gresk ikke bare av denselvinnlysende grunn at alle romeresnakker gresk hos den greske biograf,men fordi greske sitater var like van-

lige i en romers munn på Caesars tidsom latinske var det blant akademi-kere i det 19.århundre.

Vi er så heldige å ha kilden tilreplikken. Det dreier seg om et sitatfra Menander. At det er et litterærtsitat ser vi alt av den metriske form.Vi ville nemlig uansett ha gjettet påat det var slutten av et jambisk tri-meter vi har å gjøre med. Det er bl.a.den riktige fordeling av lange ogkorte stavelser som tyder på det. Sita-tet er bevart i sin nærmeste kontekst –en miniscene på 10 linjer – takketvære den flittige sitatsamler Athe-naios. Stykket, som vi altså bare harbiter av, het: «Prosesjonspiken ellerFløytespillersken» (Arreforos e Aulet-ris). En mannlig hovedperson akter ågifte seg, men advares på det sterkes-te av en fullbefaren gift mann. Denneminner om hvilket herlig ungkarslivden annen står i fare for å forlate; deter ingen fornuft i hans plan. Denannen er imidlertid urokkelig. Denførste konstaterer at det da ikke vilvære noe håp for ham. Den vordendeektemann sammenlignes med en“sjømann”: Ekteskapet er et verita-belt hav av besværligheter. Hva envirkelig sjømann kan komme ut for –i de egeiske eller libyske farvann – erbarnemat i forhold; på det virkeligehav går (bare) hvert tiende skip un-der, men på ekteskapets hav er detikke én som ikke er fortapt. Den ungegiftelystne har bare én linje midt i

2) R.H. Bang har misforstått et vesentlig poeng i sin oversettelse (Thorleif Dahls Kultur-bibliotek) når hun oversetter «de ord som siden er blitt et ordtak» (min kursiv). Det varet kjent sitat da Caesar ytret ordene.


disse tirader: «Saken [giftermålet] erbesluttet; la terningen være kastet.»

. Linjen er klar nok både iform og innhold: Den unge mann haralt besluttet seg til å gifte seg. Detetterfølgende terningbilde understre-ker hans forsetter. Det sier så megetsom: «Vær klar over at bestemmelsener ugjenkallelig tatt.» Bildet er tyde-ligvis velbrukt i sammenheng medstore og risikable forehavender.3 Ut-trykket er alt metaforisert. Å kasteterningen i været (jf. prefikset ana-)symboliserer et udiskutabelt faitaccompli.4 Formen er en 3. p. impe-rativ perfektum passiv. Den betegnerher, mener jeg (jf. Kühner-Gerth II 1,s. 192) «handlingen» [dvs. selve kas-tet] «som fullendt [dvs. utført] ... medsærlig ettertrykk» [min uthevelse].

KonklusjonerHva Plutark angår, viser den metris-ke form at han kjenner uttrykket fradets opprinnelige kontekst. Han kjen-ner også dets bruk som sentens «...[Caesar] ytret det ord som folk gjernekommer med før de kaster seg ut ivanskelige sjansespill og vågestyk-ker.» Men vekten ligger, som hosMenander, på at beslutningen er tatt:tvilen og betenkelighetene tværes for-melig ut inntil Caesar finner tilbaketil sin naturlige besluttsomhet: «meden slags lidenskap rykket han seg løsfra overveielsen ...».

Svetons omtale av terningkastetforlot vi ovenfor med en tvil om detsrent narrative funksjon. Det skullevære klart at Erasmus’ populære ret-telse på grunnlag av det greske sitatikke gjør saken bedre. Erasmus fore-slo nemlig iacta esto alea, altså medimperativ. For det første ville detteenda mer understreke inntrykket avto varianter av historien. Ordspråketlyder ikke bra i den formen etter denfyndige, upersonlige oppfordrendekonjunktiven eatur, befalingen somvar svar på den episoden alles opp-merksomhet har vært rettet mot. Daer tross alt den overleverte indikati-ven iacta est å foretrekke.

Jeg selv vakler mellom to kom-mentarer: 1) Det kan dreie seg om eninterpolasjon på grunnlag av en(lærd) marginaltilføyelse: «Det var joved denne anledning Caesar bemer-ket at terningen var kastet, ikkesant?» Til støtte for denne radikaleløsning er den slappe gjentagelsen avinquit som noen har villet stryke uan-sett. Eller 2): Sveton er selv ansvarligfor denne konsesjonen til den annentradisjon (jf. at ordstillingen med ver-balet først reflekterer Menandersform). I så fall har han sikkert værtklar over at det originale utsagn harimperativ, men i motsetning til Eras-mus har han ikke tenkt seg imperati-ven esto med partisipp som noen full-god ekvivalent på latin. Som vi så avMenanders linje er det ikke stor av-stand mellom perfektum indikativ og

3) Om terninger m.m. jf. Siri Sandes art. «Spill og brikker», Klassisk Forum 1997: 2, 7ff.4) Jf. i dag en Kasparov ved brettet: betenkning fulgt av lynraskt (og selvsagt) ugjenkallelig

trekk. – «Akkurat som deltageren i Vil du bli millionær?» er den yngre generasjonskommentar.


perfektum imperativ rent utsagns-messig. «Terningen være kastet» kangodt erstattes med «Terningen er kas-tet» (iacta est alea) uten tap av me-ning og understrekning. Indikativenleses hos Sveton greit som en konsta-tering av det hele, et eksplikativtasyndeton: «<for> loddet er kastet.»

Tillegg om “loddet”Ordet “lodd” i seg selv er ikke noelett ord; det har en rekke betydningerog er både et intet- og et hankjønns-ord på norsk; nevnt i fleng: “et bly-lodd”, “lodd som metall til lodding”,“arvelodd”, “man får bære sin lodd ilivet som best man kan”, “vil dukjøpe et lodd?”, “de romerske solda-ter kastet lodd om Jesu klær” (Matt27, 35; Mark 15, 24; Luk. 23,24; Joh19, 24: miserunt sortem sier Vulgata,gr. kleron). Her er vi åpenbart innepå den rette betydning av “lodd” i vårsammenheng: dvs. “gjenstand kastetell. trukket for å la tilfellet avgjøresærlig en fordeling av noe” (Riks-målsordboken). Man er ikke nødven-

digvis en vinner om “loddet faller pådeg”. Det fikk Bibelens Jonas erfareda sjøfolkene ville vite hvem som varskyld i stormen, og loddet falt påpassasjeren. Jonas skjønte skjebne-vinket og oppfordret sjøfolkene til åkaste ham overbord. Går man inn påGoogle finner man en stor mengdeeksempler på kombinasjonen “loddetkastet”; uttrykksmåten er gammel pådansk og norsk: Man videreførte joen bibelsk og en romersk uttrykksmåte.

Denne antikke uttrykksmåten (sor-tem mittere) er nær beslektet medterningbildet (aleam iacere): den tvil-rådige selv eller en gruppe konkur-renter overlater avgjørelsen til enhøyere makt, evt. til tilfellet. Hvaman gjør “når loddet er kastet”, er åhandle i overensstemmelse med den-ne ytre skjebnevilje. Mennesket harunderkastet seg en dom. I dag er og-så dette uttrykket metaforisert. NårAriel Sharon siteres for det på Goog-le, skal det være usagt om han følgeren indre eller ytre stemme; som foross betyr vel ikke uttrykket annet enn:Jeg har tatt min beslutning.


Antikk medisin i klassisk kunstEINAR J. BERLE

Historisk sett er medisin en av de yngre «vitenskaper». Den tok ikke riktig avfør på 1600 tallet med Harveys oppdagelse av blodets kretsløp. I antikkenhørte disiplinen inn under filosofien. Man oppfattet mennesket som et liteunivers, innordnet et sinnrikt system av naturfilosofiske lover. Ifølge dennelære bestod naturen av fire grunnelementer: vann, jord, ild og luft.

om en pendant til disse univer-sale bestanddeler, tenkte manseg også den menneskelige or-

ganisme sammensatt av fire elemen-ter, de såkalte kardinalvæsker. Blantdisse inntok blodet den fornemsteplass, farvesprakende supplert av toulike galletyper, den sorte og dengule. Fjerdeplassen utgjordes av en tiltider seig væske, slim eller flegma.Disse hadde, i likhet med de fire na-turelementene, sine egne karakteris-tika, slik som fuktighet, varme etc. Utfra datidens anatomi- og fysiologi-kunnskap, var dette en helt logisktanke. De ulike kroppsvæsker kunnedemonstreres hos begge kjønn, i allealdre. Blodet var umiskjennelig bådevarmt og fuktig, mens det fuktigeslimet var tilsvarende kaldt. Mennes-kets fire elementer var vanligvis ibalansert harmoni med naturens; or-ganismens mikrokosmos mot natu-rens makrokosmos. Til tider varimidlertid væskene litt skjevt fordelt.

Dette kunne igjen gi rom for indivi-duelle variasjoner i gemytt og per-sonlighet, med adferdsmønstre somtil dels var avhengige av den domine-rende kroppsvæske. Hverdagen kun-ne således bli litt melankolsk når detvar overflod av sort galle (melainachole). Hos den koleriske var det velmye av gul galle: chole. Ønskebalan-sen var antagelig en lettere vridningmot det blodige, med sangvinsk per-sonlighet som følge (sanguis = blod).Med slimet overflod ble man derimotmer flegmatisk (phlegma = slim) tilsinns.

Sunnhet i legeme og sjel betød atkroppsvæskene var i avstemt balanseog befant seg i en gunstig og godblanding, eukrasi. Den dårlige blan-ding, dyskrasien, med væsker i over-flod, kunne derimot gi ubehageligesykdomstilstander. Ut fra det filoso-fiske postulat med fire kardinalekroppsvæsker, var det logisk syk-domsbehandling å bringe de ulike

S


væskene i balanse igjen. Fra dyskrasitilbake igjen til eukrasi. Sykdom varofte ansett å være betinget av væske-lig overflod, med øket væskeavgangfra kroppens ulike åpninger ved ulikesykdomstilstander. Det var derfornaturlig å starte behandlingen medlitt væsketapping. Eftersom medi-sinsk behandling gjerne har et islettav teatralsk dramatikk, ble årelatingden langt fortrukne behandlingsform(Fig. 1). Vener ble åpnet og blodetfløt. Klyster og brekkmidler haddeselvsagt ikke den samme gru/frykt-blandede publikumsappell som for-blødningen. Ved årelatning stakkman som regel hull på en vene, ellerman kunne bruke en årelatnings-kopp. Denne fungerte ved at manvarmet opp en beholder slik at lufteninni ble fortynnet. Hendig plassert påhuden fungerte den med sitt varme-skapte, relative vacuum som en sværteffektiv sugekopp. Tilsuget blod bletappet ved å stikke hull på huden over

«sugemerket». Langt mindre spekta-kulært og dramatisk var forsøkene påå kvitte seg med den gule og den sortegalle. Her t(sp)ydde man til brekk-midler (Fig. 2) og (d)rivende klyster.Heller ikke slimavsondring kunne ivisuell dramatikk måle seg med åre-latningen. Litt slim vanket det riktig-nok med et aldri så lite klyster, menfor den ønskede slimflod måtte detnysepulver til.

Disse væsketappende medisinskebehandlingsformer synes i dag frem-mede og umoderne. Men de var logis-ke ut fra datidens tankegang. I rea-liteten er det imidlertid svært få til-stander som virkelig skyldes opphop-ning av kroppsvæsker. Årelatning er,for eksempel, kun indisert ved et få-tall sykdomstilstander. Allikevel harnettopp denne behandling vært histo-riens aller mest utbredte. Den har tattliv av adskillig flere enn den var mentå helbrede. På tross av ytterst man-gelfull helbredende effekt finnes detlikevel fortsatt områder i verden hvordenne behandlingsformen holdes ihevd. Såldes skal det i avsidesliggen-de egne i Finnland fortsatt praktiseresårelatning i bortgjemte badstuer, ogblodsugende igler er fortsatt i handeli spesialiserte apotek på kontinentet.(I motsetning til den klassiske årelat-ning synes dette blodsugende kreaturimidlertid å ha en viss tømmendeeffekt på verkefinger med blodutre-delser.) Også tanken på kvinnensmenstruasjon som en slags kroppensslaggutskillelse er seiglivet og ut-bredt. I tråd med antikk tankegangskulle den regelmessige, vaginale«årelatning» utgjøre en renselses-prosess. Realiteten er imidlertid en

Fig. 1. Årelating. Gresk vasemaleri fra5te årh f. Kr. Louvre, Paris.


annen, og månedlig blødning er ihøyeste grad et moderne sivilisa-sjonsfenomen. I antikken var kvinne-ne enten gravide eller ammet i langeperioder. Menstruasjonsblødninger fo-rekom derfor relativt sjelden; den re-gelmessige «månedlige» er et moder-ne sivilisasjonsfenomen. Også troenpå klysterets tømmende fortreffelig-het har holdt seg til våre dager. Be-handlingen var spesielt populær påLudvig den XIVs tid, og en dame meddet høyst klysterpassende navn Pom-pado(ur) betjente seg visstnok titt ogofte av klystersprøyten. Intet pottetettbehandlingsvalg; det var som kjent

svært sparsomt med toaletter i Ver-sailles. Men der fantes et opptør-kende tjenerskap. Så privilegert varman ikke i hjemlige egne, skjønt inntilganske nylig fantes det faktisk i Osloet eget institutt som reklamerte med«Tarmskylling». Sikkert deilig å kjen-ne juleukens voluminøse fødeinntakbli til flytende uttak. Som årelatnin-gen; igjen en behandlingsform medsvært begrenset helbredende verdi,men med historiske og tradisjonsrikerøtter til antikken.

At teorien om antikkens humoral-patologi holdt seg gjennom flere tu-sen år, har blant annet sammenheng

Fig. 2. Brekninger. Gresk vasemaleri fra 5te årh f. Kr.Martin von Wagner Museet, Würzburg.


med manglende kunnskap innen ana-tomi og fysiologi. Motvilje og tabu-forestillinger omkring disseksjon avdet menneskelige legemet var og erutbredt i de fleste kulturer. Motive-ringen for dette er dog høyst forskjel-lig. Mest begripelig er kanskje forbu-det fra kristent hold. Her skulle lege-met være helt intakt ved den ytterstedag, slik at man kom helskinnet tildet sted man nu enn var utvalgt til åtilbringe evigheten. Også i gresk-romersk tradisjon var det motforestil-linger mot disseksjon, men da ut fraetiske og filosofiske skjel. Antikkensanatomikunnskap var derfor basert

på dyreanatomi, gjerne gris. Det erimidlertid ikke helt som i sangen«inni er vi like». Gris og menneske ertil dels ganske forskjellige. Et godteksempel på dette er endetarmen.Den betegnes som rektum og er hosgris svært så rett forløpende. Hos ossderimot er det krumninger og vink-linger i ulike retninger; endetarmener alt annet enn rett. Men betegnelsenhar holdt seg; en tradisjonsbundetbetegnelse som går tilbake til antik-kens anatomiske forestillinger.

Om bakterier og sykdomsfremkal-lende agens visste man så godt somintet. Riktignok hadde man oppfattet

Fig. 3. Apollon. «Tiber-Apollon». Marmorkopiav bronseoriginal fra 5te årh. Fotomontage vedEinar J Berle.

at malaria forekom i sum-pige strøk, men det var pågrunn av den dårlige luften(mal aria) og ikke kjenn-skap til malariaparasitten.Derimot tenkte man segførst og fremst at sykdomvar forårsaket av guddom-melige eller overjordiskemakter. Dette er maleriskillustrert i første sang avIliaden, hvor vi møter Zeus’sønn Apollon (Fig. 3) somsykdomsf remka l l endeagens. Ifølge Homer sendteApollon en smittsom syk-dom over grekernes leir:«en herjende farsott og fol-ket segnet i døden til straff».En sykdom av ukjent karak-ter. Lidelsen var gudensstraff for grekernes forment-lige obsternasighet. Det varsannsynligvis en infeksjons-sykdom med høy dødelig-het. Selv om vi vet svært liteom denne pestilens’ karak-


ter, er det svært interessant å notereseg smittemåten. Det infeksiøse agensvar nemlig Apollons sykdomsfrem-kallende piler (Fig. 4). Man tenkteseg at denne ellers relativt fredeligeog musikkelskende guddom sendte etsykdomsfremkallende pileregn motgrekernes leir. (Å skyte med pil ogbue heter på gresk toxeuo; ordet levervidere i toksin.) Denne nærmest poe-tiske sykdomsetiologi er i våre dagererstattet med mikrobiologi. Men fo-restillingen om gudsendte pestpilerfra oven og ideen om sykdom somstraff skulle vise seg særdeles seigli-vet. Under middelalderens store pest-

epidemi, Svartedauden, erstattet manbehendig Apollons sykdomsfremkal-lende piler med kristne sykdomsvå-pen. På den tidligere olympiers plasssatt nu Gud selv, flankert av mennes-kesønnen, og sendte pestpiler motmenneskeheten.

Igjen, som i Iliaden, segnet folk «idøden til straff». (På det hjemligeplan ble guddommer sekundert avhekser som skjøt ubehaglige ryggpla-ger på folk med sine «hekseskudd».)Tanken om sykdom som straff er denmest seiglivede av alle antikkensmedisinske tradisjoner. I Iliaden er denguddommelig fremkalte pestilens en

Fig. 4. Apollon og Artemis skyter sykdomsfremkallende piler.Gresk vasemaleri fra 5te årh. f. Kr. Louvre, Paris


straff for grekernes ulydighet motApollon. Under Svartedauden videre-følges dette antikkens tankegods vedat pesten oppfattes som sendt av Gud,igjen i form av sykdomsfremkallendepiler. Selve pesten er straff for etgudesløst levnet. På samme måteanser også i våre dager enkelte fana-tikere AIDS som straff for hva som ideres øyne fortoner seg som usædeliglivsførsel.

Apollon hadde under den trojanskekrig blant annet funksjon som straf-fende sykdomsfremkaller. For at hel-seadministrasjonsapparatet ikke somi våre dager skulle bli helt uoversikt-lig, hadde man snedig ordnet det dithen at også helbredelsen av sykdomgikk ut fra det samme departement.Den som hadde forårsaket sykdomble derfor påkalt for helbredelse.Adressen for grekerne under Troja-krigen, in casu behandling, var såle-des Apollon; det samme «agens» sominitialt hadde forårsaket sykdom-men. I filosofien er dette samme tankesom gjør seg gjeldende i Hahnemanns(1755–1843) homøopatilære. Vedulike midler fremkalles en aldri såliten vikarierende småsykdom, hvor-med det samme agens har både syk-domsfremkallende og helbredendevirkning. Den teoretisk fascinerendetanke er at: «Likt kurerer likt» eller«Ondt skal ondt fordrive». Men uhel-digvis for homøopatiens disipler erforholdene adskillig mer komplisert.

Opprinnelig var Apollon enerå-dende med hensyn til årsak og be-handling av sykdomstilstander, menselv i antikken ble dette for meget foret departement, og musenes gud måt-te søke en efterfølger. Man velger da

helst fra samme familien, og Apol-lons sønn Asclepios (Aesculap på la-tin) overtar efter faren. Men det skjerikke uten komplikasjoner. Denne se-nere guddom for medisin er altsåsønn av Apollon og en jordisk kvinneved navn Coronis. Grunnet ugrunnetsjalusi får Apollon sin søster Artemistil å ta livet av den efterhvert høygra-vide Coronis (jf Fig. 3). Apollon an-grer seg, men akk for sent. Hun dør,men for å redde sitt avkom snitterApollon resolutt opp hennes mave ogforløser sin sønn med det som histo-risk sett skulle bli det første dokumen-terte keisersnitt. Asclepios blir senereguddom for legekunst og far til et heltdynasti av helsearbeidere. Hans tosønner, Machaon og Podaleirios,treffer vi på som ambulanseteam iHomers verk Iliaden. Døtrene Pana-keia og Hygiea (Fig. 5) inntar rollersom medisinsk hjelpepersonale medansvar for sunnhet og medisiner. Densiste får dessuten ulike apotek opp-kalt efter seg. Mens bestefar Apollonførst og fremst fremkaller sykdom-mer av tilsynelatende infeksiøs ka-rakter, fremstår Asclepii sønner somde første moderne krigskirurger. Ogde får svært hederlig omtale. I motset-ning til legers ry i dagens legehetsen-de aviser, synes de potensielle pasien-ter Homers og Iliadens soldater at:«Mangedoblet verdt mot andre harlegen som kyndig kan skjære pileneut og stille vår kval». Da selvesteMenelaos, Agamemnons bror, blesåret, het det: «Hent oss den gjevehøvding Machaon hin sønn av Ascle-pios, legenes mester». «Da han fikkse hans sår hvor den smertende pilhadde rammet, suget han blodet av


såret og strødde på vunden demilde, legende urter hans farhadde fått som gave fra Chei-ron». Det var mer enn nok ågjøre for legebrødrene. Efter-som skadene var mange ogmortaliteten svært høy, gikkde i nærmest kontinuerligvakt. At de til enhver tid stopå pletten for sårede solda-ter, tyder på at man alleredeunder Trojanerkrigen haddeetablert en slags skadekirur-gisk sanitetstjeneste, med etfremragende legevaktsteam.Ikke bare Asclepii sønner,men også selveste Achilleshadde gjennomgått sanitets-kurs (Fig. 6). Han hadde hattsamme lærer som Asclepios,kentauren Cheiron, som holdt

Fig. 5. Asclepios med sin familie. Hygiea blant kvinnene til høyre.Relieff 4de årh f. Kr. Arkeologiske Museum, Athen

Fig. 6. Achilles med sin medisinske læremesterCheiron. Veggmaleri fra Pompei. MuseoNazionale, Napoli.


doktorskole i Thessalia i det nordligeHellas. (Cheir = hånd, en betegnelsesom utledet brukes i ordet kirurgi.)Karakteristisk for denne litt spesiellemedisinskolering er at musikk inn-gikk som eget fag. Det fremgår avFig. 6 at Achilles er avbildet i nettoppen slik musikktime. Og Achilles fikk

virkelig bruk for sine legekunster.Da hans venn Patroklos var såret (jfFig. 7), trådte han til med den lekrestebandasjeringsteknikk. Behandlingensom disse legeheltene kunne tilbyden sårede soldat, står ingenlunde til-bake for vår tids skadekirurgi. Prin-sippene er stort sett de samme. Frem-

Fig. 7. Achilles forbinder sin venn Patroklos. Detalj fragresk vasemaleri 5te årh f Kr. Staatliche Museen, Berlin.


medlegemer, som pilespisser o.l. blefjernet for ikke å gi infeksjon. Deref-ter ble såret grundig renset og vasket,gjerne med desinfiserende vin. Tilsluttstrødde man på legende urter og for-bandt efter alle kunstens regler (Fig.7, Fig. 8).

I tillegg til skadekirurgiske tjenes-ter hadde man også et forum for be-handling av sykdommer og skader avmer indremedisinsk karakter. Denneform for terapi ble blant annet prak-

tisert ved helligdommer opprettet ilegeguden Asclepios’ navn. Disse erimidlertid ikke å sammenligne medsenere tiders hospitalsvesen. Det varsnarere kursteder, hvor man i regi avet tilhørende presteskap praktisertetempelmedisin. Til tider kunne an-staltene oppvise meget bra behand-lingsresultater, noe som ikke minstskyldtes at de ofte fungerte som kur-steder. Anleggene var anlagt i stor-slagen natur, med frisk luft og rikelig

Fig. 8. Aeneas behandles for sårskade. Veggmaleri fraPompeii, 1 ste årh e. Kr. Museo Nazionale, Napoli.


tilgang på vann, og ofte kombinertmed idretts- og kulturanlegg (Fig. 9).Selv i dag blir man jo sunnheten selvved å dra på helsefarm, få seg litthvile og legge om kosten. Det var daogså stort sett slike råd presteskapetkunne gi. For at statistikken skulle blipyntelig, hadde man strenge reglerom hvem som kunne søke hjelp vedhelligdommene. Således hadde pa-sienter med dårlig prognose ingenadgang; det var rimeligvis begrensethva man kunne forventes å helbrede.Eftersom kurstedene var avhengigeav gaver og donasjoner, stod de segderfor på å ha optimale behandlings-resultater. Utvalget av pasienter kon-sentrerte seg fortrinnsvis om klientellsom kunne forventes helbredet vedforholdsvis enkle midler.

Ved ankomst til kultstedet, ble densyke badet, kledd i hvitt og lagt i

søvn. Man forventedes å ha en drøm,som kunne gi pasienten og dermedogså presteskapet, et hint om selvebehandlingen. Dette er smukt illus-trert i Fig. 10, som viser en trippelsce-ne. Den syke ankommer fra høyre.Den samme mannen ligger i nestescene på en seng og blir slikket av enslange. Antagelig fremstiller dettebehandlingen som fant sted mens hansov. Helt til venstre er selve drømmenavbildet. I den er det selveste legegu-den Asclepios som står for sårbehand-lingen. (Legg merke til at man i frem-stillingen, slik som i relieffet medAsclepios og hans familie (Fig. 5), harbenyttet seg av betydningsperspek-tiv. Legen er å betrakte som guddom-melig og rager følgelig langt overpasienten i størrelse, betydning ogviktighet.) Hvis man nu efter drøm oglegeåpenbaring kunne gå helbredet

Fig. 9. Asclepioshelligdommen på Cos. Foto Einar J Berle.


fra helligdommen, vanket det natur-ligvis en belønning til kultstedet.Gaven var gjerne i form av pengereller en form for stiftelse. Den kunnegjerne kombineres med et takksigel-sesskrift, eller en avbildning av dethelbredede organ. Sistnevnte kunnefor så vidt også være gitt på forhånd,som en pekepinn for hva man ønsketbehandlet. Således finnes for eksem-pel avbildninger av både utslett ogåreknuter, slik at presteskapet ikkeskulle være i tvil om hva pasientenønsket helbredet. Votivgaven varimidlertid i de fleste tilfelle gitt efterat behandlingen var avsluttet, sliksom Fig. 11, en gave fra en som harblitt kvitt et penilt problem. Og denneskikken med gaver som takk for vel-lykket behandling forefinnes fortsatt.I kirker hvor ulike helgener har gjen-

Fig. 10. Helbredelse i tre akter. Relieff fra det 4de årh f. Kr.Arkeologisk Nasjonalmuseum, Athen.

Fig. 11. Votivgave. Romersk. Privat eiei Oslo.


opptatt Asclepios-familiens helbre-delseskunst og medisinske tradisjon,finner man ofte utstilte votivgaver,med avbildede organer, igjen somtakk for helbredelse av ulike sykdom-mer. Ennu et efterslep av antikk me-disinsk praksis.

På samme måte som efterlevnin-ger av humoralpatologien gjenfinnesi betegnelser som sangviniker og tan-ken på sykdom som straff fortsattopprettholdes, finner vi i kirkens brukav votivgaver en ubrutt medisinsktradisjon. Efter flere tusen år er enkel-te tradisjoner og oppfatninger innenmedisin fortsatt de samme.

Men også det kristne tankegodskan føres tilbake til antikke forbilder.Ved innføringen av kristendommensom staskult, var Asclepioskulten enav den nye religions argeste konkur-renter. Begge kunne tilby frelse frasykdom, antikken med sin Asclepios-kult og kristendommen med sin Chris-

tus soter (soter = frelser, i dette tilfellefra sykdom). Et godt eksempel pådette felles tankegods er avbildet påFig. 12, som viser identisk motiv igresk og kristen helbredelseskunst.Til venstre en gresk lege som behand-ler en øyensykdom. Kristus utførerden samme terapeutiske gestus på bil-det til høyre. Mens gresk antikk kulthadde et lite oppvekkende forhold tilå hente folk opp fra dødsriket, forelådet i den nye kult ingen motforestil-linger mot en aldri så liten Lasarus-oppstandelse. Og det er klart at nårman kan velge mellom frelse fra syk-dom fra to leire og den ene tilbyroppstandelse fra de døde som tilleggs-bonus; ja da er det ingen tvil om hvemsom trekker det lengste reklamestråog stikker av med publikums gunst.Den asclepianske helbredelseskunstmå vike for en ny helbredelseskunst,en frelseskunst som befrir, ikke barefra sykdom, men fra døden selv.

Fig. 12. Helbredelse av øyenlidelse i gresk antikk regi (til venstre)og i kristen regi (til høyre).


I

Keiser Konstantin og kirkenØYVIND NORDERVAL

I historiefaget er det to viktige perspektiver som hele tiden ligger til grunn forundersøkelser: å se etter både brudd og kontinuitet i det historiske forløp.Begge perspektivene forutsetter et blikk på forholdet mellom årsak og virkning.I denne artikkelen skal jeg anlegge begge perspektivene på en sentral skikkelsei kirkens historie, den såkalte første kristne keiser, Konstantin den store.

den forbindelse må vi se på detførkonstantinske keiserdømmetsreligionspolitikk, for å forstå kir-

kens forhold til staten i denne tiden oghva Konstantins religionspolitikk in-nebar når det gjelder brudd og konti-nuitet.

Den romerske statsreligion var enreligion med vekt på nytten av kultenfor staten – utilitas reipublicae. Dyr-kelsen av fedrenes guder gav imperietdets sunnhet – salus. Hvis dyrkelsenav fedrenes guder ble opprettholdt,ville også imperiet ha fremgang ut framaksimen do ut des – “jeg gir for atdu skal gi”, eller mer presist sagt:“Jeg dyrker gudene for at de skal gifremgang”. Dette gjaldt den privatekult for de nære individuelle behov,og i den store sammenheng gjaldt detimperiet. Her sammenfalt den priva-te og den offisielle kulten.

Samtidig med at den gamle stats-religionen ble opprettholdt, var ogsåRomerriket et religiøst pluralistisk

samfunn: Det lå i den hellenistiskearven fra Alexander den store da detromerske riket eksproprierte det ma-kedonske storriket. Fra Østen kom demange mysteriereligionene som As-tarte, Isis- og Mitras-kulten og etterhvert kristendommen. I denne situa-sjonen utviste keiserdømmet nødven-digvis i stadig større grad en praktiskreligiøs toleranse.

Fra Domitians regjeringstid på 80og 90-tallet kom der imidlertid enufravikelig betingelse som regulertedenne toleransen: lojaliteten overforkeiseren. Dette gav seg blant annetutslag i keiserkulten. Å ofre til keise-rens skytsånd, hans genius, utgjordedet basale lojalitetskravet midt i alltoleranse og religiøs pluralisme somet slags minste felles multiplum. Deteneste unntaket utgjorde jødene. Dehadde romernes respekt fordi de had-de en gammel religion med tradisjo-ner, og gamle tradisjoner hadde ro-merne respekt for. I de første tiår av


sin historie kunne kristendommennyte godt av å være oppfattet som enjødisk sekt, men da bruddet med sy-nagogen ble mer og mer åpenbart,fremstod kristendommen for de ro-merske myndigheter som en nymo-tens bevegelse fra en avkrok av ver-den. Når de kristne da i tillegg pågrunn av sin monoteisme ikke kunneyte det lojalitetsoffer som keiserkul-ten forutsatte, var den å forstå som enreligio illicita – en forbudt religionskadelig for rikets interesser.

Men man skal være klar over enting: Oldkirkens sedvanlige fremstil-ling av den førkonstantinske tid somen sammenhengende periode av for-

følgelse av kirken gjennom en statligkonfrontasjonspolitikk har ikke his-torisk forankring. Slik var det rett ogslett ikke: Først fra midten av dettredje århundre finner vi systematis-ke kristenforfølgelser fra keisermak-tens side. Før det har det vært sponta-ne og lokale inngrep mot kristne –slik vi kjenner det fra keiser Nerosprosesser mot de kristne for angiveligå ha stått bak nedbrenningen avRoma på 60-tallet. Eller forfølgelsenav kristne i Lille-Asia og Roma på80–90-tallet under keiser Domitian,slik det er dokumentert i Johannes’åpenbaring. Den keiserlige politikkoverfor de kristne frem til år 250

Konstantin den store.


følger i praksis direktiver som keiserTrajan gav til en lokal guvernør iBithynia i Lille-Asia, Plinius d.y.,etter at denne hadde henvendt seg tilkeiseren og bedt om råd om hvordanhan skulle forholde seg overfor dekristne: De kristnes overtro var i segselv en forbrytelse som fortjente døds-straff. På den annen side utgjorde deikke en umiddelbar fare som krevdeubetinget reaksjon. Det som ble be-stemmende var ro og orden lokalt, ogdet ble overlatt til provinsstatthol-derne å ta de nødvendige hensyn oginitiativ til å opprettholde det gjen-nom sin rett til å ilegge straff – coer-citio. Dermed var det stor variasjon ide kristnes forhold til staten rundtomkring i riket. Forfølgelser var der-for stort sett lokale og kortvarige.

På midten av 200-tallet er situasjo-nen en helt annen: Politisk var forhol-dene svært ustabile. Det var vanske-lig å opprettholde det svære riket meden politisk sentralmakt. I Øst pressetperserne mot grensene, fra Nord-Eu-ropa kjentes trykket fra germanskestammer i mobilitet. Keisermaktenvar i økonomisk uføre. Mottiltakenesom keiser Decius i 250 tydde til,innbefattet også det religiøse aspekt.Det gamle Roma skulle gjenskapes,og dermed skulle fedrenes guder somtidligere stod for fremgang og stabili-tet igjen komme til heder og verdig-het gjennom å tvinge alle imperietsinnbyggere til å ofre til de gamleguder. Religiøst mangfold var skyld irikets nedgang (Eusebius, Historiaecclesiastica VI,39 ff,; Lactantius,De mortibus persecutorum IV).

For kirken ble denne nye konfron-tasjonspolitikken katastrofal, etter-

som ettergivenhet for offerkravet re-presenterte frafall. Alternativene varderfor bare frafall eller martyrium.Det er disse trekkene vi ser igjen i denneste store forfølgelsen i perioden 302til 311 under keiser Diokletian. Detteutgjør det religionspolitiske baktep-pet for keiser Konstantins klatringmot makten. Forfølgelsen inngikk ikeiser Diokletians store restaura-sjonsplan for imperiet for å få det påfote igjen sosialt, økonomisk og poli-tisk. Heri inngikk en oppdeling avkeisermakten i fire i 290-årene – detsåkalte tetrarkiet eller firekeiserdøm-met – med to seniorkeisere og tojuniorkeisere i henholdsvis øst- ogvestriket, med Diokletian som lederav keiserkollegiet. Diokletians visjonvar en moralsk og religiøs gjenfødel-se av imperiets innbyggere som daskulle vende tilbake til gamle dyderog fedrenes gudsdyrkelse – virtus etpietas (Lactantius, De mortibus per-secutorum VII).

Gjennom en relativt fredelig perio-de fra 260-årene hadde kirken kunnetkonsolidere seg både gjennom enkraftig ekspansjon og utbygging avindre strukturer både når det gjaldtbispeembeter og økonomi, og denhadde fått større innpass også i høye-re samfunnslag, og sosiale skiller somfør hadde rammet kristne var i ferdmed å utviskes. En regner med at godtover 10 % av imperiets innbyggerevar kristne ved inngangen til 300-tallet. I dette mangfoldet utgjorde dekristne altså en ikke ubetydelig mino-ritet, og dermed ser vi det skitneste ogmest tidløse av alle politiske knepogså her: Det er de avvikende mino-ritetene som har skylden for ustabile


samfunnsforhold. Det reises kritikkmot kirken fra toneangivende krefteri samfunnet, bl.a. var flere av sam-tidens nyplatonske filosofer engasjerti en propagandalignende aksjon.

Den første fase av forfølgelsen varikke blodig. Målet var å stigmatiserede kristne og gjøre det borgerlig ogsosialt belastende å tilhøre kirken.Kirkehus skulle ødelegges, liturgiskebøker og kar beslaglegges, det varforbudt å feire gudstjeneste. Kristneble fratatt sine borgerrettigheter: Defikk ikke føre rettssaker. Kristne ihøyere embeter skulle miste sin rangog sine privilegier. Frigitte slaver ikeiserens tjeneste skulle igjen bli sla-ver. Da dette ikke hadde den ønskedeeffekt, ble forfølgelsen gradvis hår-dere. I 303 slo man til mot kirkenslederskap og arresterte biskoper ogprester og sendte dem i fengsel utenlov og dom. Året etter ble det utstedtet edikt om at alle imperiets inn-byggere skulle ofre til fedrenes gudermed deportasjoner, blodsutgydelserog tortur som følge om de nektet(Lactantius, De mortibus persecuto-rum XV f.).

Midt under forfølgelsen skjer detviktige maktforskyvninger i tertrar-kiet: Diokletian og hans medsenior-keiser trakk seg tilbake i 305, ogopp rykket juniorkeiserne, Galerius iØst og Constantius Chlorus i Vest.Den siste var Konstantins far. MensGalerius var en innbitt motstanderav kristendommen, skal ConstantiusChlorus ifølge kristne kilder ikke havært noen nidkjær oppfølger av for-følgelsen: Han skal ha nøyet seg medå rive ned noen kirkebygninger, menaldri lagt hånd på kristne (Lactan-

tius, De mortibus persecutorum XV;Eusebius, Vita Constantini XIII; His-toria Ecclesiastica VIII,13,13). Nåutgjorde da heller ikke de kristne noebetydelig antall i hans myndighets-område Gallia og Britannia. Alleredei 306 overtok Konstantin makten et-ter sin far.

I 311 avblåste Galerius forfølgel-sen, fordi den bar magre resultater.Fredsediktet er et svært interessantdokument. Det fastslås at keisermak-ten fremdeles anser kristendommenfor å være uforstandig overtro og atforfølgelsen var berettiget i og forseg, men samtidig konkluderes detklart og tydelig at forfølgelsen harvært nytteløs. Det interessante er atargumentet for å forfølge de kristne erdet samme som det som brukes for åavblåse den, nemlig hensynet til im-periets gavn og nytte. De kristne skalfå dyrke sin gud i sine kirkehus på tobetingelser: At de ikke skal forstyrreoffentlig orden, men ikke minst at deoppfordres til å be for imperiets ogderes egen velferd, slik at imperietkan bevares uskadet, og at de selv måkunne leve uten bekymring. Det erfaktisk den første gang kristne fårrettslig tillatelse for sin eksistens iimperiet (Lactantius, De mortibuspersecutorum XXXIII; Eusebius, His-toria ecclesiastica VIII,17,1 ff.).

Ediktet er utstedt i alle de firekeisernes navn, med den dødssykeGalerius som pådriver. Men det erikke usannsynlig at Konstantin alle-rede på dette tidspunkt har vært envesentlig maktfaktor i å drive detigjennom, ettersom han selv så sterktviderefører det positive anliggende itoleranseediktet i den følgende tid.


Den samtidige kristne historikerenLactantius hevder at Konstantins an-liggende allerede fra maktovertagel-sen i 306 var å gi de kristne religions-frihet (Lactantius, De mortibus perse-cutorum XXIV).

Dette ser vi av det såkalte Milano-forliket fra 313 (Lactantius, De mor-tibus persecutorum, XLVIII,2 ff.; Eu-sebius, Historia ecclesiastica X,5,1,ff.). Da hadde Konstantin og hanssvoger splintret tetrarkiet og deltmakten mellom seg – Konstantin somkeiser i Vest og Licinius i Øst. Ediktetgår videre enn toleranseediktet fraavblåsningen av forfølgelsen og ut-gjør i praksis et privilegieedikt: Kri-stendommen skulle ikke bare væretillatt, men være begunstiget og fak-tisk likestilt med all annen kult. Detheter her at religionsfriheten skalvære betingelsesløs for kristne ogandre, men det er de kristne som er ifokus. Enkeltkristne og menigheterskal etter reskriptet få igjen beslag-lagt eiendom, og hovedargumentet erimperiets gavn: “for at guddommen ialle ting kan yte oss den sedvanligeiver og velvilje”.

Til nå har vi sett på de religionspo-litiske hovedlinjene frem til imperietsaksept av kirken. Men hva med Kon-stantins’ motivasjon og eget religiøseståsted? Kildene sier at Konstantinsfar Constantius var solmonoteist, handyrket Sol invictus, den uovervinne-lige sol (Eusebius, Vita ConstantiniI,17). Det vil i så tilfelle utgjøre enforbindelse til Konstantin selv: Mynt-pregning i årene etter at han haddetatt over makten etter faren henvisernettopp til Sol invictus – den ubesei-rede sol. Allerede her synes det å

ligge et maktpolitisk program med enreligiøs begrunnelse. Solmonoteis-men var et utmerket religiøst funda-ment for begrunnelsen av enekeiser-dømmet. Det har vi eksempel på fra270-årene, da keiser Aurelian parker-te den gamle statsreligionen og inn-førte soldyrkelsen som ideologiskfundament for sitt imperium. Det kanneppe herske tvil om at Konstantinfra første stund var innstilt på å un-dergrave firekeiserdømmet for å blienehersker i Romerriket. Det viserogså den videre utviklingen: Etter åha kommet inn i keiserkollegiet ogfått sin makt befestet i Gallia ogBritannia, gikk Konstantin mot Ro-ma og slo keiseren der, Maxentius, i312. Han inngikk allianse med Lici-nius, som slo Maximinus i øst i 313.Etter å ha delt makten med Licinius i12 år, felte til slutt Konstantin ham i324 og satt som enekeiser.

Men det er i begynnelsen til dettemaktløpet at Konstantin ifølge krist-ne kilder skal ha blitt omvendt til denkristne Gud. I 312, forut for slagetmot Maxentius ved Pons Mulvius, enbro nord for Roma, skal Konstantingjennom en åpenbaring ha sett seie-rens tegn, kristogrammet, som daførte til hans omvendelse. Den eldsteberetningen finnes hos Lactantius,som beskriver det hele nokså nøk-ternt, senest en gang mellom 316 og318, altså fire til seks år etter slaget:

I en drøm fikk Konstantin ordre omat et himmelsk tegn skulle fremstillespå skjoldene til soldatene hans ogslik bæres ut i kampen. Han gjordesom han ble befalt og graverte somKristi monogram på skjoldenebokstaven “X” brutt av en loddrett


linje, bøyd i toppen. Bevæpnet meddette tegnet tok hæren til våpen(Lactantius, De mortibus persecu-torum, XLIV,5–6).

Eusebius av Caesarea skrev førsteversjon av sin kirkehistorie ikke len-ge etter slaget om Roma. Her fortel-ler han overhodet ikke om noen åpen-baring, selv om han forutsetter at denkristne gud stod bak Konstantin. Detgjør han imidlertid da han skrev VitaConstantini – ”Konstantins liv” –etter keiserens død i 337, og hanhevder at det er keiseren selv som harinformert ham om dette personlig ogunder ed, uten at vi behøver å leggefor mye i det. Eusebius likte å omgåsmonarkiet – som biskoper gjernegjør. Eusebius’ beretning er i så måtespektakulær: Han tegner portrettetav en søkende Konstantin som innserat hedenskapets religion ikke kunnegi noen som helst trygghet til sinedyrkere. Kontrasten er hans fars mo-noteisme, og han ber til sin fars gud,dvs den ubeseirede sol – Sol invictus.Svaret kommer fra Kristus selv:

Ved middagstid da solen var begyntå gå ned, hadde keiseren med egneøyne sett korsets seierstegn istrålende lys på den høye himmelover solen og ved siden av detteselvlysende korset sett de skrevneord: Ved dette tegn skal du seire . . .

Mens Konstantin grunnet på hva det-te tegnet på himmelen kunne bety,overrasket natten ham. Han falt isøvn og under søvnen viste Kristusseg for ham med det åpenbarte him-melske tegn. Og Kristus påla ham åetterligne dette tegnet og bruke detsom fanemerke under kampene mot

sine fiender (Eusebius, Vita Constan-tini, I,28–29).

Konstantin skal ha fortalt sinenærmeste om sine syner og drømmer,og han gav ordre om å femstilletegnet i gull og edelstener. Det dreierseg altså om en feltstandard ellerfanemerke, labarum som det kalles,eller kristogrammet som skulle settespå hjelmer og skjold. Grunnformener imidlertid en forgylt lanse i formav et kors med kristogrammet øverst.Det er altså ikke helt klart om det erkorset eller kristogrammet som erselve seierstegnet. Eusebius beskriverdet slik:

En høy forgylt stang hadde entverrbjelke i korsform. På toppenvar det anbrakt en krans av edel-steiner og gull. I denne var forløse-rens monogram som bestod av deførste bokstavene i Kristi navn, slikat P gikk igjennom X. Dette tegnetbrukte keiseren senere også påhjelmen (Eusebius, Vita ConstantiniI,31).

Problemet med disse kildene er at vihar andre ikke-kristne kilder som girandre tolkninger av begivenhetene.De forutsetter guddommelig bistandtil Konstantin, men ikke fra den krist-ne gud. F. eks. finnes det en anonympanegyrikk fra 310 som henviser tilen episode under et felttog, da Kon-stantin oppsøkte et Apollontempel.Denne teksten hevder at det var ora-kel- og solguden Apollon som skullebeskytte keiseren sammen med seiers-gudinnen Victoria, og Konstantinskulle være nærmest en jordisk perso-nifikasjon av Apollon:


Jeg tror nemlig, Konstantin, at duhar sett din Apollon, som sammenmed Victoria gav deg laurbærkran-ser, som hver utgjør et tegn for trettiår. […] Du har sett ham og gjen-kjent deg i hans skikkelse, han somhar herredømmet over hele ver-den… (Panegyricus anonymus,XXI,4)

Ikke nok med det: Et av de viktigsteKonstantin-minnene i Roma er hanstriumfbue som ligger mellom ForumRomanum og Colosseum. Den erreist av senatet og Romas befolkningi forbindelse med Konstantins 10-årsjubileum som regent i 315. Detforbausende er at det ikke finnes noenhentydninger til kristen symbolikkeller direkte henvisninger til de krist-nes gud på dette monumentet medhenblikk på etterhistorien. Innskrif-ten på ene frontsiden tilskriver Kon-stantins seier en guddommelig inspi-rasjon, men det kan jo være hva somhelst:

Til Imperator Caesar FlaviusKonstantin, den største, fromme oglykkelige Augustus. Ved guddom-melig inspirasjon og stor visdomhar han ved hjelp av hæren ogvåpen befridd staten fra tyrannenog all hans splittelse. Derfor harSenatet og det romerske folk tilegnetham denne buen som er dekorertmed seierssymboler.

Undersøker man relieffene, er deneneste religiøse referanse Sol invictus– den ubeseirede sol. Dette ser vi påene kortsiden, der Sol invictus stigeropp bak et hesteforspann.

Det første belegg for en sammen-knytning mellom kristogrammet ogKonstantin er en mynt som ble preget

i Ticinum i 315, men faktisk finnesparallelt mynter med Sol Invictus, ogJupiter, Mars og seiersgudinnen Vic-toria fra romersk mytologi. Førstrundt 320 forsvinner de hedenskemotivene og erstattes som regel avreligiøst nøytrale. Myntslagning medklart kristne motiver var ikke særligutbredt før i forbindelse med oppgjø-ret med medkeiseren i Øst – Licinius.For eksempel er det først etter slageti 324 at vi finner Eusebius’s omtaltelabarium som motiv på mynt, og damed labariet fremstilt som seiersvå-pen mot den slagne keiseren Licinius,fremstilt som slange.


Imidlertid ser man en stadig klare-re favorisering av kirken gjennomKonstantins lovgivning og religions-politikk for øvrig. Allerede i 313forordner han at prestene skal mottalønn fra staten. De skal også slippe åbetale skatt og være unntatt andreoffentlige plikter, slik som for eksem-pel det gamle romerske familiemøn-steret. Det hevdvundne prinsippet omfamiliefarens makt, pater familias,gjaldt ikke lenger prestene. Konstan-tins argument for prestenes privile-gier var at de som fristilt ville væremest nyttige for imperiets fremgang.Tradisjonelle familierettigheter bleogså innskrenket i forhold til inn-føringen av prinsippet om at kirkenkunne ha eiendom og ta imot arv. Derhvor den enkeltes økonomi tidligerevar styrt av familiens interesser, dergjaldt nå prinsippet om at enhverkunne testamentere så mye han villetil kirken uavhengig av familien. Endel av disse privilegiene tilkom al-lerede statskultens presteskap. Mendet fantes reguleringer som spesifiktgjaldt kirken: En radikal endring avrettspraksis var opprettelsen av kir-kelige domstoler ledet av biskopene,som derved fikk overdratt en rekkesivilrettslige saker. Bl.a. kunne en-hver kristen som lå i sivil rettssakmed en annen kristen når som helst oguten påkrevd samtykke forlange å fåsaken overført til en biskops doms-avgjørelse, og biskopens avgjørelseskulle være endelig uten mulighet tilappell eller omstøtelse. Videre fikkkirkemøtenes beslutninger rettslig sta-tus og var å forstå som romersk lov.

En rekke lover fra Konstantins sidehar åpenbart sin bakgrunn i kirkens

verdisyn: Han forbød korsfestelse,likeledes å brennemerke straffedømtei ansiktet. Ettersom ansiktet utgjordebildet av den guddommelige skjønn-het, burde det heller utføres på ankle-ne eller hendene. I 321 gjorde Kon-stantin søndagen, soldagen, – diessolis – til offisiell helligdag. Da bledet forbudt å utføre en rekke sivileforhold, blant annet å føre rettssaker.Loven nevner bare dagen som solensdag, ikke at den er de kristnes forsam-lingsdag, selv om det var først ogfremst de som profiterte på loven.Ambivalensen viser seg også i forord-ninger for kristne militære, som fårfri på søndagen for å dyrke sin gud.De øvrige må imidlertid også drivekult på denne dagen og fremsi enpålagt bønn til den høyeste gud.

Familie- og ekteskapsmoralen bleogså påvirket av Konstantins alliansemed kirken. Mens lovverket helt fraAugustus’ dager ga gifte menn medmange barn privilegier med henblikkpå arv og gaver, fikk barnløse ogugifte større rettigheter under Kon-stantin, åpenbart påvirket av kirkensfremheving av sølibatet som en fromlivsform. Likedan gjorde han skils-missekriteriene strengere: En kvinnekunne bare skille seg fra en manndersom han var morder, giftblandereller gravskjender, mens en mannbare kunne skille seg dersom konenvar utro, var giftblander eller drevbordeller. En gift mann kunne hellerikke holde seg med konkubiner. Endel antisemittiske lover kan vanske-lig tenkes uten kirkens fremmarsj:Det ble forbudt for jøder å holdekristne slaver, og det var forbudt medtrussel om dødsstraff for jøder å straf-


fe jøder som konverterte til kristen-dommen, likeså om en kristen kon-verterte til jødedommen.

En viktig side av Konstantins favo-risering av kirken var hans storstiltekirkebyggingsprogram. Kontrastentil fortiden var stor. Mens man tidli-gere holdt til i beskjedne huskirker,donerte Konstantin midler og planlapraktfulle, mosaikkbesatte basilikaer– en bygningstype som til da var benyt-tet til offentlige representasjonsloka-ler, audienshaller, domslokaler ellermarkeder. Med sin konstruksjon be-stående av et eller flere paralleltgå-ende skip, var disse egnet til utviklingav liturgien. En annen viktig faktor,religionspolitisk sett, var den nyttekeiserdømmet kunne ha av kirkensorganisasjon med biskopene somtoppledere i et hierarkisk system rundti riket, likedan bispesynodene derKonstantin kunne konsultere og sam-kjøre bispene for politikk. Vedtakeneherfra var automatisk offentlig lov.

Konstantin har tydeligvis aldrigått offentlig ut og sagt at han varkristen. Undersøker man hans edikterog lovtekster hvor han berører gud, erdet den ene høyeste Gud som har vistsin makt gjennom Konstantins seire,og Konstantin er denne høyeste Gudsredskap til å bringe Romerriket tilfred og enhet. Gjennom de dokumen-ter og brever hvor han henvender segdirekte til kirkelige personer ellersynoder, er det tydelig at han identi-fiserer seg med de kristnes Gud. Påden annen side viser ikke disse tekste-ne noen dybdeforståelse av sentralekristne forestillinger: Det er den høyes-te skaper og verdens opprettholdersom har sendt Konstantin.

Denne tvetydigheten viser segogså i forholdet til den gamle stats-kulten. Da Konstantin rykket inn iRoma, dro han ikke opp til Kapitolfor å feire seieren med offer til Jupi-ter, slik skikken var. Han tok ogsåavstand fra keiserkulten. Men på denannen side beholdt han tittelen somyppersteprest – pontifex maximus –og var i realiteten statsreligionensøverste leder, samtidig som han over-for biskopene kunne omtale seg selvsom deres medbiskop for alle utenforkirken. Han har også i stor gradpraktisert den toleransepolitikk somhan og Licinius ble enige om i 313.Han forbød enkelte hedenske kult-handlinger, som privat tegntagning.Ellers fikk folk praktisere sin religionsom de ville. Det eneste man registre-rer, er at han etter at han ble eneher-sker i 324 lar flere templer plyndre ogrive.

I borggården på Kapitol-palasset iRoma ligger restene av en kolossal-statue av keiser Konstantin, og derhar disse ligget siden pave Innocensden VIII plasserte dem der sent på1400-tallet. De ble plukket opp påForum Romanum ved den store Kon-stantin-basilkaen eller Maxentius-basilikaen som den også kalles, etter-som det var Konstantins motpart somhadde påbegynt den. Kolossal harstatuen vært, man regner med vel 10m., bare hodet er 2,5 m høyt. Dettedreier seg sannsynligvis om den sta-tue som Eusebius omtaler i Vita Con-stantini, hvor det heter at det var reisten statue av Konstantin på et avRomas mest folksomme steder. Kon-stantin hadde selv beordret at statuenskulle utstyres med en høy lanse i


form av et kors i hånden på keiseren– åpenbart det labariet vi allerede harvært inne på: Innskriften kan gi enkristen tolkning:

Ved dette fredstegn, tapperhetenssanne merke, har jeg reddet deres byfra tyrraniets åk og brakt derefriheten tilbake. Derved har jeg ogsågitt Senatet og det romerske folkfortidens glans og verdighet(Eusebius, Vita Constantini I,40).

Det pussige er at blant restene finnesdet to høyrehender som påviselig erlaget for samme statue, den ene gjen-nomboret, den andre har bare et hullpå oversiden. Det er jo i grunnenmerkelig at en statue skulle væreutstyrt med to sett hender, med mind-re det dreier seg om en utskiftning aven holdt gjenstand. Den norske kunst-historikeren og klassiske arkeologenH.P. l’Orange har kommet med enplausibel forklaring, som kan kastelys over Konstantins religionspoli-tikk: Opprinnelig har statuen muli-gens vært utstyrt med et septer. På ettidspunkt er hånden blitt skiftet ut,sannsynligvis for å holde det korsetsom Eusebius forteller at Konstantingav ordre om. Mens statuen sannsyn-ligvis ble reist like etter Konstantinserobring av Roma i 312, er det grunntil å tro at den nye hånden med korsetkom langt senere, sannsynligvis etterat Konstantin var blitt enekeiser i 324og hans makt var konsolidert.

Den tvetydigheten vi finner i kilde-ne, gjør at ettertidens dom over Kon-stantins forhold til kristendommenhar gitt høyst forskjellige utslag –helt fra 300-tallet til dagens forsk-ningssituasjon.

Innenfor moderne forskning spen-ner vurderingen av Konstantins reli-gionspolitikk vidt, fra dem som hev-der at han var en areligiøs, nærmestmachiavellisk, kynisk taktiker somallierte seg med kirken utelukkendeav politiske hensyn etter keiserdøm-mets mislykkede forsøk på å lammeden, og da ut fra tanken “if you can’tbeat them, join them”. Det skullealtså dreie seg utelukkende om viljetil makt der kristendom og kirke varet middel på veien.

Vi har også dem som hevder atKonstantin var en synkretist som had-de en tro på en høyeste gud i pakt meden filosofisk trend i tredje og fjerdeårhundre. Den kristne gud passet inni dette mønsteret uten at Konstantinnødvendigvis kom videre til en ge-nuin kristen erkjennelse. På den an-dre siden er den holdningen vi finnerinnenfor Konstantin-forskningen deseneste tiår: Nemlig at Konstantinsforhold til kirke og kristendom må havært oppriktig.

Nå skal vi huske en ting: Vårtideale syn på forholdet mellom re-ligion og politikk, at de ikke måsammenblandes, er et forholdsvis mo-derne fenomen, og det var definitivt


fraværende innenfor det senantikkekeiserdømmes heskerideologi. Somvi har sett var dyrkelsen av guddom-melige makter forstått som en forut-setning for imperiets velbefinnendeog videre fremtid. Når omfattendeforfølgelser ikke viste seg å nytte, vardet nærliggende å tilskrive de kristnesgud en makt man måtte ta hensyn til,enten man ville eller ikke. Dette kan,som vi har sett, leses direkte ut avGalerius’ toleranseedikt fra 311 daforfølgelsen ble brakt til opphør. Fri-hetens betingelse var at de kristne batil sin Gud for keiserdømmet. Det erdenne linjen Konstantin trakk videreved å gjøre kristendommen til enbegunstiget religion, ja, faktisk denforetrukne religion som stod bakKonstantin og hans suksess. Dette varjo et meningsunivers som både krist-ne og hedninger hadde felles: Mankan jo bare lese Konstantins kristnerådgiver Lactantius, som beskriverden grufulle død de keisere fikk somhadde forfulgt kirken: En fikk ensmertefull død av svulster i underli-vet, en begikk selvmord med en giftsom virket altfor langsomt, så hanbrant opp innvendig i løpet av firedager, resten ble drept. Å skulle bort-forklare Konstantins identifikasjonmed kristendommen ut fra maktpoli-tiske hensyn, blir på en måte absurdnår man tar i betraktning at hvis dettevar tilfellet, hadde det vært mye enk-lere for keiseren bare å gi de kristnetoleranse. De utgjorde tross alt enminoritet. De kristne hadde sannsyn-ligvis vært godt fornøyde med å blitolerert, og ville gitt keiseren sin støt-te i retur. Men Konstantin går jo langtvidere enn det som strengt tatt var

nødvendig: Kirken blir til de graderprivilegert. Det er usannsynlig atKonstantin hadde tilnærmet seg kris-tendommen på denne måten, om hanikke hadde noe personlig forhold tilden.

Når det gjelder det tvetydige kilde-materialet at kristne og hedenskemotiver synes å stå side om side, kandette ha en høyst naturlig forklaring.Selv om kristendommen hadde vistseg motstandsdyktig gjennom forføl-gelsene, var motstanden mot densterk, ikke minst i vest. Majoritetenav kristne hadde tilhold i østriket.Konstantins tilsynelatende toleranse-politikk var en nødvendighet. Haddekeiseren fra først av forsøkt å sette detgamle hedenskapet ut av spill, villedet åpenbart ha satt en stopper forhans religionspolitiske mål. De krist-ne utgjorde jo fortsatt en minoritet,og hedenskapet kunne godt tenkes åslå tilbake. Vi ser dette tydelig gjen-nom Konstantins forsiktige holdningoverfor senatsadelen i Roma, der degamle religiøse tradisjonene stodsterkest i hevd. Når Konstantin byg-get kirker i Roma, ble de alltid lagtutenfor murene, høyst sannsynlig forikke å provosere hedenskapets for-svarere i byen. At Konstantin i 330anla en ny hovedstad i Bysants, kaltKonstantinopel, skyldtes nok ikkebare administrativt strategiske hen-syn, men at han ville skape et nytt,kristent Roma, hvor ikke de gamleromerske religiøse tradisjonene rådetgrunnen.

Hva Konstantins eventuelle visjonkan ha bestått av, vet vi ikke noe om.Like fullt er det grunn til å hevde atKonstantin har identifisert seg med de


kristnes gud forut for slaget om Romai 312. Det er to forhold som spiller innher: Konstantins eventuelle kristentrohadde neppe basis i en dypere dogma-tisk refleksjon. Selv om han ikke varuten innsikt i og interesse for filoso-fisk tenkning, var han først og fremsten soldat, med en hverdag der maktog styrke utgjorde forutsetningen forsuksess. Vi må derfor anta at detdreide seg om en kristendom på kon-stantinsk vis, der makt og guddom-melig forsyn stod i sentrum. Han varaltså ingen indremisjonskristen.

lingstilknytninger til solkulten: “Guder lys, i ham finnes det ikke mørke” (1Joh 1:5); “Lyset fra det høye gjesteoss som en soloppgang” (Luk 1:78);“Tro på lyset mens dere ennå harlyset, så dere kan bli lysets barn” (Joh12:36), eller som det heter om Mes-sias i Malakki 4,2: “Men for deresom frykter mitt navn, skal rettferdig-hetens sol renne”. Faktisk har vi den-ne motivtilnærmingen belagt ogsåikonografisk: I et av mausoleene påkirkegården som Peterskirken i Ro-ma er bygget over, finner vi en frem-stilling av Kristus med solens ellerApollons kjennetegn: Med stråle-krans plassert i en hesteforspentvogn. Det er også et faktum at fire åretter at Konstantin hadde gjort solensdag til offentlig hviledag, vedtok kir-ken at Kristi fødsel skulle markeresved vintersolhverv, 25. desember,som innenfor solkulten ble ansett somsolens fødselsdag. Tidligere haddeJesu fødsel vært markert ved epifa-nia, 6. januar. Selv om kirken ikkeåpent identifiserte Kristus med SolInvictus, var det motiver som lå tettopp til hverandre og som kirken kun-ne tilpasse seg. For eksempel karakte-riserte Eusebius i sin lovtale ved kei-serens 30-årsjubileum i 335 Konstan-tin som den som opplyste innbygger-ne i imperiet, likesom den strålendesolen, men da som en avglans av detegentlige livets lys, Kristus (Euse-bius, Oratio, III,4; VI, 18–20).

Dette utelukker på ingen måte atKonstantin også har hatt strategskemål med sin religionspolitikk. Det eroverhodet ingen selvmotsigelse i det-te. Dette ser vi kanskje tydeligst i detsom han om igjen og om igjen under-

Vi må dessuten også regne med engradvis tilnærming til kristendom-men fra solkult til en mer avklartkristendom. Dette kan delvis forklaredobbeltheten innenfor kildemate-rialet når det gjelder forholdet tilSol invictus og kristne forestillinger.Hans tro tok utgangspunkt i en sol-monoteisme, som gikk over i forestil-lingen om den ene kristne gud. Mendette som ytre sett kan betraktes somen synkretistisk tendens fra Konstan-tins side, gjelder jo faktisk ogsåinnenfor en kirkelig sammenheng.Sol- og lysmotivene i kristendommener sentrale med naturlige forestil-


streker som kirkens oppgave: Å sørgefor den ene Guds støtte for Konstan-tins herredømme, og dermed ogsåvære den religiøse enhetsfaktoren ikeiserriket. Da Konstantin ble klarover hvor full av splittelser kirkenvar, arbeidet han systematisk med åhjelpe til å løse stridighetene og gjen-opprette enhet: Det gjaldt den dona-tistiske utbryterkirken i Afrika, somstod for en hård kurs overfor frafalneetter avblåsningen av forfølgelsene.Gjennom flere synoder forsøkte Kon-stantin å løse stridighetene. Og ikkeminst gjaldt det de dype splittelsenehan fant i Øst da han ble eneherskeri 324: Her var det full krig p.g.a. denalexandrinske presten Arius som hev-det at Sønnen ikke var av sammevesen som Gud Fader. Det var blantannet for å løse dette spørsmålet atKonstantin sammenkalte til det storekirkemøtet i Nikea i 325. Etter møtetder Arius og hans nærmeste sympati-sører ble fordømt og forvist, innførteKonstantin en lov der han utelukketvranglærere og kirkesplittere fra stat-lige pengebevilgninger, og han veks-let mellom godord og trusler. Mensamtidig begynte han å arbeide for åfå arianerne inn i kirkefellesskapetigjen gjennom dialog med Arius selvut fra Nikea-møtets teologi. Da hanstod i ferd med å lykkes med dette,protesterte Alexandria-biskopen Atha-nasius på det sterkeste, med den følgeat han ble sendt i eksil. Den sterkesteindikasjon på den vekt Konstantinhar lagt på kirken som enhetsfunda-ment for hans keiserdømme, er atkirkemøtet i Nikea var en del avfestlighetene rundt hans 20-årsjubi-leum som regent. Det samme gjelder

kirkemøtet i Tyrus og Jerusalem 335,ved hans 30-årsjubileum, da Ariusskulle gjenopptas i kirkefellesskapet.Som en viktig del av jubileet varvigslingen av Den hellige gravs kirkei Jerusalem, som skulle være det syn-lige tegn på at kirken hadde funnettilbake til sin enhet.

KonklusjonKildematerialet er komplekst og til-synelatende sprikende, men jeg trorat det samlende perspektivet er åfinne i sammenhengen mellom bådedet brudd og den kontinuitet somKonstantins tilnærming til kirken ut-gjør i forhold til den forutgåenderomerske religionspolitikken. Det to-talt nye var at Konstantin ikke baregjorde den tidligere forfulgte kirkentolerert av keisermakten, men ogsåprivilegert. Den utgjorde keiserdøm-mets faktiske religiøse fundament fordet han betraktet som en gudvilletmisjon overfor verden. Men her ser vida også sammenhengen til den for-utgående tid når det gjaldt forholdetmellom religion og politikk. Tilgrunn for kristendommens nye stil-ling lå det samme prinsipp som denromerske statsreligionen hadde inne-hatt: Konstantin oppfattet dyrkelsenav den ene kristne gud som en forut-setning for at samfunnet og mennes-kenes trygge kår skulle oppretthol-des. Hvis gudsdyrkelsen ble svekket,ville kaos og utrygghet innta impe-riet. Det samme prinsipp som førhadde vært påskuddet for forfølgel-sen av kirken, utgjorde altså nå grun-nen til dens særstilling. Den ene gudog den ene kirke skulle danne det


religiøse og etiske fundamentet forden ene keiserens imperium. Den varen visjon Konstantin aldri gav slipppå, selv om han helt fra 312 til sin dødmåtte forholde seg til en kirke medytterst sterke indre spenninger. Kan-skje nettopp dette forener det visjo-nære hos ham med en viss naivitet iforhold til det å holde styr på kirke-lige maktpersoner.

LitteraturBarnes, T.D., Constantine and Euse-

bius Cambridge, Mass: HarvardUniversity Press, 1981.

Bleicken, J., Constantin der Grosseund die Christen. Überlegungenzur konstantinischen Wende, i se-rien: Historische Zeitschrift, Bei-hefte (Neue Folge), Bd. 15, Mün-chen: R. Oldenbourg Verlag, 1992.

Drake, H.A., Constantine and thebishops. The politics of intoleran-ce, i serien: Ancient society andhistory, Baltimore, Md.: JohnsHopkins University Press, 2000.

Elliot, T.G., The Christianity of Cons-tantine the Great. Scranton: Uni-versity of Scranton Press, 1996.

Grant, M., The Emperor Constanti-ne. London : Weidenfeld & Nicol-son, 1993.

Keresztes, P., Constantine, a greatChristian monarch and apostle.Amsterdam: J.C. Gieben, 1981.

L’Orange, H.P., I dette tegn skal duseire. Konstantin den Stores mar-mor-koloss på Kapitol. Oslo:Dreyer, 1982.

Odahl, C.M., Constantine and theChristian empire. London: Rout-ledge, 2004.

Overbeck, B., Das Silbermedaillonaus der Münzstätte Ticinum. Einerstes numismatisches Zeugniszum Christentum Constantins I, iserien: Iconografica, vol. 3, Mila-no: Ennerre, 2000.


Islendingar, svenskar ognordmenn hos Apollon

– referat frå kurs vedDet europeiske kultursenteret i Delfi

KJELL GULBRANDSEN

på dei kulturelle og humanistiskeverdiane som antikkens Delfi repre-senterte. Målet er å skape eit euro-peisk og internasjonalt senter forkunst og kultur. Senteret er kjent forinternasjonale konferansar, særlegom antikkens teater, og for nettverketAmphiktyonia, som har som mål åfremje studiet av klassisk gresk igrunnopplæringa i landa i Europa.Konkurransen «Pythia», for elevarsom lærer klassisk gresk, hører innunder aktivitetane til Amphiktyonia.Både Sverige og Danmark har forres-ten hausta laurbær i «Pythia».

Seminaret fann stad i det interna-sjonale Periklesåret, og den ansvarle-ge representanten for arrangørenheitte då òg Perikles. Utan samanlik-ning med styraren av eit anna kjentFrontisterion (jf. ”Grubleriet” i Skye-ne av Aristofanes) helste han elevane

I dagane 24. juli til 7. august i år vart det 11. seminaret i klassisk greskspråk og kultur – SEMINARIA ARCAIAS ELLHNIKHS GLWSSAS KAIPOLITISMOU – arrangert ved Det europeiske kultursenteret i Delfi, dennegongen med deltakarar frå Island, Sverige og Noreg.

pphaldet var eit samanhen-gande bad i historie, språk,religion, arkeologi, filosofi

og litteratur så vel som meir konkreti havet i Korinthbukta og i frisk fjell-luft på Parnassos.

Det europeiske kultursenteretDagens Delfi har rundt 1500 innbyg-gjarar, og den vesle byen inneheld togater som går frå ein bensinstasjon tilein utekafé, ei tverrgate og eit litebustadområde. Innbyggjarane kjemfrå landsbyen Pastri, som låg oppåtempelområdet og derfor vart flytt dåfranske arkeologar byrja med utgra-vingar i 1892. I utkanten ligg kultur-senteret. Det vart oppretta i 1977 isamarbeid med Europarådet etterlang tids førebuing og på initiativ fråKonstantin Karamanlis, og det er tufta

O


sine med «Kalispera, mathitites» nårvi skulle på kveldsførelesingar...

Felles delegasjonDet klassiske miljøet i den vidare-gåande opplæringa i Noreg, Sverigeog Island er ikkje så veldig stort, såGunhild Vidén, professor ved NorgesTeknisk-Naturvitenskaplige Univer-sitet i Trondheim og leiar for SvenskaKlassikerförbundet, såg til at dei trelanda saman fylte opp ein delegasjonav kunnskapslystne deltakarar. Vivar i alt 29 lærarar, studentar ogandre med tilknyting til antikkeemne. Geir Thórarinsson represen-terte Island. Frå Sverige kom Per AxelAndrén, Björn Börjeson, Desirée Ed-mar, Staffan Edmar, Bengt Esperi,

Leif Feltenius, Martina Finnskog,Anders Larsson, Lena Bergfors Lars-son, Ingrid Löfqvist, MargarethaMagnusson, Gun Ménard, LarsNordgren, Eva Nylander, Elena Pe-toukhova, Eva Ryberg, Eva SchougTarandi, Eva Tidner, Birgitta Tulinog Jan Wihlborg, mens dei norskedeltakarane var Anne Katrine Friha-gen, Torbjørn Fuglevik, Kjell Gul-brandsen, Bjørgulv Rian, ChristaSkanding, Bjørn Wallin, Glenn We-hus og Einar Weidemann.

Vi hadde med oss dyktige fagfolkfrå heimlanda våre til å førelese, ogdei fekk følgje av gode krefter fråvertslandet. No kunne vi rett nok delegreske førelesarar inn i to grupper(dei som hadde sett seg inn i korleisein munnleg formidlar fagstoff på

Norske og svenske kursdeltakarar i Apollons heilagdom i Delfi.Foto: Kjell Gulbrandsen.


engelsk og dei få som sikkert skal fåhøve til å lære dette), men vi seier osslikevel veldig godt nøgde med kvali-teten på seminaret!

Og hundre år etter unionsoppløy-singa var forholdet mellom norske ogsvenske seminaristar eksemplariskgodt; det einaste tilløpet til divergensmed bakgrunn i ulike kulturar gjaldtsynet på korleis vi skulle omtale an-tikkens store grekarar – Homeroseller Homer, Herodotos eller Hero-dot, Thukydides eller Thukydid, mendet klarte vi å leve med, sjølv om detfrå ein deltakar aust for Kjølen varthevda at «Då kann ni väl säga ‘So-krat’ också, då...».

Slikt blir bagatellar når ein er iDelfi, med den viktigaste heilagdom-men i antikkens Hellas, vigd til Apol-lon. Zeus sende eingong ut to ørnerfor at dei skulle finne verdas midt-punkt, og dei møttest i Delfi, påsteinen Omfalos. Vi skjønte dei godt.Vi var med andre ord så sentraltplasserte som det går an.

Historisk, kultisk og mytologiskrammeStyraren ved Det svenske instituttet iAthen, arkeologen Berit Wells, visteoss ein formiddag rundt på utgra-vingsområdet, frå inngangen og opptil teateret. Her lærte vi om m.a.skattkammer, innskrifter og lesbiskemurar. Ein annan dag snakka Wellsom kult i Olympia, mens den tredjeførelesinga hennes handla om deisvenske utgravingane i Kalaureia. Eifelles utflukt til klosteret Hosios Lou-kas med sine vakre mosaikkar varogså med på å ramme inn opphaldet

og den utviklinga av gresk språk,tanke, litteratur, religion og kulturgjennom hundreåra som vi opplevde.

Den mytologiske og åndelege ram-men og bakgrunnen kom ytterlegarepå plass gjennom fleire andre innfalls-vinklar: Ein tydeleg og lærerik mo-dell for å strukturere noko av forhol-det mellom menneske og gudar hosHomer vart presentert av ØivindAndersen frå Universitetet i Oslo,som òg tala om orakel og politikk idet gamle Hellas. T.P. Tassios, pro-fessor emeritus ved Det nasjonaletekniske universitetet i Athen, impo-nerte vel aller mest av dei som haddeførelesingar på heimebane då hansvært så engasjert formidla biletet avteknologi i antikk gresk religion og ijødedommen.

Epikk, lyrikk, tragedie, ...I tillegg til det som Andersen sa omgudar og menneske hos Homer, komMenelaos Khristopoulos med eit bi-drag om Homer: «Iliaden, Odysséenog Helena» var tittelen på førelesin-ga hans.

Lyrikken vart behandla av MariaJ. Yossi (universitetet i Athen), somsnakka om lyrisk latter hos Sapfo,Theognis og Pindar, og av StaffanWahlgren frå NTNU, som hadde«Arkhilokhos og Sapfo» som tittelpå førelesinga si, men som avsluttamed å syngje utdrag frå ei innskriftfrå det fyrste hundreåret e.Kr. så refe-renten raskt fekk assosiasjonar til denniande songen i Odysséen, linje 3–4.Gresk drama vart avgrensa til at K.Synodinou frå universitetet i Ioanni-na førelas om ironi hos Euripides,


men fleire førelesarar trekte inn stofffrå tragikarane, særleg Aiskhylos.

... filosofi, ...Platon utgjorde ein stor del av lære-stoffet: Svavar Hrafn Svavarsson (fråHáskóli Íslands i Reykjavík) snakkaom korleis idear framstår i Faidon74. Vidare gjekk Dimitrios Karadi-mas med utgangspunkt i Faidros innpå gresk retorikk i antikken og imoderne diskurs, mens Eyólfur Kja-lar Emilsson (Universitetet i Oslo) tokføre seg handlingar som etterliknin-gar i Staten.

Stelios Virviadis (Universitetet iAthen) såg på Aristoteles’ nikomakis-ke etikk i lys av dagens aktuelleproblemstillingar. At Pyrrhos ikkjevar nokon pyrrhonist, gjekk Svavar iei ny filosofiførelesing, denne gongenom skeptisismen, grundig inn på. Dåhan var ferdig, kjente vi oss usikre pådet meste. Den andre førelesaren medislandsk bakgrunn, Eyólfur, tok tilslutt opp kva Platon og Plotin har åseie om det vakre.

... og historieskrivingOm karakteristiske trekk ved histo-rieskrivinga tala Mikhael Paskhalis(Universitetet på Kreta), som trekteinteressante parallellar mellom inn-leiingane hos m.a. Lukian, Herodot,Thukydid, Polyb, Livius og AnnaKomnena – og med perspektiv framtil diktet «Cæsarion» av KonstantinKavafis (1863-1933). A. Rengakostok føre seg narrative teknikkar iHerodots Historie, og Staffan Wahl-gren såg nærmare på Herodot ogdrivkreftene i historia.

Ymse frå hellenisme, keisartidog bysantinsk litteratur

Mens Karin Hult frå Göteborgs Uni-versitet førte oss inn i kategorien«Den ‘helige mannen’ under senanti-ken», både heidne og kristne, gjekkAristoula Georgiadou frå universite-tet i Patras detaljert inn på den pussi-ge, og for lite kjende, Ei sannferdighistorie av Lukian, og det var fleireenn referenten som fekk lyst til åskaffe seg den boka som ho har gitt utsaman med D.H.J. Larmour: Lu-cian’s Science Fiction Novel TrueHistories. Interpretation and Com-mentary.

Med «Skildringa av ein usannsyn-leg helt: Æsop i Æsop-romanen» vis-te J.-Th. A. Papademetriou frå Uni-versitetet i Athen korleis ein seriøstekstkritikar arbeider. Den lune hu-moristen Papademetriou tok i ei sei-nare førelesing føre seg forholdetmellom lyrisk poesi i antikken ognyhellensk folketradisjon.

I den tredje førelesinga si snakkaAndersen om retorisk pedagogikk iteori og praksis; han gjekk her gjen-nom retoriske grunnprinsipp og pre-senterte utdrag frå Afthonios’ Pro-gymnasmata frå 400-talet e.Kr., re-toriske øvingar i sjangeren khreiasom nok ville ha representert utfor-dringar for dagens ungdomsskole-elevar både her og der.

Staffan Wahlgren gav ei innføringi emnet litteratur og vitskap i By-sants, og Karin Hult viste korleis denbysantinske statstenestemannen Theo-doros Metokhites (1270-1332, for deiav lesarane som ikkje kjente han fråfør) i essay – før Michel de Montaigne!


– gir uttrykk for opplevinga av ned-gangen til austromarriket.

SpråkhistorieAmalia Moser frå Universitet i Athenhadde tre dobbelttimar om utviklin-ga av det greske språket frå dei eldstetider til dagens forhold. At svenskmangla i det oversynet over den indo-europeiske språkfamilien som ho del-te ut, såg ikkje ut til å gå særleg innpå dei brukarane av dette språketsom var med til Delfi; dei viste tilfulle gjennom praksis – som, etter detAristoteles seier, er det viktigaste avalle kriterium – at svensk språk bådefinst og lever. Norsk var på si sideramma av at ski ikkje var ført opp ilista over lånord i nygresk. Og KarinHult dukka djupare ned i ein avperiodane i gresk språkhistorie og tokføre seg «Språket i Nya Testamen-tet».

Så var det nygresk. Nybyrjaranerakk grunntala, to kasus av substan-tiv og artiklar, nokre possessive pro-nomen, presens av to verbtypar og eirekkje nyttige spørsmål og svar omdagleglivet. Eucharisto poly!

Det gamle i det nyeRingen vart slutta ved at G. Gotsiviste korleis George Seféris (1900-1971) brukte antikke mytar i diktasine, m.a. «Kongen av Asine», somtek utgangspunkt i Iliaden (II, 560),og at dei to lærarane Evdokia Gian-nikopoulou og Angeliki Davarinoupresenterte kva dagens greske elevari grunnopplæringa skal lære av klas-sisk gresk språk og litteratur. I detteinnslaget fann hyperborearane att dei

same honnørorda som dei kjenner isine eigne læreplanar, men kombi-nert med ei sentral detaljstyring avlærestoff og delvis òg årsplanar somligg fjernt frå offisiell svensk og norsktankegang.

Hav og himmelLitt fri hadde vi òg. Nokon passa påå kjøpe plater med tonesette antikketekster til «special price». Dei flestedeltakarane tok eigne turar til utgra-vingsområdet både før og etter omvi-singa, til det arkeologiske museet, tilden kastalianske kjelda og til Gym-nasion og heilagdomen for AthenePronoia. Guden Helios var svært ak-tiv under opphaldet, så det var sjel-dan under 30 gradar på dagtid, og vitok derfor buss til Itea eller Kirrafleire ettermiddagar for å bade i ha-vet, det havet som Euripides seierskyl bort ugjerningane våre. Sommetok buss – til Arákhova, Galaxídi ogNáfpaktos, og somme leigde bil ogdrog heilt til Thermopylai. Og fleiretok fotturar i åsen overfor landsbyen;det var stort å stå høgt oppe og sjå rettned på stadion i utgravingsområdet.Eller dei rusla til utekafeen der dei togatene i landsbyen møtest for å ta einøl eller ein ouzo.

Ein del av oss sette seg, som tidle-gare nemnt, føre å sjå det heile litt«från ovan», så tidleg ein sundagmorgon steig vi opp på Parnassos,fjellet som var vigt til Apollon ogmusene. Vi var ni parnassiens (jf. denfranske diktargruppa under leiing avBaudelaire og Gautier) som drog tilfjells med kjentmannen Kostas. Detvar ein lett anabasis: Etter litt over


Frå Athenes heilagdom i Delfi. Foto: Kjell Gulbrandsen.


halvannan time utan den heilt storestigninga, utan andre nymfer å opp-drive enn dei som var med på turen,stod vi under himmelen på toppenLiákoura, 2 457 meter over havetlangt der nede og såg det meste avHellas.

Det var meir himmel: Referentengjekk ein morgon før frukost til mes-se, stolt over å ha tydd oppslaget påkyrkjedøra om festen for Kristi for-klåringsdag – Transfiguratoria Do-mini i det latinske vest og Metamorp-hosis tou soteros i det greske aust.«Houtos estin ho hyios mou...» –«Dette er Son min, han som eg elskar,han som eg har hugnad i. Høyr han!»(Matt. 17,5), messa prestane i eiteventyr av lys, ikon og røykjelse.

Då kurset var ferdig, gjekk ein delav deltakarane til Sikelianos-museet,huset der Angelos Sikelianos – greskdiktar, kulturpersonlegdom og kjem-pande antifascist – og Eva Palmer-Sikelianos budde; ekteparet prøvde ågi nytt liv til tradisjonen frå Delfi ogarrangerte i 1927 og 1930 delfiskefestivalar. Og på det same viset somGeorge Seféris brukte Angelos Sike-lianos motiv frå antikken, som idiktet «Den heilage vegen».

AvslutningsfestEin av førelesarane, J.-Th. A. Papa-demetriou, er president i Det hellen-ske humanistiske selskapet og ein avdei som står bak opprettinga av Deteuropeiske kultursenteret i Delfi. På

avslutningsfesten heldt han tale, derhan m.a. sa at dei klassiske filolog-ane på ingen måte var ei konservativkraft, men derimot ein avantgarde;«vi representerer framtida,» sa hanfør han gav oss kursbevis med dettypisk greske mottoet «Aien aristeu-ein kai hypeirochon emmenai allon»– alltid strida med dug og vera denbeste av alle (vel heime lokalisertereferenten kjelda for sitatet; det erIliaden VI 208 og XI 783).

Tre av dei svenske deltakaranebaud på ein heimelaga konkurransesom førte til at Berit Wells og JanWihlborg stakk av med laurbær-kransane, men ingen av oss kjemetter dette innslaget til å gløyme kvaein lesbisk mur er for noko. Lenge vilvel alle som var til stades, hugsekorleis Martina Finnskog, som takkfrå oss alle og med appolonisk in-spirasjon, framførte «Ut i vår haga»på ein måte som utan tvil ville ha førttil topplassering i dei pythiske lei-kane, i klassa for hyperboreiske fol-keviser.

Sjølv om Svavar hadde drilla oss iskeptisisme, var vi så godt som sikrepå at dette hadde vore eit veldiginspirerande kurs for arbeidet vårtmed antikken under andre breidde-gradar og ikkje alltid like vise økono-miske prioriteringar. Nordiske poli-tikarar burde ha hatt eit orakel åspørje til råds om det er klokt å satsepå antikken. For vi som har vore hosApollon, trur at vi er endå sikrare påsvaret no.


I

Laokoon-gruppen– et 500 års-minne

CHRISTIAN HYSING-DAHL

Den 14. januar 2006 er det nøyaktig 500 år siden et av verdens mest berømteskulpturverk ble gjenoppdaget i Roma. Bonden Felix de Fredis holdt på åarbeide med jorden ved keiser Titus’ gamle palass da en stor marmorskulpturkom til syne. Den skulle vise seg å fremstille presten Laokoon og hans to sønneridet de blir drept av to kjempemessige slanger.

heads, arms and shoulders of twoyouths, encircled by the same ser-pent. “It is the Laocoon”, Sangallocried. “Of which Pliny wrote”, addedMichelangelo”. Bonden som eide jor-den, solgte skulpturen til pavens sere-monimester Paris de Grassis for nær-mere 600 gulldukater, og han beor-dret videre Sangallo og Michelange-lo til å overvåke skulpturens trans-port til Vatikanet.

Etter denne gjenoppdagelsen erLaokoon-skulpturen og Plinius’ om-tale av den blitt analysert og beskre-vet i det uendelige. To kjensgjer-ninger står fast: For det første angirPlinius navnene på kunstnerne somhar skapt marmorskulpturen – nem-lig Hagesandros, Polydoros og Athe-nodoros – alle fra Rhodos. For detandre angir han gruppens plasseringi keiser Titus’ palass. Men for øvriggir Plinius’ omtale anledning til filo-logiske tolkninger som er gjennom-gått på overbevisende måte av Egil

rving Stone har skrevet en dikte-risk fri biografi over Michelan-gelo, The agony and the ecstasy.

Fra beskrivelsen av 14. januar 1506like etter at Michelangelo hadde re-turnert fra Carrara, hitsettes (s. 456):“Back at Sangallo’s house, Michel-angelo warmed his hands before thelibrary fire while his old friend sho-wed him his finished designs for thenew St. Peter’s, incorporating the OldBasilica. Francesco Sangallo brokeinto the room, crying, “Father! Theyhave unearthed a big marble statue inthe old palace of Emperor Titus. HisHoliness wants you to go at once andsupervise excavating it.” A crowdhad already gathered in the vineyardbehind Santa Maria Maggiore. In ahollow, the bottom half still submer-ged, gleamed a magnificent beardedhead and a torso of tremendous po-wer. Through one arm, and turningaround the opposite shoulder, was aserpent; on either side emerged the


Kraggerud i Klassisk Forum 1991.Som kjent omkom Plinius d.e. underutbruddet av Vesuv i år 79 e.Kr.Derved må det skulpturverk hanomtaler være rundt 2000 år gammelti dag. Selve skulpturen var selvsagtbeskadiget etter oppholdet i jorden,og diskusjonens bølger har gått høyt

om det dreier seg om en kopi etter eteldre kunstverk eller om det er enoriginal, og likeledes har de restaure-ringer som måtte foretas, vært omdis-kutert.

Før Vespasian og Titus satt Neropå tronen, og Kiilerich skriver (s.190): “Ud fra fundomstændighederne

Fig. 1. Laokoon-gruppen. Vatikanmuseet.


virker det sandsynligt at Nero kan habestilt værket”. Men fremdeles råderusikkerheten om gruppen som vikjenner i dag, er en original eller kopi.Kiilerich (ibid.) setter opp 5 mulig-heter:

1. en hellenistisk original fra 2.år-hundre f.Kr.

2. en hellenistisk original fra 1. år-hundre f.Kr.: udtryk for en såkaldt“pergamensk renæssance”.

3. en romersk kopi fra 1.århundree.Kr. efter en hellenistisk originali marmor eller bronze.

4. en romersk variant over en helle-nistisk skulptur.

5. en romersk original fra 1.århun-dre e.Kr. i neo-hellenistisk stil.

Og hun konkluderer med: “Det eraltså rimeligt at antage at den Lao-koon-gruppe, vi kender, er skabt i1.århundre e.Kr.” Men tilbake stårspørsmålene som reiser seg i punkte-ne 3,4 og 5: original eller kopi. Noenhar festet lit til Plinius’ påstand om atgruppen er hugget i ett stykke ogkastet det inn i diskusjonen som etargument for at det må være en kopi,men Kiilerich fastslår at den skulpturPlinius omtaler må “være identiskmed gruppen som blev fundet i 1506”og som vi kjenner i dag.

Ett er sikkert: Neppe noe skulptur-verk har inspirert og utløst så mangediskusjoner og spekulasjoner somLaokoon-gruppen. En av de siste bø-ker kom i år 2000 og er av RichardBrilliant, professor ved Columbia-universitetet. Tittelen er My Lao-coon, og han gir en personlig fargetfremstilling av kunstverket med hen-visninger til tidligere litteratur og

kilder – i alt 258 – og tør vel med sine146 sider være den mest oversiktligeoppslagsbok omkring Laokoon. Sal-vatore Settis i Pisa har publisert Lao-coonte, fama e stile omtrent samti-dig, men den foreligger på italienskog blir vel derfor ikke så lett tilgjen-gelig. Begge er anmeldt av MaryBeard i Times Literary Supplement ifebruarnummeret 2001. Det er englitrende anmeldelse som trekker lin-jer både bakover og forover og setterbegge bøkene inn i en større sammen-heng. Hun beklager at begge forfatte-re tar alvorlig en del luftige teorieromkring Laokoon, teorier som etterhennes mening er nesten latterlige.Som vi skjønner går diskusjonens bøl-ger fremdeles høyt – 500 år etter denstartet med Michelangelo, Raphael,Winckelmann, Lessing, Goethe o.s.v.

En zoologisk parallellGjenfunnet av “Det evig tapte” sattemine zoologiske tanker i sving om-kring en tilsvarende hendelse i seneretid. Oppdagelsen av de kvastfinnedefiskefossiler bygget bro over det storeevolusjonsproblem om hvordan hvir-veldyrenes overgang fra vann til landskulle kunne tenkes. Populært sagthar alle landlevende hvirveldyr medfire lemmer knoklene anordnet ettersystemet en – to – mange (lår – legg– fot; overarm – underarm – hånd).Fisk derimot har i finnene intet – førmange finnestråler. Imidlertid vistefossilene av de kvastfinnede fiskenenettopp elementene en – to – mange.De levde for 400 millioner år siden,og syntes å være utdødd for 60 mil-lioner år siden.


Vi hopper fram til 22. desember1938. I en trålfangst fra innfødte fis-kere finnes en stor og ukjent fisk sombringes til et lite museum på Afrikassydøstkyst. Konservator og kontor-dame fr. Latimer gjorde så godt hunkunne for å konservere fisken i trope-varmen, og sendte en tegning til fiske-spesialisten professor Smith i Gra-hamstown. Han fastslo at denne blåfisken var “et levende fossil” av dekvastfinnede. “Jeg kunne ikke blittmer forbauset om jeg hadde sett enlevende dinosaurus spasere omkring igatene”, uttalte professor Smith. Oghele den vitenskapelige verden kom iekstase over det sensasjonelle funnetav noe man trodde var utdødd for 60millioner år siden. Til ære for fr.Latimer fikk den navnet Latimeria.(Fig. 2) (Senere er det funnet flereeksemplarer.)

Man kan spørre hvor jeg vil henmed denne historien. Hensikten er åvise at tiden må være moden for atoppdagelser skal få betydning. I 1938pågikk fremdeles diskusjonen omevolusjonslæren (initiert av CharlesW. Darwin i 1859), og spesielt funnav fossiler understøttet denne teorien,som har fått avgjørende betydning

for naturvitenskapen. Et “levendefossil” var selvfølgelig en sensasjon.

Og i 1506 – midt under renessan-sen, gjenfødelsen av det klassiske –var selvfølgelig et gjenfunn av etskulpturverk som var omtalt og be-skrevet av Plinius, et slående uttrykkfor den klassiske kunsts storhet.

RestaureringDenne opplevelsen har nok gjort dyptinntrykk på Michelangelo. Men Lao-koon-gruppen var jo beskadiget etter“begravelsen”, og restaurering blederfor foretatt. Men i renessansen ble“restaurering” mer til “nymodelle-ring” enn egentlig “reparering”.Kunstnerne som skulle restaurere degamle verk forsøkte å identifisere segmed de antikke kunstnere, men la ofteså mye av sin egen personlighet iarbeidet at verket sannsynligvis for-andret karakter. Slik gikk det velogså med Laokoon-gruppen. Da denble gjenfunnet var vi i en tid meduhyre sterke kristne religiøse følelser.Kjetterbålene lyste og hekseprosesse-ne var i full sving etter pave InnocensVIIIs initiativ i 1484. Det er vel barei ekstremt fundamentalistiske reli-

giøse miljøer noe tilsvaren-de kan begripes i vår tid.Troen på straff og evig pinevar en levende oppfatningsom gikk inn i de flestemenneskers liv som en rea-litet i deres “syndige” liv.Denne oppfatningen må vitro også gjennomsyret Gio-vanni Angelo Montorsolisom i årene 1532–33 lagetden mest berømte restaure-

Fig. 2. Kvastfinnet fisk (Latimeria) –etter Hysing-Dahl, Chr. (1977).


ring på den tid – nemlig av Laokoon-gruppen. (Fig.3) Dette arbeidet blehelt bestemmende for smaksretnin-gen.

Ser vi på restaureringen av armeneslik Montorsoli og andre utførte deni disse årene, er en slik himmelropen-de bevegelse et gestikulært skrik omnåde. Både far og sønn bønnfallerPallas Athene om nåde. Dette er ennaturlig skulptural løsning som syneså føye seg fint inn i helheten og åndeni Laokoon. Imidlertid var det ting

som tydet på at farens og yngstesøn-nens høyrearmer går mot hodet. Det-te er en bevegelse som er typisk fornavnløs redsel. Gester av fortvilelseog redsel fører som regel til at mangriper seg til hodet, eventuelt for-søker å beskytte seg. Både skulpturaltog psykologisk synes denne løsnin-gen “riktigere”. Skulpturalt vil vi fåen mer lukket form samtidig somblokken ikke ville kreve fjerning avså mye stoff. Psykologisk ville jegtippe på at bønn om nåde i de dager

Fig. 3. Montorsolis restaurering.


ikke gav mye resultat, derfor synesgesten som understreker dødsang-sten, mer troverdig.

Restaureringer av Laokoon-grup-pens armer ble utført flere ganger. Idet 18.århundre av Augusto Cor-nacchini, i Paris i 1796 av FrançoisGirardon etter Napoleons ordre.Men etter returen til Roma i 1815 bledeler av Montorsolis og Cornacchi-nis arbeide tatt til nåde igjen. Så sentsom i vårt århundre fant L. Pollak etarmstykke som kunne tilbakeføres ilLaokoon. Det viser at høyrearmen tilfaren går mot hodet. På basis av enkritisk studie av E. Vergara Caffarellii 1954 gjorde F. Magi en fullstendigrevisjon i 1960 (Fig.4). Den innbe-fatter også Pollak-armen, så nåtør Laokoon-gruppen fremståså nær originalen som mulig.

BeskrivelseDet kunstverk som vi harå forholde oss til i dag,kommer fra ruinene avkeiser Titus’ palass. Detbestår av marmorblok-ker som er så fint sam-menføyet at selv eksper-ter som Michelangelohadde vanskelig for åoppdage skjøtene. Skulp-turen måler ca. to og enhalv m. i lengden og noe meri høyden. Den sentrale figu-ren er presten Laokoon,han er i ferd med å synkened i sittende stilling mot

alteret han hadde satt i stand. Kropps-vekten er hovedsakelig på høyre beinsom er bøyd i omtrent rett vinkel ikneet, mens det venstre beinet er merutstrakt og er med på å balanserekroppen. Fra venstre kne tvinges be-trakterens blikk langs låret opp mothøyre skulder i en perfekt rytme.Overkroppen er svakt vridd med ven-stre skulder lenger frem enn den høy-re. På hans venstre side står den eldstesønnen på sin høyre fot med leggen isamme retning som farens venstrelegg. Sønnens venstre bein motsvarerfarens høyre bein i bøyning (rett vin-kel i kneet) og han har hodet dreidmot faren. Fortvilt forsøker han å fåvekk slangen som har slynget seg om

hans venstre ankel. Fra hans ven-stre skulder faller en kjortel som

et draperi til gulvet. (Det sisteer nødvendig av tekniske

grunner, ellers ville figu-rens basis blitt for svak.)

Holder man hånden

Fig. 4. Magis revisjon fra1960.


over den yngste sønnen på farenshøyre side (og ser bort fra ansiktsut-trykkene), ser man den fabelaktigeskulpturale rytmen idet de to andrefigurene kunne blitt tatt for dansendemed hverandre! Imidlertid balanse-res skulpturen og det tragiske under-strekes med den yngste sønnen. Hanskroppsspråk viser håpløshet, og haner i ferd med å oppgi troen på redning.Den yngste sønnen synes noe vagerefremstilt. Han vender sin høyre sidemot betrakteren, men med overkrop-pen vridd slik at også den er vendtfrontalt. Han har hodet mer tilbake-kastet enn de to andre. Hele skulp-turen er dramatisk og dynamisk, vold-somt ekspressiv med slangene sombukter og snor seg så man nesten for-

venter at kveilene skal bevege seg2000 år etter tilblivelsen. Laokoon eri ferd med å bli bitt i hoften, dissemytologiske kvelerslangene var jo tilalt overmål også giftige. Når det gjel-der armenes plassering, har jeg om-talt dette spørsmålet under behand-lingen av restaureringen.

Den frontale oppbyggingen avskulpturen antyder at den var tenktplassert i en nisje – noe som etter minmening er svært sannsynlig. S. Ho-ward har etter nøye undersøkelserderimot foreslått at eldste sønn kunnevært dreid 90° så han får ryggen tilsin far, slik at istedenfor en frontalkomposisjon ville man få en gruppesom kunne sees fra flere sider (Fig.5-6). Han rekonstruerer skulpturen i en

Fig. 5. og Fig. 6. Rekonstruksjon foreslått av Seymour Howard.


pyramidal form som etter hans fig. 6etter min mening gir en dårligereskulptural løsning. Den skulpturalerytmen ville i så fall gå tapt. Brilliantomtaler også Howards arbeid, menutover å gjengi to figurer går han ikkenærmere inn på dette arbeid. Imidler-tid gir han et bilde av skulpturen settbakfra (Fig.7), noe som for meg varden rene nedturen. Hvem skulle villegå rundt denne skulpturen for å be-skue en firkantet blokk (alteret) om så

komposisjonen var aldri så pyrami-dal? Etter min oppfatning har skulp-turen så absolutt stått i en nisje og frakunstnernes side vært ment å bli be-traktet frontalt. Rett nok har Howardi sin neste figur antydet en rund nisje,men til tross for hans nitide arbeidoverbeviser det ikke. Det blir skulp-turalt “rotet”.

Også andre spesielle løsninger harvært foreslått. Von Blanckenhagenpeker på at de tre rhodiske kunstnerne

Fig. 7. Laokoon-gruppen sett bakfra.


kan ha kopiert en tofigursgruppe ogselv tilføyet eldste sønn. Men alt detteblir spekulasjoner. Ett er imidlertidklart: Det er en påfallende størrelses-forskjell mellom faren og sønnene.Slik flere forfattere omtaler familien,får man inntrykk av at sønnene er“små” i betydningen unge. Fleresnakker om “barna”, og da ville vi jovente at sønnene var fremstilt somsmå lubne barnekropper. Men det erslett ikke tilfellet. Begge er atletiskesom 20-årige idrettsstjerner, medflott muskuløs legemsbygning, menaltså mye mindre enn faren. Om detteer gjort av kunstnerne for å påpeke atfaren stod høyt over sønnene i rang og

verdighet – han var jo deres opphav– så er det en teknikk som vi kjennerfra kunsten mange steder i antikken,eksempelvis egyptisk kunst der Faraovar kolossal, mot slaver og fiendersom var små (Fig. 8).

Indre livNår det gjelder skulpturens “indreliv” uttrykkes sinnsstemningen til detre ulykkelige i ansiktene, sannsyn-ligvis også i armenes geberder, mende opprinnelige stillingene til disse eraltså omdiskuterte. Desmond Morrishar i sin bok Manwatching en over-sikt over ansiktsuttrykk hentet fra

Fig. 8. Seierstavle for kong Narmer. Kairo museum.


Charles Auberts lærebok i pantomi-me (Fig. 9). Når det gjelder redsel,sier han, vil munnen være åpen såtenner vises, øynene vidåpne, hodetgjerne tilbaketrukket. Alt dette måskulptøren få frem i sitt arbeide meddet døde materialet, og i Laokoon harde tre kunstnerne lykkedes i sjeldengrad. Det er også interessant at mytenbenytter slanger for å fremme døds-

angsten. “Det mest fryktede dyr avmennesker generelt, er slanger”, sierMorris. “Dette gjelder til og med iland der det er større sjanse for å blidrept av et lynnedslag enn av et giftigkrypdyr.”

Alt i alt fremstiller gruppen redselog navnløs gru på en særdeles –nesten teatralsk – måte. Ikke bareskal de dø, men Laokoon har nedkalt

Fig. 9. Ansiktsuttrykk fra Charles Auberts lærebok i pantomime.


Pallas Athenes vrede over deres ho-der, så Gudene må vite hva somventer dem i det hinsidige. Straffemo-tivet for å sette seg opp mot høyeremakter understrekes. De veldige be-vegelsene og nesten pantomimeun-derstrekende ansiktsuttrykk plasserer

Laokoon i en stil som ofte blir kalthellenistisk barokk.

De fleste kunsthistorikere mener atLaokoon-gruppen gjorde et sterktinntrykk på Michelangelo og har in-spirert og påvirket ham. Uten å gånærmere inn på denne diskusjonenvises bare til bilder av de to slavenehan skapte – Den døende (Fig. 10) ogDen opprørske (Fig. 11) – så kan le-serne dømme selv.

KonklusjonI det foregående har jeg latt to begi-venheter – historien om Laokoon-gruppen og historien om Latimeria –Den blå fisken – løpe parallelt. La ossgjøre det tankeeksperiment at vi snurpå disse to begivenhetenes kronologi.La oss si at “Det levende fossil” blepresentert for den koleriske pave Ju-lius II i 1506, og at Laokoon-gruppenble gravet frem i 1938.

Formodentlig hadde paven løftetpå øyenbrynene og undret seg overhvorledes denne fisken ville smake,og lovprist Gud for den mangfoldig-het han har skapt. Om Laokoon-gruppen var blitt utgravd i 1938,hadde den selvfølgelig fremkalt storkunsthistorisk interesse, men denhadde neppe inspirert kunstverdenentil store stilforandringer. Picasso vil-le neppe ha forandret sin stil fra“Guernica” (1937) til en mer klassiskLaokoon-retning.

I begge tilfeller ligger det sensasjo-nelle i at noe man anser for evig tapt,likevel finnes. Men det er altså heltavgjørende at oppdagelsene skjer påtidspunkter hvor de kaster lys overdet kulturverdenen er opptatt av:Fig.10. “Den døende slave”.


I 1506, Laokoon-gruppen som et le-vende pust fra Antikken til Renes-sansen.

I 1938, Latimeria som nok et bevis forDen naturvitenskapelige metodesfortreffelighet.

I begge tilfellene ble de to vanligemenneskene som var skarpsindige noktil å slå alarm, belønnet med tidensstørste æresbevisning: Fr. CourtenayLatimer fikk udødeliggjort sitt navn idet vitenskapelige navn til “levendefossil” blant de kvastfinnede: latime-ria chalumnae – og bonden Felix deFredis med innskriften på gravsteinenfra 1526: “Felix de Fredis som harerhvervet seg udødelighet ved å gjen-finne det guddommelige billedhug-gerverk Laokoon som nesten ånderav liv”.

LitteraturBeard, Mary (2001) “Arms and the man”,

TLS February 2.Blanckenhagen, Peter H. von (1969)

“Laokoon, Sperlonga und Vergil”,Archäologischer Anzeiger, 256–275.

Brilliant, Richard (2000) My Laocoon,Berkeley.

Gosack, W. (1890) Lessings Laokoon,Berlin.

Howard, Seymour (1989) “Laocoon re-stored”, American journal of archaeo-logy 93, 417–422.

Hysing-Dahl, Chr. (1977) Biologi for denvideregående skole, Oslo.

Kiilerich, Bente (2000) Græsk skulpturfra dædalistisk til hellenistisk, Køben-havn.

Kraggerud, Egil (1991) “Roma i tekst”,Klassisk Forum 1991:2, 44–53.

Morris, Desmond (1977) Manwatching,London.

Stone, Irving (1989) The agony and theecstacy, London.

Fig.11. “Den opprørske slave”.


Minneord omFridrik Thordarson

Professor Fridrik Thordarson døde uventet den 2. oktober. Hans død er et storttap for internasjonal forskning på kaukasiske, iranske og klassiske språk, oget dypt savn for venner, kolleger og studenter.

et var en opplevelseå møte Fridrik iandre semester av

latinstudiet etter at vi haddetilegnet oss grunnleggendegrammatikkunnskaper. Vible møtt av en lærer somøste av sin store lærdomog åpnet øynene våre forspråklige og kulturelle sammenhen-ger som strakte seg utover latinenbåde til det gamle India og det moder-ne Kaukasus. I hans timer lærte viikke for eksamen. Pensum og fag-grenser var av mindre betydning ihans undervisning. Slik vekket hanen fascinasjon hos oss for språk ogkulturer fjerne både i tid og rom.

Fridrik ble født på Island 7. mars1928 og kom til Norge i 1951 forå studere klassisk filologi. Han tok sinfilologiske embetseksamen i 1963 medlatin hovedfag og bifag i gresk og iindisk filologi. Fra 1965 var han fastansatt som universitetslektor i klassiskfilologi, fra 1994 som professor.

Han hadde brede fagligeinteresser. Allerede som stu-dent tilbrakte han et år(1958–59) i Hellas for å stu-dere moderne gresk, på ettidspunkt da det ikke varvanlig å kombinere studierav klassisk gresk med inter-esse for det moderne Hellas.

Fridrik la alltid stor vekt på konti-nuiteten i gresk kultur, og gresk språkog kultur forble en viktig faglig inte-resse for ham.

Hans andre store forskningsinte-resse var språkene i Kaukasus. I 1969oppholdt han seg et år i Georgia hvorhan lærte seg både georgisk og os-setisk, det eneste iranske språket idette området. Eldre iranske språkvar han allerede kjent med fra sinstudietid under Georg Morgenstier-ne, og georgisk hadde han studert hosHans Vogt. Med Fridriks bortganghar vi mistet en av de siste som vi-dereførte tradisjonen fra denne gene-rasjonen i norsk språkvitenskap.

D


Fridriks var svært generøs, og detkom til uttrykk både i hans regulæreundervisning og i mange private se-minarer. Han var alltid entusiastisknår han ble bedt om å forelese overemner innen iranistikk og kaukaso-logi. Særlig inspirerende var hansspråkhistoriske forelesninger, entendet gjaldt avestisk, greske dialektereller ossetisk. Fridriks milde ironi oghumoristiske anekdoter var alltid tilstede når han foreleste.

Vi minnes ham som en inspireren-de lærer og samtalepartner som alltidviste interesse for det man ville disku-tere med ham. Vi vil savne hansengasjement og alltid tilstedeværen-de velvilje. Våre tanker går til hanskone Kirsten.

Eystein DahlDag HaugEirik Welo


Egil Kraggerud (red.): Johannes Nicolai: Biskop Jens Nilssøns latinske skrifter.Universitetsforlaget, Oslo 2004.

ed utgivelsen av JohannesNicolai. Biskop Jens Nils-søns latinske skrifter, fore-

ligger noen av de mest sentrale teks-ter fra det humanistiske miljø i Osloi en lett tilgjengelig utgave. Dette erden fjerde boken i serien med Oslo-humanistenes skrifter i utvalg. Tid-ligere er skrifter av Wolf og Gun-narssøn utgitt og oversatt. Utgivelsener redigert av Egil Kraggerud somogså har stått for innledninger, noterog den overordnede tekstkritikk. For-uten Kraggerud er oversettelsene vedMette Heuch Berg, Nils Berg, AnneKatrine Frihagen, Hilde Sejersted,Kari Skard og Bjørg Tosterud.

Jens Nilssøn ble født i Oslo i 1538og døde samme sted i 1600, 62 årgammel. Han var en av de mestsentrale personer i den kretsen avintellektuelle som vanligvis omtalessom Oslo-humanistene, et miljø medutgangspunkt i Oslo katedralskole.Jens Nilssøn var den fjerde superin-tendent, eller biskop, i Oslo og Ha-mar stift etter reformasjonen, menhadde også vært rektor ved katedral-skolen. Han hadde studert både i

København og Wittenberg, og varnær venn av den danske astronomTycho Brahe og besvogret med Ras-mus Hjort som også hadde vært rek-tor ved katedralskolen. Humanist-miljøet i Oslo var lite og tett, meneuropeisk orientert. Oslo-humaniste-ne skrev på latin og henvendte seg tilfagfeller på kontinentet, hvor de tryk-ket sine bøker og hadde sine lesere.De fleste i denne kretsen hadde reistmye og studert både i Leuven og vedandre europeiske universiteter, man-ge også ved katolske jesuittinstitusjo-ner. Det er i det hele tatt et påfallendetrekk ved dette miljøet at det varsterkt pro-katolskt, og flere av JensNilssøns nevøer, sønner av RasmusHjort, ble katolske prester og ordens-brødre. Faktisk var mange i dennekretsen involvert i det som må kunnedefineres som et katolsk under-grunnsnettverk og som ble rullet oppog slått ned under den såkalte Gjer-pen-rettssaken i 1613.

Det er første gang Jens Nilssønslatinske skrifter utgis i en moderneutgave, selv om enkelte utdrag harvært oversatt tidligere. Tekstene som

Bokomtaler

M


er samlet og oversatt i denne utgivel-sen ble alle trykket mellom 1578 og1598 i Rostock, med unntak av densiste teksten, Sylvula, som kun finnesi manuskriptform ført i pennen avJens Nilssøn selv. Dette er en tekstkri-tisk utgave som bygger på førstetryk-kene av tekstene, med unntak avSylvula som er utgitt og oversatt ettermanuskriptet som befinner seg i detKongelige bibliotek i København.

Den første teksten i boken er JensNilssøns beskrivelse av kometen somble oppdaget i 1577: De portentosacometa eller: “Om den illevarslendekometen”. Her beskriver han obser-vasjonene av kometen og trekker utden symbolske og moralske betyd-ning dette varselet har. Teksten eroversatt av Anne Katrine Frihagen ogBjørg Tosterud.

Den neste teksten er Jens Nilssønsstore sørgedikt, Elegidion, over sindatter Karine som døde bare 3 ½ årgammel i 1581. En sterk og gripendetekst hvor en fars sorg over et høytelsket barn kommer til uttrykk, menhvor datterens død og sorgen settesinn i en større sammenheng hvor detondes problem drøftes. Her gir hanogså en moralsk betraktning overdøden og sorgen og konkluderer dik-tet med at hans døde datter nå harvunnet det egentlige livet og er lykke-lig utfridd fra denne verdens lidelse.Teksten er oversatt av Egil Kragge-rud. Utdrag fra diktet har tidligereblitt oversatt av Charles Kent. Denneer gjengitt i bokens Appendiks II.

Etter dette følger et lite sørgedikt,Monodia, over Jens Nilssøns kone,Magdalena Frantsdatter, som døde i1583. Dette ble trykket sammen med

Mikkel Jonassøns kondolansedikt,Threnodia, som også er tatt med her.Hvem denne Mikkel Jonassøn (Mic-hael Jonae) kan ha vært, er tapt ihistoriens mørke. Disse to korte tek-stene er oversatt av Hilde Sejerstedog Kari Skard.

Den neste teksten i boken er bådelengre og av en annen karakter enn deforegående. Dette er en kommentartil 1. Mosebok, kalt Epideigma, somfølges av to elegiske dikt, Stikhidion,over kapittel 1 og 2 i 1. Mosebok.Dette er langt på vei en liten dogma-tikk, samtidig som den også er enintroduksjon til naturhistorien. Sann-synligvis er kommentaren til 1. Mo-sebok ment som en lærebok til brukved katedralskolen eller lignende in-stitusjoner. Denne er også oversatt avFrihagen og Tosterud.

Etter dette kommer tre dikt i anled-ning bryllupet med Anna Glad i1586. Det første, Idyllion, er et diktsom hyller ekteskapet, men som detmeste av Jens Nilssøns forfatterskaper grunnbetraktningen over livet gan-ske dyster. Dette ekteskapet var åpen-bart ikke helt ukontroversielt, sidenhan også måtte rykke ut med et for-svar for det i diktet Adversus calum-niam, eller ”Mot bakvaskelse”. Bak-grunnen for dette var sannsynligvis atbruden bare var 15 år og Jens 47. Dettredje av diktene er en hyllest tilbrudeparet, Epithalamion, fra ven-nen Jakob Hvid. Disse er oversatt avSejersted og Skard.

Den neste teksten er igjen en teolo-gisk avhandling, eller et “foredrag”over 1. Mosebok med tittelen In Ge-nesin. Dette er en behandling av densamme tekst som i Epideigma, men


har både en annen form og et noeannet teologisk siktemål. Den er enutdypning og et supplement til denne.Foredraget over 1. Mosebok er over-satt av Mette Heuch Berg og NilsBerg.

Til slutt kommer den meget korteog noe summariske levnetsbeskrivel-sen til Jens Nilssøn fra 1598, Sylvula,en slags familiedagbok sannsynligvisført gjennom flere år. Denne er over-satt av Egil Kraggerud. De utgittetekster avspeiler Jens Nilssøns bredeinteressefelt innenfor både astrono-mi, matematikk, språk og litteratur,foruten teologi.

Nå kan man si at alle tekstene,kanskje med unntak av Sylvula, er avteologisk eller moralteologisk art.Dette viser tydelig innenfor hvilkenvirkelighetsforståelse Jens Nilssøntenkte. Den var grunnleggende reli-giøs. Alle deler av virkeligheten bleforstått innenfor en større felles ram-me. Foruten det rent litterære og lær-domshistoriske gir derfor også dissetekstene en førstehånds tilgang tilmentalitet og forestillingsverden iDanmark-Norge i det første århund-ret etter reformasjonen. En tekst somkommentaren til 1. Mosebok under-streker tydelig denne virkelighets-forståelsen, samtidig som den ogsåeksemplifiserer før-romantiske litte-rære betraktningsmåter som den di-daktiske tradisjon med lærediktet,med vektleggingen av det retoriske.Kommentaren avsluttes også med etdikt som sannsynligvis skulle tjene enmnemoteknisk funksjon.

En av de mest gripende tekster isamlingen er Jens Nilssøns sørgediktover datteren Karine, Elegidion. Dette

viser med all tydelighet at foreldresnærhet til sine barn ikke er av nydato, slik enkelte mentalitetshistori-kere, som Philippe Ariès, vil ha dettil. Dette diktet ga meg også umiddel-bart assosiasjoner til et annet dikthvor temaet også har sitt utgangs-punkt i en fars sorg over tapet av sinlille datter, det gammel-engelske vi-sjonsdiktet Perlen (Perle) fra sluttenav 1300-tallet. Begge er en fremstil-ling av en åndelig krise fremkalt avtapet av et elsket barn, og dens be-tryggende løsning gjennom en indrediskusjon som bekrefter at barnetssjel er trygt i Himmelen. I begge dik-tene er det den kristne tro som blirutsatt for den største test og somkommer triumferende ut til slutt. Deter klare ulikheter mellom de to dikt.Perlen er et visjonsdikt hvor forfatte-ren “ser” sin datter igjen som en avhimmelens jomfruer og belæres avhenne, mens Jens Nilssøns eneste“samtalepartner” er hans egen sam-vittighet. Så er da også grunntonenhos ham langt dystrere og mer pessi-mistisk. Men dette viser også at JensNilssøn ikke bare står i en “klassiskantikk” tradisjon, men også en kris-ten “middelaldersk” tradisjon.

Utgivelsen er både betimelig ogsvært god. Det ligger åpenbart etstort, godt og grundig arbeid bakbåde oversettelser og kommentarer.Skal jeg allikevel trekke frem noenegativt må det være avsnittet om“Jens Nilssøn og hans kometologi”på s. 21. Her karakteriseres Jens Nils-søn som et barn av “sin ennå for-holdsvis uopplyste tid”, og en “typiskrepresentant for den tidstypiske over-tro”. Dette er en merkelig anakronis-


tisk innfallvinkel, som reduserer JensNilssøn og hans forfatterskap til enhistorisk kuriositet. Bokprosjektetstilles også i et litt merkelig lys meddette, noe som er høyst ufortjent. Forøvrig kunne det også vært ønskeligmed en oversikt over de tekstutgaversom var benyttet og hvor de befinnerseg.

Bortsett fra disse innvendingenehar jeg bare godt å si om bokutgivel-

sen. Det er en solid tekstkritisk utga-ve av sentrale og viktige tekster frareformasjonstidens første hundreår,forfattet av en av de mest sentraleaktører i perioden. Boken vil bli stå-ende som et sentralt referanseverk forenhver som vil beskjeftige seg medperiodens historie, det være seginnenfor litteratur, religions-, idé-eller kulturhistorie.

Henning Laugerud

Robert Harris, Pompeii (Hutchinson London 2003). Norsk oversettelse avMonika Carlsen, Cappelen 2004 (i pocket 2005).

“Jeg vet i grunnen ikke om noe mer interessant”Goethe om Pompeii (1787)

Pompeii fortsetter å fascinere. Innen-for antikkforskningen stiller arkeolo-ger og sosialhistorikere stadig nyespørsmål til materialet. Men det erikke bare forskere som lar seg fasci-nere. Pompeii har en lang tradisjonsom turistattraksjon fra Goethe ogfremover. Hovedattraksjonen vedPompeii har ofte vært alle kroppene;enten det er skjeletter eller gipsav-støpningene. Og selv arkeologer hartydd til fantasering i møte med dissemenneskelige levningene. Om ut-gravningen i 1771 forteller Corti omreaksjonene ved funnet av avtrykketav en ung kvinnes kropp i veldigforblommede vendinger. Det er der-for ikke underlig at folk har villet gået skritt lenger og villet fortelle histo-rien om disse menneskene. Det finnes

da også en lang tradisjon for bear-beidelse av materialet fra Pompeiiinnenfor fiksjonens rammer. Sisteskudd på stammen foreløpig er Ro-bert Harris’ roman Pompeii (2004).

Den første som med suksess utnyt-tet det skjønnlitterære potensialet iPompeiis ruiner var den britiske for-fatteren Lord Edward Bulwer Lytton.Hans roman The Last Days of Pom-peii (1833) er en moralistisk kjærlig-hetshistorie ispedd Isiskult (dårlig!)og begynnende kristendom (bra!).Historien er fortalt med en slik nøy-aktighet at man kan gjenkjenne en-kelte av husene, og noen utgivere harsimpelthen trykket romanen med il-lustrasjoner fra de aktuelle husene.Romanen ble så populær at det blelaget minst 8 filmatiseringer og ett


omreisende såkalt pyrodrama basertpå den. Mens Lytton holder seg helt ifortiden, har to andre forfattere nett-opp spilt på tidsavstanden og detfantastiske ved å tenke seg livet iPompeii. Den franske forfatterenTheophile Gautier skriver i novellen“Arria Marcella” om en ung franskstudent som reiser til Napoli og blirså fasinert av et avtrykk av et kvinne-bryst i museet at han om natten drøm-mer at han møter denne kvinnen ogredder henne fra utbruddet. I samta-ler med kvinnen bruker han sin littrustne skolelatin og utbryter for ek-sempel at hans elskede skal være denførste og bli den siste (jf. PropertsElegi 1.12.20). På samme måte illus-trerer Wilhelm Jensens fantasistykke“Gradiva” fascinasjonen en kan opp-leve stilt overfor et antikt monument.Her møter vi en arkeolog som drøm-mer om kvinnen på et romersk relieff.En kvinne han kaller Gradiva pga.hennes spesielle gange. Og når handrar til Pompeii møter han faktiskdenne kvinnen, dvs. det viser seg atden kvinnen han møter er hans tidli-gere ungdomskjæreste hvis person-lighet han har projisert inn i relieffet.

Hver på sin måte illustrerer dis-se skjønnlitterære bearbeidelsene avPompeiimaterialet hvordan deresegen samtid spiller med og projiseresinn i beretningen. Mest tydelig skjerdette hos Wilhelm Jensen og hansromantiske Gradiva, men også Lyt-ton projiserer sin viktorianske moral-kodeks inn i Pompeiis siste dager.Hva vil så en blanding av vår tid ogPompeii gi, kan man spørre. Den sistetids bruk av antikke romere har værtsentrert rundt gale keisere og kjekke

gladiatorer (jeg tenker selvfølgeligsærlig på filmen Gladiator, RidleyScott 2000). Det er derfor befriende atHarris river seg løs fra denne stereo-type varianten av romere. Han vel-ger i stedet en av romernes hverdags-helter, en vanningeniør (aquarius).Samtidig får han belyst et områderomerne virkelig har all ære av. Ja,for hva var romerne kjent for, omikke sine ingeniører og deres akveduk-ter? Som en akveduktekspert skriver:“Man kan ikke la være å la segimponere av at akveduktene i Romai første århundre forsynte Roma medvesentlig mer vann enn New Yorkfikk i 1985.” Å skrive om vanninge-niøren var også et meget bevisst valgav Harris. I et intervju med avisenThe Independent uttalte han nettoppat han «thought that, if nothing else,in this book I’ll get away from gla-diators and emperors and write aboutwhat was in many ways the mostremarkable thing about the Romans»(30.10.2003.). Samtidig føyer Harrisseg også delvis inn i den siste tidsstrøm av kriminalromaner med hand-ling fra antikken (for eksempel roma-nene til Lindsey Davies og StevenSaylor, se Klassisk Forum 1998:1 og2001:2) – vår vanningeniør står nem-lig ikke bare overfor et kommendevulkanutbrudd, men også et mystiskforsvinningsnummer.

Romanen starter 22. august 79 e.Kr.:Mens Romas rike elite slapper av isine villaer i Napolibukten og romer-nes flåte ligger rolig i Misenum,møter vi én mann som er bekymret:Den nyansatte sjefen for Romerriketslengste akvedukt, Aqua Augusta, Ma-rius Attilius Primus. Plutselig svikter


vanntilførselen samtidig som hansforgjenger er sporløst forsvunnet.

I dagene som følger forsøker Attili-us å reparere akvedukten, men – somdet står på omslaget – “han er i ferdmed å oppdage at her er det størrekrefter ute og går enn selv verdenseneste supermakt kan kontrollere.”På sin vei får både Attilius og leserneinnblikk i mange sider av livet iNapolibukten. Det hele starter foreksempel med et grotesk utslag avromersk luksus. Noe av det førstesom skjer er nemlig at fisken i fersk-vannsfiskedammene dør av svovel-forgiftning. Villaeieren, som selv eroppkomling, får det da for seg at hanskal straffe fiskepasseren ved å foreham til fisken – en fremgangsmåte

han henter fra den augusteiske aristo-kraten Vedius Pollio (anekdoten for-telles bl.a. i Senecas De ClementiaI.18.1). Vi får også innblikk i avan-sert boligspekulasjon og valgfusk.Skjønt vi kommer ikke bare i kontaktmed disse mer lugubre sidene av liveti Napolibukten, vi får også møte enrakrygget heltinne som inngår i enkjærlighetsaffære med vår helt. Ogselvfølgelig, vi møter de to historiskepersonene man særlig knytter til Ve-suvs utbrudd, nemlig Plinius den el-dre og yngre. Plinius den eldre er ikkeuventet en riktig tjomslig vitenskaps-mann som er ivrig etter å hjelpe vårunge ingeniørhelt. Hans nevø Pliniusden yngre er derimot en nokså nervøsog ikke spesielt naturvitenskapelig

Uspesifisert akvedukt.


anlagt yngling som helst vil holde seglengst unna.

Det er vel ikke å røpe for mye avhandlingen å fortelle at det hele kul-minerer i Vesuvs utbrudd. For herligger forfatterens kanskje største ut-fordring: hvordan oppnå spenningnår alle egentlig vet hva som er i ferdmed å skje? Hvert kapittel i bokenangir til og med hvor lenge før ut-bruddet vi befinner oss. Samtidig sva-rer han på en god del spørsmål sommange har sittet inne med; nemlighva skjedde før utbruddet, hva slagsvarsler fikk folk, og hvordan reagertede. En av de første tingene folk mer-ket var selvfølgelig problemer medvannforsyningen fra Aqua Augustaetter at den hadde krysset Vesuv. Imotsetning til hva mange tror, fikkmange også tid til å flykte før utbrud-det. Harris skrider til verket medvitenskapelig nøyaktighet bl.a. ladetmed moderne vulkanologisk viten.Hvert kapittel starter også med etsitat fra en vulkanologisk avhand-ling. I det hele tatt har ingen så vidtjeg har sett klart å ta Harris i historis-ke eller vulkanologiske feil. Han haren fornuftig omgang med kildene –fra Strabo til Plinius og Seneca – somogså delvis blir innbakt i teksten.Han har hentet kyndig hjelp. Roma-nen er også utstyrt med kart, en over-sikt over de latinske betegnelsene forde forskjellige tidspunktene på da-gen, og et etterord med kildeanvis-ninger. Han røper også at manu-skriptet er gjennomgått av klassiskefilologer og en ekspert på romerskeakvedukter.

Men dette er ingen tørr bok. Denfølger thrillerens logikk. Noen kriti-

kere har nedsettende kalt den melo-dramatisk. Ja, den inneholder enmystisk forsvinning, jakt på forsvun-net vann, dekadente skurker, rettfer-dige helter og rakryggete heltinner og– selvfølgelig – voldsomme natur-krefter. At en roman om Vesuvs ut-brudd skulle bli noe annet enn drama-tisk er vel å kreve noe annet ennemnet skulle tilsi. Å kreve noe annetenn thrillerens logikk er også å ønskeen annen bok av en roman som an-nonserer seg selv som – ja, nettopp –en thriller.

Dette er altså en “akveduktaction”med stor respekt for historiske detal-jer.

Harris har tre epigrafer i sin ro-man; ett sitat fra Tom Wolfes Hook-ing Up om amerikanernes følelse avoverlegenhet, ett sitat fra PliniusNaturales Quaestiones og ett fra enmoderne bok om akvedukter somrøper sin beundring for romernesvannsystem. Disse angir tydelig hansærende. For å begynne bakfra: Hanssitater fra en akveduktforsker og enromersk naturhistorie angir en natur-vitenskapelig dreining. Sitatet fraden sosialkritiske journalistforfatte-ren Tom Wolfe peker i retning av etønske om moderne aktualitet og moten underliggende parallellitet mel-lom det amerikanske og romerskeimperium. Dette er forsterket av Pli-nius-sitatet som også handler om ensupermakts overlegenhet. Noen kriti-kere har pekt på en direkte parallell iromanen mellom angrepet på TwinTowers 11. september 2001 og Ve-suvs utbrudd. Beskrivelsen av aske-regnet i Pompeii og New York harvisse likheter. Enda mer aktuell er


kanskje parallelliteten nå etter or-kanenes herjinger i USA.

Naturkatastrofer har dessverreblitt et veldig aktuelt tema i våredager. Og at disse – som så mye annet– også fantes i antikken, er selvsagt.For eksempel skriver den romerskehistorikeren Ammianus Marcellinusom en tsunami 21. juli år 365 e. Kr.Ikke hadde forskeren som publiserteen artikkel om denne passasjen i sistenummer av Journal of Roman Studiesi 2004 trodd at han skulle bli såaktuell.

Omtalen er skrevet på grunnlag avden engelske originalen. (Men værpåpasselige med den norske versjo-nen med stive permer. I fjor ga jegdenne i julepresang til min svoger ogda manglet boken 11 sider).

Annen skjønnlitteratur om Pompeiinevnt i teksten:

Lord Edward Bulwer Lytton, TheLast Days of Pompeii (1833).

Theophile Gautier, “Arria Marcella.Un souvenir de Pompeii” (1852)(novelle). Finnes f.eks. i utgaverav Le roman de la Momie.)

Wilhelm Jensen, “Gradiva. Ein pom-peianische Phantasiestück” (1903)(novelle). Finnes f.eks. i utgaverav Freuds Der Wahn und dieTräume in W. Jensens «Gradiva»(Freud så forøvrig Pompeiis skjeb-ne som en perfekt analogi formental undertrykkelse og utgra-ving ved analyse.)

Cortis beskrivelser av utgravningeneer oversatt til norsk:

E. C. Corti, Byene som Vesuv begrav-de, overs. M. Ringard (Oslo 1941)

Mye interessant om Pompeii medutgangspunkt i Harris’ roman, kanman lese her:http://www.arlindo-correia.com/040504.html

Mathilde Skoie

Plutark og Pseudo-Lukiani Thorleif Dahls Kulturbibliotek

”Vi har ikke lenger noen grunn til å skjemmes i det nordiske selskap”,konkluderer Egil Kraggerud når han i Klassisk Forum 2004:1 skriver omVår klassiske oversettelsestradisjon – 150 års frigjørelse fra Danmark (detmå være en tilsiktet morsomhet at frigjøringen fra det danske omtales somen ”frigjørelse”).

år norsk bokheim er blittberiket med så mange ver-ker fra den greske og romer-

ske litteraturen i siste halvsekel, er detnoe vi kan takke bl.a. Thorleif Dahls

Fond for, som Kraggerud dokumente-rer i annen del av artikkelen. Særlighar vi mye å takke Henning Mørlandfor. Hans Herodot (1960) og Thuky-did (1962) ble den klassiske portalen

N


til Thorleif Dahls Kulturbibliotek;siden fulgte oversettelser av Xenofon,Plutark, Cicero, Sveton og Tacitus. Itillegg til de nevnte, kan kulturbib-lioteket paradere Sallust, Caesar, Jo-sefus, Egerias reise til Det helligeland, Beda, Adam av Bremen, PaulusDiaconus. Livius, Polyb, CorneliusNepos, Ammianus Marcellinus ogLegenda Aurea er annonsert, Appianog Cassius Dio antydet. Kulturbiblio-teket er en fenomenal ressurs for allesom er interessert i å lese om denantikke verden i tekster fra den an-tikke verden. Etter at Mørland la nedpennen, så det en stund ut til at detklassiske og latinske skulle komme tilkort i forhold til nordisk og europeiskmiddelalder og nytidens klassikeresom Montaigne og Descartes. Menden faren er visst over.

I tråd med Thorleif Dahls intensjo-ner er det historiografisk og biogra-fisk litteratur som dominerer serien.Men det fins jo mye annet der også:Cicero og Xenofon må nevnes igjen,og Lukrets, Petronius, Plotin, Au-gustin, Boethius, latinske klosterreg-ler, Erasmus. Egil A. Wyllers Platon-oversettelser utkom i sin tid med støt-te fra Thorleif Dahls fond for klassisklitteratur, som det nåværende Fondetfor Thorleif Dahls Kulturbibliotekengang het. De kom innenfor ram-men av et Klassikerbibliotek utgitt avDet norske Akademi for Sprog ogLitteratur, som stadig står som sam-arbeidspartner. Det skal vel være etslags garantistempel.

Heldigvis er det mye som er skjeddog som skjer uten hjelp fra ThorleifDahls fond også. For å nevne noe:Først og fremst har vi den nynorske

tradisjonen, som Hermund Slaattelidfor tiden så energisk bidrar til (Ci-cero, Tacitus, Quintilian, Augustin).Så har vi Vidarforlagets Platon i nibind, hvorav de syv nå foreligger.Wyllers oversettelser og MørlandsStaten (først utkommet i Dreyers Po-litiske bibliotek) samt Leiv Amund-sens Sokrates’ forsvarstale (først iCappelens Klassiske skrifter) er ut-kommet på nytt innenfor denne ram-men. Samme forlags kommende seriemed Aristoteles-skrifter er også etstort løft; Tormod Eides Retorikk ersnart klar. Hesiods Theogonien ogymse annet er utkommet i en norskversjon (ved Tore Frost og andre) i etbind i serien Verdens hellige skrifter.Vi har fått et bind Hippokrates-skrif-ter gjennom Bokklubbens kulturbib-liotek (ved Eirik Welo); samme seriehar også gitt oss Den nikomakiskeetikk i sin helhet (Anfinns Stigensoversettelse revidert og komplettertav Øyvind Rabbås). På poesiens om-råde har vi fremfor alt KraggerudsAeneide i syv bind på Suttungforlaget(1983–89), som med alt den gir itilgift til selve oversettelsen er enfremragende studieutgave. Kragge-rud har også oversatt Georgica. TheaSelliaas Thorsen har levert lettflyten-de Ovid i rask rekkefølge (Heroidessom Heltinnebrev og Amores somKjærlighetseventyr); nå kan vi snartvente hennes norske Ars amandi).Filologen Gjert Vestrheim har publi-sert enkeltoversettelser av gresk ly-rikk. I tillegg er det de siste årenekommet ut en del mer problematiskeoversettelser av f.eks. Archilochos,Sapfo, Catull, Horats’ epoder ogHorats’ oder. Her dominerer gjen-


dikterne over filologene, på godt ogvondt.

Det skal likevel noe til å konkur-rere ut Danmark, der Otto Steen Duealene har stått for Metamorfosene(1989), Aeneiden (1996), Iliaden(1999) og Odysséen (2002). Meta-morfosene er nå kommet i en metriskrevidert versjon, og Ovids Amores erunder utgivelse under tittelen Eska-pader. Dues utgivelser har ført til stormedieoppmerksomhet og offentligearrangementer som bringer tankenhen på den annen sofistikk. De er blittrene bestselgerne. Danskene kan og-så glede seg over flere Xenofon-over-settelser, og f.eks. enda en oversettel-se av Aristoteles’ Poetikk. Også Sve-rige kan glede seg over en ny giv påoversettelsesfronten. Platons samledeverker på svensk er en soloprestasjonav Jan Stolpe (med solid filologiskstøttegruppe). Ingvar Björkeson harpublisert en rekke oversettelser somalle er blitt lovprist i svensk presse:Iliaden, Odysséen, de homeriske hym-nene, Hesiod, Lukrets, Properts, samtAeneiden – i tillegg til Den guddom-melige komedien og flere andre ting.I Norge har vi knapt noen som påtilsvarende måte gjør oversettelse tilet høyrehåndsarbeid.

Et hjertesukk her: For tiden mel-lom 1814 og 1950 er Rebekka Ham-mering Bangs bibliografi Antikken iNorge et nyttig hjelpemiddel blantannet når en vil sjekke hva som eroversatt til norsk. Nå kan vi søkepå nettet. Det ville vært fint å ha enegen oversettelsesbibliografi på net-tet, først og fremst av oversettelser tilnorsk, men gjerne også dansk ogsvensk. Det kunne være en lenke dit

fra Norsk Klassisk Forbunds hjem-meside.

Det er muligens grunnlag for åhevde at norsk oversettelseslitteraturkvantitativt sett hevder seg tåleligbra ved siden av nabolandenes; hvor-dan vi konkurrerer på kvalitet skaljeg ikke ha sagt noe om. Men jegsavner særlig tekster av tre slag. Detene er retorikk i teori og praksis. Herhar danskene mye å by på, bl.a. Ci-ceros retoriske skrifter og Herennius-retorikken, og en rekke attiske talere.Det andre er poesi, det vil si versdikt-ning av forskjellig slag, inkludert(særlig på gresksiden) drama. På po-esiens område skjer det nå mye. Deter vel også der en lettest kan kommei inngrep med dagens litterære mil-jøer og få oppmerksomhet. TheasOvid-utgivelser er jo blitt offentligebegivenheter. De har appell. Feltet erfullt av muligheter for kritikk, dialogog samarbeid mellom filologer oglitterater. Hva gresk drama angår, erdet nesten bare Kraggeruds Perserne,Alkestis og Medea å nevne fra de sistetiårene. Vel er Østbyes Sofokles envelsignelse, men det kunne vært spen-nende med en ny Oidipus. Det tredjeer moralfilosofi og populærlitteratur.Det dreier seg da ikke om klassiskeverker fra den litterære gullalderen.Men det er tekster som er mer repre-sentative for allmenndannelsens as-pirasjoner enn mye annen litteratur,og som har hatt en virkningshistoriei vestlig kultur som gjør dem viktigeuansett vekt. Jeg tenker på forfatteresom Plutark (død ca. 120 e. Kr.) ogLukian fra Samosata (født ca. 120 e.Kr) på gresksiden, og på latinsidenSeneca og Plinius (mest på den yngre).


Men også på den antikke romanlitte-raturen.

Noe slik litteratur foreligger pånorsk – hvis vi kan tillate oss å regnedeler av Ciceros forfatterskap hit, harvi igjen mye å takke Thorleif DahlsFond for. Ferskest på programmet erOm gudenes natur og Om vennska-pet ved Oskar Fjeld, som også har gittoss Om staten og Samtaler på Tuscu-lum; videre Mørlands brev-bind, Omalderdommen, og fremfor alt Ompliktene, som er kommet ut på nyttinnenfor rammen av BokklubbensKulturbibliotek som en av de hundresakbøkene som har hatt størst innfly-telse i europeisk åndshistorie. Av Se-necas skrifter kom det for drøyt tyveår siden et utvalg i Dreyers kulturbib-liotek (deler av Om vrede, Om mild-het, Om sinnsro og litt andre ting);der er også Mark Aurels Til meg selvog Apuleius’ Det gyldne esel kommetut i sin tid (en nyutgivelse av Til megselv kom i 2004 i serien Cappelensupopulære skrifter). Litt Lukian fore-ligger fra gammelt av (Eit ordskifteom idrott, Løgnhalsen), men både ihans bindsterke forfatterskap og iPlutarks enda mer omfangsrike ogrikholdige såkalte Moralia er detmye mer å hente: ”såkalte”, fordidette corpus’et på omlag åtti teksterfikk som samlenavn det som egentligvar betegnelsen på et snes mer utpre-get moralfilosofiske skrifter. Et raustutvalg av Plutarks Livsskildringerfyller allerede tre bind i ThorleifDahls Kulturbibliotek. Det kan knapttenkes noen bedre inngangsportal tilantikken enn disse biografiene. Ikkebare er de – brukt med forbehold ogforsiktighet – en kilde til gresk og

romersk liv og historie. Fremfor altgir de oss den antikken – de skikkel-sene, de situasjonene, de replikkene –som ettertiden har levd med og levdpå. Lenge leste en jo om antikkenikke bare for å lære om den, men ogsåfor å lære av den. Fram til den moder-ne romanens gjennombrudd var Plu-tarks Livsskildringer kanskje de se-kulære tekstene som ble og var blittlest av flest mennesker i Europa.

Thorleif Dahls bibliotek har någjort et fremstøt i riktig retning medet bind som rommer to tematisk be-slektede tekster i dialogform av hen-holdsvis Plutark og Lukian – dvs. entekst som av forskjellige grunner ikkekan være av Lukian, men som har fulgtmed på lasset og er lukiansk nok:

Plutark/Pseudo-Lukian: To antikkedialoger om kjærlighet og seksua-litet. Oversatt fra gammelgresk medinnledning og noter av Inge Tjøst-heim. Aschehoug 2004 (ThorleifDahls Kulturbibliotek) 125 s.

I sin revy over Kulturbiblioteks utgi-velser i fjorårets Klassisk Forum nev-ner Kraggerud hverken dette bindeteller bindet Fra antikkens krigskunstsom utkom i 1994 og som inneholdersamme Tjøstheims oversettelse avXenofons Hipparchikos (Om ledelseav kavaleriet) og Aineias’ Poliorkê-tika (Om forsvar av bystater). La gåmed at det er en bok for spesieltinteresserte. Ti år etter gjelder detkjærlighet og seksualitet. Slikt harvel mer allmenn interesse. Først ogfremst er det grunn til å gratulere medinitiativet som førte til at to viktigeog gjennom århundrer mye leste


skrifter nå foreligger på norsk, Plu-tarks Erôtikos som En samtale omkjærlighet og Pseudo-Lukians Erôtessom Kjærlighetens to ansikter. Dia-logene står innenfor en tradisjon vikan følge tilbake til Platons Sympo-sium. Spørsmålet gjelder kjærlighe-tens natur og kjønnsdriftens retningog formål. Plutarks skrift er antagelignoe ufullstendig bevart, det ser ut somen større bolk som forsvarer homo-erotiske forhold er falt ut eller blittfjernet. Skriftet er det første forsvarfor ekteskapet som en likeverdig ogfølelsesmessig fundert forbindelsemellom mann og kvinne. Som Tjøst-heim sier i forordet, har Plutark ettydelig moralfilosofisk siktemål meddialogen sin, mens Kjærlighetens toansikter kan betraktes som ”un-derholdningslitteratur”. Pseudo-Lu-kians skrift inneholder en fordomsfridiskusjon av hva som står høyest oggir størst utbytte for en mann: kjær-lighet til kvinnen eller til unge gutter.En del er ganske friskt og freidigskrevet. Med tanke på den diskusjo-nen om homoerotisk kjærlighet iantikken som senest blusset opp iAftenpostens spalter tidligere i år, måen kunne si at dette er aktuell littera-tur. Den belyser antikkens realiteterog holdninger på en mye mer repre-sentativ måte enn for eksempel Pla-ton, som en ellers alltid kommer trek-kende med.

Tekstene er i dialogform. Beggetekstene begynner med en kort sam-tale mellom dialogens to første-plansaktører – Flavianos og Autobulos,Theomnestos og Lykinos. Bare hosPseudo-Lukian kommer vi tilbake tildette planet i avslutningen. Det er

kun utgangspunkt og påskudd. Detaller meste av begge tekstene utgjøresav henholdsvis Autobulos’ og Lyki-nos’ gjenfortelling av ting som harskjedd tidligere og som de selv harvært med på. For det meste gjengir desamtaler og diskusjoner – dialogerinne i dialogrammen. Teknikken ervelkjent fra noen av Platons dialoger,for eksempel Protagoras, Staten ognettopp Symposion. Det gir en ekstradimensjon til Plutarks skrift at Auto-bulos er Plutarks sønn (han haddefaktisk en sønn med det navnet), og at”Plutark” selv er med i den diskusjo-nen som refereres. Begge dialogenehar en levende, til dels livlig hand-ling, særlig Plutarks. Der er detmange aktører involvert og vi følgerutviklingen både av den diskusjonensom føres under en utflukt på Heli-kon, og en kjærlighetsaffære – medlitt preg av romersk komedie – somutspiller seg nede i Thespiai, dit sam-talepartnerne etter hvert også forflyt-ter seg. Pseudo-Lukians dialog harroligere rytme og enklere struktur.

Tjøstheim gir et nyttig sammen-drag av handlingen i forkant av hverdialog. Forøvrig kan en spørre segom utgivelsen bygger på tilstrekkeligkulturell og språklig kompetanse.

I en femten siders Innledning girTjøstheim spredte glimt av den kultu-relle bakgrunnen dialogene må lesesmot. Avsnittet ”Den greske sanselig-het” hevder at grekerne ”var et livs-nytende folk og overalt i den overle-verte litteratur finner vi en hyllest tilhedonê eller den sanselige nytelse”.(Allerede forordet utroper det klassis-ke Hellas til ”et av de mest sanseligeog livsnytende samfunn som har ek-


sistert her på jorden...”.) Tja. Denfølgende omtale av ”Den greske kvin-ne” på to sider, roper også på nyanse-ringer. Apropos episoden mellom Aresog Afrodite som fortelles i 8. Sang avOdysséen, heter det at ”vi finner myesjalusi, men ingen moralsk forargel-se”. Jeg vil påstå: tvert imot. (Og deter interessant at ”sjalusi” ikke hørertil blant de følelsene Aristoteles be-handler i Retorikken.) De mest inti-me delene av kroppen var langt fraknyttet til moralsk usømmelighet, fårvi høre: ”Tvert imot var ordet forkjønnsorgan identisk med ordet forærefrykt. Kun senere, som for eksem-pel i Lukasevangeliet, får ordet forærefrykt og kjønnsorgan, aidôs, be-tydningen ‘skam’ og ‘skamdeler’(kjønnsorganer).” Oversetteren harogså ellers problemer med aidôs: IPlutarks kap. 23 er det snakk om åskjenke noen pistis, aidôs og filia –her oversatt med ”tillit, blyghet ogvennskap”, en triade som neppe girmening? At hetærer hadde innflytelsepå fremtredende menn men at ”ingensamtidige fant noe klanderverdig idette” er vel en drøy påstand.

Jeg har nevnt noen problematiskepunkter. Her følger et utvalg feil somvi burde ha vært spart for. Straks iannen replikk hos Plutark får vi høreom Erotideia-festen som feires ”medstor entusiasme og begeistring hvertfemte år”. Men rent bortsett fra atfilotimôs og lamprôs her kanskje ikkeer så heldig oversatt, så gjør jogreskens inklusive telling at vi pånorsk må si ”hvert fjerde år”. NavnetAutoboulos bør enten transkriberesslik, eller gjengis som Autobulos,ikke Autobolos som her. Den him-

melske eros dukker forøvrig opp somOranios. Byen Thespiai blir ofteThespia, i den lukianske dialogenblir endog Afrodite på Knidos sattopp mot Eros på (sic) Thespia. Anti-gonos blir til Antigone, AristaiosAristainos, Aristogeiton Aristogeitos,Xenokrates Zenokrates; Xenios blirtil ”gjesteguden Xenox”, hingstenPodargos uheldigvis til Podagros. I enfotnote blir Platon til Plato, i en an-nen blir tekstens kong Filippos identi-fisert som ”Filip V av Makedonia, fartil Aleksander den store”; det haddevært klokt å bare oppgi nummeret.Den lelantinske krig mot eretrierneblir ”den krig som Leantikos førtemot eritreerne”. Euknamos Amfis-seus blir E. fra Amfisseus i stedet forAmfissa, tilsvarende blir ProtogenesTarseus til P. fra Tarseus og ikkeTarsos. Grammatikoi blir språkfors-kere, agoraios rhetorikê blir folkeligveltalenhet i stedet for forensisk. Enskulptur av parisk marmor (Pariaslithou daidalma) blir til en av Parias’marmorskulpturer. Mens et ikkeoversatt Aischylos-drama i en fotnoteomtales med norsk tittel (De bønnfal-lende), benevnes et Sofokles-dramasom fins i norsk oversettelse (Kvinne-ne fra Trakis) som både Trachiniaiog Trachiniae, mens Phoinissae opp-trer i en gresk-latinsk blandingsform.Choëforoi har f for phi som stort setthos Tjøstheim; men Phrynichos medph dukker også opp. Homer-sitaterbehandles på en merkelig måte. Jegnevner her bare det første tilfellet, pås. 37, der oversetteren lar Autobulossi: ”Kun den ørn er ekte som tilhørerfjellet, og som Homer tiltaler (sic)’den sort’ og ‘jegeren’”, og i fotnoten


henviser til Iliaden 21.252 og 24.315f”etter P.Østbyes oversettelse, Oslo,Aschehoug, 1991” – der de siterte or-dene ikke er å finne, men derimot”den sortbrune ørn, den flygende je-ger”, og ”jaktfuglen mørk, den sprag-lede kongeørn”. Tilsvarende upresise”etter Østbye” fins mange steder.

Når det gjelder selve oversettel-sene, skal det for det første sies atdette ikke er språklig lette tekster. Fordet annet at det er deler av overset-telsene som jeg synes flyter ganskegodt, f.eks. det platoniserende partieti kap. 19 hos Plutark, og mye avPseudo-Lukian. Kanskje henger detsammen med at fortellinger ogskildringer der har forholdsvis størreplass enn hos Plutark, som preges merav argumentasjon og livlig samtale.For det tredje: alle vi som oversetter,sitter i glasshus. Alle gjør feil, og i detlille jeg selv har oversatt, vil det ikkevære vanskelig å peke på uheldigeeller fantasiløse formuleringer, ogikke minst: foreslå alternativer. Menforhåpentligvis ikke i samme omfangsom disse to oversettelsene innbyr til.Jeg tar ikke opp enkeltord, som ”lov-påskrift” om en kongelig innskrift pået tempel, eller ”selskapelig drift” istedet for f. eks. tiltrekningskraft forto syneleustikon, eller bruken av”vennskap” først for å gjengi filia ogderetter to hetairikon i en sammen-heng der det skaper full forvirring: Degamle skilte mellom fire arter avvennskap, ”hvor den første er knyttettil naturen, den andre til gjestfri-heten, den tredje til vennskap og densiste til kjærlighet”. Det er mangestive og uidiomatiske formuleringersom ”Hele din beskjeftigelse er jo

konsentrert omkring de oljeglinsendeutøvere...” (i stedet for noe i retningav: Alt du er opptatt av er jo....). Eller”en innbitt verbal strid” i stedet forordstrid, eller en skikkelig krangeleller munnhuggeri. Eller: ”Et hur-tigseilende skip var utrustet for megfordi jeg vurderte å dra til Italia.”Eller: ”en energisk skare av lærdesom ustanselig kom oss i møte, fulgteoss nemlig....”. Eller: ”Men vi kjen-ner også fra fortellinger at ikke fåmenn har tjent som mest upassendeslaver for disse kvinner.” Norsk erdette ikke. Jeg velger her ut noen avde Plutark-stedene som ikke er godtforståelige på norsk, og/eller dergresken er blitt misforstått.

(kap. 1) Det begynner med førstereplikk hos Plutark, som jeg ikke fårsammenheng i. Flavianos sier: ”Me-ner du, Autobolos, at de samtaleneom Eros som du nå vil fortelle oss om,fant sted på Helikon, og som duhusker fordi du har skrevet dem nedeller hørt dem av din far så ofte?” Atet deêtheisin (”på vår innstendigeoppfordring”) blir uoversatt, er ensak for seg. Heller noe i retning av:Så Autobulos, du sier altså at det varpå Helikon de fant sted, de samtaleneom Eros som du nå på innstendigoppfordring skal referere for oss. Duhar kanskje skrevet dem ned, eller dukan dem utenat fordi du så ofte harsnakket med din far om saken.

(kap 2) (”Han bragte min mor tilfestivalen) fordi bønnen og offeretogså var for henne” – fordi hun ogsåskulle be og ofre.

(kap. 3) ”til å komme hjem fraoppholdet i utlandet” – til å dra uten-lands.


(kap. 4) (”Du vil .... få øye på ...Eros ... i filosofiskolene eller kanskjei gymnasiene ...) eller under ungdom-mens jaktøvelser, hvor guttene medlidenskapelige og kjekke rop viser atde med flid gjør seg fortjent til dyd”– mens han [Eros] er opptatt med åjakte på ungdommer og med klare ogkjekke rop oppmuntrer dem han fin-ner verdige hans omsorg til å leggeseg etter dyden.

(kap. 9) ”Og hun der (peker påThespia [sic]) som har felles tempelmed Eros her og i Delfi, hvor henneslett forgylte statue står mellom sta-tuer av konger og kongelige – medhvilken medgift behersket hun sineelskere?” Statuen er katachrysos ogikke ”lett” forgylt, den står ikke blantstatuer av konger og kongelige, menbasileiôn, dvs. dronninger. Og kvin-nen som Autobulos’ far, dialogens”Plutark”, sikter til med sitt nikk iretning av byen (som vi bare kan leseut av tekstens hê ...entauthoi), erhetæren Fryne, som kunne ha fortjenten fotnote på dette stedet.

(kap. 16) Iliaden 7.121f: tou menepeita / gëthosynoi... Det som pågresk sies på litt mer enn én linje, siesav Østbye på én (han sløyfer tidsbe-stemmelsen): ”Svennene løste medfryd fra skuldrene høvdingens rust-ning.” På linjen foran har oversette-ren tatt med et ”å [sic] han føyet segvillig” som ikke siteres hos Plutark.Oversetteren gjengir dessuten verset ien annen versjon enn Østbye, selv omdet er ”etter Østbye”.

(kap. 16). ”Det er ikke slik som eneller annen har sagt, at de poetiskefantasier er drømmebilder hos våknefordi de er så livaktige. De er snarere

fantasier om å tilkalle og omfavnesine elskede som om han var tilste-deværende hos dem som er forelsket”– det er ikke slik som noen har sagt,at poetiske fantasier, fordi de er såklare, er ”de våknes drømmer”. Nei,det må en heller si om elskernesfantasier, når de snakker til noen somom de var tilstede, og omfavner dem,eller skjenner på dem.

(kap 23) (”Den sanselige lysts va-righet er kort, men fra denne stigerdet fra dag til dag frem en gjensidiggunst, kjærlighet og tillit) som over-stiger det de snakkesalige delfieresier når de kaller Afrodite for ‘Har-moni’ eller Homer når han omtalerslik omgang som ‘vennskapelig øm-het’” – som hverken blottstiller (elen-chei) delfierne som frasemakere nårde kaller Afrodite for Harmonia, el-ler for den saks skyld Homer når hanomtaler slikt samvær som kjærlignærhet (filotéti). Her er det forengang skyld ingen henvisning tilHomer-teksten og Østbye hos Tjøst-heim, og Østbyes frase ”inderlig el-skov” om filotês kan vel være litt isterkeste laget her, selv om det passerpå et sted som Iliaden. 14.209.

(kap. 24) ”... man betrakter demsom elsker gutter for (sic) upåliteligeog spotter dem. Man sier at dissemenn likesom egg skiller vennska-pene med hår.... ” – Man snakkernedsettene om de som elsker gutterfordi de skal være upålitelige. Oggjør narr av dem og sier at forholdetderes kan deles med et hår, akkuratsom et egg...

Jeg fortsetter ikke med Pseudo-Lukian. Men der må ”Dekeleiasforsvarere” (kap. 24) være ”de som


besatte Dekeleia”, eller ”befestnin-gen av Dekeleia”. Og i kap. 29 er detet par setninger som neppe kan væreriktig forstått. Den berømte skild-ringen av Afrodite på Knidos lar segnyte også i Tjøstheims oversettelse(kap. 14): ”Så yndig kjøttet avrundesmed rompeballene!”

Thorleif Dahls fond og Det norskeakademi for sprog og litteratur rårover faglige og økonomiske ressursersom skulle gjøre det mulig å utgi mergjennomarbeidde produkter enn det-te. Hadde Thorleif Dahls Kultur-bibliotek spandert å sette den tradi-sjonelle pagineringen i margen på

Plutark-teksten, slik Vidarforlagetgjør med Platon, kunne en også hafunnet fram i den på grunnlag avhenvisninger. I John G. Youngers Sexin the Ancient World from A to Z(2005) er det et trettitalls henvis-ninger til Plutarks skrift i registeret.Pseudo-Lukians dialog nevnes deri-mot hos Younger bare fordi den om-taler noe som kanskje er en SexualManual av en viss Filainis, og som enav flere kilder til historien om guttensom ejakulerte på Praxiteles’ knidis-ke Afrodite.

Øivind Andersen

Frist for innlevering av stoff til neste nummer er

1. mars 2006

men vi tar gjerne imot innlegg før den tid!

Manuskripter som leveres til Klassisk Forum må følgebestemte regler, for å spare tid og arbeid i forbindelse med

innleggingen av teksten. Vær snill og følg dissereglene, som er listet opp på innsiden av permen.


Res coquinariaINGER MARIE MOLLAND STANG

Nylig hjemkommet fra den franske hovedstad vil jeg anbefale fremtidigeParis-farere å oppsøke de tre stedene der man fortsatt kan fornemme antikkensLutetia. Det er termene som er en del av middelaldermuseet (hjørnetBoul.St.Michel/Boul.St.Germain), den relativt ukjente arenaen (Rue Monge– også latinerkvarteret) og de arkeologiske utgravingene på Cité – en litt skjultnedgang et stykke fra hovedportalen på Notre Dame. Der er det nå eninteressant utstilling som omhandler mat og drikke i Lutetia ; den varer til15.januar 2006.

høyre Seine-bredd. Men vinproduk-sjonen hadde her bare et lokalt preg,i motsetning til Normandie der maneksporterte produkter bl.a. til Eng-land.

Matspalten varter opp med en vin-oppskrift denne gang.

I dagens Paris er det 134 minivin-gårder. De befinner seg i bydele-ne Montmartre og Bercy, Sures-

nes og Belleville og utgjør bare 11hektar. Mesteparten av vinen blirikke solgt, men brukes til kommunalemiddager og lunsjer. Det åpne mar-kedet får bare 4000 til 7000 flasker,og de blir revet bort i løpet av noentimer. Noen av disse selges førstelørdag i oktober under “La Fête desVendanges”– vinfesten på Montmar-tre. Prisene står ikke i forhold tilkvaliteten som er middelmådig, menvinstokkene har vokst på Europaskanskje dyreste grunn! Den antikkeutstillingen viser at vindyrkingen gårtilbake til 2. eller 3.århundre, før detble vinen importert sørfra. Funn viserat krukker og amforaer ble laget på


Conditum paradoxumkrydderbrygg med overraskelser– eller hvitvinsgløgg à la Apicius

Ca. 2 dl hvitvin og honning ad libvarmes. Deretter tilsettes:1 ts malt pepperlitt safran – eller et billigere

substituttet knust laurbærblad1 ts kanel2 dadler oppbløtt i hvitvin og

finhakketca. 1 liter hvitvin (gjerne pappvin)

La det hele småkoke over svak varmei en times tid.

Drikken siles og serveres entenvarm som gløgg eller romtemperertsom akkompagnement til gustatio –måltidets begynnelse.

Som så ofte hos Apicius må mengde-forholdet justeres etter smak og be-hag!

Innhøstningsscene på attisk vase fra rundt 510 fvt. Vatikanmuseene.

2005 2 - uio

Documents