jus2111 (folkerett) forelesning 1 folkeretts karakter...jus2111 (folkerett) forelesning 1 folkeretts...

JUS2111 (Folkerett)

Forelesning 1

Folkeretts karakter

Malcolm LangfordProfessor, Det juridiske fakultet, Universitet i Oslo

Direktør, Centre for Law and Social Transformation, Universitet i Bergen og CMI

Læringsutbytte: Web

• Ferdigheter

• Generell kompetanse

• Kunnskaper

Kritiskanalyse?

• Det er ikke særling inkludert i læringsutbytte

• Men teorioppgaver krever ofte kritiskanalyse• Man må identifisere problemstillingen

• Finner pro/contra argumenter og perspektiver

• Veier argumenter og perspektiver

• Kritiskanalyse kan hjelpe med forståelse av:• Utforming av juss og

• Rettsdogmatiske problemstillinger.

• Fakultetet forventer at man utvikler denne

kompetanse”Forstå og vurdere sammenhenger mellom retten og samfunnet”

”Reflektere over jussens forhold til andre fag”

”Identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jussen.

Man dekker også kritikk i JFEXFAC04

Pensum – Alternativ I

• Innføringslitteratur – Lowe, International Law: A Very

Short Introduction, OUP, 2015.

• Hovedlitteratur– Ruud og Ulfstein: Innføring i folkerett (4

utg.,2011).

Pensum – Alternativ II

• Innføringslitteratur – Sondre Torp Helmersen: Folkerett i et

nøtteskall, Gyldendal Juridisk (2014).

• Hovedlitteratur– James Crawford, Brownlie’s Principles of

International Law, Oxford University Press,

2012.

Primærkilde

• Traktatsamling– Fauchald and Tuseth, Global and

regional treaties 2016

– Internett: f.eks. https://treaties.un.org/Pages/ParticipationStatus.

aspx?clang=_en

• Rettspraksis

– ICJ: http://www.icj-

cij.org/homepage/index.php

Struktur av JUS2111(folkerett)

Trestegs rakett

Rocketsteg: Lesing, forelesning og kursLesing Forelesning Kurs

Ruud/Ulfstein: Kap. 1, 12 (+3 valgfri)

Crawford: 2, 7 (1 + 3 valgfri)

1. Folkerettens karakter, IOs

Ruud/Ulfstein: Kap. 4, 5

Crawford: 2, 16

2. Folkerettens kilder og

traktatrett

Dag 1 - Folkerettslig metode

Ruud/Ulfstein: Kap. 6, 7, 8, 9

Crawford: Kap. 4, 5(1-2), 6(1-4), 11,

13(1-2)

3. Folkerettens subjekter,

statsbegrepet, havrett

Dag 2. Folkerettens subjekter,

rettigheter og plikter, havrett

Ruud/Ulfstein: Kap. 10, 18, 19

Crawford: Kap. 17(1-5), 19(4), 21,

22(1-2), 25, 31

4. Ansvar, tvisteløsning,

Statenes representanter

Dag 3 - Internasjonale

domstolers

Ruud/Ulfstein: Kap. 11 og 14

Crawford: Kap. 32, 33(1-3,5)5. Bruk av makt og Krigens

folkerett, sikkerhetsråd

Dag 4. Staters ansvar ved

brudd på folkeretten

Introduksjons forelesning

• Hvorfor er folkerett viktig?

• Hvor kommer folkerett fra?

• Kan vi definere hva er folkerett?

• Hva inneholder folkerett?

• Vi skal returnere delvis til alle disse spørsmålene

underveis.

Forelesning 1: Tre Spørsmål

1. Hva er strukturen av folkerett?

2. Hva er suverenitetsprinsipp og

hvordan opererer det?

3. Hva er forhold mellom folkerett

og norske rett?

I. Folkeretts struktur

Nasjonalesystem

Domsmyndighet

Lovgivningsmyndighet

Tvangsmyndighet

Borgere

Rettssubjekter Myndighet

Kjennetegn til den nasjonale

• Et vertikalt system

Statsmyndighet

Borgere

• Kontroll:

• Et flertall kan binde et mindretall eller

• En statsleder kan binde alle

Internasjonalesystem

Stater

Stater

Rettssubjekter Myndighet

Stater

Kjennetegn til den internasjonale:

• Et horisontalt system

• Et flertall kan ikke binde et mindretall og en

stat kan ikke bestemme alt.

Stat Stat

Hovedkildene i folkerett er horisontalt

• Avtaler mellom stater

• Sedvanerett - demonstrert ved generell

praksis og akseptert som rett

• Alminnelig juridiske prinsipper

• Juridiske avgjørelser og teori fra de mest

kvalifiserte forfattere er en subsidiær kilde

• På en måte er det en ’primitiv’ rettssystem

• F. eks. vurdere vedlikehold på en privat vei i

Norge:

• 30 husholdninger

bruker veien

• Mens 2 av dem

er grunneier

• Alle har bruksrett

• Kommune vil ikke

• Hvem burde ta ansvar

for vedlikehold?

Pålsrødveien Grøft & Grus Komiteen

• Løsning:

– Veiavtale og komiteen

– Alle betaler i en fond

– Pris er basert på hvor mye av veien man bruker

– Valgt sekretær betaler et medlem til å ta ansvar

for veien

• En typisk løsning i folkerett!

Internasjonal Organisasjoner

• Råd/Forsamling

– Med alle eller enkelte stater

– Begrenset lovgivnings og tvangsmyndighet

• Administrativ sekretariat

– En internasjonalt byråkrati

• Domstoler

– F.eks. ICJ, EMD

Husholdninger

Rettssubjekter Myndighet

Husholdninger

Lignende eksempel fra folkerett

Husholdninger

Rettssubjekter Myndighet

Husholdninger

Gjensidighet

• Gjensidig avtaler basert på samtykke er

kjernen av folkerett

Horisontalt system: Fordeler

• Småstater eller mindretall av stater blir

respektert

• Gjensidige løsninger kan ble implementert

• Det er ofte insentiver for begge parter (gulrot)

• Partene kan straffe hverandre hvis det er et brudd

(pisk)

• Sosialnormer kan bli forsterket på grunn av felles

deltagelse i lovgivning (prekestolen)

• Nasjonale domstoler kan også anvende

folkerett

Ulemper

• Folkerett er et konservativ system

– Alle relevante stater må bli enig om løsning!

• Ingen sterk tredje part til å tvinge

implementering, særlig et problem hvis:

• Insentiver er ikke balansert

• En part kan ikke straffe den andre

• Det for kostbart

• Traktater åpner ikke for det (f. eks. MR)

• Avtalen eller regelen er ikke populært intern

1. «Den del av retten som regulere

rettsforholdene mellom stater, i

deres sådanne» (Castberg, 1948)

2. «Folkeretten de rettsregler som er

bindende for statene i deres

innbyrdes forhold, og bindende

for FN og andre internasjonale

rettssubjekter» (Oppsahl, 1995)

Men folkerett har gradvis utviklet seg.

B. Rettssubjekter og rettsskapere

• Utvikling av rettssubjekter:

• Individer (både rettigheter og plikter)

• Utenlandske investorer (rettigheter)

• Internasjonale organisasjoner (plikter)

Regionale systemer

B. Rettssubjekter og rettsskapere

• Utvikling av rettsskapere

• Fagforeninger og

arbeidsgiverne (ILO)

• NGO og selskaper kan ofte

delta men ikke bestemme

C. Kilder

• Ikke alle folkerettslige kildene er basert på

gjensidighet og samtykke. For eksempel:

• Jus cogens prinsipp

• Alminneligprinsipp (Art. 38 ICJ Statutten)

– Kan særlig utvikle seg fra rettspraksis i regimer

der ikke alle stater er med.

• Eldre sedvanerett er bindene for nye stater

• Pragmatisk tilnærming til utvikling av

sedvanerett

• Flertallsvedtak i FN, EU.

Det blir fragmentering

• Utvikling er ofte tema eller regional-basert

– Løsnings-orientert

• Så det blir mange rettssystemer i folkerett

• Systemer kan bli:

– delvis overlappende

– delvis i konflikt

• Plus mange lucana

– Ingen regler på noe tema!

Og husk: på syvende og sist er stater alltid sentralt

II. Mer om

Suverenitetsprinsippet

Freden i Westfalen (1648)

Prinsippet

• Stater er suverent folkerettsubjekt

• Alle stater er suverene og ikke underkastet noen

annen vilje enn sin egen

• Men statene kan bestemmer å:

• La seg underkaste bindende rettslige ordninger

• Gi avkall på suvereniteten

• Avtale innskrenkinger i suvereniteten

Praktisk betydning

• Statene har myndighet innenfor sitt eget

territoriet (Territorialhøyhet)

– Se f.eks. FN pakten om tvangsmyndighet

• Statene har begrenset autoritet utenfor sitt

eget territoriet

– Se f. eks. Lotus-saken

FN Pakt, artikkel 2(4)

Alle medlemmer skal i sine internasjonale

forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av

væpnet makt mot noen stats territoriale

integritet eller politiske uavhengighet eller på

noen annen måte som er i strid med de

Forente Nasjoners formål.

Fastdomstolen

Lotus saken (1927)

“Now the first and foremost restriction imposed by

international law upon a State is that – failing the

existence of a permissive rule to the contrary – it may

not exercise its power in any form in the territory of

another State. In this sense jurisdiction is certainly

territorial; it cannot be exercised by a State outside its

territory except by virtue of a permissive rule derived

from international custom or from a convention.” (para

45)

Syria: Case Study

Bombing

Bombing

Bombing

Bombing

Nasjonaliteten av ofrene]:27 Har USA rett til å bombe IS i Syria?

Begrunnelser

• Samtykke - Eksplist

– Bare USA i Iraq; Russland i Syria

• Samtykke – Implisitt?

– ICJ: DRC v. Uganda saken

– Syria protesterte ikke USAs bombing mot ISIS i

Syria

– Men bare opp til 16 Sept 2015. Sendte brev til

FN.

• Kapittel VII tillatelse?

– Internasjonal fred

• ”Article 39. The Security Council shall determine the

existence of any threat to the peace, breach of the

peace, or act of aggression and shall make

recommendations, or decide what measures shall be

taken in accordance with Articles 41 and 42, to maintain

or restore international peace and security.”

– Men resolusjon om Syria var ikke under Kapitel

VII

UN security council resolution 1973

(2011) on Libya

4. Authorizes Member States that have notified the

Secretary-General, acting nationally or through regional

organizations or arrangements, and acting in cooperation

with the Secretary-General, to take all necessary

measures, notwithstanding paragraph 9 of resolution 1970

(2011), to protect civilians and civilian populated areas under

threat of attack in the Libyan Arab Jamahiriya, including

Benghazi, while excluding a foreign occupation force of any

form on any part of Libyan territory, and requests the Member

States concerned to inform the Secretary-General

immediately of the measures they take pursuant to the

authorization conferred by this paragraph which shall be

immediately reported to the Security Council.

Resolution 2249 (2015) on Syria

5. Calls upon Member States that have the capacity to do so to

take all necessary measures, in compliance with international

law, in particular with the United Nations Charter, as well as

international human rights, refugee and humanitarian law, on the

territory under the control of ISIL also known as Da’esh, in Syria

and Iraq, to redouble and coordinate their efforts to prevent and

suppress terrorist acts committed specifically by ISIL also known

as Da’esh as well as ANF, and all other individuals, groups,

undertakings, and entities associated with Al-Qaida, and other

terrorist groups, as designated by the United Nations Security

Council, and as may further be agreed by the International Syria

Support Group (ISSG) and endorsed by the UN Security Council,

pursuant to the statement of the International Syria Support Group

(ISSG) of 14 November, and to eradicate the safe haven they have

established over significant parts of Iraq and Syria;”

• Selvforsvar?

– Article 51– Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of individual

or collective self-defence if an armed attack occurs against a Member of

the United Nations, until the Security Council has taken measures

necessary to maintain international peace and security. Measures taken by

Members in the exercise of this right of self-defence shall be immediately

reported to the Security Council and shall not in any way affect the

authority and responsibility of the Security Council under the present

Charter to take at any time such action as it deems necessary in order to

maintain or restore international peace and security.

– Har Syria angrepet USA?

• Nei...

Selvforsvar II

• Ny sedvanerett? – Det er en rett til selvforsvar når en stat er ”unwilling or unable” å

regulere ikke-statlig aktører som er en trussel

• Muligheter:

– Kollektiv selvforsvar med Iraq som er truet av ISIS

fra Syria.

– Kanskje også individuell forsvar (f. eks. angrep i

Paris) og så kollektiv forsvar av et NATO land.

• Argument er kontroversielt men se:

– bevis for og mot sedevanerett her, diskusjon av

Ulfstein i Aftenposten og UDs vurdering.

III: Forhold mellom norske rett og

folkerett

• Folkerett er sett av regler som har

internasjonal gyldighet og som gjelder ut

over de nasjonal rettssystemer (Fleisher,

2005)

• Monism

– Folkerett få direkte gyldighet i et stats rettssystem

• Dualism

– Folkerett er adskilt fra et lands rettssystem

• Norge er dualist men

– Sektormonism

• Se f. eks. straffeprosesslovens § 4 (lov av 22. mai 1981

nr. 25),

Monism v Dualism

Transformasjon eller inkorporasjon

• Aktiv

– Norsk oversettelse i norsk lov

• Passiv

– Trenger ikke endring i norsk

– Oppheving av enkelte bestemmelser i norske lov

– Instruks eller andre metoder

• Inkorporasjon

– F. eks. MR loven, EØS loven

Presumsjonsprinsipp

• Norsk rett skal formodes å være i samsvar

med folkeretten

• Ofte det betyr en innskrenkende fortolkninger

av en norsk regel

Facebook

• https://www.facebook.com/groups/1379396338783372/