BJØRNENS PREDASJON PÅ ELG

Effekt på jaktuttaket av elg i bjørneområder?

NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER

2001

Frank Christiansen Pål Fossland Moa

Bjørn Dahle Tor Kvam

Tittel : BJØRNENS PREDASJON PÅ ELG Effekter på jaktuttaket av elg i bjørneområder?

Forfatter(e) : Frank Christiansen, Pål Fossland Moa, Bjørn Dahle, Tor Kvam

NTF-rapport : 2001:5

ISBN : 82–7732–117-1

ISSN : 0802–9393

Prosjektnummer : 1428

Prosjektnavn : Bjørnens predasjon på elg i Midt-Norden

Oppdragsgiver : Lierne Utmarkssenter

Prosjektleder : Frank Christiansen

Prosjektrådgiver : Ole Jakob Sørensen, Jon Swenson

Medarbeider(e) : Pål Fossland Moa, Bjørn Dahle, Tor Kvam

Layout/redigering Solrun F. Spjøtvold

Referat : En litteraturundersøkelse viser at elg kan være viktig mat-kilde for bjørn, mens dette varierer noe i forhold til elgpo-pulasjonens tetthet og kombinasjon med andre predatorer. Samtidig gir elgstatistikk et bilde på tilvekst i elgstammen. I bjørnetette områder hvor det ikke finnes bufe (sau) er elg den viktigste næringen.

Sammendrag : Norsk

Emneord : Elg, bjørn, predasjon

Dato : Oktober 2001

Antall sider : 120

Pris : 125,–

Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i

FORORD Fjellstyrene i Nordli og Sørli har henvendt seg til Nord-Trøndelagsforskning (NTF) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) med forespørsel om gjen-nomføring av et prosjekt om bjørn og elg. Dette har hatt som formål å under-søke om bjørns predasjon på elg i kommunen kan ha betydning for reduk-sjon i antall fellinger av elg, spesielt i statsallmenningene innenfor Østre Finnli driftsplanområde. Fjellstyrene har selv ved sin forespørsel lagt fram dokumentasjon på slik predasjon gjennom sett-elg statistikk, hvor de siste års statistikk som kan tyde på foruten totalt sett lave fellingstall også "fravær" av kalveavskyting.

Flere instanser har vært interessert i prosjektet, og de som i første rekke har deltatt ved møter med NTF og HiNT, er Statskog Møre/Trøndelag, Nordli og Sørli Fjellstyrer, Lierne kommune og Lierne viltnemnd. Disse har sammen med prosjektleder for Lierne Utmarkssenter (LUS) gjennom "Liernegrup-pen" bidratt til ideskaping og igangsetting av prosjektet, samt at Statskog gjennom Grunneierfondet har bidratt med en vesentlig del av finansieringen av prosjektets fase I.

Flere aktører har også vært med i denne delen av prosjektet. Bjørn Dahle (NTNU), Pål F. Moa (HiNT) og Jon E. Swenson (NLH) har samlet inn rele-vant litteratur, og LUS har sammen med Frank Christiansen (NTF) arbeidet med innsamling av relevant elgstatistikk for Lierne kommune.

Vi takker nevnte bidragsytere og retter på vegne av LUS en stor takk til finansørene av prosjektets fase I; Statskog ved Grunneierfondet og Nord-Trøndelag fylkeskommune/Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved landbruks-avdelingen. Med bakgrunn i de konklusjoner denne rapporten legger fram, er det et håp at vi kan få gjennomført de planlagte praktiske oppgaver for pro-sjektets faser II og III.

Steinkjer, oktober 2001

Frank Christiansen prosjektleder

ii

iii

INNHOLD side

FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER vii SAMMENDRAG ix

1. INNLEDNING 1

2. MÅL OG PROBLEMSTILLING 7 2.1 Mål 7 2.2 Hovedproblemstilling 7

3. PÅVIRKNINGSFAKTORER FOR BESKATNING AV ELG 9 3.1 Klimatiske forhold 9 3.2 Biologiske forhold 9 3.3 Menneskelige forhold 9

4. ELGENS OG BJØRNENS BIOLOGI 11 4.1 Elg (Alces alces) 11 4.2 Bjørn (Ursus arctos) 11

5. METODE 13 5.1 Innhenting av kunnskapsstatus 13 5.2 Bruk av telemetri – merking av elgkyr 13 5.3 Bruk av telemetri - merking av elgkalv 14

6. RESULTATER 17 6.1 Hvor stor andel av elgpopulasjonen (kalver og voksne) tas av

bjørn? 17 6.1.1 Kalver 17 6.1.2 Voksne 18

6.2 Hvilke alders- og kjønnsgrupper av bjørn tar elg, og når foregår denne predasjonen ? 20

iv

6.3 Hvor viktig er elgen i bjørnens diett? 22 6.4 Er bjørnepredasjonen på elg(kalver) tetthetsavhengig? 23 6.5 Kommer kalvedødeligheten forårsaket av bjørn i tillegg til

annen dødelighet (additiv dødelighet) eller er den hel eller delvis kompensert? 24

6.6 Hvilke konsekvenser har en tett bjørnepopulasjon på vekstraten og dermed på jaktuttaket i en elgpopulasjon? 25

6.7 Kan resultatene anvendes i andre områder i Skandinavia? 27 6.8 Figurer og tabeller 29

6.8.1 Tabeller 29 6.8.2 Figurer 36

6.9 Elgstatistikk for Lierne kommune 42 6.9.1 Felling av elgkalv i Lierne kommune 43

7. DISKUSJON 53 7.1 Bjørnepredasjon på årskalv og voksen elg 54

7.1.1 Kalv 54 7.1.2 Voksen elg 55

7.2 Hvilke konsekvenser har en tett bjørnestamme for jaktuttaket på elg? 56

7.3 Kan resultatene anvendes i andre områder i Skandinavia? 57 7.4 Forvaltningskonsekvenser 57

8. KONKLUSJON 59 8.1 Statistikk 59 8.2 Litteratur 60

9. VIDERE PROSJEKTFRAMDRIFT 63

LITTERATURLISTE 65

v

FIGURLISTE Figur side

6.1: Studieområdene i Skandinavia (skyggelagt). 36 6.2: Bjørnens predasjon på eldre elger i forhold til årstid.

Predasjonsraten er antall elger funnet tatt av bjørn pr. måned og år i Dalarna og Hedmark i 1995 – 97 (Etter Swenson mfl, 2001). (Vår = 1.4-15.5, kalvingstida = 16.-31.5, sommer = 1.6-31.8, høst = 1.9-1.11). 37

6.3: Forholdet mellom Lg 10 relativ elgtetthet (vinter tetthet av elg/tetthet av bjørn) og predasjonsrate på elgkalver (Etter Swenson mfl.,. 2001). 1 = east central Alaska, 2 = south central Alaska, 3 = south west Yukon, 4 = Sverige, 5 = Kenai Peninsula 1947 (brannfelt), 6 = Kenai Peninsula1969 (brannfelt). 38

6.4: Forholdet mellom relativ elgtetthet (vinter tetthet av elg/tetthet av bjørn) og predasjonsrate på elgkalver (Etter Swenson mfl., 2001). 1 = east central Alaska, 2 = south central Alaska, 3 = south west Yukon, 4 = Sverige, 5 = Kenai Peninsula 1947 (brannfelt), 6 = Kenai Peninsula1969 (brannfelt) 39

6.5: Andel voksne hjortedyr i bjørnens diett om våren i fire studieområder, angitt som gjennomsnittlig ekskrementvolum, i forhold til breddegrad (Etter Swenson mfl., 2001). 40

6.6: Andel voksne hjortedyr i dietten om sommeren i fire studieområder, angitt som gjennomsnittlig ekskrementvolum, i forhold til breddegrad (Etter Swenson mfl., 2001). 41

6.7: Forholdet mellom andel hjortedyr og insekter i dietten om våren, angitt som gjennomsnittlig ekskrementvolum, i fire studieområder (Etter Swenson mfl., 2001). 42

6.8: Prosent felt kalv av tildelt kalv i Lierne kommune 1982 – 2000 46

6.9: Prosent felt kalv av totalt tildelt elg i Lierne kommune 1982 – 2000. 46

6.10: Prosent felt kalv av totalt tildelt elg i Østre Finnli driftsplanområde (Statskog), Lierne kommune, 1990 - 2000 48

vi

6.11: Tildelte dyr i Østre Finnli driftsplanområde (Statskog) 1990 – 2000. 49

6.12: Tildelte dyr i Vestre Finnli driftsplanområde (Statskog) 1990 – 2000. 51

vii

TABELLER Tabell side

5.1: Statistisk grunnlag for elg i nordtrønderske kommuner. 13 6.1: Total dødelighet fra fødsel til jaktstart hos umerkede kalver

med merkede mødre (Dalarna 1988, 1994-1998), etter Swenson mfl., 2001. 29

6.2: Dødelighet og dødsårsaker blant radiomerkede elgkalver fra fødselen til jaktstart (Dalarna 1994-97), etter Swenson mfl., 2001. 30

6.3: Brunbjørnens predasjon på elgkalver i forhold til tetthet av bjørn og elg i seks områder i Nord- Amerika og Sverige, etter Swenson mfl., 2001. 31

6.4: Dødelighet og dødsårsaker blant radiomerkede voksne elg (Dalarna 1994-1997), etter Swenson mfl., 2001. 31

6.5: Dokumenterte dødsårsaker hos voksne elger funnet på Orsa besparingsskogens marker i Dalarna (1985-95), etter Swenson mfl., 2001. 32

6.6: Utfall av sporede bjørners jaktforsøk på elg om våren. Data fra 1960-1964 er fra flere steder i Sverige (rapportert i Haglund (1968)), mens data fra 1992-98 er fra sporinger i Dalarna og Hedmark (Swenson mfl., 2001. 32

6.7: Observasjoner av radiomerkede bjørner > 2 år gammel på elgkadaver under intensive peilingsperioder (peilet fra fly 3 ganger pr. uke) om våren (3 uker), i kalvingsperioden (2 uker), og i elgens brunstperiode (2 uker, ikke 1997), 1996-97 i Dalarna og Hedmark, etter Swenson mfl., 2001. 33

6.8: Alder ved død for radiomerkede elgkalver (Dalarna 1994-1996), etter Swenson mfl., 2001. 33

6.9: Viktighet av fire fødeemner i bjørnens diett fra fire studieområder i Skandinavia, angitt som % fordøyelig energi på årsbasis, basert på ekskrementanalyser, etter Swenson mfl., 2001. 34

viii

6.10: To scenarier som beskriver antall elgkalver tilgjengelig ved jaktstart, ved henholdsvis fravær og tilstedeværelse av bjørn i nordlige Dalarna, basert på 1000 produktive elgkyr, etter Swenson mfl., 2001. 35

6.11: Observasjoner av radiomerkede bjørner på elgkadavre i et område med etablert bjørnestamme og i et randområde i Dalarna/Hedmark, etter Swenson mfl., 2001. 35

6.12: Elg tatt av bjørn i Lierne kommune i tidsrommet 1995-2000 43 6.13: Gjennomsnittlig prosent felte kalv i perioden 1982 – 1997 (16

år) for alle elgvaldene i Lierne kommune 45 6.14: Elgstatistikk for Østre Finnli driftsplanområde Lierne

kommune (Muru nordre, - søndre, - østre, Langlia/Finnhuslia) 47 6.15: Statistikk for Vestre Finnli/Sandøla driftsplanområde Lierne

kommune (Guslia/Fossdalen, Klumplia, Håløla, Tjønndalen, Nyborg, Arvasslia, Sanddøla/Almdal) 50

ix

SAMMENDRAG Populasjonen av brunbjørn (Ursus arctos) har økt i størrelse og utbredelse i Skandinavia. Nordamerikanske studier har vist at brunbjørnen kan være en betydelig predator på elg (Alces alces), da spesielt på kalver. På bakgrunn av dette har det Skandinaviske bjørneprosjektet blant annet studert bjørnens betydning som predator pt elg i Sverige og deler av Norge, ved hjelp av ulike metodiske tilnærminger.

Brunbjørnpredasjon på elgkalver er rapportert fra totalt seks ulike studier i Nord-Amerika og Sverige. Resultatene fra disse undersøkelsene viser at bjørnepredasjonen varierte sterkt (fra 3 – 52 %), avhengig av bl.a. tilstede-værelsen og tettheten av andre elgpredatorer; svartbjørn (Ursus americanus), ulv (Canis lupus) og coyote (Canis latrans), samt alternative byttedyr for disse predatorene. I det Skandinaviske bjørneprosjektets sørlige studieom-råde i Dalarna, et område med relativ høy tetthet av bjørn og moderat tetthet av elg, tok bjørnen ca. 26 % av elgkalvene som ble født i studieperioden. 92 % av denne predasjonen fant sted i løpet av kalvenes fire første leveuker. Dødeligheten hos radiomerkede elger > 1 år forårsaket av bjørn var i denne undersøkelsen i størrelsesorden 0,5-1,6 %, og fjorårskalver var mest utsatt for predasjon. Til sammenligning var dødelighet knyttet til trafikk tre ganger så høy i samme periode, mens jakt var den klart viktigste dødsårsaken. Dødeligheten pga. andre årsaker enn bjørnepredasjon ble estimert til 10 %, både i områder med og uten bjørn, i denne svensk-norske undersøkelsen.

Undersøkelser foretatt av det Skandinaviske bjørneprosjektet har vist at hannbjørnene i større grad enn binnene predaterer elg. Selv om forskjellen ikke var signifikant, var det en tendens til at yngre hannbjørner (< 5 år) tok flere elger, enn eldre hanner. Bl.a. er det rapportert om en fire år gammel hannbjørn i Lierne som tok fem elger på en vår (1997). Undersøkelsene viste videre at bjørnepredasjonen i all hovedsak foregikk om våren, bl.a. foregikk 92 % av den registrerte bjørnepredasjonen på radiomerkede elgkalver (Da-larna) i løpet av kalvenes fire første leveuker. I tillegg til predasjon på våren, viste resultatene at noe predasjon også kan forekomme under elgens kal-vings- og brunstperiode. Ekskrementanalyser fra den svensk-norske under-søkelsen, viste at elg var viktig næring for bjørnen om våren (voksen elg) og forsommeren (årskalver). Året sett under ett var elg energimessig det vik-

x

tigste fødeemnet for bjørn i områder uten sau, og det nest viktigste i områder med sau.

Hovedkonklusjonene fra de nordamerikanske og svensk-norske undersøkel-sene er at brunbjørnpredasjonen i all hovedsak var additiv, at predasjonsraten var inverst tetthetsavhengig og at brunbjørnpredasjonen virker begrensende, men sannsynligvis ikke regulerende på elgpopulasjonen. Elgkyr som mistet kalvene sine i den svensk-norske undersøkelsen, produserte i gjennomsnitt 52 % flere kalver etterfølgende år, enn de som beholdt sine kalver. Netto kalvetap pga. bjørn i denne undersøkelsen, ble derfor i gjennomsnitt 20 %. I prosjektets sørlige studieområde viste beregningene, som ikke tok hensyn til faktorer som f.eks. stokastisk miljøvariasjon, at vekstraten i elgpopulasjonen var ca. 10 % lavere ved tilstedeværelse av bjørn enn ved fravær av bjørn. For jegerne betyr dette at jaktuttaket i dette studieområde må reduseres med 0,4 elg/1000 ha (i all hovedsak kalv). Bjørnen var en mer effektiv predator på elg i randsonen for bjørnens utbredelsesområde enn sentralt i utbredelses-området. Dette skyldes trolig at elgen i randsonen har levd i fravær av natur-lige predatorer og derfor har en dårligere utviklet antipredatoratferd som gjør dem mer utsatt for predasjon. Andelen hjortevilt i dietten økte videre langs en sør-nord gradient, slik at det er rimelig å tro at elg er viktigere føde for bjørnen jo lengre nord i Skandinavia man kommer.

Når det gjelder Lierne kommune, viser de enkelte vald ingen signifikant nedgang når det gjelder felling av kalv. Grunnlaget for dette er prosent felt kalv av totalt tildelt og felt kalv av tildelt kalv. I første rekke er dette gjel-dende i vald hvor det er eksplisitt tildeling på kjønn og alder (retta avsky-ting), mens det for Statskogs vald Østre Finnli driftsplanområde (Muru-om-rådene) viser nedgang i begge henseender. For dette området er nedgangen vesentlig mht. prosent felt kalv av totalt tildelte dyr for perioden 1990 – 2000, hvor det første året var 53,8 % og siste året 22,2 %; dvs. en nedgang på 31,6 % (jf. Appendiks; vald nr 15). Dette bestyrker tidligere antatt ned-gang uttrykt fra lokalbefolkningen mht. kalveandelen i områdets elgstamme.

Det hadde vært ønskelig å fremstille sett elg-statistikk på valdnivå, spesielt for de vald som ut fra lokal kunnskap synes å være mest utsatt for bjørnepre-dasjon på elg. Imidlertid opererer fylkesmannen med et dataprogram som nærmest utmuliggjør å finne fram til sett elg-data på de enkelte vald

xi

(CERCIM). Årsaken er at dataene ikke er tilrettelagt slik at det kan kjøres ut rapport pr. vald eller eventuelt pr. kommune.

1

1. INNLEDNING Kjerneområdet for bjørn i Nord-Trøndelag ble etablert i 1994, og ved be-handlingen av rovviltpolitikken i Stortinget i 1997, ble dette vedtatt opprett-holdt. Samtidig med dette ble det vedtatt at det skal tilrettelegges for etable-ring av ynglende binner på en slik måte at levedyktige bestander av bjørn kan etableres innenfor kjerneområdet på sikt. Med denne bakgrunn vil en forvaltningsmessig foreta et prioritert arbeid i å sikre fortsatt reproduksjon av bjørn innenfor kjerneområdet i Nord-Trøndelag og Nordland. Pga at ny-ere forskningsresultater viser at den svenske bjørnebestanden vokser raskere enn tidligere antatt, vil forvaltningen samtidig forberede et opplegg for gjen-nomføring av en rasjonell og effektiv lisensjakt på bjørn utenfor nevnte kjer-neområde (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 2000).

Lierne kommune er definert som kjerneområde for bjørn (Miljøverndep., 1996). Kommunenes store utmarks- og beiteområder har samtidig tradisjo-nelt vært benyttet til beiteområder for husdyr, fortrinnsvis sau. I en slik sammenstilling har denne driftsformen de senere årene blitt stilt overfor store utfordringer. I første rekke angår dette konflikten mellom rovdyr (bjørn) og husdyr på beite, samt utfordringer i forhold til omstillinger for å hindre den sterke flyttestrømmen fra regionen. Grunnet for store økonomiske og tilpasningsmessige belastninger for flere av sauebrukerne, har en stor del av disse de siste årene sluttet med sauehold. Dette har ført til at det er blitt mindre beitedyr og dermed redusert mulighet for bjørn for beitedyr-predasjon.

Det er en kjent sak at bjørn predaterer på ulike ville byttedyr. Spesielt kan slik predasjon være aktuell på våren når bjørnen våkner fra sin vintersøvn og retter sitt matsøk bl.a. mot nyfødte elgkalver og eller drektige elgkyr, hvor begge på denne årstiden vil være potensielt lette byttedyr for rovdyret.

Et forskningsprosjekt med bakgrunn i litteraturstudium og innsamling og bearbeiding av statistikk for Lierne kommune, vil kunne avklare hvorvidt og i hvilken grad predasjon fra bjørn på elg foregår, og i neste omgang kunne gi signaler om hvilke konsekvenser dette vil gi for forvaltning og utnytting av utmarkskommunens storviltressurser. Prosjektområdet har i første rekke fokusert på Lierne kommune, men vil også ha relevans for andre ut-

2

marksområder hvor det finnes store og økende populasjoner av hjortevilt og rovdyr. I prosjektets faser II og III vil studieområdet om mulig omfatte flere Indre Namdalskommuner samt områder i Sverige og Finland.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag beskriver i sin "Forvaltningsplan for rov-dyr" at Lierne kommune er den eneste kommunen i fylket som pr. i dag lig-ger helt inntil og med de østlige områdene av kommunen innenfor reproduk-sjonsområdet for bjørn i Jämtland, også kalt "binnefronten" (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 2000). Videre er Lierne det området hvor det har vært (si-den 1980) og blir observert mest bjørn i fylket. Til tross for dette hevder Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at elgbestanden og elgavskytingen har økt betydelig i kommunen etter 1970, og beregninger over elgbestandens stør-relse og utvikling i kommunen for perioden 1995 – 2000, gjort av Fylkes-mannens miljøvernavdeling vha. dataprogrammet CERSIM, viser at elg-bestanden i Lierne nå er i sterk vekst. Fylkesmannen konkluderer ut fra dette med at bjørn, med den aktivitet den har i dag, har hatt svært liten negativ betydning for elgbestandens størrelse og utvikling, samt at det heller ikke er grunn til å anta at en etablering av 6 reproduserende "norske" binner innen-for kjerneområdet i fylket innen år 2010 vil ha noen stor negativ betydning for elgbestanden i dette området.

I motsetning til dette har en i følge dokumentasjon fra kommunens fjellstyrer registrert en betydelig nedgang i antall fellinger av elg i statsallmenningene (spesielt Østre Finnli driftsplanområde), og tendensen har gjort seg gjel-dende til tross for at elgstammen viser en meget positiv vekstkurve. Videre er det fastslått at de aktuelle områdene har en sunn elgstamme med flere produktive kyr og en rimelig god kjønnsfordeling i populasjonen. Et vesent-lig funn i forvaltningsstatistikken er en relativt høy andel elgkyr uten kalv samt at kalveandelen utgjør en unormal lav prosentandel i forhold til totalt antall sett elg. I tillegg hevdes det fra fjellstyrene at det eksisterer en meget produktiv elgstamme. En mulig årsak er at elgstammen i området preges av høy dødelighet det første leveåret.

Faktorer som påvirker elgstammen i området er ordinær jakt, jakt på svensk side, vinteroppholdssted for elg sett i forhold til vegtrafikkskader og elgens forhold til rovdyr (bjørn). Foruten den siste faktoren, er de øvrige forholdsvis forutsigbare og blir hensyntatt i storviltforvaltningen. Dette betyr at rovdyrs

3

påvirkning av elgstammen ikke er blitt ivaretatt på samme måte i elgforvalt-ningen og derfor behøver mer oppmerksomhet.

Mysterud mfl. (1995) har gjennom en konsekvensutredning sett på rovvilt-forvaltningens betydning for bl.a. viltinteressene. Av dette framgår at store pattedyr som elg kan inngå som en vesentlig del av bjørnens næringsgrunn-lag (Mysterud, 1977, Sørensen 1990, Swenson mfl. 1994, Markgren 1994). Andre undersøkelser viser videre at elg beskattes av bjørn i særlig grad like etter overvintringen i vårperioden (Nyholm & Kemilä, 1990). Andersen & Sæther (1996) mener at kunnskapsnivået om rovdyras påvirkning av elgstammen ikke er tilstrekkelig til å kunne benyttes på en fornuftig måte i forvaltningen. Dette betyr at det er behov for mer forskning på området.

For ca. 150 år siden, da både elg (Alces alces) og bjørn (Ursus arctos) var vanlige i store deler av landet, skrev bl.a. Asbjørnsen (1851): «Efter hvad man i sommer fortalte mig i Østerdalen, lader det til at man paa den kant af landet, hvor bjørn og elg fra umindelige tider have været i alle skove, ikke har anseet det for nogen almindelig begivenhed, ja at man endog har regnet det for noget nær umuligt, at bjørnen kunde fælde en elg». Ut i fra dette har bjørnen sannsynligvis ikke historisk sett, vært ansett som en betydningsfull predator på i hvert fall voksen elg. Etter at bjørnepopulasjonen på midten av 1900-tallet var sterkt redusert, har den svensk-norske populasjonen i dag økt både mht. antall dyr og i utbredelse (Swenson mfl. 1994). Økningsraten i den skandinaviske populasjonen er den største som er registrert for brunbjørn (Sæther mfl. 1998), og dagens populasjonsestimat er på ca. 1000 dyr, hvorav 26-55 til en hver tid befinner seg på norsk side av grensen (Sandegren & Swenson 1997). Det er klart at en såpass rask økning i populasjonen og en, i nyere tid, såpass stor bjørnepopulasjon, får mange til å spørre seg om hvilke konsekvenser dette vil ha for menneskelige aktiviteter. En aktuell menneskelig aktivitet i så måte er elgjakta. Ettersom bjørnen tar elg, er det først og fremst interessant å klargjøre hvilken effekt denne predasjonen har på jaktuttaket av elg (Mysterud & Mysterud 1995, Swenson mfl. 1998).

Mortalitet hos hovdyr (ungulater) er vanligvis knyttet til to hovedårsaker; predasjon og begrenset tilgang på næring (Sinclair 1985, Skogland 1991). Ofte kan disse årsakene virke sammen eller at de hver for seg er knyttet til andre uforutsigbare (stokastiske) og forutsigbare økologiske faktorer. Mor-

4

talitet viser vanligvis en klassisk U-formet aldersavhengig mortalitet, med høy mortalitet knyttet til den juvenile periode, lav dødelighet i de voksne aldersklassene, samt høy dødelighet igjen i de eldste aldersklassene (Fowler 1987). Linnell mfl. (1996) analyserte totalt 111 artikler og rapporter, fra totalt 98 ulike studier, som rapporterte om dødelighet hos totalt 10 ulike arter av tempererte hovdyr i løpet av deres første sommer (”neonatal dødelighet”). Predasjon var hovedårsaken til dødeligheten hos hovdyrpopulasjoner som fremdeles sameksisterte med predatorpopulasjoner (gjennomsnittlig morta-litetsrate: 47 %, herav utgjorde predasjon i gjennomsnitt 67 %). Sult var den neste største dødsårsaken. I hovedsak var det middels store og store hunde-dyr og bjørner som var hovedpredatorene i disse undersøkelsene. Både mor-taliteten generelt og predasjonen spesielt var i all hovedsak knyttet til den første måneden av kalvenes liv. Linnell mfl. (1996) konkluderte med at lite er kjent om den langvarige kompensatoriske eller additive effekten av slik neonatal predasjon. Effekten av slik predasjon på ungulat populasjonene som helhet er derfor usikker, bortsett fra den åpenbare konklusjon om at slik pre-dasjon har potensiale i seg til å virke begrensende på populasjonsveksten.

Vi vet at bjørnen tar elg, men omfanget av denne predasjonen er ofte vans-kelig å estimere. Den første systematiske undersøkelsen om bjørnens preda-sjon på elg i Skandinavia, ble utført av den svenske forskeren Haglund og hans medarbeidere på 1960-tallet. De sporet hele 563 km med bjørnespor i Sverige og registrerte i løpet av dette arbeidet totalt åtte jaktforsøk, hvorav alle var mislykkede. Haglund (1974) konkluderte på bakgrunn av dette med at bjørnen ikke tok mer enn 1-2 % av den svenske elgavskytingen hvert år, og dermed ikke var å anse som en viktig faktor i elgpopulasjonens dyna-mikk. Videre nevnte Haglund (1968) at bjørnen tok elgkalver, uten å kunne anslå omfanget av denne predasjonen. Siden Haglunds undersøkelse har elgpopulasjonen i Sverige mer enn fordoblet seg (Cederlund 1996) og bjør-nepopulasjonen har økt fra ca. 350-450 dyr i 1966 (Haglund 1968) til ca. 1000 på midten av 1990-tallet (Sandegren & Swenson 1997).

Viten knyttet til dette fagområdet har etter Haglunds studier i all hovedsak kommet fra nordamerikanske studier. Bl.a. har en hel del ny kunnskap om bjørnens predasjon på elg, nylig blitt sammenfattet i en bok om elgens bio-logi (Ballard og Van Ballenberghe 1997). Nordamerikanske studier har bl.a. dokumentert at brunbjørnen i disse studieområdene tar 3-52 % av elgkalvene

5

og at voksne brunbjørner tar 0,6-4 voksne elger pr. år. Hovedkonklusjonene fra disse studiene var at predasjon på kalvene var i tillegg til annen dødelig-het (dvs. additiv), at denne predasjon ikke var tetthetsavhengig (når man kun tok hensyn til elgtettheten) og at brunbjørnpredasjon kan påvirke veksten i en elgpopulasjon, men sannsynligvis ikke populasjonens totalstørrelse; m.a.o. predasjonen virket begrensende, men ikke regulerende (Ballard 1992, Ballard og Van Ballenberghe 1997).

For å undersøke bjørnens predasjon på elg i Skandinavia, ble det i 1988 og 1994-1998 foretatt studier, basert på i hovedsak radiomerkede elger og bjør-ner. Disse undersøkelsene ble i all hovedsak utført i Dalarna og Gävleborgs Län (Sverige), samt i østlige deler av Hedmark fylke (figur 1). Området er nærmere beskrevet i Sandegren og Swenson (1997).

I tillegg ble radiomerkede bjørner observert fra luften i Jämtland og i Lierne (Nord Trøndelag). Ekskrementanalyser ble foruten fra det sørlige studie-område også utført på ekskrementer innsamlet fra Jämtland og Lierne i Nord Trøndelag (Dahle mfl. 1998), samt Pasvik i Finnmark (Person mfl. 2001) (figur 1). Problemstillinger som i hovedsak ble belyst gjennom dette pro-sjektet var: Bjørnens generelle diett, herunder spesielt bjørnens predasjon på merkede elger (voksne og kalver), samt observasjoner av radiomerkede bjørner på elgkadavre.

Til nå har vi vært vant til at 85-90 % av dødeligheten i en elgpopulasjon skyldes jakt. Forvaltningen har nærmest hatt full kontroll over populasjons-utviklingen. Med økende predatorpopulasjoner i våre elgområder, er der relevant å stille spørsmålet: Kan vi fortsatt regne med å ta ut mesteparten av produksjonen som jaktutbytte, eller må vi innstille oss på at det blir betydelig færre elger å jakte på i områder der ulv og bjørn etablerer seg ? Erfaringer fra utenlandske studier tyder på at predasjon fra bjørn og ulv har betydning for utviklingen i en elgpopulasjon. Men kan disse erfaringene helt uten vi-dere overføres til norske forhold?

Med dette som utgangspunkt har vi foretatt en gjennomgang av relevant litteratur knyttet til predator-byttedyr forholdet; bjørn og elg. I dette arbeidet har vi i hovedsak benyttet følgende to kilder:

6

1. Studier fra Nord-Amerika som er sammenfattet i boka: ”Ecology and Management of the North American moose” (Franzmann, A.W. & Schwartz C.C., red, 1997).

2. Undersøkelsene foretatt av det Skandinaviske bjørneprosjektet, her-under spesielt den delen av dette prosjektet som har fokusert på for-holdet bjørn – elg (Swenson mfl., 2001).

7

2. MÅL OG PROBLEMSTILLING

2.1 Mål Prosjektets målsetting er tredelt:

• Å undersøke om det foregår bjørnepredasjon på elg og i tilfelle på hvilke kjønn- og aldersgrupper av elg. Dersom dette første er tilfelle, er målsettingen videre

• Å finne hvorvidt denne predasjonen bidrar til å påvirke elgstammen. • Å finne hvilken nærings- og samfunnsmessig betydning dette har når

det gjelder utleie av storviltjakt og utnyttelse av utmarka i frilufts- og rekreasjonsøyemed.

2.2 Hovedproblemstilling Indre Namdalskommunene står framfor store utfordringer med å opprett-holde bosetting og sysselsetting i regionen. Dersom en skal lykkes i dette, er en avhengig av å skape nye og attraktive arbeidsplasser. En av de viktigste ressurser som regionen rår over, er store utmarks- og beiteområder. Elgstammen representerer en betydelig ressurs for fjellstyrene og rettighets-haverne i området, både økonomisk og rekreasjonsmessig. Med denne bak-grunn vil det være presserende å undersøke om disse viltressursene kan nyt-tes som grunnlag for en framtidsretta utvikling i regionen, noe som i dette prosjektet har frembrakt følgende hovedproblemstillinger:

1. Hvor stor andel av elgpopulasjonen (kalver og voksne) tas av bjørn?

2. Hvilke alders- og kjønnsgrupper av bjørn tar elg og når foregår denne predasjonen?

3. Hvor viktig er elg i bjørnens diett?

4. Er bjørnepredasjonen på elg tetthetsavhengig?

5. Kommer kalvedødeligheten forårsaket av bjørn i tillegg til annen dødelighet (additiv dødelighet) eller er den hel eller delvis kompen-sert?

8

6. Hvilke konsekvenser har en tett bjørnepopulasjon på vekstraten og dermed jaktuttaket i en elgpopulasjon?

7. Kan resultatene anvendes i andre områder i Skandinavia?

Med bakgrunn i en litteraturgjennomgang i prosjektets del I, vil det være relevant å legge til følgende problemstilling:

• Hvordan skjer bjørnpredasjon i andre land, og hvilke konsekvenser har dette for utenlandsk storviltforvaltning?

I en videreføring av dette prosjektet kan en med bakgrunn i ovenstående se for seg en todelt fokus:

• En samfunnsfaglig innfallsvinkel hvor næringsinteresser blir disku-tert. Dette vil ha utgangspunkt i momenter som utleie av jakt og tur-isme som alternative "driftsformer", spesielt sett i forhold til reduk-sjon i sauenæring i regionen. Videre er forholdet til Lierne Utmarks-senter og ikke minst sammenliknende erfaringer fra Sverige og Fin-land vesentlig å studere. I denne sammenheng ser en det både nød-vendig og som en stor fordel å trekke inn samfunnsvitere i prosjekt-gruppen.

• En naturfaglig innfallsvinkel som undersøker hvilken betydning bjørnpredasjon på elg har for næringsdelen.

Ovenstående fokuseringer vil måtte komme i prosjektets fase II og III (jf. metodekapitlet). Prosjektet vil få nasjonal betydning gjennom å ha relevans til andre områder i Norge med store utmarksressurser.

9

3. PÅVIRKNINGSFAKTORER FOR BESKATNING AV ELG

Ulike forhold kan virke inn på elgbestandens utvikling og tetthet. Av de viktigste nevnes her:

3.1 Klimatiske forhold Både lokalt og innenfor større regionale områder vil klimatiske forhold vari-ere. Spesielt gjelder dette mht. ulike temperaturforhold og snømengder under vintrene. Vinteren innebærer for de fleste dyr, herunder elg, en kritisk peri-ode. Ved strenge vintrer med mye snø, vil dette påvirke elgbestanden gjen-nom å gi svakere dyr (spesielt kalver), som dermed blir lettere bytte for bjørn. Også voksen elg blir mer "skrapet" etter harde vintrer. På våren når det er skaresnø, har bjørnen (sålegjenger) lettere for å bevege seg oppå snøen enn elgen (kløvdyr), og bjørnen har dermed bedre forutsetninger for jakt på vår-/skaresnø. Slike klimatiske forhold har spesiell stor betydning i fjell-kommuner som Lierne. Tidligere snøfall i fjellbygdene er også årsak til tid-ligere jakt i kommunene Lierne og Røyrvik (starter 10.09 mot normal jaktstart i de øvrige kommunene er 25.09).

3.2 Biologiske forhold I vår litteraturundersøkelse fant vi at det er forskjeller på atferden til byttedyr (elg) i områder hvor det tidligere har vært rovdyr sammenliknet med elg i områder hvor rovdyret (bjørnen) er reetablert i faunaen. I første tilfelle har byttedyrene utviklet og videreført en strategi for overlevelse som er bedre tilpasset enn for byttedyr hvor rovdyret har vært fraværende i lang tid (ikke tilpasset). I tillegg til dette vet en at de forhold bestanden lever under i for-hold til bæreevnen vil ha betydning for populasjonsveksten.

3.3 Menneskelige forhold Både på individuelt nivå (jeger) og ut fra en felles lokal og regional forvalt-ningspolitikk eksisterer det forskjeller mht. beskatning av elgstammen. Et mye omdiskutert eksempel på dette historisk var jegernes innstilling til

10

kalveskyting. Videre er det ulike strategier som blir benyttet når det gjelder utleie av storviltjakt. Dette gjør seg utslag i forskjeller mht. priser, bl.a. mel-lom private og offentlige grunneiere (pris pr. antall felte dyr, pristillegg sett i forhold til økt vekt, o.a.). Slike påvirkningsfaktorer kan medføre ulikt press mht. jaktinnsats/dagsverk sett i relasjon til felt kvote og jaktleiekostnader og sikring av jaktrett/leie neste jaktsesong og/eller jaktperiode. En hyppig skif-ting av jegere/lag vil fra utleiers ståsted også trolig bety lite stabilitet blant jegerne (erfaring, kunnskaper til geografi etc.). Et siste punkt er jegernes dyktighet og jaktmoral. Dette kan få betydning mht. dyreetikk.

11

4. ELGENS OG BJØRNENS BIOLOGI

4.1 Elg (Alces alces) Elgen er kjønnsmoden fra 1 ½ til 2 ½ års alder og parer seg i løpet av sep-tember-oktober. Drektighetstiden er 8 måneder, dvs. at den kalver 1-2 kalver (sjelden 3) i mai-juni, og kalven(e) dier mora i 4-6 måneder. Dette betyr at den oftest parer seg på nytt igjen neste høst mens den dier kalven(e). Kal-ven(e) blir jaget vekk fra mora like etter paring (september-oktober året etter at de ble født) (Andersen & Sæther, 1996).

4.2 Bjørn (Ursus arctos) Bjørnen blir kjønnsmoden i en alder av 3 ½ - 6 år, og parringstiden er mai-juni (hvert 2. eller 3. år). Drektighetstiden er 6-8 måneder, dvs. den føder unger (2-3) i desember-januar mens binna ligger i hi. Ungene, som bare er 300 – 500 g, dier mora i 3 ½ -7 måneder og følger henne til de er 1 ½ år gamle. Den eldste kjente binne med unger var 24,5 år gammel, og en regner ikke med at en binne har flere enn 5 – 6 kull og får mer enn 10 – 12 unger i løpet av sin levetid (Sørensen, 1990). Ved at den forplanter seg svært lang-somt, er den derfor meget sårbar overfor stor beskatning. Bjørnen kan bli gammel, og ville bjørner er funnet som er opptil 40 år gamle, mens de har blitt 47 år gamle i fangenskap. Eldste bjørn i Norge var 28 år og 8 måneder (Sørensen, 1990). Det var innført skuddpremie på bjørn i Norge fra 1845 til 1932.

13

5. METODE

5.1 Innhenting av kunnskapsstatus Gjennom et litteraturstudium ønsket vi å samle inn all relevant kunnskap på området med det som mål å ha et grunnlag som kan ha overføringsverdi for situasjonen i Lierne kommune. I tillegg ble det innsamlet all relevant statis-tikk; sett elg, felt elg og funn av bjørneslått elg. Imidlertid var det vanskelig å få samlet inn statistikk for sett elg for enkeltvald i kommunen.

Ved innsamling av statistikk er det tatt utgangspunkt i et tidsrom på 18 år (1982-2000) hvor følgende materiale er benyttet:

Tabell 5.1: Statistisk grunnlag for elg i nordtrønderske kommuner.

Statistikk Kilde

Tildelt elg (herunder minimumstall for kalvefelling)

Statistisk sentralbyrå Lierne kommune, Viltnemnda

Felt elg (kjønn og alder) Statistisk sentralbyrå Lierne kommune, Viltnemnda

Sett elg-skjema Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen

Irregulær avgang (trafikkdrept elg, fallvilt, o.a.)

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen

Funn av bjørneslått elg Lierne kommune, Viltnemnda

Statistikk for storviltvald/tildelingsområder i Lierne kommune

Lierne kommune , Viltnemnda

Et eventuelt videre prosjekt (fase II og III) vil ha følgende metode:

5.2 Bruk av telemetri – merking av elgkyr Bruk av telemetri (merking av dyr med elektroniske senderhalsbånd og pei-ling) er utprøvd også på elg flere steder både i Norge (ved NINA) og bl.a. i Sverige (ved Grimsö forskningsstasjon). For prosjektet er det en fordel å dra erfaringer fra disse studiene, både metodisk og ikke minst mht. dyrevern-

14

messige forhold. For å kunne få et vitenskapelig tilstrekkelig antall dyr for statistisk behandling, er det en målsetting å få merket 60 elgkyr i Lierne kommune. Merkingstidspunktet, dvs. i slutten av elgjaktperioden, er viktig pga at majoriteten av regionens elgstamme like etter jakta trekker over grensa til Sverige. Med utgangspunkt i et studieområde med tyngdepunkt i Østre Finnli/Muru, vil de merkede elgkyr ha tilhold innenfor dette området under sommersesongen. Dersom merking av disse utføres sent på høsten, kan dette bety at en del av disse bør merkes på svensk side. I tillegg til dette er det et mål å få merket elg på svensk side.

5.3 Bruk av telemetri - merking av elgkalv Med bakgrunn i peiling av merka elgkyr, er det et mål å få merka halvparten av disse kyrnes kalver på våren, dvs. 30 kalver. De resterende 30 kalvene vil bli observert gjennom å peile kyrne. I tillegg peiles og observeres dyr på tilsvarende måte på svensk side.

Lokalt feltpersonell og studentoppgaver Foruten å følge dyrene ved peileutstyr, vil vi legge vekt på å inngå avtaler med lokalt personell i Lierne og tilsvarende personell på svensk side for diverse feltarbeid, som sporing av bjørn på vårsnøen kombinert med peiling av radiomerka bjørn. Som bakgrunn for rapporteringer utarbeides observa-sjons-/feltskjema. Prosjektgruppen vil også her legge til rette for kandidat- og studentoppgaver ved HiNT.

Statens Naturoppsyn (SNO) har engasjert 7 av de rovviltkontakter som tidli-gere var engasjert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og de skal i hovedsak arbeide med skadedokumentasjon. Nordli- og Sørli Fjellstyre har til sammen 6 fjelloppsynspersoner som utfører feltoppgaver, der i hovedsak statsall-menningene er deres naturlige virkeområde. Til sammen utgjør dette en flek-sibel og meget kompetent gruppe, som kan utføre feltarbeidet for dette pro-sjektet i kombinasjon med andre oppgaver. Noen av disse personene har et 4 vt. naturoppsynskurs. Alle har god geografisk kunnskap og en god kunnskap til elgens trekkruter, overvintringsplasser og kalvingsplasser. De har gjen-nom flere år opparbeidet seg mye erfaring om bjørnens atferd, skademønster, bruken av telemetri og merkingsforsøk av ulike slag. I tillegg besitter noen

15

av disse personene fagkompetanse på biologi på høgskole- og universitets nivå. Det administrative arbeidet for å organisere feltarbeidet kan med fordel legges til et av fjellstyrene. Det bør også være rom for at enkelte studenter som har interesse av prosjektet, kan delta i feltarbeidet.

Et feltapparat som skissert kan organisere dette arbeidet i kombinasjon med flere andre oppgaver. Dette gir gode muligheter for rasjonell utnyttelse av ressurser.

Parallell undersøkelse i Sverige og Finland I tillegg til feltarbeid i Lierne kommune, ønsker vi å innhente tilleggsdata fra andre områder, dvs. en kontrollgruppe. Dette bør gjennomføres ved en para-llell undersøkelse gjennom innhenting av data (statistikk) fra relevante om-råder i Sverige (Jämtland) og om mulig i Finland (Vasa og Karelen). Vi ser det videre som viktig å innhente tilsvarende data for elgpopulasjoner utenfor de aktuelle bjørneområdene i Midt-Norden.

17

6. RESULTATER

6.1 Hvor stor andel av elgpopulasjonen (kalver og voksne) tas av bjørn?

6.1.1 Kalver Det Skandinaviske bjørneprosjektet har belyst denne problemstillingen gjen-nom følgende to tilnærminger:

1. Observasjoner av umerkede kalver i følge med radiomerkede mødre:

Kalvedødeligheten, basert på gjentatte observasjoner av umerkede kalver født av kyr, ble estimert i seks år (1988, 1994-1998) i nordlige Dalarna (Swenson mfl., 2001).

Tapet viste ingen signifikant forskjell mellom årene, selv om variasjonen mellom årene syntes å være stor (tabell 6.1). Gjennomsnittlig årlig total tapsprosent var 36 % (95 % CI = 23-46, N = 91). Metodikken her var ikke i stand til å kunne bestemme fordelingen av dødsårsaker (Busk 1998, Swen-son mfl., 2001).

2. Oppfølging av radiomerkede kalver:

47 nyfødte kalver ble påsatt øremonterte radiosendere (i 1994-1995) og halsbåndmonterte sendere (i 1996). Disse ble fulgt fra fødsel til elgjaktstart i Dalarna (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001).

Av disse ble 9 frastøtt fra mora (se metodekapitlet). Disse ble ikke tatt med i den videre beregningen av tapsprosenten. Av de gjenværende 38 kalvene, døde 23 stk (dvs. en tapsprosent på 61 %). Tapet fordelte seg på følgende: 61 % bjørnepredasjon, 26 % ukjent dødsårsak, 9 % ulykke og 4 % ukjent rovdyr (ikke bjørn) (tabell 6.2). Av kalvene med ukjent dødelighet (totalt 26 %), kunne maksimum 4 (17 %) ha blitt tatt av bjørn (Opseth 1998, Swen-son mfl. 2001). Dette betyr at bjørnen var ansvarlig for mellom 61 % og 78 % av kalvene som døde. Hvis en antar at den ukjente dødeligheten for-deler seg på samme måte som den kjente, kan det antas at bjørnen sto for 61 % av den ukjente dødeligheten. Med denne antakelsen ender en opp med

18

et estimat på at 71 % av kalvene som døde (totalt 61 % av utvalgspopula-sjonen), ble tatt av bjørn (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001).

Da denne undersøkelsen viste en signifikant høyere tapsprosent enn hva tilfellet var med de umerkede kalvene (tilnærming 1 ovenfor), var det derfor her viktig å belyse eventuelle metodiske faktorer som kunne forklare disse forskjellene (se metodekapitlet angående en utdypning). Forutsatt at estima-tet for tapstallene fra undersøkelsen på de merkede kalvene er for høyt, kan en sette opp et nytt estimat som bygger på undersøkelsene av både merkede og umerkede kalver. For å estimere dette ble totaltapet hos umerkede kalver ganget opp med hhv. det lave og det høye estimerte bjørnetapet hos merkede kalver (tabell 6.2). Resultatet viste at det bjørnerelaterte tapet lå et sted mel-lom 21 % (0,36 x 0,61) og 28 % (0,36 x 0,78); med et beste punktestimat på 26 % (0,36 x 0,71) (Swenson mfl. 2001).

Bjørnepredasjon på elgkalver fra totalt seks studier (Nord-Amerika og Sve-rige) er satt opp i tabell 6.3. Resultatene fra disse undersøkelsene viser at bjørnepredasjonen varierte sterkt (fra 3 – 52 %). Spesielt de nordameri-kanske studiene har vist at brunbjørn kan være en betydelig predator på elg-kalver (42 – 52 % predasjonsrate), dersom tettheten av bjørn overstiger 16 dyr pr. 1000 km2 (Ballard og Van Ballenberghe 1997).

6.1.2 Voksne Følgende tilnærminger ble her benyttet:

6.1.2.1Oppfølging av radiomerkede voksne elger Dødeligheten hos voksne elger (≥1år) som var forårsaket av bjørn, ble esti-mert på bakgrunn av skjebnen til radiomerkede elger i studieområdet i Da-larna (1994-1997) (Cederlund og Wallin 1998, Swenson mfl. 2001).

I løpet av totalt 182 ”elg-år” ble kun en voksen elg dokumentert sikkert tatt av bjørn (under kalving). I tillegg ble to elger funnet totalt oppspist av bjørn på våren, uten at en med sikkerhet kunne fastslå dødsårsak til disse. Denne undersøkelsen gir et estimat på antall voksen elg tatt av bjørn mellom en og tre, eller på 0,5-1,6 % av utvalgspopulasjonen . Til sammenligning ble i den

19

samme perioden fem elger ihjelkjørt i trafikken (bil og tog) (tabell 6.4) (Ce-derlund og Wallin 1998).

3. Kartlegging av dødsårsaker hos voksne elger fra Orsa besparings-skog

Dokumenterte dødsårsaker hos voksne elger fra Orsa besparingsskog, som ligger sentralt i studieområdet i Dalarna, ble registrert i løpet av en 11-års periode (1985-1995) (Persson 1998, Swenson mfl. 2001).

I løpet av denne perioden har personell ved Orsa besparingsskog dokumen-tert dødsårsakene til totalt 1169 elger (tabell 6.5). Av disse var 91 % skutt under jakt, 5 % drept i trafikken, mens 1 % var tatt av bjørn. Det er her inn-lysende at antallet skutt under jakt er mest pålitelig, og at en ukjent andel av elgene var drept i trafikken. Elg drept av bjørn blir ikke funnet av mennesker og dermed ikke innrapportert. Dermed er andelen drept av bjørn i virkelig-heten sannsynligvis høyere enn ca 1 %. Likevel er forholdstallene mellom elger drept i trafikken og av bjørn ganske sammenlignbare for de rapporterte dødsfallene og de radiomerkede elgene (tilnærming 1). Begge tyder på at trafikken dreper ca tre ganger så mange voksne elger som bjørnene gjør i et område med et relativt tett veinett og bjørnepopulasjon (Persson 1998, Swenson mfl. 2001).

4. Kartlegging av dødsårsaker hos innrapporterte kadavre av voksne elger

I perioden 1995-1997 ble det rapportert om 32 voksne elger dokumentert eller sannsynlig tatt av bjørn; innsamlet fra Dalarna og Hedmark (Persson 1998, Swenson mfl. 2001).

Populasjonen bestod av ca 16 % fjorårskalver og ca. 84 % dyr eldre enn ett år (hvorav 60 % var kyr og 40 % okser) (G. Cederlund og K. Wallin, pers. med.). Ni av disse elgene var fjorårskalver og resten eldre (femten kyr, to okser og seks hvor kjønnet ikke kunne bestemmes). Ettåringene var signifi-kant mer utsatt for bjørnepredasjon enn hva tilfellet var for voksne elger, og kyrne var signifikant mer utsatt enn oksene. Dette gir det samme bildet som for undersøkelsen på Orsa besparingsskog (tilnærming 2), der henholdsvis ti - tolv kyr og to okser ble tatt av bjørn (tabell 6.5).

20

5. Sporing på vårsnø

Bjørnens predasjonsatferd på vårsnø ble undersøkt ved å følge i overkant av 1300 km med bjørnespor fra flere steder i Sverige og Hedmark (tabell 6.6) (Haglund, 1968, Swenson mfl. 2001).

Av totalt 743 km spor fulgt i perioden 1992-98, ble 15 jaktforsøk registrert. Av disse var tre jaktforsøk vellykket (Swenson mfl. 2001). I det ene tilfellet ble det tatt ei voksen ku og i de to andre tilfellene fjorårskalver. Begge fjor-årskalvene ble tatt av samme bjørn innenfor et lite område. Slår en disse dataene sammen med liknende data fra Haglunds undersøkelser på 1960-tallet, får en et materiale på totalt 1306 km sporing på vårsnø (tabell 6.6). På dette materialet ble totalt 23 jaktforsøk observert (56,8 km pr. jaktforsøk), hvorav bare de tre fra den siste perioden var vellykket (13 %). Selv om bjør-ner ble sporet i flere forskjellige år (1960-1964 og 1992-1998), ble alle de tre elgene tatt i 1997. Dette tyder på at bjørnen trenger spesielt gunstige forhold for å kunne jakte framgangsrikt på elg om våren. De to bjørnene som tok de tre elgene var begge radiomerket: En 5-år gammel hannbjørn tok kua, mens en 9-år gammel hannbjørn tok de to ettåringene (Swenson mfl. 2001).

6.2 Hvilke alders- og kjønnsgrupper av bjørn tar elg, og når foregår denne predasjonen ?

I utgangspunktet har det Skandinaviske bjørneprosjektet belyst disse prob-lemstillingene gjennom fire tilnærminger:

1. Sammenstilling av meldinger om innrapporterte elgkadavre

En sammenstilling av meldinger om alle innrapporterte kadavre av elg som var dokumentert tatt av bjørn i Dalarna og Hedmark (1995-1997), viser føl-gende:

Totalt ble det i denne undersøkelsen funnet 32 elger som var dokumentert tatt av bjørn. Bjørnene tok de fleste voksne elgene om våren; 24 (75 %) av de totalt 32 elgene som ble dokumentert tatt av bjørn ble funnet i april og mai. Predasjonsraten (antall elger tatt av bjørn pr. tidsenhet) var høyest under elgenes kalvingstid og lavest om sommeren (figur 6.2) (Persson 1998, Swen-son mfl. 2001).

21

2. Intensivoppfølging av radiomerkede bjørner

Flere (19 hanner og 24 binner) radiomerkede bjørner (> 2 år gamle) ble fulgt intensivt; tre uker tidlig om våren (april), to uker i elgens kalvingsperiode (15. mai - 1. juni) og to uker under elgens brunsttid (15. september - 1. okto-ber) i Dalarna og Hedmark. Dette ble gjort for om mulig å kunne dokumen-tere predasjon på voksne elger (fjorårskalver og eldre).

Hannbjørnene ble registrert på seks elgkadavre, hvorav tre av disse med sikkerhet var tatt av bjørn, mens dødsårsaken var ukjent for de tre andre el-gene. I tillegg ble en av binnene observert på en elg hvor det ikke var mulig å fastslå dødsårsak. Alle disse observasjonene ble gjort i april (tabell 6.7) (Persson 1998, Swenson mfl. 2001).

3. Oppfølging av radiomerkede bjørner

Her er anvendt data fra peileperioder i 1986-88 og 1995-97 i Dalarna og Hedmark, samt 1994-97 i Lierne (Nord-Trøndelag) og tilgrensende områder på svensk side. Dette datasettet omfatter 38 radiomerkede hannbjørner som ble fulgt i 200 sesonger (hvor en sesong er en vår-, kalvingsperiode- eller brunstsesong), samt 30 binner fulgt i 229 sesonger.

Av 38 observerte elgkadavre ble kun to observert utenfor vårsesongen (hhv. en hver i kalvings- og brunstperioden) (Persson 1998, Swenson mfl. 2001). I dette større materialet ble det funnet at en signifikant større andel av hann-bjørnene tok elg om våren enn hva som var tilfellet for binnene. Predasjon, eller antatt predasjon, ble observert i 27 % av ”bjørnevårene” for hann-bjørnene (N = 75) og i kun 1 % (N = 75) av ”bjørnevårene” for binnene. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant forskjell mellom yngre (<5 år) og eldre hannbjørner. Trenden var at yngre hannbjørner (mellom 2 og 5 år) tok flere elger en eldre hannbjørner. Her hadde en fire år gammel hannbjørn fra Lierne en stor påvirkning på resultatet, da denne tok fem elger på en vår (1997). Uten denne bjørnen ville unge hannbjørner som tok elg om våren ha tatt i gjennomsnitt 1,8 elger, mens tallet for eldre hannbjørner var 1,6. Dette tyder på at visse bjørner, under spesielt gunstige forhold, kan ta relativt mange elger, selv om dette ikke er dokumentert som spesielt vanlig (Swen-son mfl. 2001).

22

4. Oppfølging av radiomerkede elgkalver

47 nyfødte kalver ble påsatt øremonterte radiosendere (i 1994-1995) og halsbåndmonterte sendere (i 1996). Disse ble fulgt fra fødsel til elgjaktstart i Dalarna (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001).

Totalt 23 kalver døde i løpet av denne undersøkelsen. Nesten all kalve-dødelighet forekom i de fire første leveukene og ingen kalver døde etter en alder på 13 uker. Alder ved død var ikke statistisk forskjellig mellom kalver som ble drept av bjørn (14 kalver) og de som døde av andre årsaker (9 kal-ver) (tabell 6.8) (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001).

6.3 Hvor viktig er elgen i bjørnens diett? Brunbjørnen er en typisk alteter (omnivor) (se f. eks. Mattson mfl. 1991, McLellan og Hovey 1995), men ser ut til å foretrekke animalsk føde der dette er tilgjengelig (Dahle mfl. 1998). Dette har trolig sammenheng med høyere energiinnhold i animalsk føde, samt at disse næringsemnene er lettere å fordøye og utnytte (Pritchard og Robbins 1990). Videre er faktorer som kroppsvekt, kullstørrelse og populasjonstetthet positivt korrelert med andel kjøtt i dietten (Hilderbrand mfl. 1999). Den skandinaviske brunbjørnen har den høyeste reproduksjonsraten som er målt for brunbjørn (Sæther mfl. 1998). Ut fra dette kan en derfor forvente at elg skal utgjøre en betydelig del av bjørnens diett i Skandinavia.

Takseringer foretatt av det Skandinaviske bjørneprosjektet i det sentrale studieområdet i Dalarna, har vist at elg og maur, som er det andre viktige ”animalske” fødeemnet for bjørn gjennom året, hver for seg utgjør en stå-ende biomasse på hhv. 14 tonn elg (vinterpopulasjon) og hele 34 tonn maur pr. bjørn (Swenson mfl. 1999a). Tross dette forholdet, viste undersøkelsene at elg var viktigere i bjørnens diett, uttrykt både i prosent fordøyelig energi på årsbasis og basert på ekskrementanalyser (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001). Elg utgjorde 24-38 % av det fordøyelige energiinntaket, sammen-liknet med 15-20 % for insekter (nesten bare maur) og 37 – 44 % for bær (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001). Her skal det nevnes at disse estimatene er noe usikre, i hovedsak fordi energiverdien av kadavre var vanskelig å

23

bedømme. Et liknende mønster ble også funnet i tre andre områder i Skandi-navia; Pasvik, Lierne og Ströms Vattudal (tabell 6.9).

I disse områdene utgjorde elg en betydelig andel av bjørnens energiinntak, nest etter bær i alle områder. Et unntak var Lierne (Nord-Trøndelag), hvor sau var viktigst med elg på andreplass (Persson 1998, Swenson mfl. 2001).

6.4 Er bjørnepredasjonen på elg(kalver) tetthetsavhengig?

Ballard (1992) antydet et negativt forhold mellom bjørnens predasjonsrate på elgkalver og populasjonstetthet av elg, men fant ikke dette forholdet når han sammenliknet tre områder i det sørlig Alaska, hvor brunbjørn var den domi-nerende predatoren. Ballard og Van Ballenberghe (1997) beregnet brunbjør-nens predasjonsrate på elgkalver i de nordamerikanske studiene og fant at denne raten var uavhengig av populasjonstetthet av elg. Dersom predasjons-raten er uavhengig av tettheten, vil denne være negativt korrelert med den relative elgtettheten (vintertetthet av elg/bjørn), noe som overraskende nok ikke ble påpekt av Ballard og Van Ballenberghe (1997). Med denne bak-grunn kan vi derfor forvente at bjørnens predasjonsrate på elgkalver vil avta med økende relativ elgtetthet i Skandinavia.

For å undersøke om bjørnepredasjonen på kalv er tetthetsuavhengig eller tetthetsavhengig, bør en helst dokumentere predasjonsraten under flere for-skjellige elgtettheter innefor det samme området. Da dette er svært vanskelig å gjennomføre i praksis, undersøkte det Skandinaviske bjørneprosjektet denne problemstillingen ved å sammenlikne kalvetapet knyttet til bjørn med den relative elgtettheten (målt som vintertetthet elg/ tetthet av bjørn), i seks utvalgte områder i Nord-Amerika og Sverige (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001). Resultatene viste en signifikant sammenheng mellom bjørnens preda-sjonsrate og den logaritmiske elgtettheten (log elg/bjørn), og at den relative elgtettheten forklarte 82 % av variasjonen i predasjonsraten (figur 6.3). Set-ter en videre opp figur 6.3 med de aktuelle relative elgtettheter, dvs. ikke i logaritmisk skala, kan en lese ut av figuren en terskel med et sterk økende kalvetap til bjørn i de lave relative elgtetthetene (figur 6.4). Dette gir sterk støtte til hypotesen om at bjørnepredasjonen på kalv er tetthetsavhengig.

24

6.5 Kommer kalvedødeligheten forårsaket av bjørn i tillegg til annen dødelighet (additiv dødelighet) eller er den hel eller delvis kompensert?

Flere har foreslått at predasjon (herunder jakt) blir mer og mer kompensato-risk ettersom hjorteviltpopulasjonen nærmer seg bæreevne- nivået, mens den er additiv når populasjonene befinner seg ved lave tettheter (se f. eks. Crete 1987 og Gasaway mfl. 1990, sitert i Ballard 1992). Predasjon på elgkalver fra amerikansk svartbjørn er trolig kompenserende når tettheten i elgpopu-lasjonen er høy. Årsaken til dette er at vinterdødeligheten forårsaket av næringsmangel er relativt høy i disse populasjonene (Schwartz og Franz-mann 1990). Ballard (1992) og Ballard og Van Ballenberghe (1997) konklu-derte videre med at brunbjørnens predasjon på elgkalver er additiv ved de tettheter av elg som er studert i Nord-Amerika, men at den sannsynligvis kan være delvis kompensatorisk ved høyere elgtettheter. Et problem med disse studiene er at det ikke eksisterer noe kondisjonsmål på kalvene, slik at en kunne ha undersøkt om bjørnen tok kalvene som i gjennomsnitt var i dårli-gere kondisjon enn de som overlevde. Kalver i dårlig kondisjon forventes å ha lavere overlevelse dersom de ikke blir predatert, og eventuelt lavere re-produktivt potensiale i voksen alder (Festa-Bianchet mfl. 2000).

Elgpopulasjonene i store deler av Skandinavia befinner seg trolig under om-rådets totale bæreevne. Årsaken til dette er at det moderne skogbruket ho-vedsakelig gir gode beitevilkår for elgen, samt at en relativ høy avskyting holder populasjonen nede på ønsket nivå. Ut fra dette kan en forvente at brunbjørnens predasjonen på elgkalver i hovedsak er additiv i Skandinavia.

Det er alltid vanskelig å kunne dokumentere om kalver som blir tatt av bjørn ville ha levd om bjørnen ikke hadde tatt dem, eller om de tilhørte en gruppe kalver som hadde en høyere dødsrisiko (f.eks. kalver i dårlig kondisjon, med sykdom o.l.), selv uten bjørn til stede. Det Skandinaviske bjørneprosjektet forsket på denne problemstillingen ved å undersøke om kalver som ble tatt av bjørn hadde lavere fødselsvekt enn kalver som ikke ble tatt, samt ved å sammenlikne kalvedødeligheten i områder uten bjørn med områder med bjørn (Opseth 1998, Swenson mfl. 1999b, Swenson mfl. 2001).

25

Resultatene fra disse undersøkelsene viste at fødselsvektene ikke var statis-tisk forskjellige mellom hhv. kalver som ble tatt av en bjørn (N = 14) og kalver som overlevde (N = 24). Derimot viste resultatene en viss tendens til at lettere kalver ble tatt av bjørn. Kalvedødeligheten blant ”kontrollkalver” (dvs. kalver som ikke var merket) og kalver merket bare med øremerke i tre studieområder i Sverige uten bjørn, var i gjennomsnitt 10 % (N = 320), og viste ingen statistisk forskjell mellom områder (Swenson mfl. 1999b). Det dokumenterte totaltapet på kalv i studieområdet med bjørn (Dalarna) var 36 %, hvorav den estimerte andelen som var knyttet til bjørnepredasjon var 26 % (tabell 6.10) (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001). Dermed var tapet også her, uten bjørnepredasjon, ca. 10 %. Dette er det samme som ble funnet for områder uten bjørn, hvilket tyder på at bjørnepredasjonen kom i tillegg til andre dødsårsaker. Undersøkelsen i Sverige konkluderer derfor med at bjør-nene tok kalver som ellers ville ha overlevd, men med forbehold om at et større utvalg av veide kalver kunne ha vist at bjørner tok lettere, og sannsyn-ligvis svakere, kalver enn gjennomsnittet.

6.6 Hvilke konsekvenser har en tett bjørnepopulasjon på vekstraten og dermed på jaktuttaket i en elgpopulasjon?

Hvilke konsekvenser predasjonen har på jaktuttaket i en elgpopulasjon, er avhengig av mange faktorer. Blant annet må en ha en relativt god oversikt over faktorer som hvor stor andel av kalv og voksen elg som blir tatt av bjørn, hvordan populasjonstettheten av elg og bjørn er, om predasjonen er additiv eller kompenserende, hvordan kjønns og aldersammensetningen i elgpopulasjonen er, samt hvilken avskytningspolitikk som praktiseres for elgpopulasjonen.

Ut fra data om elgpopulasjonen i en sentral del av det Skandinaviske bjørne-prosjektets sørlige studieområde (Orsa), samt data om bjørnens predasjon fra dette prosjektet, ble vekstraten i denne elgpopulasjonen og i neste omgang konsekvensen for jaktuttaket beregnet (Opseth 1998, Swenson mfl. 2001). Resultatene viste at hele 92 % av kalvedødeligheten forekom i de fire første leveukene og ingen kalver døde etter en alder på 13 uker. Dette betyr at kyr som mister sine kalver (pga. bjørnepredasjon eller andre årsaker), investerer

26

lite energi i kalven(e), og således er i god kondisjon når høsten kommer. Med en slik bakgrunn fikk disse kyrne signifikant flere kalver året etter enn kyr som hadde kalver som overlevde til jaktstarten; hhv. 1,52 kalver per ku (N = 23) og 1,00 kalv per ku (N= 28) (Busk 1998, Swenson mfl. 2001). Dette betyr at elgkyrne i denne undersøkelsen kompenserte for det tidlige tapet av kalv (bl.a. forårsaket av bjørnepredasjon) med å produsere 52 % flere kalver året etter. Undersøkelser har også vist at elgkyr i bjørne-områdene i Sverige har høyere fruktbarhet (målt som ovulasjonsfrekvens) enn elgkyr i bjørnefrie områder lengre sør i Sverige (Cederlund og Wallin 1998).

Bjørnens effekt på den jaktbare elgpopulasjonen kan illustreres ved å se på antallet kalv som finnes ved starten av elgjakta. Ved å ta utgangspunkt i 1000 produktive elgkyr i det Skandinaviske bjørneprosjektets studieområdet i nordlige Dalarna, kan i utgangspunktet to scenarioer beskrives: Et med fravær av bjørn og et med tilstedværelse av studieperiodens bjørnpopulasjon (som var høy i dagens skandinaviske perspektiv). I begge scenariene ble naturlig dødelighet utenom bjørnepredasjon satt til 10 %, basert på resulta-tene fra det Skandinaviske bjørneprosjektet (Swenson mfl. 1999). Bereg-ningene viste at bjørnens predasjon førte til at det var 20 % færre kalver til stede i populasjonen før jaktstart (tabell 6.10) (Swenson mfl. 2001).

Videre kan en også se på hvordan bjørnepredasjonen påvirker vekstraten i elgpopulasjonen. Ved hjelp av simuleringsprogrammet RAMAS/age og de-mografiske data om elgpopulasjonen (Cederlund og Wallin 1998), beregnet det Skandinaviske bjørneprosjektets elgpopulasjonens vekstrate, ved hhv. fravær og tilstedeværelse av bjørn (Swenson mfl. 2001). Det ble her tatt utgangspunkt i elgpopulasjonen i den sentrale delen av studieområdet i Da-larna, som hadde en elgtetthet om vinteren på 7,0-7,5 elg/1000 ha og 0,2-0,25 bjørn/1000 ha. Bruttotapet ble satt til 26 % for kalv og 1,5 % for voksen elg (jf. Swenson mfl. 2001), og det ble antatt at denne dødeligheten var ad-ditiv. Videre ble det tatt hensyn til den noe høyere reproduksjonen hos elg-kyr som mistet kalven(e). Beregningene viste da at vekstraten blir ca. 4,2 % lavere enn hvis bjørnen var fraværende (Swenson mfl. 2001). Konsekven-sene for jakt i deres regnestykke blir 0,4 elg pr. 1000 ha lavere jaktuttak (i all hovedsak kalv) (Swenson mfl. 2001).

27

Swenson mfl. (2001) påpekte videre at i områder som det sentrale studie-området i Dalarna, som har en såpass høy bjørnetetthet, har jegerne også en mulighet til å jakte på bjørn. Med en avskyting på 13 % av bjørnepopula-sjonen, som er det Skandinaviske bjørneprosjektets foreløpige anslag (upubl. data) over er en fellingsrate som vil holde bjørnepopulasjonen stabil, kan jegerne i gjennomsnitt felle en bjørn pr. 10-15 elgkalver som mangler fra jaktuttaket.

6.7 Kan resultatene anvendes i andre områder i Skandinavia?

Det Skandinaviske bjørneprosjektet har i all hovedsak arbeidet intensivt i studieområdet i Dalarna og i deler av Hedmark for å dokumentere bjørnens betydning som predator på elg. Det er derfor fornuftig å spørre om resulta-tene er relevante for andre områder i Skandinavia.

Studier i nordre deler av europeisk Russland indikerer at bjørnen tar mer voksent hjortevilt jo lengre nord en kommer (Danilov 1983) og at andelen animalsk føde i dietten er holdt for å være lav i disse områdene (jf. f. eks. Bolutnov 1993 og Zhiyakov 1993), bortsett i fra de aller nordligste områ-dene (Danilov 1983, Chernyavskii og Krechmar 1993). Også i resten av Europa ser betydningen av animalsk føde ut til å øke jo lengre nord en kommer, i alle fall fra ville dyr (se Elgmork og Unander 1992 for en over-sikt). Ut fra dette kan en forvente at andelen hjortevilt (spesielt elg) i bjør-nens diett, vil øke med økende breddegrad i Skandinavia.

For å undersøke dette, sammenholdt det Skandinaviske bjørneprosjektet innholdet av hovdyr i bjørnens diett (ekskrementanalyser) fra fire områder i Skandinavia; Pasvik og Lierne i Norge og Dalarna og Jämtland i Sverige (Person 1998, Swenson mfl. 2001). Da det viste seg nærmest umulig å kunne skille hår fra elg og rein (Rangifer tarandus)i ekskrementanalysene, ble rent metodisk disse to artene slått sammen. De gangene dette likevel lot seg gjen-nomføre, viste det seg at elg var den overveiende viktigste byttedyrarten av de to (Dahle mfl. 1998, Persson 1998, Swenson mfl. 2001). Som predikert økte andelen voksne hjortedyr i dietten med breddegrad om våren (figur 6.5) og sommeren (figur 6.6), og andelen hjortedyr og insekter i dietten viste seg

28

videre å være negativt korrelert om våren (figur 6.7) (Person 1998, Swenson mfl. 2001 ).

Med visse unntak øker i dag bjørnepopulasjonen i utbredelse (Sandegren og Swenson 1997). Gjennom denne reetablering kommer bjørnen stadig i kon-takt med elg som har levd i fravær av predatorer i flere tiår. Studier av gaupe (Lynx lynx) i de sveitsiske alper, indikerte at predasjonen hadde større virk-ning på byttedyrpopulasjonene i områder som gaupa nylig hadde kolonisert, enn i områder hvor gaupa og byttedyrpopulasjonene hadde levd side om side i lang tid (Breitenmoser og Haller 1989). Dette kan skyldes at byttedyrene, siden de har levd i predatorfrie omgivelser over en viss periode, har endret atferd og dermed blitt et lettere bytte for rovdyra (Berger mfl. 2001). Med dette som utgangspunkt kan vi derfor videre forvente at bjørnen skulle være en mer effektiv predator i bjørnepopulasjonens randområde, (f.eks. Lierne/Indre Namdal), enn i de mer sentrale områdene av den skandinaviske bjørnepopulasjonen.

Flypeilinger av radiomerkede bjørner i Sverige og Norge (perioden 1985-93), viste at bjørner som befant seg i randsonen av bjørnens utbredelses-område, oftere ble observert på elgkadaver enn bjørner som befant seg sent-ralt i dette området (Berger mfl. 2001). Dette var gyldig både for hann-bjørner for seg og for alle bjørner samlet sett (tabell 6.11). I løpet av de in-tensive flypeilingene i 1995-97, ble ingen av de 11 hannbjørnene sentralt i bjørnepopulasjonen observert på elgkadaver i løpet av 18 ”bjørnevårer”(en bjørn fulgt en vår), mens de 9 hannbjørnene i randsonen ble observert på elgkadavre 17 ganger i løpet av 17 bjørnevårer; dvs. en forskjell som var statistisk signifikant (tabell 6.11). Når bjørner av begge kjønn ble fulgt (i 1996-97), ble videre 6 av 7 observasjoner av bjørner på kadaver gjort i rand-sonen (av disse var tre kadaver dokumentert tatt av bjørn). Alle disse bjør-nene var hannbjørner. Den siste observasjonen av bjørn på elgkadaver var av ei binne som lå på en fjorårskalv i den sentrale delen av bjørnepopulasjonen. I dette materialet var ikke forskjellen mellom randsone og kjerneområde statistisk signifikant, men viste imidlertid en klar tendens (Berger mfl. 2001).

29

6.8 Figurer og tabeller 6.8.1 Tabeller

Tabell 6.1: Total dødelighet fra fødsel til jaktstart hos umerkede kalver med merkede mødre (Dalarna 1988, 1994-1998), etter Swenson mfl., 2001.

År Antall kalver Antall borte % dødelighet

1988 22 6 27

1994 9 2 22

1995 13 6 46

1996 16 7 44

1997 13 2 15

1998 18 10 55

Totalt 91 33 36 % (95 % CI = 23-46)

30

Tabell 6.2: Dødelighet og dødsårsaker blant radiomerkede elgkalver fra fødselen til jaktstart (Dalarna 1994-97), etter Swenson mfl., 2001.

Kalver 1994 1995 1997 Totalt % % av døde

Merket 12 18 17 47

Frastøtt 2 4 3 9 19

Igjen 10 14 14 38 100

Overlevde 2 5 8 15 39

Døde 8 9 6 23 61

Ulykke 1 0 1 2 5 9

Ukjenta 1 3 2 6 16 26

Ukjent rovdyrb 0 1 0 1 3 4

Bjørn 6 5 3 14 37 61

Maks. bjørna 7 8 3 18 47 78 a Maksimum ukjent dødelighet som kan ha vært forårsaket av bjørn var 1 i 1994 og 3 i 1995. b Ikke bjørn.

31

Tabell 6.3: Brunbjørnens predasjon på elgkalver i forhold til tetthet av bjørn og elg i seks områder i Nord- Amerika og Sverige, etter Swenson mfl., 2001.

Område Bjørn/1000 km2

Elg/1000 km2

(vinter)

Elg/bjørn % kalv tatt av bjørn

Antall kalv tatt pr.

bjørn >2 år

Østlige sentral-Alaskaa

16 175 10,9 51,5 5,0f

Sydlig sentral-Alaskab

24-28 650 25 44,0 5,3f

Yukon, Canadac 16 220 13,8 41,9 5,1f

Dalarna, Sveriged

20-24 720 32,7 26,0 11

Kenai, Alaska, 1947 brannfelte

12-28 1000 50 6,4 --

Kenai, Alaska, 1969 brannfelte

12-28 3700 185 2,7 --

a Bjoertje mfl. 1987, 1988, R. D. Bjoertje pers. med. i Ballard 1992. b Ballard mfl. 1990, 1991. c Larsen mfl. 1989. d Opseth 1998, det Skandinaviske bjørneprosjektet, upubl. data. e Franzmann & Schwartz 1986, Franzmann mfl. 1980, Schwartz & Franzmann 1991. f Dahle 1996.

Tabell 6.4: Dødelighet og dødsårsaker blant radiomerkede voksne elg (Dalarna 1994-1997), etter Swenson mfl., 2001.

Antall og dødsårsak 1994 1995 1996 1997 Totalt

Antall 32 47 57 46 182

Jakt 3 7 7 6 23

Trafikk 2 0 1 2 5

Ukjent—ikke bjørn 0 0 1 2 3

Ukjent—muligens bjørn 1 0 1 0 2

Bjørn 0 1 0 0 1

32

Tabell 6.5: Dokumenterte dødsårsaker hos voksne elger funnet på Orsa besparingsskogens marker i Dalarna (1985-95), etter Swenson mfl., 2001.

Dødsårsak Kyr Okser Kjønn ukjent

Totalt Prosent

Jakt 541 523 1064 91,0

Trafikk 29 18 5 52 4,4

Bjørn 10-12 2 2-4 14-18 1,2-1,5

Ulykker 8 3 1 12 1,0

Ukjent 12 8 3-5 23-25 2,0-2,1

Totalt 602 554 13 1169 100,0

Tabell 6.6: Utfall av sporede bjørners jaktforsøk på elg om våren. Data fra 1960-1964 er fra flere steder i Sverige (rapportert i Haglund (1968)), mens data fra 1992-98 er fra sporinger i Dalarna og Hedmark (Swenson mfl., 2001.

Periode Antall km sporet

Jaktforsøk Km/jaktforsøk Vellykkede jaktforsøk

1960-64 563 8 70,4 0

1992-98 743 15 49,5 3

Totalt 1306 23 56,8 3

33

Tabell 6.7: Observasjoner av radiomerkede bjørner > 2 år gammel på elgkadaver under intensive peilingsperioder (peilet fra fly 3 ganger pr. uke) om våren (3 uker), i kalvingsperioden (2 uker), og i elgens brunstperiode (2 uker, ikke 1997), 1996-97 i Dalarna og Hedmark, etter Swenson mfl., 2001.

Periode Hannbjørner Binner

Elgkadaver Bjørnera Elg/bjørn Elgkada ver

Bjørnera Elg/bjørn

Vår 6b 19 0,316 1c 24 0,042

Kalvings perioden

0 ? 0 0 ? 0

Brunsttida 0 ? 0 0 ? 0 a Én bjørn er én bjørn peilet i én sesong. b Bare 3 av 6 påvist tatt av bjørn. c Ikke påvist tatt av bjørn.

Tabell 6.8: Alder ved død for radiomerkede elgkalver (Dalarna 1994-1996), etter Swenson mfl., 2001.

Kalvenes alder (uker) Antall drept av bjørn Antall dødde av andre årsaker Totalt

1 + 2 9 6 15

3 + 4 4 1 5

5 + 6 0 0 0

> 7 1 2 3

Totalt 14 9 23

34

Tabell 6.9: Viktighet av fire fødeemner i bjørnens diett fra fire studieområder i Skandinavia, angitt som % fordøyelig energi på årsbasis, basert på ekskrementanalyser, etter Swenson mfl., 2001.

% fordøyelig energi i bjørnens diett på årsbasis

Område Elg (+ litt rein)

Insekter Sau Bær

Pasvika 29 11 18 32

Ströms Vattudalb 11-19 7-15 0 50-54

Lierneb 14-29 4-12 42-65 7-26

Dalarnac 24-38 15-20 0 37-44 a Persson (1998). b Dahle mfl. (1998). c Opseth (1998).

35

Tabell 6.10: To scenarier som beskriver antall elgkalver tilgjengelig ved jaktstart, ved henholdsvis fravær og tilstedeværelse av bjørn i nordlige Dalarna, basert på 1000 produktive elgkyr, etter Swenson mfl., 2001.

Uten bjørn Med bjørn

Kalver født Antall Prosent Antall Prosent

1,00/ku med kalv som overlevde til jaktstart foregående år

900 90 % (kyr)

640 64 % (kyr)

1,52/ku som mistet kalv før jaktstart foregående år

152 10 % (kyr)

547 36 % (kyr)

Totalt 1052 1187

Kalver tapt

-til bjørn 0 309 26 %

-til andre årsaker 105 10 % 119 10 %

Totalt -105 10 % -427 36 %

Kalver igjen til jakt 947 760

Netto høyere tap i bjørneområdet 187

% netto tap i bjørneområdet 20 %

Tabell 6.11: Observasjoner av radiomerkede bjørner på elgkadavre i et område med etablert bjørnestamme og i et randområde i Dalarna/Hedmark, etter Swenson mfl., 2001.

Datatype Periode Etablert bjørnestamme Randområde P

På kadaver N På kadaver N

Alle obs. 1985-93 2,8 % 771 5,9 % 771 0,005

Obs. hanner 1985-93 4,7 % 450 7,8 % 503 0,030

Intensive obs. 1995-97 0 kadavre 18 «vårer» 17 kadaver 17 «vårer» 0,001

Det vises for øvrig til flere tabeller under appendiks.

36

6.8.2 Figurer

Figur 6.1: Studieområdene i Skandinavia (skyggelagt).

37

Tidlig vår Kalvingsper. Sommer Høst

Anta

ll elg

per m

åned

og

år

0

1

2

3

4

5

6

7

Figur 6.2: Bjørnens predasjon på eldre elger i forhold til årstid. Predasjonsraten er antall elger funnet tatt av bjørn pr. måned og år i Dalarna og Hedmark i 1995 – 97 (Etter Swenson mfl., 2001). (Vår = 1.4-15.5, kalvingstida = 16.-31.5, sommer = 1.6-31.8, høst = 1.9-1.11).

38

Lg10 relativ elgtetthet (elg/bjørn)

2,42,22,01,81,61,41,21,0

Pre

da

sjo

nsra

te (

%)

60

50

40

30

20

10

06

5

4

32

1

Figur 6.3: Forholdet mellom Lg 10 relativ elgtetthet (vinter tetthet av

elg/tetthet av bjørn) og predasjonsrate på elgkalver (Etter Swenson mfl.,. 2001). 1 = east central Alaska, 2 = south central Alaska, 3 = south west Yukon, 4 = Sverige, 5 = Kenai Peninsula 1947 (brannfelt), 6 = Kenai Peninsula1969 (brannfelt).

39

Relativ elgtetthet (elg/bjørn)

200150100500

Pred

asjo

nsra

te (%

)

60

50

40

30

20

10

06

5

4

32

1

Figur 6.4: Forholdet mellom relativ elgtetthet (vinter tetthet av

elg/tetthet av bjørn) og predasjonsrate på elgkalver (Etter Swenson mfl., 2001). 1 = east central Alaska, 2 = south central Alaska, 3 = south west Yukon, 4 = Sverige, 5 = Kenai Peninsula 1947 (brannfelt), 6 = Kenai Peninsula1969 (brannfelt)

40

Breddegrad

706866646260

Gje

nnom

snitt

lig v

olum

i e

kskr

emen

ter

(%)

50

40

30

20

10

0

-10

43

2

1

Figur 6.5: Andel voksne hjortedyr i bjørnens diett om våren i fire

studieområder, angitt som gjennomsnittlig ekskrementvolum, i forhold til breddegrad (Etter Swenson mfl., 2001).

41

Breddegrad

706866646260

Gje

nnom

snitt

lig v

olum

i ek

skre

men

ter

(%)

30

20

10

0

4

32

1

Figur 6.6: Andel voksne hjortedyr i dietten om sommeren i fire

studieområder, angitt som gjennomsnittlig ekskrementvolum, i forhold til breddegrad (Etter Swenson mfl., 2001).

42

Gjennomsnitts inhold av insekt i ekskrementer (%)

3020100Gje

nnos

nitts

inho

ld a

v hj

orte

vilt

i eks

krem

ente

r (%

)

50

40

30

20

10

0

Figur 6.7: Forholdet mellom andel hjortedyr og insekter i dietten om

våren, angitt som gjennomsnittlig ekskrementvolum, i fire studieområder (Etter Swenson mfl., 2001).

6.9 Elgstatistikk for Lierne kommune Nedenstående oversikt viser dokumentasjoner av bjørnepredasjon på elg i Lierne kommune i tidsrommet 1995 – 2000. Ut over dette er det rapportert at det ved noen tilfeller er blitt registrert kamp mellom elg og bjørn på snødekt mark.

43

Tabell 6.12: Elg tatt av bjørn i Lierne kommune i tidsrommet 1995-2000

Dato Elg Sted Konklusjon Kommentar

09.09.95 1,5 års ku Grustaket ved Muruelva

Sannsynlig drept av bjørn

21.04.97 1,5 års ku Muru Drept av bjørn

21.04.97 Eldre ku Muru Drept av bjørn Ku med ett foster

28.04.97 Eldre ku Muru Drept av bjørn

02.05.97 Eldre ku Muru Drept av bjørn Ku med ett foster

05.05.97 Eldre ku Muru Drept av bjørn Ku med to foster

07.04.98 Ettårig okse

Buåsen i Inderdalen Drept av bjørn

18.04.98 1,5 års okse

Sør for Skogmo i Sørli

Drept av bjørn

09.07.98 Eldre ku Sør for Inderdalselva

Drept av bjørn

21.04.99 ? Dalbekken i Sørli Kadaver gravd opp av bjørn

14.07.99 Eldre ku Guslia Drept av bjørn Ku med ett foster

07.09.99 Eldre ku Storsandvika/ Eidesberget

Drept av bjørn

05.05.00 Eldre okse Hestkjøldalen Drept av bjørn Tilnærmet barmark

14.06.00 Kalv Kvelifjellet Drept av bjørn

06.07.00 Kalv Ved Lutra Drept av bjørn

27.07.00 Eldre ku Ved Lutra Drept av bjørn

6.9.1 Felling av elgkalv i Lierne kommune Nedenstående oversikt viser prosent felte kalver av tildelt antall kalver og av totalt tildelt antall dyr. Elgtildeling foregår som kjent på to ulike måter. Den tradisjonelle og trolig ennå mest benyttede måte er såkalt rettet avskyting, dvs. at valdet får tildelt antall dyr fordelt på kjønn og alder. Den andre meto-

44

den er avskytingsavtale gjennom driftsplanområder. I Lierne kommune star-tet en i enkelte vald med driftsplanområder i 1995, og det ble i slike tilfeller tildelt bare frie dyr. I driftsplanenes avskytingsavtale har jaktrettshaverne inngått avtaler med viltnemnda basert på ”Veiledende retningslinjer vedtatt 18.03.91 av viltnemndenes arbeidsutvalg i Nord-Trøndelag”. Vedrørende uttak av kalv heter det at ”kalv bør utgjøre minst 40 % av den totalt felte kvote i driftsplanområdet”.

Ut fra diskutert teori om at bjørn predaterer på elg, spesielt elg og til dels drektige elgkyr på vårsnøen, er det foretatt en gjennomsnittsberegning på felte kalv for Lierne kommune. Statistikken omhandler totalt 30 vald/tildelingsområder i perioden 1982 – 2000 (16 år), både prosent felt kalv av tildelt kalv og av totalt tildelte dyr (tabell 6.13). Selv om det ikke finnes statistikk for alle valdene for nevnte periode, er dette fraværet såpass lite at det vil kunne gi et realistisk bilde av kalvefellingen.

45

Tabell 6.13: Gjennomsnittlig prosent felte kalv i perioden 1982 – 1997 (16 år) for alle elgvaldene i Lierne kommune

År % felt kalv av tildelt kalv

Antall vald med statistikk

% felt kalv av totalt tildelt

Antall vald med statistikk

1982 58,7 25 16,3 25

1983 59,3 25 20,4 25

1984 61 25 21,3 25

1985 61,3 25 21,3 25

1985 50 25 21,4 25

1987 48,6 25 23,4 25

1988 66 25 24,0 25

1989 65,4 26 26,9 26

1990 95 30 36,1 30

1991 105 30 35,4 30

1992 92 30 34,2 30

1993 92 30 33,3 30

1994 100 30 38,0 30

1995 92 30 36,9 30

1996 76 30 35,7 30

1997 88 30 44,0 30

1998 90 17 41,6 17

1999 92 17 40,5 17

2000 93 17 40,2 17

46

0

20

40

60

80

100

120

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19År

Pros

ent f

elt k

alv

Figur 6.8: Prosent felt kalv av tildelt kalv i Lierne kommune 1982 – 2000

05

101520253035404550

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19År

Prse

nt fe

lt ka

lv

Figur 6.9: Prosent felt kalv av totalt tildelt elg i Lierne kommune 1982 – 2000.

47

Tabell 6.14: Elgstatistikk for Østre Finnli driftsplanområde Lierne kommune (Muru nordre, - søndre, - østre, Langlia/Finnhuslia)

Tildelte dyr Felte dyr

Totalt tildelt E okse

E ku Kalv Fri Kalv

1 1/2 okse

E okse

1 1/2 ku

E ku

1990 13 3 0 6 4 7 3 3 0 0

1991 20 6 0 6 8 8 4 6 0 1

1992 25 6 0 10 9 8 9 1 3 1

1993 29 8 0 11 10 12 2 6 2 4

1994 31 8 0 12 11 12 4 3 4 3

1995 29 0 0 0 29 6 9 1 3 5

1996 24 0 0 0 24 6 3 5 3 2

1997 19 0 0 0 19 4 0 5 0 0

1998 17 0 0 0 17 3 6 4 0 0

1999 18 0 0 0 18 5 1 3 0 0

2000 18 0 0 0 18 4 2 2 2 2

48

0

10

20

30

40

50

60

År

Pros

ent f

elt k

alv

Figur 6.10: Prosent felt kalv av totalt tildelt elg i Østre Finnli driftsplanområde (Statskog), Lierne kommune, 1990 - 2000

Det ble ikke tildelt kalv spesifikt i perioden 1995 – 2000 pga. innføring av driftsplanområde. Gjennomsnitt prosent felte kalv (11 år): 35,5 %.

49

���������

����

������

������

05

101520253035

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11År (1990 - 2000)

Ant

all d

yr Totalt tildelt����E okseE kuKalvFri

Figur 6.11: Tildelte dyr i Østre Finnli driftsplanområde (Statskog) 1990 – 2000.

Det ble ikke tildelt kalv spesifikt i perioden 1995 – 2000 pga. innføring av driftsplanområde. Gjennomsnitt prosent felte kalv (11 år): 30,9 %.

50

Tabell 6.15: Statistikk for Vestre Finnli/Sandøla driftsplanområde Lierne kommune (Guslia/Fossdalen, Klumplia, Håløla, Tjønndalen, Nyborg, Arvasslia, Sanddøla/Almdal)

Tildelte dyr Felte dyr

Totalt tildelt

E okse

E ku Kalv Fri Kalv

1 1/2 okse

E okse

1 1/2 ku E ku

1990 23 7 0 12 4 10 3 3 2 0

1991 20 5 0 5 10 7 1 4 3 0

1992 26 9 0 9 8 7 8 6 4 0

1993 32 10 0 11 11 12 6 8 2 3

1994 40 12 0 14 14 17 6 10 1 3

1995 38 0 0 0 38 10 6 7 1 2

1996 31 0 0 0 31 12 1 8 3 3

1997 26 0 0 0 26 10 4 6 3 2

1998 25 0 0 0 25 7 5 6 1 2

1999 31 0 0 0 31 9 2 6 4 4

2000 31 0 0 0 31 15 2 7 1 1

51

05

1015202530354045

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

År (1990 - 2000)

Ant

all d

yrTotalt tildeltE okseE kuKalvFri

Figur 6.12: Tildelte dyr i Vestre Finnli driftsplanområde (Statskog) 1990

– 2000.

Det vises for øvrig til tabelloversikter i Appendiks.

53

7. DISKUSJON I følge forvaltningen (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvern-avdelingen) er Nord-Trøndelag det fylket i landet som nest etter Hedmark feller mest elg (1999: 4 866 felte elg) (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 2001). Som en hovedårsak til dette er nevnt at de høyproduktive elgkyr (2 ½ år og eldre) er beskattet minimalt under jakt, mens den årlige beskatning i denne sammenheng er lagt på kalver og 1 ½ åringer. I de kommunene som omfattes av kjerneområdet for bjørn, ble det i 1999 felt 2 455 elg (kommu-nene Lierne, Røyrvik, Snåsa og Grong), dvs. at mer enn halvparten av det totalt felte antall elg i fylket ble felt i kjerneområdekommunene. Dødelighet av elg utenom lovlig jakt anslås å utgjøre 10 – 15 %, fordelt på årsaksforhol-dene irregulær avgang (død elg utenom jakt) – dvs. drept av bil eller tog (3 %), mens de resterende ble felt ulovlig, felt som skadedyr eller døde pga. ulykker, sykdom og predasjon.

I følge forvaltningen er en usikker på omfanget av den totale bjørnepreda-sjon på elg, og det henvises til det Skandinaviske bjørneprosjektet (Swenson mfl., 1994) hvor primært bjørnepredasjon på elgkalver er undersøkt nærmere i Dalarna og Jämtland i Sverige. Her henvises også til et estimat på at bjør-nepredasjon på elgkalver i gjennomsnitt er 22 % og at bjørn fortrinnsvis tar den ene av elgkalvene i tvillingsett. Dette estimat er beregnet ut fra under-søkelser i et område med stor bjørnetetthet (20-25 bjørner pr. 1000 km2) og at all kalvepredasjon skjedde i løpet av kalvenes 5 første leveuker. Samtidig sies det fra forvaltningshold at en i dag vet lite om bjørnens påvirkning av elgens atferd.

Lierne kommune er den eneste kommunen i fylket som ligger helt inntil og med de østre områdene innenfor reproduksjonsområdet for bjørn i Jämtland (den såkalte "binnefronten"). Til tross for at det er i denne kommunen at det er observert oftest bjørn i fylket fra 1980 til i dag, hevdes det fra forvalt-ningshold at elgbestanden og elgavskytingen har økt betraktelig i kommunen etter 1970. Ut fra dette konkluderer forvaltningen med at bjørnens tilstede-værelse i kommunen har hatt svært liten negativ betydning for elgbestandens størrelse og utvikling. I tillegg mener en å trekke den konklusjon at det heller ikke er grunn til å anta at en etablering av 6 reproduserende "norske" binner

54

innenfor det totale kjerneområdet innen år 2010 vil få noen negativ betyd-ning for elgbestanden i området.

Problemet mht resultat av kalvavskyting er at i retta avskyting kan kalv fel-les i stedet for andre dyr (kjønn og aldre). Det samme er tilfelle ved avsky-tingsavtaler. Her ”tilrås” felling av min. 40 % kalv av totalt tildelte (frie) dyr, i tillegg til at aldersprosenten vurderes over avtalens tid (vanligvis 3 – 5 år).

7.1 Bjørnepredasjon på årskalv og voksen elg

7.1.1 Kalv Bjørnen i det svenske studieområdet tok et betydelig antall elgkalver, og trolig omhandlet dette flere kalver pr. bjørn enn hva tilfellet var i de nord-amerikanske studiene. Predasjonsraten var likevel lavere i det svensk-norske studiet enn det som er funnet i de nordamerikanske undersøkelsene, med unntak av i to studieområder (Kenai, Alaska, 1947 og 1969 brannfelt). Disse områdene hadde høy elgtetthet og hvor svartbjørnen hadde en tetthet som var mer enn 10 ganger høyere enn tettheten av brunbjørn.

Merking av elgkalver med radiosendere i det Skandinaviske bjørne-prosjektet, økte dødeligheten i forhold til dødeligheten hos umerkede kalver (Swenson mfl. 1999b). Hva den økte dødeligheten skyldes, er vanskelig å vite helt sikkert, men det er mulig at senderne på en eller annen måte på-virket ku-kalv forholdet (Swenson mfl. 1999b). Uten bruk av en kontroll-gruppe bestående av umerkede kalver, ville en derfor ha overestimert preda-sjonsraten i dette tilfellet. Så vidt vi kan se har ingen av de nordamerikanske studiene, som har studert predasjon på elgkalver, benyttet seg av en tilsva-rende kontrollgruppe. Imidlertid har tilsvarende studier på andre hjortedyr, ikke funnet noen økt dødelighet pga. merking med radiosendere (Linnel mfl. 1995). Dette betyr at en bør være forsiktig med å antyde at de nordameri-kanske studiene har overestimert dødeligheten.

Som predikert viste resultatene fra Sverige/Norge at bjørnepredasjon på årskalver var additiv, med forbehold om at bjørnene tenderte til å ta lettere kalver enn de som overlevde. Med unntak av Franzmann og Schwartz (1979), har ikke de nordamerikanske studiene veid kalvene og kan således

55

ikke si hvorvidt bjørnen predaterte kalver uavhengig av kroppsvekt/ kon-disjon. Resultatene fra Skandinavia viste videre at predasjonsraten under de tettheter av elg og bjørn som her er rapportert, var inverst tetthetsavhengige når en benyttet relativ elgtetthet-verdier, samt at dette forholdet var logarit-misk. Dette betyr at bjørnepredasjonen har en langt sterkere effekt på elg-populasjonen når elgtettheten er lav enn når denne er høy. Dette er et viktig budskap til forvaltere som i fremtiden i langt større grad må ta hensyn til rovdyrenes påvirkning på elgpopulasjonene. En skal imidlertid være noe forsiktig med ukritisk å bruke relative tettheter av byttedyr/predator. Årsaken til dette er at de relative tetthetene ikke tar hensyn til variasjon i byttedyrenes sårbarhet for predasjon, aldersstrukturen i byttedyr og predatorpopulasjoner (Ballard 1991) eller predatorens funksjonelle respons (Messier 1994).

For at predasjon skal være en regulerende faktor, må predasjonsraten være tetthetsavhengig; dvs. øke ved økende tetthet av byttedyrene og omvendt avta når byttedyrpopulasjonen avtar. På denne måten kan populasjons-tettheten holdes relativt konstant. Resultatene fra Sverige/Norge tyder på at bjørnepredasjonen ikke er en regulerende faktor på elgpopulasjonen. Ballard og Van Ballenberghe (1997) konkluderte også med at bjørnepredasjonen sannsynligvis ikke var en regulerende faktor, men at den kan være en sterkt begrensende faktor, spesielt i kombinasjon med ulvepredasjon. Ingen av de nordamerikanske studiene har undersøkt bjørnepredasjon i områder uten andre store predatorer som ulv og/eller amerikansk svartbjørn (Ballard og Van Ballenberghe 1997). Dette gjør at overføringsverdien til rene elg-bjørn-menneske system, som en finner i de ulvefrie delene av Skandinavia, kan være begrenset.

7.1.2 Voksen elg Sammenliknet med andre faktorer som trafikk og jakt, viste alle metodene som ble benyttet av det Skandinaviske bjørneprosjektet for å dokumentere bjørnens betydning som predator på voksen elg, at bjørnen ikke var en viktig mortalitetsfaktor. Bangs mfl. (1989) fant også i deres studieområde i Kenai Peninsula (Alaska), at trafikk var en langt større mortalitetsfaktor enn brun-bjørnpredasjon. Antall drepte voksne elg pr. bjørn i studieområdet i Sverige var lavere enn det tilsvarende undersøkelser har funnet i Nord-Amerika (Boertje mfl. 1988, Ballard mfl. 1990). Siden elgtettheten er høyere i det

56

svenske studieområdet, er det naturlig å anta at den skandinaviske bjørnen trolig er en mindre effektiv jeger enn den nordamerikanske. Dette kan bl.a. skyldes at gjennomsnittsalderen i de nordamerikanske elgpopulasjoner er høyere enn det en finner i de skandinaviske (Bangs et al 1989, Cederlund og Sand 1991). Dette betyr at det finnes bl.a. relativt sett flere voksne elger som det kan være lettere å ta for bjørn i Nord-Amerika. At resultatene viste at bjørnen tok såpass lite voksen elg i Sverige, kan også delvis skyldes at alter-native byttedyr (spesielt maur) i større grad er tilgjengelig i dette studie-området enn hva tilfellet er i Nord-Amerika (Swenson mfl. 1999a). Denne forklaringen støttes av resultatene fra ekskrementanalysene, som viste at andelen hjortevilt og maur var negativt korrelert og at bjørnen spiste mer kjøtt jo lengre nord en kommer i Skandinavia (Person 1998).

Av de voksne elgene viste fjorårskalvene seg å være mest utsatt for preda-sjon. Dette står i motsetning til nordamerikanske studier, som har vist at voksne elgkyr er mest utsatt (Bangs mfl. 1989, Ballard og Van Balenberghe 1997). Dette kan trolig forklares med utgangspunkt i forskjellene en finner mht. kjønns- og aldersfordelingen i elgpopulasjonene i de forskjellige områ-dene. I de nordamerikanske elgpopulasjonene er kjønnsfordelingen sterkt forskjøvet mot kyr gjennom at det nesten utelukkende jaktes på okser. Videre er gjennomsnittsalderen hos kyrne relativt høy, bl.a. dør flere av dem av alderdom (Bangs mfl. 1989). I motsetning til dette er jakttrykket i Sverige jevnere fordelt på begge kjønn, og gjennomsnittsalderen på elgkyrne er mye lavere (Cederlund og Sand 1991).

7.2 Hvilke konsekvenser har en tett bjørnestamme for jaktuttaket på elg?

Den registrerte predasjonsraten på kalv var betydelig (26 %) i studieområdet i Dalarna, mens predasjonsraten på voksne elger var svært lav (0,5-1,6 %). Beregningene fra dette studieområdet viste at bjørnepredasjonen hadde en begrensende effekt på elgpopulasjonens vekstrate og dermed jaktuttaket, men at denne effekten var moderat. Dette skyldes at voksen dødelighet har en mye større effekt på vekstraten i en populasjon enn kalvedødelighet (Gaillard 1992), ettersom kalvene produseres raskere enn voksne, samt at kalvene ikke reproduserer (Cederlund og Wallin 1998). Det er her viktig å merke seg at beregningene som det Skandinaviske bjørneprosjektet har utført

57

når det gjelder effekten av bjørnepredasjon på elgpopulasjonens vekstrate og jaktuttak, ikke tar hensyn til stokastiske variasjoner i miljøet som kan ha stor påvirkning på dynamikken (Solberg mfl. 1999). Videre er elgpopulasjoner i gode habitater mindre påvirket av predasjon enn elgpopulasjoner i dårligere habitat, siden reproduksjonen er høyere i gunstige habitat (høyere tvillingrate og høyere andel kyr med kalv) (Schwartz og Franzmann 1991).

7.3 Kan resultatene anvendes i andre områder i Skandinavia?

Resultatene både fra sporingsundersøkelsene og observasjonene av bjørner på kadavre, støtter hypotesen om at bjørnen har større jaktsuksess i popula-sjonens randsone enn sentralt i utbredelsesområdet. Dette skyldes nok ikke at bjørnene i randsonen er dyktigere jegere, men snarere at elgen i fravær av predatorer har tilpasset sin atferd til predatorfrie omgivelser. Atferdsstudier med ”playback” – forsøk av ulvehyl, utlegging av ulveurin og bjørne-ekskrementer, har vist at elg i predatorfrie områder økte overvåkenheten i langt mindre grad enn elg som lever i predatorområder (Berger mfl. 2001). Det er derfor grunn til å forvente at bjørnen vil være en mer effektiv elgpre-dator i den skandinaviske bjørnepopulasjonens randområde i Norge (f.eks. Lierne) enn det som ble registrert i det sentrale studieområdet i Dalarna. Ettersom elgen tilpasser seg de nye forhold relativt raskt (trolig innen en generasjon) (Berger mfl. 2001), synes det imidlertid å være opplagt at denne effekten vil være temporær.

7.4 Forvaltningskonsekvenser Populasjonen av elg og hjort (Cervus elaphus) har i det meste av Skandi-navia hovedsakelig vært forvaltet ut fra hensyn til jegerne, som har ønsket populasjoner av disse artene som gir maksimalt jaktuttak over tid, samt skog- og landbruket som vil holde populasjonene på et slik nivå at beite-skader på skog og innmark ikke blir for store. I relativt enkle økosystem, hvor bjørn og ulv har vært fraværende i mange tiår, har mennesket vært den langt viktigste dødsårsaken, og populasjons størrelse og utvikling har vært relativt enkelt å styre gjennom å regulere jaktuttaket.

58

En utilsiktet populasjonsnedgang kan hos hjorteviltpopulasjoner med høy vekstrate lett reverseres ved å lette på jaktrykket. I motsetning til slike enkle forvaltningsmodeller, er forvaltningsmodeller som inkluderer rovdyr og spesielt flere predatorarter, langt mer kompliserte. En utilsiktet populasjons-nedgang kan være langt vanskeligere å reversere dersom vi ikke samtidig tar hensyn til andre predatorers påvirkning på populasjonen. Noen av hoved-konklusjonene fra de nordamerikanske studiene har vært at dynamikken i elgpopulasjonene varierer mellom ulike byttedyrepredator- system; dvs. i hvor stor grad predatorene hadde tilgang på alternative byttedyr, hvor mange predatorarter som var tilstede og ikke minst graden av menneskelig påvirk-ning både på byttedyr og predatorpopulasjonene (Gasaway mfl. 1992, Messier 1994, Van Ballenberghe og Ballard 1994, Ballard og Van Ballen-berghe 1997).

Når f.eks. flere predatorarter (spesielt gjelder det ulv og brunbjørn) lever i samme område og ikke beskattes i særlig grad, og de i tillegg kun har ett hovedbyttedyr (f.eks. elg), så vil tettheten av elg kunne holdes nede på lave tettheter pga. predasjonsstrykket. Spesielt gjelder dette dersom elgtettheten først er blitt kraftig redusert (såkalt ”predator-pit”- effekt) (Gasaway mfl. 1992, Ballard og Van Ballenberghe 1997). Resultatene fra de amerikanske studiene ble av en uavhengig vitenskapelig komité vurdert til ikke å gi grunnlag for en slik konklusjon (Orians 1997). Dersom tettheten av elg er høy, eller bare en av rovdyrartene er til stede, vil derimot predasjonen kunne ha en langt mindre effekt. Dette tilsier at vi må være mer nøyaktig i forvalt-ningen av hjorteviltstammene, herunder spesielt overvåke forholdet mellom hjortedyr- og rovdyrpopulasjonene, samt kunne se på rovdyrene som en høstbar ressurs når populasjonene er store nok til å tåle uttak.

59

8. KONKLUSJON

8.1 Statistikk Det vises til Appendiks for en mer detaljert oversikt over innsamlet stati-stikk. Denne viser følgende tendenser:

De enkelte vald viser ingen signifikant nedgang når det gjelder felling av kalv. Her er sett både på prosent felt kalv av totalt tildelt og tilsvarende pro-sent felt kalv av tildelt kalv. Dette gjelder i første rekke eksplisitt tildeling av kjønn og alder, såkalt retta avskyting. Imidlertid viser Statskogs vald Østre Finnli driftsplanområde (Muru-områdene) en nedgang i begge henseender. For dette driftsplanområdet er nedgangen vesentlig mht. prosent felt kalv av totalt tildelte dyr for perioden 1990 – 2000, hvor det første året var 53,8 % og siste året 22,2 %; dvs. en nedgang på 31,6 % (jf. Appendiks; vald nr 15). Dette bestyrker tidligere antatt nedgang uttrykt fra lokalbefolkningen mht. kalveandelen i områdets elgstamme.

Det hadde vært ønskelig å fremstille sett elg-statistikk på valdnivå, spesielt for de vald som ut fra lokal kunnskap synes å være mest utsatt for bjørne-predasjon på elg. Kommunene samler inn alle slike skjema hvert år og sen-der dem til Fylkesmannens miljøvernavdeling, som igjen puncher disse data som grunnlag for CERCIM; dvs. datagrunnlag for antatt bestand kommende jakthøst og dermed anbefalinger for tildeling/jaktuttak i de forskjellige kommunene. Fylkesmannen opererer med et dataprogram som nærmest umuliggjør å finne fram til sett elg-data på de enkelte vald. Årsaken er at dataene ikke er tilrettelagt slik at det kan kjøres ut rapport pr. vald eller eventuelt pr. kommune. Den eneste metoden for å gjennomføre dette er i følge fylkesmannen å bla gjennom skjemaene, fordelt på flere permer, fra slutten på 80-tallet og fram til i dag. Her ligger arkivert flere tusen skjema, noe som betyr et langvarig og nitidig arbeid. Fylkesmannen hadde selv ikke kapasitet til dette arbeidet, og for prosjektets vedkommende ville dette med-føre unødig lang tid og overforbruk av tildelte prosjektmidler.

60

8.2 Litteratur Med bakgrunn i litteraturstudiet sett i sammenheng med prosjektets prob-lemstillinger, trekkes følgende hovedkonklusjoner:

1. Hvor stor andel av elgpopulasjonen (kalver og voksne) tas av bjørn?

Når det gjelder bjørns predasjon på kalv, viste resultatene fra Skandinavia at predasjonsraten var inverst tetthetsavhengig, dvs. at bjørnepredasjon har en mye større effekt på elgpopulasjonen når elgtettheten er lav. Videre viste de samme undersøkelsene at bjørnepredasjon alene ikke er en vesentlig regu-lerende faktor på elgpopulasjonen, mens den likevel kan være en sterkt regulerende faktor i kombinasjon med annen predasjon (f.eks. ulv). Når det gjelder predasjon på voksen elg, viste ovennevnte undersøkelser at bjørn heller ikke her var en viktig mortalitetsfaktor. Samtidig ble det slått fast at fjorårskalver var mer utsatt enn eldre dyr.

2. Hvilke alders- og kjønnsgrupper av bjørn tar elg, og når foregår denne predasjonen?

I det Skandinaviske bjørneprosjektet fant en at bjørnepredasjon i all hoved-sak foregår om våren og vesentlig på elgkalv, samt at noe predasjon i tillegg forekommer under elgens kalvings- og brunstperioder. Også ekskrement-analyser understøtter at elg er en viktig næring for bjørn om våren (voksen elg/kyr) og forsommeren (kalver). Dødeligheten hos radiomerkede elger > 1 år forårsaket av bjørn var 0,5-1,6 % og fjorårskalver var mest utsatt for pre-dasjon (Dalarna).

3. Hvor viktig er elg i bjørnens diett?

Ovennevnte undersøkelser slår fast at året sett under ett er elg energimessig det viktigste fødeemnet for bjørn i områder uten husdyr (hovedsakelig sau), og det nest viktigste i områder med husdyr.

4. Er bjørnepredasjonen på elg tetthetsavhengig?

Litteraturstudiene viser at i et område med relativ høy tetthet av bjørn og moderat tetthet av elg, tok bjørnen ca. 26 % av elgkalvene, og 92 % av pre-dasjonen skjedde under kalvenes fire første leveuker (Dalarna). Videre er det slik at bjørn var en mer effektiv elgpredator i randsonen enn sentralt i ut-

61

bredelsesområdet for bjørn. Trolig skyldes dette at elg i randsonen har levd i fravær av naturlige predatorer og har utviklet dårligere antipredatoratferd. Andelen hjortevilt i bjørnedietten økte langs en sør-nord gradient, noe som kan bety at elg er viktigere bjørnemat jo lengre nord i Skandinavia en kom-mer.

5. Kommer kalvedødeligheten forårsaket av bjørn i tillegg til annen dødelighet (additiv dødelighet) eller er den hel eller delvis kompen-sert?

Sammenliknet med dødelighet forårsaket av bjørnepredasjon, viste litteratur-studiet at dødelighet knyttet til trafikk var tre ganger så høy mens jakt var den klart viktigste dødsårsaken. Dødeligheten pga. andre årsaker enn bjørne-predasjon ble estimert til 10 %, både i områder med og uten bjørn. Både de nordamerikanske og svensk-norske undersøkelsene viste at brunbjørnpreda-sjonen i all hovedsak var additiv, at predasjonsraten var inverst tetthets-avhengig og at predasjonen virker begrensende, men sannsynligvis ikke re-gulerende på elgpopulasjonen. Elgkyr som mistet kalvene i den svensk-norske undersøkelsen, produserte i gjennomsnitt 52 % flere kalver etter-følgende år, samt at netto kalvetap pga. bjørn ble i gjennomsnitt 20 %.

6. Hvilke konsekvenser har en tett bjørnepopulasjon på vekstraten og dermed jaktuttaket i en elgpopulasjon?

I litteraturundersøkelsens sørlige område var elgpopulasjonens vekstrate ca. 10 % lavere ved tilstedeværelse enn fravær av bjørn. For jegerne betyr dette at jaktuttaket i dette studieområde må reduseres med 0,4 elg/1000 ha (hoved-sakelig kalv).

7. Kan resultatene anvendes i andre områder i Skandinavia?

Resultatene fra litteraturstudiene kan med fordel anvendes i andre skandi-naviske områder. Årsaken til dette er først og fremst de allerede gjennom-førte studier i det norsk-svenske bjørneprosjektet. I tillegg synes det relevant å samle inn statistikk, i første rekke sett elg-statistikk, fra aktuelle regioner både i Sverige og Finland. I den sammenheng ville det være en fordel å konsentrere seg om områder både med og uten bjørnens tilstedeværelse, samt at det dermed kunne opprettes såkalte kontrollområder. I tillegg ville forskjeller i elgtetthet i ulike områder kunne avspeile interessante resultater.

63

9. VIDERE PROSJEKTFRAMDRIFT En viser til metodekapitlet hvor en eventuell videre framdrift av prosjektet er beskrevet (fase II og III). Vårt ønske er at en ved en videreføring av pro-sjektet vil benytte telemetri for merking og peiling av elgkyr (60) i Lierne kommune umiddelbart etter jakta samt en merking av halvparten av disse kyrnes kalver på våren. I tillegg vil en foreta tilsvarende undersøkelser i Sverige og Finland. I tillegg til å gi et unikt tilbud for student- og kandidatoppgaver ved HiNT, ønsker vi å vektlegge den fordel det innebærer å utnytte lokalt feltpersonell i Lierne kommune. I tillegg til Statens Naturoppsyn (SNO) sine rovvilt-kontakter, har Nordli- og Sørli Fjellstyre også godt skolerte fjelloppsyns-personer, noe som vil utgjøre en kompetent og fleksibel feltgruppe. I sin utdanning og erfaring har disse også kunnskaper om bruken av telemetri og merkingsforsøk av ulike slag. Det administrative arbeid for dette feltkorpset kan med fordel legges til Lierne Utmarkssenter (LUS), slik at forskning og praksis kan gi positive erfaringer og samarbeidsrelasjoner samt god utnytting av ressurser mellom LUS og forskningssentra i Steinkjer.

For å gjennomføre dette planlegges det f.t. å søke om Interreg-midler hvor denne rapporten legges til grunn sammen med en egen prosjektbeskrivelse.

64

65

LITTERATURLISTE Andersen, R. og B.E. Sæther (1996): Elg i Norge. Teknologisk Forlag, Oslo.

Ballard, W.B. (1992): "Bear predation on moose: a review of recent North American studies and their management implications". Alces Suppl., 1: 162-176.

Ballard, W.B. og V. Van Ballenberghe (1997): "Predator/prey relationships". I: Franzmann, A.W. og Schwartz, C.C., red. Ecology and management of the North American moose 247-273.

Bangs, E.E., T. Bailey og M.F. Portner (1989): "Survival rates of adult female moose on the Kenai Peninsula, Alaska". J. Wildl. Manage., 53: 557-563.

Berger, J., J.E. Swenson og I.L. Persson (2001): "Re-colonizing carnivores and naive prey in Europe and North America: The pleistocene blitzkrieg revisited". Science, 291: 1036-1039.

Boertje, R.D, W.C. Gasaway, D.V. Grangaard og D.G. Kellyhouse (1988): "Predation on moose and caribou by radio collared grizzly bears in east central Alaska". Can. J. Zool., 66: 2492-2499.

Bolutnov, A.N. (1993): "Brown bear diet in the southern Russian mountains". I: Bears of Russia and adjacent countries – state of populations, Vol 1 44-62. Proceedings of the 6th Conference of Specialists, Studying Bears, Central Forest Reserve, Tver Oblast Russland.

Breitenmoser, U. og H. Haller (1989): "Patterns of predation of reintroduced European lynx in the Swiss Alps". J. Wildl. Manage., 57: 135-144.

Busk, H. (1998): Brown bear (Ursus arctos) predation on moose (Alces alces) calves in a Swedish boreal forest. Examensarbete, Uppsala: Sveriges lantbruksuniversitet.

Cederlund, G. og R. Bergström (1996): "Trends in the moose-forest system in Fennoscandia, with special reference to Sweden". I: Degraaf, M.R. og M.A. Miller, red., Conservation of faunal diversity in forested landscapes 265-281. Chapman & Hall.

66

Cederlund, G. og H.K.G. Sand (1991): "Population dynamics and yield of a moose population without predators". Alces, 27: 31-40.

Cederlund G. og K. Wallin (1998): Orsaprosjektet, en slutrapport från populations-undersökningarna på älg. Upublisert rapport, Grimsö og Göteborg.

Chernyavskiy, F.B., A.V. Krechmar og M.A. Krechmar (1993): "The north of the far east". I: Vaisfeld, M.A. og I.E. Chestin, red, Bears: brown bear, polar bear, Asian black bear 318-348. Nauka, Moskva.

Crete, M. (1987): "The impact of sport hunting on North American moose". Swedish Wildl. Res. Suppl., 1: 553-563.

Dahle, B. (1996): Nutritional ecology of brown bears (Ursus arctos) in Scandinavia with special reference to moose (Alces alces). Cand.scient. oppgave. Trondheim: Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet.

Dahle, B., O.J. Sørensen, H. Wedul, J.E. Swenson og F. Sandegren (1998): "The diet of brown bears in central Scandinavia: effect of access to free-ranging domestic sheep". Wildl. Biol., 3:147-158.

Danilov, P.I. (1983): "The brown bear (Ursus arctos L) as a predator in the European taiga". Acta Zool. Fennica, 174: 159-160.

Elgmork, K. og J. Kaasa (1992): "Food habits and foraging of the brown bear Ursus arctos in central south Norway". Ecography, 15: 101-110.

Festa-Bianchet, M., J.T. Jorgenson og D. Reale (2000): "Early development, adult mass, and reproductive success in bighorn sheep". Behavioral Ecology, 11:633-639.

Fowler, C.W. (1987): "A review of density dependence in populations of large mammals". Current Mammalogy, 1: 401-441.

Franzmann, A.W., C.C. Schwartz og R.O. Peterson (1980): "Causes of summer moose calf mortality on the Kenai Peninsula". J. Wildl. Management., 44:764-768.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen (2000): Forvaltningsplan for store rovdyr og kongeørn i Nord-Trøndelag. Rapport nr. 2/2000. Steinkjer: Fylkesmannen I Nord-Trøndelag.

67

Gaillard, J.M. (1992): "Some demographic characteristics in ungulate populations and their implications for management and conservation". I: Spitz, F.,G. Janeau, G. Gonzalez og S. Aulagnier, red., Ongules/Ungulates 91:493-495. S.F.E.P.M.I.R.G.M., Toulouse.

Gasaway, W.C., R.D. Boertje, D.V Grangaard, D.G. Kellyhouse, R.O. Stephenson og D.G. Larsen (1992): "The role of predation in limiting moose at low densities in Alaska and Yukon and implications for conservation". Wildl. Monogr., 120: 1-59.

Haglund, B. (1968): "De stora rovdjurens vintervanor 1". Viltrevy, 5: 217-361.

Haglund, B. (1974): "Moose relations with predators in Sweden, with special reference to bear and wolverine". Naturaliste Can., 101: 457-466.

Hilderbrand, G.V., C.C. Schwartz, C.T. Robbins, M.E: Jacoby, T.A. Hanley, S.M. Arthur og C. Servheen (1999): "The importance of meat, particularly salmon, to body size, population productivity, and conservation of North American brown bears". Can. J. Zool., 77: 132-138.

Linnel, J.D.C., R. Aanes og R. Andersen (1995): "Who killed Bambi? the role of predation in the neonatal mortality of temperate ungulates". Wildlife Biology, 1: 209-223.

Markgren, G. (1994): "Björnen som älgjägare". I: Markgren, G., H. Andrèn, H. Sand, red., Skogsvilt II., 149-55. Grimsö Forskningsstation.

McLellan , B.N. og F.W. Hovey (1995): "The diet of grizzly bears in the Flathead River drainage of southeastern British Columbia". Can. J. Zool., 73: 704-712.

Mattson, D.J., B.M. Blanchard og R.R. Knight (1991): "Food habits of Yellowstone grizzly bears, 1977-1987". Can. J. Zool., 69: 1619-1629.

Messier, F. (1994): "Ungulate population models with predation: a case study with the North American moose". Ecology, 78: 478-488.

Mysterud, I. (1977): "Problemer i forskning og forvaltning av bjørn i Norge". Viltforskn.rådets nord.konf. IX Røros 1976. Viltrapport, 4: 19-51.

68

Mysterud, I. og I. Mysterud, red., (1995): Perspektiver på rovdyr, ressurser og utmarksnæringer i dagens- og framtidens Norge. En konsekvensutredning av rovviltforvaltningens betydning for småfenæring, reindrift og viltinteresser. Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Norsk institutt for by- og regionforskning, advokat Pål Christensen, BI Handelshøyskolen, Nord-Trøndelagsforskning.

Nord-Trøndelag fylkeskommune (1998): Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP). Strategisk del 1999-2002. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Opseth, O. (1998): Brown bear (Ursus arctos) diet and predation on moose (Alces alces) calves in the southern taiga zone in Sweden. Cand.scient oppgave. Trondheim: Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet.

Orians, G. H., P.A. Cochran, J.W. Duffield, T.K. Fuller, R.J. Gutierrez, W.M. Hanemann, F.C. James, P. Kareiva, S.R. Kellert, D. Klein, B.N. McLellan, P.D. Olson, og G. Yaska (1997): "Wolves, bears, and their prey in Alaska: biological and social challenges in wildlife management". National Academy Press, Washington, D.C.

Persson, I.L. (1998): Brown bear (Ursus arctos) predation upon adult moose Alces alces in Scandinavia: a study at two levels of scale. Cand.scient oppgave. Oslo: Universitetet i Oslo.

Persson, I.L., S. Wikan, J.E. Swenson og I. Mysterud (2001): "The diet of the brown bear in the Pasvik Valley, northeastern Norway". Wildl. Biol., 7: 27-31.

Pritchard, G.T. og C.T. Robbins (1990): "Digestive and metabolic efficiencies of grizzly and black bears". Can. J. Zool,. 68: 1645-1651.

Sandegren, F. og J.E. Swenson (1997): "Björnen - viltet, ekologin och människan". Svenska Jägareförbundet, Almqvist och Wiksell 1-70.

Schwartz, C.C. og A.W. Franzmann (1991): "Interrelationship of black bears to moose and forest succession in the northern coniferous forest". Wildl. Monogr., 113: 1-58.

69

Sinclair, A.R.E. (1985): "Does interspecific competition or predation shape the African ungulate community?" Journal of Animal Ecology, 54: 899-918.

Skogland T. (1991): "What are the effects of predators on large ungulate populations?" Oikos, 61: 401-411.

Solberg, E.J., B.E. Sæther, O. Strand og A. Loison (1999): "Dynamics of a harvested moose population in a variable environment". J. Anim. Ecol., 68: 186-204.

St.meld. nr. 35 (1996-97): Om rovviltforvaltning. Oslo: Miljøverndepartementet

Swenson, J.E., B. Dahle og F. Sandegren (2001): Bjørnens predasjon på elg. NINA fagrapport nr. 048. Trondheim: Norsk Institutt for naturforskning.

Swenson, J.E., A. Jansson, R. Riig og F. Sandegren (1999a): "Bears and ants: myrmecophagy by brown bears in central Scandinavia". Can. J. Zool., 77: 551-561.

Swenson, J.E., F. Sandegren, A. Bjärvall og P. Wabakken (1998): "Living with success: research needs for an expanding brown bear population". Ursus, 10: 17-23.

Swenson, J.E., F. Sandegren, P. Wabakken, A. Bjärvall, A. Söderberg og R. Franzén (1994): Bjørnens historiske og nåværende status og forvaltning i Skandinavia. NINA Forskningsrapport 053. Trondheim: Norsk Institutt for naturforskning.

Swenson, J.E., K. Wallin, G. Ericsson, G. Cederlund og F. Sandegren (1999b): "Effects of ear-tagging with radiotransmitters on survival of moose calves". J. Wildl. Manage., 63: 354-358.

Sæther, B.E., S. Engen, J.E. Swenson og F. Sandegren (1998): "Assessing the viability of Scandinavian brown bear, Ursus arctos populations: the effects of uncertain parameter estimates". Oikos, 83: 403-416.

Söderberg, A. (1989): Mortalitet hos älgkalvar under sommaren. Examensarbete. Öster-Malma: Öster-Malma jaktvårdsskola.

70

Sørensen, O.J. (1990): "Bjørnen". I: A. Semb-Johansson, red., Norges Dyr, Pattedyrene 1. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS.

Van Ballenberghe, V. og W. Ballard (1994): "Limitation and regulaton of moose populations: the role of predation". Can. J. Zool., 72: 2071-2077.

Zhiryakov, V.A. (1993): "Brown bear cannibalism and relations with other predatory animals in Tian Shan". I: Bears of Russia and adjacent countries – state of populations, Vol 1. Proceedings of the 6th Conference of Specialists, Studying Bears, Central Forest Reserve. Russland; Tver Oblast.

APPENDIKS

Vald nr.: 1

Navn: Limingen

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt tildelt

E Ha

E Hu

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 6 3 0 2 1 0 0 0 0 1 0 1 2 2 0 50 33,3 7.000 16,7

1983 6 3 0 2 1 0 1 0 1 1 0 0 1 2 0 50 33,3 7.000 16,7

1984 5 2 0 2 1 0 0 0 0 1 0 1 2 2 0 50 40 7.000 20,0

1985 5 2 0 2 1 1 2 0 3 0 0 1 1 4 0 50 80 7.000 20,0

1986 5 2 0 2 1 0 1 1 2 1 0 1 2 4 50 50 80 7.000 20,0

1987 4 1 0 2 1 1 0 1 2 1 0 1 2 4 100 100 100 7.000 50,0

1988 3 1 0 1 1 0 0 2 2 1 0 0 1 3 200 100 100 7.000 33,3

1989 3 0 0 2 1 1 1 0 2 0 0 0 0 2 * 50 66,7 10.000 33,3

1990 3 1 0 1 1 0 1 0 1 1 0 1 2 3 0 100 100 10.000 33,3

1991 3 1 0 1 1 0 1 1 2 1 0 0 1 3 100 100 100 10.000 33,3

1992 4 1 0 2 1 0 1 0 1 2 0 1 3 4 0 100 100 8.000 50,0

1993 6 2 0 2 2 1 2 0 3 1 2 0 3 6 0 100 100 6.000 33,3

1994 6 2 0 2 2 0 1 1 2 2 1 0 3 5 50 100 83,3 6.000 33,3

1995 5 1 0 2 2 2 0 1 3 0 1 1 2 5 100 100 100 6.000 40,0

1996 5 1 0 2 2 1 0 1 2 0 2 0 2 4 100 50 80 7.000 20,0

1997 4 2 0 2 0 0 2 0 2 2 0 0 2 4 0 100 100 10.000 50,0

Vald nr.: 2

Navn: Furutangvik

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildel

t

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 7 3 2 2 1 0 4 5 1 0 1 2 7 133,3 100 100 7.000 28,6

1983 7 3 2 2 0 0 3 3 2 1 1 4 7 100 100 100 7.000 28,6

1984 9 4 3 2 1 1 0 2 1 1 1 3 5 0 66,7 55,6 7.000 22,2

1985 9 4 3 2 1 1 2 4 3 0 1 4 8 50 133 88,9 7.000 44,4

1986 9 3 4 2 1 0 0 1 2 3 0 5 6 0 75 66,7 7.000 33,3

1987 8 3 4 1 3 1 2 6 0 0 1 1 7 66,67 75 87,5 7.000 37,5

1988 7 3 3 1 2 1 0 3 0 0 1 1 4 0 66,7 57,1 7.000 28,6

1989 7 3 3 1 3 1 0 4 0 0 1 1 5 0 100 71,4 10.000 42,9

1990 7 3 4 0 0 0 1 1 2 0 0 2 3 33,33 50 42,9 10.000 28,6

1991 6 3 3 0 3 0 1 4 1 1 0 2 6 33,33 133 100 10.000 66,7

1992 8 2 3 3 1 3 1 5 2 1 0 3 8 50 100 100 8.000 37,5

1993 11 3 4 4 1 1 4 6 1 0 1 2 8 133,3 50 72,7 6.000 18,2

1994 11 3 5 3 2 0 0 2 3 3 0 6 8 0 100 72,7 6.000 45,5

1995 9 2 4 3 3 0 0 3 1 0 1 2 5 0 100 55,6 6.000 44,4

1996 8 2 4 2 1 2 1 4 0 0 0 0 4 50 25 50 7.000 12,5

1997 4 2 0 2 0 1 0 0 1 1 0 0 1 2 0 100 50 10.000 50,0

Vald nr.: 3

Navn: Tunnsjø

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E Hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 4 2 1 1 1 0 0 1 0 0 1 1 2 0 100 50 7.000 25,0

1983 4 2 1 1 0 0 1 1 0 0 1 1 2 50 0 50 7.000 0,0

1984 5 2 2 1 0 2 1 3 1 0 0 1 4 50 50 80 7.000 20,0

1985 5 2 2 1 1 1 0 2 0 0 1 1 3 0 50 60 7.000 20,0

1986 5 2 2 1 0 1 0 1 0 0 1 1 2 0 0 40 7.000 0,0

1987 4 1 2 1 1 0 0 1 0 1 0 1 2 0 50 50 7.000 25,0

1988 3 1 1 1 0 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 33,3 7.000 0,0

1989 3 1 1 1 0 1 0 1 1 0 1 2 3 0 100 100 10.000 33,3

1990 3 1 2 0 0 0 1 1 2 0 0 2 3 100 100 100 10.000 66,7

1991 4 1 2 1 1 0 1 2 2 0 0 2 4 100 150 100 10.000 75,0

1992 6 2 2 2 0 2 2 4 2 0 0 2 6 100 100 100 8.000 33,3

1993 8 2 3 3 0 2 2 4 3 1 0 4 8 100 100 100 6.000 37,5

1994 8 2 3 3 1 3 2 6 2 0 0 2 8 100 100 100 6.000 37,5

1995 8 2 3 3 1 1 1 3 2 0 2 4 7 50 100 87,5 6.000 37,5

1996 7 2 3 2 0 2 1 3 1 0 1 2 5 50 33,3 71,4 7.000 14,3

1997 5 2 3 0 3 1 1 5 0 0 0 0 5 50 100 100 10.000 60,0

Vald nr.: 4

Navn: Ingulvsvann

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 3 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1983 4 2 1 1 0 0 2 2 0 0 1 1 3 100 0 75 7.000 0,0

1984 9 4 3 2 0 0 0 0 1 0 2 3 3 0 33,3 33,3 7.000 11,1

1985 5 3 2 0 0 0 1 1 0 0 0 0 1 33,33 0 20 7.000 0,0

1986 5 2 2 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 20 7.000 0,0

1987 4 1 2 1 1 0 1 2 0 0 1 1 3 100 50 75 7.000 25,0

1988 4 1 2 1 0 0 0 0 0 1 0 1 1 0 0 25 7.000 0,0

1989 4 2 2 0 0 0 1 1 0 0 0 0 1 50 0 25 10.000 0,0

1990 4 2 1 1 1 1 1 3 0 0 0 0 3 50 100 75 10.000 25,0

1991 4 1 1 2 1 0 0 1 1 0 1 2 3 0 200 75 10.000 50,0

1992 4 1 2 1 1 0 2 3 1 0 0 1 4 200 100 100 8.000 50,0

1993 6 2 2 2 0 1 1 2 0 0 1 1 3 50 0 50 6.000 0,0

1994 6 1 3 2 1 1 0 2 1 0 0 1 3 0 66,7 50 6.000 33,3

1995 4 1 2 1 2 0 1 3 0 1 0 1 4 100 100 100 6.000 50,0

1996 6 1 3 2 2 0 2 4 0 0 1 1 5 200 66,7 83,3 7.000 33,3

1997 4 2 0 2 0 1 1 0 2 1 0 0 1 3 0 100 75 10.000 50,0

Vald nr.: 5

Navn: Skogen

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tidelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 7 3 0 2 2 1 0 3 4 0 1 1 2 6 100 50 85,7 7.000 14,3

1983 7 3 0 2 2 0 2 2 4 0 0 1 1 5 66,67 0 71,4 7.000 0,0

1984 8 3 0 3 2 2 1 2 5 1 0 2 3 8 66,67 100 100 7.000 37,5

1985 9 4 0 3 2 0 1 3 4 1 1 1 3 7 75 33,3 77,8 7.000 11,1

1986 9 3 0 4 2 1 2 2 5 0 0 1 1 6 66,67 25 66,7 7.000 11,1

1987 8 3 0 4 1 0 0 1 1 2 0 1 3 4 33,33 50 50 7.000 25,0

1988 7 3 0 3 1 1 1 1 3 2 0 1 3 6 33,33 100 85,7 7.000 42,9

1989 6 3 0 3 0 2 1 2 5 1 0 0 1 6 66,67 100 100 10.000 50,0

1990 7 2 0 3 2 1 1 1 3 3 1 0 4 7 50 133 100 10.000 57,1

1991 8 2 0 3 3 1 1 2 4 2 1 1 4 8 100 100 100 10.000 37,5

1992 9 2 0 3 4 2 2 2 6 1 1 1 3 9 100 100 100 8.000 33,3

1993 12 3 0 4 5 1 1 3 5 4 1 2 7 12 100 125 100 6.000 41,7

1994 12 3 0 5 4 2 2 3 7 4 1 0 5 12 100 120 100 6.000 50,0

1995 11 3 0 4 4 5 3 0 8 0 0 2 2 10 0 125 90,9 6.000 45,5

1996 10 3 0 4 3 2 1 3 6 1 0 2 3 9 100 75 90 7.000 30,0

1997 6 3 0 3 0 1 1 2 4 2 0 0 2 6 66,67 100 100 10.000 50,0

Vald nr.: 6

Navn: Kvemo

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum Totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 5 3 0 1 1 1 0 2 3 0 1 0 1 4 66,67 100 80 7.000 20,0

1983 5 2 0 2 1 0 0 2 2 2 1 0 3 5 100 100 100 7.000 40,0

1984 6 2 0 2 2 1 0 1 2 1 0 3 4 6 50 100 100 7.000 33,3

1985 6 3 0 2 1 1 0 3 4 1 0 1 2 6 100 100 100 7.000 33,3

1986 7 3 0 3 1 1 0 3 4 2 0 1 3 7 100 100 100 7.000 42,9

1987 6 2 0 3 1 2 0 2 4 0 1 0 1 5 100 66,7 83,3 7.000 33,3

1988 5 2 0 2 1 2 0 2 4 1 0 0 1 5 100 150 100 7.000 60,0

1989 5 2 0 2 1 1 2 1 4 0 0 0 0 4 50 50 80 10.000 20,0

1990 5 2 0 2 1 0 2 1 3 0 0 0 0 3 50 0 60 10.000 0,0

1991 5 2 0 1 2 1 0 1 2 0 0 0 0 2 50 100 40 10.000 20,0

1992 5 2 0 1 2 1 2 1 4 0 0 1 1 5 50 100 100 8.000 20,0

1993 7 2 0 3 2 1 0 3 4 2 1 0 3 7 150 100 100 6.000 42,9

1994 7 2 0 3 2 2 1 1 4 1 1 1 3 7 50 100 100 6.000 42,9

1995 7 2 0 3 2 2 1 2 5 2 0 0 2 7 100 133 100 6.000 57,1

1996 9 2 0 4 3 2 0 1 3 3 3 0 6 9 50 125 100 7.000 55,6

1997 8 4 0 4 0 2 0 3 5 2 0 1 3 8 75 100 100 10.000 50,0

Vald nr.: 7

Navn: Viken

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kav av tot. tildelt

1982 3 2 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1983 3 1 0 1 1 0 0 1 1 0 0 1 1 2 100 0 66,7 7.000 0,0

1984 4 1 0 2 1 0 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 25 7.000 0,0

1985 4 2 0 1 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 25 7.000 0,0

1986 4 1 0 2 1 0 0 0 0 1 0 1 2 2 0 50 50 7.000 25,0

1987 4 1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1988 3 1 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1989 3 1 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10.000 0,0

1990 6 2 0 3 1 3 1 1 5 0 0 0 0 5 50 100 83,3 10.000 50,0

1991 6 2 0 2 2 1 2 1 4 0 0 0 0 4 50 50 66,7 10.000 16,7

1992 6 2 0 2 2 1 2 1 4 2 0 0 2 6 50 150 100 8.000 50,0

1993 9 3 0 3 3 1 3 1 5 3 0 1 4 9 33,33 133 100 6.000 44,4

1994 9 3 0 3 3 0 1 1 2 2 0 3 5 7 33,33 66,7 77,8 6.000 22,2

1995 8 3 0 4 1 0 2 0 2 2 0 0 2 4 0 50 50 6.000 25,0

1996 5 1 0 2 2 0 1 1 2 0 0 1 1 3 100 0 60 7.000 0,0

1997 3 1 0 2 0 1 1 0 2 1 0 0 1 3 0 100 100 10.000 66,7

1998 3 2 0 1 0 0 1 2 3 0 0 0 0 3 100 0 100 10.000 0,0

1999 3 1 0 2 0 1 0 1 2 1 0 0 1 3 100 100 100 10.000 66,7

2000 4 1 0 2 1 0 1 1 2 0 0 0 0 2 100 0 50 10.000 0,0

Vald nr.: 8

Navn: Leirlia

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 6 3 0 2 1 0 1 1 2 0 0 0 0 2 33,3 0 33,3 7.000 0,0

1983 6 3 0 2 1 0 1 0 1 0 0 1 1 2 0 0 33,3 7.000 0,0

1984 7 3 0 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1985 7 3 0 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1986 5 2 0 2 1 0 0 1 1 50 0 0 40,0

1986 5 2 0 2 1 1 0 0 1 1 0 1 2 3 0 100 60 7.000 0,0

1987 4 1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1988 4 1 0 2 1 0 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 25 7.000 0,0

1989 4 1 0 2 1 0 1 1 2 0 0 0 0 2 100 0 50 10.000 25,0

1990 4 1 0 2 1 0 0 0 0 1 0 1 2 2 0 50 50 10.000 25,0

1991 4 1 0 3 0 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 33,3 25 10.000 0,0

1992 4 1 0 2 1 0 2 0 2 0 0 0 0 2 0 0 50 8.000 0,0

1993 5 1 0 2 2 0 1 0 1 0 0 1 1 2 0 0 40 6.000 40,0

1994 5 1 0 3 1 0 0 0 0 2 0 1 3 3 0 66,7 60 6.000 40,0

1995 5 2 0 2 1 2 1 0 3 0 0 1 1 4 0 100 80 6.000 0,0

1996 5 1 0 3 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 20 7.000 50,0

1997 4 2 0 2 0 2 1 0 3 0 0 0 0 3 0 100 75 10.000 0,0

Vald nr.: 9

Navn: Leirbakk

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 8 4 0 2 2 0 1 2 3 0 1 0 1 4 50 0 50 7.000 0,0

1983 8 3 0 3 2 0 0 0 0 1 0 1 2 2 0 33,3 25 7.000 12,5

1984 8 3 0 3 2 0 0 2 2 1 0 2 3 5 66,7 33,3 62,5 7.000 12,5

1985 8 4 0 3 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 12,5 7.000 0,0

1986 6 3 0 2 1 0 0 1 1 0 1 0 1 2 33,3 0 33,3 7.000 0,0

1987 5 2 0 2 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 20 7.000 0,0

1988 5 2 0 2 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 20 7.000 0,0

1989 5 2 0 3 0 1 0 0 1 1 0 0 1 2 0 66,7 40 10.000 40,0

1990 5 2 0 2 1 1 0 2 3 1 1 0 2 5 100 100 100 10.000 40,0

1991 6 2 0 3 1 1 0 0 1 0 1 0 1 2 0 33,3 33,3 10.000 16,7

1992 6 2 0 2 2 1 1 0 2 0 2 0 2 4 0 50 66,7 8.000 16,7

1993 7 2 0 3 2 1 1 2 4 2 0 1 3 7 100 100 100 6.000 42,9

1994 7 2 0 3 2 1 0 1 2 0 0 1 1 3 50 33,3 42,9 6.000 14,3

1995 6 2 0 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6.000 0,0

1996 5 1 0 3 1 0 1 0 1 0 0 1 1 2 0 0 40 7.000 0,0

1997 4 1 0 3 0 0 0 1 1 0 0 0 0 1 100 0 25 10.000 0,0

Vald nr.: 10

Navn: Sandsjø storvald

Jaktfelt: Holand, Holand fellesvald, Tissvasskog, Løvsjølia, Eidet/Djupvatnet

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 24 13 0 7 4 7.000 0,0

1983 24 10 0 8 6 7.000 0,0

1984 24 8 0 9 7 7.000 0,0

1985 28 14 0 9 5 7.000 0,0

1986 28 10 0 13 5 7.000 0,0

1987 24 7 0 12 5 7.000 0,0

1988 19 7 0 7 5 7.000 0,0

1989 19 7 0 7 5 10.000 0,0

1990 20 7 0 6 7 3 3 6 12 3 2 1 6 18 85,7 100 90 10.000 30,0

1991 23 7 0 0 16 2 7 4 13 5 4 1 10 23 57,1 76 100 10.000 30,4

1992 28 9 0 0 19 4 6 6 16 3 7 2 12 28 66,7 63 100 8.000 25,0

1993 33 10 0 0 23 7 9 8 24 3 4 2 9 33 80 76 100 6.000 30,3

1994 33 10 0 0 23 3 7 3 13 7 4 6 17 30 30 76 90,9 6.000 30,3

1995 31 0 0 0 31 5 6 4 15 6 4 3 13 28 * 89 90,3 6.000 35,5

1996 26 0 0 0 26 1 4 3 8 4 3 3 10 18 * 48 69,2 7.000 19,2

1997 21 0 0 0 21 6 5 3 14 3 0 0 3 17 * 107 81 10.000 42,9

1998 11 0 0 0 11 1 2 3 6 4 0 0 4 10 * 114 90,9 10.000 45,5

1999 13 0 0 0 13 2 3 5 10 3 0 0 3 13 * 96 100 10.000 38,5

2000 18 0 0 0 18 2 2 7 11 4 1 1 6 17 * 83 94,4 10.000 33,3

Vald nr.: 11

Navn: Kvelia

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

16,7

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 6 3 0 2 1 0 0 1 1 1 0 0 1 2 33,3 50 33,3 7.000 16,7

1983 6 3 0 2 1 1 1 1 3 1 1 0 2 5 33,3 100 83,3 7.000 33,3

1984 7 3 0 2 2 2 1 1 4 0 0 2 2 6 33,3 100 85,7 7.000 28,6

1985 7 3 0 3 1 2 1 0 3 0 0 1 1 4 0 66,7 57,1 7.000 28,6

1986 7 3 0 3 1 0 0 1 1 0 0 1 1 2 33,3 0 28,6 7.000 0,0

1987 6 2 0 3 1 0 0 1 1 2 0 1 3 4 50 66,7 66,7 7.000 33,3

1988 6 3 0 2 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 50 16,7 7.000 16,7

1989 6 3 0 2 1 0 1 0 1 2 0 0 2 3 0 100 50 10.000 33,3

1990 5 2 0 2 1 1 0 0 1 1 0 1 2 3 0 100 60 10.000 40,0

1991 5 2 0 2 1 2 0 0 2 0 0 0 0 2 0 100 40 10.000 40,0

1992 5 2 0 2 1 1 1 1 3 1 0 1 2 5 50 100 100 8.000 40,0

1993 7 2 0 3 2 3 0 3 6 1 0 0 1 7 150 133 100 6.000 57,1

1994 7 2 0 3 2 1 1 1 3 3 0 1 4 7 50 133 100 6.000 57,1

1995 7 2 0 3 2 1 2 1 4 2 0 0 2 6 50 100 85,7 6.000 42,9

1996 9 2 0 4 3 0 0 0 0 1 1 1 3 3 0 25 33,3 7.000 11,1

1997 6 3 0 3 0 2 1 1 4 1 0 0 1 5 33,3 100 83,3 10.000 50,0

Vald nr.: 12

Navn: Aagård/Fagerstrand

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 6 3 2 1 0 0 3 3 1 0 1 2 5 100 50 83,3 7.000 16,7

1983 6 3 2 1 1 0 3 4 0 0 1 1 5 100 50 83,3 7.000 16,7

1984 7 3 2 2 0 4 0 4 0 0 1 1 5 0 0 71,4 7.000 0,0

1985 7 3 3 1 1 1 2 4 0 1 0 1 5 66,7 33,3 71,4 7.000 14,3

1986 7 3 3 1 0 1 0 1 0 0 1 1 2 0 0 28,6 7.000 0,0

1987 6 2 3 1 0 1 1 2 0 0 1 1 3 50 0 50 7.000 0,0

1988 5 2 2 1 1 3 0 4 0 0 0 0 4 0 50 80 7.000 20,0

1989 5 2 2 1 1 1 2 4 1 0 0 1 5 100 100 100 10.000 40,0

1990 5 2 2 1 0 1 2 3 1 0 1 2 5 100 50 100 10.000 20,0

1991 13 4 0 9 2 4 2 8 2 2 1 5 13 50 77 100 10.000 30,8

1992 15 5 0 10 0 8 0 8 2 3 2 7 15 0 33 100 8.000 13,3

1993 18 5 0 13 4 4 2 10 4 2 2 8 18 40 111 100 6.000 44,4

1994 18 5 0 13 4 3 0 7 3 3 3 9 16 0 97 88,9 6.000 38,9

1995 17 0 0 17 2 5 0 7 3 3 2 8 15 * 74 88,2 6.000 29,4

1996 13 0 0 13 1 5 1 7 3 1 2 6 13 * 77 100 7.000 30,8

1997 10 0 0 0 10 1 2 1 4 2 0 0 2 6 * 75 60 10.000 30,0

1998 4 2 0 2 0 2 0 1 3 0 0 1 1 4 50 100 100 10.000 50,0

1999 6 3 0 3 0 3 1 2 6 0 0 0 0 6 66,7 100 100 10.000 50,0

2000 9 2 0 4 3 1 1 2 4 3 2 0 5 9 100 100 100 10.000 44,4

Vald nr.: 13

Navn: Totsås

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 4 2 0 1 1 1 0 0 1 1 0 1 2 3 0 200 75 7.000 50,0

1983 6 3 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1984 7 3 0 2 2 0 0 0 0 1 0 1 2 2 0 50 28,6 7.000 14,3

1985 7 3 0 3 1 2 1 0 3 0 0 1 1 4 0 66,7 57,1 7.000 28,6

1986 7 3 0 3 1 0 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 14,3 7.000 0,0

1987 6 2 0 3 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1988 6 2 0 3 1 0 0 0 0 2 0 0 2 2 0 66,7 33,3 7.000 33,3

1989 6 2 0 3 1 1 2 1 4 0 0 1 1 5 50 33,3 83,3 10.000 16,7

1990 6 2 0 3 1 1 1 2 4 1 0 0 1 5 100 66,7 83,3 10.000 33,3

1991 6 2 0 3 1 1 1 0 2 1 0 1 2 4 0 66,7 66,7 10.000 33,3

1992 6 2 0 2 2 2 1 0 3 0 1 0 1 4 0 100 66,7 8.000 33,3

1993 7 2 0 3 2 1 0 1 2 0 1 1 2 4 50 33,3 57,1 6.000 14,3

1994 6 2 0 2 2 0 0 1 1 0 0 1 1 2 50 0 33,3 6.000 0,0

1995 5 2 0 2 1 1 1 0 2 1 1 0 2 4 0 100 80 6.000 40,0

1996 6 2 0 3 1 1 0 0 1 2 1 1 4 5 0 100 83,3 7.000 50,0

1997 4 2 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10.000 0,0

1998 4 2 0 2 0 0 0 2 2 2 0 0 2 4 100 100 100 10.000 50,0

1999 4 2 0 2 0 0 0 2 2 1 0 0 1 3 100 50 75 10.000 25,0

2000 4 1 0 2 1 1 1 1 3 1 0 0 1 4 100 100 100 10.000 50,0

Vald nr.: 14

Navn: Nesset

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 4 2 0 1 1 0 0 1 1 0 0 1 1 2 50 0 50 7.000 0,0

1983 4 2 0 1 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 100 25 7.000 25,0

1984 5 2 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1985 5 2 0 2 1 0 0 1 1 0 1 0 1 2 50 0 40 7.000 0,0

1986 5 2 0 2 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 20 7.000 0,0

1987 4 1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 25 7.000 0,0

1988 3 1 0 1 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 100 33,3 7.000 33,3

1989 3 1 0 1 1 1 1 0 2 0 0 0 0 2 0 100 66,7 10.000 33,3

1990 3 1 0 1 1 1 1 0 2 0 0 0 0 2 0 100 66,7 10.000 33,3

1991 3 1 0 1 1 0 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 33,3 10.000 0,0

1992 3 1 0 1 1 1 0 0 1 1 0 1 2 3 0 200 100 8.000 66,7

1993 4 1 0 2 1 0 2 0 2 0 0 0 0 2 0 0 50 6.000 0,0

1994 4 1 0 2 1 1 1 0 2 1 0 0 1 3 0 100 75 6.000 50,0

1995 3 1 0 1 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 100 33,3 6.000 33,3

1996 3 0 0 2 1 0 0 0 0 3 0 0 3 3 * 150 100 7.000 100,0

1997 2 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10.000 0,0

1998 2 1 0 1 0 0 0 1 1 1 0 0 1 2 100 100 100 10.000 50,0

1999 2 1 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 1 1 0 100 50 10.000 50,0

2000 2 0 0 1 1 1 1 0 2 0 0 0 0 2 * 100 100 10.000 50,0

Vald nr.: 15

Navn: Vestre Finnli/Sanddøla driftsplanområde (Statskog)

Jaktfelt: Guslia/Fossdalen, Klumplia, Håløla, Tjønndalen, Nyborg, Arvasslia, Sanddøldal/Almdal

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 23 11 0 7 5 0,0

1983 23 11 0 7 5 0,0

1984 23 10 0 7 6 0,0

1985

1986

1987

1988

1989

1990 23 7 0 12 4 4 3 3 10 6 2 0 8 18 42,9 83,3 78,3 10.000 43,5

1991 20 5 0 5 10 3 1 4 8 4 3 0 7 15 80 140 75 10.000 35,0

1992 26 9 0 9 8 3 8 6 17 4 4 0 8 25 66,7 77,8 96,2 8.000 26,9

1993 32 10 0 11 11 5 6 8 19 7 2 3 12 31 80 109 96,9 6.000 37,5

1994 40 12 0 14 14 8 6 10 24 9 1 3 13 37 83,3 121 92,5 6.000 42,5

1995 38 0 0 0 38 5 6 7 18 5 1 2 8 26 * 66 68,4 6.000 26,3

1996 31 0 0 0 31 6 1 8 15 6 3 3 12 27 * 97 87,1 7.000 38,7

1997 26 0 0 0 26 6 4 6 16 4 3 2 9 25 * 96 96,2 10.000 38,5

1998 25 0 0 0 25 1 5 6 12 6 1 2 9 21 * 70 84 10.000 28,0

1999 31 0 0 0 31 6 2 6 14 3 4 4 11 25 * 73 80,6 10.000 29,0

2000 31 0 0 0 31 9 2 7 18 6 1 1 8 26 * 121 83,9 10.000 48,4

Vald nr.: 16

Navn: Østre Finnli driftsplanområde (Statskog)

Jaktfelt: Muru nordre, Muru søndre, Muru østre, Langlia/Finnhuslia

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 21 10 0 6 5 0,0

1983 21 10 0 6 5 0,0

1984 21 9 0 7 5 0,0

1985

1986

1987

1988

1989

1990 13 3 0 6 4 2 3 3 8 5 0 0 5 13 100 117 100 10.000 53,8

1991 20 6 0 6 8 4 4 6 14 4 0 1 5 19 100 133 95 10.000 40,0

1992 25 6 0 10 9 4 9 1 14 4 3 1 8 22 16,7 80 88 8.000 32,0

1993 29 8 0 11 10 7 2 6 15 5 2 4 11 26 75 109 89,7 6.000 41,4

1994 31 8 0 12 11 4 4 3 11 8 4 3 15 26 37,5 100 83,9 6.000 38,7

1995 29 0 0 0 29 2 9 1 12 4 3 5 12 24 * 52 82,8 6.000 20,7

1996 24 0 0 0 24 3 3 5 11 3 3 2 8 19 * 63 79,2 7.000 25,0

1997 19 0 0 0 19 2 0 5 7 2 0 0 2 9 * 53 47,4 10.000 21,1

1998 17 0 0 0 17 2 6 4 12 1 0 0 1 13 * 44 76,5 10.000 17,6

1999 18 0 0 0 18 2 1 3 6 3 0 0 3 9 * 69 50 10.000 27,8

2000 18 0 0 0 18 3 2 2 7 1 2 2 5 12 * 56 66,7 10.000 22,2

Vald nr.: 17

Navn: Totland

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 10 5 0 3 2 0 1 3 4 2 0 2 4 8 60 66,7 80 7.000 20,0

1983 10 4 0 3 3 1 1 4 6 2 1 1 4 10 100 100 100 7.000 30,0

1984 11 4 0 4 3 1 2 1 4 2 2 2 6 10 25 75 90,9 7.000 27,3

1985 12 6 0 4 2 2 3 2 7 2 0 2 4 11 33,3 100 91,7 7.000 33,3

1986 13 6 0 5 2 2 1 1 4 3 0 2 5 9 16,7 100 69,2 7.000 38,5

1987 11 4 0 5 2 2 2 0 4 0 0 1 1 5 0 40 45,5 7.000 18,2

1988 10 4 0 4 2 0 0 3 3 2 0 0 2 5 75 50 50 7.000 20,0

1989 5 2 0 2 1 0 2 1 3 0 0 0 0 3 50 0 60 10.000 0,0

1990 5 2 0 2 1 1 2 1 4 1 0 0 1 5 50 100 100 10.000 40,0

1991 5 2 0 1 2 0 2 2 4 1 0 0 1 5 100 100 100 10.000 20,0

1992 6 2 0 2 2 2 3 1 6 0 0 0 0 6 50 100 100 8.000 33,3

1993 8 2 0 3 3 1 1 3 5 3 0 0 3 8 150 133 100 6.000 50,0

1994 8 2 0 3 3 2 4 1 7 1 0 0 1 8 50 100 100 6.000 37,5

1995 7 2 0 3 2 1 1 1 3 1 2 0 3 6 50 66,7 85,7 6.000 28,6

1996 6 1 0 3 2 3 3 0 6 0 0 0 0 6 0 100 100 7.000 50,0

1997 6 1 0 3 2 1 1 1 3 2 0 1 3 6 100 100 100 7.000 50,0

Vald nr.: 18

Navn: Aunet kommuneskog

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 3 2 0 1 0 0 1 0 1 0 0 0 0 1 0 0 33,3 7.000 0,0

1983 3 1 0 1 1 0 0 1 1 0 0 0 0 1 100 0 33,3 7.000 0,0

1984 4 1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1985 4 2 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7.000 0,0

1986 4 1 0 2 1 0 0 1 1 0 0 0 0 1 100 0 25 7.000 0,0

1987 4 1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 25 7.000 0,0

1988 3 1 0 1 1 0 0 0 0 0 1 0 1 1 0 0 33,3 7.000 0,0

1989 3 1 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10.000 0,0

1990 3 1 0 1 1 1 1 0 2 0 0 0 0 2 0 100 66,7 10.000 33,3

1991 3 1 0 1 1 1 1 0 2 0 0 0 0 2 0 100 66,7 10.000 33,3

1992 4 1 0 1 2 1 0 2 3 0 0 0 0 3 200 100 75 8.000 25,0

1992 4 1 0 1 2 1 0 2 3 0 0 0 0 3 200 100 75 8.000 25,0

1993 5 1 0 2 2 0 0 1 1 0 2 0 2 3 100 0 60 6.000 0,0

1994 5 1 0 2 2 2 0 0 2 1 2 0 3 5 0 150 100 6.000 60,0

1995 4 1 0 2 1 1 1 1 3 0 0 0 0 3 100 50 75 6.000 25,0

1996 4 1 0 2 1 2 0 0 2 1 1 0 2 4 0 150 100 7.000 75,0

1997 4 1 0 2 1 0 0 1 1 1 0 1 2 3 100 50 75 7.000 25,0

1998 4 1 0 2 1 1 0 1 2 2 0 0 2 4 100 150 100 7.000 75,0

1999 4 1 0 1 2 0 1 1 2 1 1 0 2 4 100 100 100 6.000 25,0

2000 5 0 0 2 3 2 1 1 4 0 1 0 1 5 * 100 100 6.000 40,0

Vald nr.: 19

Navn: Aunet privatvald

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 7 3 0 2 2 0 1 1 2 0 0 1 1 3 33,3 0 42,9 7.000 0,0

1983 7 3 0 2 2 0 0 2 2 1 1 1 3 5 66,7 50 71,4 7.000 14,3

1984 8 3 0 3 2 1 2 3 6 1 0 0 1 7 100 66,7 87,5 7.000 25,0

1985 9 4 0 3 2 1 1 2 4 2 1 1 4 8 50 100 88,9 7.000 33,3

1986 10 4 0 4 2 0 1 2 3 2 1 1 4 7 50 50 70 7.000 20,0

1987 8 3 0 4 1 0 1 2 3 2 0 1 3 6 66,7 50 75 7.000 25,0

1988 7 3 0 3 1 1 1 1 3 1 0 0 1 4 33,3 66,7 57,1 7.000 28,6

1989 7 3 0 3 1 2 2 2 6 1 0 0 1 7 66,7 100 100 10.000 42,9

1990 7 3 0 2 2 1 3 0 4 1 0 0 1 5 0 100 71,4 10.000 28,6

1991 7 2 0 2 3 2 3 2 7 0 0 0 0 7 100 100 100 10.000 28,6

1992 8 2 0 3 3 1 2 2 5 2 1 0 3 8 100 100 100 8.000 37,5

1993 11 3 0 4 4 4 5 2 11 0 0 0 0 11 66,7 100 100 6.000 36,4

1994 11 3 0 4 4 3 3 2 8 1 1 1 3 11 66,7 100 100 6.000 36,4

1995 10 3 0 4 3 2 2 2 6 2 1 1 4 10 66,7 100 100 6.000 40,0

1996 9 2 0 4 3 3 3 1 7 1 1 0 2 9 50 100 100 7.000 44,4

1997 10 2 0 5 3 2 0 3 5 3 0 2 5 10 150 100 100 7.000 50,0

1998 10 2 0 5 3 1 3 2 6 4 0 0 4 10 100 100 100 7.000 50,0

1999 12 2 0 5 5 1 3 2 6 4 0 2 6 12 100 100 100 6.000 41,7

2000 12 2 0 5 5 2 3 2 7 3 1 1 5 12 100 100 100 6.000 41,7

Vald nr.: 20

Navn: Aspnes

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 10 5 0 3 2 7.000 0,0

1983 10 4 0 3 3 7.000 0,0

1984 10 4 0 4 2 7.000 0,0

1985 7.000

1986 7.000

1987 7.000

1988 10 4 0 4 2 7.000 0,0

1989 5 2 0 2 1 0 1 0 1 0 1 0 1 2 0 0 40 10.000 0,0

1990 4 2 0 1 1 1 0 2 3 1 0 0 1 4 100 200 100 10.000 50,0

1991 5 2 0 1 2 2 0 2 4 1 0 0 1 5 100 300 100 10.000 60,0

1992 6 2 0 2 2 0 3 0 3 1 1 1 3 6 0 50 100 8.000 16,7

1993 8 2 0 3 3 1 1 2 4 3 1 0 4 8 100 133 100 6.000 50,0

1994 8 2 0 3 3 3 1 2 6 1 0 1 2 8 100 133 100 6.000 50,0

1995 7 2 0 3 2 1 1 2 4 2 0 1 3 7 100 100 100 6.000 42,9

1996 6 1 0 3 2 1 1 1 3 2 1 0 3 6 100 100 100 7.000 50,0

1997 7 1 0 3 3 2 1 2 5 1 0 1 2 7 200 100 100 7.000 42,9

Vald nr.: 21

Navn: Devika/Mebygda

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 10 5 0 3 2 7.000 0,0

1983 10 5 0 3 2 7.000 0,0

1984 10 3 0 4 3 7.000 0,0

1985 7.000

1986 7.000

1987 7.000

1988 10 5 0 3 2 7.000 0,0

1989 10.000

1990 5 2 0 1 2 1 2 2 5 0 0 0 0 5 100 100 100 10.000 20,0

1991 13 4 0 5 4 3 1 3 7 2 3 0 5 12 75 100 92,3 10.000 38,5

1992 15 4 0 6 5 3 4 2 9 3 2 1 6 15 50 100 100 8.000 40,0

1993 19 6 0 6 7 3 3 5 11 4 1 3 8 19 83,3 117 100 6.000 36,8

1994 19 6 0 6 7 7 3 3 13 2 1 2 5 18 50 150 94,7 6.000 47,4

1995 18 5 0 7 6 3 4 2 9 5 1 1 7 16 40 114 88,9 6.000 44,4

1996 16 4 0 7 5 6 3 3 12 1 2 1 4 16 75 100 100 7.000 43,8

1997 16 4 0 8 4 5 5 0 10 4 1 1 6 16 0 113 100 7.000 56,3

Vald nr.: 22

Navn: Berglia

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 6 3 0 2 1 0 1 2 3 0 0 0 0 3 66,7 0 50 7.000 0,0

1983 6 3 0 2 1 1 1 2 4 1 0 1 2 6 66,7 100 100 7.000 33,3

1984 7 3 0 2 2 1 3 1 5 1 0 1 2 7 33,3 100 100 7.000 28,6

1985 8 3 0 3 2 3 2 1 6 0 0 2 2 8 33,3 100 100 7.000 37,5

1986 9 3 0 4 2 2 2 2 6 2 0 1 3 9 66,7 100 100 7.000 44,4

1987 7 3 0 3 1 1 0 3 4 2 0 1 3 7 100 100 100 7.000 42,9

1988 6 3 0 2 1 1 1 2 4 1 1 0 2 6 66,7 100 100 7.000 33,3

1989 6 3 0 2 1 1 1 3 5 1 0 0 1 6 100 100 100 10.000 33,3

1990 6 2 0 2 2 2 1 2 5 0 1 0 1 6 100 100 100 10.000 33,3

1991 7 2 0 2 3 1 3 2 6 1 0 0 1 7 100 100 100 10.000 28,6

1992 8 2 0 3 3 1 3 2 6 2 0 0 2 8 100 100 100 8.000 37,5

1993 11 3 0 4 4 4 2 3 9 0 2 0 2 11 100 100 100 6.000 36,4

1994 11 3 0 4 4 2 3 3 8 2 1 0 3 11 100 100 100 6.000 36,4

1995 10 0 0 0 10 3 3 1 7 1 1 1 3 10 * 100 100 6.000 40,0

1996 9 0 0 0 9 1 1 3 5 2 1 1 4 9 * 83 100 7.000 33,3

1997 9 0 0 0 9 1 2 2 5 3 0 1 4 9 * 111 100 7.000 44,4

1998 9 1 0 4 4 1 4 1 6 3 0 0 3 9 100 100 100 7.000 44,4

1999 11 2 0 5 4 1 2 2 5 4 2 0 6 11 100 100 100 6.000 45,5

2000 18 4 0 8 6 5 4 4 13 3 2 0 5 18 100 100 100 4.000 44,4

Vald nr.: 23

Navn: Inderdal

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 6 3 0 2 1 1 0 4 5 1 0 0 1 6 133,3 100 100 7.000 33,3

1983 8 4 0 3 1 3 2 3 8 0 0 0 0 8 75 100 100 7.000 37,5

1984 9 4 0 3 2 2 1 5 8 1 0 0 1 9 125 100 100 7.000 33,3

1985 10 5 0 3 2 2 1 6 9 1 0 0 1 10 120 100 100 7.000 30,0

1986 10 4 0 4 2 1 1 5 7 3 0 0 3 10 125 100 100 7.000 40,0

1987 8 3 0 4 1 0 0 4 4 4 0 0 4 8 133,3 100 100 7.000 50,0

1987 8 3 0 4 1 0 0 4 4 4 0 0 4 8 133,3 100 100 7.000 42,9

1988 7 3 0 3 1 2 0 4 6 1 0 0 1 7 133,3 100 100 7.000 57,1

1989 7 2 0 4 1 3 0 3 6 1 0 0 1 7 150 100 100 10.000 42,9

1990 7 2 0 3 2 1 2 2 5 2 0 0 2 7 100 100 100 10.000 28,6

1991 7 2 0 2 3 0 1 2 3 2 2 0 4 7 100 100 100 10.000 37,5

1992 8 2 0 3 3 3 0 2 5 0 3 0 3 8 100 100 100 8.000 45,5

1993 11 3 0 4 4 3 2 3 8 2 0 1 3 11 100 125 100 6.000 36,4

1994 11 3 0 4 4 1 1 3 5 3 2 1 6 11 100 100 100 6.000 40,0

1995 10 3 0 4 3 3 2 3 8 1 1 0 2 10 100 100 100 6.000 50,0

1996 10 2 0 5 3 2 1 2 5 3 1 1 5 10 100 100 100 7.000 50,0

1997 10 2 0 5 3 1 1 2 4 4 1 1 6 10 100 100 100 7.000 40,0

1998 10 2 0 4 4 3 2 2 7 1 0 2 3 10 100 100 100 7.000 41,7

1999 12 2 0 5 5 3 3 2 8 2 0 2 4 12 100 100 100 6.000 44,4

2000 18 4 0 8 6 2 1 3 6 6 4 2 12 18 75 100 100 4.000 33,3

Vald nr.: 24

Navn: Jule

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 4 2 0 1 1 0 1 2 3 1 0 0 1 4 100 100 100 7.000 25,0

1983 5 2 0 2 1 1 0 3 4 1 0 0 1 5 150 100 100 7.000 40,0

1984 6 2 0 2 2 1 1 3 5 1 0 0 1 6 150 100 100 7.000 33,3

1985 6 3 0 2 1 1 1 3 5 1 0 0 1 6 100 100 100 7.000 33,3

1986 6 2 0 3 1 2 0 3 5 1 0 0 1 6 150 100 100 7.000 50,0

1987 5 2 0 2 1 0 1 2 3 2 0 0 2 5 100 100 100 7.000 40,0

1988 4 2 0 1 1 1 0 3 4 0 0 0 0 4 150 100 100 7.000 25,0

1989 4 1 0 2 1 2 0 2 4 0 0 0 0 4 200 100 100 10.000 50,0

1990 4 1 0 2 1 2 1 1 4 0 0 0 0 4 100 100 100 10.000 50,0

1991 5 1 0 2 2 1 1 1 3 1 0 1 2 5 100 100 100 10.000 40,0

1992 6 2 0 2 2 1 2 1 4 1 0 1 2 6 50 100 100 8.000 33,3

1993 8 2 0 3 3 2 3 2 7 1 0 0 1 8 100 100 100 6.000 37,5

1994 8 2 0 3 3 1 1 2 4 2 2 0 4 8 100 100 100 6.000 37,5

1995 7 2 0 3 2 2 1 2 5 1 1 0 2 7 100 100 100 6.000 42,9

1996 7 2 0 3 2 0 1 2 3 3 1 0 4 7 100 100 100 7.000 42,9

1997 7 1 0 4 2 1 0 1 2 3 1 1 5 7 100 100 100 7.000 57,1

1998 7 1 0 3 3 0 2 1 3 3 0 1 4 7 100 100 100 7.000 42,9

1999 8 1 0 3 4 2 2 2 6 1 1 0 2 8 200 100 100 6.000 37,5

2000 13 3 0 6 4 5 1 2 8 1 3 1 5 13 66,7 100 100 4.000 46,2

Vald nr.: 25

Navn: Sundvika

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E Hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 3 2 0 1 0 1 1 1 3 0 0 0 0 3 50 100 100 7.000 33,3

1983 4 1 0 2 1 0 1 1 2 2 0 0 2 4 100 100 100 7.000 50,0

1984 5 2 0 2 1 2 1 1 4 0 0 1 1 5 50 100 100 7.000 40,0

1985 5 2 0 2 1 1 0 2 3 1 0 1 2 5 100 100 100 7.000 40,0

1986 5 2 0 2 1 1 0 1 2 0 0 1 1 3 50 50 60 7.000 20,0

1987 4 1 0 2 1 2 0 2 4 0 0 0 0 4 200 100 100 7.000 50,0

1988 3 1 0 1 1 1 0 2 3 0 0 0 0 3 200 100 100 7.000 33,3

1989 3 1 0 1 1 1 1 1 3 0 0 0 0 3 100 100 100 10.000 33,3

1990 4 1 0 1 2 1 2 1 4 0 0 0 0 4 100 100 100 10.000 25,0

1991 4 1 0 1 2 1 0 3 4 0 0 0 0 4 300 100 100 10.000 25,0

1992 5 1 0 2 2 2 2 1 5 0 0 0 0 5 100 100 100 8.000 40,0

1993 7 2 0 2 3 1 3 2 6 1 0 0 1 7 100 100 100 6.000 28,6

1994 7 2 0 2 3 2 1 1 4 1 1 1 3 7 50 150 100 6.000 42,9

1995 6 2 0 2 2 0 1 2 3 2 0 1 3 6 100 100 100 6.000 33,3

1996 6 1 0 3 2 1 2 0 3 2 0 1 3 6 0 100 100 7.000 50,0

1997 6 1 0 3 2 0 2 1 3 3 0 0 3 6 100 100 100 7.000 50,0

1998 6 1 0 3 2 1 0 2 3 2 0 1 3 6 200 100 100 7.000 50,0

1999 7 1 0 3 3 1 3 1 5 2 0 0 2 7 100 100 100 6.000 42,9

2000 11 2 0 5 4 1 0 2 3 5 1 2 8 11 100 120 100 4.000 54,5

Vald nr.: 26

Navn: Linneset

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 3 2 0 1 0 0 0 2 2 0 0 0 0 2 100 0 66,7 7.000 0,0

1983 3 1 0 1 1 1 0 1 2 0 0 0 0 2 100 100 66,7 7.000 33,3

1984 4 1 0 2 1 0 1 0 1 1 0 1 2 3 0 50 75 7.000 25,0

1985 4 2 0 1 1 1 1 2 4 0 0 0 0 4 100 100 100 7.000 25,0

1986 4 1 0 2 1 1 1 0 2 1 1 0 2 4 0 100 100 7.000 50,0

1987 4 1 0 2 1 2 0 1 3 1 0 0 1 4 100 150 100 7.000 75,0

1988 3 1 0 1 1 1 0 2 3 0 0 0 0 3 200 100 100 7.000 33,3

1989 3 1 0 1 1 1 0 1 2 0 0 0 0 2 100 100 66,7 10.000 33,3

1990 3 1 0 1 1 0 1 0 1 1 0 1 2 3 0 100 100 10.000 33,3

1991 3 1 0 2 0 1 1 0 2 1 0 0 1 3 0 100 100 10.000 66,7

1992 4 1 0 1 2 1 0 2 3 0 0 1 1 4 200 100 100 8.000 25,0

1993 6 2 0 2 2 1 2 2 5 1 0 0 1 6 100 100 100 6.000 33,3

1994 6 2 0 2 2 0 1 3 4 2 0 0 2 6 150 100 100 6.000 33,3

1995 5 1 0 2 2 0 0 1 1 2 2 0 4 5 100 100 100 6.000 40,0

1996 5 1 0 2 2 0 1 1 2 2 1 0 3 5 100 100 100 7.000 40,0

1997 5 1 0 3 1 1 1 1 3 2 0 0 2 5 100 100 100 7.000 60,0

1998 5 1 0 2 2 0 1 1 2 1 1 0 2 4 100 50 80 7.000 20,0

1999 6 1 0 3 2 1 1 1 2 3 0 1 4 6 100 133 100 6.000 66,7

2000 9 2 0 4 3 1 0 3 4 2 1 1 4 8 150 75 88,9 4.000 33,3

Vald nr.: 27

Navn: Mebygda øst

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 5 3 0 1 1 1 0 3 4 0 0 1 1 5 100 100 100 7.000 20,0

1983 5 2 0 2 1 1 1 1 3 0 1 0 1 4 50 50 80 7.000 20,0

1984 7 3 0 2 2 0 1 2 3 2 0 1 3 6 66,7 100 85,7 7.000 28,6

1985 8 3 0 3 2 1 0 0 1 1 1 1 3 4 0 66,7 50 7.000 25,0

1986 8 3 0 3 2 0 1 2 3 2 0 1 3 6 66,7 66,7 75 7.000 25,0

1987 7 3 0 3 1 0 0 2 2 2 0 1 3 5 66,7 66,7 71,4 7.000 28,6

1988 6 3 0 2 1 0 0 2 2 2 1 0 3 5 66,7 100 83,3 7.000 33,3

1989 6 3 0 2 1 2 0 3 5 0 0 0 0 5 100 100 83,3 10.000 33,3

1990 6 2 0 3 1 2 0 2 4 1 1 0 2 6 100 100 100 10.000 50,0

1991 6 2 0 2 2 3 1 1 5 0 0 1 1 6 50 150 100 10.000 50,0

1992 7 2 0 3 2 1 0 1 2 1 2 1 4 6 50 66,7 85,7 8.000 28,6

1993 9 3 0 3 3 1 1 2 4 3 1 1 5 9 66,7 133 100 6.000 44,4

1994 9 3 0 3 3 1 1 2 4 4 0 1 5 9 66,7 167 100 6.000 55,6

1995 8 3 0 3 2 2 2 3 7 1 0 0 1 8 100 100 100 6.000 37,5

1996 8 2 0 4 2 1 2 1 4 3 0 1 4 8 50 100 100 7.000 50,0

1997 8 2 0 4 2 1 1 2 4 2 1 1 4 8 100 75 100 7.000 37,5

Vald nr.: 28

Navn: Endseth

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 7 3 0 2 2 1 0 3 4 1 0 2 3 7 100 100 100 7.000 28,6

1983 7 3 0 2 2 0 1 3 4 2 0 1 3 7 100 100 100 7.000 28,6

1984 8 3 0 3 2 0 1 1 2 0 0 2 2 4 33,3 0 50 7.000 0,0

1985 8 3 0 3 2 1 0 0 1 2 1 1 4 5 0 100 62,5 7.000 37,5

1986 8 3 0 3 2 1 0 1 2 0 0 0 1 3 33,3 33,3 37,5 7.000 12,5

1987 7 3 0 3 1 0 0 2 2 0 0 1 1 3 66,7 0 42,9 7.000 0,0

1988 6 3 0 2 1 0 0 0 0 1 1 0 2 2 0 50 33,3 7.000 16,7

1989 5 3 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10.000 0,0

1990 4 2 0 1 1 0 1 1 2 1 0 0 1 3 50 100 75 10.000 25,0

1991 4 2 0 1 1 0 0 0 0 1 1 0 2 2 0 100 50 10.000 25,0

1992 4 1 0 2 1 1 0 1 2 1 1 0 2 4 100 100 100 8.000 50,0

1993 6 2 0 2 2 0 3 1 4 1 0 0 1 5 50 50 83,3 6.000 16,7

1994 6 2 0 2 2 2 2 1 5 0 0 1 1 6 50 100 100 6.000 33,3

1995 6 2 0 2 2 1 3 1 5 0 0 0 0 5 50 50 83,3 6.000 16,7

1996 5 1 0 2 2 2 0 2 4 0 0 1 1 5 200 100 100 7.000 40,0

1997 6 1 0 3 2 1 0 1 2 2 0 1 3 5 100 100 83,3 7.000 50,0

1998 6 1 0 3 2 2 1 1 4 1 1 0 2 6 100 100 100 7.000 50,0

1999 5 1 0 2 2 2 1 1 4 1 0 0 1 5 100 150 100 6.000 60,0

2000 6 1 0 2 3 1 0 2 3 2 1 0 3 6 200 150 100 6,000 50,0

Vald nr.: 29

Navn: Juleshaug/Skåle

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 4 2 0 1 1 1 0 2 3 0 1 0 1 4 100 100 100 7,000 25,0

1983 6 2 0 2 2 0 0 2 2 1 1 0 2 4 100 50 66,7 7,000 16,7

1984 7 3 0 2 2 2 0 3 5 1 0 1 2 7 100 150 100 7,000 42,9

1985 8 3 0 3 2 0 0 3 3 1 1 0 2 5 100 33,3 62,5 7,000 12,5

1986 8 3 0 3 2 2 0 3 5 1 1 1 3 8 100 100 100 7,000 37,5

1987 7 3 0 3 1 0 2 0 2 0 0 1 1 3 0 0 42,9 7,000 0,0

1988 6 3 0 2 1 2 0 1 3 0 0 0 0 3 33,3 100 50 7,000 33,3

1989 5 2 0 2 1 1 2 1 4 1 0 0 1 5 50 100 100 10,000 40,0

1990 5 2 0 2 1 1 1 2 4 1 0 0 1 5 100 100 100 10,000 40,0

1991 6 2 0 2 2 1 0 2 3 1 0 2 3 6 100 100 100 10,000 33,3

1992 7 1 0 3 3 2 4 0 6 1 0 0 1 7 0 100 100 8,000 42,9

1993 10 2 0 4 4 2 3 2 7 2 1 0 3 10 100 100 100 6,000 40,0

1994 10 2 0 4 4 2 1 2 5 3 0 0 3 8 100 125 80 6,000 50,0

1995 9 3 0 3 3 1 0 3 4 2 1 1 4 8 100 100 88,9 6,000 33,3

1996 8 2 0 4 2 2 1 1 4 3 1 0 4 8 50 125 100 7,000 62,5

1997 8 2 0 4 2 5 1 1 7 0 0 1 1 8 50 125 100 7,000 62,5

1998 9 1 0 4 4 2 1 1 4 2 3 0 5 9 100 100 100 7,000 44,4

1999 10 2 0 4 4 4 2 3 9 0 1 0 1 10 150 100 100 6,000 40,0

2000 10 2 0 4 4 1 1 2 4 2 2 1 5 9 100 75 90 6,000 30,0

Vald nr.: 30

Navn: Skåle/Østborg

Jaktfelt:

TILDELT ANTALL FELTE DYR % FELTE DYR

År Totalt Tildelt

E Ha

Kalv Fri Ha ½

Ha 1 ½

E Ha

Sum Ha

Hu ½

Hu 1 ½

E hu

Sum Hu

Sum totalt

E Ha

E hu

1 ½ år

Kalv av tildelt kalv

% felt

Minste- areal

Kalv av tot. tildelt

1982 3 2 0 1 0 1 0 1 2 0 0 0 0 2 50 100 66,7 7,000 33,3

1983 3 1 0 1 1 1 1 0 2 0 0 1 1 3 0 100 100 7,000 33,3

1984 4 1 0 2 1 0 1 0 1 2 0 1 3 4 0 100 100 7,000 50,0

1985 4 2 0 1 1 0 2 1 3 1 0 0 1 4 50 100 100 7,000 25,0

1986 4 1 0 2 1 0 0 1 1 1 0 1 2 3 100 50 75 7,000 25,0

1987 4 1 0 2 1 1 1 1 3 0 0 0 0 2 100 50 50 7,000 25,0

1988 3 1 0 1 1 0 0 1 1 1 0 0 1 2 100 100 66,7 7,000 33,3

1989 3 1 0 1 1 1 1 1 3 0 0 0 0 3 100 100 100 10,000 33,3

1990 3 1 0 1 1 1 2 0 3 0 0 0 0 3 0 100 100 10,000 33,3

1991 3 1 0 1 1 0 1 0 1 1 0 0 1 2 0 100 66,7 10,000 33,3

1992 4 1 0 2 1 0 1 0 1 2 1 0 3 4 0 100 100 8,000 50,0

1993 6 2 0 2 2 2 0 2 4 0 0 0 0 4 100 100 66,7 6,000 33,3

1994 6 2 0 2 2 1 0 2 3 3 0 0 3 6 100 200 100 6,000 66,7

1995 5 2 0 2 1 2 1 2 5 0 0 0 0 5 100 100 100 6,000 40,0

1996 4 1 0 2 1 2 0 0 2 0 0 0 0 2 0 100 50 7,000 50,0

1997 4 1 0 2 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 50 25 7,000 25,0

1998 4 0 0 2 2 1 1 0 2 1 1 0 2 4 * 100 100 7,000 50,0

1999 4 1 0 1 2 0 0 2 2 0 0 1 1 3 200 0 75 6,000 0,0

2000 4 0 0 2 2 2 0 1 3 0 1 0 1 4 * 100 100 6,000 50,0

Vald nr.: 16

Navn: Østre Finnli driftsplanområde (Statskog)

Jaktfelt: Muru nordre, - søndre, - østre, Langlia/Finnhuslia

ANTALL SETTE DYR ANTALL FELTE DYR

År Jakt

dage

r

Anta

ll je

gerd

agsv

erk

Oks

e

Ku u

ten

kalv

Ku m

ed 1

kal

v

Ku m

ed 2

kal

ver

Kalv

beg

ge k

jønn

Ukj

ent

Sum

Sett

dyr p

r. ja

ktda

g.

Sett

dyr p

r. je

gerd

agsv

erk

Oks

ekal

v

Kuka

lv

Oks

e 1

1/2

år

Ku 1

1/2

år

Oks

e el

dre

Ku e

ldre

Sum

1994 77 394 16 31 14 8 31 13 113 1,46 0,28 5 8 4 4 3 3 27

1995 70 392 13 31 8 4 16 4 76 1,08 0,19 3 4 8 3 1 5 24

1996 82 491 16 24 7 2 15 12 76 0,92 0,15 3 3 3 3 5 2 19

1997 83 416 17 32 9 6 21 12 97 1,16 0,23 2 2 0 0 5 0 9

1998 68 329 18 36 10 2 14 13 93 1,36 0,28 2 1 6 0 4 0 13

1999 97 416 26 27 11 2 15 19 100 1,02 0,23 2 3 1 0 3 0 9

2000 86 360 21 28 8 3 14 12 86 1 0,23 3 1 2 2 2 2 12

Totalt 563 2438 127 209 67 27 126 85 641 1,143 0,227 20 22 24 12 23 12 113

Vald nr.: 16

Navn: Østre Finnli driftsplanområde (Statskog)

Jaktfelt: Muru nordre, - søndre, - østre, Langlia/Finnhuslia

SETT ELG

Eldr

e O

kse

Ku u

ten

kalv

Ku m

ed 1

kal

v

Ku m

ed 2

kal

ver

Kalv

beg

ge k

jønn

Ukj

ent

Tota

lt se

tt

% E

ldre

oks

e

% K

u ut

en k

alv

% K

u m

ed 1

kal

v

% K

u m

ed 2

kal

ver

% K

alv

begg

e kj

ønn

% U

kjen

t

% Ku pr. okse % Kalv pr. ku

1994 16 31 14 8 30 13 112 14,3 27,7 12,5 7,1 26,8 11,6 3,312 0,566

1995 13 31 8 4 16 4 76 17,1 40,8 10,5 5,3 21,1 5,3 3,307 0,372

1996 16 24 7 4 15 12 78 20,5 30,8 9 5,1 19,2 15,4 2,187 0,428

1997 17 32 9 6 21 12 97 17,5 33 9,3 6,2 21,6 12,4 2,764 0,446

1998 18 36 10 2 14 13 93 19,4 38,7 10,8 2,2 15,1 14 2,666 0,291

1999 26 27 11 2 15 19 100 26,2 27,2 11,1 2 14,1 19,1 1,538 0,35

2000 21 28 8 3 14 12 86 24,4 32,5 9,3 3,4 16,2 13,9 1,333 0,358

Gj.snitt: 18 30 10 4 18 12 92 19,9 33 10,4 4,5 19,2 13,1 2,444 0,402

Sett ku og kalv på Muru

1997 1998 1999 2000 Totalt %

Ku uten kalv 27 34 24 23 108 73

Ku med en kalv 6 10 9 8 33 22

Ku med 2 kalver 2 1 2 2 7 5

Totalt antall kalver 10 12 13 12

Antall kalver pr. ku 0,28 0,26 0,37 0,36

148 100

Sett elg Lierne kommune 1988 – 2000

År Dager Dagsverk Sett okse Sett ku2kalv Settku1kalv Settku0kalv Sett kalv Sett NN dyr

1988 722 3985 228 106 188 204 407 86

1989 661 3417 279 87 179 266 350 121

1990 625 3590 313 131 176 211 441 111

1991 720 3836 320 172 214 237 560 148

1992 615 3525 414 156 207 277 526 153

1993 821 4600 449 160 294 356 626 243

1994 863 5393 311 235 290 367 774 190

1995 829 4995 290 145 259 366 553 135

1996 892 5138 334 181 279 444 652 199

1997 853 4902 329 159 313 463 653 206

1998 711 4863 487 146 320 423 627 192

1999 726 3786 458 201 352 414 768 200

2000 726 4298 457 143 321 453 618 202

År feltokse

11/2 Feltku11/2 Feltokse2

pluss Feltku2 pluss Felt kalv Tot felt

1988 15 11 41 4 51 122

1989 36 6 37 8 57 144

1990 39 8 45 6 77 175

1991 39 18 43 10 79 189

1992 74 33 41 15 82 245

1993 66 26 76 25 117 310

1994 53 28 54 31 133 299

1995 59 24 44 25 104 256

1996 39 27 44 25 96 231

1997 34 7 41 15 101 198

1998 42 9 47 10 92 200

1999 41 13 55 15 97 221

2000 37 31 59 20 118 265

År Irravgokse Irravgku irravgokse

kalv Irravgkukalv

1988 3 3 0 0

1989 1 4 1 0

1990 0 4 0 1

1991 3 2 2 1

1992 0 2 1 2

1993 1 3 1 0

1994 3 4 0 0

1995 1 3 4 6

1996 1 1 0 2

1997 0 11 1 1

1998 6 5 2 0

1999 2 8 3 1

2000 5 3 1 1