fosforvarselet (2014)

5/21/2018 Fosforvarselet (2014)

1/16


2/16

:August 2014

Denne rapporten er utgittmed sttte a Norad.

Skrevet av Ola Stedje Hanserud,Bioorsk/NNU

:Dar Yasin/AP (s.6),Geir Smith-Solevg (s.12),Leonid Rdsten (s. 14)

:Luis Prado, Jakob Vogel, EdwardBoatman, Olivier Guin, SaakshiVyas, Chris Evans, Jerry Wang,Anuar Zhumaev og John Casertathnonprojct.com

:Lars Hie

:978-82-999726-0-4

Norsk Bonde- og Smbrukarlager en partipolitisk uavhengig

organisasjon som jobber or bedre jordbrukets konomiskerammebetingelser.www.smabrukarlaget.no

Stttekomiteen or Vest-Saharaarbeider or orsvare rettig-hetene til Vest-Saharas olk, ogspre kunnskap om Marokkos

okkupasjon av territoriet.www.vest-sahara.no
http://www.smabrukarlaget.no/http://www.vest-sahara.no/http://www.vest-sahara.no/http://www.smabrukarlaget.no/


3/16

3

Grunnstoffet osor er en helt avgjrendebestanddel i gjdsel og mat.

Planter trenger osor or vokse. For hveravling bonden hster, orsvinner det osor a

krenes jordsmonn. Om neste avling skal blilike god, m keren gjdsles. Storskalajord-bruket, som utgjr motorene or den globalematproduksjonen, er i dag bygget p tilrsel avmineralgjdsel ogs kalt kunstgjdsel. Menosoret i denne mineralgjdselen stammer aosatgruver. Og disse osorreservene vil engang i amtiden g tomme. Matproduksjonenslik den ser ut i dag lever p lnt tid.

Sett i lys av hvor essensielt osor er orverdens matvareproduksjon, er det bemerkelses-verdig at det er et spass lite kjent tema i Norge.Myndighetene kononteres aldri. Ikke et enesteparti har vedtatt posisjoner om sprsmlet ogorskningsmiljene er sm. Det eksisterer ingenoverordnet strategi or en brekraig orvalt-ning av osor i Norge, og ingen norsk etat girinntrykk av ha et overordnet koordinerendeansvar.

De rste som vil merke en kning i inter-nasjonale mineralgjdselpriser er verdens allerattigste. Likevel virker ikke norske myndigheter ha et syn p om internasjonal overvkningog orvaltning av osor br vre del av norskutenriks- eller utviklingspolitikk.

Stttekomiteen or Vest-Sahara og NorskBonde- og Smbrukarlag er organisasjoner

med svrt ulike agendaer. Samtidig deler de toorganisasjonene en elles bekymring av det kom-mende osorproblemet. Stttekomiteen har i enrrekke studert verdenshandelen med mineralet.

Smbrukarlaget er p sin side opptatt av bre-kra og langsiktighet i norsk og internasjonaltlandbruk, som motsetning til storskaladri.

Vre to organisasjoner har gjennom hvervre agelt innsett at det umiddelbart m leggesplaner or hvordan Norge og verden m tilpasseseg en emtid med mulig global osormangel.

Denne rapporten skisserer i enkle trekk hvadagens orskning sier om verdens gjenvrendeosorreserver, konsekvensene av en gradvis utar-ming, mulighetene or resirkulere osoret somer i omlp, samt hvem som orsker p sprsmleti Norge i dag. I tillegg kommer den med et settav anbealinger til norske myndigheter. Mleter at rapporten skal bli en lettleselig veileder isprsmlet om osortematikken.

Rapporten er finansiert av Norad og skrevetav en av de ledende norske orskerne p osor-systemer, Ola Stedje Hanserud ved Bioorsk/NNU.

P tide planlegge

amtidens matproduksjon

Det er uenighet om nr det vil skje, men i lpet avnoen generasjoner vil ettersprselen etter mineralskosorgjdsel kunne overg produksjonen. Da vilverdens beolkning st ovenor en utordringulikt hva vi har sett tidligere: hvordan skal viopprettholde matproduksjonen?

Erik Hagen,dglg ldr,

Stttekomiteenor Vest-Sahara

Ola Godli,gnrlskrtr,

Norsk Bonde- ogSmbrukarlag


4/16

4

Fosor en byggestein or liv

Fosfor og fosfat hva er forskjellen?

Fosor er et grunnstoff med kjemisk symbol P. Fosor er svrt

reaktivt og finnes dermed naturlig kun i oksidert orm som

osat (PO4

3-) i ulike mineralorbindelser. Produksjon av osor p

verdensbasis skjer gjennom utvinning av osatstein, der ca. 80 %

gr til mineralgjdsel. Innholdet av osor i osatstein er gjerne

oppgitt som en viss konsentrasjon av P2O

5. Som grunnstoff vil

osor aldri orsvinne, men uttynnes normalt gjennom matpro-

duksjonssystemer. Fosatstein er imidlertid en begrenset ressurs

siden det tar millioner av r danne ny, og osor herifa er deror

ikke-ornybar.

Kunstgjdsel og mineralgjdsel hva er forskjellen?

Det er ingen orskjell. Mineralgjdsel er et bedre og mer beskri-

vende ord. Blant annet kommer osoret i mineralgjdsel fa

mineralet osatstein.

Moderne matproduksjon er i dag heltavhengig av tilres osor gjennommineralgjdsel. Det er tre hoved-utordringer ved dette, og alle gjrdet viktig bruke osor p en mereffektiv mte enn man gjr i dag.

For det rste er osoret i mine-ralgjdsel en ikke-ornybar ressurs,siden det kommer a osatsteinsom utvinnes i gruver. Det finnesulike anslag or nr dagens estimertereserver er brukt opp. De dystreste

anslagene hevder at reservene erbrukt opp i lpet av noen gene-rasjoner. For det andre er det etproblematisk geopolitisk aspekt vedtilbudssiden: kun land kontrollerernesten alt tilgjengelig osor. For dettredje orurenser osoret nr detrenner ut i vannmiljer.

Bare noen land i verden har idag drivverdige osorreserver, ogvi snakker deror om osor som en

globlikke-ornybar ressurs, der enhndull land er nettoeksportrermens alle andre er importavhen-gige. o land kontrollerer hele80 % av reservene: Marokko ogKina. Marokko er det landet somkontrollerer klart mest av de kjentereservene, og en del av disse befinnerseg i Vest-Sahara som Marokkookkuperer. Denne markedsdomi-nansen p tilbudssiden gir osor imineralgjdsel et viktig geopolitiskaspekt. Landene som er helt avhen-gig av import av osor or holde

matproduksjonen oppe er srbare orsvingninger i markedet.1

Alt liv avhenger av osor. Planter trenger det som

et essensielt nringsstoff. Mennesker og dyr mha osor til blant annet danne beinstruktur ogtransportere energi rundt i kroppen. Det finnesikke noe annet stoff som kan erstatte osor.Alts: uten osor, ingen mat og ingen mennesker.

Den totale osorre-serven er per 2014 p

67.000 megatonn (Mt)osatstein, hvorav

50.000 Mt befinner seg iMarokko og Vest-Saharaog 3.700Mt i Kina.2Enreserve defineres som denandelen av den totale res-sursen som er konomiskutvinnbar med tilgjenge-lig teknologi.3

USA 2 %

Russland 2 %

Jordan 2 %

Sr-Aika 2 %

Resten av verden 6 %

Syria 3 %

Algerie 3 %

Kina 6 %

Marokko og

Vest-Sahara

74 %


5/16

5

P et tidspunkt i amtiden vil produksjonen avosatstein ikke klare holde tritt med ettersprselen.Dette punktet i produksjonsnivet, der graen til hyrenr sin topp og produksjonen begynner synke, erkalt Peak osor.4Konseptet bygger p at de renesteog mest tilgjengelige reservene av osatstein utvinnesrst. Nr disse er brukt opp blir det stadig dyrere ogmer energikrevende utvinne de gjenvrende, merorurensede og mindre konsentrerte orekomstene.Samtidig vil ettersprselen etter osor ke over tidp grunn av en kende beolkning, kt andel av kjtt idietten vr (kjttproduksjon utnytter osor drligereenn planteproduksjon), og p grunn av satsning pbioenergi og biodrivstoff, som krever bruk av ekstragjdsel.

Hele konseptet Peak osor og det nyaktigetidspunktet or produksjonstoppen er grundigdebattert innad i orskningsmiljet og mellom orskereog gjdselindustri.8Overordnet har det vrt slik atgjdselindustrien er noe mer optimistiske i sine anslagor reservenes varighet enn orskningen, som er merorsiktig.9Uenigheten kan i stor grad tilskrives usik-kerhet i reserveestimatene, usikkerhet rundt amtidigettersprsel, samt usikkerhet rundt hva ny teknologiog marked kan lse. Det er likevel bred enighet iorskermiljet om at gjenvrende reservers kvalitetog tilgjengelighet er nedadgende, at kostnaden ved

produksjon vil ortsette ke, og at samlet ettersprselstiger10.

Peak osor-graen a DanaCordell med flere i 20095.Graen er basert p dereservetallene som orel i2008/2009 og artikkelenkonkluderte med at pro-duksjonstoppen globalt vilns i 2033. I 2010 publiserteInternational FertilizerDevelopment Center (IFDC)nye unn i Marokko somoppjusterte den totale

globale reserven betydelig.6

allene i kakediagrammetor de globale reservene porrige side inkluderer denneoppjusteringen. Cordellmed flere har i etterkantsagt at de nye tallene kunutsetter produksjonstoppenmed noen tir, men at Peakosor ortsatt gjelder somkonsept.7

Verdens osatimportrer er avhengige av produksjonenav osatstein i Marokko og Vest-Sahara. Dette gjr denindustrielle matvareproduksjonen svrt srbar.

Marokko kontrollerer verdens suverent strstereserver av osatstein. Det meste av produksjonenfinner sted i selve Marokko, mens noe ogs produseresi omrdet som Marokko okkuperer, i strid med ol-keretten. De siste rene har Marokkos produksjon iokkuperte Vest-Sahara ligget p rundt to millioner tonn.Marokkos inntekter a denne ene gruven var i 2013estimert til rundt 330 millioner dollar.11Vest-Saharabehandles av FN som det siste avkoloniseringssprs-mlet i Aika. Det norske Oljeondet har ekskludertto selskaper a sine porteljer ordi de har importert

osat a okkuperte Vest-Sahara. Oljeondets Etikkrdhar omtalt virksomheten til det statlige marokkanske

osatselskapet, OCP, i Vest-Sahara som grovt uetisk.12

Det er ingen import til Norge av osat a Vest-Sahara,men Yara importerer betydelige mengder a Marokko.

:Import a okkupantog okkupert

Bou Craa

MeskALA

Bengurir

Khourigba

1920 1940 1980 2000 2020 2040 2060 2080 21001960


6/16

6

Demonstranter i India itog mot kte matvarepri-ser, 2008. rene 2007-2008 erarte en blge avliknende demonstrasjoneri hele verden.


7/16

7

Fosorets amtid sett a Sr

Hva skjer med de attiges matproduksjon ogmatvaretilgang nr mineralgjdsel blir dyrere?

Stigende gjdselpriser vil kunne ramme attigesmbnder og de strre kommersielle aktreneulikt.

Samtidig vil selv sm priskninger kunne haen negativ effekt p verdens attige bnders evnetil kjpe gjdsel til sin produksjon.13

For en indikasjon p hvordan en gjd-selkrise vil se ut i amtiden, kan det vre nyttig se tilbake p den helt spesielle prisutviklingensom ant sted i 2007-2008. I lpet av mnederkte de globale osor- og gjdselprisene opp til800 %.

Flere aktorer bidro til at prisen p mineral-gjdsel gjorde et stort sprang den gangen. Hyoljepris og en kning i landbruksproduksjonen,blant annet ved satsning p biodrivstoff i USA,bidro til at produksjonen p kort sikt ikke klarte henge med ettersprselen etter osor14. Prisenskjt i vret, og direkte demonstrasjoner motgjdselprisene brt ut i blant annet Vietnam,India, Kenya, Egypt og aiwan i 2008.15Prisk-ningen hadde imidlertid liten virkning p destore kommersielle grdene verden over, og iNorge var kningen i ullgjdselprisen p kunca. 100 % i tidsrommet 2008-2009, r prisengikk noe ned igjen i juni 2009.16Globalt gikkogs prisen ned igjen i 2009, men gjdselprisenehar stabilisert seg p et betydelig hyere nivenn r oppgangen i 2007/2008.17

I en vurdering av srbarhet or svingningeri gjdselprisene kommer verdens attige drligut. Har de ikke rd til eller tilgang p gjdselblir det mindre avling selge p markedet og til brd amilien.18Mer enn 70 % av verdensattige i utviklingsland bor p landsbygda og erdirekte eller indirekte avhengige av landbruksom sitt levebrd.19En kning i gjdselpriser

kan ogs pvirke matprisene p markedet.20Iblant annet India og Malawi har regjeringen

subsidiert gjdsel ordi gjdselpriser er et slsomt politisk tema.21

Landbruket i blant annet Aika sr orSahara er ogs srbart ordi det generelt ikke ernoe ekstra osor i jorden tre p om tilgangenp gjdsel skulle bli drlig. Mye av jorden herhar et srdeles lavt osorinnhold, og jordenutarmes videre ettersom det tilres mindreosor enn det som tas ut gjennom avlinger.22Det m deror gjdsles med mer osor i denneregionen de neste rene or bygge opp igjenuktbarheten i det aikanske jordsmonnet. Den

kommende utordringen med hvor og hvordanosor skaffes or sikre matproduksjonen oren kende aikansk beolkning m dermed ogslses.23Det hjelper heller ikke den nringsattigejorden at mineralgjdsel levert p grden aktiskkan koste en bonde i Aika sr or Sahara 2-6ganger det det koster en europeisk bonde. Noeav denne orskjellen skyldes mangel p ina-struktur (som veier og distribusjon) i mangeaikanske land.24

En nederlandsk studie viser at om rike landresirkulerer osor a ulike osorrike avalls-strmmer vil det kunne ha en positiv effekt orutviklingslands import av osor bde p kortog lang sikt siden det justerer ned prisbanen.25En samlet netto reduksjon i uttak av osatsteinglobalt p grunn av rike lands resirkulering vilogs spare mer til emtidige generasjoner.26

Ironisk nok er det stor mangel p osor pdet aikanske kontinentet sr or Sahara, sam-tidig som Aika, sett under ett, har de suverentstrste reservene globalt.


8/16

8

DISTRIBUSJONSTAP

FOSFORGJDSEL-PRODUKSJON

DYRKETLAND

HUSDYRGJDSEL

TAP TIL UDYRKETMARK OG VANN

TILSETNING I FR

AVLING1214.9

0.917.5

14

15

2

8

8

3

7

0.30.9

PLANTERESTER

AVLINGSTAP

FOSFOR-

RESERVER

1.8

VASKEMIDDEL

ETC.

UTVUNNET

FOSFATSTEIN

GRUVETAP

:ap av osor og potensialetor resirkuleringOm man lger osoret gjennom hele lypa, a gruventil keren og videre til middagsbordet, ser man at deter et enormt tap underveis. Langs hele kjeden eller imatsystemet, som det heter tapes det osor. Hele

80 % av osoret som utvinnes i verdens gruver nr aldriam til maten vi spiser. I figuren ser vi dette tydelig. Av

17,5 megatonn osor som rlig blir utvunnet i gruvene,ender kun tre megatonn opp i maten som vi r i oss.Ikke bare orteller oversikten oss hvor osoret orsvin-ner, men det illustrerer ogs hvor de store potensialeneligger or resirkulere28.

Omtrent alt osor som en voksen person r iseg blir skilt ut gjennom ekskrementene og havner ikloakken. Etter hvert som verdens beolkning blir stadigmer urban, samler stadig mer matavall og ekskrementerseg opp i byomrder. I 2007 bikket verdens beolkning

et vippepunkt og ble mer enn 50 % urban, og i 2030orventes det at 60 % lever i byer, hvorav en tredjedel


9/16

9

ORGANISK AVFALL

TAP GJENNOMMATSYSTEMET

FERSKVANN/KYSTVANN

MATPRODUKTER

HUSDYR

ANTROPOSFREN(MATRELATERT

MENNESKELIG

AKTIVITET)

MENNESKER

EKSKREMENTER

BEITENATURMILJET

SYSTEMGRENSE

TAP1.2

HSTET

AVLING

3.5 3

1.5

31.2

12.1

2.6 0.6

1

0.2

i slummer.29Byer blir alts et sted der stadig mer matkonsumeres og dermed der stadig strre mengder os-orrikt avall generes. I amtiden vil det bli avgjrendeor verdens matvareproduksjon tak i osoret somender opp i byene.

De samme stegene som vises i figuren or det glo-bale matsystemet finnes ogs i det norske, med unntakav at vi selv ikke har osorreserver. I tillegg har vi iNorge en fiskeoppdrettsnring som krever store meng-der fisker. Spesielt a ordbasert fiskeoppdrett tapes

det mye osor gjennom slam a oppdrettsmerdene.30Det finnes ogs store mengder osor i husdyrgjdsel

som i Norge i dag ikke benyttes optimalt. Dette erordi den norske husdyrproduksjonen og kornproduk-sjonen i stor grad befinner seg p orskjellige steder avlandet.

For gjre nytte av osoret som tapes a by, landog havbruk, trengs det betydelige investeringer i ina-struktur, teknologi og orskning p hvordan resirkule-ring av osor tilbake til matproduksjon kan gjres pen trygg og miljmessig god mte.

Figuren er tilpasset a Cordell,Drangert og White, 2009.27


10/16

10

I orbindelse medskrivingen avdenne rapportenhar vi vrt ikontakt med

alle de etater ogdepartementer somvi har antatt villeha en ormeningom nasjonal oginternasjonal

osororvaltningog amtidigmatsikkerhet.

Det arbeides i dag i flere norske offent-

lige etater or at osor skal brukes mer

effektivt i det norske matsystemet og or

begrense orurensning av osor i vann.

Det finnes imidlertid s langt ingen

overordnet strategi or en brekrafig

orvaltning av osor i Norge, og ingen

gir inntrykk av ha et overordnet koor-

dinerende ansvar. Norge virker heller

ikke ha en posisjon p sprsmlet om

internasjonal overvkning og orvaltning

av osor.

De relevante myndighetene som har

vrt kontaktet i arbeidet med denne

rapporten vises nedenor med tilhrende

respons.31

Hva gjr norskemyndigheter?

Klima- og miljdepartementet (KLD)

KLD viser til at det rst og emst er Landbruks- ogmatdepartementet som har sektoransvaret or den norskematproduksjonen. De har ulike virkemidler or bruken avosor i landbruket.

KLD jobber med osororvaltning indirekte gjennomdet arbeidet med opplging av Vannorskrien, or redusere orurensning a osor p avveie. Vannorskri-tens hovedorml er sikre beskyttelse og brekraigbruk av vannmiljet. Miljdirektoratet er koordinerendemyndighet i dette arbeidet.

Kontktprson: Kj Kllnglnd, Ntrforvltnngsvdlngn

Utenriksdepartementet (UD)/Norad

UD henviser sprsml om osororvaltning til Norad.Norad oppklarer at man jobber med bistand og matsik-kerhet som relevante omrder or dette temaet, men at deikke jobber direkte med gjdsel og nringsstoffer. De erklar over at osor er et problem ogs i emtiden mendet er ikke et prioritert omrde hos Norad. Direktoratetviser til FAO or sprsml som gjelder hva som gjres iFN-systemet med osor.

Kontktprson: Dnl vn Glst,Avdlng for klm, nrg og mlj

Statens Landbruksorvaltning (SLF)

SLF har ikke svart p henvendelsen om dereseventuelle arbeid med orvaltning av osor i Norge.

Landbruks- og matdepartementet (LMD)

P sprsml om LMDs politikk p orvaltning av osori Norge, viser LMD til Stortingsmelding 9 (2011-2012):

Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords,som departementet presenterte i 2011.32I kapittel 3.3.4.1.er viktigheten av brekraig orvaltning av osorbeskrevet. I det kapittelet anerkjenner departementetosor som en begrenset ressurs, og at det er viktig effektivisere bruken. Stortingsmeldingen skisserer tiltak oggjennomgr regelverk or slik effektivisering blant annetgjennom resirkulering av nringsstoffer a avall. LMDnoterer i meldingen at de vil arbeide or et effektivt tilsynsom ivaretar mattrygghet og milj og samtidig leggertil rette or trygg bruk av nye avallsbaserte gjdsel- og

jordorbedringsprodukter.

Kontktprson: Sunn Kodhl, Mtpoltik vdlng Ln Mnrt Rd, Lndbrkspoltik vdlng
http://www.norad.no/no/om-norad/ansattoversikt/avdeling-for-klima-energi-og-milj%C3%B8http://www.norad.no/no/om-norad/ansattoversikt/avdeling-for-klima-energi-og-milj%C3%B8


11/16

11

Dette skjeri andre land

I Tyskland33

Etablerte i november 2013 German

Phosphorus Platorm med orml

bringe sammen kunnskapen og era-

ringene hos deltakere a relevante

industrier, offentlige- og private organi-

sasjoner og a kunnskapsinstitusjoner

med elles mlsetning om oppn

brekrafig bruk av osor.

I Sverige34

Har siden 2005 hatt et nasjonalt

miljml om at minst 60 % av osoret i

avlpsvann skal res tilbake til pro-

duktiv jord innen 2015, hvorav minst

halvparten til kerjord (kermark).

I 2012 ga Miljdepartementet i

oppdrag til Naturvrdsverket (vrt

Miljdirektoratet) kartlegge ulike

osorressurser i samunnet, herunder

oresl et etappeml or brekrafigtilbakering av osor.

I EU35

European Phosphorus Platorm ble

etablert i mars 2013 or emme dialog,

bevissthet og handlinger or adressere

osorutordringen som har lger or

matsikkerhet, geopolitisk stabilitet og

kologisk brekraf.

Miljdirektoratet

Miljdirektoratet har s langt ikke utarbeidet noen helhet-lig policy rundt orvaltning av osor, men deres generelleholdning er at vi br utnytte osor bedre enn hva vi gjri dag. Direktoratet skriver at de oppordrer til gjenbrukav avlpsslam, blant annet ut a nsket om gjenbrukeosor. De noterer at de har tatt initiativ til at temaetdiskuteres i ulike aglige ora og sendt signaler til bransjenom at det er behov or utvikle mil jteknologi or gjreosor a slam mer tilgjengelig or plantene. Direktoratethper at de i lpet av ret r pbegynt arbeidet meden helhetlig policy p dette omrdet. I arbeidet med nygjdselvareorskri arbeider de or at mest mulig av denosor som spres skal utnyttes og ikke bli lagret i jord ogeventuelt vaskes ut.

Kontktprson: Trj Fretvt,Sksjon for lokl forrnsng

Direktoratet or samunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB har et overordnet ansvar or samunnssikkerheten ogkan ta kontakt med de relevante aginstansene og depar-tementer om det er saker DSB anger opp og anser somviktige or samunnssikkerheten. Men emtidig osorm-angel er et tema som DSB ikke kjenner til.

Kontktprson: Pr Kritn Brkk, drktr for Najonl brdskp.

Mattilsynet

Mattilsynet setter i sin orvaltning et langsiktig okus phelse og milj rst. Det vil si at tilsynet nsker leggetil rette or bruk av osor bde a mineralske og orga-niske kilder s langt det ikke gr p kompromiss med etlangsiktig okus p helse og milj. Mattilsynet orvalterregelverket or produksjon og omsetning av gjdsel og ogsdeler av bruksregelverket or gjdsel, og arbeider i dag medrevisjon av gjdselregelverket i samarbeid med SLF og Mil-

jdirektoratet. Her skal flere osorsprsml vre sentrale.

Mattilsynet og Miljdirektoratet arbeider spesielt medsprsml rundt hvilke typer avall som egner seg brukt somgjdsel og hvilke krav en skal stille til disse. ilsynet lgerogs internasjonale prosesser angende osor srlig oppmot EU-regelverk.

Kontktprson: Torhld Tvto Compor, Rglvrksvdlngn,Sksjon plntr, kolog og GM

Ann Bn, Tlsynsvdlngn,Plntr og vgtblsk mt


12/16

12

Kommunen, like nord or Oslo, er enav de i Norge som p egen hndhar begynt vurdere resirkulering avnringsstoffer lokalt.

I et orprosjekt nsker kommunenn se p mulighetene or separereut og behandle svartvann (toalettavlp)a en barneskole og bruke det som etgjdselprodukt lokalt p en trygg ogakseptabel mte.

Hurthi sier de har to hovedmoti-vasjoner or dette: milj og konomi.

Dagens avlpssystem gir undvendigeutslipp av osor til elven Nitelva somrenner gjennom kommunen. Det eri tillegg vedtatt at alt avlpsvann aNittedal skal sendes over til det inter-kommunale renseanlegget til NedreRomerike Avlpsselskap (NRA) somligger i Rlingen kommune.

Da m vi betale or hver kubikkme-ter avlpsvann som sendes dit, noe somkan bli dyrt, sier hun.

Kommunen orventer ogs atinnbyggertallet vil vokse betydelig deneste rene.

N som den lokale barneskolenskal utvides, vil kommunen brukeanledningen til g oran og vise vei orandre. I dette prosjektet kan vi bruke etkommunalt bygg p prve ut et nyttmiljtiltak som vil gi mindre vann inn pledningsnettet og spare kommunen orkostnader, sier Hurthi.

Det vil gi mindre utslipp og detkan re til en god resirkulering avnringsstoffer til jordbruket lokalt om

vi i orprosjektet finner ut hvordan dettekan gjres, sier hun.

Nittedal en kommune som tenker nytt

Kristin Hurthi,Nittedal kommune.

Nittedal nsker vre en miljkommune og

en foregangskommune p flere omrder innenmilj. Dette er politikerne enige om, sier

Kristin Hurthi, kommunalsjef for milj- og

samfunnsutvikling i Nittedal kommune.


13/16

13

Hvem orsker p osor i Norge?

Forskningsinstitusjon Forskningsomrde Ressursperson

Norges milj- og biovi-

tenskapelige universitet(NMBU)

Fosor i jord, kjemiske osoranalyser, osortilgjengelighet

or planter og alger

Proessor ore Krogstad

Resirkulering av osor a avlpsvann Proessor Petter D. JenssenUtnyttelse av osor i dyr Proessor Birger Svihus

Norges teknisk-naturvi-tenskapelige universitet(NNU)

Fosororvaltning i et systemperspektiv Proessor Daniel MllerFosor og overgjdsling i akvatiske kosystem, utslipp avosor a fiskeoppdrett

Proessor Olav Vadstein

Universitetet i Oslo (UiO) Fosor i kosystemer Proessor Dag O. Hessen

Bioorsk Planteernring og milj, resirkulering av osor aavallsprodukter

Seniororsker Anne Falkgaard

Avrenning av osor a landbruket Seniororsker MarianneBechmann

Fosororvaltning i et systemperspektiv Forsker Ola Stedje Hanse-rud (rapportoratter)

SINEF Biologisk og kjemisk avlpsrensing or osor Forskningsleder HermannHelness

Fosoreffektivitet i integrert multitrofisk akvakultur Forskningsleder Aleksan-der Hand

Hgskolen i elemark (Hi) Resirkulering av osor a avlpsslam Live Semb Vestgarden,ungerende instituttleder

Nofima Utnyttelse av osor i fisker Seniororsker Sissel

AlbrektsenNIVA Fosor i erskvannsmiljer Seniororsker Dag Berge

I oversikten nedenor presenteres de fleste relevantenorske orsknings- og utdanningsinstitusjonene somjobber med osorrelaterte sprsml. Vi tar orbeholdom at tabellen ikke er komplett, men hper denkan ungere som en veileder mot de ulike miljene.

Ressurspersonene nedenor henviser gjerne videre tilden rette agkompetansen ved henvendelser. Det erverdt notere at det ikke virker vre noen orskerei Norge som jobber med estimere eller analysere deglobale osorreservene.

Det er flere miljer somjobber med teknologier orresirkulering av osor aulike avallstyper tilbaketil landbruket som gjd-selstoff, blant annet vedNMBU, SINEF, Bioorskog Hi.

Enkelte orskningsmiljerjobber med ke effekti-viteten or hvordan osorutnyttes i husdyrhold og ioppdrettsnringen, blantannet ved NNU, NMBU,SINEF og Nofima.

Ved NNU/Bioorsk/NMBU oregr etsamarbeid or kartleggeosorstrmmer i Norgeknyttet til hele matsys-temet med matproduksjonog -konsum, samt hndte-ring av avallsstrmmer.

Forskning p effekten avutslipp av osor i vann-miljer og lsningerp utslippsproblemene gjres blant annet vedNIVA, UiO, NMBU ogBioorsk.

P et overordnet niv kan man si at den

norske orskningen dreier seg rundt fire elt:


14/16

14

Anbealinger

Forvaltningen av osor aller uheldigvis mellom flerestoler: stoffet er livsviktig or norsk matproduksjon, menutvinnes ikke i Norge. Det er en orurensning i vann, menogs en verdiull ressurs. En helhetlig orvaltning kreverderor tverrsektorielt og etatsovergripende samarbeid.Her har vann-, avlps- og avallsbransjen i Norge gttoran og nylig utordret Klima- og miljministeren om ta initiativ til opprette en nasjonal osorplattorm or samle de ulike relevante aktrene36.

P grunnlag av det som vites om verdens osor-reserver og om myndighetenes innsats s langt, anbealerNorsk Bonde- og Smbrukarlag og Stttekomiteen orVest-Sahara at norske myndigheter treffer lgende tiltak:

At det tas initiativ til samle offentlige og private aktrer

i en bred, elles osorplattorm or samkjre orskningog tiltak knyttet til orvaltningen av ressursen i Norge,j initiativet a avlps- og avallsbransjen tidligere ir. Landbrukssektoren br ha en naturlig plass i en slikplattorm.

At regjeringen tar internasjonale initiativer or internasjo-nal kartlegging og overvkning av gjenvrende orekom-ster av osatstein som grunnlag or en global brekraigorvaltning.

At det lages en tverretatlig nasjonal strategi or enbrekraig orvaltning av nringsstoffer i det norskematsystemet.

At det settes et nasjonalt etappeml or hvor stor andelav osor i organisk avall som skal resirkuleres tilbake tillandbruket som plantetilgjengelig osor.

At norske regler og orskrier harmonerer med tiltak oren brekraig orvaltning av osor. Dette gjelder srligde norske og europeiske orskriene som n er underrevidering or bruk, gjenbruk og utslipp av osor, blantannet Gjdselvareorskrien i Norge og regelverket omanimalske biprodukter.

At regjeringen legger til rette or at norsk matvarepro-duksjon i strre grad enn n baseres p lokale og mindreosorkretslp.

Det er bare et sprsml om tid r brekraig globalorvaltning av osorreservene vil bli et svrt kjentog dagsaktuelt tema. Ved satse i orkant av denneutviklingen, blant annet gjennom de anbealte tiltakeneovenor, vil det kunne pne or betydelige muligheter ornringsliv og orskning.


15/16

1. Se .eks. HCSS. (2012). Risks and opportunities in the global phosphate rock

market. Robust strategies in times o uncertainty. Te Hague. ilgjengelig p:

http://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/

2. Jasinski, S. M. (2014). Phosphate Rock, Mineral Commodity Summaries.

U.S. Geological Survey. http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/

phosphate_rock/

3. USGS (2014). Appendix C. Reserves and resources. U.S. Geological Survey.

ilgjengelig phttp://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/mcs/2014/mcsapp2014.pd

4. Cordell, D., Drangert, J.-O. & White, S. (2009). Te story o phosphorus: Global

ood security and ood or thought. Global environmental change, 19: 292-305.

5. Ibid.

6. Van Kauwenbergh, S. (2010). World Phosphate Reserves and Resources.

International Fertilizer Development Centre (IFDC): Alabama, USA.

7. Global Phosphorus Research Initiative (GPRI). (2010). GPRI Statement on Global

Phosphorus Scarcity. GPRI: Wageningen, Te Netherlands. ilgjengelig p:

http://phosphorusutures.net/files/GPRI_Statement_responseIFDC_final.pd8. Sholz, R.W. & Wellmer, F.-W., (2013). Approaching a dynamic view on the

availability o mineral resources: What we may learn om the case o phosphorus?

Global Environmental Change, 23(1): 11-27;

9. Rognlien, A. (2010). Nok osor i 2000 r. Aenposten, 28.oktober 2010.

Cordell, D. & White, S. (2011). Peak Phosphorus: Clarifing the Key Issues

o a Vigorous Debate about Long-erm Phosphorus Security. Sustainability, 3 (12):

2027-2049.

10. Cordell, D. & White, S. (2011). Peak Phosphorus: Clarifing the Key Issues o a

Vigorous Debate about Long-erm Phosphorus Security. Sustainability, 3 (12):

2027-2049;

Van Vuuren, D. P., Bouwman, a. F. & Beusen, a. H. W. (2010). Phosphorus

demand or the 19702100 period: A scenario analysis o resource depletion.Global Environmental Change, 20 (3): 428-439.

11. Western Sahara Resource Watch, (2014), P or Plunder - Moroccos exports o

phosphates om occupied Western Sahara, 2012 & 2013.

http://www.wsrw.org/a105x2905

12. Etikkrdet or Statens Pensjonsond Utland, ilrdning om utelukkelse av

selskaper a SPU, 15. november 2010, http://www.regjeringen.no/upload/FIN/

etikk/2011/ilradningosat.pd

13. Sholz, R.W. & Wellmer, F.-W., (2013). Approaching a dynamic view on the


Global Environmental Change, 23(1): 11-27

14. Cordell, D. & White, S. (2011). Peak Phosphorus: Clarifing the Key Issues o a

Vigorous Debate about Long-erm Phosphorus Security. Sustainability, 3 (12):

2027-2049

15. Vidal, J. (2008). Soaring ertiliser prices threaten worlds poorest armers.

Te Guardian, 12.08.2008.

16. Pettersen, I., Hval, J. N., Vasaasen, A. & Alnes, P. K. (2010). Globalt marked

med nasjonale srpreg Utredning om konkurransen i de nordiske

mineralgjdselmarkeder. NILF: NILF/stlandsorskning.

17. HCSS. (2012). Risks and opportunities in the global phosphate rock market.

Robust strategies in times o uncertainty. Te Hague. ilgjengelig p:http://www.

hcss.nl/reports/download/116/2053/

18. Cordell, D. & Neset, . S. S. (2014). Phosphorus vulnerability: A qualitative

amework or assessing the vulnerability o national and regional ood systems

to the multi-dimensional stressors o phosphorus scarcity. Global Environmental

Change, 24: 108-122.

19. IAASD. (2008). Food security in a volatile world. Issues in Brie. IAASD.

20. Cordell, D. (2010). Te Story o Phosphorus: Sustainability implications o global

phosphorus scarcity or ood security: Linkping University, Department o Water

and Environmental Studies.

21. Vidal, J. (2008). Soaring ertiliser prices threaten worlds poorest armers. Te

Guardian, 12.08.2008;

Sholz, R.W. & Wellmer, F.-W., 2013. Approaching a dynamic view on the


Global Environmental Change, 23(1): 11-27

22. Smaling, E., Moctar, ., de Ridder, N., Sanginga, N. & Breman, H. (2006). Fertilizer

Use and the Environment in Aica: Friends or Foes?. Background Paper Prepared

or the Aican Fertilizer Summit, June 9-13, 2006, Abuja, Nigeria. ilgjengelig p:

http://www.inter-reseaux.org/IMG/pd/06_Smaling_et_al--Fertilizer_Use_and_

the_Environment_in_Aica.pd

23. Schrder, J. J., Cordell, D., Smit, A. L. & Rosmarin, A. (2009). Sustainable use o

phosphorus. EU ender ENV.B.1/EU/2009/0025: Plant Research International,Wageningen UR.

24. Runge-Metzger, A. (1995), Closing Te Cycle: Obstacles o Efficient P

Management For Improved Global Food Security. in SCOPE 54 -Phosphorus in the

Global Environment - ransers, Cycles and Management.

Fresco, L. (2003), Plant nutrients: What we know, guess and do not

know, Assistant Director-General, Agriculture Department Food and Agriculture

Organization o the United Nations (FAO) IFA/FAO Agriculture Conerence,

Rome.

25. Weikard, H.-P. & Seyhan, D. (2009). Distribution o phosphorus resources

between rich and poor countries: Te effect o recycling. Ecological Economics,

68 (6): 1749-1755.

26. Ibid.27. Cordell, D., Drangert, J.-O. & White, S. (2009). Te story o phosphorus: Global

ood security and ood or thought. Global environmental change, 19: 292-305.

28. Cordell, D., Neset, .-S. S. & Prior, . (2012). Te phosphorus mass balance:

identifing hotspots in the ood system as a roadmap to phosphorus security.

Current opinion in biotechnology, 23 (6): 839-845.

29. UNFPA. (2013). Population Dynamics in the Post-2015 Development Agenda:

Report o the Global Tematic Consultation on Population Dynamics. UNFPA,

UNDESA, UN-HABIA, IOM.

30. Hamilton, H.A., Brod, E., Hanserud, O.S., Vestrum, M.I., Ben, A., Steinhoff, F.S.,

Mller, D.B., Bratteb, H. (under arbeid).

31. Nrings- og fiskeridepartementet ble ikke kontaktet, men de vil kunne vre

relevante or senere opplging.

32. http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980

33. http://www.deutsche-phosphor-plattorm.de/en.html34. Naturvrdsverket (2013). http://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-

i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/

Hallbar-ateroring-av-osor/oversikt-hallbar-osorateroring/

35. CEEP. (2013). SCOPE Newsletter number 92. Special edition, European

Phosphorus Conerence, Workshop and platorm. March 2013. CEEP, Brussels,

Belgium. ilgjengelig p: http://www.phosphorusplatorm.org/downloads.html

36. Brev til klima- og miljminister ine Sundto, 8.mai 2014. Behov or samordnet

innsats or sikre brekraig utnyttelse av osor. Vannorsk, Norsk Vann,

Avallsorsk og Avall Norge. http://www.norskvann.no/45-orside/779-utordrer-

klima-og-miljodepartementet-til-a-opprette-osorplattorm

Noter
http://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/phosphate_rock/http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/phosphate_rock/http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/mcs/2014/mcsapp2014.pdfhttp://phosphorusfutures.net/files/GPRI_Statement_responseIFDC_final.pdfhttp://www.wsrw.org/a105x2905http://www.regjeringen.no/upload/FIN/etikk/2011/Tilradningfosfat.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/FIN/etikk/2011/Tilradningfosfat.pdfhttp://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/http://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/http://www.inter-reseaux.org/IMG/pdf/06_Smaling_et_al--Fertilizer_Use_and_the_Environment_in_Africa.pdfhttp://www.inter-reseaux.org/IMG/pdf/06_Smaling_et_al--Fertilizer_Use_and_the_Environment_in_Africa.pdfhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980http://www.deutsche-phosphor-plattform.de/en.htmlhttp://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/Hallbar-aterforing-av-fosfor/oversikt-hallbar-fosforaterforing/http://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/Hallbar-aterforing-av-fosfor/oversikt-hallbar-fosforaterforing/http://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/Hallbar-aterforing-av-fosfor/oversikt-hallbar-fosforaterforing/http://www.phosphorusplatform.org/downloads.htmlhttp://www.norskvann.no/45-forside/779-utfordrer-klima-og-miljodepartementet-til-a-opprette-fosforplattformhttp://www.norskvann.no/45-forside/779-utfordrer-klima-og-miljodepartementet-til-a-opprette-fosforplattformhttp://www.norskvann.no/45-forside/779-utfordrer-klima-og-miljodepartementet-til-a-opprette-fosforplattformhttp://www.norskvann.no/45-forside/779-utfordrer-klima-og-miljodepartementet-til-a-opprette-fosforplattformhttp://www.phosphorusplatform.org/downloads.htmlhttp://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/Hallbar-aterforing-av-fosfor/oversikt-hallbar-fosforaterforing/http://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/Hallbar-aterforing-av-fosfor/oversikt-hallbar-fosforaterforing/http://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2013/Hallbar-aterforing-av-fosfor/oversikt-hallbar-fosforaterforing/http://www.deutsche-phosphor-plattform.de/en.htmlhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012.html?id=664980http://www.inter-reseaux.org/IMG/pdf/06_Smaling_et_al--Fertilizer_Use_and_the_Environment_in_Africa.pdfhttp://www.inter-reseaux.org/IMG/pdf/06_Smaling_et_al--Fertilizer_Use_and_the_Environment_in_Africa.pdfhttp://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/http://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/http://www.regjeringen.no/upload/FIN/etikk/2011/Tilradningfosfat.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/FIN/etikk/2011/Tilradningfosfat.pdfhttp://www.wsrw.org/a105x2905http://phosphorusfutures.net/files/GPRI_Statement_responseIFDC_final.pdfhttp://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/mcs/2014/mcsapp2014.pdfhttp://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/phosphate_rock/http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/phosphate_rock/http://www.hcss.nl/reports/download/116/2053/


16/16

: 978-82-999726-0-4

fosforvarselet (2014)

Documents

planter trenger osor

dag lever p lnt tid

ledende norske orskerne

spass lite kjent tema

gjennom hvervre agelt

umiddelbart m leggesplaner

osor br vre del

utgittmed sttte a norad