Su #

i VV* H*!•> V »T4 \Cf “•>*r tfL.*, m £•%, ijESf** r

%

Mv*-

_ *

6

T 3_>±Cn

r

4 |

:

r %*™|

W £T -1 ¥

ffp’ Wå fl fwK Cfc l , aR

4S '•v

z . *U : '^.. v '

ij

Den første kommunale barnehagen:

Folkebarne

hage form

I

barn fra allelandDen 29. november 1918 tok medlem avbarneforsorgskomitéen i Kristiania, JulieAugusta Stang, til ordefor opprettelse av enkommunal folkebarnehage. To år senere bleden åpnet i biblioteksbygningen på Schousplass. Der er den forsattFolkebarnehagen harmed årene fått etinternasjonalt preg.

Schous plassbarnehage harsiden 1920

AV VESLA AALL

Augusta Stang (f. 11.12.1869) var lærerinne i Oslo 1896-1905. Hun var dessutenholdttil i byg

ningen tilDeichmanske journalist og politiker. Hun har utgitt bøbiblioteksfilial kene: «Til Arbeide og Lek», «Haandbokpå Schousplass. for gutter og piker» og «Lekeboken», til

underholdning og selvvirksomhet forbarn og ungdom. Dessuten utga hun sammen med sin søster «Norsk Læsebok forbarneskolen» del I t.o.m. IV.

Frk. Stang foreslo at barnehagen skullefå plass i den såkalte Eventyrsalen i

skikkede lærerinner og at den ble heltuavhengig av de planer som gjaldt forbarneasylene. Barnehagevesenet burdeetter komitéens mening ligge under skolestyrets ledelse.

Deichmanske biblioteks filial på Schousplass. Beklageligvis har det ikke værtmulig å finne frem til de argumenter Augusta Stang la til grunn for sitt forslag omopprettelse av barnehagen på Schousplass. Vi finner det imidlertid interessantat Valborg Holst som var utdannet sombarnehavelærer, drev en privat barnehage i noenlunde nærhet, nemlig SageneFolkebarnehave i EFFATA. I 1927 søkte

Ruth Frøyland Nielsen og Inger GrundtPedersen som hadde overtalt driften av

barnehagen, Oslo kommune om driftsbidrag.

Fra bibliotekshold fant man at drift av

en barnehage i Eventyrsalen fait i trådmed bibliotekets bestrebelser for å frem

me den oppvoksende slekts kultur.Den 2. juni 1920 vedtok Formannska

pet opprettelse av barnehage i filialbiblioteket på Schous plass. Videre vedtokFormannskapet den 12. mars 1924 at barnehagen skulle sortere under rådmannenfor 111 avdeling og ligge under skolestyrets ledelse.

Ruth Frøyland Nielsen var utdannetførskolelærer fra Pestalozzi/Frøbelhaus iBerlin. Hun ble senere dr.philos. hos Piaget/Rousseau Instituttet i Genéve.

Vesla Aall f. i1921 i Bergen,pensjonist, forhenværendeavdelingssjefved Barnehagekontorets

Ved bystyrets vedtak av 25. juni 1925ble det oppnevnt et særskilt barnehageutvalg på 3 medlemmer som skulle ta segav saker som gjaldt kommunens barnehager. Utvalget behandlet bl.a. i møte den17. september 1925 spørsmålet om å skaffe lokaler til nye barnehager ved enkelteav folkeskolene. 1 møte den 2. februar

1931 fant barnehageutvalget på grunnlagav uttalelser fra folkeskolens overlærere

og skoleinspektøren at barnehagen, sliksom rådmannen også hadde fremholdt,ikke kunne ansees som særlig påkrevetsom underbygning eller forberedelseskurs for folkeskolen.

Inger Grundt Pedersen var utdannetsom førskolelærer ved Frøbelinstituttet i

Norrkøping. Hun fikk stor betydning forbarnehagesaken og förståelsen av förskolebarnets behov her i landet. Hun var enav initiativtakerne for opprettelsen avden første skole i Norge som utdannerførskolelærere Barnevernsakademiet.

Inger Grundt Pedersen var skolens rektorfra starten i 1935 og frem til 1966 da hungikk av med pensjon.

driftsavdeling.Vesla Aall er utdannet som førskolelærer vedSocialpedagogisk Seminarium i Århus ogharetårstilleggsutdannel-seved ShadyHill School.Mass. USA ierytmikk ogmusikk for førskolebarn.

FOLKEBARNEHAGENUtvalget erklærte seg enig i at det for

tiden ikke skulle treffes forberedende

skritt til opprettelse av noen ny barnehage. På den annen side var utvalget enigmed rådmannen i at Schous plass barnehage i alle fall på den tiden dekket el behov som inntil da ikke kunne bli tilfreds

stille! ved igangværende daghjem (barneasyl). Barnehageutvalget mente at barnehagen mest mulig burde erstattes avdaghjem. Overensstemmende med dettesyn fant barnehageutvalget sammen medrådmannen at barnehagesaker er en mer«social foranstaltning» enn en skolesakog derfor burde overføres til rådmannenfor sosiale saker.

Tanken om Folkebarnehagen var hentetfra Tyskland og var også levende i denordiske land. Barnehagen skulle nåfrem til folket, til arbeiderfamilier somseiv ikke hadde midler ti! å gi barn et pedagogisk miljø. Barnehagen ble dermedet reelt alternativ til asylene.

Det er tenkelig at Augusta Stang harhatt Folkebarnehagen i tankene når hunforeslo opprettelse av Schous plass barnehage.

Frk. Stangs forslag ble behandlet avulike kommunale instansen Barnefor

sorgskomitéen ga 22. mai 1920 sin prinsipielle tilslutning til opprettelse av barnehagen enten i tilknytning til barneasyleneeller utenfor disse.

Barnehageutvalget ble opphevet i 1931og tilsynet overført til barnehjemsutvalget. Til å føre det nærmeste tilsyn medbarnehagen ble samtidig oppnevnt en tilsynskomité på 3 medlemmer. Adgangentil barnehagen var gratis.

Skolestyret og skolestyrets undervisningskomite la stor vekt på at saken skulle løses. Det var komitéens forutsetningat barnehagen skulle skjøttes av dertil

11oHO

<>70z <Xcir

Spørsmålet om barnehagens administrative tilknytning har helt siden 1920-årene fra tid til annen vært gjenstand forvurdering og drøftinger. Barnehagens tosidige funksjon, som både et pedagogisktilbud og som et omsorgstilbud kan væreen vesentlig årsak til dette.

hjelpetiltak, og at det derfor var mest naturlig med administrativ tilknytning tilsosialrådmannen. Et mindretall pekte påat barnehagene etter sitt formål skullevære et pedagogisk tilbud. Mindretalletregnet med at etter hvert som utbyggingen fortsatte, ville det i mindre grad værenødvendig å legge vekt på sosiale kriterier ved opptak. Mindretallet mente ellersat barnehageadministrasjonen burde haen selvstendig status, men knyttes administrativt til Kulturrådmannen på samme måte som skoleadministrasjonen.

Siden 1982 hardet vært spesielle tilbud forinnvandrerbarnpå Schousplass barnehage. 5-6åringene går i korttidsbarnehage,mens de yngrebarnafra 11/2til 4-5 år har leketilbud utendørsi barneparken.

BARNEHAGEN SOSIALTHJELPETILTAK?

Lov om barnehager m.v. ble innført i1975. Her blir barnehager definert somen pedagogisk tilrettelagt virksomhet forførskolebarn. De tidligere barneasyl somi Oslo ble kalt daghjem siden 1925, blir ihenhold til barnehageloven kalt heldagsbarnehager. Et utvalg fremla i 1977 forslag til vedtekter for Oslo kommunes barnehager i medhold av barnehageloven.Utvalgets medlemmer hadde delt syn påbarnehagenes administrative tilknytning.Fordi dekningsprosenten var så vidt lav,og man derfor ved opptak av barn måtteprioritere etter sosiale kriterier, så flertallet i utvalget barnehagene som sosiale

I 1980 ble barnehagekontoret opprettetsom egen etat og losrevet fra barnevernskontoret hvor barnehagesaker til da hadde ligget. Pr. januar 1987 fikk barnehagekontoret administrativ tilknytning tilKulturdirektøren. Pr. juli 1988 vil en rekke av kommunens tjenester bli desentralisert. Bl.a. skal barnehagekontoret desentraliseres til bydelsforvaltningene. Det vilbli opprettet lokale kultursjefstillingersom blant annet skal ha ansvaret for barnehagesaker i bydelene.

Schous plass barnehage ble åpnet hos-

dem til en god oppførsel, orden og renslighet, videre å sysselsette dem på en sundog naturlig måte samt ved passende midler å utvikle deres oppfatningsevne». Utover dette gir ikke planen nærmere retningslinjer for innholdet av barnehagetilbudet.

Barnehagen skulle fortrinnsvis ta innbarn hvis pårørende ikke kunne føre tilsyn med dem på grunn av at de haddearbeid utenfor hjemmet. Opptaket avbarn skulle avgjøres av bestyrerinnen.Hun kunne nekte å oppta et barn når detkunne formodes at barnet på grunn avåndelige eller legemlige mangler eller pågrunn av slett oppførsel ville volde uforholdsmessige vanskeligheter eller virkeuheldig på de øvrige barn. Barn som ledav smittsom sykdom eller var befengtmed utøy, måtte ikke opptas.

Barnehagen ble drevet som vanlig under 2. verdenskrig inntil 2. desember1942, da lokalene ble beslaglagt av Grunerløkka skole. Den ble åpnet igjen hosten 1946, og barnetallet ble da redusert til40. I 1963 var barnetallet redusert til 25,mens barnas oppholdstid var 3 timer daglig fra 1. september til ut mai måned. Påden tid ble det ikke opprettet flere kommunale barnehager med så kort oppholdstid.

FØRSKOLEKLASSERten 1920. Det var opprinnelig meningenat barnehagen skulle ta imot barn mellom5 år og skolepliktig alder, og barnetalletble fastsatt til 40. Personalet besto av enlærerinne (bestyrerinne) og en assistent.De skulle ikke gi noen egentlig undervisning, men en skulle søke å utvikle barnasoppfatningsevne ved samtaler, eventyr,sang og lek. Innimellom skulle barnaogså beskjeftiges med lettere arbeid.

Barnehageneskal være etpedagogisk tilbud og har

I 1965 vedtok Oslo skolestyre et forsøkmed førskoleklasser med start hosten1965. Forsøket begynte med 3 klasser ogble i lopet av forsøksperioden utvidet til14. Det var en klar forutsetning for forsøket at det i førskoleklassen ikke skulledrives undervisning i vanlig forstand.Lærerne skulle være forskolepedagoger(barnehagelærere) og småbarnspedagogikkens målsetting og metoder skulle legges til grunn for arbeidet i disse klassene.

samtidig enomsorgsfunksjon. Denne tosidige oppgavekan være en avårsakene til atdet helt siden1920-årene harvært utredet ogdiskutert hvorbarnehageneadministrativthorerhjemmeidet kommunalesystem.

Søkningen til barnehagen var stor, og i1921 ble det gitt bevilgning til nok en lærerinne for at barnehagen kunne oppta ialt 60 barn. Videre ble adgangen begrenset til bare å gjelde barn som skulle begynne på skolen neste år.

Rapporten fra forsøket som ble lagtfrem i juni 1970, viste at såvel foreldrenesom skolen var svært godt fornøyd medordningen. Skolesjefen foreslo i sitt forslag til langtidsbudsjett 1972/76 at førskoleklassene i løpet av budsjettperiodenskulle bygges ut til å omfatte alle 6-åringer i Oslo. Etter forsøksperioden ble ord-

Oslo Formannskap vedtok 14. juni1933 plan for barnehagen. Planen sier i§2: « Barnehavens oppgave er åby et godtog trygt oppholdssted for barna, og venne

rs Ærag

•f-*' • ä v

/« ’?

'**• i **d* iiMfciiiE m.Stm Ik ill S «BH

f i

. i m i|É|tflf* •;.•'4 ”"’. , yjg *« v . ‘l _

Den 16. august 1982 vedtok barnehagenemnda at det skulle igangsettes et prosjekt som et forsøk for 1982/83. Forsøketer senere videreført og vedtatt prolongerttil 30. juni 1988. Prosjektet er tilknyttet240 timers norskundervisning for innvandrerkvinner ved Hersleb skole. Detbestår av 3 enheter: korttidsbarnehage påSchous plass barnehage, for 6 barn i alderen 5-6 år, et utendørs leketilbud for barni alderen 1 1/2 til 4-5 år i gjenåpnet avdeling ved Schous plass barnepark og en tilsynsordning for de aller yngste barna.Prosjektet benytter plasser som ellers ville stått tomme i barnehage/barnepark.Som et bindeledd mellom mødre/barn ogde ansatte er det tilsatt morsmålstrenere.Oslo kommune har fått dekket en vesentlig del av driftsutgiftene gjennom statligemidler.

ningen med førskoleklasser videreført ettår av gangen til og med skoleåret1974/75.

I juni 1975 vedtok Formannskapetetter vedtak i skolestyret at ordningenmed førskoleklasser skulle opphøre. Barnehagenemnda ble anmodet om i samarbeid med administrasjonen å fremme forslag om tilbud rettet mot 6-åringer i områder av byen der behovet syntes størst.

Barnehageloven av 6. juni 1975 innførte begrepet «korttidsbarnehage» somdefineres som en barnehage hvor barn tasimot inntil 4 timer pr. fremmotedag.

Allerede samme host ble det vedtattopprettelse av 9 kommunale korttidsbarnehager. Pr. idag finnes det 23 kommunale korttidsbarnehager. 13 av dissehar plass i skolens lokaler og kalles forbarnehageklasser.

Det har i prosjektperioden vært et aktivt samarbeid mellom skolesjefens kontor og barnehagekontoret for å få til denbest mulige ordning. Barnehagekontoretskonsulenter har fulgt prosjektet nøye oggitt de ansatte betydelig veiledning. Enav hensiktene med å prøve ut prosjektethar vært å la innvandrere oppleve i praksis hva en barnehage/barnepark er, og seom de ville søke sine barn inn i pedagogiske tiltak senere. Det har vist seg atmange av de föresatte som tok del i forsøket senere umiddelbart har søkt sine barninn i vanlige barnehager, og at de somandre föresatte betaler oppholdsavgiftfor barna.

Schous plass barnehage defineres etterbarnehageloven som en korttidsbarnehage. Den har en daglig åpningstid på 3 timer og tar imot 20 barn. Den følger skoleruten når det gjelder ferier og fridagen

Fra 1970 1980-årene har det skjeddstore endringer i befolkningsmassen iGriinerløkka/Hammersborg-stroket. I1982 var bydelen den som hadde denstørste prosent innvandrere. Det var12,7% utenlandske statsborgere i området. En vesentlig del av innvandrerneer pakistanere. Det foregår mange aktiviteter i strøket satt igang av innvandrerneseiv, bl.a. koran-lesning i biblioteket påSchous plass. Selve plassen er også et yndet tilholdssted for mange beboere. Barna leker på plassen og de voksne, norskeog innvandrere, samler seg på benker forå prate.

Barnehagen på Schous plass er sinhoye alder til tross, på ingen måte modenfor pensjonering. Personalet har vist evnetil omstilling i sitt arbeide med innvandrerbarna og har gjort et utmerket godtarbeide med dem som det står all respektav.TILBUD TIL INNVANDRERE

Neste etappe for Schous plass barnehage er å omstille seg til den nye bydelsforvaltningsordningen som blir gjortgjeldende fra 1. juli 1988.

I tråd med innstilling fra Kommunalrådutvalget om Innvandrere i Oslo i april1978 har tilbudet om familieaktiviteterfor innvandrere inkludert norskundervisning for kvinner og et leke og læretilbudfor førskolebarn. Norskundervisningenhar ligget innunder skolesjefens kontor,mens leke/læretilbudet har ligget underinnvandrerkontoret og barnehagekonto-