KORRESPONDENTER Berlin: Håkon Letvik, tlf. 0049 160 2909 699, hakon.letvik@aftenposten.no • Brussel: Per Kristian Aale, tlf. 0032 223 522 29, per.kristian.aale@aftenposten.no London: Eirin Hurum, tlf. 0044 207 820 7488, eirin.hurum@aftenposten.no • Moskva: Anbjørg Bakken, tlf. 0074 95 9564 026, anbjorg.bakken@aftenposten.noNew York: Alf Ole Ask, tlf. 001 646 520 8422, alf.ole.ask@aftenposten.no • Amman: Jørgen Lohne tlf. 00962 6585 3130, jorgen.lohne@aftenposten.no Tromsø: Ole Magnus Rapp, tlf. 91 79 39 13, ole.magnus.rapp@aftenposten.no • Ålesund: Arnfinn Mauren, tlf. 70 12 65 58, fax. 70 12 65 59, arnfinn.mauren@aftenposten.no

AUTOMATISK SERVICETELEFON

22 86 44 80ved forsinket eller uteblitt avis.

Følg anvisningene og få øyeblikkelig svar om det er

problemer i dagens distribusjon.

K U N D E S E N T E R E TABONNEMENT

0 50 40Telefax: 22 86 40 39

Selvbetjening:www.aftenposten.no/kundesenter

abonnement@aftenposten.noMandager kl. 07-17Tirs-, ons- og torsdager kl. 07-19Fredager kl. 07-16Lørdag kl. 08-12, søndag kl. 09-12

ANNONSER

815 000 15Man.-fre. Kl. 08.00-16.00

Telefax: 22 86 40 98Privatannonser:

annonse@aftenposten.noBestilling av dødsfallannonser:

Mandag-fredag før kl. 12.00Tlf.: 22 86 33 90. Fax 22 33 27 78

dodsfall@aftenposten.no

TELEFONLISTE ANNONSER

Bil og båt:Eiendom:

Detaljist:Helse:

Kjeder/kjøpesentra:Merkevare:

Reiseliv:Underholdning:

Undervisning:

Fax 22 42 64 13Tlf. 22 86 41 40

Tlf. 22 86 43 71Tlf. 22 86 43 73Tlf. 22 86 43 67Tlf. 22 86 43 68Tlf. 22 86 43 72Tlf. 22 86 43 69Tlf. 22 86 43 70

Jobb/forretnings-kunngjøringer:

Tlf. 92 09 80 60Fax 22 86 40 92stilling@aftenposten.no

Besøksadr.: Biskop Gunnerus’ gt. 14.Postadr.:Boks 1, 0051 Oslo

aftenposten@aftenposten.no

22 86 30 00SENTRALBORD

Telefax redaksjon: 22 86 43 602286@aftenposten.no

0 22 86TIPSTELEFON REDAKSJONEN

God morgen!

Krangler omgammel kongeVar Olav den hellige en hel-gen eller var han et svin?Begge deler kan muligensvære sant. Stiklestadspelet,som hvert år fremstiller vikingkongens død og undre-ne som skjedde etterpå, vek-ker stadig debatt. Nå skal «al-le spels mor» få nye kostymer,og innholdet skal tilbake tildet opprinnelige. SkuespillerPaul Ottar Haga, selv «opp-vokst» i sagastykket, tror atkristendommen og helgen-kongen nå kommer tilbake tilStiklestad, etter tre års «av-kristning» med instruktørStein Winge. Men debattenom Stiklestadspelet dør sik-kert ikke med dette.

KULTUR • side 6 og 7Kaja Korsvold, journalist

i kulturredaksjonen

Svein Gjedrem, sentralbanksjefi Norges Bank

nyhet@aftenposten.no

LES I KULTUR«Nok et bevis på atplanene om et gigantmuseumi Bjørvika er dårlig gjennomtenkt» Side 4

eiendom@aftenposten.no

2 NYHETER TIPSTELEFON 02286 Onsdag 24. mars 2010

DAGENSRUBRIKK-ANNONSER

KULTUR DØDSFALL . . . . . . . . . . . 13BÅT. . . . . . . . . . . . . . . . . 15MOTORSYKKEL. . . . . . . . 16BIL . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

BOLIG . . . . . . . . . . . . . . . 16KUNNGJØRINGER . . . . . . 19UNDERHOLDNING . . . . . . 20KUNNGJØRINGER FORTS.23

UTDANNELSE . . . . . . . . . 23HELSE OG VELVÆRE. . . . 23HUS/HJEM/FRITID . . . . . 23VARER OG TJENESTER. . 23

NÆRINGSEIENDOM . . . . 23 ØKONOMI JOBB. . . . . . . . . . . . . . . . 11REISELIV. . . . . . . . . . . . . 12

Her er mineraler C Enorme verdier i norske fjellI den norske fjell-heimen er det påvistmineralressurser forminst tusen milliarderkroner. Gruvedrift erigjen blitt lønnsomt.

STEIN ERIK KIRKEBØENSTEIN J. BJØRGE (foto)Repparfjord

– Tusen milliarder er et megetkonservativt anslag for verdienav mineralressursene i norskefjell, sannsynligvis er verdienmye større. Bare i Sydvarangerligger det igjen jernmalm verdt100–150 milliarder, sier MortenSmelror, direktør i Norges geolo-

giske undersøkelse (NGU). Det er knyttet usikkerhet til

tallene på grunn av svingninger ipriser og valutakurser.

– Det er noen som har trukketsammenligninger til oljeformu-en, det vil ikke jeg gjøre. Men atdet er store verdier, det er det in-gen tvil om.

Et anslag for verdien av norskeolje- og gassressurser er 6000–7000 milliarder kroner.

Svinger. Men slike anslag erusikre, det gjelder både olje ogmineraler. Verdiene svinger medprisene på vedensmarkedet ogvalutakursene: Å bygge ut gru-ver har et stort element av gamb-ling i seg. Før finanskrisen varverdien av mineralforekomste-ne raskt økende. Asiatiske vekst-

økonomier trengte alt de kunnefå av mineraler. På ti år fra 1995steg kobberprisen i dollar godtover hundre prosent. Så kom fi-nanskrisen. Den eksplosiveveskten stoppet, det sammegjorde mineralprisene. I fjorsteg kobberprisen ubetydelig,året før ti prosent.

– Alt tyder på at den fortsetterå stige. Det skyldes veksten i denye, store økonomiene – spesieltKina, men også India, Brasil ogandre. Frem mot 2020 ser det uttil at Kina trenger 60 prosentmer kobber enn det landet i daghar tilgang til. Det eneste somkan stoppe prisveksten, er at dis-se økonomiene kollapser, menerSmelror.

Denne prisstigningen gjør detøkonomisk interessant å gjen-

åpne gruver som ble lagt ned for-di metallprisene sto mer ellermindre stille i 30 år fra begynn-elsen av 70-tallet. Gjenåpninghar skjedd i Kirkenes. Det kanskje i Knaben, Repparfjord ogflere andre steder. Antall søkna-der om leterettigheter i Norgeble tidoblet fra 2002 til 2007, dadet ble levert 3000 søknader.

Grisgrendte strøk. I 2008omsatte bergindustrien for 11,4milliarder kroner, eksportverdi-en var på 7,2 milliarder. Gruve-drift er igjen blitt lønnsomt her ilandet. Og ikke minst, det kanvære lønnsomt i områder hvordet ikke er så mye annet som løn-ner seg. Mineralressursene lig-ger i stor grad i grisgrendte, næ-ringsfattige strøk. Kvalsund

I drift

Viktig resurs

Bjørnevatn,jern

Gjeddevann,gull/arsen

Rai’tevarri,kobber/gull

Bidjovagge,kobber/gull

Bruvann,nikkel/kobber

Sulitjelma,kobber/gull

Kolsik,gull/arsen

Joma,kobber/sink

Brattbakken,kobber/sink

Hersjø/Røros-Tydal,kobber/sink

Vakkerlien,nikkel/kobberGrimsdal/Foldal,sink

Espedalen,nikkel/kober

Nordli,molybden

Ertelien,nikkel/kobber

Sætråsen,niobium

Ødegårdens verk,rutil/titan

Flåt/Evje,nikkel

Knaben,molybden

Bjerkreim,ilmenitt/vanadium

Tellnes,ilmenitt/nikkel

Koldal,titan/jern/fosfor

Fen,niobium

Røsand,jern/vanadium

Sjøholt,jern/vanadium

Engebølfjellet,rutil/titan

Naustdal,rutil/titan

Orkheia,rutil/titan

Heindalen,jern/titan

Skorovatn,kobber/sink

Ørtfjell,jern

Høgtuva,beryllium

Mofjellet,kobber/sink

Selvåg,titan/jern

Gullujav’ri,nikkel

Porsvann,PGE/kobberRepparfjord

kobber

Nussir,kobber

KILDE: Norges geologiske undersøkelser grafikk

Malm i NorgeBjørnevatn,jern

Gjeddevann,gull/arsen

Rai’tevarri,kobber/gull

Bidjovagge,kobber/gull

Bruvann,nikkel/kobber

Sulitjelma,kobber/gull

Kolsik,gull/arsen

Joma,kobber/sink

Brattbakken,kobber/sink

Hersjø/Røros-Tydal,kobber/sink

Vakkerlien,nikkel/kobberGrimsdal/Foldal,sink

Espedalen,nikkel/kober

Nordli,molybden

Ertelien,nikkel/kobber

Sætråsen,niobium

Ødegårdens verk,rutil/titan

Flåt/Evje,nikkel

Knaben,molybden

Bjerkreim,ilmenitt/vanadium

Tellnes,ilmenitt/nikkel

Koldal,titan/jern/fosfor

Fen,niobium

Røsand,jern/vanadium

Sjøholt,jern/vanadium

Engebølfjellet,rutil/titan

Naustdal,rutil/titan

Orkheia,rutil/titan

Heindalen,jern/titan

Skorovatn,kobber/sink

Ørtfjell,jern

Høgtuva,beryllium

Mofjellet,kobber/sink

Selvåg,titan/jern

Gullujav’ri,nikkel

Porsvann,PGE/kobberRepparfjord

kobber

Nussir,kobber

KILDE: Norges geologiske undersøkelser

Malm i NorgeBjørnevatn,jern

Gjeddevann,gull/arsen

Rai’tevarri,kobber/gull

Bidjovagge,kobber/gull

Bruvann,nikkel/kobber

Sulitjelma,kobber/gull

Kolsik,gull/arsen

Joma,kobber/sink

Brattbakken,kobber/sink

Hersjø/Røros-Tydal,kobber/sink

Vakkerlien,nikkel/kobberGrimsdal/Foldal,sink

Espedalen,nikkel/kober

Nordli,molybden

Ertelien,nikkel/kobber

Sætråsen,niobium

Ødegårdens verk,rutil/titan

Flåt/Evje,nikkel

Knaben,molybden

Bjerkreim,ilmenitt/vanadium

Tellnes,ilmenitt/nikkel

Koldal,titan/jern/fosfor

Fen,niobium

Røsand,jern/vanadium

Sjøholt,jern/vanadium

Engebølfjellet,rutil/titan

Naustdal,rutil/titan

Orkheia,rutil/titan

Heindalen,jern/titan

Skorovatn,kobber/sink

Ørtfjell,jern

Høgtuva,beryllium

Mofjellet,kobber/sink

Selvåg,titan/jern

Gullujav’ri,nikkel

Porsvann,PGE/kobberRepparfjord

kobber

Nussir,kobber

KILDE: Norges geologiske undersøkelser

Malm i NorgeOrdlisteMalm er en naturlig forekommende konsentrasjonav mineraler som kan brukes til fremstilling av metall. Pukk produseres enten av naturgrus (sand) derde største steinene siktes ut og knuses nedeller av berg som sprenges til råvare.Mineraler er naturlige stoffer med en de-finert sammensetning eller kjemiskeforbindelser. Berggrunnen og løsmas-sene som dekker berggrunnen (deorganiske komponentene unntatt)er bygd opp av mineraler.

fakta

C Norges Bank holder rente-møte i dag klokken 14. Følgpressekonferansen på Aften-posten.no/webtv fra 14.45.C Israels statsminister Ben-jamin Netanyahu er i USA forå diskutere det stagnertefredsarbeidet. Aftenposten.nofølger besøket.C Har du en morsom videofra skiløypa? Send inn ditt bi-drag og bli med i trekningenav en iPhone. Mange har al-lerede sendt inn sine mor-somste skivideoer. Se dem påAftenposten.no/webtv

Onsdag 24. mars 2010 NYHETER 3

for milliarder

Venter på nytt livDa kobberprisene sluttetå stige, ble Folldal Verki Repparfjord ulønnsomt oglagt ned. Nå er det igjenhåp.

På 70-tallet hentet Folldal Verkkobber ut av fjellet i Reppar-fjord, som ligger fem mil sørøstfor Hammerfest. I dag tas detbare pukk ut av fjellet. Men detligger fortsatt store verdier derinne.

– Det gjelder mange steder iFinnmark og Nord-Norge. I Rep-parfjord har vi påvist forekoms-ter av kobber (90 prosent av ver-dien i fjellene) og sølv. Med da-gens priser har disse mineraleneen salgsverdi på 15–16 milliarderkroner. Det er også gull, platinaog palladium her, sier ØysteinRushfeldt, administrerende di-rektør i selskapet Nussir (det sa-miske navnet på fjellområdet).

Brakkerigger. Han arbeiderfor å få gjenåpnet gruvene i Rep-parfjord i Kvalsund kommune.

I Repparfjord kommer eventu-elle utbyggere til duket bord,

mye av infrastrukturen er påplass etter forrige periode medgruvedrift. Her er kai, vei, strømog vann og brakkerigger somfortsatt er i god stand.

– Hvis alt dette går helt påskinner, vil vi i beste fall kunnevære i drift om drøyt tre år. Driftbetyr nesten 200 arbeidsplasserog store ringvirkninger i minst50 år fremover, sier Rushfeldt.

Investorer. Han er utdannetbergverksingeniør og har jobbetinnenfor gruveindustrien i 20.Rushfeldt har fire forutsetnin-ger som må innfris for at drøm-men skal bli virkelighet:

– Metallprisene må holde segpå nivået de har vært en stund.Vi må få aksept i lokalsamfunnetfor at gruvedriften er ønsket. Vimå få investorer til å gå inn medmellom en halv og én milliardkroner. I tillegg må vi utvikle lo-kal kompetanse, vi kan ikke flyekspertise inn og ut i 50 år.

– Verden trenger metaller, ogdet vil være umoralsk av oss å siat de bare skal utvinnes i Afrikaog Asia.

- Mulig uten dramatiske ødeleggelserC – Det er fullt mulig å utvinne kobber i Repparfjord uten at mil-jøødeleggelsene blir dramatiske. Men det er avhengig av at maner villig til å ta de rette valgene, sier Jens Skei, seniorrådgiver ommiljøgifter i marint miljø ved Norsk institutt for vannforskning.

Før gruvedriften i Repparfjord eventuelt starter opp igjen, skalkonsekvensene grundig utredes. Og så blir det avveining mellomfordeler og ulemper ved å ta de enorme verdiene ut av fjellet. Detblir en ny runde i den evige kampen mellom vekst og vern. Skeitror ikke den kampen behøver å bli så hard.

– Det er ikke mulig å drive bergverk uten å sette betydelige fot-avtrykk i naturen og i miljøet. Men moderne miljøkrav gjør at gru-vedrift i dag er noe helt annet enn det var for noen tiår siden, sierSkei.

To former for forurensning følger gruvedriften: enorme meng-der oppmalt fjell som enten kan plasseres i landdeponi eller depo-neres på havbunnen. Den andre typen forurensning er kjemikalie-ne som brukes for mest mulig effektivt å skille mineralene fra fjel-let.

– Det handler stort sett om kjemikalier som er lite skadelige, sierSkei.

Sier ja til gruveC – Jeg vil tro at 95 prosentav innbyggerne i kommunensier ja til å gjenoppta gruve-driften i Repparfjord, sier TorArvid Myrseth, ordfører i denlille Finnmarks-kommunenmed drøyt tusen innbyggereog et 20 talls private arbeids-plasser.

– Det er klart at gruvedriftog 200 nye arbeidsplasser vilbety enormt for oss. Det vil blibåde trafikk, bråk og støv. Vivet fra 70-tallet hva gruvedriftfører med seg, men de nega-tive effektene blir ikke så vel-dig store, sier Myrseth.

kommune har i dag 20 arbeids-plasser i privat sektor, en gjen-åpning av kobbergruvene i Nus-sir/Repparfjord vil skape 200.

– Men regnestykket har ogsåen utgiftsside, det koster mye åfå verdiene ut?

– Det varierer veldig fra etpukkverk i sjøkanten til å byggeut en underjordisk gruve langtfra sjø og vei. Vi har ingen samletoversikt, sir Smelror.

I skyggen av olje. «Fra vårtståsted oppleves det som om detpolitiske Norge er lite bevisst deverdier og den betydning våremineralske ressurser har», skri-ver Norsk Bergindustri, interes-seorganisasjonen for bedriftersom driver med pukkverk, gru-ver og annen bergindustri.

«Samfunnet har hatt for litefokus på forvaltningsoppgaveneknyttet til mineralressursene»,skriver NGU, og sammenlignermed hvordan andre naturres-surser som skogbruk, landbrukog verneverdige områder forval-tes.

– Sammenlignet med Sverigeog Finland har vi forsømt ressur-sene som skjuler seg i berggrun-nen. De er kommet i skyggen avoljen. Vi har ikke hatt ressursertil å satse på begge deler, sierSmelror.

I dag er det årsmøte i NorskBergindustri. HandelsministerTrond Giske kommer for å snak-ke om «norske mineralressursersom grunnlag for verdiskaping iNorge».

sek@ap.no

Mineral-verdieneSalgsverdien avnorske mineraler i2008 (mill. kr)

Pukk: 3126Kull: 2645Kalkstein: 1947Sand/grus: 801

Ilmenitt: 563Kleberstein: 554Olivin: 361Jern: 329

Skifer/murstein:297Nefelinsyenitt: 231Kvarts: 184Murstein: 82

Torv: 77Dolomitt: 74Nikkel: 39Feltspat: 35

Talk: 25Grafitt: 8Leire: 8

Kilde: NGU,Mineralressurser

i Norge 2008

fakta

C Antall søknader om leterettigheter tidoblet

I dag hentes det bare pukk ut av fjellet i Repparfjord; mye avmaskinparken ved Folldal Verk er ikke i bruk.

Disse haugene inneholder bare grus og pukk, men fjellet i Repparfjord i Finnmark skjuler også store mengder av mer verdifulle mineraler.