international society for pediatric and adolescent ......«lessons learned from npod: a new...

NO20CD00002

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen · 0484 Oslo

International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes – ISPAD 2019 Den 45. årlige ISPAD konferansen ble holdt i Boston. Konferansen var preget av mye forskning, ny teknologi og optimisme for framtiden. Optimismen er knyttet både til bedre teknisk utstyr i diabetesbehandlingen og til gode behandlingsresultater. Data fra Sverige viser at gjennomsnittelig HbA1c har blitt signifikant redusert de siste årene hos barn med type 1 diabetes.1 ISPAD har som behandlingsmål HbA1c < 53 mmol/mol2. I dag har 49% av barna med T1D i Sverige HbA1c < 59 mmol/mol.3 ISPAD hevder at time in range mulig blir et nytt verktøy i diabetesbehandlingen for å vurdere den totale glykemiske kontrollen.2 Konferansen hadde 1200 påmeldte deltagere fra 56 land, 26 deltagere var fra Norge. Det var rekordmange abstrakt, totalt 538. Fra Norge var det innsendt syv abstract som alle ble presentert som postere.

Torild Skrivarhaug (barnelege, barneavdelingen OUS og UiO, og leder av Barnediabetesregisteret (BDR)) har oppsummert de norske bidragene ved ISPAD kongressen 2019.

Lars Krogvold (barnelege, barneavdelingen OUS Ullevål) har oppsummert de internasjonale bidragene ved ISPAD kongressen 2019

NO20CD00002


«The choice of insulin pumps and continous glucose monitoring: Does it make a difference? An observational study from the Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR)» v/ barnelege og doktorgradsstipendiat Heiko Bratke fra barneavdelingen på Haugesund sjukehus og UiB4

2749 barn med T1D deltok i denne nasjonale, populasjonsbaserte studien som dekker den årlige registreringen i Barnediabetesregisteret (BDR) i 2017. Mean HbA1c i studien var 62 mmol/mol, 74% av barna brukte insulinpumpe. Studien kan ikke vise at barn som behandles med insulinpumpe har en bedre HbA1c enn de som bruker insulinpenn. Pasientene som brukte CGM hadde en merkbar bedre HbA1c, med usikker klinisk betydning.

«Predictors of fear of hypoglycemia (FoH) in a nationwide population-based pediatric type 1 diabetes population – The Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR)» v/ barnelege og doktorgradsstipendiat Håvard Hatle fra barneavdelingen på St. Olavs Hospital og NTNU5

Målet er å finne hvilke faktorer som fører til redsel for lavt blodsukker hos barn og ungdom med T1D. En nasjonal, populasjonsbasert kohort på 1095 barn med alder > 9 år, og med diabetesvarighet > 6 måneder ble screenet med et validert spørreskjema (Clarke questionnaire). Faktorer assosiert med høyere skår for FoH var høyere HbA1c, å være jente, impaired awarness for hypoglycemia og nylig episode med hypoglykemi med behov for assistanse. Alder, diabetesvarighet, insulinregime (pumpe vs. injeksjoner) eller bruk av CGM var ikke assosiert med FoH.

«Antiviral treatment of newly diagnosed children and adolescents with type 1 diabetes. The DiVID Intervention trial» v/ lege og doktorgradsstipendiat Ida Mynarek fra barneavdelingen på OUS og UiO6

Posteren beskriver den pågående randomiserte, dobbelt blinde, intervensjonsstudien som utføres ved barneavdelingen på OUS. Målet med studien er å beskrive progresjonen av T1D og rest-insulinsekresjon hos pasienter som ved diagnose-tidspunktet randomiseres til 6 måneder med antiviral behandling (Pleconaril og Ribavirin) eller placebo. Målet er å inkludere 96 barn i alderen 6-15 år. I begynnelsen av oktober 2019 var 59 pasienter inkludert i studien.

NO20CD00002


«Genetic determinants of intellectual disability in KATP channel of neonatal diabetes» v/ barnelege og doktorgradsstipendiat Pernille Svalastoga fra barneavdelingen Haukeland universitetssykehus og UiB7

Nyfødtdiabetes er assosiert med høy neuropsykiatrisk morbiditet. Forskerne har undersøkt intellektuell funksjon og mental helse i den norske populasjonen med KATP Kanal nyfødtdiabetes. Åtte barn (fem med p.V59M (KCNJ11) ble undersøkt. Resultatet viste at de fem barna med p.V59M genotype alle hadde moderat intellektuell funksjonshemning.

«Trombogenicity in children with type 1 diabetes - a case control study» v/ overlege Hanna Dis Margeirsdottir fra barneavdelingen, OUS8

Studien inkluderer 314 barn med T1D og 120 friske kontroller som er fulgt i 5 år. Følgende var analysert med ELISA-metoden; Tissue-factor-procoagulant-activity (TF-PCA), tissue-factor-pathway inhibitor (TFPI), protrombin-fragment 1+2(F1+2) og D-dimer. Studien viser ingen økning i trombogenicity hos barn med T1D sammenlignet med kontrollene i denne unge alders-gruppen. Man finner likevel økt nivå av TFPI hos barn med T1D. Funnet er relatert til forhøyet blodsukker og reflekterer sannsynligvis en aktivering i endotelet.

NO20CD00002


Barnediabetesregisteret (BDR) har i siden høsten 2017 gjennomført et kvalitetsforbedringsprosjekt på ni barneavdelinger i Norge. Totalt dekker dette 1230 barn med T1D. Resultatene fra dette prosjektet ble presentert i to postere

«Improved average HbA1c and increased proportion of patients with HbA1c < 58 mmol/mol after 18 months of structured and focused work with simple and affordable tools in a multidisiplinary diabetes team in Oslo, Norway. Experiences from a quality improvment project» v/ diabetessykepleier Anne Karin Måløy ved barneavdelingen på Ullevål9

Posteren viste at gjennomsnitts HbA1c hadde falt fra 65 mmol/mol ved start av prosjektet til 57 mmol/mol etter 18 måneder. Tilsvarende hadde andelen pasienter med HbA1c > 75 mmol/mol falt fra 15% til 9%, og andelen pasienter med HbA1c < 58 mmol/mol hadde økt fra 37% til 56%.

«Improved quality in diabetes care for children and adolescents with type 1 diabetes in Norway. Data from the Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR)” v/ barnelege og leder av BDR Torild Skrivarhaug, barneavdelingen OUS og UiO10,11

Posteren beskrev BDRs forbedringsprosjekt, hvor opplæring i bruk av forbedringsmetoden Gjennombruddsmetoden (The Breakthrough method), hvor man lærer å sette radikale resultatmål og aktivt bruke forbedringssirkelen (Plan-Do-Study-Act (PDSA) wheel) har ført til forbedring. Hos de ni deltagende barneavdelingene var det en signifikant reduksjon i HbA1c fra 63 mmol/mol ved start til 55 mmol/mol etter 18 måneder, p= 0.007. Nasjonale data fra BDR viser en reduksjon i HbA1c fra 63 mmol/mol i 2017 til 61 mmol/mol i 2018. Andelen barn som oppnår HbA1c < 58 mmol/mol har økt fra 39% til 48%, andelen barn med HbA1c > 75 mmol/mol er redusert fra 14% til 11%.

NO20CD00002


«Lessons Learned from NPod: A New Understanding of Type 1 Diabetes» v/ professor Mark Atkinson fra Universitet i Florida12

Årets åpningsforedrag ble holdt av professor Mark Atkinson fra Universitet i Florida. Han åpnet for en ny forståelse av type 1 diabetes: sykdommen skyldes ikke et autoimmunt angrep på uskyldige betaceller. Isteden assisterer immunsystemet syke og dårlig fungerende betaceller med å begå selvmord. Bukspyttkjertelen hos personer med type 1 diabetes, og mer overraskende også hos deres 1.grads slektninger er mindre enn hos friske personer. Det gjør dem mer utsatt for ulike typer stress (for eksempel økt behov/metabolsk stress eller mikroorganismer), noe som fører til feilfunksjon. Immunsystemet gjør rett og slett jobben sin ved å drepe disse cellene.

«Trenger vi HbA1c når vi har kontinuerlig glukosesensor?» v/ Roy Beck, grunnleggeren av Jaeb Center for Health Research (JCHR)13

Roy Beck konkluderte etter et engasjerende foredrag at det kun er historiske årsaker til å følge HbA1c dersom man har sensordata tilgjengelig. Før han nådde en såpass radikal konklusjon hadde han redegjort grundig for hvor upålitelig HbA1c er som mål på gjennomsnittlig glukoseverdi. Han viste at ved kun å forholde seg til HbA1c så vil behandlingen bli for aggressiv hos noen, med risiko for hypoglykemi, mens andre vil få for høyt blodsukker, med risiko for komplikasjoner. Isteden argumenterte han for å benytte to verdier lett tilgjengelig for alle med glukosesensor; gjennomsnittlig vevsglukose og tiden i prosent glukoseverdien er mellom 3,9 og 10,0 mmol/L (Time in range), begge deler for siste 14 dager. Nye beregninger av data fra DCCT (Diabetes Control and Complications Trial) viste at HbA1c 7,0 % tilsvarer time in range 70 %, og Lars Krogvold hevder at dette vil være et naturlig behandlingsmål ved behandling av barn og ungdom med type 1 diabetes i Norge.

«Viral Insulin Like Peptides (VILPS); den nye vinen?» v/ Nestor Ronald Kahn fra Joslin Diabetes14

Nestor Ronald Kahn lanserte en ny oppdagelse; funnet av 4 ulike «Viral Insulin Like Peptides», heretter kalt VILPs. Det dreier seg om peptider funnet i arvestoffet til kjente og ukjente virus med identisk eller svært lik struktur som insulin og IGF-1. VILPs kan så binde til cellenes insulinreseptor, og føre til at blodsukkeret går ned, i det minste hos mus. Han antydet at det kan finnes 200 slike VILPs, som på grunn av molekylær likhet med insulin («molecular mimicry») kan utløse en immunrespons, med påfølgende angrep på betacellene fra immunsystemet.

NO20CD00002


Høna eller egget?

Men, var ikke feilen i følge åpningsforedraget å finne hos betacellene? Uten å ta stilling til det får vi nøye oss med å konkludere at heller ikke årets ISPAD-kongress klarte besvare det evige spørsmål; hva kom egentlig først, høna eller egget?

Torild Skrivarhaug, barnelege, barneavdelingen OUS og UiO og Lars Krogvold, barnelege, barneavdelingen OUS.

NO20CD00002


Referanser:

1. Samuelsson U, Åkesson K, Peterson A. et al. Continued improvement of metabolic control in Swedish pediatric diabetes care. Pediatric Diabetes. 2016; 19: 150-157.

2. DiMeglio L.A, Acerini C.L, Codner E. et al. ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2018: Glycemic control targets and glucose monitoring for children, adolescents, and young adults with diabetes. Pediatric Diabetes. 2018; 19: 105-114.

3. Charalampopulos D, Hermann J.M, Svensson J. et al. Exploring variation in glycemic control across and within eight high-income countries: a cross-sectional analysis of 64 666 children with type 1 diabetes. Diabetes care. 2018; 41: 1180-1187.

4. Bratke H, Assmus J, Kamaleri Y. et al. The use of insulin pumps and continuous glucose monitoring: does it make a difference? Data from the Norwegian Childhood Diabetes Registry. Hentet fra: https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77542&channel=9857

5. Hatle H, Bjørgaas M.R, Skrivarhaug T. et al. Predictors of fear of hypoglycemia in a nationwide population-based pediatric type 1 diabetes population - the Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR) Hentet fra: https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77324&channel=9857

6. Mynarek I.M, Krogvold L, Mørk F.B. et al. Antiviral treatment of newly diagnosed children and adolescents with type 1 diabetes. The DiViD Intervention trial. Hentet fra: https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77391&channel=9857

7. Svalastoga P, Sulen Å, Fehn Røneid J. et al. Genetic determinants of intellectual disability in KATP channel neonatal diabetes. Hentet fra: https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77576&channel=9857

8. Bratseth V, Heier M, Dis Margeirsdottir H. et al. Thrombogenicity in children with type 1 diabetes - a case control study. Hentet fra: https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77564&channel=9857

9. Måløy A.K, Andersen K, Kummernes S.J. et al. Improved average HbA1c and increased proportion of patients with HbA1c < 58 mmol/mol after 18 months of structured and focused work with simple and affordable tools in a multidisciplinary diabetes team in Oslo, Norway. Experiences from a quality improvement project. Hentet fra:

https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77542&channel=9857




















NO20CD00002



10. Skrivarhaug T, Kamaleri Y, Kummernes S.J. Improved quality in diabetes care for children and adolescents with type 1 diabetes (T1D) in Norway. Data from the Norwegian Childhood Diabetes Registry (NCDR). Hentet fra : https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=77430&channel=9857

11. Skrivarhaug T, Kummernes S.J, Kamaleri Y. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes – Årsrapport 2018 med plan for forbedringstiltak. Hentet fra: https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon-avdeling/Documents/2019.10.01_Endelig_%C3%85rsrapport_2018.pdf

12. Atkinson, M. Lessons Learned from NPod: A New Understanding of Type 1 Diabetes. Hentet fra: https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=78912&channel=9857

13. Beck, R. Glycemic Outcomes Beyond A1c. Hentet fra : https://medialibrary.ispad.cyim.com/mediatheque/media.aspx?mediaId=78947&channel=9857

14. Altindis, E. Cai W, Sakaguchi M. et al. Viral insulin-like peptides activate human insulin and IGF-1 receptor signaling: A paradigm shift for host microbe interactions. Proc Nati Acad Sci U.S.A. 2018; 115: 2461-2466.








https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon-avdeling/Documents/2019.10.01_Endelig_%C3%85rsrapport_2018.pdf










