Bystyret 12.02.2007

Levekår på vandringVelstand og marginalisering i Oslo

- Spørreundersøkelse 2646 intervjuer- Nordmenn, pakistanere, tamiler og somalierer- Hele befolkningen i Oslo 2001-2005

Forskningsstiftelsen Fafo

Den første moderne levekårsundersøkelse i en by

Tre resultater av forskningen

Dypere og mer detaljerte bilder av levekårene

Endret grunnlag for politisk handling (”Evidence based decision-making”)

Synet på hva levekår er har endret seg

Oslo: fra delt by til levekår på vandring

Oslo: en by i vekst 10 000 nye innbyggere per år Fruktbarheten er høy, trengsel i skolene Fire av ti har byttet bosted siste fem år 6 av 10 barn vokser opp øst i byen

Oslo: en velstilt befolkning Landets høyeste utdanningsnivå, 40% høy

utdanning Høyt, og stigende sysselsettingsnivå Gjennomsnittinntekt etter skatt, 260 000 kroner 140 000 i gjennomsnittlig kapitalinntekt i ytre vest

Oslo: fra delt by til levekår på vandring

Oslo: en annen befolkning Ikke-norsk befolkning doblet siden forrige

undersøkelse Flere innvandrere – 27% fra 150 land Men ikke økende skepsis Hver 5. innbygger av ikke-vestlig opprinnelse 40% av elevene i Oslo-skolen har

minoritetsbakgrunn Folk med ikke-vestlig bakgrunn er oftere født i Oslo 4 av 10 med pakistansk bakgrunn er født i Oslo

Oslo: en tilfreds majoritet Har lett for å finne jobber og venner Er godt fornøyd med livet Opplever at i Oslo kan de leve som de vil Høye nivåer på sosial kontakt i nærmiljøene

Hva er hovedresultatet

Byen blir bedre! Folk jobber mer, inntektene stiger,

utdanningen øker og De fleste mener at de har svært godt eller

ganske godt Mange forskjeller oppleves som større

frihet og flere muligheter Norge er verdens beste land å bo i (UNDP)

og …Oslo er den rikeste, mest varierte og

spennende by i Norge Men … (følg med…!)

Tre perspektiver:

1. Levekår som målbare ressurser Levekår = f (ressurser)= f (r1 , r2 , r3 , …) Jo flere ressurser, desto bedre levekår Oppgave: Kartlegg fordelingen

Hva kjennetegner alle? Hva er forskjellene? Hva er årsakene ?

Hvor plasseres den enkelte enhet? (Individ, gruppe, bydel)

Grunnleggende demografi sentral Vekst, fall, migrasjon, sysselsetting,

utdanning

Politikkens hovedrolle: Rett opp skjevheter!

Noen funn (1)

Oslo: Vil passere 600.000 innbyggere i 2011, hovedstadens andel av Norge øker

Oslo vokser nå med 10.000 i året – mer enn det samlete folketall i ¾ av norske kommuner!

Oslo er en magnet både blant etnisk norske og innvandrere

Fruktbarheten går opp – særlig i Oslo og Akershus Det som slår ut nasjonalt, får sterkere utslag i Oslo Velferden øker, men også forskjeller Lavinntekt i hovedstadsområdet er større enn i resten av

landet Det er betydelige forskjeller i gjennomsnittsinntekt – 50%

mellom Ytre Vest og drabantbyene

Noen funn (1)

I løpet av en generasjon er en stor del av befolkningen skiftet ut Oslo er på visning og på vandring Dobbelteffekt: Innflyttere preges av den bydel de preger Oslo får en fransk snarere enn en amerikansk utvikling:

”Banlieus” vs. ”Inner City Ghettoes”

Det er lettere å være og å forbli ”etnisk” Forskjellene innad i innvandrergruppene har økt Manglende beherskelse av norsk er sosial barriere

nummer én Fritiden er mer segregert enn arbeidstiden.

2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter

Levekår = f (evner x ressurser) = f (e1 x r1 , … e2 x r2 , e3 x r3 , …)

Politikkens oppgave: Lag flere alternativer, styrk handlekraft

Noen funn Arbeidsmarked

Adgangen viktigste forskjell mellom etniske grupper – og velferdsstatsavhengigheten stor blant innvandrere

Andelen sysselsatte kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka er lav

Oslo gir arbeid til langt flere enn sine innbyggere (279.000 vs. 383.000)

Folk trives på jobben – og ser liten fare for å bli ledige De fleste etnisk norske mener deres utdanning har

gitt god uttelling i jobb – langt færre blant innvandrere

2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter

Boligmarkedet I noen bydeler flytter etniske grupper sammen,

i andre fra hverandre De fleste mener de sosiale forholdene og

naboforholdene i nærmiljøet er svært gode eller nokså gode

Oslo fungerer strøksmessig som en generasjonsbolig

2. Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter

Kulturelle muligheter: Ingen over, ingen ved siden! 8 av 10 innvandrere mener de snakker middels eller over

middels norsk Det er store forskjeller i hvor hyppig ulike etniske grupper

deltar i religiøse sammenkomster De fleste – 8,9 av 10 – har gode venner i Oslo som de har

hyppig omgang med 8 av 10 mener det er trygge lekeplasser for barn mellom

3 og 7 De fleste – 70-80 % sover godt De fleste mener det er områder i Oslo der det er blitt mer

utrygt å ferdes

3. Levekår som lykke

Levekår som lykke er sosialt relativ

forholdsbestemt vis-a-vis andre (”relativ deprivasjon”) ( Jeg mot de andre: ”Enn jeg da?”)

har andre det bra? (Jeg med de andre: ”Har du hjerte, tusener lider!”)

Og tidsrelativ forholdsbestemt vis-a-vis en tidligere tilstand

(”Går framover!”)

Lykkeformelen: Lykke = f [(ri(t+1) – rj(t+1) ) /σj(t+1) – (rit – rjt ) /σjt]

Politikkens oppgave: Bedre og bedre dag for dag! Vi har det jo så bra - alle sammen! Alle over gjennomsnittet!

3. Levekår som lykke: Noen funn

Oslo gir sine innbyggere en klar følelse av frihet – en by der de kan leve som de vil

Og en by der det er lett å finne venner Fire femtedeler sier de har venner utenom egen familie De eldre, de som er uten arbeid og innvandrere har de

spinkleste nettverk Innvandrere har tettere familiebånd, men er mer isolert

enn folk flest, særlig kvinner Mindre enn 5% sier de er engstelige for ikke å få de

kommunale tjenester de trenger De fleste mener at forskjellen mellom rike og fattige er

blitt større det siste tiåret

3. Levekår som lykke

- Alt tatt i betraktning, synes 46% at de har det svært godt, 42% ganske godt, til sammen 9 av 10!

Ni av ti med bakgrunn i Norge Åtte av ti med bakgrunn i Pakistan Syv av ti med bakgrunn i Sri Lanka To tredjedeler av dem med bakgrunn i Somalia at de har det

svært godt eller ganske godt.

Omtrent halvparten sier at folk i deres situasjon har oppnådd det samme som andre grupper. Omtrent en fjerdedel sier at de har kommet bedre ut. Folk fra Sri Lanka er mest fornøyd.

Landets beste by i verdens beste land!

Oslo: fra delt by til levekår på vandring

Men også: Et lavinntektsproblem 40 tusen med kjøpekraft under 90 tusen 12 tusen barn i hushold med svært lav inntekt Lavinntekten er konsentrert hos ikke-vestlige Fortsatt trangboddhet

Men også: Stor trygdeavhengighet

Helserelatert arbeidseksklusjon – 72 tusen personer

20 000 helt utenfor arbeidslivet fire siste år 40 tusen barn med helsesvekket forelder

Oslo: fra delt by til levekår på vandring

Men også: marginalisering på vandring

Fra amerikansk til fransk by? Levekårenes geografi vandrer med

innvandrerbefolkningens flyttemønstre Fra indre øst til nord og sør

Men også: Fortsatte levekårsproblemer

6 av 10 mener byen er blitt mer utrygg 6 av 10 mener det er for mye fattigdom i byen 8 av 10 mener det er for mye støy og trafikk En femdel plages fortsatt av støy i nærmiljøet Fortsatt stor skepsis til politikerne Økende levealder, men fortsatt store

helseproblemer

Lappeteppe – ikke fargerikt fellesskap?

Språk et problem for alle – også de minste

Segregering? “West Side Story” ? Verre å være i mindretallet (relativ

deprivasjon)? Annengenerasjonsproblemet

Dobbelt marginalisert

Økende fremmedgjøring på sikt?

Det nye Oslo?

Det nye Oslo: 4/5 byen ?

Flertallet

Mindretallet

Det som skjer med Oslo, avgjøres av begge hjulene. ”Veltepetter ?” Ikke verre for dem – verre for alle!

Flertallet

Mindretallet

Prosent som ikke har gode venner i byen.

0

5

10

15

20

25

Norge Pakistan Somalia SriLanka

Menn

Kvinner

Den segregerte byen. Prosent som omgås minst en norsk nabofamilie, etter

norskferdigheter

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

90,0

100,0

Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Pakistan Somalia SriLanka

Dårlige

Middels

Gode

Det nye Oslo?

Det nye Oslo?

Kriteriesystemet

Osloskolen:

Elevene kommer fra 150 land – ¾ av FNs medlemsland

Vel 75% av minoritetselevene er født i Norge En segregert skole: Ved 24 av 138 grunnskoler

minoritetsandelen 2009-2010 over 2/3 Ved 58 skoler over halvparten 60% av minoritetsevevene har vedtak om

særskilt språkopplæring 9 av 10 fempåringer med

minoritetsbakgrunn har plass i barnehage, 2 av 3 i alderen 1-5

Bruken av barnehage økt betydelig de senere år

Osloskolen

En skole i forbedring En skole på Norgestoppen – mot alle odds Nasjonale prøver 5te klasse 2008: 5 av 24 skoler med 2/3 minoritetselever

hadde bedre resultater enn lands- og Osloresultatet

Andelen minoritetselever lite å si for skolens resultater

Mest utslagsgivende: SES (klasse, ikke rase)

Osloskolen

Minoriteter er ikke en minoritet! Minoritetselever i Oslo fullfører

videregående som i resten av landet ”Latecomers” med lavt utdannete

foreeldre faller mest fra Frafallet redusert de senere år Kontrollert for SES og karakter fra

grunnskole, fullfører minoritetselever hyppigere enn majoritetselever

Sam,me læreplan i norsk

Osloskolen: Mål

Alle elever skal lære mer, fulølføre og bestå

Kartlegg følg opp rapporter Læringsmiljø: Ro, orden, disiplin,

stimulerende Innsats har virket

Tiltak eksempler: Grunnskole

Mange ut av grunnskolen uten grunnleggende ferdigheter

Svake ferdigheter fra grunnskolen betyr mest for frafall i videregående

Bergensundersøkelsen: Heiser og heisførere

04/13/23

37

04/13/23

38

Prinsipper for fordeling av elever

Fritt skolevalg – men ikke plass til alle på alle skoler: Balje eller settekasse?

Prestasjon (Anspore ytelse) Lotteri (Sjanselikhet) Nærhet (Engasjement, men klassedelt) Athen eller Sparta? Søsken Stabilitet – kontinuitet Robin Hood: Mest til de som har bratteste

bakker Ballong-effekten

WestSideStory..eller

Hva må gjøresUtgangspunktet

I genene er det skrevet Naturen avgjør Ulikhet biologisk begrunnet Elevene er for dårlige – dessverre Fatalistisk syn på skolens oppgaver

Alle er overutstyrt! Evner kan man gjøre noe med Muskler kan trenes De unge har krav på krav Ikke elever for svake for skolen – skolene for

svake for elevene ! Optimistisk

04/13/23

41

I genene er det skrevet ?

04/13/23

42

I genene er det skrevet ?

04/13/23

43

I genene er det skrevet ?

04/13/23

44

04/13/23

45