litauen-nytt · den velkjente forfatteren jurga ivanauskaite sier til statsfjernsyns-kanalen lrt at...

Nr 1/2 – 2002 Kr 50

Litauen-NyttOrgan for Foreningen Norge Litauen

2Litauen-Nytt nr 1/2 – 2002

The VERONICA Guesthouse is

conveniently located in the

historical Traku Street in Old

Town. The verdant courtyard

disposes to a barbecue and a

friendly chat.

We offer three one-floor

comfortable apartments with

– room: 200 Lt. ($50)

– bicycle rent per day: 40 Lt.

($10)

Our guests may also enjoy

genuine Lithuanian countryside

when in season:

– a small cottage amid the

woodlands on a lake bank 80 km

north of Vilnius.

The price of 400 Lt. ($100) per

two days (one night) includes

transfer, personally cooked

lunch/dinner, and guide

service.

Veronica guesthouseVeronica guesthouseVeronica guesthouseVeronica guesthouseVeronica guesthouse

To book any of the above just

send us the following details:

your first and last names your

address, phone and fax

numbers, e-mail if available

arrival and departure dates.

We will contact you imme-

diately to make full arrange-

ments for your

accommodation.

Vi kan tilby flere typer hytter i alle prisklasser.Ta uforpliktendekontakt med oss!

Vårt firma leverer ferdigprosjektertetømmerhytter fra Litauens beste

produsent.

ABC HYTTEPROSJEKTERING ASET NATURLIG VALG NÅR PRIS OG KVALITET TELLER

ALT I HÅNDLAFT

Levering/montering i hele Norge

Tlf 63 98 98 08 – mob. 906 18 012 – faks. 906 18 012

Rimelige laftede tømmerhytter fra Litauen!

Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001Trakø 15-5, LT-2001

Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.Vilnius, Lithuania.

Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.Tel./fax +370-2-222-460.

Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507Mob. +370-87-19507

e-mail: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]: [email protected]

open fireplaces, about 40

sq.m. each. Car parking and

bike rent are available.

The owners speaking English,

German, Polish and Russian

will make you feel at home.

Our prices per apartment per

night, breakfast included, are:

3 Litauen-Nytt nr 1/2 – 2002

Litauen-NyttISSN 0803-7647

Innholdnr 1/2 - 2002

Redaksjonen ønsker gjerne artikler,debattinnlegg og notiser fra leserne! Medhensyn til den begrensede plassenforkortes materialet etter behov. Forfat-terne er selv ansvarlige for innhold isignerte innlegg, redaksjonen forusignert materiale og for utvelgelse.Det hender når vi skriver om et firma atde innser at Litauen-Nytt kan være etgodt annonseorgan. Dette er vi naturlig-vis takknemlige for. Den redaksjonellelinjen utformes likevel helt uten henblikkpå annonsørenes interesser.

Send gjerne stoff som e-post, vedlegg til e-post eller på diskett. Manus som sendesmed post eller faks bør ha minst 12 (helst14) punkt tekst!

Ansvarlig redaktørJan S. KroghSeskines gatve 61-69,LT-2010 Vilnius,E-post: [email protected] 00 370 2 405620faks 00 370 2 465209mob 00 370 686 51555URL: http://www.litauen-nytt.org

Annonsepriser og annonseformat

Fargeside: NOK 45001/1 side: NOK 40001/2 side: NOK 20001/4 side*: NOK 10001/8 side*: NOK 500*) Kun for personlige annonser!

Format 1/1 side: 175 x 257 mmFormat 1/2 side: 175 x 125 mmStandardformat kan avvikes etteravtale med ansvarlig redaktør.

Abonnement og medlemskap

side 42

Foreningen Norge Litauen

styret – side 42

Denne utgaven av Litauen-Nytt erstøttet av Den norske ambassade iVilnius.

Forsiden:

Vinterhagen ved museet i Kretinga eren opplevelse som anbefales om maner på de kanter av landet. Litauen-Nytt har besøkt den – les mer på side20! Foto: Jan S. Krogh

Leder: Jan P. ønsker litauisk invasjon 4

Adamkus kritiserer Kina-vold / Sensommerfest 1. september 5

Stort & smått 6 – 9

Litauisk-norsk ordbok utgitt Av Jan S. Krogh 10 – 11

Dyrt å ringe i Litauen 13

Litauen og EU 14 – 17

Slottet i Vilnius gjenoppbygges 18 – 19

Vinterhagen i Kretinga 20 – 21

Litauens aviser 22

16. februar på VestlandetFlott nasjonaldag i Bergen Av Liv Marit Dalen 23

Rapport fra barnehjem i Vilnius 24 – 25

Nye kommunegrenser 26

Foreningen Norden Litauens femårsjubileum 27

Det litauiske akademiske datanettet ti år – 1991-2001Sterk norsk datastøtte 28 – 31

Geomatikkstudenter høster kunnskap i GjøvikAv Dag Nordberg 32 – 33

Litauisk-undervisning i Oslo Av Miglë Grønbekk 34

Utmerket svensk kompendium 35

Et nesten 60 år gammelt Litauen-minne funnet i Våler 36 – 37

Adutiškis – en by ved grensen Av Jan S. Krogh 38

Mer om Vištytis 39

Agenda 40

«Der Ðeðupë renner» / «Kvifor er jorda stille» /Løsning på kryssordskonkurransen 41

Foreningen Norge Litauen –Meldinger fra styret / Årsberetning 2001 /referat fra årsmøtet i Foreningen Norge Litauen 2002 42 – 45

På internett Ett eller annet 46


Leder

Jan P. ønsker litauisk invasjonPresident Valdas Adamkus tok imot utenriksminister Jan Peter-sen på statsbesøket i slutten avmai. Presidenten uttrykte takk-nemlighet for «moralsk og øko-nomisk støtte fra Norge», som erblitt ytet til Litauen gjennom desiste 12 år.

Statsbesøket til den norskeutenriksministeren fikk selv omdet hadde rutinemessig karakterstor oppmerksomhet i litauiskmedia, trolig takket være Norgessentrale posisjon på mangeområder i Litauen.

Norge er i Litauen forbundet medkultur, fjell, olje og fisk. En del vetnok at hovedstaden heter Oslo –eller kanskje København. De allerfleste vet nok at Edvard Grieg,Henrik Ibsen og Knut Hamsunkommer fra dette langstrakte mo-narkiet. Andre undrer seg over atbare det bare er 4,5 millioner sombor i et så stort land!

De mer opplyste vet at Statoil ernorsk. De fleste tror de litauiskeRimi-butikkene er norskeide, selvom 10 % riktignok er på norskehender. Videre har en betydelig delav norsk møbelindustri alleredefunnet veien til Litauen.

Akkurat det faktum at Norgetar konsekvensen av at nordmenner for høyt lønnet til å være vanligeindustriarbeidere kan kanskje bidratil mer arbeid i Litauen, samtidigsom de som mister jobben i Norgefinner på noe lurere å holde påmed.

– Perfekte vennerSentralt i samtalene stod bilateraleforhold, integrering av Litauen i EUog Nato, regionalt samarbeid ogbånd med nabolandene.

Den litauiske presidenten sa atforholdene mellom Vilnius og Oslovar å betrakte som modeller forandre, og pekte på det vide sam-arbeidet med hensyn til økonomi oghandelsområdene.

Norsk Nato-støtteUnder samtalene om Nato-inte-grasjon uttrykte Adamkus håp omat det kommende Praha-møtet villegi Litauen invitasjon til Den nord-atlantiske sikkerhetsorganisasjonen.Petersen gjentok støtten fra Norgetil de baltiske land.

Den norske utenriksministerenog helseminister Konstantinas Do-brovolskis underskrev to traktaterom samarbeid i forebygging avtuberkulose i Litauen og Hiv/Aids-beskyttelse i litauiske fengsler. Do-kumentene ble seglet i henhold tilprogrammene vedtatt av en ar-beidsgruppe for infeksjonssyk-dommer i Østersjøregionen.

4,6 mill. kr. i hiv-støtteDen norske regjeringen harøremerket 1,97 millioner litas (4,3mill. kr.) til det første prosjektet og150.000 litas (330.000 kr.) til hiv-beskyttelse i fengslene. Det førsteprosjektet startet 1. juli og omfatterlege- og sykepleierutdanning ogvedtak om tuberkulosesentra.

Underskrivelsesseremonien fantsted etter et intervju med Petersenog tidligere president, nå stats-minister Algirdas Brazauskas.

Frihandelsavtalen avviklesPetersen sa at etter at Litauen erblitt EU-medlem vil Litauen ogNorge avvikle den bilaterale fri-handelsavtalen og forholde seg tilfrihandelen i det europeiske øko-nomiske området. Norge håper på

resultatfulle samtaler, i følge Peter-sen, med EU om en opprettholdelseav det nåværende fiskeeksport-kvoten med Litauen i den frem-tidige eksportavtalen. Dette punktetser ut å være sentralt også for lita-uiske fiskeindustribedrifter.

– Norge trenger ogsåvanlige litauiske arbeidereUtenriksministeren uttalte i følgelitauisk presse at Norge ikke bareer på jakt etter utenlandske spe-sialister, men også vanligearbeidere.

«Mangelen på arbeidskraft iNorge skremmer ikke en muliglitauisk invasjon etter at Litauen erblitt EU-medlem», uttalte Jan Pe-tersen. Han var overbevist om atNorge bare ville tjene på en sliktilstrømning.

Optimistisk Valionis«Vi tror at noen litauere nok vilreise også til Norge for å skaffeseg arbeid. Noen politikere fryktermasseutvandring for arbeid når denåværende kandidatlandene fårinnpass til det europeiske arbeids-markedet. Likevel er jeg optimi-stisk. Norge mangler arbeidskraft,og derfor har de et behov, og det erikke det motsatte som er tilfelle»,sa utenriksminister Antanas Valio-nis etter møtet.

I følge Petersen mangler Norgeikke bare spesialister, men ogsåvanlige arbeidere. Etter hans me-ning er europeere mer stabile ennfor eksempel amerikanere.

Selv om EU-boerne har mulig-heter å reise ut, blir de hjemme derhvor de har familie og røtter. Der-for er det tvilsomt å påregne noentilstrømning til Norge, skriverlitauisk presse.


Adamkus kritiserer Kina-voldkompromiss og gikk med flaggenesine til medias område, et stykkeunna.

Det er uklart om det var derforpresident Jiang avvek fra den opp-rinnelige dagsorden, og i steden foret kort stopp på ruten gikk direktetil Seimas-formann Arturas Pau-lauskas’ kontor.

Ved ankomsten til presidentJiang ble en mindre gruppe Tibet-demonstranter som hadde tatt opp-stilling i gatene mellom flyplassenog sentrum arrestert av uniformertpoliti og ført bort i sivile minibusserav merket Latvia med gardiner –ikke ulikt fremgangsmåten undersovjetregimet.

Den litauiske stats-tv-kanalenLRT slo skandalen opp som første-sak i søndagens dagsrevy.

Titusenvis kom ikke påjobbSøndag samtidig som store men-gder Vilnius-boere returnerte frahelgeoppholdet på landet, bleferdselen langs hovedferdselsårenei den litauiske hovedstaden kraftigforsinket og kaos og kø-kjøringpreget trafikken i timesvis ettersomkortesjen benyttet seg av hoved-fartsvegen ut fra sentrum til Riga

Den litauiske presidenten ValdasAdamkus har etter sterke pro-tester fra massemedia og be-folkningen forøvrig uttrykt sinmisnøye med politiaksjonenesøndag 16. juni i forbindelsemed statsbesøket til Kinas pre-sident Jiang Zemin i Vilnius.

Lederen for Tibet-støtteforeningen,den velkjente forfatteren JurgaIvanauskaite sier til statsfjernsyns-kanalen LRT at hun mens hunintetanende vandret rundt i Vilnius’gamleby ble anholdt i to timer utenat hun fikk vite hvorfor. Sjefen forsikkerhetsarrangementet sier atIvanauskaite verken var arresterteller ført til bygninger tilhørendepolitiet. Hun måtte møte for rettsligavhør mandag 17. juni.

ParlamentarikeredemonstrerteDa den kinesiske presidenten man-dag besøkte Litauens nasjonal-forsamling Seimas holdt to medlem-mer av Seimas' Tibet-gruppe oppmed Tibets nasjonalflagg.

De kinesiske sikkerhetsfolkenetruet med at kinesisk side ville av-lyse hele besøket i Seimas, menSeimas-representantene inngikk et

for å komme til hotellet et par milutenfor hovedstaden. En rekkemindre kollisjoner og bulking opp-stod som følge av at politiet stengtegatene.

Også mandag var Europavei 75ufremkommelig og tusenvis komenten for sent, eller ikke på jobb idet hele tatt.

Ved avslutningen av besøket blelitauisk side av den kinesiske dele-gasjonen invitert til gjenvisitt i Kina.

Kina viktig marked forLitauenFor Litauen er det enorme Kinasvært viktig – på samme måte somdet er for de fleste andre europe-iske land. Brudd på menneske-rettigheter, okkupasjonen av Tibetog fengsling av trossamfunn kom-mer i andre rekke, selv om det bareer elleve-tolv år siden Litauen selvvar okkupert av en annen kommu-nistmakt. I dag er et tjuetalls kine-siske firma allerede etablert i Lita-uen, men kinesisk kapital er inne ilangt flere bedrifter.

Når den kinesiske statssjefenkom til Vilnius med sitt følge vardet fra Reykjavik for å innlede enrundtur i de tre baltiske land.

Styret i Foreningen Norge Litauenhar gleden av å invitere alle sinemedlemmer med familie og vennertil sensommerfest søndag 1. sep-tember 2002 fra kl. 14.00 - kl.18.00 på Abbediengen hovedgård,Harbitzalleen 24 i Oslo.

Som i tidligere år ønsker vi ogsåalle litauere med familie i Norgevelkommen!

Æresmedlem utnevnesForeningen Norge Litauen vil påfesten markere utnevningen avforeningens første æresmedlem.

Alle deltakere bes vennligst tamed «noe å spise» for anledningen.Styret vil besørge kaffe, te og brus.

Styret ønsker alle hjerteligvelkommen!

Sensommerfest 1. september

Barn på programmetSensommerfesten arrangeresdenne gang i fellesskap med denLitauiske foreningen i Norge.

Ettersom 1. september er dagenman i Litauen markerer starten pået nytt skoleår, blir det på festen etlite program med skole- ogførskolebarn.

Aktuelt


Stort & smått

Utlendinger kan fåstemme i lokalvalgSeimas har vedtatt endringeri Grunnlovens paragraf 119som gir fastboende utlen-dinger adgang til å delta ilokalvalg og forlenget sam-tidig forlenget valgperiodenfra tre til fire år. Fastboendeutlendinger får likevel førstanledning å delta i valgenefra og med 2006.

Ny rektor på Vilniustekniske universitetDen 55 år gamle dekanen ogprof. hab. dr. Romualdas Ginevièius ved forretnings-fakultetet er valgt til nyrektor ved Vilnius' Gedimi-nas tekniske universitet. Påbegynnelsen av 1980-talletstuderte den daværendedosenten ti måneder vedMünchen tekniske univer-sitet. Pedagogikk har ståttspesielt sentralt i hans aka-demiske arbeid. Siden januari fjor har Ginevièius vært lederav senatet ved universitetet.

Han etterfølger prof.habil. dr. Edmundas Kazi-mieras Zavadskas som i1990 ble valgt til rektor veddet daværende Vilnius insti-tutt for bygningsfag. Detvart Zavadskas som påtampen av året fikk institut-tet omdøpt til Vilnius tekni-ske universitet.

Landsbergis fårikke halvpresidentpensjonGrunnlovsdomstolen harvedtatt at de konservativesforslag til endringer avloven om statspensjon ergrunnlovsstridig.

Forslaget går ut på at dekonservatives leder Vytau-tas Landsbergis ved sinfratredelse fra politikken skalfå halv presidentlønn.

Bakgrunnen er at Lands-bergis fra selvstendighets-

erklæringen den 11. mars1990 og frem til 25. novem-ber 1992 da Algirdas Bra-zauskas overtok som funge-rende president, var detfaktiske statsoverhodet iLitauen i kraft av embedetsom formann av nasjonal-forsamlingen, Det ØversteRåd.

Litauens president mot-tar i dag en lønn tilsvarende12.000 litas (ca. 25.560 kr.) imåneden.

Positiv diskrimeringvedtattSeimas har vedtatt endringeri Likestillingsloven. Nå erdet tillatt med såkalt «posi-tiv diskriminering» medhenblikk på kvinners rettig-heter.

Nye statsgarantiertil Maþeikiø nafta

Finansministeriet har gittstatsgaranti til det russiskekonsernet Jukos i forbin-delse med oljeraffinerietMaþeikiø naftas låneopptakpå USD 75 millioner. Lånetskal brukes til investeringer.

Mange president-kandidaterEtter en hittil tilbaketrukkettilværelse som statsover-hode har president ValdasAdamkus nylig engasjertseg kraftig for ikke å tids-sette noen nedstengning avatomkraftverket i Ignalina.Mange tolker dette som etvalgkamputspill.

Det som imidlertid ersikkert er at en hel rekkepartier eller enkeltpersonerhar meldt henholdsvis sinekandidater eller kandidaturtil høstens presidentvalg.

I slutten av juni vardisse klare: Kristligdemo-kratenes partileder KazysBobelis, liberaldemokratenesleder Rolandas Paksas,Senterunionens leder Kestu-

tis Glaveckas, Fedrelands-unionens nestleder AndriusKubilius, Bondepartiet ogDet nye demokratiske parti-unions leder Kazimiera Prun-skiene, Liberalunionensleder Eugenijus Gentvilas,Frihetsunionens leder Vy-tautas Šustauskas samt deliberales AlgimantasMatulevicius.

I tillegg har den 44 årgamle dommeren og forret-ningsmannen Juozas Petrai-tis og meldt sin deltakelse.

Kjøper Shell-stasjoner i BaltikumStatoil som er i dag det stør-ste selskapet i det baltiskedrivstoffmarkedet har i enavtale med Shell i Europatatt skritt som har som mål åkjøpe konkurrenten Shellsbensinstasjonnett i de trelandene.

Selskapet har i dag om-lag 1000 ansatte i de trelandene, 850 av disse arbei-der ved sørvisstasjonene.

Oppkjøpet krever god-kjennelse fra konkurranse-tilsynene i hvert av de trebaltiske landene.

Intensjonen som en slikhandel befester Statoils rollesom et ledende selskap i debaltiske markedene. Denomfatter i alt 61 stasjonerfordelt med 26 i Estland, 19 iLatvia og 16 i Litauen. Medovertakelse av Shells stasjo-ner får Statoil til sammen 151stasjoner i Baltikum.

Statoils første bensin-stasjon i Litauen ble åpnet iVilnius i mars 1995. Selska-pet hadde ved utgangen avfjoråret 36 stasjoner fordeltpå ni forskjellige byer samtfire ubemannede «1-2-3»stasjoner.

Statoils egne analyserviser at deres markedsandelfor bensin er omkring 12prosent av markedet.

Hvor mye avtalen erverdt ønsker ingen av par-tene å offentliggjøre.

Select dømt forbrudd påkonkurranselovenUAB Select Vilnius ble avdet litauiske konkurranse-tilsynet i slutten av novem-ber i fjor idømt 20.000 litas ibot for å ha trykket positiveutsagn om forskjellige varer.

– For råflott å hasykehus hver 30.kilometerStatsminister Algirdas Bra-zauskas mener det er forråflott å ha sykehus for hver30. kilometer. Distriktenereagerer kraftig på regjerin-gens forslag om nedskjærin-ger og mener det vil gå utover de fattige som ikke harpenger til bussbilletten tilfylkessenteret.

Nye retningsnumreI løpet av 2002 vil de flestelitauiske retningsnumreendres. Første fase er nåover og gikk knirkefritt!Blant annet har alle litauiskemobiltelefonnumre nå fått et6-tall etter landsnummeret«370».

Ambassaden flytterikke - foreløpigStatsbygg har satt foten nedfor flytting av Vilnius-am-bassaden til Gamlebyen meddet første. Likevel kan detbli snakk om flytting i løpetav de neste årene.

Pensjonsalderenopp igjen?Rådgiver Teodoras Medai-skis i Sosialministeriet er ifølge riksavisen Lietuvosrytas oppgitt over forslagetom igjen å senke pensjons-alderen tilbake til 60 år formenn og 55 år for kvinner.


Stort & smått

Litauen-Nytt åpnerdiskusjons-forum!Litauen-Nytt har åpnet etdiskusjonsforum som eninteraktiv tjeneste til vårelesere. Hensikten er at nor-sk- eller skandinavisktalen-de med interesse for Litauenskal her skal kunne formidleopplysninger, spørsmål ogforslag samt ha en mulighettil å gi kommentarer til and-res innlegg.

Hittil har Litauen-Nytthatt en gjestebok, men denhar ikke i samme grad værtegnet til å kunne gi tilsvareller kommentarer.

Ettersom den inneholdermange opplysninger vil denfremdeles være tilgjengelig.

Hvis du har noe du bren-ner for å få ut kan du ogsålegge det ut her. Det er man-ge muligheter, men det for-utsetter at flest mulig deltar.

Alt fra annonsering etternorsktalende sekretær, fore-spørsler om fiskekroks-produsenter til spørsmål omlover og regler i Litauengodtas i dette forumet! Reneannonser henviser vi tilNæringslivsringe (se nestenotis)!

Vi oppfordrer våre lesereå ta den nye tjenesten ibruk, og bruke den slik atflest mulig får raskest muligkjennskap til aktuelle saker.

Link til forumet finnes påvåre hjemmesider.

Nok en nettjenestefra Litauen-Nytt:NæringslivsringSom en gratis tjeneste harLitauen-Nytt i mange år førten liste over norske firma ogforetak i Litauen, samt lita-uiske foretak i Norge.

For å forenkle registre-ringen har Litauen-Nyttetablert en egen registe-ringstjeneste.

Her kan firma som hareller ønsker tilknytning tilLitauen eller andre organi-sasjoner legge ut infor-masjon og annonsere sinetjenester. Rene forespørslerog spørsmål bes rettet gjen-nom diskusjonsforumet.

Link:www.litauen-nytt.org/

neringslivsring.htm

Litauisk-norsk klubb under oppstart i Kaunas

Norges konsul i Kaunas, Vytautas Valaitis (stående) har tatt initiativ til å fåstartet en norsk klubb i Kaunas. Svært mange deltakere er norskstudentene tilUgnius Mikuèionis (til høyre i bildet) ved Kaunas Vytautas Magnus-universitet.

Han mener dette er håpløst,og at staten har vanskelig-heter nok med å finne midlertil pensjonene slik det er idag. Den tidligere sosial-ministeren har vært arkitek-ten for det suksessrike pen-sjonssystemet i Litauen somhar den høyeste alders-pensjonen i Baltikum.Fremtidens litauiske pen-sjonssystem er nå underdebatt. Mye tyder på at manvil gå over til en privat obli-gasjons- eller spareordningetter vestlig modell.

Norge 9. størsteinvestorlandNorge er det niende størsteinvestorlandet i Litauen medtunge konsern som StatoilLietuva, Hotell Lietuva ogAkmenes cementas.

Norge er også femtestørste donorland når detgjelder bistand til forskjel-lige tiltak innenfor områdenesosial, okonomisk omstil-lings og demokratibygging.

Fleischer nydebutantSigrid Hynell Fleischer heteren ny debutant som frafebruar til mars stilte ut sinemalerier i Vartai i Vilnius.Utstillingen som bar navnet

«Kabo ant plauko» haddepremiære den 26. februar.Kunstneren er svensk, oggift med Eiler som er norsk 1.sekretær på ambassaden iVilnius.

BC til PanevezysUAB Balticum ConstructionHydro i Kaunas åpnet 4. juni

et nytt minikraftverk i Dva-riukai ved Panevezys.

Dette var det tredje kraft-verket til det norske konser-net. Det fjerde planleggesåpnet i Kedainiai innenutgangen av året.

UAB Balticum Construc-tion Hydro delvis eid avUAB Balticum Construction.

Parlamentetgodkjenner nyfengselslov

Seimas vedtok den 27.juni en ny lov som skal gjøresoningsforholdene ifengslene mer siviliserte,skriver BNS. Loven vil havirkning fra 1. januar 2003sammen med ny straffe- og


Stort & smått

kriminalprosesslov. Dette vilsamtidig erstatte forbed-ringsloven fra 1971. Den nyeloven vil separere de dømte itre grupper: ordinær, lettereog disiplinær. De vil startesoningen i ordinær kategoriog kan få muligheter til ut-danning. Lovens hensikt erat den dømte skal få lov tilalt som ikke er forbudt selvom han har bevegelses-restriksjoner. Det skal ogsåbli muligheter for ferie frafengslet. Håpet er at dettepå sikt vil endre folks opp-fatninger av tidligerestraffedømte.

Ide om golfbane iPilaiteEtter en befaring i Rigagolfklubb er det blitt færremotstandere i Vilnius omgolfbane i Pilaite-bydelen iVilnius. Rundt 20 beboereog representanter fraZverynas golfklubb besøktebanen i Riga. På bussturennordover gikk debatten hettunder forfriskninger ogbrødskriver. Riga golfklubbgav middag til sine litauiskegjester. Beboerne fra Pilaitesom har vært sterkt opptattav at en golfklubb ikke skalødelegge parkområdene.Man er enige om at en golf-bane er bedre enn et for-søplet nærområde eller kan-skje bilvaskeri som har værtet alternativ til golfbanen.

I Vilnius ser det nå å gåmot en nihullsbane på 39hektar. Først var det snakkom 28 hull over 120 hektar.

Det er ikke klart når deneventuelt vil stå ferdig.

Bjerkeland ser påsaueholdBondefamilien Vidar Bjerke-land og Ina Scerbinskieneutenfor Ukmerge ser seg nåom etter investeringer isauehold. I følge visemini-ster Vytautas Grušauskas i

Landbruksministeriet i Vil-nius er Litauen i sammen-heng med integrering i EUsvært opptatt av at antalletsauer økes i Litauen.

Napoleons hærfunnet i VilniusLevninger av mellom 1000og 2000 soldater fra Napo-leons hær er funnet i Vilnius.

– Vi er 99 % sikre på atlevningene tilhører soldaterfra Napoleons hær, somdøde i stort antall underretretten fra Russland underfelttoget i 1812-13, sier Ri-mas Kraujelis ved Litauenskulturminneavdeling, i følgeAftenposten.

Funnet ble gjort underbyggingen av den nyeKong Mindaugas bro overNeris, fra området ved Kate-dralen til området vedSportspalasset i Vilnius.

Først trodde arkeolo-gene at levningene var etterpolske soldater. Men knap-per og uniformsrster fortalteat funnet var eldre, og at detvar franske soldater frafelttoget i 1812. Regiment-nummeret står på knappene,forteller arkeolog DaivaLuctaniene.

Hjellegjerde vokseri LitauenMøbelprodusenten Hjelle-gjerde der Perry Hjellegjerdeer direktør og eier, flytterproduksjonen av hvilestolertil Panevezys. Samtidigkuttes bemanningen i Norgemed 30+35 årsverk.

Flyttingen gir kostnads-besparelser på 600-700 kro-ner pr. stol.

Selskapet skal ogsåvurdere andre tiltak som kanforbedre lønnsomheten ogkonkurranse-evnen, og deter ikke umulig at produk-sjonen av flere produkterkan bli flyttet ut av Norge,skriver Aftenposten.

Flere større skandina-viske møbelprodusenter harlenge vært etablert i Litauenmed produksjon. Dette gjel-der Talgø AS, Lom Møblerog ikke minst Ikea.

Bondevik forBaltikum i NatoStatsminister Kjell MagneBondevik understreket Nor-ges støtte til de baltiskelandenes ønske om Nato-medlemskap under sitt be-søk i Tallinn i februar. Etteret møte med Estlands stats-minister Siim Kallas gjordeBondevik det klart at han vilmarkere Norges synspunktunder Nato-toppmøtet iPraha. Møtet skal etter pla-nen holdes i november, og iVilnius håper man at Litauenda vil bli invitert inn somNato-medlem.

Bondevik sa at Estlandhar gjort store fremskritt motå integreres i Nato og EU.Han mente landets even-tuelle inntreden i Nato vilbedre de allerede gode for-bindelsene mellom Norge ogEstland.

Billedkunstner medlaftehytterAftenposten har den 4. maien artikkel om billedkunst-neren Siri Austeen som påbegynnelsen av 1990-talletreiste til Litauen for å ar-beide. Nå har hun begyntinnport av håndlaftede hyt-ter til Norge.

Siri Austeen skrev undersitt opphold i Vilnius flereartikler om kultur og kunst.

Hun hadde egen standpå messen Norsk Hytteliv2002 på Hellerudsletta. Derutfordret hun norsk lafte-kunst på både påris og kva-litet, skriver Aftenposten.

En rekke litauiske firmaproduserer laftehytter etternorsk oppskrift og mednorsk faglig kompetanse.

Frykter hiv-eksplosjonMyndighetene frykter at enHIV-eksplosjon i Baltikumkan spre seg til Norge vianorske sex-turister ogestiske prostituerte i Oslo,skriver Aftenposten.

Bare i løpet av 2001 ble1458 mennesker i Estlandsmittet med HIV. Det braktedet totale antallet registrertesmittede opp fra rundt 400 til1882 på ett år. Landets egnemyndigheter karakterisererutbruddene som epidemiske,og har mislykkes totalt i åstanse den raskespredningen.

Også Latvia oppleverepidemiske tilstander, mensLitauen har en noe mindreøkning. Samtidig reiser flereog flere nordmenn tilEstland og de andre baltiskelandene - mange på såkaltsex-ferie.

Antall reisende med flyog buss til Baltikum fraNorge ble doblet fra 1999 til2001. Et ukjent antall forret-ningsreisende og reisendemed bil og ferge kommer itillegg.

- Den sterke HIV-øknin-gen er meget bekymrings-full. Det er nedsatt en egenaksjonsgruppe som skalkoordinere samarbeid mel-lom myndighetene i Øster-sjøregionen for blant annetå bedre smittevernet, sierdirektør ved Nasjonalt folke-helseinstitutt, Geir Stene-Larsen, til VG.

Blant annet samarbeiderOlafiaklinikken i Oslo medhelsemyndighetene i fylketNarva, hvor mange av ut-bruddene er konsentrert. Defleste nye smittede er ialdersgruppen 15-19 år og20-24 år.

Oslo-politiet har de sistemånedene fått rapporter omat et økende antall pros-tituerte i Oslo er nettopp fraBaltikum.


Stort & smått

Rapport fra prosjektet Evas hus

tatt opp. Rapporten sierogså at kvinnene som hararbeidet i prosjektet har tattvare på det beste i sin kultursamtidig som de har åpnetblikkene for vår måte å tenkeog arbeide på. De sier selvat de er blitt merselvbevisste, arbeidet harstyrket selvtilliten og de erblitt flinkere å uttrykke segog eksponere seg selv.

Styringsgruppen i Norgehar den bestemte erfaring atdet er klokt i utviklings- ogsamarbeidsprosjekter åsatse på kvinner, gjerne ismå grupper.

Prosjektet er finansiertav Utenriksdepartementet,Oppland og Hedmark fylkerog Høgskolen i Hedmark ogGjøvik.

Kvinneprosjektet Ievosnamai er sentrert omkringkvinnehuset i Anykðèiai.

Dette har vært et kompe-tansesenter som bl.a. hararrangert kurs for kvinner idistriktet. Datautstyr erkommet fra Hedmark Energi.

I februar i fjor forelå enrapport fra prosjektet somLitauen-Nytt først nå harfått tilgang til. Siden norskside gikk ut av prosjektet erdet usikkert hva som vil blifremtiden til kvinnehuset.

Rapporten konkluderermed at prosjektet har hattstor læringseffekt og storspredningseffekt. Prosjektethar gitt stort utbytte forbegrensede midler. Mer enn1000 kvinner har gått påkurs i Evas hus. Mangeinteressante tema har vært

- Ubeskyttet sex medprostituerte er direkte livs-farlig, understreker Stene-Larsen.

Ifølge overlege PrebenAavitsland ved Folkehelse-instituttet er de fleste ut-bruddene i Estland foreløpigkonsentrert til stoffmisbru-kere og bruk av urene sprø-yter, i følge Aftenposten.

Ny tur til LitauenKåre Tyberg er klar for

en ny tur til Litauen, skriverTønberg blad i mars.

– Vi gleder oss til å møtevåre litauiske venner igjen,vi vet de venter på oss, sierhan.

Onsdag ettermiddagsatte Sissel Askerud, KåreTyberg og sønnen Christo-pher seg i bilen - medLitauen som mål.

Det er ikke første gangholmestrandingene begirseg i østerled. Første gangde dro østover var til påskeifjor, og deretter ble detytterligere noen turer medbil og henger full av mat,klær, sengetøy, kopper ogkar og alt mulig annet til etaldershjem i byen Lazdiju. –Ja, ifjor kjørte vi omkring 4,5tonn med forskjellige artiklerbortover. Behovet er kjem-pestort. Nå har vi greid åforsyne aldershjemmet meddet mest nødvendige og harderfor begynt å gi ut tingandre steder i byen også,sier Tyberg.

Alt dette skjer på privatinitiativ. – Finansieringenskjer via loppemarked ogkommunal støtte. Hver lør-dag inviterer vi til loppe-marked i den tidligere melke-fabrikken på Felleskjøpet, ogda er det alltid stor stemningder - og god omsetning, noesom bidrar til at vi kan tadisse turene til Litauen. Detblir for øvrig også loppemar-ked her på påskeaften, selvom vi selv ikke er til stede.

Vi kommer hjem først førstepåskedag, men vi har med-hjelpere som tar seg avmarkedet her i Holmestrand.Det er for øvrig også knyttetkontakt mellom de tokommunene.

Siste turen ifjor gikk inovember. – Da hadde vimed både ribbe, pølse, sur-kål og alt mulig slags norskjulemat. Vi laget også i standjulemåltid for de 38 pasien-tene på aldershjemmet, noesom var veldig populært. Vikommer til å fortsette meddise turene, det er nemligfortsatt veldig mye sommangler i Litauen. En ny turer allerede planlagt i mai. Ijuni, nærmere bestemt lør-dag 8. og søndag 9., skal viarrangere stor messe her,Melkevei-messen har vi kaltden, med massevis avstands, tivoli og mye moro.Og alt til inntekt for Litauen-prosjektet vårt, sier KåreTyberg. Som retter en hjerte-lig takk til alle som er med oghjelper og støtter i dettearbeidet.

Fredag regner de så medå være fremme i Litauen. –Avhengig av hvor lang tiddet tar å komme gjennomtollen på grensa til Polen.Det er gjerne der det stopperopp litt. Nå gleder vi ossveldig til å komme bort oghilse på våre litauiske ven-ner, vi vet de venter på oss.Denne gangen har vi rundt1,7 tonn i bil og henger, ogblant mye annet har vi ogsåmed en flunkende ny indu-strikomfyr til kjøkkenet påaldershjemmet. Den er sårttiltrengt, sier Kåre Tyberg tilTønsberg blad.

1 0Litauen-Nytt nr 1/2 – 2002

Språk

Viktig instrument i kontakten mellom Norge og Litauen

Litauisk-norsk ordbok utgitt

Fra venstre: Ambassadør Kåre Hauge, hovedredaktør Sturla Berg-Olsen, prosjektleder Evalda Jakaitiene og fru Åshild Hauge.

Litauisk-norsk ordbok ble pre-sentert på Skandinavisk avde-ling ved Vilnius universitet den29. januar prissatte at verketendelig er kommet ut etter man-ge års venting. Fødselshjelperved innspurten var den norskeambassadøren Kåre Hauge somsponset prosjektet slik at det tilslutt kom i mål.

Prosjektledere har værtEvalda Jakaitiene fra Vilnius ognå avdøde Terje Mathiassen fraOslo. Hovedredaktør har værtSturla Berg-Olsen. Ellers har enrekke litauere deltatt med over-settingsarbeidet. Noen har værtbosatte i Oslo, men de aller fles-te kommer fra miljøet omkringVilnius universitet.

Av Jan S. Krogh

Ordboka er bygd opp etter moder-ne leksikografiske prinsipper. Denomfatter 22.000 litauiske oppslags-ord. Fordi ordboka er beregnet påbåde litauere og nordmenn, harman forsøkt å ta hensyn til beggebrukergruppenes interesser, heterdet i forordet.

Det er et vakkert resultat manhar endt opp med. For en ikke-lingvist kan førsteinntrykket værenoe uoversiktelig ettersom manikke er vant til så mange diftongerog andre tegn. Dette venner man

Eksempel på oppføringkocióti ~ója ~ójo vt (pf. ið-) 1. màngle-et -et k. dróbes, skalbinius manglemangle lintøy, tøy 2. kjèvle -et -etgerai iðkoèióti teðlà kjevle deigengodtNB! Vårt datasystem tillater oss ikke ågjengi det litauisk trykket fullt ut korrekt.

Evalda Jakaitienë og Sturla Berg-Olsen: Lietuviø-norvegø kalbøþodynas, Litauisk-norsk ordbok, 628s., Baltos lankos, Vilnius 2001, ISBN9955-429-54-2

seg fort til med, og oppslagsverketer derfor noe man kan vokse med.Skal man lære litauisk må man, påsamme måte som i norsk, ogsålære trykksettingen i ordene.

I et tillegg bak i boka finnerman innføring i litauisk fonetikk,bøyninger og en liste over litauiskenavn og stedsnavn.

Litauiskeksperten IngemarLagerholm kommenterer utgivel-sen med et gledesrop:

– Artiklene er fyldige og nyan-serte. De etter min mening ufra-kommelige litauiske intonasjons-tegnene er satt med stor konse-kvens. Velformulerte grammatiskeoversikter samt navnefortegnelserkompletterer. Ikke minst med tan-ke på et generøst antall betydnin-ger kommer det for oss skandina-ver å bli en fornøyelse å benytte

denne ordboken til Evalda Jakai-

tienë og hennes kolleger.Utgivelsen er også støttet av

Norges forskningsråd, Nansen-fondet, Nordisk informasjonskon-tor, Fondet for et åpent Litauen ogLitauisk vitenskapsfond.

1 1 Litauen-Nytt nr 1/2 – 2002

Språk

Litauens parlament Seimas harnedsatt en egen språkinspek-sjon som har til oppgave å påseat det litauiske språket benyttesi henhold til den til enhver tidgjeldende rettskrivning.Paragraf 911-915 i sivilrettenangir straffereaksjonene.

I henhold til grunnloven erstatsspråket i Litauen litauisk.Ingen andre språk har lignendestatus.

Bakgrunnen for Litauens strengeregler er det arkaiske litauiskespråkets meget spesielle situasjon iLitauen. Det er det eldste indo-europeiske språket som tales iEuropa, og er på samme alderspråkhistorisk som sanskrit.

Etter 50 år med sovjetisk negli-sjering av litauisk hadde mye slangog russisk påvirkning kommet inni språket til en slik grad at svært fålitauere kunne tale og skrive sittforøvrig grammatisk komplisertemorsmål feilfritt. Skoleverket gjør idag en meget god jobb på detteområdet slik at den oppvoksendeslekt får et bedre faglig grunnlag.

Det er ennå meget vanlig atordet «etterfølgende» brukes istedet for «neste» – f.eks.:

– Kan du når du kommeretterfølgende gang ta det med.

De fleste menn har et megetbegrenset teknisk litauisk vokabu-lar, og vil ganske sikkert hellerbruke russiske eller betegnelsermed russisk avledning.

Mennesker som taler eller in-tervjues på fjernsynet eller i radioblir likevel ikke sensurert, og lita-uisk har for øyeblikket en situasjonmed ett offisielt skriftlig språk ogett mere folkelig talespråk.

Språkpolitiet strammer innMange nyordSpråkinspeksjonen har i tillegg til åføre kontroll med firma, organisa-sjoner og andre institusjoner skalinstansen også gi råd om bruk avspråket. Man er med på å skapenye ord på en tilsvarende måtesom Språkrådet i Norge. Forskjel-len er at det norske Språkrådetkun har rådgivende myndighet.

Bøter skal skremmeLitauiske firma, instanser ellerorganisasjoner som ikke brukerstatsspråket (litauisk) i stempler,trykk, på blanketter, oppslag ogkontorer og skilt kan ilegges bøterfra 300 - 400 litas. Ved gjentattforsømmelse øker bøtene til 600-800 litas.

Hvis man ikke retter seg etterpålegg fra språkinspeksjonen kanman få inntil 600-1000 litas i bot.Tilsvarende bøter kan gis til ledel-sen av bedrifter eller institusjonersom ikke følger pålegg fra språk-inspeksjonen.

Forbudt for firma åutelukkende bruke andrespråkLitauiske instanser som ikke bru-ker litauisk i intern korrespondansekan få fra 3-400 litas i bot. Vedgjentatte tilfeller økes boten til 7-900 litas.

Instanser som bruker frem-medspråk i dokumenter uten over-settelse til litauisk kan bli bøtelagtmed bøter fra 4-600 litas. Vedgjentatte tilfeller økes bøtene fra7-900 litas.

For manglende oversettelse avkringkasting, kino og videofilmer tillitauisk gis det bøter fra 5-700

litas. Ved neste gangs forteelseøkes bøtene fra 1000-1200 litas.

Ved manglende bruk av auten-tiske eller offisielle litauiske steds-navn i rettslige dokumenter, andreoffisielle publikasjoner, kartografi,veg- og gateskilt, oppslag, stemp-ler, kommunikasjoner, dokumenterpå varer produsert i Litauen oglærebøker gis det bøter fra 3-400litas. Ved gjentatt forseelse økesbøtene til 6-800 litas.

Firmanavn kan ha«symbolsk navn»Det ble nylig vedtatt at firmanavnnå kan være av symbolsk betyd-ning som UAB BMG, AB 444eller AB 7AB. Tidligere har detteikke vært tillatt med mindre detlitauiske selskapet har vært etdatterselskap av et utenlandskmed et slikt navn.

BaltarusijaI 1996 ble det etter vedtak i språk-inspeksjonen at den hviterussiskestatens sanatorium «Baltarusija» iDruskininkai skulle få tillatelse til åbruke hviterussisk statsspråk vedsiden av litauisk.

Likevel ble sanatoriet avkrevdå bruke litauisk i korrespondanseog i dokumenter som skal avgis tillitauiske statlige institusjoner, in-stanser, firma og organisasjonersamt litauiske borgere, samt i kor-respondanse, og ved behandling avlitauiske borgere.

Språkinspeksjonen vedtok ogsåat sanatoriet kan slå opp navneskiltpå hviterussisk statsspråk, menkun når det er ved siden av denlitauiske teksten.


Oppslagsverk for den som er på reisefot

Klipp ut eller fotokopier siden og send bestillingen til:

Litauen-Nytt,Ðeðkinës gt. 61-69, LT-2010 VILNIUS, Litauen

Beløpet er sendt norsk bankkto 0531.19.68205(Dessverre kun forskuddsbetaling.)

Navn:

____________________________________________Adresse, postnr og poststed:

____________________________________________Tlf/faks/e-post – priv/arb:

___________________________________________________

..... Litauisk-norsk ordliste, 6000 ord og uttr., A5-format. Første litauisk-norske ordliste utgitt noen gang!Norsk språkhistorie på litauisk. Anbefales. Utgitt 1996.Femte opplag. ......................................................... 95 kr..... Dansk-litauisk ordbog, Rundt 9000 ord medlitauiskspråklig innføring i dansk gramatikk.Redigert av tidligere dansk sendelektor Ebbe Flatau.Over 250 s. Andre opplag. 1998 ............................ 110 kr..... Lithuanian basic grammar and conversation,den beste læreboken for begynnere i litauisk,248 s., engelsk, lommeformat, innb. (1990) ............. 75 kr..... Book of Millenium, den beste presentasjon avLitauen i bokform, staten, kommunene, firma,menneskene, historien og mye mer. Mange flottefargebilder fra hele landet, engelsk (1999) .............. 390 kr..... Who is who in Lithuania, oversikt over de 3000mest kjente personlighetene i Litauen, bakgrunn,utdannelse, arbeids- og familieforhold og foto,engelsk utgave (1998) ........................................... 650 kr

..... Via Baltica, veikart over hele Baltikum (ca1:1 mrd) og bykart over de viktigste byene ............ 75 kr..... Kart over Litauen, (1:400.000) med avstands-tabell og bykart over de største byene ................... 75 kr..... Vilnius bykart, (1:21.000) med Gamlebyen(1:7500) og distriktet (1:200.000) .......................... 75 kr..... Kaunas bykart, (1:25.000) med to kart oversentrum og regionen rundt .................................... 75 kr..... Kart over Klaipeda og Palanga (1:15.000 og1:11.500), Litauens kystområde ........................... 75 kr..... Vilnius In Your Pocket, den beste byguiden(eng), utgis 5-6 ganger i året, ca. 80 s. .................. 25 kr..... Kaunas In Your Pocket, den beste byguiden(engelsk), utgis ca 2 ganger i året, ca. 50 s. .......... 25 kr..... Klaipeda In Your Pocket, den beste byguiden(engelsk og tysk), også med info om Palanga ogNeringa, utgis ca 2 ganger i året, ca. 50 s. ........... 25 kr..... Litauen-Nytt, hele 1998-årgangen (4 nr.) ....... 75 kr..... Litauen-Nytt, hele 1999-årgangen (4 nr.) ..... 100 kr..... Litauen-Nytt, hele 2000-årgangen (4 nr.) ..... 100 kr

Fly med Air Lithuaniadirekte Litauen – Oslo

Vi kan nå tilby 5 ukentlige avganger mellom Kaunas og Palanga og Oslo.Rabatt på rundreise, en-veis og gruppereiser. Følgende ruter gjelder fra 31. mar. 2002:

Kaunas – Palanga – OsloRute Dager Avg Avg Palanga AnkTT444 On 07.45 08.40 10.50TT445 Ti/To/Fr/Sø 15.05 16.00 18.10Oslo – Palanga – KaunasTT444 On 11.30 13.55 14.35TT445 Ti/To/Fr/Sø 18.45 21.10 21.50

NYHET! Våre flyvninger går nå med ATR som tar 44 personer, så vi har

nyere fly og bedre kapisitet enn tidligere.

F L Y S E R V I C E [email protected]

www.flyservice.no

Vi tilbyr gratis busstransport mellom Palanga og Klaipëda, og mellom Kaunas og

Vilnius. For mer informasjon, kontakt ditt reisebyrå eller ring direkte til vårt kontor.

Tlf 22 42 45 60Fax 22 42 55 15

Fr. Nansens pl 80160 Oslo


Dyrt å ringe i LitauenDet er mye å spare på å sjekketelefontakstene før du skal ringemellom Norge og Litauen.

I begynnelsen av april gjordevi en sammenstilning av prisene vifant på telefoni mellom våre toland. De ulike rabattordningeneskaper her store vanskeligheter,og det virker også å være hen-sikten – slik at det skal være van-skelig å sammenligne prisene.

Av Jan S. Krogh

Det er helt klart mye rimeligere åringe fra Norge til Litauen, enn åringe den andre veien over Øster-sjøen. Grunnen er at Norge har sininfrastruktur nedbetalt, mens desvenske og finske eierne av Lietu-vos Telekomas fremdeles har myepenger å betale for oppgraderingenav det sovjetiskbygde telenettet iLitauen.

I denne presentasjonen forsøkervi å sammenligne de vanligsteabonnementene mellom våre toland.

Mobil fra LitauenTar du din norske mobil med degtil Litauen bør du vite at det ermeget dyrt å ringe hjem. Grunnener at teleselskapene tar seg godtbetalt for medarbeidet med faktu-rering. Her er Telenor rimeligst omdu benytter Bitë. Du betaler da«kun» 545,28 kr. De samme sam-talene over Omnitel hadde kostetytterligere 140,16 kr.

Fra LitauenDe fleste som ringer vil nok be-nytte seg av en vanlig telefon oguten spesielle avtaler. Da kosterdet hos det litauiske televerket hele

Telekommunikasjoner

6,42 kr. i minuttet på en vanligarbeidsdag. I tillegg kommer enoppkoplingsavgift på 0,28 kr. Firesamtaler på 12 minutter hver vildermed totalt koste 309,28 kr.

Litauiske firma som har tegnetabonnementet «Tre land» slipperunna med 247,36 kr.

For vanlige litauiske privat-abonnenter vil Omnitel være rime-ligste mobilalternativet. De firesamtalene vil her koste 291,36 kr.

Har du derimot et firma sparerdu penger ved å benytte selskapetBitë. Da bør du be om å få betaleetter betalingsplan «B».

Om man ringer mye lønner detseg å bestille tjenesten «Erdvë» fraTelekomas' datterselskap Voice-com. Da kommer de fire samtalenepå til sammen 210,88 kr. Det ene-ste man må huske på for å kunnebenytte seg av denne tjenesten er åslå «1001» foran det litauiskeutenlandsprefikset som er «810».Disse samtalene benytter internett-telefoni og kvaliteten varierer.

Fra NorgeOm du skal ringe fra Norge og vilspare penger bør du vite om duringer til en vanlig fasttelefon elleren mobiltelefon. Alle litauiske mo-biltelefoner har nå retningsnumresom begynner med tallet «6».

Ringer du uten spesielle avtalervil de fire samtalene koste 140,12kr. hos Telenor. Det er bare 45 %av hva en litauer må betale forsamme tjeneste. Absolutt rime-ligste fasttelefonforbindelse fraNorge blir rabattjenesten «Favør-land» hos Tele2. De fire samtalenekoster da 114,08 kr.

Fra Litauen til Norge 1)

Telekomas (både fasttlf. og mobiltlf.)– privat (6-20): 6,42 kr (+0,28)– privat (20-6): 4,49 kr (+0,28)– firma 2) (6-20): 5,13 kr (+0,28)

– firma 2) (20-6): 3,59 kr (+0,28)

Bitë (mobiltlf.): 6,30 kr.– favorittland 3) 5,68 kr.– firmaabb. 4,37 kr.Omnitel (mobiltlf.): 6,07 kr.– favorittland 4) 5,47 kr.– Tele2 1) 5,75 kr

Voicecom (fasttelefon): 4,37 kr (+0,28)

Fra Norge til LitauenTelenor (fasttlf.)– fasttelefoni 2,87 kr (+0,59)– fasttlf. til «fav.land5)»: 2,30 kr (+0,59)– til mobiltlf. 5,19 kr (+0,59)– mob.tlf.til «fav.land5)»: 4,15 kr (+0,59)Telenor (mobiltlf.)– til fasttelefon 4,196)-6,69 kr7)

– til mobiltlf. 4,196)-6,69 kr7)

– over Bitë til Norge: 11,36 kr.– over Omnitel til Norge:14,28 kr.Netcom– fasttelefoni 2,70 kr.– mobil til fasttelefon: 3,99 - 7,49 kr.– mobil til mobil: 4,69 - 7,49 kr.– over Bitë til Norge: 11,53 kr.– over Omnitel til Norge:14,49 kr.Tele2– til fasttelefon: 2,82 kr (+0,58)

– til fasttlf. «Favørl.»8): 2,12 kr (+0,58)

– til mobiltlf.: 5,09 kr (+0,58)

– til mob.tlf. «Favørl.»8): 3,82 kr (+0,58)

– fra mobil 4,19 - 6,69 kr.

Fotnoter:

1) Valutakurs benyttet: 1,00 lt. = 2,30 kr.2) Betalingsplanen «Tre land». Månedsavgift

69 kr.

3) Tilknytningsavgift på 11,50 kr, samt må-nedsabonnement 11,50 kr.4) Kun for forretningsabonnement. Tilknytn-ingsavgift 23,00 kr, og månedsavgift 34,50 kr.5) Abonnementet «Favorittland» koster 10 kr.per måned. (Avtalen «Familie og venner» giren tilsvarende rabatt.)6) Proff, primær og Nomade-abonnement.Oppkoplingsavgift 0,45 kr.7) Privatabonnement. Oppkoplingsavgift 0,45kr.8) Tjenesten «Favørland» koster 10 kr./mnd.

Uten ansvar for mulige feil.


Politikk

Litauen og EUI regjeringskontorene og parla-mentet i Vilnius overskyggeranstrengelsene for så snart sommulig å bli medlem av EU ogNato det aller meste.

Litauen ligger som EU-søker-land i skrivende stund sammenmed Kypros helt i tet når detgjelder forhandlingene.

Likevel er det de viktigstekapitalene det diskuteres om nåi innspurten.

Ved Jan S. Krogh

De mest kompliserte spørsmålenehar vært det fremtidige EUs for-hold til Kaliningrad-området oglandbruket.

BakgrunnenDe diplomatiske forbindelsenemellem EF og Litauen ble etablertden 27. august 1991. Den 11. mai1992 ble det undertegnet en han-dels- og samarbeidsavtale, somtrådte i kraft i 1993. For øyeblikketbygger de avtalemessige forbindel-sene mellom EU og Litauen påfrihandelsavtalen, som ble under-tegnet den 18. juli 1994 og trådte ikraft den 1. januar 1995. Dennepreferenseavtalen sikter mot åetablere frihandel mellom EU ogLitauen i en overgangsperiode påopp til seks år på basis av asym-metri. Noen sektorer (hovedsakligtekstilvarer, landbruksprodukter ogfiskerivarer) er undergitt spesielleregler. Avtalen inneholder dess-uten bestemmelser om betalinger,konkurranse og tilnørming omlovgivning. Det ble i første halvår1995 forhandlet om en Europa-avtale mellom EU og Litauen, somble undertegnet den 12. juni 1995.Litauen ratifiserte avtalen den 5.

august 1996. Den trer i kraft, nåralle EU-medlemsstaterne har rati-fisert den. Europaavtalen vil da trei stedet for handels- og samar-beidsavtalen og frihandelsavtalen.

Når Europaavtalen en gangtrer i kraft, vil den danne retts-grunnlaget for forbindelsene mel-lom Litauen og Unionen. Måletmed den er å skape rammer forpolitisk dialog, å fremme en ut-videlse av samhandelen og deøkonomiske forbindelser mellemparterne, å danne grunnlag forfellesskapets faglige og finansiellebistand og en passende ramme forstøtte av Litauens gradvise inte-grasjon i Unionen. De institusjo-nelle bestemmelser i Europaav-talen omfatter en ordning for gjen-nomføring, forvaltning og over-våkning på alle områder i forbin-delserne. Underutvalg undersøkerspørsmål av teknisk karakter.

Assosieringsutvalget som trersammen på ledende tjeneste-mannsplan, er forum for inngåendedrøftelser av anliggender og ofteløsninger på problemer, som opp-står i forbindelse med Europa-avtalen. Assosieringsrådet, somtrer sammen på ministerplan,undersøker utviklingen i forbin-delsene generelt og utsigterneherfor og er forum for behandlingav Litauens fremskritt med for-beredelsene til tiltredelse.

Til å forvalte og gjennomføresin politikk for europeisk integra-sjon opprettet regjeringen i 1996en statskomisjon for europeiskintegrasjon, som ledes av stats-ministeren. Koordineringen av alleaktiviteter i forbindelse med inte-grasjonen ivaretas av avdelingenfor europeisk integrering i uten-riksministeriet. I 1997 ble det opp-

rettet et nytt ministerium for euro-peiske anliggender som skulleovervåke og føre kontroll medlovforslags forenelighet med EF-retten. I begynnelsen av 1997 bledet opprettet en delegasjon forforhandlinger og integrering i Deneuropeiske union.

MakroøkonomiskLitauen har 3,5 millioner innbyggereog et bruttonasjonalprodukt (BNP)på 14 mdr. ECU (uttrykt i kjøpe-kraftsparitet); innbyggertallet utgjørca. 1% av EUs, mens økonomienkun representerer ca. 0,2% av EUs.BNP pr. innbygger utgjør ca. 24%av gjennomsnittet i EU. Den gjen-nomsnittlige månedslønnen er påca. 140 ECU.

IgnalinaUnder avslutningen av EU-for-handlingene på energi-kapitlet den11. juni i Luxemburg ble det ende-lig vedtatt at det omstridte atom-kraftverket Ignalina i Litauen skalstenges i 2009.

EU har av sikkerhetsgrunnerlenge arbeidet for å få nedlagtIgnalina. Kjernekraftverket er avsamme type som det ulykkes-rammede Tsjernobyl-anlegget iUkraina.

Litauen har tidligere motsattseg EUs ønske om å stenge kraft-verket av hensyn til landets øko-nomi. Nå lover EU støtte for åkompensere for stengningen, menomfanget på støtten vil bli avgjortførst til høsten. Ifølge Litauen vilstengningen koste rundt 16 milliar-der kroner.

Litauen tar sikte på å avsluttemedlemskapsforhandlingene medEU innen årets utgang, slik atlandet kan bli EU-medlem i 2004.


Politikk

Utenriksminister AntanasValionis og EU-kommisjonær forutvidelsesspørsmål Günter Ver-haugen vedtok teksten der Litauenforplikter seg til å stenge den an-dre reaktoren om sju år. Vedtaketsier også at EU har forståelse forat stengningen representerer enekstraordinær byrde for Litauensom ikke står i forhold til landetsstørrelse og økonomi, og at unio-nen derfor er rede til å bistå etterat Litauen er blitt EU-medlem.Det litauiske finansministeriet harberegnet stengningskostnadene forbegge reaktorene til 2,4 milliardereuro (18 milliarder kroner) over dekommende 20 år.

BiobrenselI desember ble et biobrenseldrevetvarmeverk innvies i Didþiasalis,utenfor Ignalina. Energimyndig-hetene har finansiert satsningensom et ledd i å minske utslippeneav karbondioksyd som er blitt min-sket til en brøkdel samtidig somkostnadene har minket.

Når kjernekraftverket i Ignalinastenger kommer interessen foralternative energikilder å økeytterligere. I Didþiasalis ble boli-gene tidligere oppvarmet med var-me fra stedets tegelbruk. Dette erforlengst nedlagt. Den kraftigoverdimensjonerte ovnen fortsatteå bli brukt til å oppvarme boligene,men det ble dyrt og lite effektivt.

Kyoto-avtalen åpner for mulig-heter. Litauen skal minske klima-utslippene med 8 % til årene 2008-2012. I dag er de ca. 30 % lavereenn i 1990. Litauen kan bytte dettemed andre land som til gjengjeldbekoster klimainvesteringer i Lita-uen, og på den måten foreta ensåkalt felles gjennomføring.

Litauen har mye skog og forut-setningene for å gå over til bio-brensel er gode.

KaliningradPå møtet 11. juni i St. Petersburgble Russlands forhold til Vestenkarakterisert som historisk godt,men spørsmålet om Kaliningradtruet idyllen. Putin har flere gangerunderstreket at enklavens frem-tidige status er et prinsippspørs-mål, og at det vil avgjøre Moskvasforhold til Brussel.

– Vi må finne enkle ordningerslik at det ikke skapes nye skille-linjer i Europa. Også Kaliningradmå få ta del i den integrasjonensom nå skjer mellom EU og Russ-land, sa Putin i sitt åpningsinnlegg.

Selv etter flere år med hardeforhandlinger har ikke Moskva ogBrussel klart å bli enige om beve-gelsesfriheten til de én million inn-byggerne i Kaliningrad, en enklavesom Sovjetunionen fikk fra Tysk-land etter annen verdenskrig. Detsies at kommunisten AntanasSnieèkus som 21. juli 1940 foresloinnlemmingen av Litauen iSovetunionen, i 1959 som leder avsentralkomiteen i det litauiskekommunistpartiet fikk forespørselfra Moskva om Kaliningrad ikkeburde innlemmes i den litauiskesovjetrepublikken. De litauiskekommunistene visstenødvendigheten av å være herre ieget hus og avslo tilbudet.Gjennom hele sovjetokkupasjonenser man en tydelig linje hos delitauiske kommunistene ved at dehar holdt russerne på avstand.Russisk innvandring i disse 50årene var forholdsvis den minste iBaltikum.

Den russiske enklaven blirinneklemt mellom Litauen ogPolen når disse landene trolig blirmedlemmer av EU i 2004.

Med innvandring som det hete-ste stridsspørsmålet i Vest-Euro-pa, har Brussel gjort det klart atinnbyggerne i fremtiden må havisum når de skal reise til og fraenklaven. Bak lurer også fryktenfor spredning av smittsomme syk-dommer og organisert kriminalitet.

– Moskva vil gjøre alt som ermulig for å forsvare disse borger-nes rettigheter etter utvidelsen avEU, uttalte den russiske presiden-ten Vladimir Putin.

Russland krever at innbyggernei Kaliningrad skal kunne reise fritttil resten av landet, og har foreslåttå opprette en visumfri transitt-korridor der russerne kan reise påforseglede tog.

Tysklands statsminister Ger-hard Schröder anmodet EU ognabolandene til Kaliningrad om åta i betraktning Russlands bekym-ringer, og at Moskva har gjort enrekke tilnærminger mot Vestenden siste tiden. Han støttet ogsåforslaget om en slik korridor.

Men det var Polen og Litauenlangt fra enige i, og mente at det ipraksis ville være å gi opp sin egensuverenitet. Litauens statsministerAlgirdas Brazauskas snakket iste-det om behovet for å bygge oppgrensekontrollen og kontrollpostermellom Russland og et fremtidigEU.

Polen foreslo å innføre et spe-sielt visumregime for Kaliningrad,men det avviste Putin på detsterkeste.

– Vi vil aldri kompromisse omRusslands suverenitet. Et visum-regime skal være enhetlig og likt


Politikk

for alle russere, uansett hvor debor, fastslo han.

Isteden oppfordret Putin til åopprette en tilsvarende korridorsom ble opprettet mellom Vest-Tyskland og det isolerte Vest-Berlin på 70-tallet.

LandbrukI slutten av juni vedtok det litau-iske parlamentet at utlendingerskulle få kjøpe landbruksjord. Hittilhadde man kun anledning til å kjø-pe boliger samt eiendommen underden. Etter kraftige protester frabøndene ble imidlertid saken ved-tatt tatt opp til ny behandling man-dag 1. juli. Landbruksorganisa-sjonene krevde at man måtte leggeinn en overgangsordning for ikke åsvekke Litauens forhandlings-posisjon. De fleste litauiske bøn-dene er i dag eldre menneskersom frykter at de igjen skal misteselvråderetten sine til utenlandskestorbønder som fort kan kontrol-lere et helt område. En i norsk-drevet storgård i Šakai dekkerf.eks. et område på 12.000 hektar.

Seimas vedtok med i hovedsaksosialdemokratene og nyunionensflertall at det skal innføres enovergangsperiode på sju til ti år forEU-borgere å kjøpe landbrukslandog skog i Litauen. Vedtaket somen uke tidligere var vedtatt med enovergangsperiode på fem til åtte årble dermed utvidet. Vedtaket strøkogså muligheten for at fastboendeEU-borgere som har bodd tre år iLitauen skulle få anledning til åkjøpe eiendommer.

Euro i LitauenTretten land står på søkerlisten forå bli medlem av EU. EU-kommi-sjonen forhandler nå med ti av

dem. Mye tyder på at de ti lan-dene – Estland, Latvia, Litauen,Kypros, Malta, Polen, Slovakia,Slovenia, Tsjekkia og Ungarn –blir EU-medlemmer allerede i lø-pet av 2004. Men de nye med-lemslandene vil ikke dermed auto-matisk bli med i ØMU og innføreeuroen.

– Først må medlemslandetdokumentere at det oppfyller Maa-stricht-kriteriene. En overgangs-periode på 2-3 år etter at med-lemsskap er et faktum er sann-synlig, sier juridisk rådgiver HansJørgen Groll i Eksportrådet.

Det viktige er imidlertid atmyndighetene i søkerlandene altnå legger seg på en linje med EU-harmonisering med lav prisstigningog høy valutakursstabilitet moteuro, sier Groll.

Også kunder i søkerlandene viltrolig i stadig større grad utnyttefordelene ved euroen når de im-porterer og eksporterer. Gradvisvil euroen fortrenge den lokalevalutaen i handelen med EU-lan-dene fordi bedriftene ser fordeleneved prissammenlikninger og fordide bedrer sin finansielle styringved å la store inngående og ut-gående pengestrømmer skje viaeuro-konti.

Med andre ord – euroen vilkomme i europeisk samhandelmed søkerlandene før medlem-skapsavtalene formelt er på plass.EU-kommisjonen hevder at veks-lingskontorer i mer enn 40 land nåhar euro på lager, dessuten tarstadig flere butikker i de storebyene i utenfor-land som Danmarkog Storbritannia også i mot euro.

Litauen har som kjent alleredefastlåst litasen mot euro i forholdet1 euro lik 3,4528 litas.

Ikke uten kampStatsministrene i Visegrad-landene– Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slo-vakia – nektet å la sine land blimedlem av EU dersom kravenefor medlemskap ikke ville bli mo-derert, ifølge NRK tekst-tv. Underen pressekonferanse i ungarskeEsztergom 29. juni, sa de firestatsministrene at landene deresikke ville ha noe å tjene på EU-medlemskap slik forhandlingenemed EU da lå an til å gå. Tre avde fire landene skal etter planentas opp i EU i 2004.

ForhandlingsområdeneForhandlingene består av 30 kapit-ler. I likhet med Kypros leder Li-tauen kappløpet blant søkerlan-dene til EU. Det er nå bare kapit-tel nr. 7 om landbruksspørsmål ogkapittel nr. 29 om finansielle ogbudsjettmessige bestemmelsersom gjenstår.

Vi vil her se på fem enkeltom-råder det har vært forhandlet om.

Fri ferdselKapittel 2 omhandler fri ferdsel avarbeidskraft. Litauen akseptererEUs krav om overgangsperiodefor fri ferdsel av personer fra Li-tauen til EU-området. Dermedreserverer Litauen seg for rettentil å innføre tilsvarende krav forEU-borgere som vil ta seg jobb iLitauen. Kapitlet ble midlertidiglukket 28. november 2001.

LandbrukKapittel 7 omhandler landbruk, oger kanskje det området som densenere tid har satt sinnene sterkesti kok – iallfall i Litauen. Temaenesom har vært diskutert er generellebestemmelser og perspektiver,


Politikk

fellesmarkedsspørsmål for pro-duktgrupper, distriktsutvikling, EUsstrukturfond, skogbruk og veteri-nærsektoren og avl.

Nasjonal lovgivning er delvis ioverenstemmelse med kravene.Litauen vil nå EU-kravene fra detblir medlem.

Litauen har forpliktet seg til åinnføre Lov om landbruk og dis-triktsutvikling fra 2. kvartal 2002.Landet skal modernisere og ut-styre grensepostene, regionaleposter og det sentrale phytosani-tære laboratoriet. Innføre Eurovet-systemet. Videre utføre fullstendiglandbrukstelling i 2003. InnføreEU-lovgivning innen utløpet av2003. Styrke de administrativestrukturer som vil administreredyreregistre, landmålinger, produ-senter av landbruksprodukter samtinnhente, føre og kontrollere data.

Sju slakterier skal bygges ihenhold til EU-krav til en total prispå 36-38 mill. lt., 40 kjøttvarefab-rikker skal ombygges og moderni-seres til EU-krav til en prislapp på0,6-1,5 mill. lt. og fra i år til nesteår skal systemet for innsamling ogavhending av animalsk avfallomorganiseres i henhold til EU-kravene.

Endelig skal det innføres admi-nistrativt og lovsystem for inn-føring og administrering av felleslandbrukspolitikk.

Kapitlet er ennå ikke lukket.

Råolje og petroleumKapittel 14 er energikapitlet. EUhar bestemt å gi Litauen en omstil-lingsperiode for anskaffelse avråolje- og petroleumslager til 1.januar 2010 ettersom EU-kravville vært en stor byrde for olje-rafinneriet i Mazeikiai, så vel som

for folk flest ettersom dette villeført til høyere oljepriser.

Etter intensive diskusjoner lyk-tes Litauen å nå en avtale med EUom at stengningen av Ignalina-kraftverket (se over). Kapitlet blemidlertidig lukket 11. juni 2002.

RegionalpolitikkKapittel 21 om regionalpolitikk ogkoordinering av strukturelle instru-menter dekker programmerings-prinsipper, bruk og sunn finansiellstyring av økonomisk støtte fraEUs strukturfond og Sammen-hengsfondet (Cohesion Fund) ogfremgangsmåten for innføring avdisse prinsippene.

Litauen vil nå EU-kravene fradet blir medlem.

Hovedoppgavene vil bli å admi-nistrasjonen med programmeringog prosjektsforberedelse, skapeeffektiv økonomisk kontrollmeka-nismer for administreringen avstukturfond, og å skape overvåkingog evalueringssystemer for EUsstrukturfond.

Hovedspørsmålene under for-handlingene har vært vedtak avNasjonal utviklingsplan innen ut-gangen av 2003, som vil bli fullt ihenhold til kravene for Enkelt-programsdokumentet (Single Pro-gramming Document), fullføreprogrammet om etablering av In-tern kontroll og Interne revisjons-system i offentlig sektor (planlagtfullført 1. oktober 2001), og inn-føre systemet for overvåking avstrukturstøtteprosjekt innen ut-gangen av 2003.

Hovedspørsmålet under for-handlingene er forhandlingen avhovedprinsippene i EUs struktur-og sammenhengspolitikk og dissesinnføring.

Kapitlet er ennå ikke lukket.

Finans og budsjettKapittel 29 omhandler økonomiskog budsjettbestemmelser dekkerfølgende områder: innføring avEUs budsjettprinsipper, systemetmed egne ressurser, og systemetmed felles finansiering. Nasjonallovgivning er i dette kapitlet i over-enstemmelse med EU-kravene.

Hovedoppgaver: Gjennom-siktelig og gradvis skapning avbudsjettet, utvikling av systemetmed egne ressurser, innføring avfelles samfinansieringssystem.

Det viktigste forpliktelseneunder forhandlingene var at Lita-uen har påtatt seg forpliktelsen åetablere en fellesdepartementalkoordineringsgruppe som er an-svarlig for innføringen av EU-kravene på egne områder fra til-tredelse.

Hovedspørsmålet under for-handlingene har vært omstillings-perioden.

Litauen-Nytttrenger stoff

og tips fra deg!

Litauen-Nytt,Šeškines g. 61-69,

LT-2010 Vilnius

Faks. 00 370 2 465209


Slottet i Vilniusgjenoppbygges

Modell av slottet ved Vilnius-katedralen (til venstre i bildet). Det skalvære ferdig til tusenårsfeiringen i 2009.

Kultur

Skisse av det planlagte slottet med Vilnius-katedralen til venstre ogGediminas-tårnet bak til høyre i bildet.

På begynnelsen av 1300-talletskrev Gediminas brev til byene iVest-Europa fra borgen sin iVilnius. I slottet i Nedre borgbodde Algirdas og her ble hanssønn født. Algirdas sønn,Jogaila, ble konge av Polen, ogi borgen i Vilnius kunngjordeVytautas at Litauen var kristenjord.

Innen 2009 skal slottet væregjenoppbygget, og at det vilbety mye for turismen til hoved-staden.

Etter den store brannen i 1419bygde Vytautas et slott og for-beredte sin kroning.

I Vilnius-borgen bodde Kazi-mieras Jogailaitis og hans sønn ogbeskytter av Litauen, St. Kazimie-ras. Rundt 1500 bodde Aleksan-dras. Levningene etter han liggerfremdeles i Katedralen.

På begynnelsen av 1500-talletble slottet utvidet av Sigismundden eldres kone Bona Sforca ogoppført i renessansestil takketvære innleide italienske arkitekter.Hans sønn, Sigismund August ble idette slottet utropt til storhertug avLitauen. Her bodde hans førstekone Elisabet. I slottet bodde ogsåSigismund Augusts andre kone, enav de mest berømte kvinner i Lita-uens historie, Barbara Radvilaitë,

og her fant det høytidelige bryllu-pet til Sigismund Augusts søsterKatrine med Sveriges kong Gu-stavs sønn, Johan Vasa.

Etter brannen i 1610 ble slottetgjenoppbygget i en slags barokk-stil. På begynnelsen av dette år-hundret under kong Vladislav Va-sas fant den første operaforestil-ling i Litauen sted i slottets teater.Da russerne erobret den Litauisk-polske staten på slutten av 1700-tallet var det nødvendig å kvitteseg med alle statssymboler. Okku-pasjonsmakten bestemte seg der-for for å ødelegge slottet.

Ferdig om sju årDen 17. oktober 2000 vedtok Sei-mas å gjenoppføre slottet til tusen-årsjubileet i 2009. (Litauen bleførste gang omtalt i annaler fra1009.)

Palasset skal brukes til statligrepresentasjonsformål, arkeolo-giske og historiske utstillinger ogfremmedkulturelle arrangementer.Et statlig historisk informasjons-senter skal etableres her, og manhåper at slottet vil bli et folkelig og


Litauens slott og katedralen fra sørøst. K. Racinskis' tegning i M.Pšibilskis' litografi fra 1832.

Vilnius panorama. Utsnitt av G. Braun og F. Hoogenberghs tegningfra 1581.

Kulturlevende sted. Man planlegger ogsåkonferanse- og konsertsaler ogkafe.

Interessant kritikkDebatten omkring gjenoppbyggin-gen har vært sterk. Motstandernemener som vanlig at det er mangeandre ting man heller burde brukepengene på enn gammeldagsestatlige symboler. Sykehusene,kommunene og både det ene ogdet andre burde gå foran. Selvsagtprotesterer også hærskaren avsmåsparere som fikk rubelinnskud-dene sine nedskrevet til 1 % ettervedtak fra Vagnorius-regjeringen iforbindelse med innføringen avlitas i 1995. De vil også ha penge-ne tilbake før det kan bli snakk omnoe palass.

Prislappen blir 220 millionerkroner som skal betales med 33mill. kr. i året frem til 2009. Dettetilsvarer 0,2 % av statsbudsjettetog en tier for hver litauer i året.

Kritikerne fremholder også atdet hadde vært viktigere å gjen-oppbygge Øvre borg – restene avGediminas' borg som ligger rettovenfor den nedre borgen. Det eringen konkrete planer i dag om å

gjenreise den, men hva fremtidenvil vise er en annen sak.

Videre fremholdes det at da-gens katedral ført opp av biskopMasalskius og arkitekt Gucevièius

og som ble endelig stod ferdig i1801, og palasset aldri har ståttsammen. Da katedralen stod fer-dig lå slottet trolig allerede i ruiner.

På arkitekt Gucevièius' tegnin-ger fra alle fire himmelretningerfinner man ingen katedral. Kriti-kerne mener at arkitekten visste atslottet ikke ville stå etter katedra-lens ferdigblivelse.

Ingen vet hvordan det opprin-nelige palasset så ut innvendig. Deviktigste holdepunktene man har ererfaringene fra utgravningene avkjelleren og tegninger som er lagetetter at palasset allerede lå i grus.

– Økonomisk motorForkjemperne mener den litauiskehovedstaden har et stort behov for«åndelig og økonomisk» opprust-ning av sentrum. Gamlebyen iVilnius har en skrikende mangelpå monumentale bygninger. Kate-dralen er riktignok en, men så erden hjelpesløst alene i hjertet avhovedstaden som skryter av å haNord-Europas største gamleby.

Dagens presidentpalass blebygget av Vytautas som biskop-sete. Senere hersket de russiskestattholderne herfra. De litauiskeherskerne benyttet det aldri.

Byggingen av palasset vil sam-men med all øvrig opprustning ogmodernisering av hovedstadentiltrekke seg mer kapital og aktivi-tet, påpekes det.

Man fremholder erfaringenefra gjenoppbyggingen av slottet iTrakai fra 1963-65. I dag er det enviktig turistmessig hjørnestein forbåde hovedstadsområdet og helelandet. Få ville våge å hevde atman ikke behøvde å restaurereTrakai-slottet.


Vinterhagen i KretingaForsidebildet til denne utgavenav Litauen-Nytt er vinterhagenbeliggende ved godset i Kretin-ga. Det var grev Juozapas Tiðke-

vièius som bygde den i 1875. Dakunne man finne palmer ogbanantrær der mens hengendehager dekket veggene. Mellomalle plantene rant en kunstigbekk med kunstige fisker.

Vi skal i denne artikkelenkikke litt innom denne hagensom er en av de fremste turist-attraksjonene i Kretinga og velverdt et besøk om man er pådenne kanten av landet. Underbesøket kan man også innta etmåltid i vinterhagens restaurant.

Av Joana Janulaitienë,Kretingos þiemos sodas

På begynnelsen av 1900-talletreduserte grev Aleksandras Tiðke-

vièius vinterhagena størrelse. Etterombyggingen ble nye sjeldne vek-ster plantet som ikke var lette å hatilsyn med. I 1915 var hagen utsattfor en brann og i 1940 tok Denrøde arme inn i godset og ødelaalle plantene. Etter krigen varhagebygningen i bruk som stall,senere lager, gymnastikksal ogendelig veksthus.

Rekonstruksjonen av vinter-hagen ble i 1987 avsluttet av Klai-pedas restaureringsverksted etteroppdrag fra Kretinga landbruks-skole. Prosjektet var ledet av A.Švabauskiene, J. Zibolis og J. La-pinskas, mens beplantningen stodS. Knyva bak. De første vekstenei den gjenskapte vinterhagen blesådd av landbruksskolelærerne V.

Mockevièienë og V. Veþauskaitë.

Etter vedtak i regjeringen blegrev Tiškevièius' gods i 1991 over-gitt til Kretinga museum der natur-faglig avdeling fortsetter arbeidetmed å holde utstillingen ved like oganskaffe sjeldne planter.

Plantene i vinterhagenVekstene i denne eneste litauiskevinterhagen kommer fra alle ver-dens hjørner. Her kan man sesmå, men levende planter fra sko-gene i Indonesia, India og Brasil ,så vel som fra ørkenene i Afrikaog Mexico.

Vinterhagen er som et levendekart der man kan se en levende-skapt fantasi der nordboere harplantet vekster fra fjerne ørkenerog tropiske skoger. Her hvor jordaikke er vant til slike suptropiskevekster som er vant til mye sol.Om vinteren lider de og trekkerseg sammen, men om våren kom-mer igjen til hektene igjen. Disseplantene blomstrer ikke i det heletatt, eller om de kan blomstre, såer det kun med kunstig bestøvningsom ikke gir frukter.

I vinterhagen har de flestesplantene fra fjerne land funnet sittnye fedreland. I dag har hagenover 150 ulike arter. De er natu-rens beste venner. En hver somelsker naturens undere kan i vin-terhagen finne mange inntrykk, daplantene stumt utrykker de vakre-ste menneskelige følelser og mak-ter å skape en hellig stemning somgir åndelig kraft.

Det er ikke enkelte å beskrivesamtlige planter i vinterhagen.Man kan glede seg over at det nåer kommet til ikke få eksemplarerfra familiene kaktuser, agaver,liljer, kalmusrot, sisselrot, morbær-

trær, begoniaer og flere andre. Enhver plantes historie kan de be-søkende få kjennskap til underomvisningen i vinterhagen.

VindubladI hagen finner man et fint eksem-plar av vindublad (Monstera deli-ciosa), som noen litauere kaller«verksnë» (skrikhals). Den til-hører myrkonglefamilien, stammerfra Sør-Amerikas tropiske regn-skog og er halvveis en liane. Delange mørkegrønne luftrøtteneslynger seg høyt og over til andretrær. Fra 7-8 meters høyde lignerde tau og har 1-2 cm. tykkelse.Vindusbladenes blader er tykke ogmed huller eller fliker. Blomstreneer morsomme og minner om kala-en. Fruktene ligner maiskorn oglukter som ananas og er spiselige.

Når luften er mettet med fuk-tighet «gråter» vindublad. Det eret tegn at om et døgns tid blir detregnvær.

BjørkefikenDen høyeste planten i vinterhagener bjørkefiken (Ficus benjamina).

Turisme


Den tilhører morbærfamilien og eren typisk plante fra tropeskogen iIndia. I stammen er det en hvitmelkelignende saft som inneholder17,3 % kautsjuk. Hovedstammenkan bli opptil 10 meter tykk, ogomkring den inntil 1300 sidestam-mer og 3000 mindre luftrøtter. Nårbjørkefiken vokser naturlig dekkerskyggen av kronen noen gangermer enn et hektar land. Treet kanbli opptil 3000 år gammelt.

AgaveI vinterhagen vekser også agaven(Agava americana) utmerket. Dentilhører agavefamilien. Det er enstengelløs vekst som blomster kunen gang. Den kommer fra tropiskAmerika, kan agaven bli 10-15 årgammel, men i veksthus fra 30-100 år. Agavenss blader er tykke,kjøttfulle som krøller seg i sideneog med skarpe tenner i bladkan-tene. I Amerikan kan vekser de tiltre meter, mens de med blomster-stengler kan bli hele 12 meterhøye. Blomsterstenglene kan haopptil 4000 blomster!

Fra agavebladene vever man iMexico fremdeles meget sterkspagat, tau, kurver og bærenett.De bløte bladene brukes til åfremstille såpe. Tørkede bladerbrukes til taktekking. Fra grenene,stammen og bladene fremstillessprit. Ved gjæring av den sukker-holdige saften fra overskårneblomsterstenger av Agave atro-virens fremstiller meksikanerne sinnasjonaldrikk, pulque. De tykkestenglene og sure fruktkjøttet frabladene er spiselige. Jusen kalles«honninghav» og inneholder rundt10 % sukker.

AloeDet er ikke vanskelig å skille aloefra agave. Aloen tilhører liljefami-lien. Stengelen er tynn, krøllet ogblålig brun og kommer fra Sør-Afrika. Den er meget brukt sommedisinsk plante. Fra den lagesmedisiner mot tuberkulose, hjerte-sykdommer. I bladene er det alcin

Grev Juozapas Tiðkevièius' famile

Juozapas Tiðkevièius (1835-1891).Godseier i Kretinga, Lentvaris,Uþtradiai og Palanga. Oberst i denrussiske hæren. Barn:

1. Juozapas (1863-1867).2. Aleksandras (1864-1945)3. Vladislovas (1865-1936)4. Juozapas (1868-1917)5. Antanas (1866-1919)6. Feliksas (1870?-1933)

6.1 Marija K. (1897-1932)6.2 Jonušas M. (1900-?)

6.3 Feliksas (1905-1970)6.4 Stanislovas M. (1907-

1974).6.5 Alfredas (1913-) Eneste

gjenlevende barnebarn av grevJuozapas Tiðkevicius. Bosatt i War-szawa og taler perfekt litauisk.

6.6 Alicija6.7 Antanina

7. Marija (1871-1941)8. Sofija (1874-?)9. Elena Klotilda (1876-1953)

som med godt hell kan lege for-skjellige sår og forbrenninger. Eld-re aloer kan noen ganger blomstremed vakre røde blomstrer.

PyramidesypressHelt opp til glasstaket når toppenav pyramidesypressen (Cupressuspyramidalis). Den tilhører sypress-familien og er et tre som alltid ergrønn. Den vokser i Iran og rundtmiddelhavslandene.

Duft-dracaenaVed sypressen finner man duft-dracaenaen (Dracaena fragrana)som kommer fra tropisk Afrika.Den tilhører liljefamilien, og er envanlig plante ved Svartehavs-kysten. Dracaenaens stengel erlang og krokete, med kjempestore,stilkefrie blad. Av de harde ogsterke bladene lages børster.

Juozapas Tiðkevièius og hanskone Sofija. De fikk ni barn.

Tiðkevièius bygde Palanga

taurant der. Senere ble den utvidetog ble Palangas første restaurantog hotell. Denne bygningen stårder ennå og heter Kurhauzas. Vedden ble det samtidig oppført flerevillaer og dannet sentrum til byen.

Juozapas Tiðkevièius skjønte hvorviktig stedet var og med forskjel-lige metoder anskaffet han seg entomt i landsbyen. Samtidig somavgiftene ble økt krevde han atinnbyggerne skulle underskrivenye kontrakter for å bruke jorda.De som ikke gikk med på hansvilkår kastet han med makt ut fragårdene deres. Noen tomter tokTiðkevièius selv over, mens andreble overtatt av av ham begunsti-gede personer.

På slutten av 1800-tallet an-skaffet jam seg flere eiendommer iPalanga by på venstre bredd avRaþe-bekken og rundt hovedgaten.På østre side bygde han et trehus.Rundt huset ble det anlagt en litenpark. Rundt 1875-77 ble det byg-get et nytt, mer romslig hus, medstor sal med kjøkken for mottakel-ser. I 1878 var det en stor motta-kelse av besøkende, og derforbenyttet Tiškevièius denne byg-ningen til turisme og anla en res-

Turisme


Pressen lider under mangel på kjøpekraft

Litauens aviserDe litauiske avisene har striedager for tiden. Landets størsteavis Lietuvos rytas har ikkestørre opplag enn en middelsnorsk lokalavis, men kun pålørdager da 200.000 eksempla-rer selges. Resten av uken sel-ger den under halvparten.

Når litauerne har lite pengersparer de på alt de kan unn-være. Avisabonnementet er blantdet første folk kutter ut. For allehar jo radio og tv. Dessuten erdet ikke noen overdrivelse å siat profesjonaliteten i de tråd-løse media ikke er dårligere enni de skriftlige.

Av Jan S. Krogh

Det er kanskje ikke så rart at folkikke leser avisene. Side opp ogside ned preges av nedslåendenyheter. Mord, skandaler, bestik-kelser, korrupsjon og det som ver-re er. Man må lete langt for åfinne noe man kan hygge seg medover frokostkaffen.

Opplag pr. dag/uke (ca.)Lietuvos rytas 87 000Respublika 45 600Lietuvos þinios 38 000

Kauno diena 55 000Vakarø þinos 44 000Obzor1) 35 000Laikonoji sostinë 32 000Vakarø Lietuva 31 000Klaipëda 30 000Litovskij kurjer1) 30 000Ðiauliø kraðtas 22 000Lietuvos rytas1) 17 000Vakarø ekspresas 15 500Ðiauliø naujenos 14 500Infortela 14 000Sekundë 12 000Utenis 10 000

Verslo þinios 9 500

1) Russisk utgave.

Lørdagsavisene selgerAvisredaktørene sier til sitt forsvarat de bare reflekterer samfunnet idet de skriver. Det er vel kanskjeikke helt riktig, for i likhet medresten av verden er det ingenhemmelighet at vold og kriminalitetselger bedre enn kultur og opp-byggende informasjon.

De som i det hele tatt kjøperaviser gjør det stort sett på lør-dagene. Da er kvaliteten langtbedre og avisene er oftest mangeganger tykkere enn på hverdager.

I Litauen utkommer det ikkeaviser på søndager.

Lietuvos rytas («Litauensmorgen») er Litauens «svar» påAftenposten og er den eneste fyl-dige litauiske avisen. Tidligere hetavisen journalistene utgav Kom-jaunimo tiesa, og var frem til1990 ungdomsavisen til det lita-uiske kommunistpartiet. Offisielthar man brutt med sin fortid.

I likhet med sin norske kollegabestår Lietuvos rytas av flere sek-sjoner som utkommer på fasteukedager. Seksjonene omhandlerblant annet boligspørsmål, kultur,forretninger og ungdomsstoff. Itillegg mottar Lietuvos rytas' lese-re bilagene kvinnemagasinet Sti-lius og programbladet TV antena.

Landets neststørste riksavisheter Respublika og er som nav-net antyder basert på konservativeverdier. Den var også i 1988 denførste private avis etter glasnos-

tens inntog. Som tabloid har denhatt et nokså frynsete rykte som tilen viss grad er blitt oppveiet avden fremragende gravende jour-nalistikken. Respublika-redaktørVitas Lingys ble drept av Vilnius-brigadene i 1992 i forbindelse medartikler om mafiabanden. Lietuvosrytas på sin side fikk redaksjonensprengt i luften.

Norskeid størst i KaunasDen største regionsavisen erOrkla-eide Kauno diena i Kaunas.

Nyhetsmedia i Litauen utøverabsolutt sin uavhengige posisjonsom den fjerde statsmakt, men kunnår de vil. Dessverre er det mangekjøpte artikler og dårlig betaltejournalister er ofte et lett bytte.

Media

De største litauiske avisene erLietuvos rytas, Respublika,Akistata, Kauno diena og Ðiauliø

kraðtas. Verslo Þinios er denstørste forretningsavisen med etopplag på 9500 eksemplarer.


16. februar 2002 på Vestlandet

Flott nasjonaldag i Bergen

Kultur

Litauens nasjonaldag ble feiret ide ærverdige lokalene til Klubbeni Handelens og Sjøfartens Hus.Mange var møtt fram, både lita-uere med og uten norske ektefel-ler, barn og norske venner avLitauen. Den litauiske ungdoms-klubben var rikholdig represen-tert. Det er mange ungdommersom studerer eller jobber i Ber-gen, faktisk så mange at de haddestablet på bena et sangkor.

Av Liv Marit Dalen

Ellers noterte vi oss at Litauen-vennen Brynjulf Hernes stilte medlitauisk medalje på brystet, og hervar representanter fra Askøyvideregående skole, Krokeide skoleog Lindås kommune, som alle harprosjekter på ulike steder iLitauen.

Honorær konsul Helge S. Dyr-nes ønsket velkommen, før JuratëHaugen overtok ledelsen av pro-grammet. Hun holdt tale for dagenpå litauisk, mens datteren Gabrie-

lë, i nydelig litauisk bunad, over-satte til norsk.Talen tok for segLitauens historie og litauerneskamp for frihet og selvstendig-het.Det er ikke vanskelig å finnenoe å snakke om når en kommerinn på dette emnet!

Lille Julija Deimantavièiûtë

sang så litauiske barnesanger foross. Juratë er morsmålslærerenhennes. Som de fleste litauiskebarn så hun ut til å trives påscenen, og hun var kjempeflink!

Undertegnede var blitt bedt omå lese dikt som jeg har oversatt fra

Artikkelforfatteren var engelsk-lærer i Skuodas 1996–98, utsendtav Lindås kommune.

Elever og lærere fra Askøyvideregående skole fortalte og vistelysbilder fra turene sine til Anyk-

ðèiai, der de har en vennskaps-skole. Det ble litt mumling blant defra Lindås da askøyværingenepåstod at Litauens største steinligger i Anykðèiai. Lindåsfolketmente å vite bestemt at den størstesteinen i Litauen ligger i Skuodaskommune. Det kom heldigivis ikketil håndgemeng, men noe avgjøren-de vedtak ble ikke fattet.

Som avslutning på sammen-komsten ble det solgt lodd til inn-tekt for ungdomsklubben, og lyk-kelige vinnere kunne dra hjem medlitauiske duker og litauisk konfekt.

Klubben i Handelen og Sjø-fartens Hus dannet en fin rammeom det vellykkede arrangementet.Arrangementskomiteen hadde gjortet godt og solid arbeid, og Juratë

Haugen ledet festen på enypperlig måte. Det var i det heletatt et flott arrangement som vilsitte lenge i minnet. Det som er littdumt er at lengselen etter Litauenblusser så kraftig opp når en deltari slike arrangement!

litauisk til norsk. Det ene diktet,«Kodël tyli þeme» av SalomejaNeris, våget jeg meg til å lese påbegge språk, men siden det trossalt er en stund siden jeg har sagtnoe på litauisk, fikk jeg hjelp tilopplesing av originalen til diktetav Maironis, «Kur bega Ðeðupë»Emilija, medlem i den litauiskeungdomsklubben, leste dette diktetpå en nydelig måte, og sikkertmange ganger bedre enn jeg kunneklart.

Det litauiske ungdomskoretunderholdt på nasjonaldagen.

Koret som var satt sammen avmedlemmer av ungdomsklubben,sang litauiske sanger for oss. Dehadde til og med egen akkompag-natør, så det var ikke småtteri. Detvar vakkert og rørende, det varnok flere som satt med klump ihalsen og lengsel i hjertet undersangen.

Hele forsamlingen deltok inasjonalsangen, hver på sitt vis.Klumpen i halsen ble ikke noemindre!

Det er ikke litauisk fest utenmat. Mange hadde vært i svingmed å lage til mat og bake kaker,og vi ble servert deilig ost ogkjeks, nydelige kaker og konfekt.Litauisk fest er det heller ikke utennoe godt å drikke, og baren hadderikholdig utvalg og svært billigevarer (gratis, med andre ord.)

Juratë og dat-teren Gabrielë

Haugen sørgetfor en flottfeiring av 16.februar iBergen.


Rapport fra et barnehjem iVilnius

Sosial

Lille Jonas satt helt stilletiendepå huk mens han skeptiskobserverte oss.

Et steinkast fra jernbanestasjo-nen i Vilnius ligger det katolskebarnehjemmet Mûsø namai«Vårt hjem». Så veldig katolsker det egentlig ikke – det drivesnemlig av en helt ordinær grup-pe kvinner som har det til fellesat de bryr seg om barn og unge.

Denne gruppen har lengehatt mye kontakt med Norge.

Av Jan S. Krogh

Barnehjemmet har til sammen 40barn boende i hovedavdelingen likeved Aušros vartai gate i Vilnius. Ien avdeling i bydelen Þirmunai borytterligere 10 barn. Begge loka-lene som til sammen omfatter 500kvadratmeter får barnehjemmetleie gratis av Vilnius kommune.

For hvert barn får alle tilsva-rende institusjoner et hodebeløp på500 litas fra staten som skal dekke

Dronning Sonja besøkte barnehjemmet under statsbesøket i 1998.

mat og alle øvrige utgifter. I prak-sis trenger hver klient mer enndobbelt så mye penger, og dettemå dekkes inn gjennom mildegaver.

En vanlig beboer– En helt vanlig klient hos oss eren jente på 14-18 år gammel. Fåhar begynt noen utdannelse. Noenganger kommer de selv til oss,eller familien bringer dem hit, for-teller bestyrer Danguolë Boguðevi-

èiûtë ved Litauens katolske kvin-neforbund som driver hjemmet.

Tidligere kom det ofte 14-15-åringer til henne som i forbindelsemed skilsmisse regelrett hadde blittkastet på gata fra problemhjem.Dette er det nå mindre av, kan hunfortelle, men nå er tendensen atmange barn og ungdommer kom-mer til Vilnius fra andre byer for åtigge. På Vårt hjem skal barna

som regel kun bo midlertidig til dekan få et annet sted å bo. Det kanvære hos besteforeldre eller andreslektninger.

Barna rømmer hjemmefraMen ikke sjelden kommer barnatilbake, og mange rømmer oftehjemmefra på grunn av vanskeligeboforhold f.eks. forbundet medstor arbeidsledighet i distriktene.De siste tre månedene haddeDanguoles gruppe fått omplassert80 barn. Hun regner med de mak-ter 150-200 i året.

– Vi ser den samme tendensenover hele landet. Mange barnrømmer fra de store barnehjem-mene fordi de ikke får noe privat-liv på en slik stor institusjon. Herhvor det bare er ti barn i hverenhet er det bedre.

Selv om forbundet er katolsk inavnet har det ingen formelle båndtil den katolske kirken som bruker


Sosial

Norsk fyr kom med gamle klær

Litauen-prosjektet for den uføre-trygdede motormekanikeren Øi-vind Morgan Olsen begynte endag i november 1999 med en e-post til Litauen-veteranen og sør-lendingen Einar Hansson. Olsenbad om å få være med på en avHanssons mange Baltikum-turer.

Nå reiser Olsen på sin sjuendetur over Østersjøen med hjelp tiltrengende. Han fyller opp bilenmed glade gaver fra fjern og nær.

Har han anledning til det blirungene med i bilen og så tar deseg en tur et sted. Før han reiserfra Norge undersøker han hva detrenger dit han skal. Handlelistenkan være ganske forskjellig fra

På oppholdsrommet samles beboerne for å se på tv.

Øivind Morgan Olsen fraGrimstad sammen med bestyrerDanguolë Boguðevièiûtë ogbarna Audronë og Renata vedbarnehjemmet Mûsø namai iDaukðtos gate i Vilnius.

Caritas til sine egne prosjekter,f.eks. barn/mor-sentrene for ungesom blir mødre.

Hun har de skandinaviskeløsningene i tankene og synes deter svært leit at Litauen mangler etfellessystem på dette området.

– Hos oss går det i alle ret-ninger. Hver kommune har sineegne løsninger i barnesektoren,beklager hun seg.

17 ansatteInstitusjonen i sentrum av Vilniushar til sammen 17 ansatte på om-kring 30 barn. I kortidsenhetensom kun skal omplassere barnajobber det seks, og i de to andreboenhetene er det hver fire vok-sne. I tillegg utgjør hele admini-strasjonen. Av og til får hun likevelkontorhjelp, men mest i forbindelsemed regnskapsoppgjør.

Kontakter mot NorgeI 1994 ble foreningen etablert ogetter hvert kom de i kontakt medGraþina Palukienë og BrynjulvHernes fra Kristelig Folkeparti påVestlandet. Kristligdemokrateneog KrF inngikk samarbeid som i1996 resulterte i organisasjons-

seminarer om hvordan å arbeidemed barn etter norsk modell. Pådette tidspunktet fantes det baredisse sovjetiske barnehjemmenemed hundrevis av barn. Nå menerhun det kanskje er så mange som100 små på hennes størrelsespredt ut over hele Litauen.

Dagligdagse problemer er detnok av. Da er det fint at bygningener blitt oppusset med statlig norskbistand. Dronning Sonja og denlitauiske presidentens kone AlmaAdamkiene som selv er svært

engasjert i barnearbeid med egneprosjekter besøkte dem underforbindelse med det norske stats-besøket i 1998. Dronningen virketmeget interessert i arbeidet, for-teller Danguole.

Fra Sørlandet er det også kom-met en jevn strøm med hjelp. Hununderstreker at det er svært viktigfor barna at folk bryr seg om demog tar seg tid til å være sammenmed dem.

gang til gang og kan spenne fraundertøy til høretelefoner.Såpe ogsjampo har han alltid med seg påsine turer til sine trengede naboer.

Olsen er innbitt motstander avdokumenter. – Jeg har aldri hatt såmye trøbbel med tollerne som nårjeg har med meg dokumenter. Sålenge jeg bare kjører med person-bil virker det unødvendig, konsta-terer den blide sørlendingen.


Kommuner

Nye kommunegrenserI henhold til endringer av kom-muneloven som ble vedtatt avSeimas den 21. desember 1999er Elektrenai, Kalvarija, KazluRuda, Pagegai og Rietavasopptatt som nye kommuner.

Det ble samtidig gjort en deløvrige justeringer av den admi-nistrative inndelingen.

Samtidig som Kalvarija og KazluRuda ble egne kommuner opp-hørte Marijampole landkommune åeksistere. Under samme lov bledet gjort en rekke endringer i gren-sene til Birðtonas, Druskininkai,Marijampole, Vilnius by, Akmene,Kaiðiadorys, Lazdijai, Maþeikiai,Plunge. Ðakiai, Ðilutë, Trakai,

Varëna og Vilkaviðkis.

Samtidig skiftet Birðtonas, Dru-

skininkai, Marijampolë og Neringabykommuner betegnelse til vanligekommuner.

KommunerFylkene utgjøres nå av dissekommunene:

Alytaus: Alytaus by, Alytus,Druskininkai, Lazdijai og Varena.

Kaunas: Birštonas, Jonava,Kaišiadoriai, Kaunas bykommune,Kaunas landkommune, Kedainiai,Prienai og Raseiniai.

Klaipëda: Klaipëda landkommune(Gargþdai), Klaipeda bykommune,Kretinga, Neringa (Nida), Palanga,Skuodas og Šilute.

Marijampolë: Kalvarija, Kazlø

Rûda, Marijampolë, Šakiai ogVilkaviškis.

Panevëþys: Birþai, Kupiškis,Panevëþys bykommune, Panevëþys

landkommune, Pasvalis ogRokiškis.

Šiauliai: Joniškis, Kelmë,Pakruojis, Akmenë (Naujoji

Akmenë), Radviliškis, Šiauliaibykommune og Šiauliai.

Tauragë: Jurbarkas, Pagëgiai, Ðilalë

og Tauragë.

Telšiai: Maþeikiai, Plungë,Rietavas og Telšiai.

Utena: Anykðèiai, Ignalina,Molëtai, Utena, Visaginas by ogZarasai.

Vilnius: Elektrënai, Ðalèininkai,Širvintos, Švencioniai, Trakai,Ukmergë, Vilnius bykommune ogVilnius landkommune.

Alle fylkene har sine sentra i by-ene med samme navn.

Kommunene har også sete ibyen med samme navn, bortsettfra i de tilfeller de vi over harangitt noe annet i parantes.

Forskjell på savivaldybëog rajonas?

Hittil har kommunene hatt densovjetiske betegnelsen rajonas(område) som også har vært brukti andre republikker. De består avmindre senunija (roder) som le-des av en rodeeldste. Ved endrin-gene av kommuneinndelingene erdet rodene som har fått ny til-hørighet. Hittil er det ingentingsom tyder på at det vil bli noenspesiell forskjell mellom savival-

dybë og rajonas. Seimas innførertrolig den mer litauiskklingendekommunebetegnelsen ved etab-leringen av de nye kommunene.

Elektrënai, Pagëgai, Rietavas og Kazlø Rûda er nye kommuner iLitauen.


Kultur

4. Baltisk-nordisk korfestival i Klaipeda denne måned!Årets Baltisk-nordiske korfestival starter i Klaipeda går av stabelen fra 27. juni til 2. juli. Inntil 5000 kordeltakerefra Norden og Baltikum forventes å ville delta på. Forrige baltisk-nordiske korfestival ble arrangert i Skien i 2000.Før det tok de plass på Gotland (1997) og Riga (1995).Ekstern link:

Foreningen NordenLitauens femårsjubileum

«Baltic Art» er et nytt topp-magasin om baltisk kultur,forteller Rimantas Dichavièius.

Dr. ist. Sandra Grigaravièiûtë

siterte fra sin bok om litauisk-nordiske diplomatisk historie.

Folkemusikk både åpnet oglukket arrangementet.

Foreningen Norden Litauen erden yngste foreningen i detnordisk-baltiske sambandet.Den ble stiftet i mai 1997, ogfeiret sitt femårsjubileum iLærernes hus den 22. mai i år.

Arrangementet samlet rundt50 tilhørere, men det var sværtfå unge blant dem.

Den nyvalgte lederen er Jonas

Aleknavièius som til daglig arbeidermed e-postsystemer i den litauiskeregjeringsbygningen.

Flere av de oppmøtte haddegod kontakt med Norden. Noenkvinner var gift og bosatt utenfor

landets grenser. Andre hadde kul-turell tilhørighet, men kanskje denviktigste og mest aktuelle mål-gruppen, ungdommen, glimret medsitt fravær. Foreningen innrømmerdet har vært vanskelig å engasjerestudentene.

Ambassadør Kåre Hauge holdtsitt foredrag på russisk. DirektørKnut Hjorth-Johansen foredro omNordisk Råds historie og oppbyg-ning, og gledet seg blant annet ånå kunne bruke bank i Vilnius somhan gjør hjemme i Norge.

En rekke talere antydet atforeningen har vært for lite aktiv

Leder Jonas Aleknavièius i holdtsitt hovedinnlegg. Knut Hjorth-Johansen og ambas-sadør KåreHauge lytter.

gjennom disse fem årene og opp-fordret til et sterkere engasjementi fremtiden.


Prosjekter

Det litauiske akademiske datanettet ti år – 1991-2001

1991Litauens akademiske datanett Lit-net startet opp i oktober da denførste X.25 satelittkanalen mellomUniversitetet i Oslo (UiO) og MIIble etablert. Om høsten ble de før-ste e-postbrukerne registrert.

1992I februar fikk Kaunas teknologiskeuniversitet (KTU) ND-komputere igave fra de nordiske land. I maidonerte ND Service Team AS femND-570-maskiner, kommunika-sjonsutstyr og programvare tilVilnius universitet (VU). Under enoffentlig overrekkelse på VU den17. mai deltok den norske utdan-nings- og forskningsminister Gud-mund Hernes, den norske ambas-sadør i Litauen Per Stavnum ogflere andre gjester fra norske firmaog andre som hadde bidratt med

Sterk norsk datastøtte

Fra overrekkelse av ND-utstyr på Vilnius universitet 17. mai 1992:

Fra venstre leder Jan S. Krogh ved FNLs informasjonskontor, styre-medlem Viggo Jørgensen, rektor Rolandas Pavilionis, KUF-ministerGudmund Hernes og formann Johan L. Stang, senere også styremedlem iLitnet. Foto: Antanas Ališauskas.

Artikkelen er en oversettelse fralitauisk til norsk av Litnetsoffisielle tiårs-historie.

Ideene og prosjekteringen av etInternett med TCI/IP-protokoll-styrt datanett startet i 1991 etterInet-911-konferansen i Køben-havn der det for første gang varinvitert deltakere fra de baltiskeland. Litauen var representertmed professor Laimutis Telksnyssom etter konferansen ble denførste entusiast og organisator forInternett i Litauen.

Da vi begynte Litnets utvidelses-fase var norsk støtte svært viktig. Imars 1991, bare to måneder etterJanuarhendelsene i Vilnius,donerte Foreningen Norge Litauen(FNL) en Norsk Data (ND)-ma-skin til Litauens vitenskapsaka-demi. Denne maskinen ble montertog plassert i Matematikk- og infor-matikkinstituttet (MII) i Vilnius.På denne tiden var kommunikasjo-nen til utlandet et stort problem.Tidligere iverksatte datanettpro-sjekter som benyttet telelinjer overMoskva var stoppet eller alleredebrutt. Det Øverste Råd 1) og Regje-ringens telefonsamband med devestlige land benyttet også linjeneover Moskva. Norge var først utemed å bidra til å løse dette proble-met. I oktober 1991 gav Norge et64 kbps satelittsamband til DetØverste Råd, hvor det i tillegg tiltelefonkanaler også var 9,6 kbpsdatakanaler.

Dette var det første direktesambandet til Vesten som var uav-hengig av Moskva. Samtidig fikkMII teknisk utstyr og programvarefor X.25-samband og X.400-e-postutstyr.

forsendelsen av datautstyret ogdonasjonen til Litauen.

Den første 64 kbps by-til-by-kanalen mellom Vilnius og Kaunasble satt i drift i april. Tre instanser– MII, VU og KTU – ble sammen-knyttet med X.25. Også X.25-sambandet til UiO ble oppgraderttil 64 kbps denne våren.

Takket være den norske regje-ringen og UiO fikk Litauen tildeltlt-adresseområdet den 3. juni. Li-tauen ble offisielt tildelt ISO 3166-1-koden "lt". De første adressenevar ktu.lt, vu.lt og mii.lt. Det nor-ske akademiske nettet Uninettsadministrator Harald Tveit Alve-stad bistod med å skape og en tidadministrerte han også lt-adresse-området på Internett.

I september ble en X.400-e-postserver satt i drift på VU. Omhøsten gav IBM to IBM 4381-


maskiner til VU. ND- og IBM-maskinene utgjorde kjernen i VUsdatasystem i flere år.

1993Det aktive X.25-protokollnettetutvides og den første dedikerteTCP/IP-protokollinjen til Uninettved UiO installeres. Om høsteninstalleres en ny 64 kbps-kanalVilnius-Kaunas som benytterTCP/IP. De første IP-nummereneble registrert av RIPE som Litnetseget system AS2847.

1994Litnets styringssenter (LVC) etab-leres på KTU i januar. Sammemåned ble VUs biblioteks elek-troniske katalog med de første30.000 fortegnelsene lagt ut pånettet. Dette var den første elektro-niske bibliotekskatalog i Baltikumsom ble tilgjengelig for hele ver-den. Fra og med mars begynte etnyetablert internasjonalt sambandå bruke Vilnius TTC satelittsystemVilnius-Oslo. Litnets informa-sjonsstrøm ble sendt over Uninettsnett til det sentrale Nordunets sen-tral i Stockholm med 64 kbps has-tighet. Sambandskostnadene blebetalt av UiO. Litnet ble tilknyttetInternett.

I august ble en nyhetsserversatt i drift på VU. På slutten avsommeren ble den første optiskekabel lagt på KTUs informatikk-fakultet.

Om høsten ble Litnet medlemav Sentral- og Østeuropeisk Nett-verksforening (Ceenet).

1995Fra januar ble Litauens hoved-stasjon for lt-domenet plassert iLVC. Om våren ble de første 2,5km optisk kabel lagt ned i VUssentral.

I Tel Aviv i mai ble Litnet opp-tatt i organisasjonen Transeuro-peisk forsknings- og utdannings-nettverksforening (Terena), og fikkrettigheter som nasjonalt medlem.

Det ble installert datakanalerKaunas-Klaipëda og Kaunas-

Panevëþys.I juni inngikk Litnet avtale med

Dante, en organisasjon som benyt-tet Europnet, der Litnet forpliktetseg å installere en internasjonalsambandssentral, mens Delivery ofAdvanced Network Technology toEurope (Dante) Ltd. forpliktet segfra Phare-midler å dekke Litnetskostnader til utløpet av 1996 forbruk av 64 kbps-kanalen Kaunas-Stockholm, samt for kostnadene

for Internett over Nordunet. I hen-hold til denne avtalen fikk LVCnødvendig sambandsutstyr og ut-dannet spesialister, hentet og mon-tert satelittantenne fra SwedishSpace Corporation (SSC).

I oktober ble en internasjonaldataoverføringskanal Kaunas-Stockholm (Litnet-Nordunet) åpneti LVC ved hjelp av samband fraSSC over satelitten TeleX. Sam-band til Internettet ble opprettholdtpå 64 kbps.

Fra 3. til 5. oktober ble denbaltiske vitenskaps- og studie-nettkonferanse Baltnet 95 avholdtpå KTU, organisert av LVC isamarbeid med professor RolfNordhagen fra UiO, hvor repre-sentanter fra akademiske nett iNorge, Estland, Latvia og Litauendeltok. A. Targamadzë, Rolf Nord-hagen, Laimutis Teksnys, G.Barzdius og andre holdt foredrag.

I november ble det andre auto-nome systemet til Litnet, AS5479,tilkoplet universitetene i Vilnius.

1996I mai ble satelittkanalen Litnet-Nordunet utvidet til 128 kbps. Omsommeren ble en 2 Mbps data-overføringskanal mellom Vilniusog Kaunas tatt i bruk. Det ble opp-rettet Litnet-sentraler i de fem stør-ste byene – Vilnius, Kaunas, Klai-

pëda, Šiauliai og Panevëþys. Lit-nets sentral er godt teknisk utstyrtog nett-tjenestene tilbys brukere iakademiske institusjoner.

I august gikk første omreisendeseminarkonferanse «Litnets utvik-lingsperspektiv» av stabelen. Inovember ble utenlandskanalen økttil 512 kbps. I samme måned un-derskrev Litnets sentral på VU ogUAB Taide en langtids samar-beidsavtale på datanettområdet,ved installering av en 64 kbpsInternett-kanal.

1997I februar fikk Litnets brukere mu-lighet til å ta i bruk WWW-minne

Televerket og foreningens dataprosjekt bidro til at Litauen fikk et uav-hengig telesamband med Vesten. Her er ingeniør Rolandas Ryliškis vedsatelittantennen på parlamentets tak våren 1992. Foto: Algis Palionis.

Prosjekter


Prosjekter

delser på Litnets datanett tatt ibruk.

Fra 18.-22. mai organiserteKTU Litnet sammen med Terenaog Nato den internasjonale studie-konferansen ANW '98 «PromotingHigh-Speed Networks».

Fra september ble den interna-sjonale satelittkanalen Litnet-Nor-dunet økt til 1,536 Mbps.

I andre halvår ble det lagt 18km. fiberoptisk kabel som sam-menknyttet Vilnius kunstakademi(VDA), Vilnius Gediminas tekni-ske universitet (VGTU) og VUsuniversitetsområder.

Litnet deltok også på en felles-stand på Infobalt '98 sammen meden rekke frivillige og statlige or-ganisasjoner som arbeidet for enutvikling av informasjonstekno-logien i Litauen.

1999Den 4. januar tok man i bruk dennye internettkanalen til Litauensteleverk. Avtalen gir Litnets bru-kere tilgang til tjenesten Takas'1024 kbps datalinje. Satelittkana-len Litnet-Nordunet opphører.

På begynnelsen av året omdan-nes VDA, VGTU og VUs nett tiluavhengige nett ved hjelp av kom-muter-virtuelle nett og teknologi-ske styringsressurser. Mellom uni-

Økningen av brukere i Litnet. Fra 1993 til 2001 har antallet brukeresteget til over 70.000 personer og 700 organisasjoner.

versitetsområdene legges 100Mbps overføringsmotorveier. Ijanuar ble den første 1000 Mbps-linjen tatt i bruk.

Den 12. februar ble hoved-kanalen økt til 1,536 og fra sep-tember til 2 Mbps. I juli ble VUsinternettkanal økt til 512 kbps. Iseptember kunne forelesere ogstudenter på KTU benytte LitnetsWWW-posttjeneste.

Den 5. oktober ble det tatt ibruk en enveis satelittkanal til-hørende Telenordia. Innkommendedata ble mottatt på en ekstra 1Mbps-kanal ved bruk avproxy.ktu.lt-tjenestestasjonen.

Den 23. desember underskrevLitnet en avtale med Rådet for denasjonale europeiske topp-nivå-domenenes registre (Centr) og blemedlem av organisasjonen.

2000Den 4. januar ble det i LVC av-holdt seminar for administratorerav Litauens internettjenester iskoleverket.

I mars ble internettkanalen påVU økt til 1 Mbps. Om sommerenble tallet på kanaler minsket pågrunn av en vanskelig økonomisksituasjon i Litnet. Fra 15. juni bleenveissambandet fra Telenordiasagt opp. Fra 1. juli ble det i stedet

Vidar Bjerkeland fra Enebakk varinitiativtaker og prosjektleder avFNLs dataprosjekt. I Litauen traffhan Ina Ðèerbinskienë fra KTUsom jobbet i prosjektet fra litauiskside. Etter kort tid ble de kjære-ster. I dag er de gift og har ensønn, Augustinas.

(cache) ved hjelp en proxy-tjenes-testasjon. Dette gjorde det mulig åminske datamengden over de inter-nasjonale dataoverføringskanalene.

Om våren ble de seks litauiskeuniversitetsbibliotekenes felles-katalog tatt i bruk.

I juli ble det på VU i samarbeidmed UAB Taide iverksatt en gratisdatastrømutveksling mellom delitauiske nettsentralene. I oktoberble internettkanalen på VU økt til256 kbps.

1998Med sterk støtte fra Soros-fondet(ALF) ble datanettet til de medi-sinske institusjonene i Vilnius ut-videt. Det ble brukt radiosambandog sykehusområdet i Santariškesfikk fiberoptisk kabelnett.

Den 26. mars ble internett-kanalen Nordunet-Litnet utvidet til768 kbps.

I april ble den legale program-varebanken tucows.vu.lt på Inter-nett åpnet. Om våren ble Cert-kommandoen – reaksjon på hen-


leid kun 1 Mbps-kanal for inter-nettoverføring. Fra 1. septemberble igjen 2 Mbps-kanaler overLitauens televerk tatt i bruk.

I oktober åpnet den legale pro-gramutstyrsbanken for Linux,linuxberg.vu.lt.

Om høsten ble Litauens akade-miske datanett Litnets utviklings-program satt ut i livet. (Program-met ble vedtatt 28. juli).

Mot slutten av året ble data-nettet Cisco-akademiet tatt i bruk.

2001Fra årets begynnelse deltok Litnetsammen med de 26 andre europe-iske akademiske nettene i EUsIST-programsprosjekt «Geant»,som koordineres av Dante. Hen-sikten med prosjektet er å sam-menknytte de europeiske landenesakademiske nett i superhurtigekanaler. I første etappe får Litneten 45 Mbps-kanal til verdens-nettet. I følge Geant-programmetskal dette neste år økes til 155Mbps.

I januar startet et forprosjektsom hadde til hensikt å overførealle nødvendige data fra Kaunasbys undervisningsavdeling til sko-lene kun ved elektronisk hjelp. Iførste kvartal ble det kun utført ensørvisanalyse.

I mai ble en enveis-datakanalved KTU-sentralen fra SatelitteMedia Services (SMS) tatt i bruk.I september ble VUs internettkanaløkt til 2 Mbps. Mellom de vik-tigste universitetsområdene i Vil-nius er det installert 1000 Mbps-linjer.

Disse stod bakLitnet ble prosjektert og skapt avprof. Laimutis Telksnys, MII,Aurelija Gefenienë, VU, Algiman-tas Kutka, VU, Arûnas Maisiejus,VU, Bronius Samuolis, MII, DaivaTamulionienë, KTU, GintarasButkus, KTU, Ina Ðèerbinskienë,KTU, Julius Sruogis, MII, Kazi-mieras Naruðevièius, KTU, MildaMimienë, KTU, Petras Ðulcas,

MII, Rimas Januðauskas, VU, Ro-maldas Jonuðas, MII, RimantasKavaliûnas, KTU, Sergejus Ðèepet-novas, KTU, Saulius Vosylius, VU,Vaidotas Puslys, VU, VygandasÈirica, KTU, Vilius Nakutis, VUog Zenonas Bedalis, KTU.

Takk til Norge fra LitnetVi takker også de som kom frautlandet for å bistå: Stein Berti-nussen, Vidar Bjerkeland, MatsBrunell, Kari Ek, Jan S. Krogh,Rolf Nordhagen, Johan L. Stang,Thorleif Stene, Peter Værlien ogHarald Tveit Alvestrand.

Fotnote:

1) Det daværende parlamentet.

Litteratur

1. «Reiserapport Norge - Litauen:Leveranse av datautstyr» av VidarBjerkeland, Litauen-Nytt nr. 1, 1991.2. «Bjerkeland dypt skuffet overnorsk UD, men: Dataprosjektet gårvidere» av Jan S. Krogh, Litauen-Nytt nr. 1. 1992.3. «Norsk/litauisk telesamarbeid:Startet med satelitt» og «Norskesatelittelefoner i Litauen», Litauen-Nytt nr. 2. 1992.4. «Datarommet ved Vilnius Univer-sitet åpnet», Litauen-Nytt nr. 4,1992.5. Foreningen Norge Litauens års-melding for 1991, Litauen-Nytt nr. 4,1992.6. «På oppdrag Vilnius-Oslo-Vil-nius» av Michel Gyøry», Litauen-Nytt nr. 9/10, 1992.

7. «Dataprosjektet Norge-Litauen» avStein Bertinussen, Litauen-Nytt nr.1/2. 1993.8. «Dataprosjektet fornøyd etterRiga-konferansen» og «Uttalelse tilRiga-konferansen fra foreningen»,Litauen-Nytt nr. 3. 1993.9. «Norden blir større på data» avJohan L. Stang, Litauen-Nytt nr. 4,1993.10. «Data-samarbeid i Litauen» avJohan L. Stang, Litauen-Nytt nr. 5,1993.11. «Medarbeider i dataprosjektet: –Et opplevelsesrikt engasjement» avKari Ek, Litauen-Nytt nr. 5, 1993.12. «Foreningen Norge Litauensdata-prosjekt i Litauen», Litauen-Nytt nr. 1, 1995.13. Foreningen Norge Litauens års-melding for 1994, Litauen-Nytt nr. 2,1995.14. «Norsk datasjef ble godseier iUkmerge», Litauen-Nytt nr. 5, 199715. «Takk til Norge», Litauen-Nyttnr. 5, 1997.

Nettlederne Rimas Janušauskas (t.v.) og Saulius Vosylius uttalte i 1997til Litauen-Nytt at praktisk talt alle akademiske nett i Litauen vartilknyttet ett av de tre sentrene FNL bygde opp fra 1991-94.

Prosjekter


Utdanning

Siden studieåret 1996-97 harHøgskolen i Gjøvik (HiG) hvertår hatt to studenter fra VilniusGediminas Tekniske Universitetsom «kvotestudenter» på sittvidereutdanningstilbud i «Geo-grafiske Informasjonssystemer»(GIS). HiG er en av de minstehøgskolene i Norge med ca. 1350studenter fordelt på to avdelin-ger: Teknologi og helsefag.Innenfor Avdeling for teknologihar HiG hatt videreutdannings-tilbud i landmåling og GIS frahenholdsvis 1976 og 1992. Dissetilbudene har opparbeidet seg envelrenommert posisjon innenforNorge, og det kommer også en delutenlandske studenter, hoved-sakelig fra Skandinavia.

Av Dag Nordberg

Norske universiteter og høgskolerfår etter søknad til UFD (Utdan-nings- og forskningsdep.) tildelt etantall studenter fra et angitt land(Øst-Europa eller utviklingsland)til angitte studier. Studiene skalvære nyttige for landet studentenekommer fra, og det er en betingelseat studentene vender tilbake til sitthjemland etter endt studium. Stu-dentene får et vanlig norsk studie-lån som etter endt studium blirgjort om til stipend. Studentene fårderfor i realiteten studiet dekket avden norske stat.

Formålet med ordningen er atungdom fra de aktuelle landene fåret studium i Norge som kan gideres hjemland ønskelig faglig

Utenfor Høgskolen i Gjøvik. Fra venstre: Høgskolelektor Dag Norberg,student Rita Stankeviciute, student Ausra Neverbickaite, HiGsinternasjonale koordinator Inger Elin Nes Hjelle og doktorstipendiatKristina Radzeviciute. De to studentene studerer på GIS-året, og Kristinahar nettopp begynt på sitt doktorarbeid.

Kristina svarer på spørsmål omsine erfaringer fra studiet iGjøvik.

supplement, samt at de unge fårinnblikk i vårt lands indre forholdog kan bringe med seg impulserhjem. Det er også viktig at detknyttes bånd mellom Norge og deandre landene som kan gi bedrekontakt i framtiden.

Fra personlig til fagligkontaktSamarbeidet mellom VGTU ogHiG kom i stand gjennom person-lig kontakt da høgskolelektor DagNorberg ble engasjert av Tele-markforsking til en ukes oppdrag iVilnius i februar 1994. Oppholdetresulterte i god faglig og menne-skelig kontakt som ble utvidetgjennom fire sommerferier i Lita-uen og etableringen av et praktisksamarbeid og utveksling av infor-

masjon og synspunkter. Det mestsynlige resultatet av samarbeideter ordningen med to kvotestudenterhvert år til GIS-studiet i Gjøvik. Idagene 10 – 12. januar 2002 be-søkte HiG’s internasjonale koor-dinator Inger Elin Nes Hjelle oghøgskolelektor Dag NorbergVGTU i Vilnius for å styrke sam-

Artikkelforfatteren er lektor vedHøgskolen i Gjøvik.

Geografistudenter vedHøgskolen i Gjøvik


Utdanningarbeidet og ta ut neste års kvote-studenter. Det ble et meget vel-lykket møte som vil resultere i atkontakten mellom VGTU og HiGløftes opp fra det personlige plantil institusjonsnivå.

Kunnskaper og motivasjonDe første to studentene var gutter,deretter kom en gutt og en jente,og de siste fire årene har det barevært jenter som har kommet tilGjøvik. Det var ni studenter somdeltok i intervjuene som var en delav utvelgelsen av nye studenter forneste studieår. Av disse var tomannlige, men det ble igjen valgtto kvinnelige studenter. Ved sidenav rent faglige kvalifikasjoner bledet lagt vekt på kunnskaper i en-gelsk og motivasjonen for å læredet norske språket. Studiet i GISved HiG har engelske og norskelærebøker, og undervisningen fore-går hovedsakelig på norsk.

– Flinke og innsatsvilligeDette setter sterke krav til kunn-skaper i norsk og til studentenesgenerelle arbeidskapasitet. Erfa-ringen med de litauiske studentenei GIS-studiet fram til nå er god,men den viser at viljen og evnen tilå lære det norske språket er nøk-

kelen til et vellykket studium. Delitauiske studentene er flinke oginnsatsvillige, og noen har faktiskgått ut som de beste i kullet – trassi språk-handikappet.

Hvordan gikk det medstudentene?Hvordan har det gått med de tistudentene som har avsluttet stu-diet til nå? To har studert videre tilmaster (1½ år) i Ålborg i Dan-mark, og den ene av disse er nå påGjøvik som doktorstipendiat (4 årsforskerstudium). To av jentene er i

arbeid i Norge, en er gift med ennordmann, og den andre er forlovetmed en nordmann og skal gifte segi Litauen til sommeren. Så langt vikjenner til, så er de øvrige sju iLitauen og de fleste er i god jobbtrass i et vanskelig arbeidsmarked.Tre av disse har fått arbeid medstor internasjonal kontaktflate,delvis på grunn av den foreståendetilnærmingen til EU. Selv omnorsk ikke er noe verdensspråk, sågir dette språket inngang til dennordiske språkgruppen med ca. 20millioner mennesker i nabolaget tilBaltikum. Tilbakemeldingen er atalle synes året på Gjøvik har værtlærerikt og nyttig. Det har værttøft, men det har virket utviklendeog har gitt større muligheter iframtiden.

Planene videreHva med framtiden? HiG vil fort-sette å ta i mot to litauiske studen-ter til GIS-studiet hvert år, og detvil bli arbeidet for nærmere sam-arbeid også på andre fagområderenn geomatikk (GIS, landmåling,kartlegging).

Litteratur

Samarbeid NGU og Litauens statsgeologiske tjeneste», Litauen-Nytt nr.1/2, 1993.«Geologi-samarbeid Norge -Litauen», Litauen-Nytt nr. 4, 1993.

Studentene ved instituttet lytter til orienteringen 11. januar 2002.

Fra et møte med ledelsen 11. januar 2002: fra venstre: lederen for geodesi-avdelingen på VGTU, Petras Petroskevièius, lederen for geodesi-instituttetAlgimantas Zakarevièius, professor Albinas Zalnierukas, professor Eimun-

tas Paseliunas, visedekan Èeslovas Aksamitauskas, Inger Elin Nes Hjelleog Dag Norberg.


Litauisk-undervisning i OsloEtter ønske fra foreldre har Lita-uisk forening i Norge åpnet «søn-dagsskole» – som ikke må sam-menlignes med en norsk søndags-skole – for litauiske barn bosatt iNorge.

Foreningen ser på skolen somet viktig satsingsområde for åsikre kontinuitet. Barna vil få etstort utbytte av å gå på skolen ogmøte andre på deres alder somsnakker samme språk.

Av Miglë Grø[email protected]

Undervisning skal foregå i to grup-per, en for førskole- og en for sko-lebarn. Begge gruppene møttes forførste gang i januar 2002. I før-skolegruppen skal barna utviklesin muntlige litauisk gjennomsang, lek og gruppeaktiviteter.

Læreren her er Romena Hagensom har tidligere vært speiderlederfor litauiske barn i Norge. I skole-gruppen, der spredning i alderen er

Utdanning

nelse i litauisk og arbeidserfaringsom morsmålslærer.

Til drift av skolen, lærerneslønn og reiseutgifter, leie av under-visningslokaler og innkjøp av un-dervisningsmateriale, har vi fåttmidler fra Litauisk forening i Nor-ge, Foreningen Norge Litauen,Utvandrer- og Minoritetsdeparte-mentet i Litauen (som også gav ossskolebøker) samt egenandel fraforeldrene.

Interessen har vært stor hittil.Vi håper at litauisk søndagsskolekan fortsette med den gode støttenvi har fått.

Har du noen spørsmål, forslageller tanker rundt litauisk søndags-skole, ta gjerne kontakt medartikkelforfatteren.

Vi er også takknemlig til demsom kunne tenke seg å bidra tildrift av litauisk søndagsskole ogoverføre en sum til foreningenskonto.

veldig stor, skal ungdommen læreseg å skrive litauisk samt bli bedrekjent med litauisk kultur og histo-rie. Læreren her er Rasa Domar-kaite som har universitetsutdan-

Styremedlem Daina Bogdaniene åpnet søndagsskolen i gruppen forskolebarn. (Foto: Dalius Bansevicius)

De minste hjemme hos Rasa Ziburkute (sitter i midten) (Foto: MigleGrønbekk)


Utmerket svensk kompendium

Utdanning

Den svenske sendelektoren tilVytautas Magnus-universitetet iKaunas, Ingemar Schmidt-Lagerholm har laget et megettykt kompendium bestående av20 kapitler om litauisk geografiog historie samt fortegnelse ogregister. Kompendiet egner seggodt for svensker og andreskandinaver som lærer litauisk,eller som av andre grunnerønsker å kjenne Litauen bedre.

Av Jan S. Krogh

Avhandlingene starter svært lita-uisk – med et mord i Kaunas. Densom ble drept var «Ri`tjardas Mi-kuta~vitjius». Slik transkribererLagerholm litauiske egennavnnesten konsekvent gjennom verketslik at leserne skal få mulighet ålære seg litauisk uttale.

Den svenske sendelektorenIngemar Lagerholm ved KaunasVytautas Magnus-universitetethar laget et kompendium omlitauisk historie.

Ingemar Lagerholm:Litauen nu och då,Ofullständigt manuskript medtexter och artiklar undersammanfogningsarbete,Kaunas 2002

Lærebokforfatteren har værtmeget heldig med utvalget avtekster. På forskjellig måte fårleserne med seg svært mangesider av det som til sammen utgjørLitauen.

Selv om vi har bodd lenge iLitauen fant vi flere opplysningersom var nye for oss. Som f.eks. atbydelen Ðnipiðkës i Vilnius tidligerehet Þvejai, og at nobelprisvinnerNadine Gordimer i Sør-Afrika,sangerinnen Barbarba Streisland,regissørene Steven Spielberg ogWoody Allen – og faktisk ogsåpresident Clintons venninne Moni-ca Lewinsky alle har det til fellesat de har litvakere – litauiskejøder – blant sine forfedre. Sist-nevntes var fra Trakai.

Det er svært mange kartskisserog fotografier fra Vilnius og Kau-nas i kompendiet, som er viktig forå forstå de mange grenseendrin-gene og skiftninger i politisk admi-nistrasjon gjennom tidene.

Historiske og kulturForfatteren omtaler flere stedersvensk kontakt på en naturligmåte. Som der han omtaler densvenske forskeren professor SvenEkdahls betydning for forståelsenav slaget i Grünwald i den litauiskehistorieboka for femteklassen,«Vi`ktoras Jakima~vièius, Gimto'jiðali`s Lietuva`.

Mye plass levnes til kulturen,noe som er viktig for å forstå hel-heten i Litauen.Dikt av Maironis,«Martsinkä~vitjius» og andre brin-ges i svensk språkdrakt.

Mot slutten finner vi under«Aktualiteter fra 2001» følgendeartikler:

"Sverige och SovjetBaltikum og Sverige

Varför krymper LitauenDåligt omen i LitauenLitauisk världsstjärna på

MetropolitanVad är Kaliningrad?"

Litauen krymper i befolkningenfordi som Lagerholm uttrykker det:

– Invånarantalet är alltså5% lägre än för tio år sedan.Siffrorna kommer givetsvis attanalyseras noggrannare. Detförefallar dock som att ortermed erkänt hög lokalt etableradbrottslighet har drabbats avövergenomsnittligt sänkt befolk-ningstal – t ex 10% för Kau'nasoch Sjiauliai'.


Historie

Et nesten 60 år gammeltLitauen-minne funnet i Våler

Steinen fra Haslemoen: Øverst til venstre Gediminas-tårnet i Vilnius,mellom Gediminas-søylene to kardinal-kors. Til høyre for"LITAUEN" på neste linje De tre kors også i Vilnius, og nederstlitauisk datering for 17. april (IV) 1945 (m. som er fortkortelse for«metø» og som betyr «år».

Offiser Bjørn Tomas Kvam påHaslemoen kontaktet Litauen-Nytt i vår under innsamling avstoff til en cd-rom om tysk akti-vitet på Haslemoen 1943-45.

Under dette arbeidet fantKvam og hans kolleger en steinmed forskjellige «mystiske» in-skripsjoner. Steinen lå i i enmitraljøsestilling. Han tok kon-takt med Litauen-Nytt som kun-ne opplyse om betydningene.

Av Jan S. Krogh

Fra september 1944 frem til krigs-slutt var 600 trolig tilfangetatteungdommer sendt til Norge fortvangsarbeid. En gruppe bygdeflystripe på Haslemoen, mens enannen gravde jernbanetunnel påLangnes, kanskje ved Meråker.Litauerne samarbeidet med Hjem-mefronten og utga flere litauisk-språklige undergrunnsaviser, bl.a.Tevynes balsas (Stemmen fraFedrelandet) og Teviškes aidas(Ekko fra Hjemlandet) som kom uti Svelvik ved Trondheim.

En eldre kvinne Kvam har værti kontakt med kunne fortelle atungdommene gikk i tyske unifor-mer. Nå var de litauiske militæreuniformene på denne tiden ganskelike de tyske, og de kunne derforlikevel vært litauiske.

SteinenInnrissingene på steinen er i følgedatoen gjort den 17. april 1945,bare tre uker før kapitulasjonen.At soldatene har tatt seg tid tildette forteller oss følgende: de harhatt tid til å utføre dette tidkreven-de arbeidet på et hardt materiale,de har ikke hatt et for hardt regi-

me i leiren, de har vært litauiskepatrioter, trolig hatt tilknytning tilflyvåpenet, og ikke minst har dehatt hjemlengsel til sitt fedreland.

Under beskriver går vi inn påhvert enkelt symbol vi finner påsteinen:

Gediminas-tårnetGediminas tårn er det gjenværendetårnet fra den øverste borgen iVilnius, synlig fra Katedralplasseni sentrum. Storfyrst Gediminas varregjerte 1316-1341 og grunnlaVilnius. Under ham var Litauenden mektigste stat i Øst-Europa.

Gediminas-søyleneEn stilisert utforming av det sam-me tårnet. Ofte brukt i militærlitauisk sammeheng.

Vytis-korsetVytis-korset, et dobbelt- eller kar-dinalkors), er korset man finner påvåpenskjoldet i det litauiske riks-våpenet, kalt «vytis».

Vytis – motivet av ridderen påhest – ble allerede i 1919-20 bruktsom flyvåpenets nasjonalitetsmer-ke, inne i en trikolorfarget rombe.

I 1920-21 ble dette funnet fortungvint og ble erstattet med etrødt skjold med et hvitt vytis-kors.

Dette fikk sin endelige form i1921. Fra 1990 ble vytis-korsetigjen tatt i bruk av det litauiskeluftforsvaret – Lietuvos kariuo-

menës karinës oro pajegos.

De tre korsDe tre korsene finner man på Pli-kasis-høyden i Vilnius. Til minne


Historieom sju fransiskanermunker som ifølge legenden ble korsfestet herpå 1600-tallet.

Korsene er et viktig litauisksymbol på både sorg og håp.

Litauisk dateringLitauerne daterer som svenskenemed året først, deretter månedenog til slutt dagen. Månedsnavnenesom brukes er de opprinneligegamle litauiske, på samme måtesom også polsk og finsk brukersine, og som også gammelnorskhadde før. På steinen har manistedet for «balandþio» brukt detenklere romertallet IV.

Målet å forklare stillingenMålet til Bjørn Tomas Kvam meddette arbeidet er helst å komme tilbunns i hvem, eller noen som kjen-ner til denne Mitraljøsestillingen iSpulsåsen.

Steinen er skjult av to furutrær.Stillingen lå i en AT-leir som varleir for Arbeidstjenesten som Qui-sling opprettet for idrettsungdom,men tyskerne overtok leiren i års-kiftet 43-44 og her ble soldatenefra Litauen innkvartert.

Et kart over hele området somtyskerne la under seg i 1943-45.Det gikk under navnet «Luftwaf-felager Vaaler». Hovedhensiktenmed dette området var å bygge enflyplass.

Det gjorde de og i den forbin-delse er det mye og mangt å tabilder av, samt å beskrive.

HaslemoenKrigshistorikeren Torbein Gamstsin bok om Haslemoen ble utgitt2001 (ISBN 82-994652-1-4). For-fatteren har der samlet bilder ogbringer 12-13 sider fra tyskernestid på Haslemoen.

Høsten 1943 rykket tyskerneinn i Våler kommune for å plan-legge flyplassen.

Dette ble gjennomført og rulle-banen var 1800 x 60 meter og ca.

Steinen med innskripsjonene finner man i øvre høyre kan av dennekartskissen som angir området slik det så ut i 1943. (Hentet fraTorbein Gamsts bok om Haslemoen, 2001. ISBN:82-994652-1-4.)

30 cm betonglag. Kvam huskergodt at den var intakt på 60-tallet.Den var også underminert og blepå slutten av 70-tallet rensket forsprengstoff, og derved ødelagt.Men restene av alt kan ennå gjen-finnes den dag i dag. Det er blantannet dette Kvam har samlet påsin cd og som han dokumenterermed tekst og bilder.

Det var en ca. fire km. takse-stripe fra verkstedhangaren til densvinger nordover og passerer denlille elva, den var ca. 25 m. bred.

Flyplassen var bruksferdig høs-ten 1944 og fikk betegnelsen«Fliegerhorstkommandantur E211/111-Vaaler» og var underlagtFlughafenbereich 20/111-Oslo påLysaker.

Den første flyavdelingen var 2stk Ju 52/3m som var utstyrt medminedetektorer. Så kom det i de-

sember 1944, 6 stk Focke Wulf200 Condor sammen med 72mann.

Deretter kom det en del fly avtypene Messerchmidt, Heinkel ogTaifun. Under frigjøringsdagene i1945 kom det britiske flyvåpenetRAF og ødela alt tysk materiell.

Til byggearbeidet ble russiskekrigsfanger brukt, og de var oppmot 500 stk som ble internert i enfangeleir. Mange av disse bukketunder av hardt arbeid, 17 av fan-gene ble skutt. Det er i dag enbauta over de drepte og falne påHaslemoen.

Leiren som etter krigen hartilhørt Hæren skal nedlegges som-meren 2004. Dette ble vedtattunder vårproposisjonen i Stor-tinget.


Litauiske grenseområder

Adutiškis – en by ved grensen

Geografi

Byen Adutiškis ligger ca. 100km nordøst for Vilnius, akkuratpå grensen til den hviterussiskelandsbyen Kruki. Grensen mel-lom de to landene går langs enplattform mellom to jernbane-spor på Adutiškes jernbane-stasjon.

Jernbanen Vilnius – Didþiasalis

forlater Litauen øst for Pabradeby, går så inn i Hviterussland gjen-nom byen Lyntupy, og returnererinn i Litauen ca. 100 meter vestfor Adutiškis jernbanestasjon. Det-te gjelder imidlertid bare ett av trespor, to av dem ligger på hvite-russisk side. Siden våren 2001 harpassasjertrafikk på denne linjenopphørt. I august i fjor gikk detbare frakttog på hviterussisk side,mens all trafikk var opphørt pålitauisk side.

Da linjen var i drift kunne hvi-terussiske passasjerer som steg påi Hviterussland stige av toget påsitt lands side av plattformen ogkrysse sporene over til Kruki, utenå gå gjennom litauisk passkontroll.Litauiske passasjerer som steg påtoget i Litauen slapp hviterussiskeformaliteter selv om toget gikk itransitt gjennom hviterussisk terri-torium.

Omkring 150 meter øst forjernbanestasjonen finner vi etkrysningspunkt for lokalt bosatte igrensesonen. Det er kun åpent iforbindelse med høytider for å ta

unna den store trafikken. Restenav året må nemlig folk flest betalefor å få visum til å krysse grensen.

Sønnen ble arrestertI utkanten av Adutiškis ligger Vai-tekieniai gård. Der bodde kun pen-sjonisten fru Emilija Vaitikieniene.Sommeren 2000 kunne hun fortelleat hennes 18 år gamle sønn haddeblitt arrestert av hviterussiskegrensevakter og måtte tilbringe enhel helg i fengsel. Grunnen var athan hadde gått over grensen for åhente en av familiens kyr somgresset på hviterussisk side.

Jordeiendommen tilhørte fami-lien frem til 2. verdenskrig da Li-tauen ble okkupert av Sovjetunio-nen og alle private eiendommer bleekspropiert av staten. På 1950-tallet fikk familien da de vendtetilbake etter eksil i Sibir tillatelse tiligjen å slå seg ned på familiensgamle gård. Ved frigjøringen i1991 var omlag halvparten aveiendommen beliggende på hvite-russisk side av grensen, og Vaitie-kieniai-familien satt igjen med bareto hektar. Jordeiendommen påhviterussisk side som de kunne

bruke før frigjøringen fikk deingen kompensasjon for. Så lengeSovjetunionen bestod hadde gren-sene mellom delrepublikkene litenbetydning.

Men Litauen tilbakeførte fami-lien den delen av teigen som Sta-lin-regimet konfiskerte nesten 50år tidligere. Nå går grensen bare20 meter fra stueveggen, og gren-sevaktene sier de er pålagt å lageen 13 meter bred grensegate.

Problemene for Emilija Vaiti-kieniene ser ikke ut til å ha noenende. Nå frykter den stillferdige,men meget taleføre pensjonistenfor at dette vil medføre at halv-parten av kjøkkenhagen hennesmå jevnes med jorden.

I Adutiškis går grensen (sett mot vest) mellom Hviterussland ogLitauen midt på en plattform på jernbanestasjonen.

Denne grenseovergangenbrukes kun ved høytider.

En bonde ble arrestert da kuenekom over på feil side grensen.


Kultur

Mer om VištytisI forrige utgave av Litauen-Nyttskrev vi om den litauiske fami-lien Mackevièius som i 1990plutselig fikk en grensebommellom huset sitt og Litauen.Fremdeles er det ikke så myefremgang i situasjonen, menLitauen-Nytt har sammen medGrensevakttjenesten sett nær-mere på den Litauens grensemot Kaliningrad i det sørvestrehjørnet av landet.

Det viser seg fort når vi kjørerlangs med grensen i Grensevakt-tjenestens jeep at grensen ikke erdemarkert, bare oppgått. Frem-deles, 12 år etter selvstendigheten,gjelder den gamle «fylkesgrensen»mellom Kaliningrad oblast og Lita-uens Sovjetiske Sovjetrepublikk!Den er også trolig helt identiskmed grensen mellom Øst-Preus-sen og Tsarens Russland fremsom gjaldt frem til 1920.

Langs denne grensen maktetRussland vel 70 år senere detkunststykke å flytte seg over påden andre siden av grensen!

Litauen leietaker hosRusslandDet er sjefen for Girënø gren-seområde, Kostas Keþenis, somviser oss rundt i området. I Viš-tytis får vi konstatert at situasjonenmed to gårdene med til sammentre familier har det som før. Detlille området utgjør 3 hektar, og blirlitauisk når Dumaen i Russlandratifiserer avtalen med Litauen.Litauen må gi fra et tilsvarendestykke land langs med Nemunaslengre vest.

Det ble i 1997 enighet om atLitauen skal bygsle den sørøstligedelen av innsjøen fra Russland forminimum 49 år. Den nordlige de-

len der Litauen har fått et trekan-tet område, blir litauisk territorium.

Denne avtalen skal inngås et åretter at grensefastsettingsavtalenhar trådt i funksjon.

Grunnen til Russlands sendrek-tighet er at man etter litauisk EU-medlemskap ønsker å beholdevisafriheten for Kaliningrad-rus-sere som reiser til Litauen. Alle ervel nå i realiteten innforstått atdette blir det ikke noe av.

Kostas Keþenis tør ikke hanoen formening om når det kankomme til å skje. Han mener Mos-kva fremdeles er fullstendig ufor-utsigbar. Men han har ikke noe åutsette på sine russiske kollegerlangs grensen.

– Stort sett har vi et problem-fritt samarbeid. Mye av arbeidetvårt går ut på å passe på at fiskereikke kommer over i nabolandetsfarvann, forteller han.

Fra like ved Vištytis by og sør-over går administrasjonsgrensen idag langs bredden av vannet. Li-kevel tillater russerne at fiskere ogbadere oppholder seg inntil 200meter fra bredden.

Grensen er hemmelig!Under arbeidet med denne artik-kelen får vi opplyst fra det litau-iske utenriksministeriet at de nøy-aktige opplysningene om hvorstatsgrensen går ikke er tilgjenge-lig i henhold til Lov om statshem-meligheter! Ettersom vi ikke erlitauiske statsborgere kan vi ikkeen gang få se grensekartet.

Alt tyder at dette er nok eteksempel på at Litauen har over-tatt sovjetisk skikk og bruk. Desovjetiske borgerne måtte ikke vitehvor grensen var slik at de letterekunne rømme ut av landet. Vi får

dog håpe at russerne vet hvorgrensen mot Litauen er, for snartblir den en del av EUs østgrense,selv om det her er Litauen som erpå den siden. Grensesjefen venternå på bygging av moderne vakt-tårn og utstyr.

En ca. 300-600 meters bred ogvel 100 km. sone langs med pol-skegrensen er fremdeles bak et2,5 meter høyt piggtrådgjerde.Dette er en del av Sovjetunionensytre «fangemur» som skulle hindreborgerne å rømme landet. Nåvirker det som man har beholdtgjerdet ettersom det likevel er der!Samtidig bidrar det til mindre tra-fikk av asylsøkere og andre inn-vandrere til Vest-Europa.

Etter at vi kommer inn i gren-sesonen ser vi fort at sperregjerdeti dag er nærmest falleferdig. Defølsomme sensorkablene som regi-strerte bevegelser i gjerdet er fleresteder kuttet i stykker. Opprensk-ningen vil imidlertid ikke bli heltrimelig!

Litauerne får i minst 49 år lov åbade og fiske i russisk vann.


Hva skjer?

Agenda1.-7. august:Amatørteaterfestival iVesterås

Deltakere fra Norden og Balti-kum. Info: Svensk-Litauiska fore-ningen i Mälardalen, Per Johans-son, +46 21 120 795, +46 704 381794, faks +46 21 120 751, [email protected] samt på festiva-lens vevplasshttp://www.arosiafestival.nu/

23. augusti: Svarte bandetsdag

Til minne om Molotov-Ribbentrop-pakten - Sovjet og Tysklandsdeling av Europa 1939.

1. september: Frihetens dag

Minnesdag

13. september – 6. oktober

Trompetist Ole Edvard Antonsen,konserter i Vilnius- katedralen,Europeisk Brass Forum 02 organi-sert av Muzikos Forumas (TBC).

Norsk kortfilmprogram ved denInternasjonale kortfilmfestivalen«Tinklai» i Vilnius og Klaipeda.

FORUM LITAUEN 20025.-6. oktober i Malmø ogHørby

Forum Litauen 2002 arrangeresfra 6.-8. oktober i Skåne.Lørdag den 5. oktober arrangeresmøtene på Rådhuset i Malmø,søndag den 6. på Vuxenskolanskonferansesenter i Hørby.

Konferensemnene blir stort setten oppfølging av diskusjonene iLundsbrunn i 2000 og i Šiauliai i2001: landbruk/landsbygd, turismeog kvinnlige arbeidsplasser.For nærmere informasjon, kon-takt Jarl Branting tlf/faks +46

470-778 176, mobil +46 70-6046991, 00370-6111 4910.

8. september: Vytautas'kroningsdag

Til minne om kroningen avVytautas den store.

23. september:Tilintelsgjørelsens dag

Til minne om tilintetgjørelsen avde litauiske jødene

5. oktober: Lærernes dag

Internasjonal minnedag

25. oktober:Grunnlovsdagen

Minnesdag.

1. november:Allehelgensdag.

Helligdag.

2. november: De avdødesminnedag.

18. november: Latviasnasjonaldag

20.-23. november (onsdag–lørdag): «Baltic Tigers»kontaktmessa i Kristianstad

Info: Ulla Johansson,Kommunledningskontoret,Kristianstad, tel +46-44-135652, fax +46-44-123 355, mob+46-733-135 [email protected]

23. november: De litauiskekjempernes dag

Minnedag

10. desember:Menneskerettighetenas dag

Internationell minnesdag

25. og 26. desember:Juledagen og annendagsjul

Helligdager.

År 2003

1. januar: Nyttårsdagen,Litauiske flaggets dag

Helgdag

13. januar:Frihetskjempernas dag

Til minne om dem som omkomved TV-tårnet i Vilnius den 13.januar 1991

16 februari: LitauensNationaldag

Helligdag til minne om Litauensselvstendighetserklæring den 16.februar 1918.

24 februari: Estlandsnationaldag

4 mars: St. Kasimirs dag

Minnedag, markedsdager.


Lesernes side

Der Ðeðupë renner(Kur bega Ðeðupë)Maironis

Der Ðeðupë renner, der Nemunas strømmer,der er vårt Litauen, vårt elskede land.Der brødrene våre sitt morsmål kan prate,der sangen er den som vi fikk av Birutë.Å, strøm, våre elver, mot evige hav!Å, stig, våre sanger, fra hverdagens kav!

Der edelstein skinner, der ruten den grønnesog former en krans om en ungjentes hår,der gjøken han galer så lystig fra skogen,der har vi vårt hjem, og der går vi bak plogen.Der har vi vår rikdom, vår grøde, vår jord,der har vi vårt land og der har vi vår mor.

Når vårsolens stråler blir silt gjennom lyngen,når graset det faller for slåttekars ljå,når stubbmarker står der så bleke og nakne,vil hjemlandets bakker for oss være vakre.I vårvind så mild og når løv fyker bort:Det vakreste, deiligste landet er vårt!

Om solen oss varmer, om mørket oss tynger,vil hjertene våre mot hjemlandet dra,og samle seg rundt våre forfedres graver,og takke for slitet som gav slike gaver.I glede og sorg og i fred og i krigvi elsker vårt land like høyt som vårt liv.

Må Herren bevare vårt land som vi elsker,der røttene våre i jorden står fast.Å Herre, beskytt oss mot terror og fare,i krig og i nød må du, Gud, oss bevare.La nådesol stråle mot oss på ditt bud!Å, hør oss, allmektige, trofaste Gud!

Oversatt til norsk av Liv Marit Dalen16.2.2002

Kvifor er jorda stille(Kodël tyli þemë)Salomeja Neris

Mamma, fortel kvifor jorda er stille,lydlaust i dagar og netter ho sviv.Ikkje til sol og til stjerner ho klagarom smerta der inne som slit og som riv.

Klagar seg ikkje, så stille, så stilleved natt og ved dag i ein æveleg ring.Drikk ho vårt blod er ho grusom og iskald,men herleg når blomar av knoppane spring.

Av jord er du komen så stille, så stille,tilbake til jorda igjen skal du gå.Men raudnande bær skal du atter gi liv til,som solgylne støvskyer skal du oppstå.

Kvifor vår jord er så stille, så stille,det, vesle barn, kan vi ikkje forstå.Men eg veit visst at vi menneske leverså lenge som jorda sin rundgang vil gå.

Omsett til norsk av Liv Marit Dalen16. februar 2002

Løsningen på kryssordet i forrige utgave

Vinnere av konkurransen1. premie: Vida Ambraziejute, Stavanger.2. premie: Erling Toft, Valestrandsfossen3. premie: Oddvar Aasen, Moss

Vinnerne er tilskrevet.

Resultatene av leserundersøkelsenDet er meget viktig for oss å ha kontakt med vårelesere. Tilbakemeldingene vi har fått er svært positiveog konstruktive, men kunne vært langt flere.

De fleste som har svart er mest interessert i poli-tikk, dagligliv for folk flest, sosialsituasjonen, hjelpe-sendinger og kultur og musikk.

Samtlige ville betalt 300 kr. om kontingenten haddesteget så mye.

Vi vil ta hensyn til disse tilbakemeldingene, og vilforsøke å spre bladet til flere instanser i kommuner ogorganisasjoner i Norge! Red.

Vi takker alle deltakerne for deltakelsen, og fortilbakemeldingene på spørreskjemaet.



Bli medlem eller abonnent!

Du betaler 200 kr til:Foreningen Norge Litauen,Ryghs vei 13 B, 0786 Oslo på konto0532.1542109.Elever, studenter og pensjonisterbetaler kun 100 kr. For firma oginstitusjoner minimum 1000 kr.

Leveringsfrister

Litauen-Nytt nr. 3/02: Senest 15.august 2002.Litauen-Nytt nr. 4/02: Senest 1.november 2002.

Meldinger frastyret

Fondsstyre valgtStyret i Foreningen Norge Litauenhar oppnevnt følgende personer tilstyre for Foreningen Norge Lita-uens fond: leder for fondet Johan L.Stang, Ann-Turi Ford og ViggoJørgensen. Fondet har allerede pas-sert 50.000 kroner i grunnkapitalog er nå plassert på høyrentekonto iBNP Paribas.

Foss friskmeldtLederen i Foreningen Norge Lita-uen er nå friskmeldt fra og med 1.februar . Han har således overtattvervet som leder av ForeningenNorge Litauen, mens Selma Dilbaer nestleder.

Litauen-Nytt beklagerLitauen-Nytt beklager at navn ogadresse til Foreningens NorgeLitauens leder ikke fremgikk ioversikten over styrets medlemmeri Litauen-Nytt nr. 3/4 – 2001.

TakkLitauisk forening i Norge takkerforeningen Norge Litauen for de5000 kroner de fikk i støtte til drifttil litauisk-undervisningen i Oslo (senærmere omtale et annet sted idette bladet).

Årsberetning2001

Styrets sammensetningFormann/leder: Johan L. Stang1)

– Isak Foss2) (ny).Nestleder: Selma Dilba1) – SelmaDilba2) (ikke på valg).Sekretær: Isak Foss1) – RedaPetrosiute Brynildsen2) (ny).Kasserer: Cato N. Lund1) – CatoN. Lund (til 31. august) (ikke påvalg).Kasserer: Kristin R. Kardel (1.september - 31. desember).Styremedlem: Arne Løchen1) –Arne Løchen2) (gjenvalgt).Styremedlem: Jon Bremer1) – JonBremer2) (ikke på valg).Styremedlem: Kristin R. Kardel1) –Kristin R. Kardel (5. april - 31.aug.) (gjenvalgt).Styremedlem: Johan L. Stang (16.november – 31. desember) (ny).Varamedlem: Steinar Bjerve1) –Steinar Bjerve2) (gjenvalgt).Varamedlem: Nils Heggemsnes1) –Nils Heggemsnes2) (gjenvalgt).Varamedlem: Daiva MarijaJohansen1) – Johan L. Stang (5.april - 16. november) (ny).

1) I tiden 1. januar – 4. april.2) I tiden 5. april – 31. desember

I tiden 20. juli – 31. desemberhadde Isak Foss sykepermisjon.Under denne tiden fungerte SelmaDilba som leder. Cato N. Lundfikk tilbud om et professorat iarkitektur i Uganda fra 1. septem-

Foreningen Norge Litauen er en partipoli-tisk uavhengig norsk forening som har tiloverordnet formål å støtte den frie litauiskerepublikken.Du finner mer om oss på internett.Adressen er: www.litauen-nytt.orgVær velkommen!

LederIsak Foss, Tante Ulrikkes vei 310984 OSLO. E-post: [email protected]. privat 22 10 07 96Tlf. arb. 22 96 45 44, faks 22 96 47 64

NestlederSelma Dilba, Riistoppen 9, 2007 Kjeller.E-post: [email protected]. 63 87 26 60, faks 63 87 99 11

SekretærGudmund Harildstad, Geitmyrsveien 73D,0455 Oslo. E-post: gudmund.harildstad@ inl.uio.no – Boligtlf.22 71 62 76, kontortlf. 22 85 43 90

KassererKristin R. Kardel, Ryghs vei 13 B, 0786Oslo. E-post: [email protected]./faks: 22 14 77 07 privat

StyremedlemmerArne Løchen, Sagaveien 35, 1430 Ås.Tlf. 64 94 04 84

Reda Petroðiûte-BrynildsenThoen fjellgård, 3540 NESBYENE-post: [email protected]. privat 32 06 88 90

Kristina JanuðonytëGyldenløves gate 15 B, 3117 TønsbergE-post: [email protected]. 33 31 88 73, mobiltlf. 988 33 255

VaramedlemmerSteinar Bjerve, Nordstrandveien 231170 Oslo. E-post: [email protected]. 22 29 51 63 privat

Nils Heggemsnes, Ullern allé 49, 0381Oslo. Tlf. 22524412 og mobiltlf. 90188394

Sturla Berg-Olsen, St. Jørgens vei 13,0662 Oslo. E-post: [email protected] – Boligtlf. 22 63 07 11,kontortlf. 22 85 49 76

RevisorerPål Dick-Henriksen og Otto B. Halvorsen

ValgkomitéInge Auestad, Erik Aurbakken ogJolanta Aleksejuniene

Se også: www.litauen-nytt.org/styret.htm



Støtt Foreningen Norge Litauens støttefond!

Vær også du med på å bistå foreningens prosjekter i Litauen. Ingen gaver er forsmå. Styret i foreningen og Litauen-Nytt vil kontinuerlig følge opp og omtale

prosjektene der pengene blir benyttet.

Foreningen Norge Litauens fond, Almeveien 22, 0855 OsloTlf./faks. 22 23 14 93

Fondet vokserSiden fondet ble stiftet erdet allerede kommet inn51.991 kr. som nå står påen kapitalkonto.

Når innskuddet harnådd 100.000 kr. vil detoverskytende bli brukt pågode prosjekter i Litauen.

Vær også du med åbidra til at fondet vokser!

Konto nr. 9021.13.30138

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

(forts. side 50)

ber, en stilling han mottok. I hanssted som kasserer overtok KristinR. Kardel i tiden 1. september -31. desember. Johan L. Stang bleoppfordret av et enstemmig styreom å gå inn på den vakante styre-medlemsplassen etter Cato Lund16. november 2001.

StyremøterI løpet av året er det holdt femstyremøter, hvor både styremed-lemmer og varamedlemmer harvært invitert. Interessen for ådelta i styremøtene har vært storfra styremedlemmenes side. Dess-verre har varamedlemmene vistheller liten entusiasme – uvisst avhvilken grunn. Kanskje det er påtide å foreta noen utskiftninger?

MedlemstallOrdinære medlemmer (hovedmed-lemmer): 162. Elever, studenter,pensjonister, trygdede (medlemmermed redusert kontingent): 48.Familiemedlemmer (som ikke mot-tar Litauen-Nytt): 27. Institusjo-ner, bedrifter: 9. Totalt medlems-tall: 246. Abonnenter: 41. Summedlemmer og abonnenter: 287.

Litauens uavhengighetsdagLitauens uavhengighetsdag blefeiret i Stortingsgaten 20, 0161Oslo – i Konferansesalen, 6. eta-sje, fredag 16. februar. Forenin-gen hadde som vanlig skaffet lo-kaler. Etter ambassadens forslag

ble sangeren Vytautas Kernagisinvitert til å representere detkunstneriske innslaget. Det ble enusedvanlig god oppslutning medover 140 registrerte deltakere.Referat i Litauen-Nytt nr. 1, 2001,side 25. Organiseringen avfeiringen av Litauens nasjonaldagmå nødvendigvis starte allerede ihøsthalvåret og gi flerestyremedlemmer arbeidsoppdrag.

ÅrsmøtetÅrsmøtet ble holdt i ForeningenNordens hus, Abbediengen hoved-gård, Harbitzallíen 24, 0275 Oslo,onsdag 4. april. Referat i Litauen-Nytt nr. 1, 2001, side 22.

Lærerseminar om Estland ogLitauenEt lærerseminar om Estland ogLitauen, arrangert av Norden iFokus og Europahuset, i Forenin-gen Nordens hus, Abbediengenhovedgård, Harbitzallíen 24, 0275Oslo, ble holdt 12. juni. Tjuefirelærere og fire medlemmer av Fore-ningen Norge Litauen – SelmaDilba, Reda Petrosiute Brynildsen,Johan L. Stang og Cato N. Lund –deltok fra kl. 09.00 til kl. 15.00.Interessant, og Europahuset har enlenke til vår hjemmeside, medtanke på «målgruppen» i skolenønsker de seg litt mer historie der.Noe å tenke på? Isak Foss haddelyst til å delta på dette lærersemi-naret, men var forhindret grunnet

besøk i de baltiske land i tiden 6. –20. juni. Norden i Fokus erNordisk Råds og Nordisk Mini-sterråds kultur- og informasjons-senter hos Foreningen Norden iOslo.

Besøk i de baltiske landI tiden 6. – 20. juni foretok IsakFoss et besøk i de baltiske land.Den norske veterinærforeningdekket reiseutgiftene Oslo – Balti-kum tur/retur med fly. I Vilniushadde han blant annet mye kontaktmed Jan S. Krogh, redaktøren avLitauen-Nytt.

SommerarrangementÅrets sommerarrangement forForeningen Norge Litauens med-lemmer med familie og venner,samt litauere med familie som erbosatt i Norge, men som ikke ermedlemmer av foreningen, bleholdt i Foreningen Nordens hus,Abbediengen hovedgård, Harbitz-allíen 24, 0275 Oslo, lørdag 1.september kl. 12.00 – 15.00. Nyttav året var at den nystartede Lita-uisk forening i Norge var invitert tilfamiliesammenkomsten. Litauensnye ambassadør i Norge – Ce-slovas Vytautas Stankevicius –med frue Jadvyga Stankevicienevar også blant gjestene. Invitasjontil dette litauer-treffet var annon-sert i Litauen-Nytt nr. 2, 2001, side25. Selma Dilba og Reda Pet-



Referat fraårsmøtet iForeningen NorgeLitauen 2002Årsmøtet i Foreningen NorgeLitauen ble holdt i ForeningenNordens hus, Abbediengenhovedgård, Harbitzalléen 24, 0275OSLO, onsdag 10. april 2002 kl.18.00. Det var 24 medlemmer tilstede under årsmøtet.

Saksliste1. Velkomsthilsen2. Valg av ordstyrer og referent3. Godkjennelse av innkalling ogsaksliste4. Styrets årsberetning for 20015. Foreningens regnskap for 20016. Foreningens budsjett for 20027. Forslag om at styret meddelesanvarsfrihet for det forløpne året8. Styrets forslag til vedtekts-endringer9. Styrets forslag til justering avmedlemskontingenter10. Styrets forslag til innføring avvervepremier ved verving av nyemedlemmer11. Valgkomiteens innstilling tilstyremedlemmer, varamedlemmerog revisorer12. Styrets forslag til valgkomité13. Æresmedlemskap14. Åpen diskusjon om hva fore-ningen har drevet med tidligere,hva som gjøres nå og hva den børdrive med i framtida15. Avslutning

rosiute Brynildsen stod somarrangementskomití. På detmeste hadde 30-40 personerfunnet veien til dette vellykkedesommerarrangementet.

«Baltisk uke»I regi av Norden i Fokus startetBaltisk Uke 3. september med enforestilling i Gamle Logen med detre baltiske ambassadører og fullsal. Styret var representert.

Foreningen NordensarrangementerStyret har uformelt tatt opp spørs-målet om å arrangere en presen-tasjon av Republikken Litauenover 4-5 kvelder under Norden iFokus. Vi fikk en meget positivrespons. Det er kommet et brev,datert 5. juli 2001, som ikke blekjent for styrets medlemmer pågrunn av den nyvalgte lederenssykdomsforfall. Arbeidet medsaken er imidlertid tatt opp igjenfra vår side. Etter eget forslag istyret har Johan L. Stang fått ioppdrag å skaffe til veie bak-grunnsmateriale for tre aktuellesaker som har blitt liggende idøvanne etter årsmøtet 4. april: 1.Norden i Fokus-arrangement, 2.Østersjørådets engasjement, 3.Klarlegging av situasjonen forordbokens siste bind og muligefinansiering av denne.

JulesammenkomstLørdag 8. desember kl. 17.00arrangerte den litauiske ambassa-dør i Norge – Ceslovas VytautasStankevicius – med frue JadvygaStankeviciene og Litauisk fore-ning i Norge en julesammenkomsti kantinen til St. Hanshjemmetalders- og sykehjem, Colletts gate52, 0456 OSLO. Et begrensetantall medlemmer i ForeningenNorge Litauen var også invitert tiljulesammenkomsten. Kfr.Litauen-Nytt nr. 3/4, 2001, side 9.

(Forts. fra s. 49)

Katarina Savcenkos store artikkel«Jødene i Litauen» som bletrykket i Litauen-Nytt nr. 3 i 1993er nå lagt ut på våre arkivsider.

Interessen fra etterkommereav litauiske jøder bosatt i Norgehar opp gjennom årene vært relativstor.

Flere historiske artikler som erblitt trykket i Litauen-Nytts tid-

Artikkel om jødene i Litauen lagt ut

ligere årganger vil i tiden fremoverbli gjort tilgjengelig på våre nett-sider. Du finner en liste over dempå internettsiden «Om Litauen».

En liten norsk-litauisk ordlisteer også lagt ut. På sikt er det ogsåtanken å utvide denne, kanskje vedhjelp av interaktiv registrering.

Forespørsler om bistandForeningen har ytet støtte til lita-uisk tale på Caprinofilmen omKarius og Baktus. Det er mottatten rekke andre forespørsler, mengrunnet svak økonomi kan vårforening sjelden yte økonomiskstøtte. Vår bistand blir mer avopplysende og orienterende art.

Foreningen Norge Litauensfond for sosiale og kulturelleformålVedtekter for Fondet ble vedtatt påforeningens årsmøte 4. april 2001.Styret oppnevnte Johan L. Stangsom leder av fondsstyret 23. mai2001. Endelig valg av plasse-ringsform og bank ble foretatt avstyret senhøstes 2001. Kandidatertil vervene som styremedlemmer ifondsstyret ble vedtatt forespurt idesember 2001. Fondsstyret be-står av: Johan L. Stang (leder),Ann-Turi Ford og Viggo Jørgen-sen. Fondet er meldt til Enhets-registeret, Brønnøysund.Innestående beløp på konto pr.31.12.2001 er: kr. 51.991,-.Foreningens målsetting om å pas-sere kr. 50.000,- før årsskiftet, ernådd. Vår konto i BNP Paribas er:9021.13.30138.



Sak 1. Fungerende leder SelmaDilba ønsket velkommen.Sak 2. Til ordstyrer ble MikkelKardel valgt, som referent RedaPetrosiute-Brynildsen.Sak 3. Innkalling og saksliste blegodkjent.Sak 4. Styrets årsberetning for2001 ble godkjent.Sak 5. Foreningens regnskap for2001 ble godkjent. Revisorenehadde godkjent regnskapet,men ønsket at leder/nestleder forforeningen attesterer regningenefør de blir anvist av kassereren.Revisorene hadde også bemerk-ninger til medlemslisten og inn-betalingene fra medlemmene. Deønsket at foreningen innførte brukav et EDB-basert regnskaps-program.Sak 6. Foreningens budsjett for2002 ble godkjent. Det ble etter-lyst fra hvem man kunne tenkeseg økonomisk bidrag fra. Stangkunne opplyse at det var innsendtsøknad om økonomisk støttefra Jørgen F. Bonnevie Ringnes'minnefond og Oslo kommune,Flyktning- og innvandreretaten.Sak 7. Styret ble meddelt an-svarsfrihet for det forløpne året.Sak 8. Styrets forslag til ved-tektsendringer ble i prinsippet ved-tatt, men forslaget til vedtekts-endringer må finpusses ytterligerefør de endelig kan godkjennes påneste årsmøte, eventuelt på etekstraordinært årsmøte. ÅretsLitauen-venn må inn i vedtektene,samt Foreningen Norge Litauensfond for sosiale og kulturelleformål.

Styret må derfor behandlesaken på nytt.Sak 9. Styrets forslag til juste-ring av medlemskontingenter blevedtatt utsatt til neste årsmøte,eventuelt til et ekstraordinærtårsmøte.Sak 10. Styrets forslag til inn-føring av vervepremier ved ver-

ving av nye medlemmer ble ikkevedtatt.Sak 11. Valgkomiteens lederInge Auestad redegjorde for valg-komiteens innstilling, hvor detfremgikk at Selma Dilba var påvalg, at Jon Bremer og Johan L.Stang hadde frasagt seg gjenvalg,at Kristina Janusonyte og Gud-mund Harildstad var foreslått somnye styremedlemmer, at SteinarBjerve, Nils Heggemsnes og Stur-la Berg-Olsen var foreslått somvaramedlemmer, at Pål Dick-Hen-riksen og Otto B. Halvorsen bleforeslått som revisorer. Underårsmøtet kom det benkeforslag omat Jolanta Kliukiene går inn påplassen i stedet for NilsHeggemsnes.

Resultatet av valget blefølgende:

Styret:Isak Foss, leder (ikke på valg)Selma Dilba (gjenvalgt for 2 år)Reda Petrosiute-Brynildsen (ikkepå valg)Kristin R. Kardel (ikke på valg)Arne Løchen (ikke på valg)Kristina Janusonyte (ny, valgt for2 år)Gudmund Harildstad (ny, valgtfor 2 år)

Varamedlemmer:Steinar Bjerve (gjenvalgt for 1 år)Nils Heggemsnes (gjenvalgt for 1år)Sturla Berg-Olsen (ny, valgt for 1år)

Revisorer:Pål Dick-Henriksen (gjenvalgtfor 1 år)Otto B. Halvorsen (ny, valgt for 1år)

Sak 12. Styret hadde lagt framfølgende forslag til valgkomité:Inge Auestad, Erik Aurbakken ogJolanta Aleksejuniene.

Under årsmøtet kom det ben-keforslag om at Johan L. Stanggikk inn i valgkomiteen i stedet forJolanta Aleksejuniene. Etter endel diskusjon trakk imidlertid JohanL. Stang seg som kandidat tilvalgkomiteen.

Valgkomité:Inge Auestad (gjenvalgt for 1 år)Erik Aurbakken (gjenvalgt for 1år)Jolanta Aleksejuniene (ny, valgtfor 1 år)

Sak 13. Æresmedlemskap. Sty-ret hadde foreslått at Leon Boddble utnevnt som æresmedlem iForeningen Norge Litauen, ogdette ble vedtatt av årsmøtet. Ut-nevnelsen vil foregå ved en senereanledning i løpet av inneværendeår – kanskje på et ekstraordinærtårsmøte høsten 2002.Sak 14. Åpen diskusjon om hvaforeningen har drevet med tidli-gere, hva som gjøres nå, og hvaden bør drive med i framtida. Pågrunn av langt fremskreden tid påkvelden fant forsamlingen at detvar best å utsette denne saken tilen senere anledning.Sak 15. Avslutning. Johan L.Stang og Jon Bremer fikk overraktblomster for lang og tro tjeneste iforeningen. Fungerende lederSelma Dilba takket Mikkel Kardelfor fin ledelse som ordstyrer underårsmøtet.

Oslo/Nesbyen, 21. juni 2002.

Isak Foss, lederReda Petrosiute-Brynildsen,

sekretær


I dette bladet

Redaksjonen og policy: side 3

Er det noe du lurer på, ring:

Fra Norge: 00 370 2 40 56 20Fra Litauen: 8 – 22 40 56 20

Haster det? Ring 00 370 686 51555

Litauen-NyttOrgan for Foreningen Norge Litauen

Nr. 1/2 (42/43) - 12. årgangEt uavhengig skandinavisk blad omLitauen. Utgis i Oslo, mens redak-sjonen ledes fra Vilnius.

Opplag: 750 eksemplarer.Levert til trykking: 12. juli 2002.Trykket av UAB Spaustuvë Vailinta,Vilnius, Litauen.

På internettLitauens hjemmeside finner vipå serveren neris.mii.lt som eren adresse underlagt Instituttfor Matematikk og Informatikk iVilnius. Denne adressen kankomme til å endres, men kanfort finnes i fremtiden ved åsøke på en av de store søke-motorene. Vi anbefalerwww.google.com som kan inn-stilles både i norsk og litauiskspråkversjon.

Datanettverklaboratoriet (KTL)startet i 1993 basert på data-senteret ved institutt for mate-matikk og informatikk (MII).

Hovedaktiviteten er datanett-verk og utvikling ved det litauiskeakademiske og forskningsdata-nettverket Litnet. KTL utførerdenne aktiviteten i nært samarbeidmed spesialister fra Kaunas tek-niske universitet og Vilnius Gedi-minas tekniske universitet.

Litauens hjemmesiderPå den engelskspråklige portalenfår man først en kort presentasjonav Litauen med nasjonalsang itekst, noter og lyd, flagg og riks-våpen.

Klikker man på lenken for vi-tenskap og utdanning kommer mantil en nyttig oversikt over litauiskeforsknings- og utdanningsinstitu-sjoner. Litt morsomt er det at manogså her finner litt av de særegne

litauiske motsetningene mellomsåkalte «prestisjeinstitusjoner» ogde «lavere» «halvakademiske insti-tuttene man må ta hvis man ikkehar fulgt med i timene». Eksem-pelvis er det litauiske landbruks-universitetet listet under «akade-mier», mens Šiauliai universitetfinnes under «institutter»!

Går man tilbake til hovedsidenog klikker på «About Lithuania»kommer et klikkbart kart opp derman kan gå videre til den enkeltekommune eller by.

På førstesiden finner man des-suten pekere til hovedsidene forturistinformasjon, vevfortegnelse,kulturarv, vitenskap og utdanning,informasjonssamfunn, registreringav nye vevsteder og til slutt enside om KTL.

Denne siden er dessverre ikkehelt oppdatert i likhet med over-sikten til det litauiske kommune-forbundet. De nye sidene til kom-munene og den nye kommune-strukturen fremkommer ikke.

Likevel blir kommunene somlistes presentert med en over-siktelig historisk bakgrunn.

VevfortegnelseDen kanskje viktigste informa-sjonen Litauens hjemmesider kangi oss er vevfortegnelsen «Listeover litauiske vevsider (Index ofWWW)».

LITHUANIAN Home Page

Også denne er delt opp i avde-linger for regjering, bibliotek, viten-skap og utdanning, media og ut-givere, fritid, organisasjoner, turi-sme, tjenesteyting, kunst og kultur,data og Internett og helsevesen.

Systemet består i hovedsak aven stor lenkesamling, men noenavdelinger har KTL selv laget.

Den beste oversikten finnerman ikke overraskende under vi-tenskap og utdanning samt data oginternett. Det er litt imponerendeoversikt over institusjoner skaper-ne har kartlagt.

Kulturarvoversikten er ogsåmeget bra. Her finner man deviktigste gode nettstedene. Lita-uens museers anbefales!

KonklusjonGenerelt sett er «Litauens hjem-mesider» den beste samlingen iLitauen. Den er kun en samlinglenker og ikke noe mer. Det kanpå sett og vis være vel og bra.

Svakhetene er at mye ikke eroppdatert og litt rotete. For mangelenker er døde, og bærer preg avdårlig og tilfeldig vedlikehold. Pre-sentasjonen er som oftest begren-set til navnet på vevstedet.

Likevel er det svært mye braher, og leserne anbefales å bruketid ved denne lenkebasen og ut-forske nye sider ved Litauen frasin egen stue!


Three-star hotel in thecenter of Kaunas OldTown

V. Kuzmos g. 8, LT-3000 Kaunas, tel. (+370 7) 20 37 59, 22 9981; fax: (+370 7) 22 03 55. E-mail: [email protected];http://www.visalietuva.lt/minotel

– 23 comfortable and cozyrooms

– 30-seat cafe-bar

– 30-seat conference hall withall necessary facilities

– guarded parking lot for 6 cars

Large variety of services andattention to every customer'sneeds

Litauen-Nytt er det eneste norske tidsskriftet om Litauen. Det har utkommet siden våren1991. Vi bringer alle former for nyheter fra vårt samarbeidsland i øst, men med en fokus pådet norsk-litauiske samarbeidet. Sentralt står forretninger, kultur, utdanning og bistand. Vitror at disse områdene bør samarbeide i større grad enn tidligere. Vårt bidrag er å skriveom det som skjer slik at man vet hva naboen holder på med!

Ja, jeg tegner herved abonnement på Litauen-Nytt (200 kr. pr. år).Send meg giroblankett i posten!

Navn: .................................................................................................................................

Adresse: ..........................................................................................................................

Postnr. ........................... Poststed: ........................................................................

Les Litauen-Nytt!

litauen-nytt · den velkjente forfatteren jurga ivanauskaite sier til statsfjernsyns-kanalen lrt at...

Documents