manual for analyse av sko - podiatrist.no · 2018. 5. 20. · snikers med lang snøring, og lite...

Forfatter: Terje Haugaa ©

MANUAL FOR ANALYSE AV SKO

Er skoen etiologien bak uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggsmerter?

DEL 5

Sko, bevegelse og helse

Hvordan avdekke supinasjon, pronasjon, og kompresjonsfaktorene i

en sko?

Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

Innledning.

• Min erfaring er over 30 år i dette fagfeltet, er at kunnskapen om sko lærer du i

et nært samarbeid med skoprodusenter.

• Det er ingen kjente skoprodusenter som prioriterer helse, biomekanikk i sin

innovasjon av sko.

• Produsentene prioriterer ensidig volum basert på design, og trend (copy cat).

• De største produsenter av sportssko la ned sine biomekanisk

forskningsavdelinger allerede i 1998.

• Flere norske forhandlere av sikkerhetssko ligger på toppen i Europa angående

sko og fotproblem, de tar dette på alvor.

• Norge er det eneste landet som gir formell utdannelse på sko som en faktor til

fotproblemer.

• Undersøkelser viser i 2014 at over 70 % av skoene som ble solgt og omsatt i

Norge ikke tilfredsstiller de ergonomiske minstekrav til sko i forhold til

brukergruppe og brukerbehov.

• Det omsettes ca 20 millioner par sko per år i Norge, det er fire par per

innbygger. Ca 8 % bruker sikkerhetssko i sitt arbeid i Norge.

• Vi kan redusere uspesifikke fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer med 60 %

ved å velge ergonomiske riktigere sko.

• Sko er noe som vi alle har et forhold til. Vi inndeler sko i high cut (støvlett),

ankle boots (går over ankelleddet), og low cut (lave sko). Så har vi sko til

forskjellige brukergrupper som har sine definerte brukerbehov av sko. Her

beskriver jeg en manual for test til alle sko, der skoen har negativ påvirkning

på fotens biomekanikk og funksjon. Testen må ikke forveksles med EPIOS

test, da dette bare er noen av momentene som benyttes i en EPOIS test.

Denne manualen dekker opp de grunnleggende tester av sko, og ikke de

spesielle testene (20 intervensjonsfaktorer). De er dekkprodusenter som besitter

kunnskapsbase om friksjon, varme, holdbarhet, levetid, stabilitet, og mer.


Sko som beskyttelse av foten.

Mennesket har benyttet fottøy som beskyttelse mot: varme, kulde, steinete underlag,

spisse steiner, osv. Skoene var laget av lær, og sener fra dyr, det var tette sko, og

sandal lignende sko. Skoene var enkle, ett lærstykke ble fuktet, og formet etter foten,

gikk til de tørket og læret formet seg. Læret ble smurt med talg for å holde lengre. Det

mest omtalte funnet av sko er gressandaler funnet i Arnold Research Cave er datert

til å være 8000 år gamle (lærsko som er fylt med gress som var datidens strømper). I

Norge er den eldste sko som er registrert 3300 år gammel.

Funksjonen til sko er å beskytte foten mot: fysiske, kjemiske, temperaturmessig, og

fuktighetsmessige ytre påvirkninger. Sko ble også etter hvert en del av den totale

bekledning og fikk dermed sin plass inn i mote og status definisjonen.

Skovitenskap

Det er en kjensgjerning at de fleste skoprodusenter baserer sin produksjon på høyest

mulig volum. Jeg har gjennom flere år satt fokus på hvilke faktorer ved sko som

påvirker fotens mekanikk og funksjonalitet.

Vektingen mellom de forskjellige intervensjonsfaktorene varierer i alvorlighetsgrad og

viktighet. Men det må allikevel ikke forståes slik at de ikke har betydning for de

pasienter som har problemer der nettopp disse faktorene er utløsende,

opprettholdende eller forverrende til problemet.

Vi inndeler sko og ergonomi i tre kategorier.

• Sko som gir funksjonell forbedring av fot, legg, kne, hofte, og ryggproblem.

• Sko som gir funksjonell deformasjon eller feilstilling av fot, legg, kne, hofte, og

ryggproblem.

• Sko i forhold til yrke og aktivitet

Ad 1. Hvis en pasient har en applanasjon av mediale bue som er definert muskulært

betinget vil vinkel, og lengde på snørestykket som begge gir kompresjon av mediale

bue være negativ i forhold til problemet.

Ad 1. Hvis en pasient har en ekskavasjon av mediale bue, så vil en sko med

akseavvik være bedre for denne pasienten.


Ad 2. Hvis en pasient har en «normal» funksjonell fot, så vil vinkel og lengde på

snørestykket kunne gi kompresjonssyndromer i foten (funksjonell pes plano).

Ad 2. Hvis en pasient med normal fot har en sko med akseavvik adduksjon av forfot,

nedsatt støtdempingsapparat i foten (funksjonell pes cavus)

Ad 3. Sterkstrømsmontøren skal ha sikkerhetssko, hvilken verneklasse? hvilke

egenskaper skal skoen ha?

Ut fra disse eksemplene ser vi at kunnskapen om sko (skovitenskap) er slik at sko

diskuteres i forhold til å forbedre ett problem, og sko som etiologisk faktor til utvikle

ett problem. I tillegg så skal vi kunne vurdere å kvalitetssikre riktigere sko i forhold til

yrke og aktivitet. Fordypning i manual 6 og 15 som nå er under redigering.


Innhold Innledning. .................................................................................................................. 1

Sko som beskyttelse av foten. .................................................................................... 2

Skovitenskap .............................................................................................................. 2

1. Om sko ................................................................................................................... 5

2. Forskjellige sko og fottøy ........................................................................................ 7

3. Test av sko ............................................................................................................. 9

Test av skoens Coronalaksen (longitenduinalaksen) .............................................. 9

Test av skoens Fleksjonsaksen ............................................................................ 11

Test av skoens Låsestykke ................................................................................... 13

Test av skoens skaft ............................................................................................. 15

Test av skoens Yttersåle ....................................................................................... 17

Test av skoens hæl ............................................................................................... 18

En faglig vurdering av løpe- fritidssko. .................................................................. 20


1. Om sko

Analyse av sko er bygget opp i samsvar til manualen for fotanalyse. Vi skal her

fokusere på følgende områder som utgjør 65 % av alle registrerte uspesifikke

skorelaterte fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer:

• Analyse av sko (utviklet, og verifisert av forfatteren)

1. Coronalaksen (longitenduinalaksen)

2. Fleksjonsakse (metatarsal break)

3. Låsestykket (metatarsal kompresjon – applanasjon)

4. Skaft (bevegelse ankelleddet)

5. Yttersåle (avvikling – støtdemping)

6. Hæl (impakt og stabilitet)

Om analyse av sko: Det er mange varierende fotanalyser både på innhold og

kvalitet på nytteverdien av fotanalysen. Erfaringen viser at en "feil" sko kan være god

på foten opp til 1000 meters bruk, så kommer manglende ergonomi i skoen tilkjenne

(se manual 7). Feil sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov kan være en

utløsende, opprettholdende, eller forverrende faktor til 60 forskjellige uspesifikke

diagnoser som er registrert i fot, legg, og kne.

Skoens komponenter: En sko kan bestå av opptil 30 komponenter. Yttersålen er

vanligst en støpesåle eller klebesåle. Støpesålen er som navnet tilsier at sålen

støpes direkte på overdelen (nåtlingen) i en støpeform. Klebesålen er ferdig laget fra

fabrikk og limes direkte på overdelen (nåtlingen). Nåtlingen består av mange

enkeltdeler som sys sammen til overdelen.

Sko, varme, og tørketid: Varme sko kan være forårsaket av for meget for innvendig,

overdempende myke yttersåler, "feil" strømpe (test har vist at forskjellige materialer i

strømpene kan utgjøre en temperaturforskjell på hele 4°), ikke ventilerende upper.

Tørketiden (se meny 1,7) kan variere alt etter uten innvendig foring fra 30 timer til sko

med foring og Gortex til hele 96 timer.


Sko og innleggsåler: Innleggsåler (se meny 8,1 til 8,3) er et tema som ved jevne

mellomrom får for stor plass i media og den faglige diskusjonen. Effekten av

innleggsåler (se meny 1,6) som ikke er tilpasses dynamisk, og kan "kjøpes" i butikk,

eller av helsepersonell som tilbyr såler uten nødvendig forundersøkelse, viser seg å

ha marginal effekt. Innleggsåler har ingen forebyggende effekt på ryggproblemer (se

referanse 3). Vi vet at innleggsåler basert på kunnskapen om foten statisk og

dynamisk, biomekanikk, skoens intervensjonsfaktorer, brukergruppe, brukerbehov,

og dynamisk analyse (Datapedografi) har effekt.

Skoprodusenter: Lite fokus på forskning, innovasjon, dokumentasjon. Jeg har erfart

at kunnskap om fot, bevegelse, biomekanikk er fullstendig fraværende hos

skoprodusenter, de hevder oftest at de refererer til en "professor i skapet" når det

stilles negative spørsmål om produktet sitt. Fakta om utbredelse av skorelaterte

fotproblemer er ikke av interesse, før det blir et problem. Skoproduksjon er vanligvis

tradisjon, og ikke innovasjon. En særdeles klok person som jeg har samarbeidet med

i mange år sa til meg: Kan du alle sko, og ikke sikkerhetssko, kan du ingen sko. Kan

du sikkerhetssko, så kan du alle sko, men du må lære det.

Opplesning: Sko med alle undermenyer (meny 6). Spesielt fokus på sko og

problemer (meny 6.3), og sko og etiologi (meny 6.4). Fotens akser (meny 5.1), fotens

bevegelse (meny 5.2.1). Alle manualer.

Inndeling av område på skoen.

Vi inndeler skoen i tre områder (se meny 6.1 fig 2).

1. Deselerasjonsområdet (hælpartiet)

2. Vertikaldelen av skoen (midtpartiet)

3. Akselerasjonsområdet (forfotspartiet)

Denne inndelingen er i godt samsvar med fotens inndeling av intervaller (se meny 3.1

Fotens intervaller).


2. Forskjellige sko og fottøy

Det er på skoene folk skal kjennes. I boka til Linda O'Keeffe som jeg gjengir noen

bilder fra, så har skoene en stor betydning i bekledning. Vi deler inn sko og fottøy

med litt forskjellig i definisjon. Sko definerer vi slik: er tilpasset aktivitet, bruk, og

arbeid. Fottøy er tilpasset bekledningen, og mote. Fottøy til kvinner har alltid vært de

mest ekstreme med tanke på deformasjon og negativ påvirkning av de biomekaniske

forhold i underekstremiteten.

Fottøy for noen.

Sandal med hælrem. Ingen støtte for underkant av hæl

Balansepunktet til skoen gjør nok steget begrenset.

Tåspissgange gir disse skoene.

Boots som låser ankel og fot. Platåsko med balansekunst. Her er toe off umulig

Akvedukt såle krever balanse Sko til forflytning. Tåspissgange med maks

plantarfleksjon i foten.

Ref.: Linda O'Keeffe. ISBN 0-7611-0114-4


Skotøy for de fleste.

Snikers med lang snøring, og lite rom for fleksjon.

Nike transversfurer styrer gangen feil, og overdemper.

Overdemper og gjør hælen ustabil.

Smart shoe (GPS) Hvor smart er noe usikkert.

Crispi fjellsko, helt biomekanisk feil konstruer i låsingen

Sikkerhetssko med BMS – Walkline fra Bata Indutrials europe.

MBT sko som er en behandlingssko, ikke noe mer.

Toms mokasin, er en kortsiktig trend sko.

Seilersko og mokasin gode enkle tidløse sko.

Vi som arbeider med skovitenskap som fag, ser og diskuterer utviklingen med

hensyn til sko som faktor til fot, legg, kne, hofte, og ryggproblemer. Dette diskuterer vi

også med store produsenter av sko, og med EU kommisjonen som har ansvaret for

Personal Protective equipment Occupational footwear for å integrere ergonomiske og

biomekaniske standarder for klassifiserte sko.


3. Test av sko

Test av skoens Coronalaksen (longitenduinalaksen)

Skoens langsgående akse skal være i samsvar med fotens longitenduinalaksen (se

meny 5.1 fig 1). De "fleste" sko til yrkesmessig bruk har store aksielle avvik i forhold til

fotens funksjonalitet og biomekanikk. Vi vet i dag at det er et "kunnskaps hull" hos

skoprodusentene hva angår fot, og tilsvarende hos helsepersonell når det gjelder

skoens påvirkning på fotens dynamiske kravspesifikasjoner.

Test av Coronalaksen (longitenduinalaksen) til skoen

Fig 1. Riktig akse i forhold til foten Fig 2. Akseavvik i forhold til foten

Mekanikken "bak" testene: Forfoten kan bevege seg i adduksjon til 20° (se meny

5.3. bevegelsestester fig 57). Ved 42 millimeter adduksjon i skoen blir foten "presset" i

20° adduksjon som er maksimal bevegelse. Nå får du en låsing mellom Os

naviculare og mediale cuneiforme, og første metatarsalknokkel. Metatarsalknoklene

har en compliance i dorsal, plantar, abduksjon, og adduksjon retning.

Ved avvik i fleksjonsaksen kan etiologien være:

1. Navicularefiksering

2. Avvikling ut lateralt

3. Utløser, opprettholder, eller forverrer alle følgetilstander til Pes Cavus Simplex

Testutførelse: Visuell, sentermåling av akse. Senterpunkt fremme tilsvarende

stortåa.


Sentermåling av akse

Fig 3. Sentrer skoen fra sentrum bak, og finn "balansepunktet" fremme. God akse

Fig 4. Her vises en test som gir en noe mer lateral senterakse. Dårlig akse

Fig 5. Viser avtegning av yttersåle og form til skoen. Måles fra intermediate cuneiforme.

Fig 6. Viser stort avvik i senteraksen fremme og bak.

Fig 7. slik ser kontakten i hælen ut ved akseavvik. Fig 8. Overheng eller drop out

Fig 7. Ved akseavvik i lukkede sko ser vi dette ved at hælkappen på innsiden slites

med på medialsiden.


Test av skoens Fleksjonsaksen

Skoens fleksjonsakse skal være i samsvar med fotens metatarsal break som er

fleksjonsaksen (se meny 5.1 fig 2 akse 8.2). Fleksjonslinjen styres ofte av en

kombinasjon av mønster i yttersålen, og det "svakeste" punktet i nåtlingen.

Hardheten til yttersålen er også avgjørende for fleksjonen i skoen. Yttersålen må

være utformet slik at vi får en torsjonsfleksjon ved toe off.

Test av Fleksjonsaksen til skoen

Fig 7. "Press" opp forpartiet og se hvor skoen flekser her vist med pil. Nåtlingen blir presset ned.

Fig 8. Her ser du skoen flekser slik at nåtlingen blir presset ned.

Mekanikken "bak" testene: Yttersålen, nåtlingen skal flekse i samsvar med

metatarsal break. Fleks linjen bak leddene gir et plantar press på

metatarsalknoklene, noe som øker "draget" på den plantare bløtdelstrukturen.


1. Forfotssmerter, smerter i tærne

2. Korte steg

3. Plantare smerter

Testutførelse: Press forpartiet på skoen dorsalt, og se hvor fleksjonslinjen er.


Test av fleksjonsaksen

Fig 9. A viser en røntgen av en riktig lekslinje i forhold til foten. Linjen går litt i forkant av leddene, slik at foten kan strekke seg dynamisk (1 cm).

Fig 10. Fleksjonslinjen på yttersålen markert med A viser en "bruddlinje" tvers over sålen. Samsvarer med Met break.

Fig 11. Viser en yttersåle uten bruddlinje. Denne sålen gir motstand, og uforutsigbar fleksjon når du går. Styres av nåtlingen.

Fig 12. Press opp og se hvor skoen flekser.

Fig 13. Myk nåtling, hardt tåhette, snørestykket for langt frem.

Fig 14. Fleksjonslinjen går for langt frem og skaper problemer.


Test av skoens Låsestykke

Lengden til skoens låsestykke bør være slik utformet at man låser skoen til

tarsalområdet på foten, og mot hælen (meny 6.6. fig 12 – og fig 17-22 side 7). Når

snøringen går for langt frem presses metatarsalknoklene sammen sideveis, og

compliance funksjonen opphører, og støtdempingen reduseres.

Test av Låsestykket til skoen

Fig 15. Låsestykket går alt for langt frem, og skaper store problemer i foten

Fig 16. Her er det fire snørehull som fester mot tarsalknoklene og bak mot hælen.

Mekanikken "bak" testene: Tarsalregionen i foten har plane leddflater og liten

bevegelse under gange. Skoen må låse seg til dette området for å gi minst mulig

påvirkning i foten når du går.


1. Forfotssmerter, smerter i tærne,

2. Morton`s metatarsalgia

3. Korte steg

4. Leggsmerter

5. Plantare smerter

Testutførelse: Visuell inspeksjon.


Test av Låsestykket og vinkel til låsestykket

Fig 17. Kraft mot hæl Fig 18. Kraft mot midtfot Fig 19. Kraft mot hæl

Fig 20. Windlassfunksjon Fig 21 Press mot midtfot Fig 22. Press mot hæl

Når skoen låses mot hælen fig 17. 19. 22 vil mellomfotens mobilitet opprettholdes.

Hvis kraften låser skoen til midtfoten vil mellomfoten komprimeres plantart, og

buefunksjons medvirkning i støtdempingsapparatet reduseres.


Test av skoens skaft

Vi inndeler sko etter low cut (vanlig høyde), ankle cut (skolett, over ankelleddet), high

cut (boots, opp på leggen). Skaftet til skoen er en potensiell motkraft til ankelleddets

bevegelse under gange. Skaftets motstand avhenger av type lær, syntetisk material,

eller kombinasjoner av materiell i skaftet.

Test av skaftet til skoen

Fig 23. Fleksjonsområdet til skaftet. Ofte er det liten fleksjon.

Fig 24. Det bør alltid være en åpning i ankelleddet.

Fig 25. Uten åpning vil skaftet gi motstand

Mekanikken "bak" testene: Ankelleddet er et komplisert "gaffelledd", og kan foreta

dorsal/plantarfleksjon. Det skal "lite" motstand til før det blir en overbelastning av

leggens muskler, sener, retinakler, leddband, leddforbindelse, nerver.

Ved skaft kan etiologien være:

1. Leggsmerter

2. Ankelsmerter

3. Korte steg

4. Plantare smerter

Testutførelse: Utfør en dorsalfleksjon med fiksert skaft.


Test av skaftet på skoen

Fig 26 .Low cut Fig 27. Ankle cut Fig 28. High cut

Low Cut er vanlige sko med upper (skaft) under malleolen. Problemet kan være hvis

skaftet er for høyt at det kan gi irritasjon av n. suralis som går under laterale malleol.

Mange skoprodusenter har nøye avpasset tykkelsen på innleggsåle og frigang på

upperen, hvis man tar ut innleggsålen så kan det påvirke upperen og irritasjonen.

Polstringen rundt (in step) åpningen skal ikke overdrives, men hindre irritasjon fra

materialet i upperen. Snørehullene til skolissene bør ikke gå lengre frem en

tarsalområdet, slik som vist på fig 26.

Ankle cut kalles også for skolett. Skaftet går over malleolene. Problemet er ofte at

det 3. snørehullet nedenfra ligger i konflikt med TC aksen. Motstanden i upperen

øker belastningen i leggens muskler.

High cut en en boots eller støvlett. Her er motstanden i læret, og elastisitet av læret

bak kritisk faktor. Lett for å overbelaste leggens anteriøre muskler.


Test av skoens Yttersåle

Material som oftest benyttes i yttersåle er PU (polyuretan), og TPU (termoplastisk

polyuretan), og gummi (se meny 8). Shore A måler hardheten i yttersålen ved at

apparat som heter goniometer. Shore A måles ved å stikke en probe (nesten som

spissen på en kulepenn) inn i materialet, for så å lese av verdien. Den optimale

hardheten for arbeid og fritidssko er en shore A verdi på 50-55, jogge/løpesko kan ha

helt nede i shore A verdier på 35, da er skoen overdempet og ustabil. Yttersålen i sko

som er av PU, vil over tid "smuldres" opp, som følge av en kjemisk reaksjon.

Test av yttersålen til skoen

Fig 29 Viser material som smuldres opp.

Fig 30 Shore A verdier i en sko, slik det kan måles.

Fig 31 Yttersålens oppbygning. Ytters skallet, mellomsåle, slitesåle.

Mekanikken "bak" testene: Mønster og utforming av yttersålen påvirker

støtdemping, og avvikling (torsjon) i foten når vi går. Det er skadeligere for foten med

en for myk yttersåle, en det er med en for hard yttersåle.

Ved yttersålen kan etiologien være:

1. Hælsmerter

2. Forfotssmerter

3. Leggsmerter

4. Plantare smerter

Testutførelse: Kjenn på hardhet, fleksjon, og torsjon.


Test av skoens hæl

Yttersålen på skoen kan være av forskjellige material slik som: PU, TPU, nitril,

gummi, lær, tre. Yttersålen er den flaten som er kontaktflaten mellom kropp, sko, og

underlag. Yttersålen skal og må være slitesterk. Yttersålen utgjør meget av skoens

totale vekt. Vanligst material i yttersåler er i dag PU (Polyuretan), dette materialet kan

bearbeides slik at mengden "luft" som tilsettes avgjør vekten på skoen. Nitril og

gummisåler er de tyngste. Shore A måles ved et goniometer som har en liten probe

som stikkes inn i materialet og gir en verdi av hardhet, høye verdier er hardere

material. Optimal verdi på fritid og arbeidssko er Shore A verdi på 50-55. Joggesko

har verdi på 35-45, og fjellsko har verdier på >70. Lave verdier


Test av hælen til skoen

Fig 35. A lengre frem en B. Hælen gir pronasjon/ valgus i hæl

Fig 36. Fot og sko går i forskjellig retning.

Fig 37. Her har dempingen ingen nytte.

Fig 38. Også de meste kjente merker gjør feil på demping.

Fig 39. Bredden på hælen kan gjøre skoen ustabil.

Fig 40. Integrert demping har motsatt effekt.

Fig 41. Frittstående hæl benytter gelenk for stabilitet..

Fig 42. Kilehæl benytter ikke gelenk da skoen er stabil

Fig 43. Harde såler av tre har en Shore A verdi på >80

Fig 44. Moderne yttersåler samsvarer med Biomekanikken

Fig 45. Slitemerkene på yttersålen gir status på gangen, og foten.

Fig 46. Valgus i hæl, og dårlige yttersåle gir deformasjon.

Fig 47. Fig 48. Fig 49.


En faglig vurdering av løpe- fritidssko.

Det jeg begynner med er å snu skoen, og ser på mønstrene og rillene i yttersålen,

dette gir meg kunnskap om produsentens kunnskapsnivå om kraft og motkraft til sko

og bevegelse.

Yttersålen fra undersiden. Material PU - TPU

Fig 50. Yttersåle før analyse Fig 51. Merknader på yttersålen.

1,2,3 riller som gir pronasjon. 4 er konkavitet og mykere material. 5 er utvendig

gelenk. 6 er mykere konkavitets linje longitenduinal. 7 er mykt parti forfot, øker

konkaviteten. 8 er fleksjonslinje. A er bredere en B. B har riller. C er bredere, og

mønstrene er forskjellig en på D. E er akseavvik. Gule markeringer er

referansepunkter.


Sko fra medialsiden – PU - TPU

Fig 52. Skoen før analyse Fig 53. Skoen etter analysen

Hælen sett bakfra

Fig 54. Hælen før analyse Fig 55. Hælen analysert

1 og 2 er referansepunkt for A og B som er vinkel på hælkappe. 1 er + hæl. 3 er

overgang fra lær til syntetisk (svakeste punkt). 4 er rulle system med tynnere TPU. 5

er riller i PU som gir pronasjon. 6 er fleksjonspunkt. 7 er snørehullene for langt opp.

1 er tynnere TPU lateralt. 2 og 3 er riller i PU som styrer impakt. A er hælkappa er

ikke sentrert. B og C yttersålen skrår forskjellig medialt og lateralt.

MEDIALT


Hælpartiet sett fra lateralsiden

Fig 56. Skoens hælparti før analyse Fig 57. Skoens hælparti etter analysen

Forpartiet sett fra Lateralsiden

Fig 58. Forpartiet før analysen Fig 59. Forpartiet ferdig analysert

LATERALT

1 er en liten 0 hæl. 2 er høyeste punktet og er hardt. 3 og 4 er et syntetisk bånd som

går rundt hælen (disponerer for Haglunds hæl). 5 polstring mot akilles.

1 er et rullesystem. 2 er overgang til syntetisk material (svakeste punkt). 3 er et

syntetisk material med syntetiske bånd rundt (gir Tailor`s defigurasjon). 4 er nedre

snørehull. 5 er overgang syntetisk. 4 og 5 styrer fleksjonen (søker minste motstands

vei). 6 er fleksjonslinjen.

LATERALT


Frontpartiet sett forfra.

Fig 60. Skoens forparti før analysen Fig 61. Forpartiet ferdig analysert

Skoen longitenduinalakse, og åpning til snøring.

Fig 62. Skoen før analyse Fig 63. Skoen ferdig analysert

1 er Drop out område. A og C viser høyden på yttersålen på lateralsiden som går

høyere opp en B og D. E er senter av skoen som skal gå sentrert av snøreåpning.

1 er et syntetisk bånd som påvirker til drop out. A er longitenduinalaksen. B og C

høydeforskjell på snørehull. D er fleksjonsaksen i skoen.

manual for analyse av sko - podiatrist.no · 2018. 5. 20. · snikers med lang snøring, og lite...

Documents