national_2014_01

DEN ULTIMATE LIVE-OPPLEVELSEN NATIONALTHEATRET VÅREN 2014

ET ANNONSEBILAG FRA NATIONALTHEATRET

MØT OSS I VÅR!

Anne Marit Jacobsen, Thorbjørn Harr og Pål Sverre

Hagen vil ha deg med på Nationaltheatret.

VINN PREMIERE- BILLETTER SE SIDE 30

MIN KAMP: Les Harald Eia & co sin dagbok fra arbeidet med å lage drama av Knausgårds bøker.

DEMONER 2014: Bli med i kulissene – og les Åsne Seierstad om kjærlighet og terrorisme.

DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER: Eksklusivt intervju med doktor Proktor!

Det er klart for en ny teatersesong. Hva er du mest fornøyd med i vårens program, Hanne Tømta? Nationaltheatret skal være en nasjonens storstue. Vi skal presentere kvalitet for alle. Derfor er jeg stolt over at vi kan by på et program som både er spisst og har stor spennvidde: Dostojevskij og Ole Ivars, doktor Proktor og Margreth Olin, hiphopteater og Cecilie Løveid. Vår ambisjon er alltid å ha noe for alle, og i vår synes jeg vi lykkes spesielt godt med det.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? Det vanlige er at det ikke finnes noen vanlig arbeidsdag. Og det mest fantastiske er talenttettheten – at det jobber så mange begavede mennesker under samme kuppel. De legger alle gode krefter i å gi publikum det ypperste. Det er skjørt og sterkt på én gang.

Du er kjent som en teatersjef med en uformell stil, gjerne iført joggesko og lue. Trengs det? Det er mange bratte trapper og lange ganger i dette huset, så ja; det går lettere med joggesko. Og man stiller ikke på prøve med trangt skjørt. Teater er praktisk og hardt arbeid. Jeg har ikke noe imot å ta på meg bunaden og åpne Ibsen festivalen – men jobb er jobb og fest er fest.

Hvorfor valgte du et liv med teater? Ja, det kunne man skrevet en bok om ... Jeg tenker at teatret dyrker empatien og fellesskapet. Det er ikke så dumt i vårt individualistiske samfunn. Så svaret er at jeg tror på teatret, rett og slett. Jeg håper vi kan engasjere mange med vårens program!

KOMMER DU?

JOGGESKO OG RØD FLØYEL

JEG TROR PÅ TEATRET, RETT

OG SLETT.HANNE TØMTA,

TEATERSJEF

TEKST: MARTE STUBBERØD EIELSEN. FOTO: TERJE H

EIESTAD.

TEATERSJEFEN ØNSKER VELKOMMEN

2 N A T I O N A LT H E A T R E T

TEATERDEBUTERER: Filmskaper Margreth Olin går til teatret. Sammen med Anne Marit Jacobsen og Kjersti Annesdatter Skomsvold lager hun tea-ter av romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

V Å R 2 0 1 4 3

E T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E T

18

INNHOLD 4 Guide til våren på Nationaltheatret

6 Få enda mer!

8 Demoner 2014: Bli med i kulissene

13 Åsne Seierstad om Demoner 2014

14 Visning: Cecilie Løveids sørgespill

15 Hushjelpene: En undersøkelse av ondskap

16 Verdiløse menn: Oslos svar på The Mousetrap

18 Min kamp: En helt vanlig dag på jobben

21 SPKRBOX: Hiphop inntar National

22 Dr. Proktors prompepulver: Ikke for de fisefine!

24 Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg: Om ensomhet

26 En Ole Ivars musikal: Snert, humor og danseband

28 Sonetter: Instant Shakespeare

31 Ensemble

OMDISKUTERT: Bli med når fire manusforfattere lager teater av Karl Ove Knausgårds Min kamp.

PROMPE- SALUTT!

Nationaltheatret er Norges største og ledende teater. Vi byr på det ypperste av både klassikere og moderne scenekunst til et størst mulig publikum. Vi er en døråpner for internasjonale impulser og arrangerer annethvert år verdens største Ibsenfestival. Teatret er et praktbygg fra 1899 med tre faste scener og en bakscene. I tillegg har vi Torshovteatret i kulturslottet Soria Moria på Torshov. Vårt årlige publikumsbesøk er på over 200.000. Ved teatret teller vi 245 årsverk.

Nationaltheatret er hele Norges teater. Ikke alt er for alle, men du finner alltid noe for deg!

24

22PROMPEHUMOR: En god fis forlenger livet! Nå møter du Kim Haugen som doktor Proktor i Doktor Proktors prompepulver.

TIL GLEDE FOR UNGE OG GAMLE ROCKERE: Verdi-løse menn er tilbake!

SAMTIDSTEATER: De besatte finnes der fremdeles, skriver Åsne Seierstad om forestillingen Demoner 2014.

13

FOTO: KRISTIN SVORTE

FOTO: THOMAS W

ÅGSTRÖM

FOTO: KAGGE FORLAG

Nationaltheatrets reportoarmagasin våren 2014 Ansvarlig redaktør: Hanne Tømta/Ida Margreta Halvorsen Redaktør: Marte Stubberød Eielsen I redaksjonen: Kirsti Ellefsen og Millimeterpress/Audun Wik, Vilhelm Thilesen, Pål Mugaas Foto forside: Dag Thorenfeldt Layout: Millimeterpress/Lise Myhre Repro: Millimeterpress/Terje Heiestad Trykk: Aller Trykk Opplag: 160.000.

Redaksjonen avsluttet 5. januar 2014.

FEST FOR DEMOKRATIET: Vi feirer grunnlovsjubileet med debatt, konsert og opplesning av Grunnloven.

7FOTO: GISLE BJØRNEBY


B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O V Å R 2 0 1 4 3

ER DU KLAR FOR EN STERK OPPLEVELSE?

Voldsomt. Ukjent. Vakkert. Kjempegøy. Lyrisk. Ekstremt. Overraskende.

Nå går vårskredet på Nationaltheatret! La deg inspirere, forføre og underholde. La deg bevege, engasjere og provosere. Vi byr på unike møter mellom mennesker. Det er vår tid nå ...

THORBJØRN HARR Spiller i Sonetter og er én av manusforfatterne på Min kamp.

Hvilket stykke gleder du deg til på teatret i vår? Jeg ser frem til at Pål Sverre Hagen debuterer på Nationaltheatret. Stykket han spiller i, Demoner 2014, er et voldsomt materiale, både estetisk og politisk.

Hvorfor skal publikum komme og se forestill ingene du medvirker i? Shakespeares Sonetter, fordi dette er teater for alle som er klare for noe nytt. Hver sonette er et komprimert, lite teaterstykke i seg selv. Min kamp, av Karl Ove Knausgård, fordi det er fantastisk litteratur. Da vi skrev manus, merket vi at om vi prøvde å legge til bare en liten replikk selv, ble det avslørt. Så stor kraft har dette verket.

TEKST: MARTE STUBBERØD EIELSEN. FOTO: DAG THORENFELDT


Voldsomt. Ukjent. Vakkert. Kjempegøy. Lyrisk. Ekstremt. Overraskende.


ANNE MARIT JACOBSENSpiller i Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.

Hvis du skulle lete etter en rød tråd i vårens repertoar, hva finner du? Jeg synes teatret åpner for de menneskene som ikke alltid synes og tar mye plass. Både Jo fortere jeg går ... av Kjersti Annes datter Skomsvold og Cecilie Løveids Visning tematiserer ensomhet og sorg. Også Jean Genets drama Hushjelpene – og for ikke å snakke om Christopher Nielsens Verdiløse menn – har øye for dem som er definert ut av det store fellesskapet.

Hvis du trenger en skikkelig latter, hva ser du? Da tar jeg med meg barnebarna på Jo Nesbøs Doktor Proktors Prompepulver. Jeg gleder meg til å le av Norges største teaterpromp!

PÅL SVERRE HAGENSpiller i Demoner 2014.

Hvilket av vårens stykker vil du absolutt ikke gå glipp av? At Margreth Olin nå skal lage teater av romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, og det med Anne Marit Jacobsen i hovedrollen, er noe alle må få med seg. Teater er et sted der sterke stemmer møtes. Olin og Jacobsen har hvert sitt kunstnerliv i bagasjen. Da kan det meste skje.

Hvilket stykke ville du tatt med en god venn på, som ikke går på teater så ofte? Det må bli En får væra som en er – En Ole Ivars musikal, med den nye skuespillergruppa på Torshovteatret. Ole Ivars gjør jobben.

VI SES PÅ TEATRET

I VÅR!


FÅ ENDA MER!

SKUESPILLERNE GLEDER SEG

INTRODUKSJON MED PUBLIKUM: – Jeg vil ikke forklare stykket mitt, jeg har heller forsøkt å lage et lite vorspiel for publikum, sier regissør Kjersti Horn. Da hennes stykke, Styrtet engel, gikk på teatret i høst, møtte hun publikum før nesten hver eneste forestilling. Horn snakket om sitt møte med P.O. Enquists roman, som fore stillingen er basert på, og veien frem mot scenen. Regissør Horn vil skape en meropplevelse for publikum. – Jeg sier at de må slippe tanken på at man skal være så smart og forstå alt man ser. Forestillingen må absorberes med alle sansene, ifølge Horn. De fleste forestillingene på Nationaltheatret har én eller flere introduksjoner eller møter med skuespillerne til en prat på scenekanten. Følg med på www.nationaltheatret.no

MØTER PUBLIKUM: Thomas Giertsen møter

publikum før fore stillingen Kondolerer, som

han har produsert. Til våren møter du ham også som

regissør for teaterversjonen av Karl Ove Knausgårds

Min kamp.

ikke tatt repro

Andrine Sæther

Hvilket stykke gleder du deg til å se?Jeg gleder meg veldig til Demoner 2014. Forfatter Geir Gulliksen er en av de beste vi har. Og så blir Cecilie Løveids Visning spenende. Alltid gøy med ny norsk dramatikk, som ikke er A4.

Hvilket stykke vil du ta med moren og faren din på? Det må bli Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Og så vil jeg ta med mannen min, Lars, som ikke har lest bøkene, på Min Kamp.

Nils Ole Oftebro

Hvilket stykke gleder du deg til å se? Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Jeg husker Anne Marit Jacobsen fra hennes forrige monologstykke, Lilli Valentin, og gleder meg stort til å se henne igjen.

Hvilket stykke ville du tatt med din 17-årige sønn på? Han skal nok på Demoner 2014, og har han ikke sett Verdiløse menn, bør han få med seg den. Barnebarna får en tur på Doktor Proktors prompepulver.

Petronella Barker

Hvilket stykke gleder du deg til å se?Jeg vil få med meg Demoner 2014, og så er jeg litt spent på Min kamp. Dessuten er jeg utrolig glad i Uprøvd, der ensemblet leser og eksperimenterer med tekst. Så jeg skal få med meg alle Uprøvdforestillingene.

Hvilket stykke ville du tatt med deg datteren din på? Billie er tenåring, så hun må lokkes med. Da blir det Verdiløse menn. Det er helt sikkert både morsomt og spennende for henne.

GIR FORSTÅELSE: – En introduksjon tar oss med inn i en annen persons verden. Det gir en større forståelse for stykket, sier student Remi Reksten, som synes Kjersti Horns introduksjon til Styrtet engel ga mersmak.

Til oss kommer du for å oppleve teatermagi. Men vi vil gjerne gi deg enda litt til. Hva med en titt bak scenen, en prat med regissøren – eller et glass vin i landets fineste publikumsrestaurant?

TEKST: REDAKSJONEN FOTO: ELLEN LORENZEN, TERJE HEIESTAD OG GISLE BJØRNEBY

ENGASJERT OMVISNING: Visste du at du kan komme inn i teatrets indre gemakker? Husets hukommelse, Aasmund Robert Vik, guider deg gjennom teatrets historie, viser deg skjulte skatter – og forteller gjerne en kuriøs historie eller to. Interessert? Send e-post til: [email protected]

NATIONAL SPESIAL

6 N A T I O N A LT H E A T R E T B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O

SERVERING: Publikumsrestauranten er usedvanlig vakkert utsmykket. Nyt et

glass før forestilling!

VIN: Spør oss om viner, vi har et rikt utvalg.

BESTILL BORD: For å unngå kø anbefaler vi deg å på forhånd

reservere bord og bestille servering til pausen.

BALKONG: Slapp av i pausen på vår store balkong med en

av Oslos fineste utsikter.

TA ET GLASS I PAUSEN

Liv Bernhoft Osa

Hvilket stykke gleder du deg til å se?Jeg prøver å se alt som går på teatret, men det er jo ekstra moro med urpremierer, så Min Kamp og Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg blir spennende. Og så blir En Ole Ivars musikal sikkert flott!

Hvilket stykke ville du tatt med en lokalpolitiker på? OMsorg er et godt stykke bruksdramatikk. Det setter søkelys på sårbare sider ved livet, som vi alle kommer til å oppleve.

Finn Schau

Hvilket stykke gleder du deg til å se? Det er jo flere. Demoner 2014 blir veldig spennende. Jeg er glad i Shakespeare, så Sonetter må jeg få med meg. Doktor Proktors prompepulver spiller jeg i selv, så den får jeg med meg på jobb.

Hvilket stykke ville du tatt med kona på? Hun er også veldig glad i Shakespeare, og det blir spennende å se hvordan de løser Sonetter på scenen.

Mariann Hole

Hvilket stykke gleder du deg til å se? Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Det er en fantastisk bok av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og så er Anne Marit Jacobsen en av de beste skuespillerne våre. I tillegg gleder jeg meg til å se hva den nye skuespillergruppa på Torshovteatret får til.

Hvilket stykke vil du ta med din lillebror på sju på? Det er lett. Det blir selvsagt Doktor Proktors prompe-pulver.

BLI MED PÅ FEIRINGEN!

TEATERSPORTY: Kim Haugen møter våre unge publikum

mere, som er med i Unge National. Her på teatersport

og min

glek

veld

. Bli

med

, da

vel!

Se w

ww.natio

naltheatret.no

EIDSVOLL 1814 AV OSCAR WERGELAN

D (MALT i 1882–1885)

I år er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Vi feirer med foredrag, debatter og konserter. Hele Grunnloven av 17. mai 1814 blir lest av våre skuespillere! Menneskerettigheter, demokrati, ytringsfrihet og definisjonen av det å være norsk er noen av temaene ledende kunstnere, politikere, forskere og samfunnsdebattanter vil diskutere.

Hovedscenen

28. OG 29. JANUAR:

FESTFORESTILLING FOR GRUNNLOVEN


V Å R 2 0 1 4 7

Hvordan gjøre en roman av Dostojevskij til en teaterforestilling om Norge i dag? Demoner 2014 handler om det vi ikke våger å se.

ANSIKT TIL ANSIKT MED DEMONENE

PORTRETTFOTO: GISLE BJØRNEBY


E T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E TE T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E TE T A N N O N S E B I L A G F R A N A T I O N A LT H E A T R E T

B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O V Å R 2 0 1 4 9

Sorry at jeg er litt sen, sier skuespiller Nader Khademi, som kommer heseblesende inn i Nationaltheatrets store prøvelokale på Brobekk i Groruddalen.

– Men jeg har med sjokoladekake! – Mmm, sier Gisken Armand. Alle skuespillerne ser imponert på kaken. Og

kollegaen. – Ok, sier regissør Runar Hodne, da tar vi oss tid

til å spise litt av prøvetiden.Det er ennå tidlig i prosessen på det som skal bli

Nationaltheatrets første, nye hovedsceneproduksjon i 2014. Skuespillere og regissør bruker mye tid på å snakke, prøve å forstå og å finne frem til kjernen i forfatter Geir Gulliksens nyskrevne tekst. De veksler mellom å sitte og lese og å prøve seg frem på gulvet. Det er mye latter. Premieren er fortsatt langt unna.

SMØRKRISE. Ved juletider i 2011 sitter regissør Runar Hodne i Berlin og leser daglige nyhetsopp

dateringer fra Norge. Det er smørkrisa som dominerer. Avisenes forsider, nyhetssendingene, samtalene – alt handlet om redselen for å være uten smør i julestria.

– Utenfra så det ganske absurd ut. Var det dette som preget den offentlige debatten i Norge i etterkant av 22. juli? Det fikk meg til å tenke at det lå noe her, som var viktig å ta opp, sier Hodne, som fant frem Fjodor Dostojevskijs roman De besatte. Han fikk en sterk følelse av at det lå noe i romanen fra 1871 som kunne si noe om Norge i dag. Om en gruppe menneskers følelse av meningsløshet og ønske om forandring, om en ulmende kulturkamp, og om røster og meninger som ikke anses å tåle dagens lys. Runar Hodne snakket med Geir Gulliksen om dette, og bad ham lese romanen.

– Først tenkte jeg at det er ikke sikkert Dostojevskij er min mann, forteller Gulliksen.

– Men så oppdaget jeg at det var noen utrolig sterke konflikter der, som handler både om kjærlighet og politikk.

Skitne penger? Gisken Armand tester ut måter å gi penger på en nedlatende måte.

TEKST: KIRSTI ELLEFSENFOTO: JOHN HUGHES

DEMONER 2014Av Geir Gulliksen

Urpremiere 8. februar Hovedscenen

Fritt etter Fjodor Dostojevskijs De Besatte

Regi: Runar HodneMed: Pål Sverre Hagen,

Ole Johan Skjelbred, Nils Ole Oftebro, Gisken

Armand, Henrik Rafaelsen, Morten Espeland, Mariann

Hole, Birgitte Larsen, Nader Khademi og

Hanne Skille ReitanScenografi: Serge von Arx

Kostymedesign: Nina von Arx

Lysdesign: Andreas FuchsMusikk: Ulver

Maskør: Ruth HaraldsdottirDramaturg: Cecilia

Ölveczky og Kristian Lykkeslet Strømskag

Handler om: Terrorisme, politikk og kjærlighet.

NÅR DEN NORSKE IDYLLEN SLÅR

SPREKKER.

PASSER FOR:

Alle med en demon i seg

De samfunnsengasjerte

1 0 N A T I O N A LT H E A T R E T B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O

VANN OG MOSE. Dekorasjonsmaler Trond Rud begyn-ner å bli litt stiv i beina. Han har i snart to uker sittet på gulvet i den store verkstedhallen på Brobekk for å skape det som skal bli et vannbasseng, omgitt av mose. Det må gjøres en grundig jobb for at dekora-sjonen skal bli slik scenograf Serge von Arx ønsker. Litt lenger inne i lokalet jobber Lise Hagen med å male på rutene til noen enorme vinduer. De er sju og en halv meter høye, og Lise maler og maler.

De er mange hardt arbeidende håndverkere som allerede er langt inne i prosessen med å skape en rå, vakker og skremmende konstruksjon der handlingen i Demoner 2014 skal utspille seg. I denne

scenografien skal terror planlegges. Her skal det tys til vold. Her skal det foregå lyssky møter.

SPESIALKOMPONERT MUSIKK. Et annet viktig element i Demoner 2014 er musikken. Som skal spesialkom-poneres av det myteomspunnete bandet Ulver.

– Det vi leter etter, er en grunnstemning som kan prege lydbildet i forestillingen, forklarer Kristoffer Rygg.

Bandet har tidligere laget filmmusikk, men dette er første gang de jobber med teater.

– Vi har en arbeidsmoral på å lage to til tre for-skjellige lydspor hver dag, slik at vi til slutt har et

VI LETER ETTER EN GRUNN-

STEMNING SOM KAN PREGE LYD-

BILDET I FORE-STILLINGEN.

KRISTOFFER RYGG, ULVER

Skremmende. Serge von Arx’ scenografi er både vakker og rå. Her skal et opprør finne sted.

Viktig forestilling. Regissør Runar Hodnes ambisjon er å skape en forestilling som er både klassisk og brennaktuell.

På kne for kunsten. Dekorasjonsmaler Trond Rud har i flere uker jobbet med å lage et gulv som skal bli som et vannspeil.

Ulver og demoner. Metallbandet Ulver har laget ny og stem ningsskapende musikk.

FOTO: THOMAS RØST STEN

ERUD


V Å R 2 0 1 4 1 1

bredt utvalg musikkstykker som vi kan presentere for Runar Hodne. Akkurat nå føles det litt som å jobbe i et forskningslaboratorium. Men det blir viktig for oss å etter hvert være til stede på prøvene og få en følelse av hvordan forestillingen er skrudd sammen, sier Rygg.

Nina von Arx er godt i gang med kostymene hun har designet.

– Jeg har forsøkt å få dem så nært opp til Oslo 2014 som mulig. Moderne, men med noe særnorsk i seg. Jeg hadde veldig tidlig et møte med alle skuespillerne, fordi jeg følte det var viktig å vite hvem de er. Så kostymene er skapt tett opp til både karakterene og skuespillerne, forklarer hun.

INGEN FESTTALE. I 2014, i året for grunnlovsjubileet, skal denne forestillingen spilles på Nationaltheatret. Men Demoner 2014 er ingen festtale om fred, frihet og demokrati. Forestillingen trekker frem det ubehagelige. Det vi ikke snakker om. Bakt

inn i en fortelling om kjærlighet, relasjoner og jakt på mening.

Stykkets – og Dostojevskijs – kanskje mest komplekse og mystiske karakter heter Stavrogin. En lederskikkelse med en nesten selvutslettende destruktivitet. Slik regissør Runar Hodne ser det, er han en fyr som gjennomskuer hulheten i samfunnet:

– Jo mer desillusjonert han blir, desto mer tiltrekningskraft har han på andre. Han er uten håp. Og kanskje nettopp derfor: farlig.

Å komme under huden på ham er det skuespiller Pål Sverre Hagen som har gitt seg i kast med.

– Å gjøre Dostojevskij er aldri enkelt, og å spille Stavrogin blir utrolig utfordrende. Og spennende. Akkurat nå holder jeg på å finne ut hvem dette mennesket er og hva han står for. Det er en prosess som pågår både inne i hodet mitt og på prøvene hver dag, sier Hagen.

Kulturelitens klær. Nina von Arx har laget kostymene som skal speile Oslo anno 2014. Nils Ole Oftebro prøver villig.

I tenkeboksen. Pål Sverre Hagen jobber med å

utforske den karismatiske opp rørslederen Stavrogin.

7,5 meter glass. Enorme kulisser til Demoner 2014 under produksjon.

1 2 N A T I O N A LT H E A T R E T

DEMONISK OPPRØREN PISTOL. En bombe. Kjærlighet, eller mangel på kjærlighet. Og søken etter mening.

Det er noen av bestanddelene i Demoner 2014, skrevet av forfatter Geir Gulliksen, fritt etter Fjodor Dostojevskijs roman De besatte.

DE GAMLE VERDIENE er i oppløsning. Gamle autoriteter rives ned. Noe nytt skal etableres. Med vold. «Se deg om,» sier Pjotr til sin far, Stefan. «Det er fjerde verdenskrig. Kulturterroren blir begått daglig av dem som sitter ved makten i landet vårt. Vi er en motstandsstyrke, og det blir flere og flere av oss.»

Minner dette oss om noe? Eller er vi ferdige med det? Demoner 2014 aktualiserer Dostojevskijs unge nihilister ved å sette dem inn i nåtidens Oslo. Karakterene er de samme som i romanen. Kompromissløse, iskalde; eller på leting etter mening og kjærlighet.

DA DOSTOJEVSKIJ var i tjueårene på 1840tallet, var Russland uten ytrings frihet, uten trykkefrihet. Rike godseiere rådde over tusener av livegne. I Sankt Petersburg sydet det i salongene. Unge Dostojevskij var aktiv i disse lukkede kretsene. Hva skulle gjøres med samfunnet som råtnet på rot?

Tsarens spioner infiltrerte diskusjonene, og Dostojevskijs krets ble arrestert. Dikteren ble dømt til døden i 1849, 28 år gammel. Gruppen hans ble ført til retterstedet. Rett før det skulle ropes «Gi fyr!», kom en mann ridende. De ble benådet. Dostojevskij ble sendt på straffarbeid. Dikteren vendte seg mot Gud.

De besatte kom ut i 1871 og var et oppgjør med nihilistenes «Gud er død». Landet trengte reformer, men de revolusjonære voldsromantikerne var farlige, som demoner, mente dikteren. Den russiske originaltittelen på Dostojevskijs roman er Besy, som betyr demoner eller smådjevler.

I DAG KAN folk si hva de vil. Eller det kommer an på øynene som ser. Demonene anno 2014 mener

de ikke blir hørt. Ytringsfrihet eksisterer ikke for deres opprør. Kultureliten avfeier dem som useriøse og ugyldige. Opprørerne kaller seg en europeisk motstandsbevegelse.

«Motstand mot hva?» spør Stavrogin. «Mot en ytre fiende,» er Pjotrs svar. Kampen står om det norske folk, mener karakteren Sjatov. «Det folket

som er vårt. Den nordiske stammen. Alt som er verdt noe har gått i oppløsning. Kjærlighet. Ekteskap. Kjønnsroller. Skole». Slik anklages foreldregenerasjonen for mangel på fedrelandskjærlighet, oppløsningen av normene, drapet på Gud.

Ubehaget setter seg, for vi har hørt det før. Vi har erfart det. De besatte finnes der fremdeles. __

ÅSNE SEIERSTAD Forfatter

Også Gisken Armand og Nils Ole Oftebro grubler over rollene sine. Deres karakterer tilhører kultureliten – de som i sin tid gjorde opprør mot makten, men som nå sitter som representanter for den. Med designerklær, dyre viner og lidenskap for gourmetmat.

– Hvor menneskelige skal vi gjøre rollene våre, undrer Gisken.

– Ja, og hva er det de står for, spør Nils Ole, som blar i manus og noterer stikkord og ideer.

KUNSTNERISK VILJE. Frem til 8. februar skal de stille seg disse spørsmålene igjen og igjen, helt til forestillingen tar form og publikum sitter der i salen. Det er det de alle jobber mot, enten de er skuespillere, musikere, kostymedesigner eller rekvisitør – som Arne Henrik Møller. Han har fått i oppdrag å finne det kurdiske blåseinstrumentet «surna». Det har vist seg å være en vanskelig oppgave.

– Jeg tror jeg har brukt omtrent halvannen uke nå. Jeg har ringt folkemusikkforeninger, kurdiske foreninger, Røde Halvmåne og Folkemuseet. Selv de kurderne jeg snakker med, sier at det ikke er lett. Men jeg gir meg ikke.

Det er det som heter kunstnerisk vilje. Å sikte høyt og tro på at det man gjør er viktig.

– Demoner 2014 leter etter de spenningene som finnes i Norge i dag, sier Runar Hodne.

– Jeg håper vi klarer å si noe viktig som handler både om kjærlighet og politikk. Og om oss alle.

UBEHAGET SETTER SEG,

FOR VI HAR HØRT DET FØR.

Nærhet. Mariann Hole og Nader Khademi tester relasjonen mellom rollefigurene Liza og Malik.


B E S T I L L B I L L E T T E R N Å ! 8 1 5 0 0 8 1 1 W W W . N A T I O N A LT H E A T R E T . N O V Å R 2 0 1 4 1 3

Han var som en ridder for meg. Det er Cecilie Løveid som snakker.

Den anerkjente forfatteren og dramatikeren skrev for noen år tilbake skuespil

let Visning. Dette er hennes sorgarbeid. Og i januar blir det urpremiere på Malersalen.

– Sorgen jeg opplevde da min mann døde, var voldsom og altomfattende. Den gjorde at jeg måtte skape meg selv på nytt. Gro nye røtter.

FREMKALLER MINNER. I likhet med Løveid er hovedpersonen i Visning kunstner. Julie er fotograf og forbereder en utstilling med bilder fra sitt liv. Fotografiene fremkaller minner. Fra da Julie, i sorgen over tapet av sin ektefelle, gikk på visning i huset de bodde i – med sin store, lille sønn på slep. Men i stedet for å se på huset som den hun er, utgir hun seg for å være en annen. I rollespillet som oppstår, blir alle blinde. Ingen kan se hva som egentlig skjer.

– Jeg var selv på visning en gang, i et hus som gjorde dypt inntrykk, forteller Løveid.

– Sønnen min, som var liten på det tidspunktet, kom bort. Jeg gikk fra rom til rom, som alle var tomme – og lette. Oppe på tørkeloftet fant jeg ham.

Å MØBLERE MED FORTIDENS SKYGGERVisning er dramatiker Cecilie Løveids høyst personlige sørgespill. – Da jeg mistet mannen min, mistet jeg også meg selv, sier hun.

ALLE SOM GÅR PÅ VISNING VIL ENDRE SITT EGET LIV ... LIV BERNHOFT OSA, SPILLER JULIE I VISNING

Investeringsobjekt. – Vi er villige til å legge inn høye bud for å skape oss gode liv, sier forfatter og dramatiker Cecilie Løveid.

VISNINGav Cecilie Løveid

Urpremiere: 23. januarMalersalen

Regi: Jon TombreMed: Liv Bernhoft Osa,

Anders Mordal, Magnus Myhr og Per Christian Ellefsen

Scenografi: Lawrence Malstaf

Komponist: Hågen Rørmark

Maskør: Greta BremsethDramaturg:

Njål Helge Mjøs

HVIS DU GIKK PÅ VISNING I DITT EGET LIV – VILLE DU KJØPT DET?

Handler om: En sørgende kvinne går på visning i sitt

eget hus, med sin store, lille sønn på slep. Det som så skjer, hadde du garantert

ikke sett komme.

TEKST: MARTE STUBBERØD EIELSEN FOTO: MAGNE SANDNES

PASSER FOR:

De nysgjerrige

De som byr høyt

Han sto under takluken og lot regnet sildre ned på seg. Han hadde tatt av seg alle klærne og lot som om han dusjet.

Senere, da Løveid skrev Visning, var det som om hun kunne fylle de tomme rommene i dette huset, med sine egne tanker om å miste sin mann.

– Hva var det med huset som gjorde så sterkt inn-trykk?

– Det var et dødsbo. Det var så tomt – og likevel så ladet. Her var det levd et liv, som nå var slutt. Jeg ble grepet av et begjær. Jeg ville ha dette huset, og jeg var helt blind for omkostningene. Det var en stor feil at vi ikke kjøpte det. Det er jeg sikker på.

SLIK VIRKER SORGEN. I Visning blir bilderammer til vegger. Alt er foranderlig. Slik virker sorgen, mener Løveid. Den ville, tøylesløse sorgen som gir personen den herjer med en fremmedfølelse i forhold til verden rundt. Man rykkes ut av det selvfølgelige. Løveid har skapt en eksistensiell thriller, med mytiske undertoner.

– Stykket tematiserer livet, kjærligheten, kunsten – grunnleggende bestanddeler i vår eksistens; som likevel er til salgs?

– Alt er til salgs, sier dette stykket. Men det er forskjell på investeringsobjektene. Noe investerer vi penger i, noe investerer vi følelser i, noe anstrenger vi oss for å gjøre vakkert. Og vi er villige til å legge inn høye bud for skape oss gode liv, sier Løveid.

– Det er noe jeg vurderer hele tiden: Hva verdiene i våre liv er – og hvor fort det er forbi.

FOTO: GISLE BJØRNEBY


K unne du begått en virkelig alvorlig ugjer-ning mot et annet menneske? Nei, aldri, tenker du kanskje. Men om du var i en presset situasjon eller utsatt for livets

galskap – hva da?Regissør Ragnar Lyth har, sammen med skue-

spillerne Kai Remlov, Bjørn Skagestad og Magnus Myhr, satt seg fore å undersøke ondskapen. Utgangspunktet er Jean Genets skuespill Hushjelpene.

Den franske undergrunnsdramatikeren Jean Genet skrev sitt absurde, dypt alvorlige og groteske stykke inspirert av en sann historie. I februar 1933 tok to unge søstre og hushjelper i byen Le Mans i Frankrike livet av sitt herskap, en fin madame og hennes datter. Mordene ble til skandalestoff i avisene. Hvordan kunne det skje? Men de revo-

lusjonære tilbøyeligheter i det franske folk kom søstrene til unnsetning. Deres dødsdom ble omgjort til fengselsstraff.

I Nationaltheatrets versjon er klassemotsetnin-gene av en annen karakter. Her handler det ikke om materielle vilkår – men om tilgang til livet selv. Regissør Lyth har plassert de to aldrende hushjel-pene i en institusjon. Der sitter de, passive foran tv-skjermen og kaffevognen mens siste rest av liv ebber ut. De betyr ikke noe lenger. Rundt dem svinser en ung og vakker styrer. Hun er midt i leken og med livet foran seg. De er som i en trykkoker. Grusomme fantasier får spillerom.

Det var Genets ønske at rollene i Hushjelpene skulle spilles av menn. Dramatikeren får ønsket oppfylt i denne forestillingen.

Hvorfor handler mennesket ondt? Kultforfatteren Jean Genets Hushjelpene undersøker drivkraften bak vår umoral.

HUSHJELPENEAv Jean Genet

Premiere: 8. marsMalersalenOversatt av

Hege Randi TørressenBearbeidet av Ragnar Lyth

Regi: Ragnar LythMed: Kai Remlov, Bjørn

Skagestad og Magnus MyhrScenografi: Harald Lyth

Kostymedesign: Harald Lyth og Cathrine

Engehagen BråthenMaskør: Greta Bremseth

Dramaturg: Hege Randi Tørressen

Handler om: Mord, blod og konspirasjoner spys ut

av et fjernsynsapparat. Søstrene Solange og

Claire sitter oppe, klistret til tv-en. Kjedsomheten og

aggresjonen vokser. Det kan bli farlig.

DRØMMER DU OM HJELP I HUSET? UNNGÅ

SOLANGE OG CLAIRE.

TEKST: MARTE STUBBERØD EIELSEN FOTO: LP LORENTZ

PASSER FOR:

Krim- elskere Opprørere

INTENSJONERONDE

Gamle jomfruer. Grusomme fantasier får spillerom når Bjørn Skagestad (t.v.) og Kai Remlov spiller to aldrende hushjelper.



VERDI-LØSE MENNRIDER IGJEN

VERDILØSE MENNAv Christopher Nielsen

Nypremiere 9. januarHovedscenen

Basert på tekst og musikk av Joachim Nielsen

Regi: Anders T. AndersenMed: Jan Sælid, Gard B. Eidsvold,

Kim Sørensen, Finn Schau og Marte EngebrigtsenMusikere: Petter Pogo,

Runar «Kula» Johanessen og Petter Baarli

Scenografi: Anders T. Andersen

Kostymer: Cathrine Engehagen Bråthen

Lyssetting: Jan Harald Jensen og

Ole Christian RønningenKoreografi: Jostein

Kirkeby-GarstadMusikkinnstudering: Per Christian Revholt

Maskør: Eva SharpDramaturg:

Olav Torbjørn Skare

TIÅRETS BESTE FORESTILLING! (VG)

Handler om: Damer, dop, tigging og øl, døde venner og

udødelig kameratskap.

ILLUSTRASJON:CHRISTOPHER NIELSEN

PASSER FOR:

Verdifulle kvinner og

menn

Gamle og unge rockere

En mussikal full av Jokkes låter. En skikkelig trøkk 16 av en forestilling! Til glede for nye og gamle fans.


De tre skandinaviske hovedstadsteatrene Drama-ten, CaféTeatret og Nationaltheatret utforsker temaet nasjonalisme gjennom den spesial-skrevne forestillingen Nasjonalismens apostler

– stemmer fra Danmark, Norge og Sverige, som etterfølges av en felles debatt om temaet.

– Hva og hvem er Norge, spør Kristian Lykkeslet Strøm-skag.

Han har skrevet den norske delen av stykket. – Nasjonalisme har i Norge, til forskjell fra i våre nabo-

land, blitt sett på som en positiv kraft. Men når noen er inne, er noen andre ute. Min del, som har fått arbeidstittelen Vi er Norge, undersøker hva det er med vårt samfunn som kan skape Anders Behring Breivik, som kan skape Fjordman og den aggresjonen de representerer. Hva er det med oss som hindrer dem i å bli en del av fellesskapet og gir dem grunn til utmeldingen og hatet, spør Lykkeslet Strømskag.

Forestillingen består av tre akter som spilles etter hver-andre på de tre teatrene. Én akt spilles live på ett teater og livestreames samtidig til de to andre teatrene. Slik kan publikum i tre saler være med på samme oppsetning i Stockholm, København og Oslo. Forestillingen vil også sendes direkte på teatrenes nettsider.

Lucas Svensson, som blant annet har skrevet stykket Olof Palme, og Christian Lollike, som skrev og regisserte Manifest 2083, tar seg av det svenske og danske bidraget.

3. MARS 2014 Nasjonalismens apostler – stemmer fra Danmark, Norge og Sverige Forestillingen livestreames mellom de tre teatrene og på nettsidene Publikumsfoajeen

Hvordan ser nasjonalismen ut i Norge og i våre naboland? Det vil forestillingen Nasjonalismens apostler undersøke.

Skandinavisk teatersamarbeid:

NASJONALISMEN BLANT OSS

TEKST: AUDUN W

IK FOTO: DRAMATEN

Dramatikerne Christian Lollike (foran), Lucas Svensson (t.v.) og Kristian Lykkeslet Strømskag har skrevet hvert sitt bidrag til Nasjonalismens apostler. Annika Silkeberg er regissør for oppsetningen i Stockholm.


V Å R 2 0 1 4 1 7


I skrivehulen. Min Kamp-teamet lager teatermanus av Karl Ove Knausgårds suksess-romaner. Fra venstre Thorbjørn Harr, Harald Eia, Nadina Bouhlou og Kristian Lykkeslet Strømskag.

MIN KAMPAv Karl Ove Knausgård

Urpremiere: 5. aprilHovedscenen

Dramatisert av Harald Eia, Thorbjørn Harr, Nadina

Bouhlou og Kristian Lykkeslet Strømskag Regi: Hanne Tømta og

Thomas Giertsen Kostymedesign: Ingrid Nylander

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Maskør: Ruth Haraldsdottir

Kunstnerisk team: Se www.nationaltheatret.no

Handler om: Forfatteren Karl Ove strever med

å mestre livet og egne skriveambisjoner. Dette er historien om familien Knausgård da Min kamp

ble tidenes norske litterære suksess –

og skandale.

HVA ER DET SOM ER SÅ FARLIG AT VI IKKE

KAN SI DET HØYT?

TEKST: HARALD EIA OG NADINA BOUHLOU. FOTO: JOHN HUGES

PASSER FOR:

De brutalt ærlige

De som vurderer

babyrytmikk

Å lage drama av Min Kamp er en ni-til-fire-jobb. Nesten.

MINUTTER

3500 SIDER PÅ

90


V Å R 2 0 1 4 1 9


08:50 Den som kommer først tømmer ut sur kaffe og lager ny. I dag er det Thorbjørn. 09:00 Alle datamaskinene kobles til et internett som ikke er trådløst. Harald bruker ett minutt på sin daglige morgenrutine: å klage over den manglende internettsatsingen til landets viktigste teater.09:10 Nadina kommer med tidlig fly fra Bergen. Hun lever som Knausgård i femte bind av Min kamp, det som handler om livet i Bergen med nachspiel og regn. 09:15 Setter oss, legger en plan for dagen. 09:30 Scenen vi skal skrive i dag, handler om hvor-

dan Min kamp-bøkene påvirker de som blir om-talt.09:45 Skriver opp alle momentene om hvordan folk blir såret og av ulike grunner. Lappene kodes med tall og farger. Hva er egentlig verst for Knaus-gård, å bli kalt løgner eller kriminell?11:15 Blodsukkerfall.12:00 Lunsj i National-

theatrets kantine. Hva slags varmrett er det i dag? Flesk og duppe. Harald lurer på hva som egentlig er den umettede fettprosenten i dette kjøttet? 12:10 Kantina tømmes når ‘rumpenissene’ kalles til hovedscenen over høyttalerne for prøver på Ronja Røverdatter.12:30 Tilbake til skriverommet. Etter gjennomgan-gen av trusselen fra onkelen er det tomt for post-it-lapper. Nadina handler flere. Finner både hjerter, stjerner og gule i tre størrelser. Perfekt!

12:40 Resten av konsekvensene i andre akt spikres til veggen. Ny diskusjon om hvilke reaksjoner som egentlig rammer Knausgård hardest. 13:00: Kristian vil diskutere fortellergrepet. Hvem er Karl Ove? Hva er hans blikk på seg selv og publikum? Harald vil heller jobbe praktisk og lage en spennende historie sånn som i Hollywood. Det blir en krangel om begreper som Thorbjørn til slutt klarer å avbryte. Det må jobbes!

14:00 Slutt på dagslys, de dårlige lysforholdene gjør det umulig å kose seg, men det at det er uhyggelig i rommet skjerper konsentrasjonen. Innbiller alle hverandre. 14:05 Den samme diskusjonen vi har hver dag kommer opp igjen: Går det egentlig an for vanlige folk uten forfatterambisjoner å leve seg inn i valget Knausgård tar? Harald foreslår pause.

14:30 Vi jobber videre med historien om vennen Geirs innflytelse på Karl Ove. Er det Geir eller kona Linda som er den sterkeste støtten for Knausgård når trykket utenfra blir for stort for ham? Plutselig virker Karl Ove bare sutrete. Hva skal vi gjøre med det? 15:00 Henter ny kaffe. Siste gang kaffen virker før den store ettermiddagstrøtta setter inn.15:05 Ettermiddagstrøtta setter inn.

15:20 Tissepause. Haralds fjerde for dagen. Thor-bjørns eneste. 16:00 Thorbjørn og Kristian må gå presis klokken fire for å hente barn. Nadina mener de lever i en småbarnstilværelse akkurat som Karl Ove gjør i bind 2 av Min kamp. 16:30 Harald kan sitte litt til. Han er skilt og har ikke barna denne uka. Harald lever som i et eventuelt bind 7 av Min kamp.17:00 Henter take away og prøver å overvinne gruppe arbeidets verste fiende: følelsen av at noen gjør mer enn andre.17:30 Søker formålsløst rundt i Min kamp-6-pdf-filen etter: Hva er det som er så farlig at vi ikke kan si det høyt? Mager fangst. Takk for i dag.

Karl Ove Knausgårds Min kamp fikk en enorm appell. Nå kommer teaterversjonen. Bli med når fire manus forfattere svetter over seks bind omdiskutert samtids litteratur og en tavle med post-it-lapper.

HIPHOPINNTAR NATIONAL

Hiphopteater er ikke for et stilltiende, høflig applauderende publikum.

– Synergi og interaksjon med publikum er veldig naturlig, med tilrop og

motsvar, sier Cici Henriksen, leder for SPKRBOX, Norges første hiphopteaterfestival. Den går av stabelen på Nationaltheatret, som én av flere scener, i mars.

NÅTIDSHISTORIER. Aldri hørt om hiphopteater før? Det er rett og slett teater som forteller samfunnsaktuelle nåtidshistorier gjennom hiphopens estetikk.

– Hiphopteater skal inneholde én eller flere av hiphopens fire bærende elementer: djing, rapping, grafitti og breaking. Undersjangrene beatboxing, slampoesi og hiphopdans er ofte også en del av forestillingene, forteller Henriksen, som er utdannet skuespiller og er ivrig hiphopentusiast etter lange opphold i hiphopens vugge, New York.

Hun har blant andre med seg den kjente hiphopartisten Patrick Nichols, aka Pats One.

– Hvorfor vil dere akkurat til Nationaltheatret?– Hiphopteater er knallbra i seg selv. Det er en ny

underholdningssjanger, sier Nichols. – Det er en hybrid, verken det ene eller det andre.

Vi skal kræsje hiphop og teater, forteller han og smiler

ved tanken på at han snart skal battle med skuespillere fra Nationaltheatret.

De gjestende hiphoperne ønsker å motarbeide fordommer og blande kulturer.

– Hiphop har mye av det norsk teater trenger; ungdom, lav terskel og grupper med minoritetsbakgrunn, både i salen og på scenen, forteller Henriksen.

– Tradisjonelt er teater mellomklasse og overklassekultur, mens hiphop kommer fra arbeiderklassen og minoritetskulturen. Å kombinere dette er gull, sier hun.

SYKT FREKK. Med seg til å trekke i trådene har Henriksen også Nils Bjelland Grønvold, alias Nils m/Skils. Han er mest kjent for å være sykt frekk i kjeften på Skeez TVs battles på VGTV. Men det er ikke første gangen battleren har opptrådt på Nationaltheatret. Her regner han med å møte både hiphophoder og teaternerder.

– På National får vi et publikum som er vant til å høre på tekst og som liker tekst. Rap er nettopp det, god og fengende tekst. Nedstrippa hiphopteater blir perfekt på National, sier Nils m/Skils, mens sufflør Henriksen hvisker:

– Ikke glem at hiphop har starta den største poesibevegelsen noensinne – rap står for Rythm And Poetry.

Gatas poesi og beat møter Nationaltheatrets lysekroner og røde plysj. Nå kan du som publikummer bli med på å skape Norges første hiphopteaterfestival.

Nyskapende. Cici Henriksen står i bresjen for Norges første hiphopteaterfestival.

TEKST: AUDUN WIKFOTO: ANNE REISCH

Lørdag 1. marsJam kl. 15.30Lav terskel, høyt nivå og laidback stemning! DJbattle, graffiti, breaking, cypher, slampoesi, rapbattle og minikonsert. Publikumsfoajeen

How to Break kl. 18.00Et elektrisk møte mellom beatboxing, graffiti, break-ing og poetisk «flow» om det å kjempe sitt livs kamp.

How to Break hadde urpremiere på New York Hip-Hop Theater Festival 2012.Amfiscenen

For mer informasjon, se www.nationaltheatret.no

PASSER FOR:

De originale De rapkjefta



«Og så disse,» sa doktoren og rakte Bulle hockeyhjelmen og knebeskytterne. «I tilfelle du mister balansen igjen.»

Bulle tok alt på seg, så krabbet han opp på bordet og bort til norgesglasset.

«Bare én teskje!» ropte doktor Proktor.«Jada, jada!» sa Bulle, fylte skjeen han holdt i

hånden og stakk den i munnen.

«OK,» sa doktoren og så på klokka. «Da begynner vi nedtellingen. Sju. Seks.»

«Doktor Proktor …» sa Lise forsiktig.«Ikke nå, Lise. Bulle, hopp ned fra bordet og still

deg der borte så du ikke ødelegger noe. Fire. Tre.»«Han brukte ikke teskjeen,» nesten hvisket Lise.«To,» sa doktoren. «Hva er det du sier, Lise?»«Bulle brukte den store spiseskjeen som han

spiste karamellpudding med.»Doktoren stirret på Lise med store, forferdede

øyne. «En,» sa han. «Spiseskje?»

bulle bedriver enkel matematikk l 71

En god fis forlenger livet, sier doktor Proktor.

– Du slipper å fange luften inne i magen. Og du får deg en god latter. Sånn

er det.I vår kan du møte doktor Proktor i levende live

på Nationaltheatret. Du vet, han gærne kjemidoktoren som bor innerst i Kanonveien, som fant opp et pulver som gir deg smellkraft der bak. Han forsøkte egentlig å lage en kur mot høysnue. Men i stedet for å nyse, begynte han å fjerte av pulveret.

– Det hadde vært mye mer nyttig å lage et pulver som gjorde at man ikke prompet. For eksempel i bryllup, på skolen eller på stevnemøter. Men det er mye mer naturlig å slippe luften ut. Og mye morsommere, sier doktor Proktor.

– Har du dårlig samvittighet for å ha gjort promping morsomt?

– Nei, det har det jo alltid vært! Det er jo dessuten en vitenskapelig forklaring på prompingen. Det er bare en kjemisk reaksjon. Maten vi spiser, lager gasser omtrent som i en bilmotor. Og den eksosen må jo få slippe løs, sier han.

– Det må da lukte noe aldeles forferdelig når man promper så mye i Kanonveien?

– Nei, faktisk ikke. Ved å blande i litt pærebrusekstrakt har jeg fått prompen til å lukte herlig.

– Hvis man liker pærebrus?– Det gjør alle!

IKKE BARE TØYS OG FIS. Den viltre kjemikeren med de røde brillene og det bustete håret driver ikke bare med tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmaskin, men den er ikke helt ferdig. I alle fall har ingen prøvd den.

PROMPE-PROFESSOREN

Alle ler av en skikkelig god brakfis, mener doktor Proktor. Nå tester han prompepulveret på hovedscenen på Nationaltheatret.

1 Kommandant på Akershus festning. 2 Sarpsborg. 3 Moren og søsteren Eva, faren er borte. 4 Å få spille trompet i korpset. 5 Dyr du skulle ønske ikke fantes. 6 Han stjal en oppfinnelse fra doktor Proktor.

med tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmaskin, men den er ikke helt ferdig. I alle fall har

Moren og søsteren Dyr du skulle ønske

med tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmed tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmed tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmed tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmaskin, men den er ikke helt ferdig. I alle fall har maskin, men den er ikke helt ferdig. I alle fall har med tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmed tøys og fis. Han arbeider for tiden med en tidsmaskin, men den er ikke helt ferdig. I alle fall har maskin, men den er ikke helt ferdig. I alle fall har

PROMPEQUIZ1 Hvilken jobb har pappaen til Lise?

2 Hvor flyttet Lises bestevenninne, Anna?

3 Hvem er Bulles familie?

4 Hva ønsker Bulle seg aller mest?

5 Hva står det om i den tykke boka D.D.S.Ø.I.F. som Bulle arvet etter bestefaren?

6 Hvordan ble pappaen til Trym og Truls, herr Thrane, så rik?


Det som er mer sikkert, er at han lager verdens beste (og lengste) karamellpudding. De eneste vennene han har som kan smake den, er naboungene Bulle og Lise.

De er ikke så populære blant de andre barna på skolen. Og de blir stadig plaget av tvillingene Trym og Truls.

Men sammen blir den kortvokste innflytteren, hun som skolekameratene kaller for Fiselise og den rare doktoren et skikkelig dreamteam.

– Jeg møtte Bulle da han spilte trompet ute i gaten her. Da hadde jeg vært mye alene her innerst i Kanonveien, sier doktoren.

– Du liker barn bedre enn voksne?– Det er mer moro med barn. Oppfinnere og barn

har mye til felles. De kan være supre lekekamerater. De liker å utforske ting og finne opp ting. Barn har mye mer fantasi, de har ikke noen sperrer mot det som ingen har tenkt på før. Og så liker de saker som bråker fælt.

– Men syns de ikke du er litt gal?– Jo, men hva er gal? Det er en del av kreativi

teten din. Det er jo ikke å være slem. Jeg liker ikke slemme mennesker. Selv er jeg blid og glad. Som regel.

NATIONAL FLATULENS. På Nationaltheatret skal doktor Proktor og de to rødhårede vennene hans fortelle historien om hvordan det gikk da prompepulveret satte Oslo på kartet.

At det blir fjerting mellom fløyelsgardinene på Hovedscenen synes Proktor bare er rett og rimelig.

– Nei, det er jaggu på tide med en skikkelig brakfis under gullhvelvingen. Da jeg studerte kjemi i Paris, hørte jeg om den berømte Joseph Pujol, som kalte

seg for Le Pétomane, eller Fjertomanen. Han opptrådte på Moulin Rouge med forskjellige prompelyder og små fisemelodier. Han kunne trekke inn luft og så prompe det ut igjen. Pujol var en av de best betalte artistene i Paris på den tiden, forteller doktor Proktor.

– Når du får oppleve Doktor Proktors prompepulver på Nationaltheatret, så skjønner du hvorfor.

– Men prompehumor er jo mest for barn. Voksne er ikke så interessert i den slags?

– Barna hyler av latter når det braker løs i buksebaken. Men de voksne elsker en god fis de også, og humrer inni seg. De tør bare ikke innrømme det, sier han.

TEKST: PER A. RISNES JR. HAR INTERVJUET DOKTOR

PROKTOR, ALIAS KIM HAUGENILLUSTRASJONER: PER DYBVIG

DOKTOR PROKTORS PROMPE PULVER

Av Jo NesbøPremiere 6. mars

HovedscenenDramatisert av Morten

Joachim, Ane Skumsvoll og Ivar Nergaard

Bearbeidet av Njål Helge Mjøs og Kjersti Elvik

Regi: Kjersti Elvik Med: Kim Haugen, Anders

Mordal, Lars Jacobsen, Ingjerd Egeberg, Christian

Greger Strøm, Lasse Lindtner, Finn Schau, Liv Bernhoft Osa og

Tone DanielsenMusiker: Karl Strømme

Komponist: Ole Jørn Myklebust

Scenografi: Stephan WeberKostymedesign:

Kathrine ToloLysdesign: Joakim Røisland

Maskør: Eva Sharp og Nina König

Dramaturg: Njål Helge Mjøs

Forestillingen er basert på Morten Joachims regi for

Riksteatret.

Handler om: Den sjarmerende og gale doktor Proktor og

vennene Bulle og Lise vil skape verdens kraftigste prompe-pulver og selge det til NASA.

Slik skal de bli rike, berømte og erobre verden med promp.

FISEFESTLIG PROMPESALUTT!

PASSER FOR:

De fantasifulle

De som liker teater med

smell




DETTE ER DET VIKTIGSTE PROSJEKTET JEG HAR GJORT.ANNE MARIT JACOBSEN, SKUESPILLER


Nært samarbeid. Fra venstre Margreth Olin, Kjersti Annesdatter Skomsvold og Anne Marit Jacobsen.

Det var en gang en jente som het Kjersti. Hun var 25 år, det var nettopp blitt slutt med kjæresten, hun var ME-syk og hadde flyttet hjem til foreldrene.

– Jeg følte meg gammel. Som om livet nesten var over. Jeg begynte å tenke på døden. Når du er 25 år og sengeliggende – har du egentlig noe liv da?

Kjersti Annesdatter Skomsvold så ingen annen løsning enn å begynne å skrive.

– Jeg tenkte: En roman må være skrevet av et menneske, så hvis jeg klarer å skrive en roman, vil jeg føle meg som et menneske igjen.

Slik ble karakteren Mathea Martinsen skapt. Hun er en eldre kvinne som lider av sosial angst, og som sjel-den har beveget seg utenfor døra. Det eneste mennes-ket hun har hatt kontakt med, er ektemannen Epsilon. Da han dør, bli Mathea helt alene. Har hun levd uten å sette spor etter seg? Vil noen huske Mathea Martinsen?

PRISBELØNNET. Boka Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg blir en suksess. Den ME-syke 25 åringen blir en pris-belønnet forfatter. De første setningene, skrevet på post-it-lapper, blir etter fire års arbeid til en bok som leses av mange. Anne Marit Jacobsen er én av dem. Hun har knapt lest ferdig før hun tenker: Denne boka skal bli teater, og jeg skal spille Mathea.

– Det var så gjenkjennbart, sier hun. Så Anne Marit kontakter en kunstner hun beundrer,

Margreth Olin. Ville hun ha regi når boka skulle bli teater?

Margreth Olin sa ja. Selv om hun aldri hadde jobbet med teater tidligere.

– At det var Anne Marit som skulle spille hoved-rollen, gjorde at jeg ikke var i tvil, sier Olin.

– Jeg har alltid beundret henne som skue spiller. Å få lov til å lage et kunstnerportrett av Anne Marit gjennom denne forestillingen var noe jeg hadde veldig lyst til.

Så nå skal Mathea Martinsen få liv på Amfisce-nen. Hun som har vært usynlig for verden rundt, og som har levd sitt liv innenfor leilighetens fire vegger.

– Det vi gjør er å ta ut den fjerde veggen i et ensomt menneskes leilighet og viser henne frem for omverdenen. Vi følger henne der hun går og gjør vareopptelling over sitt eget liv, sier Margreth Olin.

– Hvem er Mathea Martinsen?– Hun er omsorgsfull, interessert, full av selvironi

og humor. Frem til mannen hennes, Epsilon, dør, har hun vært fornøyd med at livet har utspilt seg innenfor leiligheten, sier Anne Marit Jacobsen.

Da hun leste boka første gang, ble hun opprørt, samtidig som hun lo mye.

– Mathea har et både ømt og nådeløst blikk på seg selv og det livet har gjort med henne, mener Margreth.

– Hun erfarer verden på en intens måte, og der-for blir det veldig voldsomt å gå utenfor døra, sier Kjersti.

ET LEVENDE MENNESKE. Forfatteren opplever at de alle tre snakker om Mathea som et levende men-neske – ikke bare en litterær karakter.

– Mathea er på mange måter vanskelig å definere. Hver gang vi snakker om henne, kommer det frem noe nytt, sier Kjersti.

– Var du i tvil om du skulle si ja til å la boka di bli teater?

– Når Anne Marit Jacobsen ringer og sier at dette kan bli teater, så er det ingen grunn til å tvile på det. Boka er jo hjertet mitt. Når andre legger sitt hjerte i det, så finnes det ikke noe sterkere, sier Kjersti.

– For meg er dette det viktigste prosjektet jeg har gjort, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at det blir bra, sier Anne Marit Jacobsen.

Margreth Olin, Anne Marit Jacobsen og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Noen ganger er ordet mestermøte mer enn en klisjé.

JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE

ER JEGAv Kjersti Annesdatter

SkomsvoldUrpremiere 11. januar

AmfiscenenDramatisert av Kjersti

Annesdatter Skomsvold og Anne Marit Jacobsen.

Bearbeidet av Mari Vatne Kjeldstadli og Margreth Olin.

Regi: Margreth OlinMed: Anne Marit Jacobsen,

og Nils Golberg MulvikKomponist:

Rebekka KarijordScenografi- og

kostyme design: Dagny Drage Kleiva

Lysdesign: Ida Klevstul Burdal og Hanne Marte

GriffithsVideodesign:

Torbjørn LjunggrenMaskør: Hege RamstadDramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli og Kristian Lykkeslet StrømskagFilmfotograf: Petter

Holmern og Amund Lie

Handler om: Når ektemannen Epsilon plutselig dør, rammes

den aldrende Mathea av en stor sorg. Hun innser at hun

er helt alene i verden. Hva om hun dør uten at noen vet at

hun har levd?

KJÆRLIGHETENER EN ENSOM TING.

TEKST: KIRSTI ELLEFSENFOTO: JOHN HUGHES

PASSER FOR:

De som tror på kjærligheten

De som liker svart humor

MESTERMØTET

Bruker film. Filmskaper Margreth Olin benytter film som et virkemiddel i forestillingen. Her fra Lutvann i Oslo.



Den nye skuespillergruppa på Torshovteatret åpner Musikklab og kliner til med En får væra som en er – en Ole Ivars musikal. – Stykket handler om danseglede, men også om kulturelle klasseskiller, sier skuespiller Bernhard Arnø.

TIDENES TRIVELIGSTE MUSIKAL

Ole Ivars på Nationaltheatret? Ja, du hørte riktig. Vi har tatt en prat med den nye skuespillergruppa på Torshovteatret, som hiver seg ut i et univers som

tidligere har vært forbeholdt bygdenorges danselokaler.

I to år skal gruppa eksperimentere med musikken i teatret og teatret i musikken, under vignetten Musikklab. Opera og musikal skal etter hvert i reagensrøret. Men aller først: dansebandet Ole Ivars.

– Musikk brukes mer og mer i teater, og i musikklaben gir vi full gass og bygger forestillingene på musikk, sier skuespiller Bernhard Arnø.

DUNDRER I VEI. Musikklabgjengen drar en campingvogn inn på scenen, gir publikum campingstoler med plass til en ølboks i armlenet og har selvfølgelig et fullblods band med seg. Så dundrer de i vei med snert, humor og 18 Ole Ivarslåter.

– Det er jo sannsynlig at det kommer folk som kanskje aldri har vært på teater før. Og det vil komme folk som vanligvis heller går i Operaen, sier Hilde Brinchmann, som har jobbet sammen med Thorshovgruppa med utarbeidelse av idé og manus.

– Vi må rydde Torshov for bussholdeplasser, så vi får alle fram, skyter Henriette Steenstrup fra hofta og røper at latteren sitter løst både på scenen og i

manusarbeidet. Og etter en studietur på dansebandcruise med Ole Ivars, er de bitt av basillen.

– Hvorfor Ole Ivars?– Overalt er musikk en følelseskatalysator, en

stemningsgiver. Og så liker vi å synge, sier Arnø.– Hovedfunksjonen med danseband er å få folk

til å danse. Folk i alle aldre entrer gulvet når Ole Ivars spiller opp, da er det greit å svinge seg litt i valsen. Og det er noe veldig, veldig sjarmerende med det, sier Steenstrup.

Dansebandet er norsk musikklivs underdog, selv om Spellemannspriser og et imponerende platesalg har gjort noe med statusen deres. Med 600 låter i katalogen gir det et rikholdig arsenal for Musikklabgjengen, som ønsker seg både de som hater Ole Ivars og de som elsker dem i salen.

Musikklab vol. 1

EN FÅR VÆRA SOM EN ER

– EN OLE IVARS MUSIKAL

Idé og manus: Hilde Brinch-mann og Torshovgruppa

Urpremiere 4. april Torshovteatret

Med: Bernhard Arnø, Lena Kristin Ellingsen, Christian

Skolmen og Henriette Steenstrup

Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt

Scenografi- og kostymer: Milja Salovaara

Maskør: Greta BremsethDramaturg:

Njål Helge MjøsRegi:

Se www.nationaltheatret.no

Handler om: På campingplas-sen slapper man av og venter

på den store midtsommer-kvelden hvor Ole Ivars skal spille opp til dans. Inn fra venstre kommer det en trendy radioreporter for

å skildre livet for sine hyperurbane Oslolyttere. Men

kulturkræsjet går ikke helt som planlagt for reporteren...

DANSEBAND MØTER NATIONALTHEATRET

PASSER FOR:

De med dansefot

Musikal-skeptikere

TEKST: AUDUN WIKFOTO: GISLE BJØRNEBY

Entusiastisk. Ingen danseband har solgt så mye vinyl som Ole Ivars. 18 av låtene er med når musikklab-gjengen lager musikal. Foran Henriette Steenstrup, Christian Skolm

en og Simon Revholt. Bak Bernhard Arnø og Lena Kristin Ellingsen.

SJARMERER: Dansebandkongen William Kristoffersen hadde ingen problem

er med å sjarm

ere Hilde Brincmann da Musikklab dro på dansebandcruise med Ole Ivars.


og nynner spontant et av de mest berømte versene til Ole Ivars:

En får væra som en er når’n itte vart som en skuInni e vi like, både je og duEn får væra som en er når’n itte vart som en skuIngen er da helt perfekt

– I den store sammenhengen er vi alle ubetyde-lige, så hvorfor skal vi drive og forakte hverandre så mye?

– Beskriv forestillingen med tre ord …– Leken, morsom, overraskende, frodig, vakker

og funny musikalsk komedie. Vi vil skape et inklu-derende, varmt og åpent rom der alle kan «væra som en er».

SKAPER STEMNING. – Og hvem av dere dansa til Ole Ivars i oppveksten?

– No spør du rætte knetta, æ e jo oppvokst på bygda, svarer Lena Kristin Ellingsen med brei helgelandsdialekt.

– Uansett hvilke sorger du har i livet, kan du være til stede i dansen med den stemningen Ole Ivars skaper. Så dette blir tidenes triveligste Ole Ivars

musikal. Vi skal røske litt i forventingene, og vi skal ha det gøy på scenen, sier hun.

– Hva gjør dere med musikken til Ole Ivars?

– Vi er nødt til å lage vårt eget lille univers, men med respekt og innblikk i den originale sjangeren, sier Simon Revholt, som er er musikalsk ansvarlig for Musikklab.

Flere musikere entrer scenen med skuespillerne, men selv om de også har med seg danseband-instru-menter, vil det låte noe anner-ledes. – Vi har vår egen musikalske dramaturgi, men alle vil kjenne igjen dansebandrytmene, sier Revholt.

– Forklar.– Vi går mer mot ytterpunktene,

det rocka blir mer rocka, det stille stillere.

– Har du kjennskap til Ole Ivars fra før?

– Jeg har jo vært på dans i skogen!

MUSIKK ER EN FØLELSES-KATALYSATOR. OG SÅ LIKER VI

Å SYNGE.BERNHARD ARNØ

TIDENES TRIVELIGSTE MUSIKAL– Vi skal forene dem i kjærlighet, smiler Steen-

strup. Brinchmann er opptatt av å få øynene opp hos

de skeptiske:– Det er et enormt tekstmateriale her. Utrolig

mange fine tekster også. Vi skal få publikum til å gråte over Jag trodde änglarna fanns. Materialet til Ole Ivars er en del av norsk kulturarv.

– Hva har så Ole Ivars å fortelle oss?– Musikken og tekstene til Ole Ivars er så inder-

lige. De har en sann innlevelse, satt sammen av kjærlighet, varme og nostalgi, svarer Brinchmann

Entusiastisk. Ingen danseband har solgt så mye vinyl som Ole Ivars. 18 av låtene er med når musikklab-gjengen lager musikal. Foran Henriette Steenstrup, Christian Skolm

en og Simon Revholt. Bak Bernhard Arnø og Lena Kristin Ellingsen.


V Å R 2 0 1 4 2 7

Når regissør Laurent Chétouane gir Shakespeares sonetter et liv på scenen, vil han at skuespillerne skal være helt og fullt seg selv.

Å gi seg hen til kjærligheten, med alt det medfører, er sterkt. Vi stenger så ofte av for følelser i vår tid. Vi beskytter oss, sier den franske regissøren Laurent Chétouane.

– Mens Shakespeares sonetter er dypt humanistiske. De gjør oss hudløse.

Laurent Chétouane er kjent for et særegent scenespråk. Skuespillerne skal ikke spille ut følelsene, men reflektere dem. Dette tar han med seg når han setter opp Shakespeares sonetter, kjærlighetsdikt som følger et strengt rimmønster.

– Hvordan skriver verdens største dramatiker tekst som ikke er ment for scenen? Og hva skjer når vi likevel tar sonettene inn i teatret? Her skriver Shakespeare om kjærligheten, uten å gå veien om et plot og en løsning. Det gir spennende utfordringer, sier Chétouane, om dikteren som i år har 450års jubileum.

DET HANDLER OM Å ÅPNE SANSENE SINE.LAURENT CHÉTOUANE

SONETTERAv William Shakespeare

Premiere 12. februarAmfiscenen

Regi: Laurent ChétouaneMed: Thorbjørn Harr, Ågot

Sendstad, Hermann Sabado, Andrine Sæther og Petronella Barker

Scenografi- og kostyme-design: Sanna DembowskiKomponist: Leo Schmidthals

Lysdesign: Marianne Thallaug Wedset

Maskør: Wibke SchulerDramaturg: Hege Randi

TørressenOversettelse:

Se www.nationaltheatret.no

Handler om: Shakespeares sonetter er små tekstperler

om kjærligheten. De blir til teater i en kombinasjon av musikk, bevegelse og

skuespillerkunst. Kan sonet-tene gjøre oss åpne for mer

intensitet i livet?

DU VET DU KOMMER TIL Å LIDE. TØR DU Å ELSKE

LIKEVEL?

TEKST: MARTE STUBBERØD EIELSENFOTO: GISLE BJØRNEBY

PASSER FOR:

Shakespeare-fans Romantikere

TAR MED EKTE FØLELSER

PÅ SCENEN


FREUDS SISTE MØTEAv Mark St. Germain

Oversatt av Kjetil Bang-Hansen

Regi: Kjetil Bang-Hansen

Med: Kim Haugen og Lasse Lindtner

Scenografi og kostymedesign:

John-Kristian AlsakerLysdesign: Ola Bråten

Maskør: Eva Sharp

Amfiscenen

SUKSESSENE FORTSETTER

OMSORGAv Goksøyr & Martens

Regi: Toril Goksøyr og Camilla Martens

Med: Kai Remlov, Liv Bern-hoft Osa, Laila Goody, Nader

Khademi, Ole Johan Skjel-bred, Andrine Sæther, Nina

Røhder, Anne-Karin Kjeldset, Fred Borg, Haakon Aars, Maj

Johansen, Inger Johanne Ravn, Oddrun Nøring og

Gina Bernhoft Gørvell Scenografi: Olav Myrtvedt Musikalsk ansvarlig: Per

Christian RevholtLysdesign:

Ingeborg S. OlerudMaskør: Wibke Schuler

Dramaturg: Oda Radoor og Mari Vatne Kjeldstadli

National på Riksteatret

STYRTET ENGEL Av Per Olov Enquist

Tilrettelagt for scenen: Kjersti Horn

Oversatt av: Kjell Risvik

Regi: Kjersti Horn

Med: Emil Johnsen, Petronella Barker, Frøydis

Armand, Eindride Eidsvold, Nils Bech, Ingrid Margrethe

Beier, Sebastian Tjørstad,

Komilab 4.3

KONDOLERERAv og med

Else Kåss Furuseth

Regi: Arvid Ones

Produsert i samarbeid med Feelgood

Hovedscenen

KONG LEARAv William Shakespeare

Oversatt av Svein Selvig Bearbeidet av Bibi Moslet

Regi: Stein Winge Med bl.a.: Sverre Anker

Ousdal, Mads Ousdal, Nils Ole Oftebro, Jan Sælid, Heidi Goldmann, Anneke von der

Lippe, Ida Løken, Viktoria Winge, Erik Hivju, Håkon

Ramstad, Nils Golberg Mulvik, Anders Dahlberg

og Buzhan Baban Scenografi/kostymedesign:

Solfrid Kjetså Musikk: HP Gundersen og

Sigurd Nikolai WingeLysdesign:

Øyvind WangensteenMaskør: Nina König

Dramaturg: Njål Helge Mjøs

Amfiscenen

Regissøren tar utgangspunkt i den faktiske teatersituasjonen i sitt teaterarbeid:

– Jeg vil ikke at skuespillerne skal late som om publikum ikke er til stede og spille ut, som om de eksisterte i en verden for seg. Den type innlevelse er påtatt, et spill. Jeg leter etter en annen intimitet. Jeg spør heller: Hvordan vil du lese en sonette for et annet menneske – og føle at det du sier, er dypt personlig?

Chétouane har også bakgrunn som koreograf og jobber fysisk med skuespillerne.

Med seg har han komponist Leo Schmidthals, som komponerer musikken til stykket samtidig som skuespillerne prøver på scenen.

– Det handler om å åpne sansene sine. Musikken åpner ørene, bevegelse åpner øynene. Ønsket er å forene det sanselige med det intellektuelle. Og si noe om livet selv.

EKTE FØLELSERPÅ SCENEN

Intimitet. Hvordan vil du lese en sonette – og føle at det du sier er dypt personlig, spør regissør Laurent Chétouane. Fra venstre: Hermann Sabado, Andrine Sæther, Petronella Barker, Ågot Sendstad og Thorbjørn Harr. Kristoffer Rodriguez og

Marte Wexelsen Goksøyr

Scenografi og kostymer: Erika Magnusson

Komponist og lyddesign: Erik Hedin

Lysdesign: Øyvind Wangensteen

Koreografi: Marianne Kjærsund

Maskør: Greta Bremseth Dramaturg: Njål Helge Mjøs

Hovedscenen

SHAKESPEARE- JUBILEUM


V Å R 2 0 1 4 2 9

–

BILLETTBESTILLINGwww.nationaltheatret.no

Billettbestilling på 815 00 811 Hverdager 09.30–18.30 Lørdag 11.00–17.00

Billettkontorets åpningstider Hverdager 11.00–19.30 Lørdager 11.00–18.00

Den siste timen utleveres kun billetter til samme kveld.

Fortell oss om behov for rullestolplass ved billettbestilling, eller dersom du vil bruke vårt IR-anlegg for hørselshemmede.

*Gjelder ikke Malersalen, Torshovteatret, gjestespill og barneforestillinger

Billettpriser ordinære forestillinger 2014: Hovedscenen 200 til 480 kr. / Amfiscenen 340 til 370 kr. / Torshovteatret 340 kr. / Bakscenen 230 kr. / Malersalen 230 kr. For barneforestillinger og gjestespill gjelder egne priser.

Rabatter: For grupper på minimum 30 personer gis moderasjon på ca. 20 prosent. For grupper på minimum 10 personer gis moderasjon på ca. 10 prosent. Pensjonister, trygdede, studenter og menig militære får 20 til 50 prosent moderasjon avhengig av plassering. Gjelder ikke gjestespill og barneforestillinger. Medlemmer av Unge National får billetter til redusert pris.

Halv pris samme kveld: Ledige billetter til kveldens forestilling selges til ca. halv pris to timer før forestillingsstart.*

Halvårskort: Se hva du vil så ofte du vil for 1950 kroner! Gjelder for alle ordinære forestillinger på alle scener i seks spillemåneder fra tegningsdato, men ikke på premierer, barneforestillinger, gjestespill eller forestillinger med forhøyede priser. Kortet er personlig, og følge får 20 prosent rabatt.

Meld deg på vårt nyhetsbrev på www.

nationaltheatet.no innen 15. mars 2014 og delta i trekningen* om to premiere billetter til Min Kamp eller En Ole Ivars

musikal. Du velger.

Med nyhetsbrevet holder du deg oppdatert, får

spennende invitasjoner og de beste tilbudene først.

*Vi trekker ut fem vinnere

16. mars 2014.

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON OG OPPDATERT SPILLEPLAN: WWW.NATIONALTHEATRET.NO

VINN

PREMIERE- BILLETTER

PREMIERER OG FESTDet er en helt spesiell opplevelse å være på en premiere. Er du tidlig ute, kan du sikre deg premiere billetter. Og kanskje også bli med på premierefest.

OPPLEV INTERNASJONALE GJESTESPILLNationaltheatrets International Contem-porary Stage Program (ICON) presenterer spennende uten-landske gjestespill. Siste gjestespill var Young@Heart og Delusion of the Fury, sistnevnte av Heiner Goebbels, vinneren av Den internasjonale Ibsenprisen 2012.

KUNSTEN PÅ TEATRETNationaltheatret har en stor samling kunst. Malerier og byster av våre skuespillere og teatersjefer gjennom årene utført av bl.a.

Christian Krogh, Oda Krogh, Henrik Sørensen, Kai Fjell, Håkon Bleken, Gustav Vigeland, Per Ung og Ulf Aas.

SE FILMSNUTTERNationaltheatret lager videoer til alle våre store forestillinger. Disse finner du på nationaltheatret.no/no/magasin/

ÅRETS SKOLEREVYOgså i år vil vinnerne av Årets skolerevy få stå på Hoved scenen og spille for et full-stappet teater. Vi synes det er fantastisk at så mange elever bruker tid, krefter og kreativitet på det kjempeløftet det er å få en skolerevy opp og stå.

UNGE NATIONALEr du mellom 15 og 25 år, får du teaterbilletter til kinopris på alle våre forestillinger. Du blir også invitert til spesial- arrangementer, får

treffe skuespillerne og får eksklusivt innblikk i arbeidet på teatret. Unge National-kortet er gratis og bestilles på nationaltheatret.no/no/ung/

UNG-REDAKSJONENNationaltheatret har en egen redaksjon med åtte unge teater-interesserte skri-benter. Se facebook.com/-ungenational blogg.national-theatret.no

NATIONAL- THEATRETS VENNERForeningen National-theatrets venner er teatrets støttespillere. Venneforeningens medlemmer kan gjennom spesielle tilbud bli kjent med teatret og bli teatrets ambassadører. www.natvenner.no

VI BYR PÅ MERKom inn i hele Norges nydelige teater og få med deg introduksjoner til forestillinger, debatter, samtaler og mestermøter, kultur- og teaterquizer, konserter og uprøvd dramatikk. Denne våren kan du også blant annet være med på jubileumsfest for Grunnloven, hiphopteater festivalen SPKRBOX, det skandinaviske teaterprosjektet Nasjonalismens apostler – stemmer fra Danmark, Norge og Sverige. Og få med deg årets beste skolerevy. Programmet finner du på nationaltheatret.no

NATIONAL SPESIAL UPRØVDNational Spesial Uprøvd er et spennende og annerledes møte

med dramatikk og Nationaltheatrets ensemble. Bli med på en kveld full av overraskelser, musikk, lesning, ekspert-panel og annet ensemblet finner på når de skal prøve ut tekster foran publikum. Malersalen

NATIONAL SPESIAL FORSPILLHver uke inviterer vi til interessante forspill der du får en introduksjon til utvalgte forestillinger. Alle forspillene er gratis, og er åpne for alle. Publikumsfoajeen

NATIONAL SPESIAL SCENEKANTEtter utvalgte forestillinger kan du møte skuespillerne til en prat på scenekanten. Du kan stille spørsmål og høre skuespillernes refleksjoner over stykket. Arrangementet er gratis for alle som har sett forestillingen. På scenen stykket spilles

MER ENN TEATER

NATIONAL SPESIAL


ENSEMBLE VÅREN 2014 På Nationaltheatret møter du landets beste skuespillere

Nader Khademi Anne Krigsvoll Birgitte Larsen

Lasse Lindtner Anneke von der Lippe

Mari MaurstadIda Løken

Gisken Armand Bernhard Arnø Per Egil Aske Petronella Barker Kåre Conradi Anders DahlbergNils BechFrøydis Armand

Gard EidsvoldIngjerd Egeberg Eindride Eidsvold Per Christian Ellefsen

Bjørn Floberg Morten EspelandMarte Engebrigtsen

Tone Danielsen

Pål Sverre HagenStine Mari Fyrileiv Laila Goody Heidi Goldmann Thorbjørn Harr Kim HaugenElse Kåss Furuseth

Per Frisch

Henrik Mestad Anders Mordal Tone Mostraum Nils Golberg Mulvik

Mattis Herman Nyquist

Nils Ole Oftebro Liv Bernhoft Osa Anne Marie Ottersen

Magnus Myhr

Mads OusdalSverre Anker Ousdal Håkon Ramstad

Kai Remlov Simon RevholtHanne Skille Reitan

Henrik Rafaelsen

Øystein Røger

Marian Saastad Ottesen

Jan Sælid Andrine Sæther Kim Sørensen Pia Tjelta

Trine Wiggen Viktoria Winge Jon Øigarden

Henriette Steenstrup

Jan Gunnar Røise Finn Schau Ågot Sendstad

Bjørn Skagestad Ole Johan Skjelbred Hennika Skjønberg Christian Skolmen

Hermann Sabado Kjersti Botn Sandal

Erik Hivju Mariann Hole

Andrea Bræin HovigKjersti Holmen Anne Marit Jacobsen

Ine Jansen Emil JohnsenLars Jacobsen

BESTILL BILLETTER NÅ!______

815 00 811______www.nationaltheatret.no

Lena Kristin Ellingsen


V Å R 2 0 1 4 3 1

VÅREN 2014 PROGRAM

BESTILL BILLETTER NÅ!______815 00 811______www.nationaltheatret.no

PREMIERER

Nypremiere 9. januar VERDILØSE MENN Tiårets beste forestilling. (VG)

Urpremiere 11. januar JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEG Mestermøte mellom tre av Norges fremste kunstnere.

Urpremiere 23. januar VISNING Hvis du var på visning i ditt eget liv – ville du kjøpt det? Urpremiere 8. februar DEMONER 2014 Når den norske idyllen slår sprekker.

Premiere 12. februar SONETTER Du vet du kommer til å lide, tør du å elske likevel? Premiere 6. mars DOKTOR PROKTORS PROMPEPULVER Promp er best på Nationaltheatret! Premiere 8. mars HUSHJELPENE Drømmer du om hjelp i huset? Unngå Solange og Claire. Urpremiere 4. april EN FÅR VÆRA SOM EN ER – EN OLE IVARS MUSIKAL Danseband møter Nationaltheatret.

Urpremiere 5. april MIN KAMP Hva er det som er så farlig at vi ikke kan si det høyt?

Festforestilling 28. og 29. jan. GRUNNLOVSJUBILEUM Nationaltheatret feirer Grunnloven.

Enkeltforestilling 1. mars SPKRBOX HIPHOPTEATERFESTIVAL For hiphophoder og teaternerder.

Enkeltforestilling 3. mars NASJONALISMENS APOSTLER Om nasjonalismen i Skandinavia.

SUKSESSENE FORTSETTER

KONG LEAR Familien er det farligste stedet å vokse opp.

OMSORG Alle er noens barn.

FREUDS SISTE MØTE Finnes det en gud?

KONDOLERER – KOMILAB 4.3 En slags komedie.

STYRTET ENGEL Kan man forklare kjærlighet?

Følg med på www.nationaltheatret.no for endringer i programmet.

FOTO: JOHN

HUGH

ES. MARIAN

N HOLE OG N

ADER KHADEM

I UNDER PRØVEN

E PÅ DEMON

ER 2014.

KLIPP UT OG HENG OPP!

national_2014_01

Documents

oslos svar p the mousetrap

billetter se side 30min

rd flyeljeg tror p teatret

sterkt p n gang

hiphop inntar national

les harald eia co

filmskaper margreth

tror p teatret