FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLI

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FL

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLI

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FL

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FL

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NE

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

F

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

N

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NE

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

H

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

F

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

H

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

F

LIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

T NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

TNEW

FLIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

LIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

FLI

LIG

HT

NEW

FLIG

HT

NEW

TNEW

FLIG

HT

NEW

TNEW

FLIG

HT

TNEW

FLI

LIG

HT

T

AR

RAMMA

RAMMAR

GR

AR

GRAMMAR

G

AR

GRAMMAR

GRAMM

RAMMAR

GRAMMAR

GRAM

RAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

RAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRA

RAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMA

RAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GR

AR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GR

RGRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMM

AMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAM

AMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

AMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRA

AMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMA

AMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GR

RGRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GR

RGRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMM

AMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAM

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRA

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMA

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMM

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAM

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRA

MMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMAR

GRAMMA

NEW

FLIG

HT

gr a

mm

ar

Berit Hau

gnes

Bro

mse

th

Lisb

eth

Wig

dahl

Bokm

ål

NewFlight

Berit Haugnes Bromseth • Lisbeth Wigdahl

J.W. Cappelens Forlag AS

NewFlight

Grammar

Bokmål

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

New Flight 1–3 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget engelsk og er laget til brukpå grunnskolens ungdomstrinn.

Ombrekking: Thor Holm Grafisk asOmslagsdesign: Séan BrewerForlagsredaktør: Hege Rødahl

Trykk og ferdiggjøring: AIT Trykk Otta AS, 2008

Utgave 1Opplag 6

ISBN 978-82-02-25228-1

www.cappelendamm.nohttp://newflight.cappelen.no

3

Innhold

§1 Substantiv (Nouns) p. 51 Flertall (the Plural) p. 52 Substantiv som alltid er entall p. 73 Substantiv som alltid er flertall p. 74 Genitiv (The Genitive) p. 7

§2 Adjektiv (Adjectives) p. 91 Gradbøying (Comparison) p. 92 Nasjonalitetsadjektiv p. 103 Adjektiv brukt som om de var substantiv p. 114 Ordenstall p. 12

§3 Adverb (Adverbs) p. 131 Adverb på -ly p. 132 Adjektiv og adverb med samme form p. 143 Good – well p. 144 Plassering av tidsadverb p. 155 Verb som ikke følges av adverb p. 15

§4 Pronomen (Pronouns) p. 161 Personlige pronomen (Personal Pronouns) p. 162 Refleksive pronomen (Reflexive Pronouns) p. 163 Resiprokt/gjensidig pronomen (Resiprocal Pronoun) p. 174 Spørrepronomen (Interrogative Pronouns) p. 175 Pronomenet «det» p. 17

§5 Determinativer/bestemmerord (Determinatives) p. 181 Eiendomsord/possessiver (Possessives) p. 182 Pekeord/demonstrativer (Demonstratives) p. 193 Mengdeord/kvantorer (Numerals/Quantifiers) p. 21

§6 Verb (Verbs) p. 261 Hovedverb (main verbs) p. 262 Hjelpeverb (auxiliary verbs) p. 293 Bruk av to do i spørrende og nektende setninger p. 314 Ing-form i presens (the present continuous tense) p. 325 Ing-form i preteritum (the past continuous tense) p. 336 Ing-form i andre tider p. 337 Annen bruk av ing-form p. 34

8 Passiv form av verbet (The passive voice) p. 349 Verb som ikke tar refleksivt pronomen p. 35

10 Halespørsmål (Question tags) p. 36

Uregelrette verb p. 37

§7 Preposisjoner (Prepositions) p. 411 Preposisjoner som uttrykker tid p. 412 Årstall, dato og klokkeslett p. 413 Towards og against p. 414 In og into p. 425 Noen fraser med preposisjoner p. 42

§8 Konjunksjoner (Conjunctions) p. 44

§9 Subjunksjoner (Subjunctions) p. 451 Vanlige subjunksjoner p. 452 Som / who, which, that p. 45

§10 Interjeksjoner (Interjections) p. 47

4

§1 Substantiv (Nouns)

Substantiv er ord for personer, steder, ting og dyr. Abstrakte ord, f.eks. entanke, er også substantiv.

1 Flertall (the Plural)a) Regelrette flertallsendingerVi lager flertall av substantiv på engelsk ved å legge til -s, noen ganger -es:

-sone room – two rooms /ru:mz/one car – two cars /kɑ:z/one day – two days /de�z/one book – two books /bυks/

-esone class – two classes /�klɑ:s�z/one watch – two watches /�wɒtʃ�z/

RegelVi lager flertall av substantiv ved å legge til -s. Hvis ordet slutter på en s-lyd (en vislelyd), legger vi til -es.

Uttale-s uttales som /s/ etter konsonantlydene /f, k, p, t, θ/: books /bυks/ shops/ʃɒps/

-s uttales som /z/ etter alle andre konsonantlyder og etter alle vokallyder:rooms /ru:mz/ days /de�z/

-es uttales alltid /iz/: classes /�klɑ:s�z/

Rettskrivingsreglerone lady – two ladies /�le�diz/one pony – two ponies /�pəυn�z/

Hvis substantivet i entall slutter på y med konsonant foran, forandres ytil i og vi legger til -es i flertall.

NB! Husk at dette bare gjelder ord som slutter på y med konsonant foran.

5

Er det en vokal foran y-en, legger vi bare til -s, som normalt: One boy –two boys.

one hero – two heroes /�h�ərəυz/one potato – two potatoes /pə�te�təυz/one tomato – two tomatoes /tə�mɑtəυz/

En del vanlige substantiv som i entall slutter på -o, får i flertall lagt til -es.

NB! Piano, photo og radio får bare -s, som normalt: pianos, photos, radios

one calf – two calves /kɑvz/one thief – two thieves /θivz/one half – two halves /hɑvz/one knife – two knives /nəivz/one leaf – two leaves /li:vz/one wife – two wives /waivz/ one life – two lives /la�vz/one shelf – two shelves /ʃelvz/

En del substantiv som i entall slutter på -f eller -fe, får -ves i flertall.Vi forandrer altså f til v før vi legger til -es/-s.

NB! Roof, chief og handkerchief får bare -s, som normalt: roofs, chiefs,handkerchiefs

b) Uregelrett flertallNoen substantiv har sin egen flertallsform, eller de kan hete det samme ientall og flertall. Slike substantiv må læres spesielt. Her er en del av dem:

Entall Flertallman (mann, menneske) menwoman (kvinne) womenchild (barn) childrenfoot (fot) feettooth (tann) teethmouse (mus) micegoose (gås) geesesheep (sau) sheepdeer (hjort) deerreindeer (reinsdyr) reindeer

6

fish (fisk) fish/fishessalmon (laks) salmoncod (torsk) codtrout (ørret) troutChinese (kineser) ChineseJapanese (japaner) JapanesePortuguese (portugiser) PortugueseSwiss (sveitser) SwissVietnamese (vietnameser) Vietnamese

2 Substantiv som alltid er entallNoen substantiv er alltid entall på engelsk, f.eks. news (nyheter), money,furniture (møbler), advice (råd), information. Verb og andre ord som erknyttet til disse substantivene, står derfor alltid i entall:

No news is good news.Where is my money? It is on the table.This furniture looks old.My mother’s advice is always sensible (fornuftig).Who gave you this information?

3 Substantiv som alltid er flertallNoen substantiv er alltid flertall på engelsk, f.eks. people, police, wages(lønn), som oftest også contents (innhold). Verb og andre ord som er knyt-tet til disse substantivene, står derfor alltid i flertall:

These people are all members of our club.The police were at the scene of the crime.His wages are quite good.The contents of her book were much discussed.

4 Genitiv (The Genitive)a) Apostrof-genitivGenitiv brukes for å få fram at noen «eier» noe. Når «eieren» er en personeller et dyr, bruker vi apostrof-genitiv:

Entall FlertallJasmin’s friends The girls’ booksMy aunt’s shoes The cats’ foodA dog’s tail Children’s clothes (barneklær)Charles’s wife The women’s day off

7

RegelI entall legger vi alltid til apostrof og s (’s) ved apostrof-genitiv.I flertall legger vi vanligvis bare til apostrof (’), men ved uregelrett flertalls-form der substantivet ikke slutter på s, må vi legge til apostrof og s (’s).

UttaleEn følger de samme uttalereglene ved genitiv som ved flertall av substantiv:/s/ etter konsonantlydene /f, k, p, t, θ/ og /z/ etter alle andre lyder:

Jasmin’s /z/ friends The girls’ /z/ booksMy aunt’s /s/ shoes The cats’ /s/ food

Ender substantivet på en s-lyd (en vislelyd), blir ’s uttalt /�z/:Charles’s /�tʃɑlz�z/ wife, George’s /�d�ɔd��z/ book

The baker’s, the butcher’sVed uttrykk som the baker’s og the butcher’s brukes apostrof-genitiv utennoe ord etterpå. Ordet shop er utelatt:

I went to the baker’s (bakeriet) and bought some bread.Is there a butcher’s (slakterbutikk) nearby?Stan is going to the hairdresser’s (frisørsalongen) today.She bought some beautiful roses at the florist’s (blomsterbutikken).

At my aunt’sPå samme måte kan vi utelate ordet house eller place i visse sammenhenger:

There is a family dinner at my aunt’s on Sunday.Yesterday, there was a burglary (innbrudd) at the Smiths’.

b) Of-konstruksjonNår «eieren» ikke er en person eller et dyr, brukes oftest of-konstruksjon:

The wheels of the car (bilhjulene, hjulene på bilen)The colour of the house (fargen på huset, husets farge)The corner of the street (gatehjørnet)

På norsk kan vi her bruke s-genitiv, preposisjonsuttrykk eller et sammensattord.

8

§2 Adjektiv (Adjectives)

Adjektiv er ord som beskriver mennesker, dyr og ting:et interessant program, flinke hunder, en rettferdig verden.

1 Gradbøying (Comparison)Adjektiv kan gradbøyes (compare), dvs. de kan «sammenliknes»:

Grunnform:positiv komparativ superlativsmall smaller the smallestbeautiful more beautiful the most beautifulgood better the best

a) Gradbøying med -er og -estEnstavelsesadjektiv:

dark – darker – the darkestwild – wilder – the wildest

Tostavelsesadjektiv:lucky – luckier – the luckiestclever – cleverer – the cleverestnarrow – narrower – the narrowestgentle – gentler – the gentlest

RegelAdjektiv som består av en stavelse, gradbøyes med -er og -est. Slik bøyesogså de adjektivene på to stavelser som slutter på y-, -er, -ow eller -le.

Rettskrivingsregler1 wide – wider – the widest

cute – cuter – the cutest

Stum e i grunnformen faller bort før vi legger til -er og -est.

2 hot – hotter – the hottestfat – fatter – the fattest

Hvis grunnformen slutter på en enkel konsonant med en enkel trykk-sterk vokal foran, fordobles endekonsonanten før vi legger til -er og -est.

9

3 early – earlier – the earliestlucky – luckier – the luckiest

Hvis grunnformen slutter på en y med konsonant foran, forandres y til ifør vi legger til -er og -est.

b) Gradbøying med more og mosttired – more tired – the most tiredbeautiful – more beautiful – the most beautifulinteresting – more interesting – the most interesting

RegelAdjektiv som består av to stavelser eller mer (bortsett fra tostavelses-adjektiv som slutter på y, -er, -ow eller -le), gradbøyes med more og most.

c) Uregelrett gradbøyingNoen adjektiv har en egen bøying som må læres, f.eks.:

good (god) – better – the bestbad (dårlig) – worse – the worstill (syk) – worse – the worstlittle (liten) – less – the least

d) Very – muchOfte har vi behov for å forsterke adjektivene. Det gjøres slik:

very happy – much happier – the very happiest

2 NasjonalitetsadjektivAdjektivet blir brukt for å fortelle om nasjonaliteten til en person eller tingog hvilket språk personen snakker:

Norwegian salmon is popular all over the world.Ola speaks Norwegian.

Substantiv Adjektiv Substantiv (land) (språk/nasjonalitet) (person)

America American an AmericanAustralia Australian an AustralianAustria (Østerrike) Austrian an Austrian

10

Substantiv Adjektiv Substantiv (land) (språk/nasjonalitet) (person)

Belgium Belgian a BelgianCanada Canadian (nasjonalitet) a CanadianChina Chinese a ChineseDenmark Danish a DaneEngland English an Englishman/-womanFinland Finnish a FinnFrance French a FrenchmanGermany (Tyskland) German a GermanGreat Britain English (språk) a Briton

British (nasjonalitet)Holland Dutch a DutchmanIceland Icelandic an IcelanderIreland Irish an IrishmanItaly Italian an ItalianJapan Japanese a JapaneseNorway Norwegian a NorwegianPoland Polish a PolePortugal Portuguese a PortugueseRussia Russian a RussianScotland Scottish (nasjonalitet) a Scot (Scotsman)Spain Spanish a SpaniardSweden Swedish a SwedeSwitzerland (Sveits) Swiss a SwissWales Welsh a Welshman

NB! Alle nasjonalitetsord skrives med stor forbokstav!

3 Adjektiv brukt som om de var substantivPå norsk bruker vi ofte et adjektiv som om det var et substantiv:Det er det verste jeg noen gang har hørt!Hvem var den siste som forlot rommet?De to skadete ble kjørt til sykehus.

På engelsk må vi alltid legge til thing, one/ones, person/people ellerliknende i slike setninger:That is the worst thing I have ever heard!Who was the last one (the last person) to leave the room?The two injured people were taken to hospital.

11

4 Ordenstallthe first 1stthe second 2ndthe third 3rdthe fourth 4ththe fifth 5ththe sixth 6ththe seventh 7ththe eighth 8ththe ninth 9ththe tenth 10ththe eleventh 11ththe twelfth 12ththe thirteenth 13ththe fourteenth 14ththe fifteenth 15ththe sixteenth 16ththe seventeenth 17ththe eighteenth 18ththe nineteenth 19ththe twentieth 20ththe twenty-first 21stthe twenty-second 22ndthe twenty-third 23rdthe thirtieth 30ththe fortieth 40ththe fiftieth 50ththe sixtieth 60ththe seventieth 70ththe eightieth 80ththe ninetieth 90ththe (one) hundredth 100ththe (one) hundred and first 101stthe (one) hundred and sixth 106ththe (one) hundred and eighty-second 182ndthe two hundredth 200ththe five hundred and thirty-fourth 534ththe thousandth 1,000ththe seven thousand three hundred and ninety-third 7,393rdthe millionth 1,000,000th

12

§3 Adverb (Adverbs)

Mens adjektivet sier noe om hvordan noe er, sier adverbet gjerne noe omhvordan noe gjøres:Hun syklet forsiktig. Han gikk sakte nedover gata.

Mange adverb sier noe om når noe skjer eller hvor ofte det skjer:Broren min kom hjem i går. Vi ser ofte på TV om kvelden.

Andre adverb sier noe om hvor noe foregår eller er:Hanne sitter utenfor. Her ligger jo boka mi!

1 Adverb på -lyMange adverb lages ved at en legger -ly til adjektivet:

Adjektiv Adverbcareful carefullywild wildlyslow slowly

Rettskrivingsregler1 happy → happily

easy → easily

Når adjektivet slutter på -y, forandres -y til -i før vi legger til -ly og får etadverb.

2 possible → possiblyterrible → terribly

Når adjektivet slutter på -le, forandrer vi denne endelsen til -ly og får etadverb.

Gradbøyinghappily – more happily – most happilyterribly – more terribly – most terribly

13

Adverb på -ly gradbøyes med more og most.

NB! Early gradbøyes med -er og -est:Early – earlier – earliest

2 Adjektiv og adverb med samme formNoen adverb har samme form som adjektivet, f.eks.:

Adjektiv AdverbHe has gone for his daily/weekly/ He goes to see aunt Bertha monthly visit to aunt Bertha. daily/weekly/monthly.She has a fast car. The car runs fast.We were in for a long wait. We waited long.Arnie is a hard worker. Arnie works hard.It was a late film. The film started late.She is a near friend. She lives near my house.

NB! Adverbene hard, late og near har også en form som ender på -ly.Hardly, lately og nearly har en annen betydning:hardly = neppe, nesten ikke I could hardly recognise himlately = i det siste I haven’t seen her latelynearly = nesten We are nearly finished

Gradbøyingfast – faster – fastestlate – later – latest

Adverb på en stavelse gradbøyes med -er og -est

3 Good – wellYou are a good singer. You sing well.

Til adjektivet good hører adverbet well. Det gradbøyes på samme måte somadjektivet:well – better – best

14

4 Plassering av tidsadverbDe tidsadverbene som forteller hvor ofte noe skjer, plasseres på en bestemtmåte i setningen:

a) Adverbet plasseres foran en enkel verbform:I often sing in the shower.My parents sometimes go to the cinema.

b) Adverbet plasseres mellom hjelpeverbet og hovedverbet i en sammensattverbform:Peter has hardly ever (nesten aldri) been away from home.Have you always lived in New York?

c) Adverbet plasseres etter presens og preteritum av to be:Sue is never late for school!They were seldom happy.

5 Verb som ikke følges av adverbNB! Etter sanseverbene taste, smell, feel og look skal vi ikke bruke adverb,men adjektiv. Det samme gjelder etter verbene seem og sound.

This pasta dish really smells good!That suitcase looks heavy.Your plans for the future sound exciting!

15