plan for utbygging og drift av skarfjell forslag til ... · som behandler og videresender disse til...

PL 418 og PL 378

Plan for utbygging og drift av Skarfjell Forslag til program for konsekvensutredning

exploraPETROLEUM

Document last updated 07-09-2015 09:12 CEST

Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell

Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av Skarfjell

FORORD 11 SAMMENDRAG 22 INNLEDNING 4

2.1 Formålet med utredningsprogrammet 42.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 4

2.2.1 Krav i internasjonalt lovverk 42.2.2 Krav i norsk lovverk 52.2.3 Regional konsekvensutredning for Nordsjøen 5

2.3 Konsekvensutredningsprosessen 52.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet 62.5 Nødvendige søknader og tillatelser 7

3 PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT 83.1 Bakgrunn for utbyggingsplanen 83.2 Rettighetshavere og eierforhold 83.3 Feltbeskrivelse 83.4 Reservoarbeskrivelse 93.5 Ressurser og produksjonsplaner 103.6 Mulige utbyggingsløsninger 113.7 Boring og brønn 123.8 Forenklet tidsplan 123.9 Investering og kostnader 133.10 Avvikling av virksomheten 133.11 Helse, miljø og sikkerhet 133.12 Tiltak for reduserte utslipp 13

4 OMRÅDEBESKRIVELSE 144.1 Kort om området 144.2 Fysiske og oseanografiske forhold 144.3 Beskrivelse av naturressurser 16

4.3.1 Fiskeressurser 164.3.2 Marine pattedyr 174.3.3 Sjøfugl 184.3.4 Bunndyr 204.3.5 Kulturminner 214.3.6 Vernede og spesielt verdifulle og sårbare områder 21

4.4 Aktiviteter i området 224.4.1 Annen petroleumsaktivitet 224.4.2 Fiskeri 234.4.3 Skipstrafikk 244.4.4 Eventuelle planer for havenergi 25

5 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER 275.1 Utslipp til luft 27

5.1.1 Bore- og anleggsfasen 275.1.2 Driftsfasen 275.1.3 Utslippsreduserende tiltak 28

5.2 Regulære utslipp til sjø 285.2.1 Bore- og anleggsfasen 285.2.2 Driftsfasen 28

5.2.3 Utslippsreduserende tiltak 295.3 Akutte utslipp til sjø 295.4 Fysiske inngrep 30

5.4.1 Bunndyr 305.4.2 Kulturminner 31

5.5 Miljøovervåking 316 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 32

6.1 Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter 326.2 Konsekvenser for fiskeriene 326.3 Skipstrafikk 32

7 PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER 347.1 Innhold i konsekvensutredningen 347.2 Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen 35

8 FORKORTELSER 369 REFERANSER 37

Figurliste

2.1 Skjematisk framstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekve . . . . . . 6 3.1 Skarfjell og omkringliggende felt/funn (Kilde: Oljedirektoratet). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 3.2 Illustrasjon av Skarfjell-reservoaret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 3.3 Forventet produksjonsprofil for olje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 3.4 Forventet produksjonsprofil for gass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 3.5 Forventet produksjonsprofil for produsert vann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 3.6 Konseptskisse for alternativet med selvstendig utbygging av Skarfjell. . . . . . . . . . 11 3.7 Konseptskisse for alternativet med tilkobling til Gjøa-plattformen. . . . . . . . . . . . . . . . 12 4.1 Dominerende strømningsmønster i Nordsjøen og Norskehavet (Kilde: MRDB) . . . . 14 4.2 Sedimentfordeling i Skarfjell-området (Kilde: NGU). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.3 Batymetrikart fra havbunnsundersøkelser på feltet. Koppar er vist som blå/tur . . . . 15 4.4 Arter i Nordsjøen som har gyteområder eller som gyter i områder nært opp til . . . . 16 4.5 Kasteområder steinkobbe og havert (DN & HI, 2007; MRDB, 2010; Bjørge, 2 . . . . . 17 4.6 Utbredelse av Lunde (Kilde: Seapop). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4.7 Utbredelse av alkekonge (Kilde: Seapop). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 4.8 Hekkeområder for lunde (Kilde: Seapop). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 4.9 Hekkeområder for lomvi (Kilde: Seapop). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

4.10 Kjente korallrev langs deler av Norskekysten (Kilde: MRDB/Mareano). . . . . . . . . . 21 4.11 Særlig verdifulle områder (Kilde: Miljødirektoratet). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 4.12 Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak. Fargene er gradert f . . . . 23 4.13 Fiskefartøy innenfor 10 nautiske mil fra Skarfjell (Safetec, 2011). . . . . . . . . . . . . . . . 24 4.14 Stykkgodsskip 5000-9999 GT (Kystverket, 2011). Skarfjell er indikert med stj . . . . . 25 4.15 Utredningsområder for produksjon av havvind (MD, 2013). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 5.1 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 k . . . . 30

Tabelliste

2.1 A n t a t t t i d s p l a n f o r k o n s e k v e n s u t r e d n i n g s p r o s e s s e n . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 3.1 O v e r s i k t o v e r r e t t i g h e t s h a v e r e i P L 4 1 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 3.2 O v e r s i k t o v e r r e t t i g h e t s h a v e r e i P L 3 7 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 3.3 F o r e l ø p i g t i d s p l a n f o r u t b y g g i n g a v S k a r f j e l l . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 4.1 O v e r s i k t o v e r g y t e p e r i o d e r f o r u l i k e a r t e r ( w w w . i m r . n o ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

FORORD

I henhold til petroleumslovens bestemmelser legger rettighetshaverne i utvinningstillatelsene 418 og 378 fram forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram) for offentlig høring. Forslaget til utredningsprogram er første steg iprosessen for utbygging og drift av Skarfjell. Skarfjell er et oljefunn med gasskappe som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen. Funnet ble gjort i 2012 og utvinnbare ressurser er anslått til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter. Følgende hovedalternativ blir vurdert for utbygging av Skarfjell: Selvstendig utbygging med halvt nedsenkbar innretning med tilhørende

undervanns produksjonsanlegg Tilknytning til Gjøa med tilhørende undervanns produksjonsanlegg

Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD (OED, 2010). Utredningsprogrammet presenterer de alternative utbyggingsløsningene, tidsplaner og tema som vil bli utredet nærmere i konsekvensutredningen. I samråd med Olje- og energidepartementet er høringsfristen satt til 12 uker. Eventuelle kommentarer eller merknader bes sendt til operatøren Wintershall Norge AS, med kopi til Olje- og energidepartementet. Forslaget til utredningsprogram vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: www.wintershall.no. Stavanger, 04. september 2015

Tittel: Forslag til Program for Konsekvensutredning - Utbygging og drift av SkarfjellDok Nr.: SK00-WIN-S-TP-0002Dato: 04.09.2015Rev.: 05M - IFA

Side 1 av 38

1 SAMMENDRAG

Operatøren Wintershall Norge AS legger på vegne av rettighetshaverne fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging og drift av Skarfjell. Skarfjell ble funnet i 2012, i utvinningstillatelse 418. Feltet strekker seg og inn i produksjonstillatelse 378 og ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 54 kilometer fra land. Reservoaret inneholder lettolje med en overliggende gasskappe. Utvinnbare ressurser er anslått til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter. Som et resultat av gjennomførte mulighetsstudier blir følgende alternativer vurdert for utbygging av feltet: Selvstendig utbygging med halvt nedsenkbar innretning med tilhørende

undervanns produksjonsanlegg Tilknytning til Gjøa med tilhørende undervanns produksjonsanlegg

Utbygging er basert på installasjon av to havbunnsrammer. Eksport av oljen vil skje gjennom rørledningen TOR II til Mongstad, mens gasseksporten vil skje med tilknytning til rørledningen fra Gjøa via FLAGS på britisk sektor. De ulike utbyggingsalternativene vil bli videre vurdet i forhold til petroleumsproduksjon, logistikk, eksportmuligheter, tidsplaner, økonomi og HMS. Konseptvalget er forventet å bli tatt i første kvartal 2016, og produksjonsstart er planlagt til 2021. For alternativet med en selvstendig utbygging vil produsert vann enten slippes til sjø etter rensing på innretningen eller injiseres. Løsningen med utslipp til sjø etter rensing på innretningen vil bli prosjektert i henhold til Wintershalls mål om en gjennomsnittlig olje-i-vann-konsentrasjon på mindre enn 10 mg/l (milligram olje per liter vann) for nye utbyggingsprosjekt. For løsningen med havbunnsutbygging og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport er basisalternativet rensing av for produsert vann med eksisterende utstyr/EPCON renseteknologi på Gjøa før utslipp til sjø. Eventuelle miljøkonsekvenser vil bli utredet i konsekvensutredningen. Boring av brønner er planlagt utført med en halvt nedsenkbar borerigg. Basisalternativet er basert på standard brønndesign, og innebærer boring av fire produksjonsbrønner for olje og tre vanninjeksjonsbrønner,fordelt på to boresenter. Forventet varighet av boreoperasjonen er i underkant av to år. Det vil bli vurdert å bore en produksjonsbrønn for gass senere i feltets levetid ved gjenbruk av en av brønnslissene som ble brukt for en av produksjonsbrønnene for olje. I forbindelse med boring av topphull vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bli sluppet til sjø. Oljebasert borekaks fra boring av underliggende seksjoner vil bli fraktet til land for behandling og deponering. Regulære utslipp til sjø for bore- og anleggsfasen vil bli presentert og vurdert i konsekvensutredningen. Utslipp til luft fra boreoperasjonen er estimert til om lag 47.500 tonn CO2 og 515 tonn NOX. Videre vil eventuell testing eller opprensing av brønner bidra med utslipp til luft. For alternativet med en selvstendig utbygging vil basisalternativet være basert på kraft fra land. En løsning med kraftgenerering med lav-NOx gassturbiner vil bli vurdert og presentert i konsekvensutredningen.


Side 2 av 38

For alternativet med havbunnsutbygging og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport, vil strøm fra land dekke hoveddelen av kraftbehovet da Gjøa har kraft fra land. Konsekvensutredningen vil presentere beregnede utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen i bore- og anleggsfasen og driftsfasen. Utslippene vil bli vurdert opp mot nasjonale utslipp og konsekvenser vil bli beskrevet.


Side 3 av 38

2 INNLEDNING

På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelsene 418 og 378 legger Wintershall som operatør fram forslag til program for konsekvensutredning (utredningsprogram) for utbygging og drift av Skarfjell.


2.1 Formålet med utredningsprogrammet

Konsekvensutredningsprosessen er et lovmessig krav som er en del av planen for utbygging og drift av petroleumsfelt. Første steg i denne prosessen er å utarbeide forslag til utredningsprogram. Formålet med utredningsprogrammet er å informere myndigheter, interesseorganisasjoner og andre interessenter om hva som er planlagt utbygd, hvor utbyggingen vil finne sted og hvordan den skal gjennomføres og drives. Forslaget til utredningsprogram sendes ut på høring slik at fagmyndigheter og interesseorganisasjoner har mulighet til å påvirke hva som skal utredes i konsekvensutredningen og omfanget av utredningen. Et endelig utredningsprogram vil fastsettes av Olje- og energidepartementet. Konsekvensutredningen har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Konsekvensutredningen utgjør en integrert del av en Plan for utbygging og drift (PUD) og/eller Plan for anlegg og drift (PAD). Beslutningstakerne vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis.

2.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning

Konsekvensutredning er underlagt internasjonale avtaler og er implementert i norsk lovverk.

2.2.1 Krav i internasjonalt lovverk

EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. FNs "Konvensjon om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger" forplikter parter om å varsle nabostat om planlegging av tiltak som kan få miljøvirkninger ut over landegrensene. Konvensjonen trådte i kraft i 1997. Basert på geografisk beliggenhet av Skarfjell vurderes det ikke som relevant å vurdere grenseoverskridende miljøvirkninger ved utbygging og drift av feltet, inkludert uplanlagte utslipp.

Side 4 av 38

2.2.2 Krav i norsk lovverk

I henhold til Lov om petroleumsvirksomhet (Petroleumsloven) § 4-2, datert 1. juli 1997 (sist endret 1. juli 2003), samt Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 22, vil den planlagte utbyggingen av Skarfjell være konsekvensutredningspliktig. Konsekvensutredningen skal i henhold til disse bestemmelsene baseres på et utredningsprogram som er fastsatt av myndighetene etter en offentlig høringsrunde. Petroleumsforskriften § 22 regulerer hva utredningsprogrammet skal inneholde: Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering.


2.2.3 Regional konsekvensutredning for Nordsjøen

Petroleumsloven gir rettighetshaverne anledning til å benytte eksisterende regional konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU Nordsjøen, 2006) for delvis å dekke utredningsplikten. Da RKU Nordsjøen er noen år gammel vil den for Skarfjell kun benyttes som grunnlag innen tema hvor det ikke har vært vesentlige endringer de senere årene. For å beskrive naturressurser og generelle miljøforhold vil i tillegg senere publisert materiale fra nasjonale direktorat/institutt, myndighetenes Forvaltningsplan for Nordsjøen/Skagerrak (2013) med underliggende rapporter og rapporter fra oljeindustriens miljøovervåkning i region IV benyttes. På en del tema vil feltspesifikke rapporter/kunnskap for Skarfjell legges til grunn for beskrivelser i konsekvensutredningen (f.eks. fiskeriaktivitet). Prognosegrunnlaget i den regionale konsekvensutredningen er utdatert og det vil bli forespurt om nye prognoser fra Oljedirektoratet for bruk i konsekvensutredningen for vurderinger knyttet til region/havområde.

2.3 Konsekvensutredningsprosessen

Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider forslag til utredningsprogram. Operatøren sender forslaget til utredningsprogram på høring til relevante høringsparter som er utarbeidet i samråd med Olje- og energidepartementet. Høringsperioden er satt til 12 uker. Uttalelsene til forslaget til utredningsprogram sendes til operatøren Wintershall Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. Wintershall sammenfatter disse og gir sin vurdering i forhold til implementering i utredningsprogrammet. Dette legges igjen fram for departementet som fastsetter utredningsprogrammet basert på uttalelsene og rettighetshavernes kommentarer til og/eller implementering av disse. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Konsekvensutredningen sendes til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og er for Skarfjell satt til 12 uker. Uttalelser til

Side 5 av 38

konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til Wintershall som behandler og videresender disse til Olje- og energidepartementet. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og de som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. Olje- og energidepartementet presenterer saksdokumentene for Regjering (for tiden investeringer mindre enn 20 milliarder kroner) eller Stortinget for beslutning. Myndighetsprosessen for konsekvensutredning til Skarfjell er skissert i Figur 2.1.

Figur 2.1 Skjematisk framstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger.


2.4 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet

Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i Tabell 2.1.

Tabell 2.1 Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen.

Beskrivelse Tidsplan

Høring av forslag til program for konsekvensutredning 3. kvartal 2015 - 4. kvartal 2015

Behandling av høringsuttalelser 4. kvartal 2015 - 1. kvartal 2016

Fastsettelse av utredningsprogram 1. kvartal 2016

Konsekvensutredning 1. kvartal 2016 - 2. kvartal 2017

Høring av konsekvensutredning 3. kvartal 2017 - 4. kvartal 2017

Innsending av Plan for Utbygging og Drift (PUD) (inkludert

konsekvensutredning) 4. kvartal 2017

PUD behandling 1. kvartal 2018 - 2. kvartal 2018

Side 6 av 38

2.5 Nødvendige søknader og tillatelser

For å gjennomføre prosjektet med å bygge ut Skarfjell vil det måtte innhentes ulike tillatelser fra myndighetene i de ulike fasene av prosjektet. En foreløpig oversikt over hvilke tillatelser som må innhentes i planleggings- og utbyggingsfasen vil bli lagt fram i konsekvensutredningen.


Side 7 av 38

3 PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT


3.1 Bakgrunn for utbyggingsplanen

Skarfjell ble funnet i 2012 med riggen Songa Delta. Deretter ble tre avgrensningsbrønner boret i 2013 og 2014 med riggen Transocean Arctic. Feltet er anslått til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter, og et konseptvalg forventes åbli tatt i første kvartal 2016.

3.2 Rettighetshavere og eierforhold

Utvinningstillatelse 418 ble tildelt i 2007 og utvinningstillatelse 378 i 2006. Nåværende rettighetshavere av utvinningstillatelse 418 er Wintershall Norge AS, Bayerngas Norge AS, Capricorn Norge AS, Edison Norge AS og DEA Norge AS. Rettighetshavere av utvinningstillatelse 378 er Wintershall Norge AS, Repsol Exploration Norge AS, Capricorn Norge AS og Explora Petroleum AS. Wintershall er operatør. Eierfordelingen er vist i Tabell 3.1 og Tabell 3.2.

Tabell 3.1 Oversikt over rettighetshavere i PL418.

Rettighetshaver Andel (%)

Wintershall Norge AS 35

Capricorn Norge AS 20

Bayerngas Norge AS 20

Edison Norge AS 15

DEA Norge AS 10

Tabell 3.2 Oversikt over rettighetshavere i PL378.

Rettighetshaver Andel (%)

Wintershall Norge AS 45

Capricorn Norge AS 20

Repsol Exploration Norge AS 17,5

Explora Petroleum AS 17,5

3.3 Feltbeskrivelse

Skarfjell ligger i blokk 35, i den nordlige delen av Nordsjøen (Figur 3.1). Feltet ligger om lag 15 kilometer sørvest for Gjøafeltet, 50 kilometer nord for Trollfeltet og 54 kilometer fra land. Vanndybden i området er cirka 360 meter.

Side 8 av 38

Figur 3.1 Skarfjell og omkringliggende felt/funn (Kilde: Oljedirektoratet).

Skarfjell vil bli en felles utbygging mellom utvinningstillatelsene 418 og 378. Prosjektutviklingen av feltet åpner for å kunne fase inn framtidige funn i området, som en del av utviklingen av området.


3.4 Reservoarbeskrivelse

Skarfjellreservoaret inneholder lettolje med en overliggende gasskappe. Reservoaret er lokalisert i Midtre og Øvre Jura Intra-Heather sandstein, og strekker seg inn i PL378. Som vist i Figur 3.2 består reservoaret av flere segment, hvor hoved (Main)- og sørøst (SE) segmentene inneholder olje og gass. Det østre segmentet (E) inneholder gass og er ikke i trykkommunikasjon med de andre segmentene. Reservoaret har normalt trykk og temperatur.

Figur 3.2 Illustrasjon av Skarfjell-reservoaret.

Side 9 av 38

3.5 Ressurser og produksjonsplaner

Et foreløpig anslag for produksjonsprofiler for olje, gass og produsert vann er vist i figurene under. Figurene er basert på produksjonsstart i 2021. Som vist i Figur 3.3 og Figur 3.4 forventes maksimal olje- og gassproduksjon i oppstartsåret, og videre generelt fallende produksjonsrater gjennom feltets levetid. Produksjonen av produsert vann vil variere gjennom feltets levetid, med største vannvolumer produsert i år 2027 (Figur 3.5). Det markante fallet i produsertvann i 2027 skyldes at en brønn med høyt vannkutt blir stengt.

Figur 3.3 Forventet produksjonsprofil for olje.

Figur 3.4 Forventet produksjonsprofil for gass.

Figur 3.5 Forventet produksjonsprofil for produsert vann.


Side 10 av 38

Feltet vil produseres med injeksjon av sjøvann og gassløft i brønnene. Utvinnbare ressurser er for referansealternativet beregnet til mellom 100 og 140 millioner fat oljeekvivalenter.


3.6 Mulige utbyggingsløsninger

I mulighetsstudiene er en rekke alternativer og sensitiviteter for utbygging av Skarfjell blitt vurdert. Dette inkluderer alternativene med selvstendig utbygging av feltet (b.l.a. ny halvt nedsenkbar innretning, gjenbruk av halvt nedsenkbar innretning, skipsformet innretning osv) med tilhørende undervanns produksjonsanlegg eller oppkobling av et undervanns produksjonsanlegg til Gjøa plattformen. Basisalternativet har vært utvinning av Skarfjell hovedereservoar (Main), Skarfjell sørøst (SE) og Skarfjell øst (E), (Fig. 3.2). Videre har ulike sensitiviteter som inkluderer utvinning av nærliggende funn (Astero,Titan) blitt vurdert. Gjennomførte studier har konkludert med at det ikke er økonomisk gunstig å inkludere nærliggende funn i utbyggingen. Basisalternativet er således basert på utvinning av Skarfjell hovedreservoar (Main), Skarfjell sørøst (SE) og Skarfjell øst (E) ved installasjon av to havbunnrammer med beskyttelsesstrukturer. Som et resultat av gjennomførte studier vil følgende to hovedalternativ for utbygging av Skarfjell bli videre vurdert i neste fase av prosjektet: Selvstendig utbygging med ny halvt nedsenkbar innretning for prosessering og

eksport med tilhørende undervanns produksjonsanlegg (Figur 3.6) Tilknytning til Gjøa-plattformen med tilhørende undervanns produksjonsanlegg (Figur 3.7)

Gjøa SemiSubmersible Platform

SkarfjellSemi Submersible

Platform

SkarfjellTemplate DC1

SkarfjellTemplate DC2

To Gjøa Field

28" Gas Gjøa to FLAGS

Gas Export to FLAGS

10" Water Injection4" Gas Lift14" ProductionUmbilical

10" Skarfjell Gas Export

Skarfjell Gas ExportHot Tap into FLAGS

Skarfjell Oil Export crossingover Gjøa Gas Export (on seabed)

16" Oil G

jøa/Gjøa To Tor II

12" S

karfj

ell O

il Exp

ort T

o To

r II

(exis

ting

tie-in

)

to Vega Field

J17064A\Skarfjell semi-sub Option Case 13.cdr

Vega Glycol Umbilical14" Vega Export Pipeline

Wintershall Skarfjell ProjectStandalone Semi Submersible Option (Case 13)

Figur 3.6 Konseptskisse for alternativet med selvstendig utbygging av Skarfjell.

Side 11 av 38

to Vega Field

Gjøa SemiSubmersible Platform

Skarfjell TemplateDC1 Manifold

Skarfjell TemplateManifold WI1

To Gjøa Field

28" Gas Gjøa to FLAGS

12" ProductionUmbilical

6" Gas Lift12" Production

12" Water Injection

Skarfjell crossingsover Vega lines (buried)

Water InjectionJumper Umbilical

Vega Glycol Umbilical

14" Vega Export Pipeline

16" O

il G

jøa/

Gjø

a To

Tor

II

J17064A\Skarfjell Gjoa Tie Back Case 11a.cdr

Wintershall Skarfjell ProjectGjøa Tie Back Option (Case 11a)

Figur 3.7 Konseptskisse for alternativet med tilkobling til Gjøa-plattformen.

Som vist i figurene innebærer utbyggingsalternativene installasjon av navlestreng, rørledning for vanninjeksjon og produksjonsrør for olje og gass mellom bunnrammene og produksjonsinnretningen. Løsningen med havbunnsutbygging krever i tillegg installasjon av rørledning for gassløft mellom innretningen og bunnrammene. Eksport av olje vil i basisalternativet bli gjennom rørledningen TOR II til Mongstad. Gassen fra Skarfjell vil bli eksportert gjennom eksisterende eksportsystem fra Gjøa. Ved eventuell selvstendig utbygging av Skarfjell vil gasseksport bli avgjort på et senere tidspunkt. De ulike utbyggingsløsningene vil i neste fase av prosjektet bli utredet i forhold til petroleumsproduksjon, logistikk, eksportmuligheter, tidsplaner, økonomi og HMS. Konseptvalg er forventet å bli tatt i første kvartal 2016. Relevant informasjon vil bli presentert i konsekvensutredningen for Skarfjell.


3.7 Boring og brønn

Anbefalt borekonsept på Skarfjell er med en halvt nedsenkbar borerigg. Basisalternativet innebærer boring av totalt syv brønner (fire oljebrønner og tre vanninjeksjonsbrønner) fra to boresenter i første omgang. Boring av en produksjonsbrønn for gass vil bli vurdert senere i feltets levetid og vil da bli utført ved gjenbruk av en eksisterende brønnsliss. Løsningen er basert på standard brønndesign og estimert varighet for borekampanjen er i underkant av to år (85 dager per brønn).

3.8 Forenklet tidsplan

En foreløpig tidsplan for de alternative utbyggingsløsningene for Skarfjell er vist i Tabell 3.3.

Tabell 3.3 Foreløpig tidsplan for utbygging av Skarfjell.

Selvstendig utbygging Havbunnsutbygging Boring 2019-2021 2019-2021Offshore installasjon 2019, 2021-2022 2019-2020Ferdigstilling 2021/2022 2020Produksjonsstart 2022 2021

Side 12 av 38

3.9 Investering og kostnader

De totale investeringene for Skarfjell-utbyggingen avhenger av valgt utbyggingsløsning og vil bli presentert i konsekvensutredningen for Skarfjell.


3.10 Avvikling av virksomheten

Uavhengig av anbefalt utbyggingsløsning vil framtidig avvikling av Skarfjell og feltets innretninger følge de krav som ligger i OSPAR 98/3, eller de krav som gjelder ved aktuelt tidsrom for avvikling. Per dags dato medfører dette at alle innretninger skal være fjernbare. I konsekvensutredningen for Skarfjell vil det, basert på dagens kunnskap, bli gjort betraktninger omkring forventet avvikling for anbefalt løsning, samt antatte virkninger i forhold til miljø og tredjeparts virksomhet.

3.11 Helse, miljø og sikkerhet

Wintershall har et overordnet mål om at virksomheten skal gjennomføres Uten skade på mennesker

Med fokus på en bærekraftig utvikling hvor påvirkning av ytre miljø reduseres så langt som mulig Uten skader på materielle verdier.

Det er utarbeidet et prosjektspesifikt HMS-program for Skarfjell, og følgende krav til ytre miljø er definert: Sikre minimale utslipp av oljeholdig vann til sjø ved å fokusere på en optimal og

effektiv behandling av produsert vann. Gjennomføre nødvendig kartlegging av mulige sensitive arter og rødlistede arter, samt implementere nødvendige avbøtende tiltak for å unngå/minimere påvirkning på disse. Gjennomføre relevante BAT/ALARP studier og benytte resultat fra studier i beslutningsprosesser. Minimere ulemper for fiskeri og andre brukere av havet.

HMS-programmet vil bli oppdatert kontinuerlig for å dekke ulike prosjektfaser.

3.12 Tiltak for reduserte utslipp

De miljømessige konsekvensene ved utbygging av Skarfjell vil være knyttet til regulære utslipp i bore-, anleggs-, drift og avviklingsfasen, samt ved eventuelle akutte utslipp til sjø. I henhold til IPPC-direktivet vil BAT-prinsippet bli tatt i bruk for å forebygge og begrense forurensning. Videre vil Skarfjell bli operert på en slik måte at energien utnyttes effektivt. En nærmere beskrivelse av tiltak for å redusere utslipp på feltet er gitt i kapittel 6.

Side 13 av 38

4 OMRÅDEBESKRIVELSE


4.1 Kort om området

Skarfjell er lokalisert om lag 54 kilometer fra land, i den nordlige delen av Nordsjøen. Vanndybden i området er rundt 360 meter.

4.2 Fysiske og oseanografiske forhold

Nordsjøen er et grunt havområde hvor to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Norskerenna er formet som en bratt skråning, med dyp på over 700 meter, og skiller kysten fra de grunnere partiene mot vest og sør. Denne topografien styrer i stor grad vannsirkulasjonen i den nordlige delen av Nordsjøen, som preges av at salt og næringsrikt Atlanterhavsvann strømmer inn fra nord og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak. Utstrømmende og relativt ferskt vann fra Østersjøen blir blandet i overflaten med vann fra den sørlige delen av Nordsjøen. Skarfjell er lokalisert utenfor kyststrømmen i et område der strømretning og -hastighet varierer avhengig av dominerende vindretninger og - hastigheter (Figur 4.1). Dominerende vindretning i den nordlige delen av Nordsjøen er fra sør og sørvest om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Nærmere kysten blir vindretningen i sterkere grad influert av kystkonturen, slik at vindretninger mot nord og sør blir dominerende (OLF, 2006).

Figur 4.1 Dominerende strømningsmønster i Nordsjøen og Norskehavet (Kilde: MRDB).

Som vist i Figur 4.2 gjenspeiler sedimentforholdene i Nordsjøen bunntopografien og strømmønsteret, der de grunnere partiene som oftest har grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere områdene har sedimenter bestående av silt og leire (OLF, 2006).

Side 14 av 38

Figur 4.2 Sedimentfordeling i Skarfjell-området (Kilde: NGU).

Vanndybden i Skarfjell-området er om lag 360 meter. Sjøbunnen er relativt flat og består av myk leire. Som vist i Figur 4.3 er området preget av "kopparr" med diameter opp til 85 meter og dybde opp til 6 meter. "Kopparr" oppstår når gass eller olje naturlig kommer opp til havbunnen. I tillegg er det observert skuremerker fra isfjell i området.

Figur 4.3 Batymetrikart fra havbunnsundersøkelser på feltet. Koppar er vist som blå/turkise sirkler (Gardline Geosurvey, 2011).


Side 15 av 38

4.3 Beskrivelse av naturressurser

Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av naturressursene i området rundt Skarfjell og et antatt relevant påvirkningsområde.


4.3.1 Fiskeressurser

Flere viktige fiskearter som torsk, hvitting, hyse, sei, øyepål, makrell og nordsjøsild oppholder seg i den nordlige delen av Nordsjøen hvor Skarfjell er lokalisert. Hvorvidt det finnes egg og larver ved en bestemt lokalitet til et gitt tidspunkt avhenger av gyteområder, gyteperiode og havstrømmer. Som vist i Figur 4.4 har torsk, sei, øyepål og hyse gyteområder som overlapper eller ligger nært opp til Skarfjell. Gyteperiode for de relevante artene i Skarfjell-området er januar-mai (Tabell 4.1).

Figur 4.4 Arter i Nordsjøen som har gyteområder eller som gyter i områder nært opp til Skarfjell (Kilde: Havforskningsinstituttet).

Tabell 4.1 Oversikt over gyteperioder for ulike arter (www.imr.no).

J F M A M J J A S O N DTorskSeiØyepålHyse

Side 16 av 38

4.3.2 Marine pattedyr

Hvalartene nise, vågehval og springere (hovedsakelig kvitnos) samt selartene havert og steinkobbe er arter som tallmessig dominerer i Nordsjøen. Andre selarter og hvalarter, som f.eks. spekkhogger, kan være på kortere besøk. Mens vågehvalen kommer på næringssøk i sommerhalvåret, er nise, kvitnos, havert og steinkobbe mer stedegne i Nordsjøen. Vågehvalen oppholder seg mye i den nordlige delen av Nordsjøen, spesielt i områdene rundt Storbritannia. De fleste observasjoner av springere gjøres i den vestlige delen av Nordsjøen. Skarfjell er lokalisert i området hvor vågehvalen beiter i sommerhalvåret og i det generelle utbredelsesområde til nise og springere. Steinkobbe og havert er de vanligste selartene i Nordsjøen. Disse lever året rundt i kolonier spredt langs norskekysten, med kaste- og hvileplasser på land. Figur 4.5 viser kasteområder for steinkobbe og havert innenfor et antatt mulig influensområde, i hovedsak nord for Skarfjell. Sel er spesielt sårbare for ytre påvirkning i kaste- og forplantningsperioden, det vil si september-desember (havert) og juni-juli (steinkobbe) (MD, 2013). Det har vært en svak tilbakegang av steinkobbebestanden de siste årene og steinkobbe ble i 2010 listet som sårbar på norsk rødliste. Den norske bestanden av havert er økende etter at fredning av arten har ført til rekolonisering i tidligere utbredelsesområder (MD, 2013).

Figur 4.5 Kasteområder steinkobbe og havert (DN & HI, 2007; MRDB, 2010; Bjørge, 2008).


Side 17 av 38

4.3.3 Sjøfugl

Sjøfugl finnes generelt utbredt i åpne havområder, hvor de fleste artene henter all sin næring. Deres utbredelse forandrer seg gjennom hele året og fra år til år. Noen arter er kun avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Sjøfugl regnes som svært sårbare overfor oljeforurensning. De pelagiske dykkende artene, som alke, lomvi, alkekonge og lunde, er ansett som den mest utsatte gruppen. Som vist i Figur 4.6 og Figur 4.7 er områdene i Norskehavet og Nordsjøen viktige overvintringsområder for en rekke arter, inkludert lunde og alkekonge.

Figur 4.6 Utbredelse av Lunde (Kilde: Seapop).

Figur 4.7 Utbredelse av alkekonge (Kilde: Seapop).


Side 18 av 38

Sjøfugl er især sårbare for oljesøl i hekketiden (sommer) når de er bundet til kolonien. Dessuten er ande- og alkefugler svært sårbare i myte-(fjærfellings) perioden, hvor de ikke er flygedyktige i flere uker. Mytetiden for alkefugler er i august-september (DNV, 2011). Skarfjell ligger i et område av Nordsjøen som regnes som et moderat sårbart havområde for sjøfugl om høsten (miljøverdi 5 av 10 fra august-november)(www.havmiljø.no). Figur 4.8 og Figur 4.9 viser fordeling av lunde og lomvi i kystområder innenfor et antatt influensområdet for Skarfjell. Fuglefjellet på Runde på Sunnmøre er et viktig hekkeområde for blant annet lunde og lomvi. Videre er Sklinna i Nord-Trøndelag og Lovund i Nordland viktige hekkeområder for lunde.

Figur 4.8 Hekkeområder for lunde (Kilde: Seapop).


Side 19 av 38

Figur 4.9 Hekkeområder for lomvi (Kilde: Seapop).


4.3.4 Bunndyr

Bunnfaunaen i Nordsjøen varierer geografisk og henger sammen med sedimentenes sammensetning. Dybde, temperaturvariasjon og strømforhold virker også inn på artssammensetningen, blant annet fordi de fleste bunnlevende arter har larver som transporteres med vannmassene. Der er rike forekomster av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa på kontinentalskråningen langs store deler av Norskekysten (Figur 4.10). Utover dette er det ikke rapportert om forekomster av naturlige korallrev i åpne havområder i Nordsjøen eller Skagerrak. Forekomst av naturlige korallrev i områder med finkornede sedimenter, som Skarfjell-området, er normalt ikke forventet da larvene til kaldtvannskorallen bunnslår på hardt substrat.

Side 20 av 38

Figur 4.10 Kjente korallrev langs deler av Norskekysten (Kilde: MRDB/Mareano).

Havbunnsundersøkelser utført i forbindelse med boreoperasjoner på Skarfjell har avdekket at området er preget av "kopparr", med en tetthet på om lag 5-6 per kvadratkilometer (figur 5.1). I "kopparrene" lekker hydrokarboner naturlig ut fra grunnen og fører til en lokal anrikning av sediment og vann. Denne økte tilgang på organisk materiale gir grunnlag for økt lokal produksjon, og slik lokal anrikning av næring er knyttet til forekomsten av kaldtvannskoraller (OLF, 2006). Det er ikke klart om "kopparrene" i området fremdeles er aktive eller er kratere fra tidligere utlekking.


4.3.5 Kulturminner

Det er ingen kjente funn av kulturminner i området ved Skarfjell. Basert på historiske data er det på grunn av havdyp ikke potensial for funn av menneskeskapt materiale fra steinalderen i området. Det er generelt et potensial for funn av skipsvrak i Nordsjøen, men sannsynligheten for funn i området vurderes som lav.

4.3.6 Vernede og spesielt verdifulle og sårbare områder

Figur 4.11 viser særlig verdifulle områder i midtre og nordlig del av Nordsjøen og Norskehavet. Som vist i figuren er det ingen særlig verdifulle områder i umiddelbar nærhet til Skarfjell. Ved et større akuttutslipp vil det imidlertid finnes flere slike områder innenfor et antatt mulig influensområde, i hovedsak nord for Skarfjell. Dette gjelder særlig områdene Bremanger-Ytre Sula, Mørebankene/Stad, Sula/Froan og Halten. I tillegg er kystsonen generelt sårbar. Områdene er kort beskrevet under:

Side 21 av 38

Figur 4.11 Særlig verdifulle områder (Kilde: Miljødirektoratet).

Bremanger-Ytre Sula: hekke-, beite-, myte-, trekk-, overvintringsområde for sjøfugl, samt kasteområde for kobbe. Mørebankene/Stad: viktig gyteområde for sild og viktig hekkeområde. Sula/Froan: viktige forekomster av Lophelia korallrev (Sularevet). Froan: Viktig kasteplass for havert og sentralt næringsområde for sjøfugl både i og utenfor hekketiden. Haltenbanken: Gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei. Iverryggen: Område med viktige forekomster av Lophelia-korallrev. Sklinnabanken: viktig gyte- og oppvekstområde for NVG sild og sei.

De aktuelle områdene vil bli beskrevet nærmere i konsekvensutredningen, og miljørisiko vil bli vurdert.


4.4 Aktiviteter i området

Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av eksisterende og planlagte aktiviteter i området.

4.4.1 Annen petroleumsaktivitet

Skarfjell er i et området med flere andre funn og felt i drift. Som vist i figur 3.1 er Skarfjell lokalisert om lag 15 kilometer sørvest for Gjøa og 50 kilometer nord for Troll. Videre ligger oljefeltet Fram og gass- og kondensatfeltet Vega innen en radius på 20 kilometer fra Skarfjell. Olje- og gassfunnet Grosbeak er lokalisert om lag 10 kilometer sør for Skarfjell.

Side 22 av 38

4.4.2 Fiskeri

I perioden 2000-2009 har fiskeriene etter makrell, sild, kolmule, tobis og sei utgjort størsteparten av de norske fangstene i Nordsjøen og Skagerrak. Fangstene av kolmule og tobis har variert mye fra år til år. De norske fangstene av sild har bestått av både norsk vårgytende sild og nordsjøsild. Andre bestander det fiskes på i Nordsjøen og Skagerrak er blant annet øyepål, torsk, reke, rødspette og hyse (Fdir/HI/NIFES/Klif, 2011). Siden 2000 har alle norske fartøy over 24 meter blitt satellittovervåket (krav endret til fartøy over 15 meter fra 2010) og sporingsdataene gir en god oversikt over hvordan fiskeriaktiviteten med større fartøy til enhver tid foregår. Figur 4.12 viser viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerak og er basert på satellittsporing av norske og utenlandske fiskefartøy i 2010, samt tradisjonelle felt for tobisfiske. Som vist i figuren foregår fiskeriet i den nordlige delen av Nordsjøen i hovedsak vest for Skarfjell. Fiskeriaktiviteten i området som vil bli berørt av Skarfjell-utbyggingen er begrenset sammenlignet med områdene rundt.

Figur 4.12 Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen og Skagerrak. Fargene er gradert fra mørk (størst aktivitet)til lys (minst aktivitet). Tradisjonelle tobisfeltene i Nordsjøen er inntegnet lilla/lys rosa. (Fdir/HI/NIFES/Klif, 2011). Skarfjell er indikert med stjerne.

Figur 4.13 viser fiskeriaktivitet lokalt i området rundt Skarfjell (Safetec, 2011). Fargen på fartøysspringene indikerer fartøyhastighet. Fiskefartøy har sjelden hastighet over 8 knop når de fisker, det vil si at grønn og gul farge i figuren indikerer fiskefartøy som


Side 23 av 38

driver aktivt fiske i området. Som vist i figuren er fiskeriaktiviteten i det berørte området størst i andre og tredje kvartal.

Figur 4.13 Fiskefartøy innenfor 10 nautiske mil fra Skarfjell (Safetec, 2011).


4.4.3 Skipstrafikk

Figur 4.14 viser et eksempel på trafikkmønster for stykkgodsskip som representerer en av de to viktigste skipstypene med hensyn til utseilt distanse i Nordsjøen. Karteksempelet viser AIS-data for ett år og illustrerer et trafikkmønster som er representativt for flere skipstyper og skipsstørrelser. Intensiteten i fargen indikerer frekvens og er dermed et utrykk for hvor tett skipstrafikken er i de ulike delene av havområdet for den angitte skipstypen. Som vist i figuren ligger Skarfjell noe vest for hovedleden, i et område med fartøysaktivitet hovedsaklig i nord-sørgående retning. Videre er det noe skipstrafikk i området forbundet med lastefartøy, tankskip og offshore trafikk som krysser regionen. Utvinningstillatelse 418 ligger i et område med lav/moderat trafikktetthet. 26 fartøyruter passerer innenfor en radius på 10 nm. Innenfor en radius på 10 nautiske mil er det årlig om lag tusen passeringer av fartøy

Side 24 av 38

Figur 4.14 Stykkgodsskip 5000-9999 GT (Kystverket, 2011). Skarfjell er indikert med stjerne.

(Safetec, 2011; Safetec, 2012). Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og utbygging og drift av Skarfjell vil bli vurdert i konsekvensutredningen.


4.4.4 Eventuelle planer for havenergi

I 2010 ledet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en grovsiling av de norske havområdene for å peke på egnede områder for havvind. Etter en konsekvensvurdering av de identifiserte områdene ble åpning av totalt fem områder i norske havområder anbefalt, hvorav fire av områdene ligger i Nordsjøen (MD, 2013). Som vist i Figur 4.15 kommer Skarfjellutbyggingen ikke i konflikt med områder som skal utredes for havvind.

Side 25 av 38

Figur 4.15 Utredningsområder for produksjon av havvind (MD, 2013).


Side 26 av 38

5 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER


5.1 Utslipp til luft

I de følgende avsnittene vil utslipp til luft for de alternative utbyggingsløsningene for Skarfjell bli kort beskrevet. Utslipp til luft fra anbefalt løsning vil bli presentert og vurdert i konsekvensutredningen.

5.1.1 Bore- og anleggsfasen

Regulære utslipp til luft i bore- og anleggsfasen vil være knyttet til bore- og brønnoperasjoner, samt marine operasjoner. Boreoperasjonene vil medføre utslipp av CO2 og NOX, samt mindre mengder SO2 fra dieselmotorer på boreriggen. Videre vil støttefartøy benyttet under boreoperasjon, midlertidig fakling ved oppstart, og eventuelt testing eller opprensking av brønner også gi utslipp til luft. Boreoperasjonen vil bli utført av en halvt nedsenkbar borerigg, og er beregnet å vare i underkant av to år for basisalternativet med utbygging av Skarfjell. Basert på vurderinger gjort i konsekvensutredning for utbygging av Maria-feltet er utslipp for boring av fem produksjonsbrønner og tre vanninjeksjonsbrønner estimert til om lag 47.500 tonn CO2 og 515 tonn NOX. Videre vil eventuell testing eller opprensing av brønner bidra med utslipp til luft. Andre utslipp til luft i anleggsfasen vil være knyttet til kraftgenerering på fartøy i forbindelse med installering av bunnrammer, rørlegging og andre maritime operasjoner. Utslipp til luft fra boreoperasjonen og dieselmotorer på fartøy involvert i bore- og anleggsfase vil bli beregnet i neste fase av prosjektet og presentert i konsekvensutredningen.

5.1.2 Driftsfasen

Utslipp til luft i driftsfasen vil avhenge av valgt utbyggingsløsning for Skarfjell. For alternativet med en selvstendig utbygging av feltet vil basisalternativet være basert på kraft fra land. En løsning med kraftgenerering med lav-NOx gassturbiner vil bli vurdert og presentert i konsekvensutredningen. Som en del av denne løsningen vil gjenvinning av spillvarme bli studert. For alternativet med havbunnsutbygging og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport vil strøm fra land dekke hoveddelen av kraftbehovet. Videre vil eksportkompressoren drives av gassturbin med lav-NOX-teknologi. Utslippene i driftsfasen vil bli beregnet som en del av pågående underlagsstudier for konseptvalg. Konsekvensutredningen vil presentere og beskrive beregnede utslipp til luft for den anbefalte utbyggingsløsningen. Utslippene vil bli vurdert i forhold til nasjonale utslipp, og konsekvensene vil også bli vurdert.

Side 27 av 38

5.1.3 Utslippsreduserende tiltak

Ulike utslippsreduserende tiltak vil bli vurdert og dokumentert som en del av pågående konseptstudier for utbygging av Skarfjell. Dette inkluderer at systemer og utstyr blir designet i henhold til kravene i IPPC-direktivet om å øke energieffektivitet og redusere utslipp til luft. For løsningen med en selvstendig utbygging av feltet vil kraft fra land bli vurdert og dokumentert. For alternativene med tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport vil kraftbehovet bli delvis dekket av kraft fra land. Gjennomførte BAT-vurderinger og andre vurderinger knyttet til utslippsreduserende tiltak vil bli presentert i konsekvensutredningen.


5.2 Regulære utslipp til sjø

Utbygging av Skarfjell vil føre til regulære utslipp til sjø fra følgende operasjoner: Boreoperasjoner

Klargjøring av rørledninger Utslipp av produsert vann Utslipp av kjølevann/drenasjevann/sanitæravløpsvann

I de følgende avsnitt vil det bli gitt en overordnet vurdering av utslipp til sjø for de alternative utbyggingsløsningene. Regulære utslipp til sjø for bore- og anleggsfasen og driftsfasen vil bli presentert og vurdert for anbefalt løsning i konsekvensutredningen.

5.2.1 Bore- og anleggsfasen

I forbindelse med boreoperasjoner på feltet vil borekaks med vedheng av vannbasert borevæske fra boring av topphull slippes til sjø. Oljebasert borekaks fra boring av underliggende seksjoner vil bli fraktet til land. Konsekvenser ved utslipp av vannbasert borekaks anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på det marine miljøet utover en lokal nedslamming av havbunnen (OLF, 2006). Det er ikke påvist koraller i området som vil bli berørt av utbyggingen og området vil bli vurdert for eventuell sårbar bunnfauna. Mengde og type borevæske og borekaks, håndtering av boreavfall, samt konsekvensene av disse operasjonene, vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen. Ved klargjøring av rørledninger vil det bli sluppet ut kjemikalier som blir benyttet for å hindre begroing i rørene. Det vil også bli benyttet fargestoffer til lekkasjedetektering. Tilknytning til Gjøa krever de lengste rørledningene og vil dermed kunne ha de største utslippsvolumene i forbindelse med klargjøring av rørene. Det er forventet at kjemikaliene vil bli raskt fortynnet ved utslipp til sjø og at effektene vil være lokale. Effektene av utslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger vil bli redegjort for i konsekvensutredningen.

5.2.2 Driftsfasen

For alternativet med en selvstendig utbygging av Skarfjell vil produsert vann enten slippes til sjø etter rensing på innretningen eller bli injisert. Løsningen med utslipp til sjø etter rensing på innretningen vil bli prosjektert i henhold til Wintershall sine mål om en gjennomsnitlig olje-i-vann-konsentrasjon på mindre enn 10 mg/l (milligram olje per liter vann) for nye utbyggingsprosjekt.

Side 28 av 38

For alternativet med havbunnsutbygging av feltet og tilknytning til Gjøa for prosessering og eksport vil basisalternativet for produsert vann være rensing med EPCON-renseteknologi før utslipp til sjø. Dersom det ikke er mulig å oppnå olje-i-vann-konsentrasjon som er mindre enn 10 mg/l, vil det være krav om at ALARP- og BAT-prinsippet gjelder. I 2013 var gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vann sluppet til sjø fra Gjøa 15,6 mg/l (GDF Suez, 2013). Anbefalt løsning for produsert vann vil det bli redegjort nærmere for i konsekvensutredningen. Utslipp til sjø av kjølevann, drenasjevann og sanitærvann er av mindre omfang og vil bli kort omtalt i konsekvensutredningen. Utslipp av radioaktive komponenter: BAT vil bli brukt for å redusere utslipp, og metoder for å rense radioaktivitet ut av produsert vann vil bli undersøkt. Mulige effekter på miljøet på grunn av radioaktive utslipp vil bli vurdert og tatt hensyn til.


5.2.3 Utslippsreduserende tiltak

For alternativet med selvstendig utbygging av Skarfjell vil løsning for håndtering av produsert vann baseres på en BAT-vurdering. Denne, og andre gjennomførte BAT-vurderinger og vurderinger knyttet til utslippsreduserende tiltak, vil bli presentert i konsekvensutredningen.

5.3 Akutte utslipp til sjø

Det største akuttutslippet vil kunne forekomme ved en overflateutblåsning fra feltinnretninger under boreoperasjonen eller i driftsfasen. I forbindelse med tidligere boreoperasjoner på feltet er det utført flere miljørisiko- og beredskapsanalyser (Akvaplan-niva, 2011; Akvaplan-niva, 2012). Disse er utført med ulike rater/varigheter, og angir influensområder for overflate- og havbunnsutslipp ved tidligere boreoperasjoner. For å indikere mulig influensområde for et akuttutslipp i driftsfasen, er et statistisk sannsynlighetsbilde for et overflateutslipp under leteboring på Skarfjell vist i Figur 5.1 (mest sannsynlige midlere rate og rate nærmest vektet varighet). Modelleringene viste at influensområdet for et overflateutslipp fra leteboring på Skarfjell strakk seg nordover til Haltenbanken. Resultatene viste videre at det ved laveste rate og korte varigheter var meget lav sannsynlighet for stranding ved et havbunnsutslipp.

Side 29 av 38

Figur 5.1 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp (Akvaplan-niva, 2011).

Konsekvensutredningen vil angi sannsynligheten for et større akuttutslipp i driftsfasen; herunder utslippsrate, utslippsvarighet og en vurdering av områdeberedskap, samt konsekvenser for naturressurser, miljø og fiskeri. Også andre typer hendelser som kan medføre utslipp vil bli redegjort for, herunder tiltak for å motvirke dette. Konsekvensutredningen vil beskrive løsninger for beredskap mot akutt forurensning. Videre vil konsekvenser for naturressurser, miljøforhold og fiskeriene i området knyttet til et eventuelt oljeutslipp bli vurdert.


5.4 Fysiske inngrep

På grunn av havdybden i Skarfjellområdet vil boreoperasjonen bli utført med halvt nedsenkbar rigg, mens fartøy involvert i installasjonsaktiviteter vil benytte dynamisk posisjonering. Fysiske inngrep på havbunnen vil skje under selve boreoperasjonen, ved installering av bunnrammer, rørlegging samt grøfting og overdekking av rørledninger. Videre vil alternativet med en selvstendig utbygging av Skarfjell medføre lokale forstyrrelser av havbunnen som et resultat av oppankring av produksjonsinnretningen på feltet (Fig. 4.3). Fysiske inngrep i havbunnen og konsekvenser knyttet til anbefalt utbyggingsløsning vil bli redegjort for i konsekvensutredningen.

5.4.1 Bunndyr

Basisalternativet innebærer installasjon av to bunnrammer og nedgraving av rørledninger med ytre diameter mindre enn 18 tommer. Forstyrrelse av havbunnen og oppvirvling av sediment ved installasjon av bunnrammer, installasjon/nedgraving av rørledninger, og eventuelt oppankring av flytende produksjonsinnretning, vil kunne gi forbigående påvirkning på bunndyr. Eventuell steindumping av "kopparr" for å sikre stabilitet i rørledningene vil medføre at havbunnen endres, og det vil kunne danne grunnlag for etablering av nye arter i området.

Side 30 av 38

Dersom havbunnsundersøkelser identifiserer sensitive habitat vil et avbøtende tiltak kunne være å endre plassering av havbunnsinnretning, rørtrasé og ankersted. Havbunnen på Skarfjell består av myk leire, og forventes på bakgrunn av kunnskap fra miljøovervåking på Gjøa å være dominert av børstemark, skjell og snegler (UniResearch, 2012). Konsekvenser på bunndyr knyttet til fysiske inngrep i havbunnen vil bli nærmere utredet for anbefalt løsning i konsekvensutredningen.


5.4.2 Kulturminner

Kulturminner kan eksponeres, dekkes til, eller skades som følge av fysiske inngrep i havbunnen. Geotekniske undersøkelser av borestedene har ikke avdekket kulturminner - heller ikke i omkringliggende områder. Det vil bli gjennomført nye havbunnsundersøkelser før utbyggingen starter, og dersom kulturminner blir avdekket vil Riksantikvaren bli kontaktet for å avklare videre håndtering.

5.5 Miljøovervåking

Grunnlagsundersøkelsen på Skarfjell planlegges utført i 2017, som en del av den regionale undersøkelsen i region IV. Undersøkelsen vil danne grunnlag for fremtidig miljøovervåking av driften på feltet. En havbunnsundersøkelse av område for plassering av brønnrammer og traseer for rørledninger er planlagt utførthøsten 2015. Videre planlegges det å gjennomføre en inspeksjon av endelig rørledningtrasé samt endelig lokasjon for brønnrammer i 2016. Disse undersøkelesen vil bli gjort samtidig som topografiske og geotekniske data blir innhentet. Hensikten med undersøkelsene er å lokalisere, identifisere og evaluere eventuelle sensitive havbunnshabitat i områder som kan bli påvirket av installasjonsaktiviteter. Undersøkelsene vil inkludere koraller, svamper, "kopparr"og andre rødlistede arter.

Side 31 av 38

6 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER


6.1 Sosioøkonomiske effekter og sysselsettingseffekter

Totale investeringskostnader og driftskostnader for Skarfjell vil avhenge av valgt utbyggingsløsning. Tildeling av kontrakter for boring, bygging og installering vil være underlagt internasjonale handelsbestemmelser. Prosjektet vil gi betydelige nasjonale samfunnsmessige konsekvenser, både i form av inntekter til staten og sysselsettingsvirkninger. Omfanget av dette vil avhenge av konkurransedyktigheten til norske leverandører. I konsekvensutredningen for Skarfjell vil et anslag for totale investeringskostnader og driftskostnader for prosjektet bli presentert. Kostnadsestimatene vil danne grunnlag for gjennomføringen av en analyse av antatte norske andeler i vare- og tjenesteleveransene. Tilhørende sysselsettingsvirkninger i Norge, og i hvilke næringer disse virkningene forventes, vil videre bli analysert. Prosjektets investeringer vil bli sett i sammenheng med det totale investeringsnivået på norsk sokkel. Antall årsverk på Skarfjell og på land vil bli estimert, inkludert ringvirkninger, og forventede inntekter fra prosjektet til den norske stat vil bli anslått.

6.2 Konsekvenser for fiskeriene

Negative konsekvenser for fiskeri er generelt knyttet til bruk av samme havområder samt risiko for ødeleggelse eller fasthenging av redskap. I anleggsfasen vil borerigg og rørleggingsfartøy med tilhørende sikkerhetssone, som er 500 meter ut fra innretningens ytterpunkter, medføre arealbegrensninger for fiskeri i Skarfjell-området. Løsningene med en selvstendig utbygging av feltet eller en flytende innretning på feltet vil medføre en sikkerhetssone med tilhørende arealbegrensinger for fiskeri også i driftsfasen. Ved en havbunnsutbygging vil det ikke være behov for en sikkerhetssone. Alle havbunnsinnretninger vil være overtrålbare og konsekvenser knyttet til arealbeslag i driftsfasen vil således bli redusert. Fiskeriet i Skarfjell-området er begrenset, og foregår i hovedsak vest for feltet (fig. 4.12). Konsekvensene for fiskeriene i anleggs- og driftsfase, inkludert potensielle konsekvenser av fysiske inngrep i havbunnen, vil bli vurdert for anbefalt utbyggingsløsning i konsekvensutredningen.

6.3 Skipstrafikk

Petroleumsaktivitet og skipstrafikk utgjør et konfliktpotensial Nordsjøen knyttet til bruk av de samme havområdene. Potensialet er størst der hvor petroleumsvirksomheten har overflateinnretninger med tilhørende trafikk av fartøy, og hvor viktige leder passerer. Som vist i figur 4.14 ligger Skarfjell i et område med lav til middels fartøysaktivitet i nord-sørgående retning. I anleggsfasen vil fartøysaktivitet i forbindelse med utbygging av Skarfjell således kunne medføre konsekvenser for regulær skipstrafikk som

Side 32 av 38

passerer området. Konsekvenspotensialet i driftsfasen avhenger av utbyggingsløsning. For alternativet med en selvstendig utbygging av feltet vil en sikkerhetssone på 500 meter opprettes rundt produksjonsinnretningen. Innretningen vilsåledes utgjøre et arealbeslag på 0,785 kvadratkilometer. For alternativet med en havbunnsutbygging av feltet vil konfliktpotensialet med regulær skipstrafikk i feltets driftsfase bli eliminert. Konfliktpotensialet mellom skipstrafikk og utbygging og drift av Skarfjell vil bli vurdert nærmere for anbefalt utbyggingsløsning i konsekvensutredningen.


Side 33 av 38

7 PLANLAGTE UTREDNINGSAKTIVITETER


7.1 Innhold i konsekvensutredningen

De ulike problemstillingene som er diskutert i utredningsprogrammet vil bli utredet og nærmere dokumentert i konsekvensutredningen. Kort sammenfattet utgjør det følgende tema: Beskrivelse av naturressurser i et relevant influensområde, deriblant plankton,

fisk (utbredelses- og gyteområder), bunndyr, sjøfugl, sjøpattedyr og kystnære ressurser, samt lokale miljøforhold ved Skarfjell. Kilder som vil bli benyttet er Regional konsekvensutredning for Nordsjøen (2006), resultat fra siste regionale miljøundersøkelse i Region IV (2014), Marin Ressurs Data Base (MRDB), Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak og tilhørende underlagsrapporter (2013), havbunnsundersøkelse av Skarfjell (2010 og 2012) og annet publisert materiale som årlige statusrapporter fra Havforskningsinstituttet. Utslipp til luft i anleggs-, drifts- og avslutningsfasene. Utslippene vil bli sett i forhold til region, sokkel og til nasjonale målsettinger. Prognosegrunnlaget vil bli basert på oppdatert data fra Oljedirektoratet da Regional konsekvensutredning Nordsjøen (2006) er noe utdatert på dette temaet. Beskrivelse av utslippsreduserende tiltak. Regulære utslipp til sjø relatert til Skarfjell i anleggs-, drifts- og avslutningsfase. Beskrivelse av kjemikaliebruk og -utslipp (funksjonsgrupper og kategorisering) og vurdering av konsekvenser på miljøet. Det vil bli gitt en oversikt over utslippsreduserende tiltak. Akutte utslipp til sjø. Influensområde for dimensjonerende oljeutslipp, samt vurdering av miljøkonsekvenser og beredskapstiltak. Vurdering av systemer for undervannsbasert lekkasjedeteksjon og fjernmåling av eventuelle utslipp. Beskrivelse av energiløsninger og energiøkonomiserende tiltak inkludert kraft fra land for relevante konsept. Beskrivelse av fysiske inngrep i havbunnen i anleggs-, drifts- og avslutningsfase samt hvilke konsekvenser dette har for bunnfauna, kulturminner og fiskeri. Arealbeslag i anleggs-, drifts- og avslutningsfase. Mulige arealbegrensinger og fangstreduksjoner for fiskeri i området rundt Skarfjell vil bli beskrevet. Informasjonen om fiskerivirksomhet i området ved Skarfjell vil bli hentet fra fartøysporingsdata og statistiske fangstdata for representative år, samt fra Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (2013) og Fiskeridirektoratet. Mulig konflikter med skipstrafikken i området vil bli vurdert. Samfunnsmessige virkninger inkludert norske andeler, sysselsettingsvirkninger og skatteinntekter vil bli beskrevet. Det vil bli redegjort for eventuelle oppfølgende studier, og framtidig regulær miljøovervåking.

Konsekvensutredningen vil bli utarbeidet i henhold til Olje- og energidepartementets veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) (OED, 2010).

Side 34 av 38

7.2 Forslag til innholdsfortegnelse i konsekvensutredningen

Nedenfor følger et foreløpig forslag til innholdsfortegnelse for konsekvensutredningen for Skarfjell: Forord

Sammendrag Innledning Anbefalt utbyggingsløsning - tiltaksbeskrivelse og planer Alternative vurderte utbyggingsløsninger Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser til forslaget til utredningsprogram Miljøkonsekvenser av planlagte aktiviteter og avbøtende tiltak Risiko for akuttutslipp, mulige konsekvenser og beredskapstiltak Konsekvenser for fiskeriene og avbøtende tiltak Samfunnsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak Feltavvikling Sammenstilling av konsekvenser, anbefalinger om avbøtende tiltak Videre planer for oppfølging av miljørelaterte forhold


Side 35 av 38

8 FORKORTELSER

ALARP As Low As Reasonably Practicable

BAT Best Available Techniques

FLAGS Far North Liquids and Associated Gas System

HMS Helse, miljø og sikkerhet

KU Konsekvensutredning

NOK Norske kroner

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

NVG Norsk vårgytende

OED Olje- og energidepartementet

OLF Oljeindustriens Landsforening (nå Norsk olje og gass)

OSPAR Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren

PAD Plan for anlegg og drift

PUD Plan for utbygging og drift

RKU Regionale konsekvensutredninger

TOR II Troll oljerør II


Side 36 av 38

9 REFERANSER

Akvaplan-niva, 2011. Miljørisiko- og beredskapsanalyse Brønn 35/9-7 (Skarfjell) i PL 418. Rapportnr: 5233.01. Akvaplan-niva, 2012. Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 35/9-8 A&B (Skarfjell Appraisal) i PL 418. Rapportnr: 6028.1. Bjørge, 2008. Notat i epost fra Arne Bjørge (HI) til Odd Willy Brude (DNV). 28.01.2008. DN & HI, 2007. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Fisken og Havet 6-2007. DNV, 2011. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak - Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Oljedirektoratet. Rapportnr 2011-0326. Fdir/HI/NIFES/Klif, 2011. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet. Gardline Geosurvey, 2011. NCS Blocs 35/9 and 35/6. Skarfjell site survey. September/October 2010. Survey Report. GDF Suez, 2013. Årsrapport til Miljødorektoratet. Gjøa-feltet. 2013. HI/DN/Fdir/Kystverket/OD, 2009. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning. Kystverket, 2011. Konsekvenser av skipstrafikk i Nordsjøen og Skagerrak 2011. Miljøverndepartementet, 2013. Stortingsmelding 37 (2012-2013). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). MRDB, 2010. Marin Ressurs Data Base. http://www.mrdb.no OED, 2010. Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Februar 2010. OLF, 2006. RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Sammenstillingsrapport. Desember 2006. Safetec, 2011. Skarfjell 35/9-7. Vessel Traffic Study and Collision Risk Assessment. Rev. 2.0. Safetec, 2012. 35/8-6 Skarfjell Appraisal North. Vessel Traffic Study and Collision Risk Assessment. Rev. 2.0.


Side 37 av 38

Uni Research, 2012. Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV I 2011.


Side 38 av 38

plan for utbygging og drift av skarfjell forslag til ... · som behandler og videresender disse til...

Documents