start with denmark - norwegian smart care cluster€¦ · start with denmark spring 2017 ... •...
TRANSCRIPT
Start with Denmark
Spring 2017 www.investindk.com
Norwegian Smartcare-Cluster
31. Maj 2017
THE USUAL SUSPECTS
• Anne Kathrine Pagh, • Velfærdsteknologikoordinator, Aabenraa Kommune
• Øystein Skråmestø Sandvik, • Investment Manager, Den Danske Ambassade, Oslo
• Torben Lindbæk-Larsen, • Special Adviser e-Health Invest in Denmark
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
2
• Denmark’s national investment promotion agency
• Integrated part of the Trade Council under the Ministry of Foreign Affairs
• Based on a strong global and regional Danish set-up – 60 employees (half in Denmark and half abroad)
• Investment Managers abroad – Project Managers at home
• Approximately 60-70 successful investment projects per year – 1600+ jobs
About Invest in Denmark
Global organisation
Silicon Valley
Toronto
New York
London
ParisMunich
Barcelona
Bangalore
Shanghai
Tokyo
Beijing
Seoul
Taipei
StockholmOslo
Local organization
Aalborg
Aarhus
Herning
Viborg
Kolding
Odense
Copenhagen
Our Danish network
• Biotechnology and pharma: Denmark is a major world player, especially in areas such as enzymes, CNS research, diabetes care and cancer research. It is the the only cluster in the world that combines strong academic research with major commercial pharmaceutical presence. Denmark furthermore excels when it comes to testing new medicines in clinical trials.
• eHealth: Strong competence clusters within ICT and life sciences together with a tradition for public-private collaboration have given Denmark a leading positon within eHealth and welfare technologies. More than 300 pilot projects have already been conducted with telemedicine and the first national eHealth project is under implementation.
• Medical technology: The Danish medical technology industry is one of the largest in the world measured in exports per capita. Sustained by innovation and product R&D, it is well-reputed abroad due to a number of leading companies in consumables, hearing aids, diabetes devices. In particular, Denmark offers excellent possibilities of creating some of the world’s best diagnostic products.
Life Sciences
No. 1 in Europe for ease of doing business
World Bank 2012-2016________
Credit ratingAAA
S&P, Moody’s and Fitch 2017________
The least corruptcountry in the world
IMD & Transparency International, 2016________
One of the mostflexible labour markets in the world
IMD, 2016
Reasons to locate your business in Denmark
No. 2 in the world on talent competitiveness
IMD World Talent Report, 2016
No. 1 in the worldfor worker motivation
IMD, 2016________
Lowest redundancy costsin the world
IMD, 2016________
No 1. in the worldon Digital Economy and Society Index
European Commission, 2017________
Reasons to locate your business in Denmark
Easy interaction with public authorities
In 2016, Denmark once again achieved a top ranking in
Transparency International’s study of perceived corruption in public
sectors worldwide.
The Danish public sector is known for its low level of bureaucracy and red tape and for its commitment to limiting the administrative burdens
on business.
Favourable tax climate –perfect for Nordic expansion
Denmark is considered to have a favourable tax climate: a corporate tax rate of 22%, an extensive network of tax treaties,
and attractive tax rules for expatriates. Furthermore, other attractive tax incentives include full deduction of patents and
know-how in the year of acquisition and deduction of R&D expenses when such expenses are incurred.
Competitive business costs
Danish social security rates and employer costs are the lowest in Europe. Copenhagen is 15/20% cheaper than Stockholm in terms of salary, social security
costs and office rent when comparing the total costs of a business operation such as Nordic headquarters or a
shared services centre.
Why do business in Denmark?
Knowledge-intensive
With world-class researchers, science parks and innovation incubators together with
top universities and other colleges of higher education, Denmark offers Scandinavia’s most knowledge-intensive research and
business environment.
Strong infrastructure
Denmark has a unique infrastructure being a central access point to the rest of Europe. An impressive road
and rail network, including the Øresund Bridge connecting Denmark and Sweden, and 6 international
airports of which Copenhagen Airport is the Nordic hub with 29 million passengers .
Best for test and demonstration
Denmark is known world-wide for its high quality and ground-breaking research and development (R&D) and is
valued as a leading test market for ICT, cleantech, smart grid and smart city solutions.
The Danes are early adopters eager to test new technologies, and finding partners and facilities to test and demonstrate
new products, technologies and concepts is easy.
Why do business in Denmark?
Get easy access to 500 million consumers
We speak business
Before
Information gathering and analysis
________
Market overview
Benchmarking services
Mapping potential partners, costumers and service providers
Identifying business and funding opportunities
Industry insights
During
Business establishment
________
Practical assistance
General advice on legal, financial and corporate structure matters
Fact-finding
Land and property search
Introductory meetings with business clusters and public
authorities
After
Expansion and retention
________
Expansion support
Identify new business opportunities
Aftercare
?
Det Danske sundhedsvæsen
OTTE NATIONALE MÅL
• Bedre sammenhængende patientforløb
• Styrket indsats for kronikere og ældre patienter
• Forbedret overlevelse og patientsikkerhed
• Behandling af høj kvalitet
• Hurtig udredning og behandling
• Øget patientinddragelse
• Flere sunde leveår
• Mere effektivt sundhedsvæsen
HVAD KOSTER DET DANSKE SUNDHEDSVÆSEN?
Den seneste opgørelse over sundhedsudgifter er fra 2014, og her var tallet 155,1 mia. kroner. Udgifterne fordeler sig sådan her:
• Stat: 0,9
• Region: 114,4
• Kommune: 39,7
• I alt: 155,1 milliarder kroner
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
18
UDGIFTER TIL HJEMMEHJÆLP
• De offentlige udgifter til hjemmehjælp til personer i eget hjem udgjorde i 2012ca. 13,9 mia. kr. Heraf skønnes udgifterne til praktisk hjælp at udgøre ca. 2,1mia. kr. og udgifterne til personlig pleje ca. 11,8 mia. kr.1Udgifterne til hjem-mehjælp i eget hjem er faldet med ca. 15 pct. fra 2008 - 2012.
• Offentlige udgifter til hjemmehjælp i eget hjem
• Kilde: De kommunale regnskaber 2008-2012.Anm.: Tallene er inkl. modtagere under 67 år og indeholder dermed udgifter, der normalt betrag-tes som udgifter til handicappede. Udgifterne omfatter både kommunale og private leverandører.Derer foretaget en vægtet fordeling af udgifter registreret på uautoriserede grupperinger.
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
19
Mia. kr 2008 2009 2010 2011 2012
Udgifter 16,2 16,1 15,5 14,6 13,9
LIDT HISTORIE
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
20
DET DØGNDÆKKENDE SUNDHEDSVÆSEN-LÆNGST MULIGT I EGET HJEM (1980-)
Hospital• Behandling
• Genoptræning
• Pleje indtil så rask som muligt
• Kapacitetsstyring (rammestyring)
• Paleativ behandling
Kommune• Pleje
• Praktisk bistand
• Tendens til livslang hjælp
• Basal sygepleje
• Paleativ pleje
• Fra Alderdomshjem til plejehjem
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
21
DET FORRETNINGSORIENTEDESUNDHEDSVÆSEN (1996-)
Hospital• Behandling
• Genoptræning
• Pleje indtil så rask som muligt
• Kapacitetsstyring (rammestyring og aktivitetsstyring)
• Planer (hjerte, cancer)
• Paleativ behandling
Kommune• Pleje
• Praktisk bistand
• Tendens til livslang hjælp
• Basal og specialiseret sygepleje
• terapeuter
• genoptræningspladser
• Paleativ pleje
• Plejeboliger
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
22
DET SAMARBEJDENDE SUNDHEDSVÆSEN(2007-)
Hospital• Behandling
• Pleje indtil så rask som muligt
• Kapacitetsstyring (aktivitetsstyring)
• Planer
• Paleativ behandling
• Psykiatri
Kommune• Pleje
• Praktisk bistand
• Genoptræning
• Rehabilitering
• Specialiseret sygepleje
• Paleativ pleje
• Psykiatri og Demens
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
23
DET NÆRE SUNDHEDSVÆSEN(2012-) – KOMMUNERNES SYNSVINKEL
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
24
DET NÆRE SUNDHEDSVÆSEN(2012-)
Hospital• Fælles Akut
Modtagelse (FAM)
• Diagnose og behandlingsstart indenfor 18 timer
• Hyperspecialisering
• Supersygehuse –færre sengepladser
• Paleativ behandling
• Psykiatri
Kommune• Specialiseret og akut
sygepleje
• Specialiseret rehabili-tering og rehab-centre
• Genoptræning, pleje og praktisk bistand fokuseret, optimeret
• Paleativ pleje
• Psykiatri og Demens
• Fra plejebolig til Empowering bolig
UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK
25
?
Hospitaler
April 2017 www.investindk.com
Construction of 16 Super-Hospitals in Denmark
Business Opportunities in a New Hospital Structure
• Construction of 16 new hospitals with a total investment of 5.8 billion EUR.
• Additional investment of 1.2 billion EUR for new equipment and new innovative solutions.
• A special focus on internal and external traceability & logistics solutions for modern hospitals.
• New e-health solutions for hospitals and patients.
• Focus on healthcare solutions for patients at home.
Building a New Hospital Structure
• The overall aim is to merge specialized functions in fewer and larger units in
order to:
– increase the quality of care through better continuity of care
– ensure faster diagnosis
– create better learning environments
– ensure optimal use of resources
• Increased specialization and centralisation combined with a stronger
pre-hospital effort and stronger local health services.
• Better treatment and patient flows: ”the specialist at the front”.
Why is Denmark Building New Hospitals?
Locations of Super Hospital
Newly-built Super Hospitals
Super Hospitals (reconstructed)
Aims Towards 2020
Large scale adoption of new technology
A unique chance for a coordinated boost of patient treatment and
technology
New patterns and possibilities for cooperation and
task sharing
The dimensions of the new hospitals aim at:
– Increasing the number of outpatient treatments with up to 50 %
– Decrease the number of beds by 20 %
– Reduce the number of bed days to approx. 3 days
Sterile Inventory Handling
________
Medicine
________
Technologies for Transportation
________
Strategic Procurement for the New Hospitals
________
Opportunities for Collaboration Between Companies and Super-Hospitals within..
Development of a Dynamic Virtual Hospital
IT-Supported Contact with Patients and Their Relatives
________
Establishment of Best Practice at Room Level
________
Common Tools for the Building Process
________
Total Economic Evaluations
________
Traceability of Apparatus, Equipment, Patients, and Personnel
New University Hospital Odense - Somatic
Project Timeline2008 - 2022________
Budget6.3 Billion DKK
________
Sit Size232.000 m2________
Build TypeNew Build
________
New Tenders offered throughout 2017
?
Telemedicine in Denmark
Denmark – the place to develop your business case for
telemedicine solutions
Top 5 Reasons for Investing in the Danish eHealth
Industry…
1. Some of the best framework conditions in the world:
Widespread digitization in both private and public sector. Highly skilled health care staff
facilitates the testing of innovative solutions. Among the most e-ready nations in the world.
2. Track record of regional and national implementation of telemedicine projects.
More then 300 pilot projects already conducted and the first national e-health project under
implementation.
3. Great test environment: The business risks are manageable in a country with only 5.5
million citizens. Danish regions, hospitals and municipalities are positive towards
cooperation with foreign companies.
4. Business opportunities: The Danish healthcare system is increasingly looking for
solutions developed by private companies to increase productivity.
5. Foreign companies are already building their business case in Denmark.
The Framework – Existing Platforms and Projects
• Public Joint ventures:
• The official Danish Health Portal “Sundhed.dk”
• MedCom – a project organization with various projects related to
• cross sectorial message-based communication, especially in relation to GPs
• Telemedicine
• The Danish Health Data Network
Denmark Ranks Among the Best
IT-readiness at Hospitals IT readiness at General Practitioners
Danish Regions and HIMSS, 2014, 7 step scale for IT readiness Benchmarking Deployment of eHealth among General
Practitioners, European Commission, 2013
Current Status – GP’s
Overall status at GPs
• All Danish GPs use EHR-systems
• 4 systems cover 84 pct. of GP’s
Digitisation of General Practitioners in
Denmark vs. other EU countries:
Benchmarking Deployment of eHealth among General Practitioners,
European Commission, 2013
Current Status – Cross-Sector Communication
No. of messages received in municipalities from hospitals, pr. 1,000 inhabitants
No. of messages sent from municipalities to hospitals, pr. 1,000 inhabitants
Samsø
Fredericia
Fanø
Læsø
Kolding
Haderslev
Vordingborg
Slagelse
Vejen
Thisted
Syddjurs
Mariagerfjord
Favrskov
FredensborgHillerød
Ærø
Rebild
Jammerbugt
Vesthimmerland
Norddjurs
Langeland
Faaborg-Midtfyn
GuldborgsundLolland
Faxe
Odsherred
Gribskov
Rudersdal
Egedal
Brønderslev
Ringkøbing-Skjern Ikast-BrandeHalsnæs
Hjørring
Aalborg
Frederikshavn
Skive
Viborg
Randers
Silkeborg
Skanderborg
Furesø
Struer
Lemvig
Holstebro
Herning
Hedensted
Horsens
Vejle
Esbjerg
Varde
Billund
Tønder
AabenraaSønderborg
Nyborg
Kerteminde
Middelfart
Svendborg
Nordfyns
Assens
Holbæk
Næstved
Sorø
Kalundborg
Stevns
Køge
RoskildeLejre
Frederikssund
Ringsted
Morsø
Odder
Odense
Solrød
Allerød
Hørsholm
Gentofte
Gladsaxe
BallerupHerlev
Greve
Ishøj
Vallensbæk
Brøndby
Albertslund
Glostrup
Rødovre
Hvidovre
DragørTårnby
København
Frederiksberg
Helsingør
Bornholm
Århus
Lyngby-Taarbæk
Høje-Taastrup
0-50
50-100
100-150
150-
Samsø
Fredericia
Fanø
Læsø
Kolding
Haderslev
Vordingborg
Slagelse
Vejen
Thisted
Syddjurs
Mariagerfjord
Favrskov
FredensborgHillerød
Ærø
Rebild
Jammerbugt
Vesthimmerland
Norddjurs
Langeland
Faaborg-Midtfyn
GuldborgsundLolland
Faxe
Odsherred
Gribskov
Rudersdal
Egedal
Brønderslev
Ringkøbing-Skjern Ikast-BrandeHalsnæs
Hjørring
Aalborg
Frederikshavn
Skive
Viborg
Randers
Silkeborg
Skanderborg
Furesø
Struer
Lemvig
Holstebro
Herning
Hedensted
Horsens
Vejle
Esbjerg
Varde
Billund
Tønder
AabenraaSønderborg
Nyborg
Kerteminde
Middelfart
Svendborg
Nordfyns
Assens
Holbæk
Næstved
Sorø
Kalundborg
Stevns
Køge
RoskildeLejre
Frederikssund
Ringsted
Morsø
Odder
Odense
Solrød
Allerød
Hørsholm
Gentofte
Gladsaxe
BallerupHerlev
Greve
Ishøj
Vallensbæk
Brøndby
Albertslund
Glostrup
Rødovre
Hvidovre
DragørTårnby
København
Frederiksberg
Helsingør
Bornholm
Århus
Lyngby-Taarbæk
Høje-Taastrup
0
1-15
15-30
30-45
45-
Current Status - Cross-Sector Communication
The Shared Medication Record
• One national database containing updated
information about prescription medicine for all
patients in Denmark
• Access for all doctors, nurses, dentists,
pharmacists at hospitals.
• Viewing access for citizens (own data)
• Fully implemented in all hospitals and GPs,
municipalities in 2015
Background:
• Reducing number of medication errors
• Better communication around medicine
between all involved parties
• Improving the quality of the treatment
Current Status - Cross-Sector Communication
The Shared Medication Record – status for implementation:
Phase Achieved August 2015
Development of central database100 %
Technical implementation at hospitals 100 %Full usage on hospitals
61 %
Technical implementation at GPs 100 %Full usage on hospitals at GPs
100 %
Technical implementation in municipalities 93 %
Full usage in municipalities 22 %
Sources: National Sundheds-IT (NSI), Danske Regioner, KL og MedCom
National Action Plan for Telemedicine
National Action Plan for Telemedicine from 2012
Agreement between government, Danish Regions
and local municipalities to:
• Nationwide projects
• Large scale testing
• Pilots
• Building infrastructure
Nationwide telemedicine initiatives in Denmark
• Telemedical assessment of ulcers
• Telepsychiatry
• Interpretation by video
• Home monitoring for COPD patients
Telemedicine Case Example: Ulcer Assessment
Telemedical ulcer assessment: The method
- The home nurse photographs the ulcer with her cell phone and
uploads the to image to a web based database.
- The doctor at the hospital accesses the database, examines the
image and, if needed, prescribes new treatment or new medication.
- Communication between nurse and doctor is also a part of the
database - shared ulcer patient record.
- Positive Business case:
- 30 % reduction of healing time
- fewer visits by the municipal nurse
- fewer outpatient visits to the hospital
Telemedical Ulcer Assessment: The Pay-Offs
Patients:
• High satisfaction
• Reduces need for travelling to hospitals
Nurses
• High satisfaction
• Improved ulcer care skills from the direct communication with the experts in hospital
Doctors and specialists in hospitals
• Only need to see the most complicated ulcers
• Better use of public resources
Telemedicine Case example – TeleCare Nord
National implementation of telemedicine for citizens with COPD
The method:
• Patients are referred to the scheme by their GP
• The patients measure weight and oxygen saturation in their blood once a week
• Data are transmitted to a database, which all actors involved have access to
• The local nurse checks the data – and she refers the patient to the GP if data indicates that the treatment has to be altered, e.g. changes in medication are needed
Benefits of Telemedicine for COPD-Patients
Compared to patients receiving ”traditional” treatment, COPD-patients using telemedicine
experience:
1. Increased insight into own health, increased self-care and perceived competence on
how to act when needed
2. improvements in self-perceived ability to navigate through the health care system,
including increased security in the cooperation with health professionals
3. Positive effects on security, perceived health condition and overall quality of life
National Implementation of Telemedicine for Citizens with COPD – the Business Case
Economic results, 5-year period (mio. Euro):
-3,8
-14,4
-39,5
-15,2
0,9
64,3
-70,0 -50,0 -30,0 -10,0 10,0 30,0 50,0 70,0
Total
Other costs
Operating costs, mainly health professionals' follow-up on data
Investments, mainly home monitoring equipment
Reduction in munici pal home care
Reduction in hospital admissions
CoLab – Test Centre Facilities
• 6 unique test and demonstration environments, in which a number of key actors are
involved: Delta, The Health Innovation Centre of Southern Denmark, Medcom, University
of Southern Denmark, Odense Municipality
• Citizen panels and professionals from both municipalities and hospitals are actively
involved
• CoLab test centres in Denmark:
CoLab Plug & Play
Localized CoLabsCoLab Recovery & Rehab
?
eHEALTH – fremtidens velfærdsteknologi
Torben Lindbæk-Larsen
Special Advisor - eHealth
Teknologiske trends
• Internet of Things (IoT)
• Big Data
• Artificiel Intelligence
• Virtuel Reality / Augmentet Reality
• Robots / Drones
• 3D print
Det handler ikke om teknologi
• Teknologi i sig selv, skaber ikke værdi
• Se de mulige potentialer i flere samtidige teknologier
• Vurder risici og sideeffekter ved teknologierne
• Hvad er slutbrugerens værdikæde – som er forskellig fra leverandørens værdikæde
• Hvad er din ”varme hånd” ressource?
Empowering Home
EH
Tilgængelighed og mobilitet
Sikkerhed og tryghed
Responding
Målinger og selv-monitorering
Kommunikation
Adfærds-regulering
Teknologier som er tilgængelige nu og som vilkomme i løbet af de næste 3 til 5 år
• Tilgængelighed og mobilitet
• Ex-skeleton
• Senge, kørestole, vendesystemer, indretning, møbler, som sætter borgeren i stand til at bevæge sig
rundt uden anden assistance
• Kommunikationsplatforme
• Smart shops – understøtte indkøb og anvendelse af indkøb
• Virtuelle hospitaler og lægekliniker
• Cement og fornuft vil stadig være i høj kurs!
• Sikkerhed og tryghed
• Sensorer med intelligente algoritmer
• Bygnings- og byindretning – smart cities – helpful cities
• Medicinsk monitorering – reaktive og profylaktisk reaktion af professionelle
• Automatisering af hvidevarer og deres funktioner – kobling til eksterne systemer (el nettet f.eks.)
Teknologier som er tilgængelige nu og som vilkomme i løbet af de næste 3 til 5 år
• Responding / Interacting
• Amazon Echo – Google Home
• AI personlig assistent – robot eller responsivt bomiljø
• Lys og lyd
• Målinger og selvmonitorering
• Medicinsk monitorering i forhold til sygdomsproblematikker
• Sundhedsmonitorering
• Internet of Things (Internet of Medical Things) monitorering
• Dr. Watson I presume
• Big Data implicationer
Teknologier som er tilgængelige nu og som vilkomme i løbet af de næste 3 til 5 år
• Kommunikation
• Koblet på nettet – overflod af kommunikations muligheder – 2.000 til 5.000 relationer / dag i 2030?
• Styret kommunikation – løsninger som er skræddersyet til den ønskede / nødvendige
kommunikation
• Personaliseret marketing
• Virtual og augmentet reality vil transportere dig i tid og sted i forhold til kommunikation
• Adfærdsregulering
• Wearables / indbyggede sensorer som afkoder adfærdsmønstre
• Algoritmer som understøtter hensigtsmæssig adfærd (væskeindtag, mobilitet, ernæring,
kommunikation og relationsfremme)
• Guidning
• Tilladelser – begrænsninger ????
Ændrede arbejdsmønstre og rutiner
• Nye kompetencer
• Nye arbejdsgange og effektmål
• Co-eksistens med teknologi (collaborative technologies)
• Ændrede ansvarsområder
• VelfærdsbegrebetSocial
(at elske)
Værdifuld
(at give)
Individuel
(at være)
Materiel
(at have)
Digital lederskab
• Have øje for ”kliniske” uopfyldte behov og ønsker
• Tænk altid i synergi imellem teknologier. Der findes ikke én teknologi som løser alt.
• Vær ligeså tilgivende overfor teknologiers mangler, som du er overfor medarbejdernes
manglende perfektionisme
• Gør dine medarbejdere teknologikompetente og lær dem at søge efter teknologiske
løsninger
Digitalt ansvar
• Digital Governance – pas på jeres data
• Digital Etik – skal alle præsenteres for teknologier
• Digital Politik – store spillere og uigennemsigtige forretningsmodeller og dataindsamling
• Digital Jura – hvornår kan en webside overtage det behandlingsmæssige ansvar, og
under hvilke konditioner? Hvad indgår vi aftaler om ?
• Digital Økonomi – store investeringer – virksomheder mere end nationer – får markant
indflydelse på vores daglige liv. Hvem skal du søge Funding hos?
• Digital Forretning - Vil vores velfærdsmodel blive udkonkurreret?
?
EN KOMMUNES PERSPEKTIV
Anne Kathrine Pagh
Velfærdsteknologi koordinator
Aabenraa Kommune
VI VIL MERE MED
VELFÆRDSTEKNOLOGI
Specialkonsulent Anne Pagh
Aabenraa Kommune
REJSEN MED VELFÆRDSTEKNOLOGI
65
2012 Etablering af VT Syd
2014 Etablering af en VT-organisation
2016 Politisk vedtaget VT-strategi
ETABLERING AF VT-ORGANISATION
66
VISION
Vi vil mere med velfærdsteknologi!
• Tackle strategiske udfordringer
• Skabe nye velfærdsløsninger
sammen med borgeren
• Udnytte potentialer og
høste gevinster
• Understøtte vækst og branding
67
SUND VÆKST
SAMMEN OM DE SUNDE LØSNINGER
68
3 STRATEGISKE SPOR
• Spor 1Borgerens gode liv
• Spor 2 Mere for pengene
• Spor 3 Innovative fællesskaber/ P
partnerskaber69
1. BORGERENS GODE LIV
3 INDSATSOMRÅDER & FÆLLES TILGANG
• Et sundt og aktivt liv
• Midlertidig hjælp til selvhjælp
• Vedvarende hjælp og tryghed
70
Person-orienteret
tilgang
Værdiskabelse og
effektfokus
BORGERENS GODE LIV
MÅLSÆTNINGER
71
• 95 % af brugerne af velfærdsteknologi oplever, at teknologien bidrager positivt til deres sundhed, mestring af eget liv og mulighed for at indgå i sociale fællesskaber
• Velfærdsteknologi bidrager til at give mere struktur i hverdagen, øge funktionsevne eller øge selvhjulpenhed for 75 % af borgerne, der er i målgruppen for anvendelse af velfærdsteknologi og modtager støtte fra Social & Sundhed
• Borgerens eget hjem er omdrejningspunkt for telesundheds-løsninger, og borgere og medarbejdere bidrager aktivt til og har indflydelse på udvikling af nye velfærdsteknologiske løsninger
2. MERE FOR PENGENE
MANGE GEVINSTER OG BUNDLINJER
72
Økonomi
•Frigøre ressourcer
•Skabe handlerum
•Lavere stykpris
•Forhindre fremtidige udgifter
Borger
•Selvhjulpenhed
•Mestring
•Sundhed
•Tryghed
•Værdighed
•Struktur og frihed
Medarbejder
•Fastholdelse
•Kompetencer
•Arbejdsmiljø
•Nye tilgange
•Lavere sygefravær
Vækst
•Arbejdspladser
•Skatteindtægter
•Nye virksomheder
•Branding
•Netværk
MERE FOR PENGENE
MÅLSÆTNINGER
73
• Den samlede gevinstrealisering og værdiskabelse overstiger investeringerne og bidrager positivt til kommunens økonomi og prioritering af nye indsatser
• Dokumenteret effekt af øget udbredelse og maksimal udnyttelse af velfærdsteknologiske løsninger
• Velfærdsteknologi bidrager til, at opgaverne udføres med samme eller lavere omkostningsniveau inden for rammerne af serviceniveauet
3. INNOVATIVE FÆLLESSKABER
LIVINGTECH AABENRAA
Uddannelsesinstitutioner
Sygehus
Kommunen
Borgerne
Innovation
Virksomheder
74
LIVINGTECH AABENRAA
MÅLSÆTNINGER
75
• Der er etableret et tocifret antal velfærdsteknologirelaterede arbejdspladser i kommunen
• Dynamiske og kompetente udviklings- og testenheder omkring kommunens driftsområder understøtter udvikling og afprøvning af velfærdsteknologiske løsninger i hverdagsmiljøer
• LivingTech Aabenraa har som et innovativt og praksisnært udviklingsmiljø i samarbejde med virksomheder og andre aktører bidraget til kommunens styrkeprofiler Sundhed og Læring og Vilje til Virksomhed og skabt synlige resultater i form af vækst i Aabenraa med nye arbejdspladser, ny viden og nye sundheds- og velfærdsløsninger
LIVINGTECH AABENRAA – GODT PÅ VEJ
Innovative partnerskaber
• Virksomhedssamarbejde
• OPI-projekter
• Internationale virksomheder
• Interreg
• Tværkommunale samarbejder
• Digitaliseringsstyrelsen
• Colab Rehab & Recovery
• UC SYD og SOSU-Syd
• WelfareTech, Invest in Denmark og SDSI m.fl.
76
KORT FRA ORD TIL HANDLING
TESTENHEDERNE GODT I GANG
• Plejecentre: Demantec Interregprojekt, Dosesystem, Lifemanager, fælleskommunalt evalueringsprojekt om vendesystemer, Justocat
• Hjemmeplejen:Lifemanager at home, Telecare, Dosesystem, fælleskommunalt evalueringsprojekt, OPI-projekt Fælles Tryghed
• Sygeplejen:Dosesystem, sygeplejeklinik/Health Manager, demensprojekt Demantec
• Hjernecenter Syd:Lifemanager, Dit Liv, professionel hjernetræning, Justocat, Paro
robotsæl, Wellness gyngestol, spiserobot
• Bo & Aktivitet: Dit Liv, Justocat
• Autismecenter Syd: Justocat, Wellness gyngestol, individuel teknologi pakke
• Job & Uddannelse: Dit Liv
• Socialpsykiatri & Udsatte:Colab Recovery & Rehab projekter, Fleksibel Vejledning, Dit Fleksibel Vejledning, Dit Liv, Justocat
• Træning & Forebyggelse: Bandcizer, Virtuel Træning
• Sundhedscenteret/SRC: Liva kronikermonitorering, Wellnessgyngestol
• Mad & Måltider: Lifemanager77
I 2017 SKRUER VI OP FOR
IMPLEMENTERINGERNE
• Alle områder er implementeringsaktører for nye velfærdsteknologier
• Fokus på implementerings-projekter med dokumenterede, realis
• 28 velfærdsteknologiskeprojekter igang – 25 nyeprojekter i pipeline
• Alle projekter har fokus påresultater og værdi
• Alle områder tager initiativ til behovsafdækning og ny ideer med afsæt i egen praksis
• Målsætningerne I de 3 strategiske spor er drifkraften iarbejdet med implementering
78
MÅLOPFYLDELSE MED VT
79
TIL GLÆDE FOR DEN ENKELTE
81
?
Kulturforskjeller, Danmark-Norge
Kulturforskjeller
Øystein S. Sandvik
Kultur; Hva vi nordmenn tror…
• Danskene overgår nordmenn i festing så vel som sex. Jeg tror danskene generelt er mer
løsslupne enn nordmenn, sier 22-åring fra Valdres
• Man må nok være mer politisk korrekt i Norge enn i Danmark
• …at Danmark historisk sett har vært et mer liberalt samfunn enn Norge
• «Danskene har nok tradisjonelt sett vært mindre pietistiske enn nordmenn, og har vært
vant til et grovere språk og grovere humor. Taket er nok montert litt høyere i Danmark
enn i Norge», sier Selvig (TV3) spøkefullt.
Hva Danskene selv mener
• Dansk kultur og livsstil
• Danske kultur er kjent for sin arkitektur, kunst,
musikk, film, teater, ballet og opera. De fleste
dansker lever et stille og rolig liv og har en
moderne livsstil.
www.prodenmark.com
Danske fotballfans kjent som "roligans"
Språk
• Danmark og Norge har lang felles historie, med tette relasjoner mellom landene.
• Bokmål ligner det danske, og kan uten problemer leses av langt de fleste dansker.
Nynorsk er en helt annen historie.
• Muntlig kan man oppleve utfordringer flere steder. Det finnes mange dialekter, hvor flere
kan være vanskelige at forstå selv for innfødte. Taler en tydelig og langsomt, går det fint i
de fleste tilfeller.
• Vær oppmerksom på at flere ord har den motsatte betydning
• Rar = Mærkelig
• Dygtig = Flink
• Græde = Grine
• Frokost = Lunch
• I Norge; Lær de norske tal. Ikke brug dansk tællemåde. (Nordmenn i Danmark prøver,
men det går som oftest for fort…)
Kulturelle forskjeller
Business
• Nordmenn har ideene…
• Svenskene industrialiserer …
• Danskene tjener penger …
I global sammenheng er kulturforskjellene mellom de nordiske landene små. Sett
utenfra er vi veldig like, og deler mange av de samme verdiene.
Vi tror vi er likere enn vi er
Ulike ressurser gir strukturforskjeller
Bevissthet kan lønne seg
Sverige
• Svenskene er kjent for å lede sine organisasjoner på et ikke-hierarkisk vis. Ledelsen
delegerer heller ansvaret til den enkelte.
Danmark
• Danskene er kjent for å være “kremmere” og “handelsfolk”, og det er krevende å gjøre
forretninger I Danmark. Beskjedenhet, punktlighet og likhet er sentrale aspekter ved den
danske levemåten.
Finland
• Finland skiller seg fra sine skandinaviske naboer på en rekke måter. I
forretningssammenheng er kanskje det mest påfallende at man ikke er avhengig av
konsensus for å ta viktige avgjørelser.
Kilde: Innovasjon Norge
Slik gjør du business i Danmark
I næringslivet er det generelt høyere krav til profesjonalitet enn i Norge. Gode forberedelser,
oppfølging og overholdelse av avtaler er meget viktig. Forretningskulturen er mer direkte,
formell og hierarkisk.
Direkte i stilen
Ved forhandling og møter kommer danskene godt forberedt,
Danskene er autoritære og språket direkte. … og avgjørelsene tas hurtigere.
Avbrytelser blir sett på som svært uhøflige, og viser dårlig forretningsetikette.
Opptatt av pris kvalitet og tidsfrister
Etablerte kontrakter blir ikke gitt mye fokus, men snarere pris, kvalitet og leveringstid.
Kontraktforhandlinger kan gå over lengre tid, og de er alltid åpen for endringer.
Antrekk i næringslivet er ikke bundet av strenge kleskoder, men likevel mer formelt enn i
Norge.
Kilde: Innovasjon Norge
Erfaring fra Tryg
Vi er gode naboer og tror vi er like, men forskjellene er der og kan skape problemer når vi
skal jobbe sammen.
— Det er vanskeligere å være leder i Norge enn i Sverige og Danmark. Nordmenn er lite tro
mot autoriteter, stiller spørsmål ved alt og må overtales. Ikke alltid gjør de det de får beskjed
om heller, selv om sier de OK, sier Stine Bosse, avgått sjef i Tryg Forsikring.
Dette fikk hun selv merke på kroppen da hun skulle integrere norske Vesta i danske Tryg. I
Bergen fant man seg ikke i alle direktiver fra Danmark.
— Det var ikke bare å komme her som dansk dame å si at nå gjør vi sånn og sånn. Jeg tror
nordmenn med sin historie og sitt vikingblod tenker annerledes enn mange andre, sier Bosse.
Hun fikk råd om å besøke Norgeskontoret hver uke. Gjennom tettere kontakt og gjensidig
forståelse for kulturforskjeller gikk ting seg til. Nå mener hun norsk bedriftskultur illustrerer
fremtidens ledelse og Bosse føler hun har lært utrolig mye av denne opplevelsen.
— Det gjorde meg til en langt bedre leder. Jeg ble vant til å tenke at vi må ha gode
argumenter, de må være så bra at selv nordmennene blir overbevist.
«Finnene liker tydelige budskap, danskene oppfattes som tøffe og aggressive.
Svenskene er veldig konsensusdrevne og bruker tid, mens dansker og nordmenn
er utålmodige»
Pellegrino Riccardi
Rådgiver inne global kulturforståelse
«For svenskene er det å bruke lang tid på å diskutere et tegn på kvalitet. For
dansken og finnene er det flott å ha korte møter og fatte raske beslutninger. For
nordmenn er det viktigst at det skjer noe.»
Anita Ekwall
25 års arbeid med kulturforståelse
Fire typer nordisk ledelse
Det er mange slående likhetstrekk mellom de nordiske landene. Landene deler mye av sin kultur, historie og tradisjoner.
Under overflaten er det likevel merkbare forskjeller på hvordan ledere i de nordiske landene
kommuniserer, utøver ledelse, tar beslutninger og tar eller unngår risiko.
- Vi er ikke alle vikinger. Det er subtile, men viktige kulturelle forskjeller mellom folk fra Norge, Sverige,
Danmark og Finland
Kilde: Gilian Warner-Søderholm, BI
Svenskene liker konsensus
Svenske ledere er opptatt av å diskutere seg helt frem
til en løsning partene er enige om, selv om det kan ta
tid. Det legges større vekt på småprat i arbeidslivet.
Sverige skårer nesten like høyt som Norge på
likestillingsverdier, og er heller ikke uvant med å
forholde seg til kvinnelige sjefer. Svenskene skårer
relativt lavt på å være kollektive i grupper.
Svenskene er de som er mest opptatt av å styre unna
usikkerhet. Svenskene er i større grad enn for
eksempel nordmenn opptatt av å skille jobb og
privatliv.
Maskuline finner
Finske ledere praktiserer den mest maskuline
forretningskulturen blant de undersøkte landene. Her
er det minst gjennomslag for likestillingsverdier og
vanskeligere for kvinner å nå opp som ledere.
Finland har mest hierarki i arbeidslivet blant landene i
studien. Det viser seg gjennom stor maktavstand fra
leder til medarbeidere. Finske ledere skårer lavest på
den kulturelle verdien menneskeorientering.
Finner jobber hardt når de har den rette motivasjonen.
Finner er mindre opptatt av å utvikle sosiale
kompetanse.
Nordmenn er rett på sak
• Nordmenn er mest direkte i sin væremåte blant de norske forretningskollegene. De kaller gjerne en
spade for en spade. Nordmenn sløser sjelden med ord, og sier tingene som der er uten å pakke det
inn.
• Nordmenn skårer høyest på framtidsorientering, de liker å planlegge. Likestillingsverdier er mest
utbredt i Norge. Kvinner i lederstillinger er mer utbredt enn i de andre nordiske landene.
• Nordmenn skårer høyt også på menneskeorientering, og trives med å jobbe sammen i grupper og
team.
Kilde: Gilian Warner-Søderholm, BI
Danskene er individualister
• Danske ledere er mer individualistiske enn sine nordiske naboer, og de er mest målbevisste og
resultatorienterte. De vil ha tingene gjort.
• Danmark har minst grad av hierarki i arbeidslivet. Danske medarbeidere opplever stort behov for selv
å kunne påvirke hvordan oppgavene skal løses.
• Danskene er mindre opptatt av klasse og status enn de flesteparten av deres handelspartnere.
• I Norge tar vi det nærmest som en selvfølge at det kan være effektivt å samarbeide når vi arbeider i
grupper. I Danmark og Sverige kan vi forvente langt større innslag av individualisme og konkurranse i
prosjektarbeid i grupper.
Kilde: Gilian Warner-Søderholm, BI
Økt kunnskap om kulturforskjeller mellom de nordiske landene
øker sjansen for å lykkes
… og øker sannsynligheter for å utvikle verdiskapende samarbeid
?
Den danske klynge for
velfærdsteknologi
Norwegian Smart Care Cluster, Stavanger 31. maj 2017
Mand-på-månen-projektet…
Om 5 år har vi for 100 mia. kr. nye superhospitaler
Med 20 - 30 % færre patientsenge
Med 10 - 20 % færre medarbejdere
Med ældre og mere komplekse patienter
Som stiller større krav til behandlingen
Med øget krav om kliniske evidens for behandling og plejeindsats
Med øget forventning om dokumentation for effekt af behandling for den enkelte borger
Hvem skal løfte denne opgave - hvad gør vi?
Medlemmer
68 %
15 %
4 %8 % 5 %
Virksomheder
Kommuner
Offentlig/hospitaler
Viden/uddannelse
Interesseorg.
197 medlemmer i Welfare Tech VIRKSOMHEDER
Medlemmer i Welfare Tech OFFENTLIGE INSTITUTIONER
Medlemmer i Welfare Tech VIDEN- OG UDDANNELSE
Telemedicin
Begrebet velfærdsteknologi
Teknologier og services, der øger livskvaliteten og effektiviteten i samfundet
Intelligente hjælpemidler
Robotter & automation
IKT
Service
SUNDHEDS- OG SYGEHUS INNOVATION
SOCIAL SERVICE INNOVATION
Fokusområder
REHABINNOVATION
Behandling på hospital
Genoptræning og behandling via
telemedicin Pleje i eget hjem
Healthcare
Homecare
FOREBYGGENDE SUNDHEDS
INNOVATION
Minimere risikofaktorer og monitorering for
sygdomme
SUND ALDRINGINNOVATION
Fastholde et uafhængigt liv
med høj livskvalitet
Behov og udvikling går hånd i hånd
Welfare Tech er BINDELED mellem:
De private virksomheder– Udvikle løsninger– Opbygge nye forretningsområder
• Skabe vækst i form af øget salg og eksport• Udbygge konkurrencedygtige kompetencer
Den offentlige sektor– Behov for nye teknologiske løsninger
• Bedre offentlig service• Bedre arbejdsmiljø• Realisering af effektiviseringseffekter
Welfare Tech tilbyder:
Forretningsudvikling
• Forretningsplan
• Business Case
• Krav og certificeringer
• Salg og eksporthjælp
• Projektudvikling
• Finansiering
Matchmaking
• Én-til-én kontakt
• Partnerskaber
• Konsortiedannelse
• Brugerinddragelse
Netværk
• Arrangementer
• Forening
• Medlemsfordele
• Synlighed
• Formidling
• Videndeling
Projektfacilitering
• Fundraising
• Projektledelse
• Produktudvikling
• Økonomistyring
• Test og afprøvning
• Welfare Tech Innovation
• Welfare Tech Lab
Case: Patient@home
Ny velfærdsteknologi, der:
– Muliggør færre og kortere hospitalsindlæggelser
– Forbedre kvalitet og brug af ressourcer i behandlingen
– Involvere patienter i egen behandling
– Rehabilitering og behandling i eget hjem
Danmarks største forsknings-og innovationskonsortium
70 millioner kroner, samlet budget 190 millioner kroner
29 virksomheder, heraf 22 smv’er
Projekt: Demantec
The Welfare Tech Team
Kontakt
Welfare TechForskerparken 10H, 5230 Odense M
+45 3177 [email protected]
Vil du vide mere og høre om dine mulighederfor at få del i det velfærdsteknologiske marked, kontakt:
Karen Lindegaard
Welfare Tech
+45 2461 1931
Tak for opmærksomheden
Følg os på @WelfareTechWTR
Deltag i debatten på WelfareTech
Læs mere på welfaretech.dk