styremøte 3/20, 10. mars – innkalling · forslag til saksliste styremøte 3/2020 norges...

Norges forskningsråd/

The Research Council of Norway

Drammensveien 288

Postboks 564

NO–1327 Lysaker

Telefon +47 22 03 70 00

[email protected]

www.forskningsradet.no

Org.nr. 970141669

All post og e-post som inngår i

saksbehandlingen, bes adressert

til Norges forskningsråd og ikke

til enkeltpersoner.

Kindly address all mail and e-mail

to the Research Council of Norway,

not to individual staff.

Styrets medlemmer

Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo,

Lise Rydje/92 83 41 59 20/1047 03.03.2020

Deres ref.

Styremøte 3/20, 10. mars – innkalling

Vi viser til tidligere kontakt og innkaller med dette Styrets medlemmer til styremøte 3/20. Møtestart tirsdag 10. mars kl 10:00 i møterom Hassel 2, Forskningsrådet.

Vedlagt oversendes sakspapirer, disse er delt inn i 2 mapper for å gjøre det litt mer oversiktlig.

- A; Alle saksframlegg med helt nødvendige vedlegg

- B; Andre vedlegg som belyser sakene

Vedr. praktiske spørsmål, vennligst kontakt Lise Rydje, tlf 92 83 41 59 eller e-post: [email protected]

Vel møtt til Forskningsrådet!

Med vennlig hilsen Norges forskningsråd

John-Arne Røttingen adm. direktør

Vedlegg

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevet signatur

Forslag til saksliste Styremøte 3/2020

Norges forskningsråds styre Dato 10. mars 2020 kl. 10:00 – 17:00

Sted Norges forskningsråd, Møterom Hassel 2

Sak S 30/20 Godkjenning av sakslisten

10:05-

Sak S 31/20 Godkjent referat fra styremøte 2/20, 13. feb - vedlegg

Sak S 32/20 Spørsmål om habilitet

Sak S 33/20 Orientering - vedlegg (b-mappe) - muntlige - saker besluttet av styreleder - skriftlige fra administrasjonen

- 10:20

Sak S 34/20 Årsrapport 2019 – vedlegg 1. Overordnet årsrapport 2. Årsrapport Internrevisjonen

10:20-11:20

Sak S 35/20 Budsjettforslagsprosess for 2022 - vedlegg

11:20-12:05

Sak S 36/20 Handlingsplan for internasjonalisering - vedlegg

12:05-12:30

Sak S 37/20 Lunsjseminar: UH-sektorens plass i forskningssystemet: samfunnsoppdrag, samfunnsrelevans og samfunnsutvikling - vedlegg

12:30-14:15

Sak S 38/20 Søknads- og prosjektporteføljen – tertialrapportering - vedlegg - resultatene fra søknadsbehandlingen i 2019

14:15-14:55

Sak S 39/20 Endringsarbeid i Forskningsrådet – status og måloppnåelse - vedlegg

14:55-15:30

Sak S 40/20 Intern årsrapport 2019 - vedlegg

15:30-15:45

Sak S 41/20 Instruks for Styret og adm.dir. - vedlegg

15:45-16:25

Sak S 42/20 Eventuelt

16:25-16:30

Sak S 43/20 Vedtaksprotokoll godkjennes

16:30-16:35

Sak S 44/20 Oppsummering - Dialog mellom styre og adm. direktør - Dialog styret

16:35-17:00

Godkjent referat Styremøte 2/2020

Norges forskningsråds styre

Dato 13. februar 2020, klokken 10.00 – 16.30

Sted Forskningsrådet, Drammensveien 288, Oslo

Tilstede:

Hilde Tonne - leder Kenneth Ruud – nestleder (deltok fra sak 18) Lars Harry Vorland Kirsti Hjemdahl Pinar Heggernes Eimund Nygaard Geir Førre Jan Magnus Aronsen Mette Halskov Hansen Eli Aamot Tomas Kåberger Eirin Isaksen Winsnes (deltok ikke på sak 27) Vemund Riiser (deltok ikke på sak 27)

Tilstede fra Forskningsrådet: John-Arne Røttingen, administrerende direktør

Jesper W. Simonsen, områdedirektør Samfunn og helse Fridtjof Unander, områdedirektør Ressursnæringer og miljø Kristin Danielsen, områdedirektør Internasjonalisering Yves Boulmer, områdedirektør Porteføljestyring Cathrine Torp, områdedirektør Kommunikasjon Randi Søgnen, stabsdirektør administrerende direktørs stab Kristin Oxley, administrerende direktørs stab (referent) Trine Tengbom

Eirik Fosse (sak 16)

Vikki Cruz (sak 17)

Vidar Sørhus (sak 19)

Stig Slipersæter (sak 20)

Siri Helle Friedemann (sak 21)

Espen Forsberg Holmstrøm (sak 21)

Andre:

Torstein Hoem (sak 19)

Morten Wolden (sak 19)

Erik Holm Reiso, Rystad Energy (sak 21)


Sak S 13/20 Godkjenning av sakslisten

Vedtak: Sakslisten godkjennes

Sak S 14/20 Godkjent referat fra styremøte 1/20, 16.01

Styret ba om visse justeringer.

Vedtak: Referatet godkjennes

Sak S 15/20 Spørsmål om habilitet

Vedtak: Ingen inhabile styremedlemmer

Sak S 16/20 Orienteringer - vedlegg

- muntlige

• Ny regjering

Regjeringen har annonsert fortsatt samarbeid basert på Granavolden-plattformen. Henrik

Asheim (H) er ny statsråd for høyere utdanning og forskning og Iselin Nybø (V) er ny

næringsminister.

• Møte med ny statsråd

Godt møte med Henrik Asheim og Forskningsrådet ved Adm. Dir., Styreleder og nestleder 13.

februar. Diskuterte blant annet porteføljestyring, områdegjennomgangen og grenseflaten

mot Innovasjon Norge, herunder knyttet til EU-mobilisering.

• Media

Bred medieomtale av Forskningsrådet i januar – totalt 517 medieoppslag

• Møte med alle instituttlederne

Det er i januar gjennomført møter med samtlige ledere i forskningsinstituttene som mottar

grunnbevilgning gjennom Forskningsrådet

• Samarbeidskonferansen FFA og UHR

Tema var virkemiddelgjennomgangen, porteføljestyring og instituttpolitikk. Både

næringsminister og forskningsminister deltok med innlegg og i panel.

• Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Strategien er tung på forskning, innovasjon og etikk. Det vil foretas en vurdering av hvorvidt

denne bør reflekteres tydeligere i Forskningsrådets strategi.

• Nytt HO21-råd

Nytt og mindre råd har 16 medlemmer. Rådet ledes av Sveinung Hole fra Trond Mohn

Stiftelsen.

• Kommersialisering fra forskning

mailto:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/

mailto:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/


Det foreligger forslag fra porteføljestyret for Industri og tjenestenæringer til nytt oppsett for

kommersialiseringsmidlene. Det foreslås at man kun opererer med prosjektmidler. Struktur-

/kompetansestøtte skal ikke lenger tilbys. Kommersialiseringsstøtte skal ha løpende

søknadsmottak og ha tre varianter: kvalifisering, verifisering og etablering. Det foreslås ingen

endringer i STUD-ENT-ordningen. En analyse er igangsatt for å kartlegge FoU-, nærings- og

kapitalmiljøer med henblikk på å legge bedre til rette for gode koblinger mellom disse.

Sak S 17/20 Forskningsrådets visjon

Cathrine Torp og Vikki Cruz innledet om hva en visjon skal være, og prosess og resonnementet bak anbefalt visjon for Forskningsrådet. Styret støttet forslaget. Det var blant annet viktig for Styret at alle ledere i Forskningsrådet stiller seg bak anbefalt visjon.

Vedtak: Anbefalt visjon vedtas og implementeres samtidig med strategien.

Sak S 18/20 Porteføljestyring: føringer og premisser for utlysningen i 2020 Adm. Dir. innledet om prinsippene for helhetlig porteføljestyring. Porteføljestyrene skal i

sine investeringsplaner både vurdere tiltak i egen regi, men også tiltak i andre porteføljer.

Det ble i 2019 definert 4 hoveddimensjoner for porteføljestyring. Disse legges til grunn for

koordinert innsats på tvers av porteføljene:

• Fag- og teknologiområder

• Temaområder og næringslivsområder

• Forskningen og innovasjonens nedslagsfelt (Anvendelsesområde)

• FoUoI-verdikjede (TRL-nivå) Saken løfter frem eksempler på områder hvor det allerede ligger føringer gjennom tidligere vedtak og tiltak, og som følgelig bør vektlegges på tvers i utlysning 2020.

Styret kommenterte at det er behov for økt vektlegging av hvordan porteføljestyringen og investeringene overordnet følger opp strategien. Videre understreket de at man på en god måte må inkludere en vurdering av fremdrift og resultater som en del av porteføljestyringen. Porteføljestyring gir mulighet for en langt større grad av systematikk og fokus på monitorering og resultater av investeringene. Styret pekte i den sammenheng på at de ønsker en egen sak på måling av resultater. Dette kan for eksempel være tema for et lunsjseminar.

Styret mente at det vil være viktig å unngå å legge for detaljerte føringer for porteføljestyringen – porteføljestyrene er meget kompetente og deres kompetanse må utnyttes på en god måte. Adm. Dir. og administrasjonen må følge opp prosessen tett, herunder sørge for å kartlegge hvilke konsekvenser omlegging til porteføljestyring har hatt. Prosessen må tillate prøving og feiling og justeringer underveis. Styret understreket at det er viktig at man i summen av de føringene som nå legges ikke glemmer betydningen av investeringer i grunnforskning.

Styret ba avslutningsvis om at de på et senere tidspunkt blir forelagt en sak om status for porteføljestyringsarbeidet.

Vedtak: Styret slutter seg til forslaget til overordnede føringene for porteføljestyrenes utlysninger i 2020.


Sak S 19/20 Lunsjseminar: Innovasjon i offentlig sektor

Torstein Hoem fra Skatteetaten innledet om digitalisering og informasjonsforvaltning i deres organisasjon. Han understreket at informasjon må forvaltes som en egen viktig felles ressurs. Helhetlig informasjonsforvaltning handler om at samme informasjon er grunnlag for beslutning i alle prosesser. Denne informasjonen må oppfattes som relevant og riktig av brukeren, og må gi grunnlag for forenkling, likebehandling, rettighetssikring og effektivisering. Viktige spørsmål å stille seg i den sammenheng er hvilke informasjonskilder man trenger for å realisere ambisjonene om digitalisering og innovasjon, hvem som skal forvalte hvilken informasjon og hvordan man kan ivareta flere grunnleggende samfunnsbehov samtidig.

Kommunedirektør Morten Wolden presenterte hvordan Trondheim kommune jobber med innovasjon i offentlig sektor. Han påpekte at i løpet av de neste årene vil andelen av befolkningen over 80 år øke betydelig, spesielt utenfor de store byene. Dette stiller forsørgerevnene i kommunene ovenfor store utfordringer og kan i verste fall føre til en kommunal kollaps. Noe av svaret på utfordringen er innovasjon i offentlig sektor. Storbyene tar ansvar i den sammenheng. Det foregår en rekke prosjekter knyttet til digitalisering og smartby, det grønne skiftet, og innovasjon og omstilling. Det er opprettet et partnerskap for radikal innovasjon i regi av KS hvor innsatsen på innovasjon i offentlig sektor samordnes.

Det er utfordrende å rigge en stor kommunal organisasjon for innovasjon. For Trondheim kommune var det viktig å få på plass rammer i form av politiske planer og retningslinjer, og sette innovasjon tungt på dagsordenen over mange år, herunder gjennom initiativ som ledelsesskole for alle lederne, innovasjonsfestivaler og innbyggerinvolvering. Trondheim kommune er etablert som universitetskommune i tett samarbeid med NTNU. Universitetskommunens rolle er å utvikle en modell for innovasjon og omstilling i offentlig sektor gjennom forskning, innovasjon, utdanning og deltakelse i utviklingsprosjekter av strategisk betydning for offentlig sektor.

Jesper Simonsen ga avslutningsvis en presentasjon av Forskningsrådets arbeid med innovasjon i offentlig sektor. Undersøkelser viser at samarbeid med forskere gir bedre løsninger. Det er imidlertid behov for at forskning og innovasjon i offentlig sektor kobles langt bedre sammen og her har Forskningsrådet en viktig rolle. Forskningsrådets strategi for innovasjon i offentlig sektor peker på en rekke tiltak som er viktige i den sammenheng. Aktuelle virkemidler er offentlig sektor ph.d, innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, samt innovative offentlige anskaffelser, fortrinnsvis førkommersielle anskaffelser. Forskningsrådets International Advisory Board arbeider nå med en policy brief på temaet innovasjon i offentlig sektor som vil publiseres om kort tid.

Sak S 20/20 Porteføljestyrene og porteføljestyring

Det ble avholdt et møte mellom porteføljestyrelederne og Styrets leder og nestleder 12. februar. Møtet med porteføljestyrelederne la opp til at man først reflekterte rundt porteføljestyreledernes erfaringer så langt. De hadde gjennomgående meget god tilbakemelding på administrasjonens støtte til porteføljestyrene, samt på sammensetning av styrene og deres engasjement. Det viste seg at det var stor grad av samsvar på tvers av porteføljestyrene i det man oppfatter som utfordringer, herunder usikkerhet mht. form og innhold på porteføljeplanen, forholdet mellom porteføljestyrer og panel, samhandling på tvers av porteføljestyrene og samhandling med Styrets strategiske arbeid. Videre pekte porteføljestyrelederne på behov for avklaring knyttet til dialog med brukere, oppdragsgivere


og andre i utviklingen av porteføljeplaner, hvilken rolle porteføljestyrene skal ha i å foreslå tiltak og arbeide for budsjett til eget område, samt administrasjonens bruk av relevanskriteriet.

Porteføljestyrelederne ga også sine synspunkter på høringsutkastet til ny strategi. De mente at Strategien hadde en god struktur, et riktig fokus og at den var lettlest. De hadde innspill til tematiske forbedringspunkter, fagspesifikke forbedringspunkter, samt til forenkling i språk og begrepsbruk.

Styret mente at porteføljestyrene hadde gode innspill til strategien, og at det vil være viktig at man i arbeidet med innspill til Langtidsplan på en systematisk måte utnytter den omfattende kompetansen porteføljestyrene besitter.

Det oppnevnes en referansegruppe bestående av Mette Halskov Hansen, Pinar Heggernes og Hilde Tonne som assisterer administrasjonen med utarbeidelsen av utkast til endelig strategi som skal legges frem for Styret 22.4.

Vedtak: Styret tar saken til orientering.

Sak S 21/20 Effektstudie av Forskningsrådets målrettede aktiviteter innen petroleum

Fridtjof Unander innledet om Forskningsrådets innsats på petroleumsfeltet. Erik Holm Reiso fra Rystad Energy innledet om hovedfunnene i studien. Rapporten viser at petroleumsforskningen skaper store verdier for det norske samfunnet. Verdiene skapes både i form av primæreffekter som reservevolumer og kostnadsbesparelser med store positive utslag på bunnlinjen, samt viktige sekundæreffekter som kunnskapsoppbygging og sysselsetting. Forskningen bidrar også til løsninger som kan hjelpe Norge med å nå sine klimaforpliktelser, men det tar tid før vi ser effektene. Her ligger det et stort potensial for utslippskutt som næringen må ta tak i fremover. Dette inkluderer løsninger som tradisjonelt har ligget utenfor olje- og gassnæringen som hydrogen, CCS og offshore vind.

Styret diskuterte saken og stilte spørsmål ved hvorfor det er så store forskjeller hos ulike

aktører i vurderingene av når oljeprisen vil nå sin topp, og hvorvidt slike ulikheter ville endre

rapportens konklusjoner i betydelig grad. Holm Reiso svarte at han ikke kunne kommentere

andre aktørers prisbaneprognoser. Han uttrykte deretter at denne type ulikheter i

vurderingene av oljeprisen ikke vil endre konklusjonene i rapporten om at

petroleumsforskningen har store effekter.

Styret understreket at de ønsket denne type effektanalyser på flere områder av

Forskningsrådets virksomhet. Det vil være viktig for å vise nytten av Forskningsrådets

investeringer

Vedtak: Styret tar rapporten til orientering

Sak S 22/20 Styreinstruks og instruks for administrerende direktør

Styreleder innledet om ulike innganger til den videre prosessen for utvikling av styreinstruks. Styret ønsker å ha en styreinstruks, men det er behov for at foreliggende forslag strammes opp og at Styrets ansvar tydeliggjøres. Dokumentet bør behandle Styrets ansvar og Adm.dirs ansvar separat. Videre bør man vurdere å inkludere et årshjul som viser de viktigste styresakene under årets gang. Det bør gjøres en revurdering av hvordan dokumentet skal


benevnes.

Det nedsettes et styreutvalg ledet av Eimund Nygaard, i samarbeid med Lars Harry Vorland og Tomas Kåberger, som arbeider videre med instruksen.

Vedtak: Instruksene for Styret og administrerende direktør revideres av et Styreutvalg bestående av Lars Harry Vorland, Eimund Nygaard og Tomas Kåberger. Endelig forslag legges frem for Styret.

Sak S 23/20 Revisjonsplan 2020 Internrevisjonen skal utføre sitt arbeid i henhold til en årlig revisjonsplan som skal være

basert på risiko- og vesentlighetsbetraktninger. I samråd med Revisjonsutvalget har

Internrevisjonen kommet fram til at deres hovedoppgave i første halvår 2020 bør være å

bistå organisasjonen i arbeidet med virksomhetsstyring, fortrinnsvis i form av rådgivning. I

tillegg legger planen opp til at det skal gjennomføres en revidering av

informasjonssikkerheten i Forskningsrådet i mer detalj. Det innebærer blant annet at det vil

foretas tester av systemet.

Vedtak: Styret gir sin tilslutning til "Revisjonsplan 2020". Planen revideres etter 1. halvår 2020.

Sak S 24/20 Evaluering av styresakene 2019, vurdering sakskart 2020 Adm. Dir. innledet. Det ble i 2019 gjennomført åtte møter og ca. 40 saker ble behandlet.

Sentrale saker i 2019 var Forskningsrådets strategi, områdegjennomgangen og nytt

styresystem med oppnevning av 15 porteføljestyrer. Tyngden av saker sorterer imidlertid

under typiske «årshjul»-saker som budsjett, regnskap, rapportering og kontroll. Nytt i 2019,

og nytt for dette styret sammenlignet med tidligere styrer, er at Styret også gjør

beslutningsvedtak for større tverrgående ordninger i Forskningsrådet, som senterordningene

og infrastruktur. Dette styret har også ønsket seminarer inkludert i enkelte av møtene.

Styret kommenterte at de ønsket å fortsette med ordningen med seminarer, og de var

fornøyde med det overordnede sakskartet for 2019.

Av saker utover årshjul i sakskartet for 2020, vil blant annet iverksettingen av helhetlig porteføljestyring, Forskningsrådets innspill til revidert langtidsplan, samt problemstillinger knyttet til rådgivning og sektorprinsippet prege Styrets agenda. Styret kommenterte at man må oppdatere listen over saker for 2020 for å reflektere at porteføljestyrenes bevilginger skal inn som en sak i marsmøtet. Videre pekte de på behovet for en sak om instituttpolitikk i lys av at det nå kommer en stortingsmelding om instituttene. Man bør også ha et møte med porteføljestyrene i løpet av 2020 for å diskutere innspill til Langtidsplan. Videre bør infrastruktur inn som en sak i forbindelse med vedtak av veikartet for forskningsinfrastruktur. Det ble også uttrykt ønske om en sak om radikal innovasjon og at Styret får en orientering om hvordan medarbeiderundersøkelsen har blitt fulgt opp. Mulige tema for lunsjseminarer ble diskutert.

Vedtak: Evalueringen av sakskartet i 2019 samt vurdering av sakskartet i 2020 følges opp i henhold til Styrets diskusjon.


Sak S 25/20 Fellesmøte/forberedelse – styrerepresentanter Innovasjon Norge og Forskningsrådet, samt implikasjoner av ny regjeringskabal

Adm. Dir. presenterte utkast til saksliste for møtet. Styret kommenterte at møtet også bør inkludere en presentasjon av status for utviklingsarbeidet i organisasjonene.

Vedtak: Sakslisten godkjennes

Sak S 26/20 Eventuelt

Sak S 27/20 Evaluere Administrerende direktør

Sak S 28/20 Oppsummering

1/5

Saksfremlegg Styremøte 3/2020

Sak S 34.1/20: Overordnet årsrapport 2019 Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Yves Boulmer Saksbehandler Bjørn SkavlanVedlegg 1. Overordnet årsrapport (B-mappe)

2. Årsregnskap 2019 for Forskningsrådet og Eiendomsfondet

Bakgrunn Forskningsrådets årsrapport for 2019 er den formelle tilbakemeldingen til departementene om bruken av bevilgningene over statsbudsjettet og tildelingsbrevene for 2019. Årsrapporten skrives på bakgrunn av tildelingsbrevene, som også inneholder krav til årsrapporten for 2019. Rapporten gir en redegjørelse for Forskningsrådets virksomhet og måloppnåelse i 2019.

Forskningsrådet er av departementet pålagt å utarbeide Forskningsrådets årsrapport i to deler. • Del I Forskningsrådet årsrapport, er den overordnede rapporten for hele virksomheten.

Dette er den foreliggende rapporten. Rapporten har frist 15. mars. • Del II Departementsvis rapportering, er rapporten for bruken av det enkelte departe-

ments bevilgning. Rapporten gir en virksomhetsoversikt, redegjør for oppfølging av føringer og rapport om resultater fra 2019. Rapporten har frist 1. mai.

Dette betyr at det kun er Del I Forskningsrådets overordnede årsrapport som er til behandling på dette møtet. Det er gjennom denne rapporten styrets årsberetning og regnskapet godkjennes. Det er også denne rapporten som skal gi grunnlag for Styrets vurdering av måloppnåelse på de fem målene som Forskningsrådet er satt til å styre etter. Og det er denne rapporten som skal legges til grunn på etatsstyringsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og Styret i juni.

Den framlagte årsrapporten har på enkelte områder preg av å være under arbeid. Den oppfattes likevel å være på et nivå som gjør at Styret kan godkjenne rapporten. Den vil bli ytterligere bearbeidet og ferdigstilt frem til fristen 15. mars.

I denne saken er det lagt til rette for at Styret skal kunne slutte seg til styrets årsberetning, forslaget til vurdering av måloppnåelse og godkjenne årsregnskapet, for på den måten å slutte seg til den samlede årsrapporten for 2019. Administrerende direktør foreslås gitt fullmakt til å utforme den endelige rapporten på bakgrunn av Styrets vurderinger.

Departementsrapportene har som nevnt frist 1. mai. Disse behandles ikke på dette møtet. Det legges ikke opp til at Styret skal godkjenne departementsrapportene, siden aktiviteter og resultater dokumentert i disse rapportene er lagt til grunn også for den overordnede rapporteringen. Det forslås derfor at administrerende direktør gis fullmakt til å ferdigstille og godkjenne departementsrapportene.

Hovedpunkter Årsrapportens utforming Forskningsrådets følger Finansdepartementets krav for årsrapportering for underliggende virksomheter. Rapporten skal ha følgende struktur:

Del I. Styrets beretning

Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Del III. Årets aktiviteter og resultater

2

Del IV. Styring og kontroll av virksomheten

Del V. Vurdering av framtidsutsikter

Del VI. Årsregnskap

En overordnet tilbakemeldingen fra etatsstyringsmøtet på fjorårets rapport var at rapporten var ytterligere forbedret. Måloppnåelsen oppfattes å være best dokumentert på mål 1 Økt vitenskapelig kvalitet, mål 2 Økt verdiskaping i næringslivet og mål 5 God rådgiving. Etatsstyrer forventer at Forskningsrådet i framtidige årsrapporter i enda større grad belyser Forskningsrådets merverdi, det vil si i hvilken grad resultatene er virkninger eller effekter av Forskingsrådets aktiviteter. Dette er særlig viktig for departementene i forbindelse med overgangen til porteføljestyring. I årets rapport er det forsøkt å imøtekomme denne tilbakemeldingen, særlig i vurderingen av hvert enkelt strategisk område.

Vedlagt følger utkast til en designet og tilrettelagt årsrapport. Rapporten er ennå ikke helt ferdig utformet. Dette gjelder først og fremst nøkkeltall og forskningseksempler. Det er også behov for oppdatering og kvalitetssjekk av enkelte tabeller og figurer. All tekst er imidlertid på plass, selv om også her kan dette være at noen tall må oppdateres. Det er tilrettelagt for at Styrets forslag til endringer skal kunne innarbeides innen fristen 15. mars.

Del I Styrets beretning Beretningen gir en kort overordnet vurdering av utviklingen i norsk forskning, Forskningsrådets bidrag, og ikke minst hvilken tillit og rolle Forskningsrådet er gitt i oppfølgingen av den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det legges også vekt på arbeidet mot Horisont 2020, utvikling av ny overordnet strategi og etablering av et helhetlig system for porteføljestyring og søknadsbehandling. Det trekkes også frem Styrets strategiske rådgivningsarbeid for å gi retning til Forskningsrådets innsats for norsk forskning og innovasjon, særlig knyttet til områdegjennomgangen.

I Styrets beretning blir det gitt en samlet vurdering av Forskningsrådets måloppnåelse på de fem målene gitt for Forskningsrådet. Den samlede måloppnåelse foreslås vurdert som meget god. Vurderingen er knyttet til at forskerne lykkes bedre på arenaer som forutsetter høy vitenskapelig kvalitet, flere og nye bedrifter viser økt FoU-aktivitet, Forskningsrådet har oppfylt målet om to prosent retur fra EU og rådgivningen overfor departementene er tydeligere og mer kunnskapsbasert. Satsinger mot de store samfunnsutfordringene viser tydelige dokumenterte samfunnseffekter. Dette gjelder i særlig grad

innenfor det strategiske området Hav og Klima, miljø og miljøvennlig energi. I tillegg har Forskningsrådet gjennomført en betydelig omlegging av virksomheten i 2019, med sikte på å styrke måloppnåelsen i årene framover.

I malen fra Finansdepartementet settes det ikke formelle krav til innholdet. Mange opplysninger som normalt tas med i denne type beretninger, som likestilling, ytre miljø, arbeidsmiljø er ikke omtalt i Styrets beretning, siden dette er redegjort for i andre deler av årsrapporten.

Styret beretning inneholder normalt en vurdering av framtidsutsikter eller utfordringer fremover. I malen er dette punktet skilt ut som et eget kapittel (kapittel 5). Det forslås at Styret vurderer dette avsnittet i sammenheng med kapittel 1. Styrets beretning.

Del II Introduksjon til virksomheten og hovedtall I dette kapitlet omtales styrestrukturen i Forskningsrådet, sammen med noen nøkkelopplysninger om denne strukturen. I kapitlet omtales også Forskningsrådets administrasjonsbudsjett, organisasjon og nøkkeltall for driften. I tillegg til at det utkvitteres på særskilte rapporteringskrav knyttet til den administrative virksomheten. I dette kapitlet gis det også informasjon om hovedtall for Rådets FoU-virksomhet. Det vil si de samlede FoU-bevilgningene og fordeling av disse på styrende organer.

3

Som det framgår av rapporteringen er de faktiske kostnader i 2019 større enn det inntekten tilsier. I 2019 var det blant annet ekstraordinært store kostnader knyttet til pensjonsutgifter og utviklingsprosjekter. Også fremover vil virksomhetsbudsjettet være stramt, gitt de store kuttene i virksomhetsinntektene de senere årene.

Innenfor FoU-virksomheten er forbruket noe mindre enn inntektene legger til rette for. Over-føringene øker derfor noe. Nivået på overføringene er høyt (3,14 mrd. kroner) og økte med 133 mill. kroner. De største overføringene er knyttet til porteføljestyrene Helse, Global utvikling og Muliggjørende teknologier. Styret ble i høst orientert om årsaker og tiltak. Gjennom arbeidet med porteføljestyringen vil det være stort fokus på overføringssituasjonen i 2020 og fremover, og hvilke tiltak som nå må iverksettes.

Del III Årets aktiviteter og resultater I dette kapitlet gis det en resultatrapport strukturert etter de fem hovedmålene i styringssystemet for Forskningsrådet. Styringsstrukturen innebærer at det under hvert målområde er satt strategiske områder som skal gis særlig oppmerksomhet i styring og rapportering. Disse er i all hovedsak sammenfallende med mål og prioriteringer i langtidsplanen. Til hvert strategisk område er det utviklet et sett med styringsinformasjon som det skal redegjøres for. Styringsinformasjonen har form av kortere utredninger langs dimensjoner og indikatorer som det ønskes særlig oppmerksomhet rundt. Det innebærer at rapporteringen kan virke noe smalere enn det en annen tilnærming ville gitt. I tråd med forventningene blir det først og fremst gitt en rapport om resultater. Det er likevel ikke til å unngå at det også inngår en god del beskrivelse av innsats i rapporteringen. I årsrapporten for 2019 er det lagt vekt på mer utfyllende vurderinger knyttet til hvert strategisk område, siden dette har vært etterspurt av etatsstyrer.

I forslag til vurdering av måloppnåelse er det både lagt vekt på styringsinformasjonen, men også andre vesentlige forhold, som for eksempel hvordan ressursene som er stilt til disposisjon er utnyttet (overføringer).

Forskningsrådet har de to siste årene benyttet en differensiert skala i vurderingen av måloppnåelse. Dette har blitt godt mottatt av departementene. Det foreslås å videreføre en slik praksis. Det foreslås imidlertid at skalaen endres noe. Det forslås at skalaen endres fra; Svært svak – Svak – Tilfreds-stillende – God – Meget god, til; Svak – Tilfredsstillende – God – Meget god – Særdeles god, altså slik at hele skalaen forskyves ett trinn opp. Dette oppfattes å gi en mer realistisk skala og at Forskningsrådet stiller seg høye mål. En utfordring er at målvurderingene ikke fullt ut er sammenlignbare på tvers av målene. Til neste år vil en se på bruken av differensiert skala på nytt.

Forskningsrådet kan i større grad påvirke og ta ansvar for egen innsats mot målområdet, enn ansvaret for eksterne resultater oppnådd på målområdet. Det er også slik at noen målområder har tydeligere eksterne virkninger enn andre. Eksempelvis er det særlig utfordrende å måle virkninger og effekter knyttet til mål 3 Møte store samfunnsutfordringer, enn det er å måle effekter knyttet til mål 1 Økt vitenskapelig kvalitet. Administrasjonen har derfor sett behov for å differensiere vurderingen av måloppnåelse ytterligere, ved å skille mellom måloppnåelse sett i lys av status for eksterne resultater og måloppnåelse sett i lys av Forskningsrådets interne bidrag til resultater. Det foreslås at Forskningsrådet i denne omgang ikke bruker en slik differensiert vurderingen av måloppnåelse i selve årsrapporten, men at Styret legger begge dimensjonene knyttet til vurderingene av måloppnåelse til grunn for en vurdering av den samlede måloppnåelsen.

På hvert målområde er det foretatt en eksplisitt vurdering av måloppnåelse langs disse to dimensjonene. De fem målområdene forslås med følgende differensiert vurdering av måloppnåelse (først ekstern måloppnåelse, så intern måloppnåelse):

Mål 1. Økt vitenskapelig kvalitet – Meget god/Meget god

4

Mål 2. Økt verdiskaping i næringslivet – Meget god/Meget god

Mål 3. Møte store samfunnsutfordringer – God/Meget god

Mål 4. Velfungerende forskningssystem – Meget god/Meget god

Mål 5. God rådgivning – Meget god/Meget god

Som samlet måloppnåelse brukt i årsrapporten foreslås følgende vurdering:

Mål 1. Økt vitenskapelig kvalitet – Meget god

Mål 2. Økt verdiskaping i næringslivet – Meget god

Mål 3. Møte store samfunnsutfordringer – God/Meget god

Mål 4. Velfungerende forskningssystem – Meget god

Mål 5. God rådgivning – Meget god

Styret bes om å gjøre en selvstendig vurdering av samlet måloppnåelse på hvert enkelt mål, siden disse vurderingene vil ligge til grunn for den overordnede samlede vurderingen av måloppnåelse gjort i Styrets beretning.

Del IV Styring og kontroll av virksomheten I dette kapitlet gis det en kort skisse av Forskningsrådets opplegg for virksomhetsstyring og elementene i dette systemet. Som en del av dette systemet gis det også en gjennomgang av hovedelementene i Forskningsrådets risikostyring. Det redegjøres også for hvilke særskilte tiltak som er gjort i 2019 for å ivareta styring og kontroll. Deler av rapporteringen følger krav til rapportering fra etatsstyrer. Samlet vurderes cybertrusselen som mest fremtredende. Den overordnede vurderingen er at styringen og kontrollen i virksomheten er meget god.

Del V Vurdering av framtidsutsikter I dette kapitlet gis det en kort vurdering av framtidsutsikter. Vurderingene er i all hovedsak knyttet til Forskningsrådets ansvarsområde, og ikke til utsiktene for norsk forskning. Det trekkes frem behovet for å legge til rette for grensesprengende og radikal forskning og innovasjon, evnen til å støtte forskning og innovasjon som kan bidra til bærekraftig utvikling nasjonalt og globalt, det økte behovet for forskningsbasert fornyelse av offentlig sektor og hvordan Forskningsrådet kan bidra til et enda mer velfungerende og samvirkende system for forskning og innovasjon.

Del VI Årsregnskap Det totale årsregnskapet er satt opp med to uavhengige resultatområder – FoU-regnskapet og virksomhetsregnskapet. Virksomhetsregnskapet inkluderer regnskapene for Kilden og Teknologirådet. Eiendomsforvaltningen er definert som et statlig fond og i årsrapporten fremlegges et eget årsregnskap med budsjett for dette.

FoU-midlene fremstilles som tilskuddsforvaltning uten resultateffekt ved at årets bevilgninger inntektsføres i takt med forbruket. Regnskapsførte inntekter i resultatregnskapet vil derfor ikke tilsvare årets bevilgninger. Nedenfor gis nøkkeltall til resultatområdene. Det vises til årsrapporten for grundigere omtale.

FoU-budsjettet: Forskningsrådet mottok 10,377 mrd. kroner i 2019 til forskningsaktiviteter og prosjekter, hvorav bevilgninger fra departementer utgjorde 10,117 mrd. kroner. Årets forbruk er på 10,237 mrd. kroner. De regnskapsførte forskningsforpliktelsene knyttet til forskningsaktiviteter og - prosjekter (overføringer) utgjør ved årsskiftet 3,14 mrd. kroner og er på nivå med 2018.

Virksomhetsbudsjettet: Forskningsrådet mottok 804 mill. kroner i virksomhetsinntekter. Virksomhetskostnadene er på 839 mill. kroner. Kostnader ut over inntektene er dekket av administrativ avsetning fra tidligere år. Det brukes 35 mill. kroner av disse i 2019. Den resterende delen av administrativ avsetningen på 33 mill. kroner overføres til 2020.

5

Forskningsrådet er underlagt reglement for økonomistyring i staten, og egen hovedinstruks fra KD. Regnskapet skal revideres av Riksrevisjonen. Riksrevisjonen avslutter den finansielle revisjonen etter Styrets godkjenning, og gir en uttalelse om regnskapet i egen beretning. Styret skal derfor godkjenne regnskapet, men med et forbehold om at Riksrevisjonen ikke finner vesentlige feil eller mangler i sin revisjon.

Forslag til vedtak Styrets beretning for 2019 godkjennes. Beretningen justeres i henhold til Styrets kommentarer.

Introduksjon til virksomheten og hovedtall bearbeides videre i tråd med eventuelle kommentarer fra Styret.

Styret slutter seg til vurdering av måloppnåelsen som er gjort på de fem målområdene i kapittelet om Årets aktiviteter og resultater. Vurderingene justeres i henhold til Styrets kommentarer.

Styret slutter seg til den samlede vurdering av risiko gitt i kapittelet om Styring og kontroll av virksomheten. Vurderingen justeres i henhold til Styrets kommentarer.

Styret slutter seg til Vurderingen av framtidsutsikter. Vurderingen justeres i henhold til Styrets kommentarer.

Styret godkjenner årsregnskapet for 2019 for Forskningsrådet og årsregnskap og budsjett for Eiendomsfondet, med resultatregnskap for 2019, balanse pr. 31.12.2019, tilhørende noter og kontantstrømsanalyse, slik det fremgår av Årsrapport 2019 med vedlegg. Gjenstående midler på administrativ avsetning overføres til 2020. Godkjenningen gjøres med forbehold om at Riksrevisjonen ikke finner vesentlige feil eller mangler i sin revisjon.

Administrerende direktør får fullmakt til å ferdigstille og godkjenne departementsrapportene.

Årsregnskap 2019 for Forskningsrådet og Eiendomsfondet

med noter og kontantstrømoppstilling

2

Innhold 1 Årsregnskap Forskningsrådet med noter ........................................................................................ 3

2 Årsregnskap Eiendomsfondet ....................................................................................................... 21

3

1 Årsregnskap Forskningsrådet med noter

LEDELSESKOMMENTAR Virksomhetens formål, vedtektene § 1 Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ, som har ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å dekke samfunnets behov for forskning ved å fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon. Forskningsrådet skal også arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid og gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker. Regnskapsstandard Regnskapet omfatter Forskningsrådets virksomhet samt Kilden og Teknologirådet. Forskningsrådets virksomhet består av FoU-regnskapet og virksomhetsregnskapet. Rådet er også forvalter av Eiendomsfondet – dette regnskapet avlegges separat, jf. retningslinjer for statlige fond. Regnskapet gir et dekkende bilde av Forskningsrådets virksomhet ut fra årets aktivitet og de regnskapsprinsipper som er lagt til grunn. Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv fra Finansdepartementet og krav fra Kunnskapsdepartementet. Norges forskningsråd revideres av Riksrevisjonen. Regnskapet er avlagt etter statlige regnskapsstandarder (heretter kalt SRS), men avviker når det gjelder pensjonsforpliktelser utenom Statens pensjonskasse (SPK), jf. note for regnskapsprinsipper. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter Forskningsrådet har i 2019 fått bevilget 10,4 mrd. kr. til FoU-formål, hvorav bevilgninger fra departementer utgjorde 10,1 mrd. kr. Differansen mellom tilførte midler og utdelte midler utgjør endringen i Forskningsrådets forskningsforpliktelser (overføringer), jf. kortsiktig gjeld i balansen. Overføringene knyttet til forskningsaktiviteter og – prosjekter utgjorde 3,1 mrd. kr pr 31.12.2019. Forskningsrådet har innført porteføljestyring for å målstyre aktivitetene og ha grep på overføringene. Tanken er at en samlet porteføljestyring, langtidsbudsjettering, felles søknadsbehandling og nye søknadstyper skal bidra til større planmessighet. Det legges opp til en betydelig reduksjon i overføringene i løpet av en 4-årsperiode, men overføringene ut av 2019 er 133 mill. kroner høyere enn 2018. Det har vært en målsetting over flere år å redusere overføringene. Årsakene til at dette ikke har lykkes er dels knyttet til omstillingsutfordringer knyttet til innføring av porteføljestyring, innføring av samordnet søknadsbehandling, svakere gjennomføringsevne i forskningsmiljøene, men også sterk inntektsvekst i deler av perioden. Overføringene ut 2020 vil kunne reduseres med rundt 1 mrd. kroner. Under driftsinntekter og driftskostnader vises i hovedsak kostnader og inntekter til egen drift, drift av programmer/aktiviteter og drift av Kilden og Teknologirådet. I tillegg kommer driftskostnader i FoU-regnskapet. Virksomhetskostnadene finansieres ved én bevilgning fra KD, refusjoner fra FoU og andre inntekter. Årets bevilgning til Forskningsrådet ble redusert i RNB 2019 fra 792,5 til 771 mill. kroner. Andre inntekter inkl refusjoner var på 23,7 mill. kroner. Budsjett for virksomhetskostnader i 2019 var på 864 mill. kroner, og det var budsjettert med å disponere 61,6 mill. kroner av administrativ avsetning (ikke—inntektsført bevilgning). Virksomhetsregnskapet ble avsluttet med en innsparing på om lag 26 mill. kroner i forhold til budsjett. Det er en kostnadsvekst i forhold til fjoråret som hovedsakelig er relatert til høyere utgifter

4

til Statens pensjonskasse, lønns- og prisvekst og høyere utviklingsaktivitet. Adm. avsetning (Ikke-inntektsført bevilgning) er reduserert med 35,3 mill. kroner pr 31.12.2019. Pensjonsforpliktelser utenom SPK utgjorde 35,3 mill. kroner pr 31.12.19. Årets endring føres mot egen linje i balansen ved årsslutt, og reduserer ikke virksomhetskapitalen. Anleggsmidler Investeringer i anleggsmidler I 2019 er det gjort investeringer i varige driftsmidler/immaterielle rettigheter for 40,5 mill. kroner.:

• 29,4 mill. kroner er knyttet til investeringer i IKT-porteføljen (nettsider, RPA – Artificial intelligence, e-Regnskap, systemutvikling for nye søknadstyper,virksomhetsstyring, reisemodul)

• 7,6 mill. kroner til driftsforbedringer, oppgraderinger, nettverk, lisenser, Av-utstyr, inventar

• 3,6 mill. kroner til vedlikehold av eSak og tilhørende moduler

Oslo, 28. februar 2020

5

NOTE REGNSKAPSPRINSIPPER Norges forskningsråd er etablert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og underlagt de krav som stilles til statlig økonomiforvaltning for nettobudsjetterte virksomheter.

Årsregnskapet er utarbeidet og avlagt i samsvar med de Statlige Regnskapsstandardene (SRS) av des-

2018 med de avvik som er kommentert her. Virksomheten har tatt i bruk alle oppdaterte standarder,

også SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet og SRS 10 Inntekt fra bevilgninger, tilskudd og

overføringer, samt overføringer til og fra staten.

I hht oppdaterte statlige regnskapsstandardene er det gjort enkelte endringer i presentasjon av

regnskapet og fjorårets regnskapstall. I avsnittet statens kapital del C er overskrift endret fra Statens

finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler til Utsatt inntektsføring av bevilgning

(nettobudsjetterte). Her presenteres regnskapslinjen Statens finansiering av immaterielle eiendeler

og varige driftsmidler, og ny regnskapslinje Ikke inntektsført bevilgning. Sammenligningstall for 2018

er endret tilsvarende.

Alle regnskapstall er oppgitt i 1000 kroner dersom ikke annet er særskilt opplyst.

ANVENDTE REGNSKAPSPRINSIPPER

Inntekter

Driftsinntekter inntektsføres etter prinsippet om motsatt sammenstilling. Bevilgning knyttet til ikke

utførte aktiviteter pr 31.12 vises som ikke inntektsført bevilgning i balansen. Inntektsføring ved salg

av abonnementer skjer ved faktureringstidspunktet.

Andelen av inntekt fra bevilgninger som benyttes til anskaffelse av immaterielle eiendeler og varige

driftsmidler som balanseføres, inntektsføres ikke på anskaffelsestidspunktet, men avsettes i balansen

på regnskapslinjen statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler.

I takt med kostnadsføringen av avskrivninger av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

inntektsføres et tilsvarende beløp fra avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler og

varige driftsmidler. Periodens inntektsføring fra avsetningen resultatføres som inntekt fra

bevilgninger. Dette medfører at kostnadsførte avskrivninger inngår i virksomhetens driftskostnader

uten å få resultateffekt.

Kostnader

Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer,

kostnadsføres i samme periode som aktivitetene er gjennomført og ressursene er forbrukt.

Leieavtaler

Vi har valgt å benytte forenklet metode i SRS 13 om leieavtaler og klassifiserer alle leieavtaler som

operasjonelle leieavtaler.

Pensjoner og pensjonsforpliktelser

SRS 25 legger til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjoner. Det er følgelig ikke

gjort avsetning av pensjonsforpliktelser i SPK. Kostnader til årets pensjonspremie fremgår av

regnskapet.

6

For Rådets pensjonsordninger utenom SPK bokføres disse som ytelsesplaner i tråd med Norsk

regnskapsstandard nr. 6 (NRS6). Her beregnes pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser etter

lineær opptjening basert på veiledende pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse.

Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen.

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplanene fordeles over antatt gjenværende

opptjeningstid. Endringer i forpliktelser og pensjonsmidler som skyldes endringer i avvik og

beregningsforutsetninger (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende

opptjeningstid. Dette forutsatt at avvikene ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av

brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.

Endringen i årets forpliktelser resultatføres ihht NRS6 . Resultateffekten blir imidlertid ikke disponert

mot virksomhetskapitalen, men føres på egen linje mellom egenkapital og avsetning for forpliktelse i

balansen. Av den grunn vil ikke prinsippforskjellen påvirke de midler Forskningsrådet har til

disposisjon.

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Tilskuddsforvaltning er presentert som resultatnøytrale gjennomstrømmingsposter nederst i

resultatoppstillingen. Midler til tilskuddsforvaltning inntektsføres i takt med kostnadene.

Tilskuddsforvaltningen presenteres etter samme prinsipper som de er bokført (periodiserings-

prinsippet). Dette er en prinsippendring fra tidligere år da tilskuddsforvaltning tidligere ble

presentert etter kontantprinsippet. Prinsippendringer er en følge av endring i SRS 10 Inntekt fra

bevilgninger, tilskudd og overføringer til virksomheten, samt overføringer til og fra staten. I avsnittet

for gjeld er det opprettet en ny overskrift Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre

overføringer (del D, punkt IV). Sammenligningstallene for 2018 er omarbeidet.

Ubrukte midler og tilskudd som ikke er utbetalt til bevilgningsmottaker, fremgår av Gjeld vedrørende

tilskuddsforvaltning og andre overføringer i balansen (forskningsforpliktelser).

KLASSIFISERING AV BALANSEPOSTER

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter

anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Avsetning til tap gjøres på

grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Anleggsmidler

Immaterielle og varige driftsmidler som er eid av Forskningsrådet aktiveres og avskrives dersom de

har levetid over tre år og har en kostpris over kr. 30.000. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost

fratrukket avskrivninger. Kjøp av bistand til utvikling av programvare er balanseført. Bruk av egne

ansatte til utvikling av programvare er kostnadsført.

Statens kapital

7

Statens kapital utgjør nettobeløpet av virksomhetens eiendeler og gjeld. Statens kapital består av

virksomhetskapital, avregninger og utsatt inntektsføring av bevilgning (nettobudsjetterte).

Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler

Avsetningen viser inntekt fra bevilgninger og tilsvarende som er benyttet til anskaffelse av

immaterielle eiendeler og varige driftsmidler.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter.

STATLIGE RAMMEBETINGELSER

Selvassurandørprinsippet

Staten opererer som selvassurandør, og det er da følgelig ikke inkludert poster i balanse eller

resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser.

Forskningsrådet har egen tariffavtale og faller ikke inn under personalforsikringsordningene i den

statlige tariffavtalen. Forskningsrådet har derfor unntak for dette prinsippet for gruppeliv/ulykkes- og

reiseforsikring for sine ansatte.

Statens konsernkontoordning

Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer

at alle inn- og utbetalinger daglig gjøres opp mot Forskningsrådets oppgjørskonto i Norges Bank.

Oppgjørskontoen i Norges Bank gir ikke renter. Nettobudsjetterte virksomheter beholder likviditeten

ved årets slutt. Forskningsrådet tilføres likvider løpende gjennom året iht. utbetalingsplaner fra

departementene. Bankkonti utenfor konsernkontoordningen er presentert på linjen Andre

bankinnskudd i balanseoppstillingen.

ÅRSREGNSKAP MED NOTER

RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2019 31.12.2018

Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 847 705 734 424 Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 25 964 37 793 Salgs- og leieinntekter 1 736 837 Andre driftsinntekter 1 938 1 044

Sum driftsinntekter 875 343 774 099

Driftskostnader Lønnskostnader 2 552 566 504 053 Avskrivninger 4,5 16 281 17 729 Andre driftskostnader 3 305 819 252 987

Sum driftskostnader 874 666 774 769

Driftsresultat 678 -670

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 73 224 Finanskostnader 6 -228 -94

Sum finansinntekter og finanskostnader -156 130

Resultat av periodens aktiviteter 522 -539

Endring pensjonsforpliktelser 19 522 -539

Avregninger og disponeringer 0 0

Tilskuddsforvaltning Utbetalinger av tilskudd til andre 10 10 178 584 9 839 026

8

Avregning tilskuddsforvaltning 10 -10 178 584 -9 839 026

Sum tilskuddsforvaltning 0 0

BALANSEREGNSKAP 1/1-31/12

EIENDELER Note 31.12.2019 31.12.2018 A. Anleggsmidler Immaterielle eiendeler

Programvare og lignende rettigheter 4 84 116 30 406 Immaterielle eiendeler under utførelse 4 0 28 126

Sum immaterielle eiendeler 84 116 58 532

Varige driftsmidler

Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 17 985 19 311

Sum varige anleggsmidler 17 985 19 311

Finansielle anleggsmidler 0 0

Sum anleggsmidler 102 101 77 843

B. Omløpsmidler Beholdninger av varer og driftsmateriell 0 0

Fordringer

Kundefordringer 13 100 024 129 613 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 25 16 135 Ansatte - lønnslån 14 442 252 Andre fordringer 14 10 788 20 767

Sum fordringer 111 278 166 768

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank 16 5 426 628 4 887 513 Andre bankinnskudd 16 58 693 63 455

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 5 485 321 4 950 968

Sum omløpsmidler 5 596 599 5 117 736

Sum eiendeler drift 5 698 700 5 195 579

9

STATENS KAPITAL OG GJELD Note 31.12.2019 31.12.2018

C. Statens kapital

Virksomhetskapital 0 0

Avregninger 0 0

Utsatt inntektsføring av bevilgning (nettobudsjetterte) Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4,5 102 101 77 843 Ikke inntektsført bevilgning - adm.avsetning 15 33 331 68 690

Sum utsatt inntektsføring av bevilgning 135 432 146 533

Sum statens kapital 135 432 146 533

Pensjonsforpliktelser 19 -35 029 -35 550

D. Gjeld Avsetning for langsiktige forpliktelser

Pensjonsforpliktelser 19 35 348 35 869

Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 35 348 35 869

Annen langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 46 477 57 255 Skyldig skattetrekk 20 163 20 712 Skyldige offentlige avgifter 20 408 19 233 Avsatte feriepenger 41 744 41 338 Mottatt forskuddsbetaling 17 761 597 Annen kortsiktig gjeld 18 41 289 54 638

Sum kortsiktig gjeld 170 842 193 774

Sum gjeld 206 190 229 643

Sum statens kapital og gjeld - drift 306 594 340 626

Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer

Forskningsforpliktelser 11 3 140 067 3 007 147 Forskningsforpliktelser til utbetaling 8 2 252 039 1 847 806

Sum gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer 5 392 107 4 854 953

Sum statens kapital og gjeld 5 698 700 5 195 579

10

NOTE A SEGMENTNOTE

Resultatoppstilling Note FoU Virksomhet 2019

Inntekt fra bevilgninger 1 57 997 813 966 871 963

- brutto benyttet til investeringer i anleggsmidler 1

-40 539 -40 539

+utsatt inntekt fra avsetning til avskrivninger 1 0 16 281 16 281

Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 18 25 947 25 964

Salgs- og leieinntekter 1 89 647 736

Andre driftsinntekter 1 778 160 938

Driftsinntekter 58 882 816 462 875 343

Lønn og andre driftskostnader 2,3 40 197 819 898 860 095

Avskrivninger 4,5 0 16 281 16 281

Administrasjonsdel av departementsinntekter 18 684 -20 394 -1 710

Driftskostnader

58 882 815 785 874 666

Driftsresultat 0 678 678

Finansinntekter og finanskostnader 6 0 -156 -156

Resultat av periodens aktiviteter 0 522 522

Endring pensjonsforpliktelse 19 0 522 522

Tilskuddsforvaltning 10 10 178 584 0 10 178 584

Avregning tilskuddsforvaltning 10 -10 178 584 0 -10 178 584

Tilskuddsforvaltning 0 0 0

Periodens resultat 0 0 0

Resultatoppstilling Note FoU Virksomhet 2018

Inntekt fra bevilgninger 1 14 638 746 878 761 517

- brutto benyttet til investeringer i anleggsmidler 1 -397 -44 424 -44 821

+utsatt inntekt fra avsetning til avskrivninger 1 0 17 729 17 729

Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 15 193 22 600 37 793

Salgs- og leieinntekter 1 0 837 837

Andre driftsinntekter 1 0 1 044 1 044

Driftsinntekter 29 435 744 664 774 099

Lønn og andre driftskostnader 2,3 8 734 749 970 758 704

Avskrivninger 4,5 0 17 729 17 729

Administrasjonsdel av departementsinntekter 20 807 -22 471 -1 664

Driftskostnader

29 541 745 228 774 769

Driftsresultat -105 -564 -670

Finansinntekter og finanskostnader 6 105 25 130

Resultat av periodens aktiviteter 0 -539 -539

Endring pensjonsforpliktelse 19 0 -539 -539

Tilskuddsforvaltning 10 9 839 026

9 839 026

Avregning tilskuddsforvaltning 10 -9 839 026

-9 839 026

Tilskuddsforvaltning 0 0 0

Periodens resultat 0 0 0

11

Note 1 Driftsinntekter 2019 2018

Inntekt fra bevilgninger Kunnskapsdepartementet 851 987 681 203

- brutto benyttet til investeringer i anleggsmidler -40 539 -44 821

+utsatt inntekt fra avsetning til avskrivninger 16 281 17 729

Sum inntekt fra bevilgninger til drift fra Kunnskapsdepartementet 827 729 654 111

Nærings- og fiskeridepartementet 14 052 49 647

Olje- og energidepartementet 0 5 530

Landbruks- og matdepartementet 285 -325

Klima- og miljødepartementet 1 190 -6 962

Arbeids- og sosialdepartementet 0 935

Utenriksdepartementet 10 28 116

Helse- og omsorgsdepartementet 3 181 -5 274

Barne- og likestillingsdep. 0 158

Samferdselsdepartementet 24 5 482

Finansdepartementet 0 21

Kulturdepartementet 0 218

Justis- og beredskapsdepartementet 173 849

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 062 1 889

Forsvarsdepartementet 0 29

Sum bevilgninger til drift fra andre departement 19 976 80 313

Sum inntekt fra bevilgninger 847 705 734 424

Inntekt fra tilskudd og overføringer Tilskudd fra andre statlige virksomheter 11 310 9 336

Tilskudd fra EU 12 293 38 468

Tilskudd fra kommunale og fylkeskommunale etater 204 207

Tilskudd fra organisasjoner og stiftelser 236 -529

Tilskudd fra næringsliv og private 1 922 -9 688

Sum tilskudd og overføringer 25 964 37 793

Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter 695 793

Andre inntekter 41 45

Sum salgs- og leieinntekter 736 837

Andre driftsinntekter Annen driftsrelatert inntekt 938 1 044

Sum andre driftsinntekter 938 1 044


12

Note 2 Lønnskostnader 2019 2018

Lønn 365 213 367 321

Feriepenger 41 735 41 329

Arbeidsgiveravgift 65 277 59 794

Pensjonskostnader* 83 025 40 287

Sykepenger og andre refusjoner -9 216 -9 674

Andre ytelser 6 531 4 996

Sum lønnskostnader 552 566 504 053

Lønn og godtgjørelser til ledende personer oppgis i kroner i samsvar med faktiske utbetalinger for 2019.

Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser

Styreleder 318 500

Administrerende direktør (lønn, diett og trekkpliktige naturalytelser). 2 127 425

Styret 1 900 500

Forskningsrådets hadde 461 ansatte fordelt på 452,9 årsverk pr. 31.12.2019. En gjennomsnittsberegning for året gir 455,5 årsverk i 2019. I tillegg kommer om lag 14 innleide årsverk og lærlinger. Administrerende direktør er medlem i den kollektive pensjonsordningen i SPK. Tidligere adm.dir og to områdedirektører har avtale om tilleggspensjon for den del av lønnen som ikke dekkes av avtalen med SPK, begrenset oppad til henholdsvis 8 og 6G. *Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Arbeidsgivers

andel av premiesats for 2019 har vært 22,9 %, mot 11,2 % i 2018. I tillegg innbetales arbeidstakers andel på 2%.

Posten inkluderer også kostnader til AFP-pensjoner, administrasjonspremie og endring pensjonsforpliktelse.

Note 3 Andre driftskostnader 2019 2018

Husleie 48 325 50 419

Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 5 504 3 396

Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler 49 608 48 755

Leie av maskiner, inventar og lignende 14 730 13 603

Mindre utstyrsanskaffelser 6 651 8 700

Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. 10 666 11 457

Kjøp av konsulenttjenester 71 329 35 794

Kjøp av andre fremmede tjenester 65 096 51 649

Reiser og diett 26 852 28 143

Tap og lignende 156 -2

Øvrige driftskostnader 6 901 1 073

Sum andre driftskostnader 305 819 252 987

Norges Forskningsråd leier lokaler i et flerbrukshus i Drammensveien 288, og har forpliktelser for husleie og faste driftskostnader (om lag 16 210 m²).

Oversikt over årlige leiebeløp i henhold til leieavtaler* Varighet over fem år

Husleieavtale med KLP eiendom tom 31.05.2029 49 400 *Kun vesentlige leieavtaler er spesifisert.

13

Note 4 Immaterielle eiendeler Programvare o.l. Under utførelse Sum

Anskaffelseskost 1.1.2019 165 452 28 126 193 578

Tilgang i 2019 64 072 -28 126 35 946

Tilgang i 2019 0

Anskaffelseskost 31.12.2019 229 525 0 229 524

Akkumulerte avskrivninger 1.1.2019 135 046 0 135 046

Ordinære avskrivninger i 2019 10 363 0 10 363

Balanseført verdi 31.12.2019 84 116 0 84 116

Avskrivningssatser (levetider) 5 år / lineært Ingen avskrivning

Note 5 Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.l.

Anskaffelseskost 31.12.2018 357 647 Tilgang i 2019 4 592

Anskaffelseskost 31.12.2019 362 239

Akkumulerte avskrivninger 31.12.2018 338 336 Ordinære avskrivninger i 2019 5 918

Balanseført verdi 31.12.2019 17 985

Avskrivningssatser (levetider) 3-10 år lineært

Note 6 Finansinntekter og finanskostnader 2019 2018

Finansinntekter Renteinntekter bank 69 139

Agio (valutagevinst) 3 85

Sum finansinntekter 73 224

Finanskostnader Rentekostnader - bank -58 -29

Gebyrer - bank -169 -64

Disagio (valutatap) -1 -1

Sum finanskostnader -228 -94

Note 8 Forskningsforpliktelser til utbetaling

Virkemiddel 31.12.2019 31.12.2018 Endring

Program 937 138 842 749 94 388

Frittstående prosjekt 147 258 126 465 20 793

Infrastruktur tiltak 941 930 733 266 208 664

Diverse FoU 12 713 8 117 4 596

Nettverkstiltak 124 659 97 708 26 951

Forvaltning 88 341 39 665 48 676

Felleskostnader 0 -164 164

Sum 2 252 039 1 847 807 404 233

Note 8 viser leverandørgjeld knyttet til tilskuddsforvaltningen pr 31.12.

14

Note 10 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Tilskuddsforvaltning er utbetaling av forskningsmidler til eksterne prosjektansvarlige. I 2019 er det utbetalt

10,2 mrd. kroner. Tilskuddene vises nedenfor sortert på mottakers institusjonelle sektor, og virkemiddel. I

tabell 2 vises tilskudd sortert på virkemiddel og styrende organ.

Program er en målrettet og tidsbegrenset forskningsinnsats for å framskaffe ny kunnskap på et avgrenset felt,

og omfatter store programmer, brukerstyrte programmer, grunnforskningsprogrammer og handlingsrettede

programmer. Frittstående prosjekter er bevilgninger til forskningsprosjekter som ikke er tilknyttet programmer

eller infrastrukturtiltak, og omfatter stipend, prosjekt- og miljøstøtte, frittstående EU-prosjekter og andre

frittstående prosjekter. Infrastrukturtiltak omfatter grunnbevilgninger til institutter, strategiske universitets-

og instituttprogrammer, utstyr og instrumenter og andre infrastrukturtiltak, samt sentre for fremragende

forskning. Diverse FoU-kostnader består av kontingenter til nasjonale og internasjonale organisasjoner,

Informasjons-, formidlings- og publiseringstiltak, planlegging, utredning og evaluering samt stimuleringstiltak

og nettverksbygging. Nettverkstiltak er strategiske tiltak for å koble aktører i forskningssystemet og støtte til

nasjonale samarbeidstiltak og møteplasser, samt internasjonale kontingenter og støtte til nettverksbygging

bl.a. innenfor EUs forskningssamarbeid.

1. Tilskudd pr virkemiddel og sektor Kommuner

Fylkes-

kommuner

Ikke-

finansielle

foretak

Finansielle

foretak Husholdninger

Ideelle

organisasjoner

Stats-

forvaltningen Utlandet

Sum

virkemiddel

2019 2018 Endring

Program 47 205 4 614 2 287 263 1 325 4 862 37 782 1 931 542 16 479 4 331 072 4 229 231 101 841

Frittstående prosjekt 20 838 4 306 278 983 3 804 14 020 11 267 933 285 5 436 1 271 939 1 395 668 -123 729

Infrastruktur tiltak 0 0 2 003 998 0 282 3 880 1 467 077 108 373 3 583 610 3 216 922 366 688

Diverse FoU 0 100 90 868 0 -125 1 158 23 638 442 116 082 132 775 -16 693

Nettverkstiltak 750 49 577 318 757 137 897 2 148 191 483 44 698 608 446 678 299 -69 853

Forvaltning 622 0 66 638 0 0 8 021 192 154 0 267 435 186 131 81 304

Sum sektor 69 415 58 597 5 046 507 5 265 19 936 64 256 4 739 179 175 429 10 178 584 9 839 026 339 558

2. Tilskudd pr styrende organ og virkemiddel Program

Frittstående

prosjekt

Infrastruktur

tiltak

Diverse

FoU

Nettverks-

tiltak Forvaltning

Sum pr

organ 2019 2018 Endring

Humaniora og samfunnsvitenskap 0 282 838 9 262 0 0 0 292 100 318 462 -26 362

Naturvitenskap og teknologi 26 488 269 086 12 558 73 851 0 0 381 983 395 034 -13 051

Livsvitenskap 0 443 927 21 819 0 13 000 0 478 746 526 748 -48 002

Muliggjørende teknologier 673 669 0 114 366 0 0 0 788 035 678 924 109 111

Industri og tjenestenæringer 572 694 56 083 0 0 234 612 0 863 389 956 762 -93 373

Landbasert mat, miljø og bioressurser 326 379 0 0 0 14 600 0 340 979 347 429 -6 450

Petroleum 351 819 0 21 331 0 0 0 373 150 405 397 -32 247

Hav 497 604 0 0 0 0 0 497 604 486 832 10 772

Energi, transport og lavutslipp 670 317 0 211 888 0 0 0 882 205 867 947 14 258

Klima- og polarforskning 211 924 -1 439 0 0 13 478 0 223 962 303 828 -79 865

Global utvikling 146 354 0 0 0 0 0 146 354 156 303 -9 949

Helse 333 636 0 1 717 4 094 39 147 0 378 594 381 078 -2 484

Demokrati, styring og fornyelse 94 402 0 4 658 125 0 0 99 185 78 243 20 941

Utdanning og kompetanse 135 454 0 36 792 14 859 866 0 187 971 159 336 28 634

Velferd, kultur og samfunn 185 781 0 0 0 0 0 185 781 175 524 10 257

Styret 89 362 208 652 3 074 074 23 153 298 372 108 439 3 802 052 3 359 485 442 567

Bevilgningsutvalg 15 189 12 793 0 0 -5 629 0 22 354 20 138 2 216

AdmDir 0 0 75 146 0 0 158 995 234 141 221 556 12 585

Sum virkemiddel 4 331 072 1 271 939 3 583 610 116 082 608 446 267 435 10 178 584 9 839 026 339 558

15

Forvaltning dekker særskilte forvaltningsoppdrag finansiert av departementene for å administrere

tilskuddsordninger eller gjøre spesielle oppgaver som kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære

virksomhet.

Note 11 Forskningsforpliktelser under behandling Andelen av FoU-bevilgningene som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Tildelte, ubenyttede bevilgninger, og midler som skal behandles tilsvarende, fremstår i balansen som forskningsforpliktelser under kortsiktig gjeld Forskningsforpliktelsene fordeler seg som nedenfor pr virkemiddel og styrende organ:

Note 13 Kundefordringer 31.12.2019 31.12.2018

Norske kunder 99 287 128 065

Utenlandske kunder 736 1 304

Nysgjerrigper 1 244

Sum kundefordringer 100 024 129 613

Note 14 Andre kortsiktige fordringer 31.12.2019 31.12.2018

Forskuddsbetalt lønn 246 183

Forskuddsbetalte kostnader 3 825 18 787

Personallån 442 252

Andre fordringer 6 717 1 798

Sum 11 230 21 020

Personallån består av lønnslån til ansatte i henhold til gjeldende avtaler for dette.

Styrende organ/virkemidler Program

Frittstående

prosjekt

Infrastruktur

tiltak

Diverse

FoU

Nettverks-

tiltak Forvaltning

Felles-

kostnader Disp.fond 31.12.2019 31.12.2018 Endring

Humaniora og samfunnsvitenskap 0 -94 351 18 392 0 0 0 0 0 -75 958 -57 364 -18 594

Naturvitenskap og teknologi 950 -73 177 -2 978 20 0 0 0 0 -75 185 -61 289 -13 896

Livsvitenskap 0 -55 403 5 906 0 832 0 0 0 -48 665 -20 582 -28 084

Muliggjørende teknologier 453 265 0 0 0 0 0 0 0 453 265 458 878 -5 613

Industri og tjenestenæringer 72 031 16 704 0 0 135 044 0 0 0 223 780 57 217 166 562

Landbasert mat, miljø og bioressurser -13 596 0 0 0 17 242 0 0 0 3 646 16 624 -12 978

Petroleum 89 198 0 42 975 0 0 0 0 0 132 173 123 992 8 181

Hav 173 215 0 0 0 2 983 0 0 0 176 198 132 452 43 746

Energi, transport og lavutslipp 209 158 0 70 178 0 0 0 0 0 279 336 380 069 -100 733

Klima- og polarforskning 44 552 33 896 0 0 11 298 0 0 0 89 746 36 524 53 222

Global utvikling 550 115 0 0 0 0 0 0 0 550 115 360 897 189 218

Helse 566 956 0 53 283 6 129 49 807 0 0 0 676 175 701 774 -25 599

Demokrati, styring og fornyelse 141 355 0 41 842 103 0 0 0 0 183 299 155 750 27 549

Utdanning og kompetanse 119 603 0 28 715 8 039 1 525 0 0 0 157 882 128 106 29 777

Velferd, kultur og samfunn 299 942 0 0 0 0 0 0 0 299 942 96 090 203 852

Styret 106 811 237 903 -357 216 58 428 197 199 6 012 0 -292 489 -43 352 355 871 -399 223

Bevilgningsutvalg 11 131 32 985 0 0 10 081 0 0 0 54 196 42 447 11 750

AdmDir 0 0 23 0 0 81 632 21 819 0 103 475 99 689 3 785

Sum 2 824 686 98 557 -98 881 72 719 426 011 87 645 21 819 -292 489 3 140 067 3 007 147 132 920

Balanseførte forskningsforpliktelser 3 140 067 3 007 147 132 920

16

Note 15 Ikke inntektsført bevilgning - virksomhetsregnskapet I tråd med prinsippet om motsatt sammenstilling inntektsføres virksomhetsbevilgningen i takt med kostnadene. Den administrative avsetningen tilsvarer underforbruk på tidligere års bevilgninger i virksomhetsregnskapet. Pr 31.12.2019 utgjør ubrukte bevilgninger 33,3 mill. kroner.

31.12.2019 31.12.2018 Endring

Administrativ avsetning 33 331 68 690 -35 358

Sum 33 331 68 690 -35 358

Note 16 Bankinnskudd, kontanter og lignende 31.12.2019 31.12.2018

Innskudd statens konsernkonto 5 426 628 4 887 513

Gaveforsterkning 42 010 41 612

Øvrige bankkonti 16 682 21 843

Sum 5 485 321 4 950 968

Note 17 Mottatt forskuddsbetaling 31.12.2019 31.12.2018

Mottatt forskuddsbetaling -761 -597

Sum mottatt forskuddsbetaling -761 -597

Note 18 Annen kortsiktig gjeld 31.12.2019 31.12.2018

Avsetning ikke-avvilet ferie/påløpt fleksitid 21 992 19 642

Annen kortsiktig gjeld 42 11 175

Midler fra EUs rammeprogram 19 255 23 822

Sum 41 289 54 638

I annen kortsiktig gjeld inngår kostnader som er påløpt, men ikke utbetalt i 2019. I tillegg kommer ubrukte midler fra EUs rammeprogram hvorav 10,1 mill. kroner er koordinatormidler.

Note 19 Pensjon Norges forskningsråd har to kollektive pensjonsordninger, en i SPK, og en i DNB/Gabler. I tillegg er det inngått pensjonsavtaler utover ordinær ordning som tas over driften. Ordningene utenfor SPK bokføres i henhold til Norsk Regnskapsstandard som pensjonskostnader etter en ytelsesplan. Premiefastsettelse og beregning av verdien av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarberegninger i tråd med Norsk regnskapsstiftelses veiledende forutsetninger pr 31.08.19. Det blir simulert en forvaltning av fondsmidler. Avvik i faktisk utvikling fra de beregningsmessige forutsetninger vil kunne gi både en over- og underfinansiering av ordningene. Ordningen i DnB/Gabler gjelder for sju personer, mens pensjonsavtalen over drift utover ordinær ordning gjelder for seks personer. Den resultatmessige effekten av endringene i pensjonsforpliktelsene disponeres ikke mot administrativ avsetning, da bevilgningene skjer etter ett-årsprinsippet til dekning av premie, mens pensjonsforpliktelsene er et uttrykk for Forskningsrådets langsiktige forpliktelse. Forskjellen mellom betalt premie og estimert kostnad føres direkte mot balansen på linje for pensjonsforpliktelse.

17

Forutsetninger lagt til grunn ved beregningene DNB/Gabler Drift

Årlig diskonteringsrente 1,80 % 1,80 %

Lønnsvekst 2,25 % 2,25 %

Pensjonsregulering 1,25 % 1,25 %

Frivillig avgang ~ Opptil 50 år (over 50 år =0) 2,00 % 2,00 %

Forventet avkastning 4,20 % 4,20 %

Årlig G-regulering 2,00 % 2,00 %

Inflasjonsrate 1,50 % 1,50 %

Uttak AFP 25,00 % 0,00 %

Pensjonsforpliktelser i balansen 31.12.19 31.12.18

Verdi DNB 1.1 -3 755 -3 890

Endring 1 152 135

Verdi DNB 31.12. -2 603 -3 755

Pensjonsforpliktelse driftspensjoner 1.1 -32 114 -31 439

Endring -630 -675

Verdi driftspensjoner 31.12. -32 744 -32 114

Sum endring i året 522 -539

Avsetning pensjonsforpliktelse 31.12. -35 348 -35 869

Endring pensjonsforpliktelse 31.12.19 31.12.18

Verdi 1.1 -35 550 -35 011

Endring i året 522 -539

Verdi endring pensjonsforpliktelse 31.12. -35 029 -35 550

DNB Drift Sum

Sum pensjonskostnad -292 2 097 1 805 Innbetalt premie/utbetalinger -2019 860 1 467 2 327

Endring pensjonsforpliktelse -1 152 630 -522

Beregning av DNB-ordningen:

Sammenstilling av årets pensjonskostnad 2019 2018

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 126 137 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 391 375

Årets brutto pensjonskostnad 517 512 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -414 -354

Netto pensjonskostnad før amortisering 103 158 Amortisering av estimatavvik/aktuarielt tap/gevinst -409 18 Periodisert arbeidsgiveravgift 14 22

Årets pensjonskostnad før arbeidsgiveravgift -292 198

Avstemming av pensjonsforpliktelsen:

Pensjonsordning med netto forpliktelse/ midler 2019 2018

Pensjonsforpliktelser brutto 15 420 15 870 Pensjonsmidler brutto -13 380 -13 107

Netto pensjonsforpliktelser 2 040 2 763 Ikke resultatført estimatavvik 275 602 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse 288 390

Netto pensjonsforpliktelser/ midler i balansen 2 603 3 755

18

Beregning av pensjoner over drift 2019 2018

Pensjonsforpliktelse=minsteforpliktelse 38 710 35 598 Ikke resultatført estimatavvik -5 966 -3 484

Netto pensjonsforpliktelse 32 744 32 114

PRINSIPPNOTE TIL OPPSTILLING AV BEVILGNINGSRAPPORT Årsregnskapet for statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter) er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er avlagt i henhold til punkt 3.4.1 i bestemmelsene, Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2019 og evtentuelle krav fra Kunnskapsdepartementet. Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i økonomibestemmelsenes pkt. 3.7.1. Nettobudsjetterte virksomheter får bevilgninger fra departementene innbetalt til sin bankkonto og beholdningene på oppgjørskonto overføres til nytt år. Oppstilling av bevilgningsrapportering omfatter en øvre del som viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Midtre del av oppstillingen viser hva som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser virksomhetens saldo og likvidbevegelser på oppgjørskonto i Norges Bank. I nedre del av oppstillingen fremkommer alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

19

Bevilgningsrapportering for Norges forskningsråd - tildeling i henhold til tildelingsbrev:(i tusen kroner)

Kapittel og post pr departement Kapittelnavn Posttekst

Samlet

tildeling

DEL IArbeids- og sosialdepartementet

ASD - Kap. 601.50 Utredningsvirksomhet, forskning mm Norges forskningsråd 166 730

Barne- og likestillingsdepartementet

BLD - Kap. 846.50 Forsknings- og utredningsvirksomhet, ti l skudd mvNorges forskningsråd 2 718

BLD - Kap. 854.50 Ti l tak i barne- og ungdomsvernet Forskning og utvikl ing 16 131

Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet Forel igger ikke kapittel post 500

FD Kap.1719.01 Fel lesutgi fter og ti l skudd ti l foretak under FD Dri ftsutgi fter 3 710

FD Kap.1760.45 Nyanskaffelser av materiel l og nybygg og nyanleggStørre utstyrsanskaffelser og vedl ikehold 1 000

Finansdepartementet

FIN Kap.1600.21 Finansdepartementet Spes iel le dri ftsutgi fter 9 200

FIN Kap.1600.70 Finansdepartementet Forskning på og a l lmennopplysning om finansmarkedet 12 700

Helse- og omsorgsdepartementet

HOD Kap. 732.21 Regionale helseforetak Spes iel le dri ftsutgi fter 524

HOD Kap. 780.50 Forskning Norges forskningsråd 338 212

Justis- og beredskapsdepartementet

JD Kap.400.50 Justis - og beredskapsdepartementet Norges forskningsråd 42 551

JD Kap.400.23 Justis - og beredskapsdepartementet Spes iel le dri ftsutgi fter, forskning, eva luering og kunnskaps innh.2 250

Kunnskapsdepartementet

KD - Kunnskapsdepartementet Forel igger ikke kapittel post

KD Kap. 201.21 Analyse og kunnskapsgrunnlag Spes iel le dri ftsutgi fter 18 391

KD Kap. 226.63 Kval i tetsutvikl ing i grunnskoleopplæringen Tidl ig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.-10. trinn 12 166

KD Kap.226.21 Kval i tetsutvikl ing i grunnskoleopplæringen Spes iel le dri ftsutgi fter 42 058

KD Kap. 226.60 Kval i tetsutvikl ing i grunnopplæringen

Forskning på ti l tak for bedre kva l i tet i barnehagen

og grunnopplæringen 34 042

KD Kap.226.71 Kval i tetsutvikl ing i grunnskoleopplæringen Ti l skudd ti l vi tensentre 73 775

KD Kap.231.21 Barnehager Særski l te dri ftsutgi fter 17 240

KD Kap.231.51 Barnehager Forskning 8 500

KD Kap.258.21 Ti l tak for l ivs lang læring Spes iel le dri ftsutgi fter 4 414

KD Kap.281.50 Fel les ti l tak for univers i teter og høyskoler Ti l skudd ti l Norges forskningsråd 229 107

KD Kap.285.52 Norges forskningsråd Langs iktig, grunnleggende forskning 1 699 644

KD Kap.285.53 Norges forskningsråd Sektoroverskridende og s trategiske sats inger 1 607 442

KD Kap.285.54 Norges forskningsråd Forsknings infrastrukturav nas jonal , s trategisk interesse 751 245

KD Kap.285.55 Norges forskningsråd Virksomhetskostnader 771 043

KD Kap.287.21 Forsknings insti tutter og andre ti l tak Spes iel le dri ftsutgi fter 1 000

KD Kap.287.57 Forsknings insti tutter og andre ti l tak Bas isbevi lgning ti l samfinnsvi tenskapel ige forsknings insti tutter217 444

KD Kap.288.21 Internas jonale samarbeidsti l tak Spes iel ler dri ftsutgi fter 38 200

KD Kap. 291.50 Bosetting av flyktninger og ti l tak for innvandrerNorges forskningsråd 7 021

Klima- og miljødepartementet

KLD Kap. 1400.76 Kl ima- og mi l jødepartementet Støtte ti l nas jonale og internas jonale mi l jøti l tak 1 000

KLD Kap. 1410.50 Kunnskap om kl ima og mi l jø Bas isbevi lgninger ti l mi l jøforsknings insti tuttene 191 294

KLD Kap. 1410.51 Kunnskap om kl ima og mi l jø Forskningsprogrammer 293 105

KLD Kap. 1410.53 Kunnskap om kl ima og mi l jø Internas jonalt samarbeid om mi l jøforskning 6 897

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forel igger ikke kapittel post 500

KMD Kap.500.50 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forskningsprogrammer 237 381

KMD Kap. 553.74 Omsti l l ingsdyktige regioner Nas jonale ti l tak for klynger og innovas jonsmi l jø 80 193

Kulturdepartementet

KUD - Kap. 325.52 Al lmenne kulturformål Norges forskningsråd 13 785

KUD - Kap. 335.73 Medieformål Medieforskning 8 090

KUD - Kulturdepartementet Spi l lemidler - forel igger ikke kapittel .post 2 106

Landbruks- og matdepartementet

LMD Kap.1137.50 Forskning og innovas jon Forskningsaktivi tet, Norges forskningsråd 240 878

LMD Kap. 1137.51 Forskning og innovas jon Bas isbevi lgninger mm, Norges forskningsråd 178 036

LMD Kap. 1150.77 Ti l gjennomføring av jordbruksavta len mm Utvikl ingsti l tak 53 087

Nærings- og fiskeridepartementet

NFD Kap.900.22 Nærings- og fi skeridepartementet Trygg håndtering av norsk atomavfa l l og atomanlegg 814

NFD Kap.920.50 Norges forskningsråd Ti lskudd ti l forskning 2 090 169

Olje- og energidepartementet

OED Kap.1830.50 Forskning og næringsutvikl ing Overføring ti l Norges forskningsråd 800 500

OED Kap.1840.50 CO₂-håndtering Forskning, utvikl ing og demonstras jon av CO₂-håndtering 92 000

Samferdselsdepartementet

SD Kap. 1301.50 Forskning og utvikl ing mv Samferdsels forskning 129 950

Utenriksdepartementet

UD Kap.118.70 Utenrikspol i ti ske sats inger Nordområdeti l tak, samarbeid med Russ land og atomsikkerhet41 000

UD Kap.118.74 Utenrikspol i ti ske sats inger Forskning, dia log og menneskerettigheter 10 608

UD Kap.150.70 Humanitær bis tand Nødhjelp og humanitær bis tand 7 500

UD Kap.159.71 Regionbevi lgninger Europa og Sentra l -As ia 4 000

UD Kap.160.70 Helse Helse 62 000

UD Kap.161.71 Utdanning, forskning og fagl ig samarbeid Forskning 153 631

UD Kap.161.72 Utdanning, forskning og fagl ig samarbeid Kunnskapsbanken og fagl ig samarbeid 40 000

UD Kap. 163.71 Kl ima, mi l jø og hav Hav og marin forsøpl ing 25 750

UD - Utenriksdept. 2 000

Sum samlet tildeling 10 895 232

DEL IIBeholdninger rapportert i likvidrapporten for Norges forskningsråd Note Regnskap

0677.50.0021 Drift 16

4 887 513

Endring i perioden 539 115

5 426 628

0677.60.00084 Gaveforsterkning 16

41 612

Endring i perioden 398

42 010

DEL IIIBeholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12)

Konto Tekst Note 2019 2018 Endring

810209 0677.60.00084 Gaveforsterkning 16 42 010 41 612 398

820201 0677.50.0021 Dri ft 16 5 426 628 4 887 513 539 115

Inngående sa ldo på oppgjørskonto i Norges Bank 31.12.2018

Utgående saldo i Norges Bank 31.12.2019

Inngående sa ldo på oppgjørskonto i Norges Bank 31.12.2018

Utgående saldo i Norges Bank 31.12.2019

20

KONTANTSTRØM etter den direkte metoden 31.12.2019 31.12.2018

Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter Innbetalinger

innbetalinger av bevilgning fra fagdepartementet 812 346 893 677

innbetalinger av tilskudd og overføringer 25 964 39 670

innbetalinger fra salg av varer og tjenester 1 674 1 882

Sum innbetalinger 839 984 935 229

Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader 552 566 504 053

utbetalinger for kjøp av varer og tjenester 249 682 253 118

Sum utbetalinger 802 248 757 171

Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* 37 737 178 058

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (-) -40 538 -44 822

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -40 538 -44 822

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0

Kontantstrømmer knyttet til overføringer

innbetalinger fra fagdepartementet til tilskudd til andre (+) 4 754 289 4 508 482

innbetalinger fra andre departement til tilskudd til andre (+) 5 362 500 5 041 571

innbetalinger fra andre til tilskudd til andre (+) 260 215 utbetalinger og overføringer til andre statlige regnskaper (-) -4 581 463 -4 707 160

utbetalinger og overføringer til andre virksomheter (-) -5 258 386 -4 984 599

Netto kontantstrøm knyttet til overføringer 537 154 -141 706

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) 534 353 -8 470

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 4 950 968 4 959 438

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 5 485 321 4 950 968

* Avstemming 31.12.2019 31.12.2018

resultat av periodens aktiviteter 522 -539

ordinære avskrivninger 16 280 17 729

endring i statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 24 258 27 092

endring i kundefordringer 55 490 -110 871

endring i ikke inntektsførte bevilgning, tilskudd og overføringer -35 359 -7 235

endring i leverandørgjeld -22 932 31 758

endring i kortsiktig gjeld - forskningsforpliktelser 219 585

pensjonskostnad uten kontanteffekt -522 539

Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter* 37 737 178 058

21

2 Årsregnskap Eiendomsfondet LEDELSESKOMMENTAR Norges forskningsråd er forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjettert virksomhet). Rådets rolle som eiendomsforvalter har sin bakgrunn i Stortingets vedtak i 1993 der man fikk overført ansvaret for forvaltning av bygninger og eiendommer eid av Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). I forbindelse med dette ble det opprettet et eiendomsfond som er regulert med egne statutter. Forvaltningen er selvfinansierende med eget budsjett og regnskap. Resultatet av eiendomsdriften blir overført til fondet som har til formål å fremme forskningsstrategiske mål og forvaltning av eiendomsverdier. Årsregnskapet gir et dekkende bilde av eiendomsfondets virksomhet ut fra årets aktivitet og de regnskapsprinsipper som er lagt til grunn. Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten og rundskriv fra Finansdepartementet. Regnskapet er avlagt etter statlige regnskapsstandarder (heretter kalt SRS), og revideres av Riksrevisjonen.

Oslo, 28. februar 2020

Prinsippnote bevilgningsrapportering for eiendomsfondet Årsregnskap for statlige fond er utarbeidet og avlagt etter retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten. Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene og Finans-departementets rundskriv. Et statlig fond er en formuesmasse (kapital) som regnskapsmessig er adskilt fra statens øvrige midler, og der anvendelsen er bundet til et nærmere fastsatt formål med varighet utover ett budsjettår. Fond har en forenklet rapportering til statsregnskapet. Eiendoms-fondet er et B1-fond og er plassert på en rentebærende konto innenfor statens konsern-kontoordning. Rentegruppen er kortsiktig flytende rente. Beholdninger på oppgjørskontoen overføres til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen Øvre del av oppstillingen viser hva som rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser fondets saldo og likvidbevegelser på fondets oppgjørskonto i Norges Bank. Alle finansielle eiendeler og forpliktelser som fondet er oppført med i statens kapitalregnskap, vises i oppstillingens nedre del. Note A utgår, da det ikke gis tildelinger over statsbudsjettet til eiendomsfondet. Tabell 1: Oppstilling bevilgningsrapportering 2019 (tusen kroner)

Beholdninger rapportert i likvidrapport Regnskap 2019

Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank 42 061

Endringer i perioden 6 093

Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank 48 154

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12.)

Konto Tekst 2019 2018 Endring

64xxxx Ordinære fond (eiendeler) 48 154 42 061 6 093

810205 Beholdninger på konto(er) i Norges Bank 48 154 42 061 6 093

22

Prinsippnote til årsregnskapet for eiendomsfondet

Fondsregnskapet Fondsregnskapet tilsvarer oppstillingen av virksomhetsregnskapet i årsregnskapet for statlige virksomheter. Fondsregnskapet er utarbeidet etter statlige regnskapsstandarder. Notene nummereres fortløpende. Resultatoppstillingen inneholder alle overføringer til og fra fondet i regnskapsåret. Overføringer til fondet består av festeavgifter, renteinntekter og eiendomsskatt. Periodens resultat er forskjellen mellom overføring til fondet og overføring fra fondet, og viser netto endringer i fondskapitalen. Resultatet er overført til opptjent fondskapital i balanseoppstillingen. Eiendomsfondet har ansvaret for forvaltning av eiendommene i Gaustadbekkdalen. De opprinnelige tomtene overtok Forskningsrådet vederlagsfritt fra staten i 1952. Etter dette er det kjøpt tilleggsarealer for 14,7 mill. kroner for å få eksisterende arealer mer hensiktsmessige. Kjøpene ble finansiert ved bruk av Eiendomsfondet. Fra 2015 fører nye kjøp til en avsetning på konto 215 - statens finansiering av varige driftsmidler. Da de tidligste kjøpene har redusert virksomhetskapitalen med 9,5 mill. kroner, er det ikke vurdert som nødvendig å etablere en avsetning på konto 215 for disse. Beløpet innebærer ikke en reell forpliktelse fremover - verdiene er ikke avskrivbare.

ÅRSREGNSKAP FOR EIENDOMSFONDET I TUSEN KRONER

Resultatregnskap Note 2019 2018

Driftsinntekter

Festeavgifter 1 8 079 7 998


Driftskostnader

Lønnskostnader 2 1 715 1 671

Andre driftskostnader 4 761 809

Sum driftskostnader 2 476 2 481

Driftsresultat 5 603 5 517

Finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter 437 179

Sum finansinntekter og finanskostnader 437 179

Resultat av periodens aktiviteter 6 039 5 696

Avregninger og disponeringer

Disponering av resultat ti l eiendomsfond 6 039 5 696

Sum avregninger og disponeringer 6 039 5 696

23

Balanseregnskap

EIENDELER Note 31.12.2019 31.12.2018

A. Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler -

Varige driftsmidler

Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3 14 680 14 680

Sum varige anleggsmidler 14 680 14 680

Finansielle anleggsmidler -

Sum anleggsmidler 14 680 14 680

B. Omløpsmidler

Beholdninger av varer og driftsmateriell - -

Fordringer - -

Kundefordringer 17 -

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd 48 154 42 061

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 48 154 42 061

Sum omløpsmidler 48 171 42 061

Sum eiendeler 62 851 56 741

STATENS KAPITAL OG GJELD Note 31.12.2019 31.12.2018

C. Statens kapital

Virksomhetskapital

Eiendomsfond 5 57 656 51 616

Sum virksomhetskapital 57 656 51 616

Avregninger - -

Utsatt inntektsføring av bevilgning (nettobudsjetterte) - -

Statens finansiering av imaterielle eiendeler og varige driftsmidler

Ikke inntektsført bevilgning knyttet ti l tomter 5 125 5 125

Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmilder 5 125 5 125

Sum statens kapital 62 781 56 741

D. Gjeld

Avsetning for langsiktige forpliktelser -

Annen langsiktig gjeld -

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 71

Sum kortsiktig gjeld 71 -

Sum gjeld 71 -

Sum statens kapital og gjeld 62 851 56 741

24

Note 1 Driftsinntekter Driftsinntektene i fondet hvert år består av festeavgifter og eiendomsskatt. Festekontraktene har normalt en løpetid på 80 år, og regulering er hjemlet i lovverket. Noen festekontrakter inngått før 1985 har i henhold til daværende regelverk en festeavgift på kroner null pr. år. Avhendingsinstruks og statsstøttereglement er implementert, og nye festekontrakter er basert på markedstilpasning. Fondet står på rentebærende konto og renteinntekter tilføres fondet. Note 2 Lønnskostnader Det er overført 1,7 mill. kroner til Forskningsrådet som forvalter eiendomsfondet. Dette er refusjon av lønn og indirekte kostnader virksomheten har hatt i forbindelse med administrasjon av fondet. Note 3 Varige driftsmidler - tomter

Anskaffelseskost 31.12.2018 14 680 Tilgang i 2019 0

Anskaffelseskost 31.12.2019 14 680

Akkumulerte avskrivninger 0

Balanseført verdi 31.12.2019 14 680

Avskrivningssatser (levetid) Ingen avskrivning

Tomter som er kjøpt ved bruk av Eiendomsfondet er ført i balansen til kostpris. I tillegg har fondet ved Forskningsrådet, hjemmel til betydelige arealer i Gaustadområdet som ble overdratt vederlagsfritt fra staten (Innst.nr 199, 21.juni 1952).

Note 4 Andre driftskostnader

Note 5 Virksomhetskapital Virksomhetskapital kan bare opptjenes etter særskilt fullmakt fra Stortinget. Virksomhetene kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte virksomheten. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra den eksternt finansierte virksomheten. Opptjent virksomhetskapital består av eiendomsfondet jf. Virksomhets- og økonomiinstruks for Norges forskningsråd pkt. 5.2 (godkjent av Kunnskapsdepartementet): «Eiendomsvirksomheten i Norges forskningsråd er selvfinansierende og reguleres med eget budsjett og regnskap. Forskningsrådet har et eget Eiendomsfond regulert med egne statutter. Årsresultatet av eiendomsvirksomheten føres mot Eiendomsfondet."

2019 2018

Reparas jon og vedl ikehold 0 0

Juridisk bis tand 203 253

Kontorrekvis i ta , bøker, møter og kurs 0,8 16

Reisekostnader 1,5 9

Eiendomsskatt 556 531

Sum 760,6 809

Note 5 Virksomhetskapital

IB pr 1.1.2019 51 616

Resultat 2019 6 039

Opptjent virksomhetskapital 31.12.2018 57 656

1/1


Sak 34.2/20: Årsrapport – Internrevisjon 2019 Til StyretFra Internrevisjon

Ansvarlig direktør Trine Tengbom Saksbehandler Trine TengbomVedlegg 1. Årsrapport – Internrevisjon 2019

Bakgrunn Internrevisjonens årsrapport er den formelle orienteringen til Styret om gjennomføringen av revisjonene i 2019. Revisjonsutvalget og hovedledergruppen i Forskningsrådet har hatt anledning til å gi kommentarer til rapporten. Internrevisjonen mottok ingen kommentarer.

Hovedpunkter Internrevisjonen har gjennomført revisjonene i henhold til Revisjonsplan 2019 med ett unntak, revisjon av timesatsene som brukes av Technology Transfer Offices (TTO-ene).

Internrevisjonens samlede vurdering er at Forskningsrådet har iverksatt en rekke tiltak som skal sikre helhetlig, målrettet og effektiv styring og kontroll. Flere av tiltakene er nødvendige for å sikre helhetlig styring i en periode med krav om kostnadskutt og effektivisering. Forbedringsområder innenfor styring og kontroll er først og fremst knyttet til oppgaven med å klargjøre operative mål, styrende dokumenter og prosesser, klargjøre roller og ansvar etter flere omorganiseringer, foreta helhetlig risikovurdering, kontinuerlig overvåke framdriften i tiltakene som blir identifisert og motivere medarbeidere gjennom god ledelse. Vurderingene er basert på observasjoner gjort gjennom revisjons- og rådgivningsoppdrag, og observasjoner gjort i styrer- og ledermøter.

Internrevisjonen har gjennom sine enkeltrevisjoner ikke kommet over forhold som kan kategoriseres som alvorlig svikt i internkontrollen.

Forslag til vedtak Styret tar Årsrapport Internrevisjon 2019 til etterretning.

Notat

Emne: Årsrapport – Internrevisjon 2019

Til: Styret

Fra: Internrevisjonen

Saksbehandler: Trine Tengbom

Dato: 27. februar 2020

Innhold Innledning .......................................................................................................................... 2

Hovedinntrykk ................................................................................................................... 2

Gjennomføring av revisjonsplanen .................................................................................... 2

Administrasjon, kompetanseutvikling, plan og rapportering ........................................ 3

Virksomhetsstyring og internkontroll ............................................................................ 3

SkatteFUNN .................................................................................................................. 4

Informasjonssikkerhet ................................................................................................... 4

Rådgivning..................................................................................................................... 5

Finansiell revisjon.......................................................................................................... 6

Varselkanal .................................................................................................................... 6

Annet ............................................................................................................................. 6

Avvik fra regler og standarder ........................................................................................... 7

Side 2

Innledning

Forskningsrådet har, som en del av den samlede virksomhetsstyringen, en egen uavhengig internrevisjonsenhet underlagt Styret. Internrevisjonen skal, på vegne av Styret, se etter at styringen og kontrollen av Forskningsrådet er tilfredsstillende. Internrevisjonen arbeider, med få unntak, i henhold til internasjonale standarder for internrevisjon (IIA-standardene) og instruks vedtatt av Styret. Revisjonsenheten gjennomfører revisjonshandlinger av Forskningsrådets virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. Dette innebærer blant annet å påse at Forskningsrådet har god internkontroll som sikrer målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. I 2019 har revisjonsenheten fulgt med på og gitt råd om virksomhetsstyringen, foretatt stikkprøvekontroll av prosjektregnskapsrapporteringen, gitt råd om oppfølging av prosjektregnskapene, vurdert styringen av SkatteFUNN, vurdert modenhetsnivået vedrørende informasjonssikkerheten, gjennomført finansiell revisjon av EU-prosjekter og foretatt enkelte mindre revisjonsoppgaver, herunder varslingssaker. Vi har også vært rådgivere i arbeidet med bruk av timesatser i instituttsektoren.

Hovedinntrykk

Internrevisjonens samlede vurdering er at Forskningsrådet har iverksatt en rekke tiltak som skal sikre helhetlig, målrettet og effektiv styring og kontroll. Flere av tiltakene er nødvendige for å sikre helhetlig styring i en periode med krav om kostnadskutt og effektivisering. Forbedringsområder innenfor styring og kontroll er først og fremst knyttet til oppgaven med å klargjøre operative mål, styrende dokumenter og prosesser, klargjøre roller og ansvar etter flere omorganiseringer, foreta helhetlig risikovurdering, kontinuerlig overvåke framdriften i tiltakene som blir identifisert og motivere medarbeidere gjennom god ledelse. Vurderingene er basert på observasjoner gjort gjennom revisjons- og rådgivningsoppdrag, og observasjoner gjort i styrer- og ledermøter. Internrevisjonen har gjennom sine enkeltrevisjoner ikke kommet over forhold som kan kategoriseres som alvorlig svikt i internkontrollen.

Gjennomføring av revisjonsplanen

Avdelingen har to tilsatte i 100% stilling. I november 2018 inngikk vi en samarbeidsavtale med revisjonsselskapet PriceWaterhouseCoopers (PwC) om kjøp av internrevisjonstjenester. Vi har benyttet samarbeidsavtalen i flere av revisjons- og rådgivningsoppgavene som er gjennomført i 2019.

I 2019 har vi brukt i overkant av 3 100 timer på følgende aktiviteter:

Side 3

Innkjøpte tjenester fra PwC inngår i oversikten med 850 timer. Revisjon av timesatsene som brukes når Technology Transfer Offices (TTO-ene) rapporterer personalkostnader til Forskningsrådet ble ikke gjennomført. Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet, i regi av regjeringen, inkluderte blant annet en gjennomgang av TTO-ene. Det ble besluttet at det ikke var hensiktsmessig å gjennomføre en revisjon av timesatsene i 2019 da TTO-enes rolle og tilknytning til Forskningsrådet var under vurdering.

Under følger en beskrivelse av Internrevisjonens aktiviteter og konklusjoner truffet på grunnlag av revisjonsarbeidet. Avslutningsvis har vi beskrevet hvilke bestemmelser i de internasjonale standardene for internrevisjon Internrevisjonen ikke følger.

Administrasjon, kompetanseutvikling, plan og rapportering 1/3 av Internrevisjonens tid er brukt til administrasjon, kompetanseutvikling, planlegging og rapportering. Tiden er brukt til møter, kurs, revidering av prosesser og prosedyrer for internrevisjonsarbeidet samt årsplanlegging og rapportering. Internrevisjonen arbeider i henhold til IIA-standardene, noe som blant annet innebærer en forpliktelse til å ha kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre revisjonene som er fastsatt i revisjonsplanen. Internrevisorene som er ansatt i Forskningsrådet har i 2019 gjennomført kompetansetiltak slik standardene krever. I tillegg har Forskningsrådet benyttet seg av kompetanse fra PwC til gjennomføring av revisjons- og rådgivningstjenester på områdene SkatteFUNN, Informasjonssikkerhet, Timesatser rådgivning (instituttsektoren), Finansiell revisjon (EUROSTARS) og Varselkanal.

Virksomhetsstyring og internkontroll Internrevisjonen har fulgt med på og gitt råd om virksomhetsstyring og internkontroll gjennom hele 2019. For å holde oss orientert om virksomhetsstyringen slik at vi kan gi gode råd underveis i pågående prosesser og prosjektstyring, har vi i

Side 4

større grad enn tidligere deltatt i styre- og ledermøter, lest tildelingsbrev, saksark, referater og annen styringsinformasjon.

Høsten 2019 gjennomførte vi en spørreundersøkelse om virksomhetsstyringen i Forskningsrådet. Undersøkelsen ble sendt til alle avdelingsdirektørene. Den ble besvart av 81%. Formålet med undersøkelsen var blant annet å kartlegge avdelingsdirektørenes vurdering av Forskningsrådets virksomhetsstyring og internkontroll. Vi benyttet i stor grad en metodikk utarbeidet av PwC. Metodikken var basert på relevant organisasjonsteori og PwCs erfaring fra modne kontrollmiljøer. Vi stilte spørsmål om avdelingsdirektørenes vurdering av Forskingsrådets organisering, styringshjul, styrende dokumenter og risikostyring. Svarene vi fikk indikerer at avdelingsdirektørene vurderer styringen og kontrollen av egen avdeling som god. Når det gjaldt spørsmål om den helhetlige styringen og kontrollen av Forskningsrådet var ikke svarene fullt så positive. Svarene indikerte blant annet at det var behov for å klargjøre roller og ansvar etter omorganiseringene som har skjedd i 2018 og 2019. Svarene indikerte også at virksomhetsstyringen ikke alltid er tilpasset Forskningsrådets egenart samt risiko og vesentlighet. Resultatene fra undersøkelsen er delt med ledelsen og området for organisering og digitalisering (ORGDIG) slik at de kan bruke resultatene i pågående forbedringsarbeid. Vår vurdering er at det arbeides målrettet for å videreutvikle systematikken, dokumentasjonen og kvalitetssikringen av virksomhetsstyring og internkontroll i Forskningsrådet. Arbeidet har hatt stort fokus i 2019. En vellykket implementering av prosjektet Helhetlig ledelses- og kvalitetssystem (KVALSYS) i 2020 vil etter vår vurdering være av avgjørende betydning for å sikre bedre helhetlig styring og kontroll av Forskningsrådets virksomhet.

SkatteFUNN I samarbeid med PwC har Internrevisjonen vurdert forvaltningen av SkatteFUNN-ordningen, det vil si hele søknadsprosessen. Vi kartla nåsituasjonen og kom med anbefalinger til forbedringer. I kartleggingen la vi vekt på elementer som organisering, årlig styringshjul, styrende dokumenter, risikostyring og kontroll samt samarbeid med eksterne.

Internrevisjonens hovedinntrykk er at mye av styring og kontroll i forvaltningen av SkatteFUNN fungerer bra. Vår oppfatning er at SkatteFUNN-teamet selv har et ønske om å stadig bli bedre. Kompetansen oppleves å være sterk i teamet, og man har etablert gode og effektive møtearenaer for arbeidet som skal gjøres. Internrevisjonen kom med forbedringsforslag på noen sentrale elementer som gjaldt styring og kontroll i forvaltningen av oppdraget. Det gjaldt strategisk og operativ målstyring, risikostyringen og organiseringen. Alle forbedringspunktene som ble foreslått i revisjonen er fulgt opp og de aller fleste forslagene er også implementert.

Informasjonssikkerhet Informasjon er en av de viktigste ressursene til Forskningsrådet. Det er kritisk at informasjonsverdiene forvaltes på en god måte. Informasjonssikkerhetsområdet er og vil være et område hvor uønskede hendelser kan inntreffe. Det vil derfor alltid være aktuelt å revidere hvordan informasjonssikkerhet håndteres og forvaltes i Forskningsrådet.

Side 5

Revisjonen er gjennomført i samarbeid med PwC. Formålet med revisjonen var å gi en vurdering av, og innsikt i, modenhetsnivået på informasjonssikkerhetsarbeidet (helsesjekk) i Forskningsrådet. Sjekken ble vurdert innenfor følgende fjorten hovedområder:

• Styrende dokumenter

• Organisering av sikkerhetsarbeidet

• Personellsikkerhet

• Forvaltning av aktiva

• Aksesskontroll

• Kryptografi

• Fysisk og miljømessig sikkerhet

• Driftssikkerhet

• Kommunikasjonssikkerhet

• Anskaffelse og utvikling

• Leverandørforhold

• Styring av sikkerhetsbrudd

• Virksomhetskontinuitet

• Etterlevelse og samsvar Vi foretok dokumentgjennomgang og intervjuer av et fåtall personer. Vi foretok ingen testing. Vurderingene og anbefalingene våre er basert vår kompetanse og innsikt på informasjonssikkerhetsområdet, samt vår oppfatning av situasjonsbildet sett i forhold til Forskningsrådets virksomhet/oppgaver. Gjennomgangen viste at Forskningsrådet scorer fra to til fire på en scala fra null til fem på hovedområdene. Den viser at Forskningsrådet har flere positive eksisterende og pågående tiltak innenfor informasjonssikkerhetsområdet. Blant annet inkluderer dette fokus på teknisk informasjonssikkerhet og sikkerhetskultur. Den foreslår flere forbedringstiltak. Hovedanbefalingen er at Forskningsrådet gjør seg opp en formening om hvilket nivå de ønsker å posisjonere seg på innenfor de fjorten områdene og følger opp forbedringsforslagene i forhold til ønsket nivå.

Rådgivning Internrevisjonen brukte 12 % av tiden fordelt på mange små og ett stort rådgivningsoppdrag i 2019. Det store oppdraget har vært kartlegging og regelutvikling av timesatsberegningen i instituttsektoren. Forskningsrådet, ved avdeling for Instituttpolitikk og sektorsamspill, har benyttet PwC i oppdraget. Internrevisjonen har bistått avdelingen underveis i prosessen. Timene til PwC er ikke tatt med i oversikten over timeforbruk i denne rapporten da oppdraget ikke er administrert av Internrevisjonen.

Side 6

I løpet av 2019 har Internrevisjonen også bidratt med råd og veiledning på flere områder, herunder:

• Tilskuddsforvaltning

• Risikoanalyser og kontroll

• Økonomisk kriminalitet

• Kontroll av bistandsmidler

• Prosjektkostnader

• Styreinstruks

Finansiell revisjon I FP7 og H2020 skal alle prosjekter ha en revisorattestasjon (Certificate of Financial Statements) hver gang mottatt bevilgning fra EU er lik eller større enn et gitt beløp. Internrevisjonen har brukt noe tid i 2019 på å sette seg inn i H2020 regelverket for ERA-NET Cofund prosjekter og klargjøre maler for disse revisjonene. Prosjekter i andre, tilknyttede EU-programmer, som f.eks. EUROSTARS, har andre krav til revisjon. EUROSTARS er et felles initiativ mellom EUREKA og EU-kommisjonen for å styrke forskningsutførende SMB-er. Innvilgede prosjekter med norsk prosjektpartner følges opp av Forskningsrådet. Det er krav om en årlig revisorsattestasjon (Certificate of Expenditures) av prosjektporteføljen. Internrevisjonen var ansvarlig for revisjonen og for tilretteleggingen av revisjonsarbeidet. Vi fikk bistand fra revisjonsselskapet PwC til gjennomføringen. Active and Assisted Living Research and Development Programme (AAL), som er et europeisk samarbeid om nyskapende og nyttige IKT-baserte løsninger for eldre, har også krav om revisorattestasjon. Internrevisjonen bisto med noe rådgivning i forbindelse med deres årlige rapportering.

Varselkanal Internrevisjonen har ikke mottatt og behandlet noen varsler om interne forhold i Forskningsrådet. Vi har deltatt i arbeidet med å revidere Forskningsrådets prosedyre og prosess vedrørende varsling om kritikkverdige forhold. Vi har mottatt og gransket ett nytt forhold vedrørende mulig misbruk av forskningsmidler gitt til ett forskningsprosjekt. PwC har gjennomført granskingen på vegne av Forskningsrådet. Vi har hatt dialog med Økokrim vedrørende en annen sak som gjelder mulig misbruk av forskningsmidler i flere forskningsprosjekter. Dette er en sak vi tidligere har gransket sammen med PwC.

Annet Hospitantordningen vi etablerte i 2018 fortsatte i 2019 med to tilsatte fra petroleumsavdelingen i Område for ressursnæringer og miljø. Internrevisjonen inngikk ikke avtale med noen nye hospitanter i 2019 til tross for at vi, avdelingsdirektør og hospitantene er godt fornøyd med ordningen. Internrevisjonen har samordnet sine aktiviteter med Riksrevisjonen. Vi har sørget for god dialog mellom Riksrevisjonen og saksansvarlige i Forskningsrådet. Vi har også sørget for at Riksrevisjonen har fått tilgang til den informasjonen de har behov for.

Side 7

Avvik fra regler og standarder

I følge IIA-standardene skal Internrevisjonen synliggjøre hvilke regler og standarder vi ikke etterlever. En oversikt over hva som ikke etterleves følger under.

Avvik Status pr 31.12.2019

Internrevisjonen foretar ikke en fast evaluering av alle oppdrag og innhenter heller ikke formelle evalueringer etter gjennomførte oppdrag

Internrevisjonen foretok en årlig evaluering av sitt arbeid sett opp mot IIA-standardene for første gang i 2014/2015 og fikk deretter gjennomført en ekstern evaluering. Vi vil ikke innhente formelle evalueringer etter gjennomførte oppdrag. Dette ble avklart med revisjonsutvalget (RU) i 2015. Vi vil gjennomføre en ny ekstern evaluering i 2020.

Tidsbruken i avdelingen fordeles ikke på de ulike elementene i revisjonsprosessen

Internrevisjonen følger Forskningsrådets system for tidsregistrering. Systemet er ikke detaljert nok til å kunne registrere tidsbruk på de ulike elementene som planlegging, gjennomføring og rapportering, i revisjonsprosessen.

Kvalitetssikringsfunksjonen er ikke formalisert

Vi er godt i gang med revidering av vår metodikkhåndbok, men har valgt å avvente videre arbeid pga. Forskningsrådets virksomhetsstyrings- og omorganiseringsarbeid. Beskrivelse av kvalitetssikringsfunksjonen vil inngå i den nye versjonen.

1/4


Sak S 35/20: Budsjettforslagsprosess for 2022 Til StyretFra Adm.dir

Ansvarlig direktør Yves Boulmer Saksbehandler Bjørn Skavlan

Bakgrunn Budsjettforslag 2022 har frist til departementene 1. november 2020. Det er nødvendig å fastsette prosessen for dette arbeidet.

Tilbakemeldingene på Budsjettforslag 2021 er i all hovedsak positive:

DFU mente at forslagets bruk av utredningsinstruksen er positivt, men kan bli bedre, at bruk av rangering av satsingsforslag er nyttig, særlig sammen med begrunnelser, men at begrunnelsene kunne bli tydeligere.

DFU opplever videre at begrunnelser for vekst til pågående satsinger er en utfordring, og at Forskningsrådet bør kunne ha større kjennskap til kunnskapsutfordringene i sektor-departementene.

Samtidig ble det uttrykt et behov for at helheten i forslaget bør bli tydeligere, både i prioriteringen mellom departementene, men i særlig grad i forhold til hva som bør prioriteres i oppfølgingen av langtidsplanen.

Internt i Forskningsrådet ser vi behovet for at en i enda større grad legger vekt på forankring i strategien, omprioriteringer i nullvekst, foretar tydeligere helhetlige prioriteringer på tvers av satsinger, departementer og langtidsplanområder, at en i større grad legger til rette for 4-årige satsingsforslag, men at det også arbeides med et satsingsforslag som omfatter hele den offentlige innsatsen på forskning- og innovasjon.

Hvorfor saken fremmes Nedenfor følger en gjennomgang av forslag til hovedelementer i budsjettforslagsprosessen for Budsjettforslag 2022 i lys av disse tilbakemeldingene på fjorårets forslag. Hensikten er å få frem at det i særlig grad legges opp til en fornyet prosess knyttet til omprioritering av de midler Forskningsrådet allerede har, men også at det i opplegget vil inngå arbeid med råd knyttet til prioriteringer av de samlede offentlige midler innenfor hele forsknings- og innovasjonssystemet.

Hovedpunkter

Satsingsforslagene omfatter forslag i vekst og nullvekst og følger utredningsinstruksen som i fjor I fjor ble det fremmet satsingsforslag både mot vekst og nullvekst (omfordeling). Det foreslås at dette videreføres:

Det tydeliggjør at satsingsforslaget først og fremst handler om behov for fornyet innretning av forskningsinnsatsen og at dette både kan skje gjennom øket midler, innenfor nåværende ramme, eller med midler både i nullvekst og vekst.

Hvilke av satsingsforslagene i nullvekst som fremmes overfor departementene, vil som i fjor, måtte vurderes i forhold til Forskningsrådets handlingsrom, slik at det kun er omprioriterings-forslag som krever departementenes tilslutning som til slutt fremmes i budsjettforslaget. Det må

2

kunne forutsettes at forslaget til omprioriteringer legges som føringer for de fremtidige budsjettfordeling til porteføljene.

Det er viktig at det legges til rette for å utforme satsingsforslag som kan gå på tvers av porteføljestyrer, men også at flere satsingsforslag til sammen kan tydeliggjøre "mission"-liknende ambisjoner.

Satsingsforslagene må også tydelig følge opp langtidsplanen og Forskningsrådets nye strategi. Det må være god sammenheng mellom satsingsforslag i vekst og nullvekst.

Det forslås at satsingsforslagene utarbeides i tråd med utredningsinstruksen og følger den malen Forskningsrådet har utarbeidet i forhold til denne:

Dette innebærer at satsingsforslagene får samme form som i fjor, men at det i utformingen av satsingsforslagene legges enda større vekt på begrunnelser for behovet, særlig for forslag som først og fremst innebærer å forsterke pågående satsinger.

En forutsetning er at kunnskapsgrunnlaget for en slik forbedring av satsingsforslagene er lagt gjennom arbeidet med porteføljeanalyser og porteføljeplaner.

Satsingsforslagene skal, som i fjor utformes både som fullversjon og kortversjon

Ved å følge samme opplegg som i fjor vil mange av satsingsforslagene kunne bygge på fjorårets satsingsforslag og på denne måten fremstå som mer langsiktige satsinger.

Det tydeliggjør kontinuiteten i forslagsarbeidet og får frem at det er langtidsplanens fireårs-perspektiv som ligger til grunn for det årlige budsjettforslaget.

Budsjettforslagsprosessen tredeles Det foreslås at budsjettforslaget behandles i tre runder i Styret som i fjor, men at hvilke problemstillinger som behandles blir noe annerledes.

En utfordring knyttet til budsjettforslaget er å få frem forslag til omprioriteringer innenfor nullvekst:

Det foreslås derfor at omprioriteringer skilles ut som en egen prosess og at Styret gjennomfører en egen behandling av dette, og bare dette, i junimøtet. På denne måten kan oppmerksomheten i Styret og organisasjonen bli tydeligere i forhold til behovet for omprioritering.

Videre foreslås det at Styret på septembermøtet bare behandler satsingsforslag om vekst og rangeringer knyttet til disse.

I oktobermøtet gjennomføres det en samlet behandling av alle sider ved budsjettforforslaget, også sett i lys av statsbudsjettet.

Dette gir følgende opplegg: - Steg 1: styremøte i juni; Satsingsforslag knyttet til omprioriteringer

- Steg 2: styremøte i september; Satsingsforslag knyttet til vekst, rangeringer og vekstrammer

- Steg 3: Styremøte i oktober; Endelig budsjettforslag i lys av statsbudsjett

Det nye strategiske nivået i tillegg til Styret er nå porteføljestyrene. Det foreslås at porteføljestyrenes involvering baseres på følgende:

Porteføljestyrenes porteføljeanalyser, porteføljeplaner og investeringsplaner legges til grunn i budsjettforslagsprosessen. Dette gjelder både i forslaget til omprioriteringer og satsingsforslag om vekst. Det blir svært vanskelig å involvere porteføljestyrene direkte, siden de har møter på ulike tidspunkt.

Satsingsforslagene rangeres både pr departement og totalt Rangeringen av satsingsforslagene mot det enkelte departement har fungert positivt og bidratt til at budsjettforslaget fremstår med tydeligere prioriteringer. Det bidrar også til at mangfoldet av satsingsforslag ikke blir så problematisk. Dette foreslås videreført. DFU har etterspurt en mer gjennomgående prioritering, både på tvers av departement og langtidsplanens områder.

3

Det foreslås at det legges til rette for å rangere samtlige satsingsforslag uavhengig av departement, men i lys av langtidsplanen, på en slik måte at en får frem de fem til syv viktigste satsingsforslagene.

Det foreslås at den samlede rangeringen innarbeides som et nytt innledende hovedelement i budsjettforslagsdokumentet til departementene, slik at rangeringen kan benyttes til å synliggjøre Forskningsrådet som en enda tydeligere helhetlig rådgiver.

Budsjettforslaget fremmes med en avstemt øvre vekstramme Det foreslås at budsjettforslaget legger til grunn en avstemt øvre samlet vekstramme for alle departementene. En øvre samlet ramme bidrar til tydeligere råd og prioriteringer.

Det foreslås at det arbeides ut ifra en lavere samlet vekstramme enn tidligere år. Anslagsvis en halv milliard.

En slik øvre samlet budsjettramme legger større vekt på helhetlige prioriteringsbehov, enn de reelle finansieringsbehovene knyttet til hvert enkelt satsingsforslag og departement.

For å ivareta det siste behovet, foreslås det at i tilknytning til hvert satsingsforslag bør det være mulig å synliggjøre det reelle finansieringsbehovet overfor aktuelt departement, men at dette ikke gjøres i tabellform, men i omtalen av det satsingsforslaget hvor behovet er til stede.

Også for denne tilleggsfinansieringen foreslås det å arbeide innenfor en øvre ramme for hvert departement, tilpasset departementets forskningsnivå, slik at det er en felles systematikk for alle departementene.

Budsjettforslaget skal fremme forslag til fordeling av de resterende delene av midlene i opptrappingsplanene for Næringsløftet og Teknologiløftet.

Det foreslås at Forskningsrådet i forslaget legger til grunn prinsippene i det opprinnelige innspillet til anvendelse av opptrappingsplanene, slik dette også ble gjort i Budsjettforslag 2021.

Omprioriteringsambisjonene kvantifiseres ved et konkret måltall Skal en få frem et omprioriteringsforslag som viser en tydelig vilje til å bruke midlene på en annen måte, bør det settes måltall for hvor stor del av totalbudsjettet som bør omprioriteres.

Det foreslås at det settes et måltall på 5 prosent. Det vil innebære en omprioritering på ca en halv mrd. kroner.

Reduksjonsforslaget tallfestes ikke, men det redegjøres for reduksjonsprinsippene Forskningsrådet har normalt ikke fremmet et tallfestet forslag til reduksjon, men hvilke prinsipper som vil legges til grunn ved et eventuelt reduksjonsalternativ. Disse prinsippene bør i sin helhet synliggjøres i forslaget, siden de også omfatter hvilke virkninger rangeringen av satsingsforslagene ha i en eventuell budsjettfordeling.

Det foreslås at Forskningsrådet heller ikke for 2022 fremmer et tallfestet reduksjonsalternativ, men at Forskningsrådet synliggjør mer eksplisitt de nye prinsippene, slik disse ble vedtatt av Styret i forbindelse med budsjettfordelingen.

Budsjettforslaget gis samme form som i fjor, men utvides med et kapittel om helhetlige prioriteringer Selve budsjettforslaget består normalt av fem deler: 1) Oppfølgingen av langtidsplanen, 2) Overordnede budsjettrammer og prinsipper, 3) Departementsforslag, 4) Satsingsforslagene og 5) Forslag til virksomhetsbudsjett.

4

Det foreslås at Budsjettforslag 2022 gis et nytt innledende kapittel med omtale de helhetlige prioriteringene i budsjettforslaget på tvers av departementer, satsinger og langtidsplanområder. Det vil tydeliggjøre vektleggingen av helhetlige råd og prioriteringer.

Prioriteringsråd knyttet til hele den offentlige innsatsen på forskning og innovasjon inngår i budsjettforslagsprosessen I ulike sammenhenger har det framkommet forventninger til at Forskningsrådet i større grad også bør gi råd om prioriteringer knyttet til hele den offentlige ressursbruken i bredden av forsknings- og innovasjonssystemet.

Dette går vesentlig lenger enn de ressursene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet og vil antagelig omhandle prioriteringsutfordringer knyttet til balansen mellom:

grunnbevilgninger og nasjonale konkurransearenaer,

direkte og indirekte næringsrettede virkemidler,

åpne arenaer og strategiske satsinger,

omfordelingsvirkninger av RBO og nasjonale konkurransearenaer,

innsatsforskyvningen gjennom indirekte FoU, for eksempel gjennom studenttilpasning

innslaget av forskningsinfrastruktur, bygg og fartøy,

samspillet mellom norske prioriteringer og Horisont Europa.

Med andre ord en rekke særdeles krevende problemstillinger, som i særlig grad hører hjemme i et innspill til neste langtidsplan. Det foreslås likevel at de problemstillingene som berører Forskningsrådet rolle innenfor et samlet forsknings- og innovasjonssystemet behandles innenfor rammen av budsjettforslagsprosessen 2022, dels som egne saker, blant annet også i form av et styreseminar.

Dette overordnede budsjettinnspillet utarbeides som et eget rådgivende dokument og legges til grunn for det ordinære budsjettforslaget. Siktemålet er å få frem problemstillinger som gjør Styret bedre i stand til å vurdere de prioriteringene som gjøre i budsjettforslaget

Forslag til vedtak Styret gir sin tilslutning til opplegget for Budsjettforslag 2022.

1/1


Sak S 36/20: Handlingsplan for internasjonalisering Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Kristin Danielsen SaksbehandlerVedlegg

Tobias Bade StrømHandlingsplan – siste versjon

Bakgrunn Arbeidet med Handlingsplan for internasjonalisering har pågått over lang tid og den har blitt diskutert i mange ulike fora som Internasjonal koordineringsgruppe (IKG), Hovedledermøtet og Styret. I tillegg har en rekke fagavdelinger gitt innspill på deler av planen der de har mest relevant kompetanse. Handlingsplanen ble sist diskutert i Styret 16.januar.

Hvorfor saken fremmes Siden saken var oppe i Styret i januar har innledningen blitt noe utvidet og det er gjort endringer i layout for at den skal bli lettere å lese. Det innledende kapitlet er justert i henhold til følgende firedeling av det internasjonale arbeidet; ordinære utlysninger, Horisont Europa, deltagelse i partnerskap og annet internasjonalt samarbeid.

Hovedpunkter

Handlingsplanen går mer i detalj enn Forskningsrådets reviderte strategi og skal i første rekke være en referanse og et verktøy for porteføljestyrene og vår egen administrasjon. Den er ikke en plan for arbeidet med mobilisering til Horisont Europa da vi legger til grunn at Regjeringen vil ta initiativ til en ny EU-strategi for forskning og innovasjon hvor dette vil utgjøre en vesentlig del. Formelt sett må dessuten Stortinget ta en endelig avgjørelse om deltagelse fra norsk side. Arbeidet med rammeprogrammet er likevel en viktig del av handlingsplanen sammen med egne virkemidler, partnerskap og internasjonale fellesutlysninger og samarbeid med prioriterte land utenfor Europa.

Videre saksgang

I dialog med Kommunikasjon tilpasses layout for at den får samme form som Forskningsrådets øvrige policy'er og handlingsplaner. Eventuelle siste kommentarer fra Styret tas hensyn til ved ferdigbehandling. Styret vil bli holdt orientert vedrørende oppfølging av handlingsplanen.

Forslag til vedtak Styret vedtar Handlingsplan for internasjonalisering

Sak S 36/20 - vedlegg

1

Handlingsplan for internasjonalisering

Forskning og innovasjon påvirker i stadig større grad alle aspekter ved norsk samfunnsliv. Effekter av

globalisering og behovet for omstilling i næringslivet og andre sektorer har økende betydning både

regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er en viktig forsknings- og innovasjonspolitisk målsetting at

norske forskningsmiljøer skal samarbeide mer og tettere internasjonalt. Dette reflekteres i

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Forskningsrådets strategi, og ikke minst i mål og

strategier hos aktørene i berørte sektorer. Koblingen mellom utdanning, forskning, teknologi og

innovasjon er viktig for at Norge skal lykkes på internasjonale konkurransearenaer – og for å bidra til

et globalt løft for entreprenørskap og bærekraft.

Forskningsrådets handlingsplan for internasjonalisering omhandler områder hvor det er størst behov

for et taktskifte i den internasjonale innsatsen. Planen skal gi tydelige signaler om økt ambisjonsnivå,

mulighet for forbedringer og behov for nye virkemidler. De viktigste arenaene for internasjonalt

samarbeid er Forskningsrådets egne investeringer og multinasjonale plattformer, som f. eks. EUs

rammeprogram for forskning og innovasjon. På begge disse arenaene er økt samarbeid med land

utenfor Europa også sentralt.

Horisont Europa starter opp i 2021 og fremstår i all hovedsak som en videreføring av Horisont 2020.

Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og Samfunnsoppdrag (Missions) er de største nyvinningene.

Også partnerskapslandskapet har blitt endret. Partnerskapene vil utgjøre en omtrent like stor andel

av programmet som i Horisont 2020, men vil kreve større andel medfinansiering fra landene. Andre

viktige aspekter som har fått økt betydning er FNs bærekraftmål (SDG), samfunnsøkonomisk impact

samt grønt skifte, spesielt knyttet til EUs Green Deal. Norge har opplevd en positiv trend i de siste

årene av Horisont 2020 – og det vil være avgjørende at Forskningsrådet evner å bidra til en god start i

det nye rammeprogrammet.

1: Fire hovedspor for internasjonalisering

MÅL: Forskningsrådet skal jobbe for et tettere samspill mellom nasjonale og

internasjonale virkemidler for å bidra til norske forsknings- og

innovasjonspolitiske mål (Ref. MRS mål 4 og 51)

1 Regjeringens fem forskningspolitiske mål og prioriteringer som fastsatt for Norges forskningsråd (MRS-mål): 1. Økt vitenskapelig kvalitet 2. Økt verdiskaping i næringslivet 3. Møte store samfunnsutfordringer 4. Et velfungerende forskningssystem 5. God rådgivning


2

1.1 Internasjonalt samarbeid i forskningsrådsfinansierte prosjekter

Forskningsrådet vil:

Alle porteføljestyrer skal ha konkrete og etterprøvbare mål for internasjonalt

samarbeid i sine porteføljeplaner

Øke andelen prosjekter med internasjonalt samarbeid i Forskningsrådets

portefølje fra nivået i 2020 med 20%

Fortsette å finansiere utenlandske partnere i Forskningsrådsfinansierte

prosjekter (utenlandske bedrifter støttes ikke)

Inngå samarbeidsavtaler (se tekstboks nr 2) med de viktigste forsknings- og

innovasjonsfinansierende organisasjoner i de 10 landene vi i dag har mest

samarbeid med

Delta i piloteringen av den multilaterale ordningen (se tekstboks nr 2) under

Science Europe

Om lag 60% av prosjektene i Forskningsrådet finansierer inneholder en eller annen form for

internasjonalt samarbeid. Dette er et svært viktig element i Forskningsrådets arbeid med å

styrke internasjonale samarbeid innen både forskning og innovasjon. I mandatet for

porteføljestyrene slås det fast at disse også har ansvar for internasjonalisering. I tillegg til

Forskningsrådets egen portefølje gjelder dette særlig EUs rammeprogram inkludert

partnerskap og Missions, nordisk samarbeid via NordForsk og internasjonale

fellesutlysninger.


3

1.2 Deltagelse i Partnerskap Forskningsrådet vil:

Forskningsrådets deltagelse i internasjonale fellesutlysninger skal konsentreres

om områder

o der deltagelse vil innebære betydelig merverdi for norsk forskning

og/eller næringsliv

o der midler kan anvendes kostnadseffektivt

o der det er tydelige nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske føringer

Porteføljestyrene skal bestemme deltagelse og beløp som investeres i dialog med

departement(er)

Internasjonalt samarbeid i Forskningsrådets portefølje angis i dag gjennom merkesystemet med

andelen av prosjekter som inkluderer samarbeid med en eller flere utenlandske partnere – både

med og uten finansiering fra Forskningsrådet. For prosjekter med oppstart i 2019 vil

Forskningsrådet i tillegg kunne oppgi mer nøyaktig hvor stor andel av prosjektenes budsjett som

går til å finansiere utenlandske partnere.

Vi skiller mellom partnerskap i regi av EU og internasjonale fellesutlysninger der for eksempel

forskningsråd fra flere land samarbeider om utlysninger. Det blir ca 45-50 partnerskap i

Horisont Europa. Av disse vil ca. halvparten kreve finansiering fra Forskningsrådet dersom vi

skal delta. Det vil være en tett dialog mellom Forskningsrådet og departementene om deltagelse

i de europeiske partnerskapene.

Forskningsrådet samarbeider med flere andre forskningsråd om bilaterale utlysninger og om

gjensidig åpning av programmer (Money-follows-cooperation-line - MFCL). Dette er et

viktig internasjonaliseringstiltak.

Multilateralt Lead Agency ordningen under Science Europe er under utvikling og vil

innebære at norske forskere kan søke alle forskningsråd som deltar i ordningen, og omvendt.

Hvert land dekker sine forskeres deltagelse på en svært ubyråkratisk og forenklet måte

sammenlignet med dagens ordninger


4

1.3 Samspill med Horisont Europa og den europeiske forsknings- og innovasjonspolitikken Forskningsrådet vil:

Legge til rette for at Porteføljestyrene ivaretar synergier med Horisont Europa

Forsterke rådgivning for næringslivets deltagelse i Horisont Europa og Eureka

Fremme norske posisjoner og påvirke agendaen i internasjonale fora, spesielt om

åpne data/Open Science og ansvarlig forskning og innovasjon (RRI)

Fremme rollen til forskning og innovasjon for å nå bærekraftmålene i fora som

Science Europe og arbeide for å påvirke innretningen i Horisont Europa og

European Research Area

1.4 Prioriterte land, nordisk samarbeid og EØS-midlene Forskningsrådet vil:

Legge til rette for at Porteføljestyrenes investeringer øker omfanget av

forsknings- og innovasjonssamarbeid med de prioriterte landene utenfor Europa

gjennom bilaterale og primært multilaterale plattformer med 20% fra nivået i

2020

Vurdere, i samarbeid med andre aktører, å etablere en portal om Norge som

forsknings- og innovasjonsnasjon (forskningsbasert innovasjon)

Bidra til at norske myndigheter og virkemiddelapparatet kan bruke

internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid som brobygger for å bedre

relasjoner mellom land

Være en pådriver i det nordiske samarbeidet gjennom NordForsk

Mobilisere flere konsortier som har nådd opp i EØS-relaterte programmer til å

søke om midler i Horisont Europa

NordForsk organiserer og medfinansierer felles nordiske programmer innen forskning,

forskningsbasert innovasjon og forskningsinfrastruktur. NordForsk ligger under Nordisk

ministerråd, men de nasjonale forskningsrådene, universitetene og andre organer som

finansierer forskning er også sentrale interessenter for NordForsk.


5

2: Styrket vitenskapelig kvalitet

MÅL: Forskningsrådets arbeid med internasjonalisering skal bidra til å heve

kvaliteten i norsk forskning og innovasjon (Ref MRS mål 1)

2.1 Øke gjennomslaget i EUs rammeprogram og styrke internasjonalisering for å

heve kvalitet


Mobilisere alle sektorer og type aktører for å nå Forskningsrådets ambisjon om

2,5% retur i Horisont Europa

Opprettholde støttetiltakene for å heve kvalitet på norske søknader til Horisont

Europa, spesielt ERC (se tekstboks) for kvalitet.

Arbeide systematisk for at flere forskere på alle erfaringsnivåer og i alle sektorer

benytter mulighetene til karriereutvikling og mobilitet i Marie Sklodowska-Curie

Actions (MSCA i Horisont Europa)

2.2 Øke utgående mobilitet og tiltrekke ekspertise som Norge trenger


ERC – European Research Council er det instrumentet som retter seg mest direkte mot å øke

vitenskapelig kvalitet innenfor EUs rammeprogram. Vitenskapelig kvalitet styrkes også

gjennom deltagelse i brede internasjonale konsortier med bedrifter, sivilsamfunnet og

forskningsinstitutter der målet er å løse samfunnsutfordringer.

EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske

økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten skal også styrke dialogen og samarbeidet

mellom Norge og mottakerlandene. Bredden av tematiske programmer er stor – og det mest

relevante for Forskningsrådet er "Innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft".


6

Arbeide for at flere kandidater tar PhD i utlandet og at forskere tar et opphold

ved velrenommerte internasjonale læresteder og innovasjonsmiljøer tidlig i

karrieren

Sikre at internasjonal mobilitet ivaretar kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i

norsk forskning og innovasjon

Se forskning, innovasjon og utdanning mer i sammenheng og arbeide for at de

fremste kandidatene fra utlandet på Master- og PhD-nivå kommer til Norge, og

tilrettelegge for at en stor andel av disse talentene blir værende

Vurdere – i dialog med UH-sektoren – en ordning for å sikre karriereløpet i Norge

etter retur fra en utenlandsk F&I-institusjon

2.3 Utnytte og videreutvikle infrastruktur, vitenskapelig utstyr og databaser for å

tiltrekke utenlandske forskere og bedrifter


Være en pådriver for felles systemer og felles standarder for lagring og

tilgjengeliggjøring av forskningsdata, inkludert via ESFRI og Horisont Europa

Jobbe aktivt for å utvide europeisk samarbeid og sikre økte synergier i etablering og drift av kostbare infrastrukturer for forskning og utvikling

Finansiere, støtte og synliggjøre infrastruktur og utstyr som tiltrekker forskere

og forskningsbasert næringsliv i verdensklasse til Norge

3: Utfordringsdrevet forskning og innovasjon

De siste årene har andelen utenlandske som avlegger doktorgrad ved norske institusjoner økt

gradvis. I 2018 var andelen 42% i gjennomsnitt som er den høyeste andel noen gang. Innenfor

teknologiske og naturvitenskapelige fag er andelen betydelig høyere, og mange enkeltfag ligger på

mellom 60 og 70%. Det er fortsatt få nordmenn som tar doktorgraden i utlandet; i 2017 var det i

underkant av 70 personer. Til sammenlikning ble det i 2018 avlagt 1564 doktorgrader i Norge, hvorav

900 kandidater var norske.


7

MÅL: Forskningsrådets arbeid med internasjonalisering skal gjøre norsk

forskning og innovasjon bedre i stand til å løse samfunnsutfordringer

nasjonalt og globalt (Ref. MRS mål 3)

3.1 Økt internasjonalt samarbeid om bærekraft


Trappe opp arbeidet med å kvalifisere, veilede og gi råd til norske bedrifter,

offentlig sektor og forskningsmiljøer til deltagelse i denne delen av Horisont

Europa

Prioritere arbeidet med referansegrupper, rådgivning og deltagelse i EUs

programkomitearbeid for å styrke norsk forskning og innovasjons posisjon i

Horisont Europa

Målrette innsatsen mot FNs bærekraftmål i samarbeid med våre 8 prioriterte

land utenfor Europa

Sørge for at deltagelse i internasjonalt forskningsfinansieringssamarbeid om å nå

bærekraftmålene prioriteres i alle porteføljestyrer der dette er relevant

Norge har åtte prioriterte samarbeidsland for forskning: USA, Canada, Kina, Brasil, India,

Russland, Sør-Afrika og Japan. Regjeringens Panoramastrategi og bilaterale forskningsavtaler er

med på å gi retning for dette arbeidet, og Forskningsrådet har etablert særskilte ordninger som

skal stimulere til forsknings- og innovasjonssamarbeid med de prioriterte landene.

Samarbeidsprosjektene i Horisont Europa i pilar 2 om Globale utfordringer og industriell

konkurransekraft vil være den største internasjonale arenaen for forsknings- innovasjonssamarbeid

knyttet til FNs bærekraftmål. Partnerskap og Missions vil også være knyttet til denne pilaren. De

seks klyngene (clusters) i pilaren samsvarer godt med Forskningsrådets porteføljer. Disse er:

Helse

Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn

Samfunnssikkerhet

Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet

Klima, energi og mobilitet

Mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø


8

3.2 Sikre synergier mellom nasjonal og internasjonal innsats i Missions-orientert

forskning og innovasjon


Delta aktivt i arbeidet med, og veiledningen til, deltagelse i Missions for å øke

retur i Horisont Europa og styrke Missionsdrevet forsknings- og

innovasjonssamarbeid med våre viktigste samarbeidsland utenfor Europa

Sikre synergier med EUs Missions i nasjonalt rettede samfunnsoppdrag som

Forskningsrådet initierer eller blir en del av

3.3 Utviklingsforskning, bærekraft og kapasitetsbygging


Prioritere FoU-finansieringssamarbeid mellom land, som inkluderer partnere i

utviklingsland, for dermed å stimulere til kapasitetsbygging i Sør og

teknologioverføring

Fremme forskning og innovasjon som bidrar til at bærekraftmålene nås i land i

Sør - og bygge kapasitet innenfor vitenskap, innovasjon og teknologi

Synliggjøre hvordan forskning og innovasjonssamarbeid med land i Sør kan gi

gode og varige effekter på utviklingen, blant annet ved å benytte ODA-midler

(Official Development Assistance) også i kombinasjon med ordinære

forskningsmidler.

4: Innovasjon og økt konkurransekraft

MÅL: Forskningsrådets internasjonale arbeid skal bidra til fremtidig

verdiskapning i næringslivet og offentlig sektor, miljøvennlig teknologi og

økt bærekraft (Ref MRS mål 2)

Missions-tankegangen, dvs å nå et konkret mål innen en fastsatt tid via en palett av tiltak på

tvers av politikkområder og aktører, sprer seg raskt i internasjonal forskning og innovasjon.

Det er derfor viktig å støtte opp om dette i Norge. Det øker sjansen for å lykkes med

overordnede mål i Missions i Horisont Europa - og det sikrer at et bredt spekter av aktører i

Norge får delta i konsortier med ekspertise fra mange land i EU og internasjonalt.


9

4.1 Styrke norsk næringslivs internasjonale konkurransekraft via Horisont

Europa


Fremme norsk næringsliv og teknologi i arbeidet med grønn omstilling i Europa

– og bidra til EUs Green Deal og sikre norsk retur i relaterte

finansieringsinstrumenter

Virkemidler som omsetter forskning til innovasjon skal harmoniseres med

European Innovasjon Council – for at norske teknologi-selskaper med

internasjonalt vekstpotensial skal vokse i et internasjonalt marked

4.2 Økt samarbeid mellom næringslivet og instituttsektoren for større gjennomslag i EU, og utnyttelse av virkemidler for offentlige anskaffelser


Videreutvikle insentiver for instituttsektoren for å øke deltagelsen i

internasjonale samarbeidsprosjekter sammen med næringslivet og offentlig

sektor – og arbeide for at instituttene får dekket sine kostnader i EU-prosjekter

Styrke kunnskapsgrunnlaget om og dialogen med forsknings- og

innovasjonsaktører for at flere norske bedrifter initierer – og blir invitert inn i –

konsortier i Horisont Europa og på andre internasjonale konkurransearenaer

Stimulere til bedre utnyttelse av virkemidler for innovative anskaffelser i

Horisont Europa gjennom en dedikert nasjonal ordning

4.3 Styrket FoI- og næringslivssamarbeid med land utenfor Europa og utnyttelse

av Forskningsrådets internasjonale nettverk

European Innovation Council (EIC) griper tak i utfordringen som ligger i å omdanne

forskningsresultater til fremtidsrettede produkter, tjenester og arbeidsplasser. Forskningsrådets

nasjonale programmer kvalifiserer norske selskaper og entreprenører for EIC. Forskningsrådet har

harmonisert nasjonale virkemidler med EIC for å gjøre det enklere for norske selskaper å nå opp

og lykkes gjennom EIC.


10


Forsterke samarbeidet med norske utekontorer og relevante handelskamre i land

der Norge har stor eksport/potensial for innovasjon og næringsutvikling; for

eksempel ved å etablere hospiteringsordninger

Videreutvikle våre virkemidler for å promotere norsk næringsliv og fremme

samarbeid med de fremste internasjonale FoU-miljøene, inkludert via Horisont

Europa

Aktivt støtte opp om nordisk forsknings- og innovasjonssamarbeid gjennom

NordForsk og Nordic Innovation

Forskningsrådet og Innovasjon Norge har for tiden tre felles teknologiutsendinger som er utplassert

i Japan, Brasil og India. Disse er samlokalisert med UDs ambassader og delegasjoner. I tillegg har

Norge utestasjoner via utenrikstjenesten og kontorer tilhørende Innovasjon Norge i alle

verdensdeler. Forskningsrådet arbeider for å fremme mer forskning og innovasjon som del av

uteapparatets aktiviteter.

1/2


Sak S 37/20: Lunsjseminar: UH-sektorens plass i forskningssystemet: samfunnsoppdrag, samfunnsrelevans og samfunnsutvikling

Til Styret Fra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Johannes W. Løvhaug Vedlegg: 1. Program for styreseminaret og

2. Rapport: Universitets- og høyskolerapporten (B-mappe)

Problemstillinger

På lunsjseminaret inviteres Styret til å diskutere om:

• Forskningsrådet tar ut potensialet i UH-institusjonene og på de forskjellige fagområdene for

å nå Forskningsrådets mål.

• Hvordan Forskningsrådets virkemidler kan bidra til samspillet mellom UH-institusjonenes

grunnleggende forskning og mer anvendt forskning og innovasjon.

• Hvordan Forskningsrådet kan bidra til mer samarbeid mellom UH-sektor, instituttsektor,

næringslivet og offentlig sektor.

• Hvordan Forskningsrådet kan bidra til bedre synergieffekter mellom institusjonenes

bevilgninger nasjonalt og fra EU.

Innledere:

• Åse Gornitzka, viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO og professor i

statsvitenskap UiO: om UH-institusjonenes samfunnsrolle og internasjonale utviklingstrekk.

• Camilla Serck-Hanssen, vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning ved Det Norske

Videnskaps-Akademi (CAS), professor i filosofi UiO og leder av porteføljestyret for

humaniora- og samfunnsvitenskap: om grunnleggende forskning og dens betydning i

forsknings- og innovasjonssystemet.

• Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn UiS og professor i innovasjonsstudier

ved UiS Business School: om UH-sektorens rolle i økosystemet for omstilling og innovasjon.

• Kristin Danielsen, områdedirektør i Forskningsrådet med ansvar for internasjonalisering og

forskningssystemet: om UH-sektorens muligheter i Horisont Europa.

Bakgrunn Forskningsrådet har vedtektsfestet ansvar for å ivareta grunnleggende forskning og arbeide for

utvikling av fag og disipliner, støtte forskning som bidrar til samfunnsdebatt, utviklingen av

demokratiet og grunnlaget for politikkutformingen, arbeide for sammenheng mellom grunnleggende

og anvendt forskning og innovasjon og bidra til god arbeidsdeling og samarbeid i det

forskningsutførende nivået. UH-sektoren er en sentral aktør i disse sammenhengene.

UH-sektoren sto per 2018 for 34 av totale FoU-utgifter i Norge og mottok 43 prosent av

Forskningsrådets bevilgninger (ekskludert basisbevilgningene til instituttsektoren). For at

Forskningsrådet skal kunne følge opp sine ansvarsområder på en god måte, er kunnskap om UH-

sektoren og Forskningsrådets finansiering av sektoren, samt sektorens samspill med andre sektorer,

helt sentralt og nødvendig.

2

Forskningsrådet har derfor utarbeidet Universitets- og høyskolerapporten, som kartlegger og

analyserer Forskningsrådets tildelinger til UH-sektoren i perioden 2014 – 2018. Rapporten er tenkt

som et supplement til eksisterende kunnskapsgrunnlag for sektoren, først og fremst

Tilstandsrapporten for høyere utdanning og Indikatorrapporten, men den bør også ses i

sammenheng med annet kunnskapsgrunnlag som for eksempel Områdegjennomgangen og rapport

fra Nifu om FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren 1997 - 2017.

Forskningsrådets UH-rapport har som formål å utvikle et kunnskapsgrunnlag for bedre

forskningspolitisk rådgivning knyttet til UH-sektoren og for utforming av Forskningsrådets

virkemidler. Målgruppen for rapporten er ledelsen og ansatte i Forskningsrådet, Forskningsrådets

Styre og porteføljestyrer, Kunnskapsdepartementet, andre sektordepartementer, institusjoner og

fagmiljøer i UH-sektoren.

Rapporten inneholder analyser av forskningsinnsatsen i UH-sektoren i lys av Forskningsrådets

bevilgninger, Regjeringens prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og målene

satt i Stortingsmeldingen Konsentrasjon for Kvalitet – Strukturreform i universitets- og

høyskolesektoren. I tillegg inngår bevilgningene fra EUs rammeprogram for forskning Horisont 2020 i

materialet som presenteres. Dette perspektivet gjør det mulig å se nærmere på hvordan sektoren, og

da særlig gjennom den finansieringen sektoren mottar fra Forskningsrådet, bidrar til å oppfylle

nasjonale FoU-prioriteringer.

Rapporten viser flere trender i Forskningsrådets finansiering av UH-sektoren som bør diskuteres, og

som vil være viktig kunnskap å ta med videre i Forskningsrådets utvikling av strategiske prioriteringer

og virkemidler. Dette gjelder både hvordan Forskningsrådet kan ivareta sitt ansvar som tilrettelegger

for at UH-sektoren skal få utføre forskning på høyt internasjonalt nivå, samt å utvikle kunnskap i

samspill med offentlig forvaltning, næringsliv og andre samfunnsaktører. I tillegg gjelder det

Forskningsrådets rolle for samarbeid og arbeidsdeling blant de forskningsutøvende institusjonene.

Noen trender fra UH-rapporten:

• Store forskjeller mellom de «gamle» og de «nye» universitetene og høyskolene

• UH-sektoren øker mer i FoU-investeringer enn instituttsektoren

• UH-sektoren og deltagelse i EUs rammeprogram speiler nasjonal finansiering – men har

større potensial

• UH-sektoren stor aktør på forskning på samfunnsutfordringer. Øker andelen innenfor store-

og handlingsrettede programmer

• Nedgang i næringslivsfinansiering ved universitetene, og stor forskjell blant institusjonene når

det gjelder næringsrettet forskning

https://www.forskningsradet.no/contentassets/120d463c64544c69acb45a555f3e848b/uh-rapporten_komplett.pdf

https://diku.no/rapporter/diku-rapportserie-05-2019-tilstandsrapport-for-hoeyere-utdanning-2019

https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/indikatorrapporten-2019/

https://www.regjeringen.no/contentassets/0f8355831ed346c38fba23362eaa59be/helhetlig-anbefaling-om-innretning-og-organisering-av-det-naringsrettede-virkemiddelapparatet.pdf

https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2641784/NIFUrapport2019-29.pdf?sequence=6&isAllowed=y

https://www.regjeringen.no/contentassets/9aa4570407c34d4cb3744d7acd632654/no/pdfs/stm201820190004000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/86d1e31e78b44de6a3a15e913b092bf4/no/pdfs/stm201420150018000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/86d1e31e78b44de6a3a15e913b092bf4/no/pdfs/stm201420150018000dddpdfs.pdf

UH-sektorens plass i forskningssystemet: samfunnsoppdrag,

samfunnsrelevans og samfunnsutvikling

Tid: tirsdag 10. mars, kl 12.45 – 14.15

Sted: Drammensvene 288, møterom Nansen 4

Forskningsrådet og UH-sektoren (bevilgningsstat.) v. John-Arne (8 min)

Del I: UH-institusjonenes samfunnsoppdrag

Innledning v. Åse Gornitzka (15 min)

Demokratiske verdier under press: universitetene som samfunnsinstitusjoner

Utviklingen i Europa: nye roller for universitetene?

Kommentar v. Camilla Serck-Hanssen (10 min)

Grunnleggende forskning og samfunnsrelevans

Diskusjon (17 min)

Del II: UH-sektorens rolle i økosystemet for omstilling og innovasjon

Innledning v. Rune Fitjar (15 min)

UH-institusjonenes roller i regional utvikling – hva vet vi?

Hvordan styrke samarbeidet mellom UH-sektoren og næringslivet

Innledning v. Kristin Danielsen (10 min)

UH-sektoren: Missions og utfordringsdreven forskning i Horisont Europa

Diskusjon (17 min)

Oppsummering v. styreleder (5 min)

1/2


Sak S 38/20: Søknads- og prosjektporteføljen - tertialrapportering

Til StyretFra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Frode Georgsen

Bakgrunn Forskningsrådet har i 2019 gjort betydelige endringer i sin søknadsbehandling. Nye søknadstyper, og -varianter, med nytt og standardisert kriteriesett, samt felles søknadsfrister og -behandling innenfor hver søknadstype er de viktigste endringene. Disse endringene introduseres gradvis over noe tid, og 2019 har vært et mellomår med søknadsbehandling delvis etter gamle og nye prinsipper og ordninger.

Hvorfor saken fremmes Vi ønsker å holde styret oppdatert om hvilke resultater Forskningsrådets behandling av søknadene gir i form av investeringer i framtidige prosjekter. Viktige dimensjoner i denne sammenheng er bl.a. hvor forskningen utføres, hvilke fagområder som dekkes, hvor gode og relevante prosjekter vi investerer i og hvordan dette påvirker Forskningsrådet totalportefølje over tid. I år, og de nærmeste årene, vil det i tillegg være interessant å se om omleggingen i søknadsbehandlingen gir tilsiktede eller utilsiktede effekter og evt. i hvilken grad. Det er viktig å se om omleggingen bidrar til at vi investerer i de beste prosjektene.

Det kom i 2019 inn 4706 søknader til utlysninger med en fast søknadsfrist. Forskningsrådet behandlet 4492 av disse (etter at noen ble avvist, trukket eller identifisert som duplikater). Det ble totalt søkt om støtte til prosjekter for 46,5 mrd. kroner. I tillegg kom det, slik det gjør hvert år, inn et stort antall søknader til løpende frister. Denne presentasjon omhandler søknader til fast søknadsfrist ettersom det i hovedsak er blant disse søknadene midler tildeles etter konkurranse mellom søkerne.

Vi vil også i denne saken presentere en plan for tertiale rapporteringer fra FoU-porteføljen i inneværende år.

Analyser og videre plan I denne saken vil bl.a. følgende aspekter ved resultatene fra søknadsbehandlingen 2019 bli presentert:

- Oversikt over søknader til Forskningsrådet belyst ut fra bl.a. søknadstyper, forskningsutførende sektorer og fagområder, og sammenlignet med tidligere år

- Innvilgelsesprosent for forskjellige søknadstyper (forskerprosjekter, innovasjonsprosjekter og kompetanse- og samarbeidsprosjekter) og konsekvenser for bl.a. fordelingen mellom de utførende sektorene

- Kvalitet og relevans på søknader belyst ut fra karakter - Forskjeller mellom ulike budsjettformål

Omlegging av søknadsbehandlingen som ble omtalt ovenfor gir noen utfordringer i tolkningen av statistikken, og gjør det også vanskelig å si noe sikkert om hva som er direkte effekt av endringene og hva som skyldes andre forhold etter kun ett år. Det vil likevel være nyttig med en diskusjon av de tendensene og forholdene som tallene viser.

Avdeling for statistikk og evaluering planlegger følgende tertialvise rapporteringer på styremøtene i 2020: Mars: Resultater fra søknadsbehandlingen 2019

2

Juni: (i) Analyse av totalporteføljen langs de viktigste dimensjoner + (ii) Oversikt over søknader til forskerprosjekter innkommet til fristen 6. mai

Oktober: (i) Oversikt over søknader til kompetanse- og samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter til fristene i september + (ii) Sektoranalyse og samarbeidsmønstre i totalporteføljen med spesielt fokus på næringsrettede tildelinger

Denne planen vil bli fortløpende oppdatert til hvert styremøte.

Styret inviteres til å diskutere analysen og planen som presenteres.

Forslag til vedtak Styret tar de fremlagte analyser og plan for tertialvis rapportering fra FoU-porteføljen til orientering.

1/2


Sak S 39/20: Endringsarbeid i Forskningsrådet- status og måloppnåelse Til: Styret Fra: Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Tove Stølen Saksbehandler Kristine Sollie Hansen Vedlegg 1. Endringsarbeid i Forskningsrådet- status og måloppnåelse

Hvorfor saken fremmes Forskningsrådet gjennomfører flere endringer parallelt for å svare på utfordringer som blant annet ble påpekt i områdegjennomgangen i 2016/2017. Overgang til helhetlig porteføljestyring av forskningsinvesteringene er den mest grunnleggende endringen (jf styresak 23/19).

Saken skal gi styret en redegjørelse for status for de viktigste endringsprosessene, samt en vurdering av konsekvenser og oppnådde gevinster så langt. Dette sett i lys av de overordnede målene som er satt for Forskningsrådets endringsarbeid.

Hovedpunkter Flere av de større endringene er nylig implementert, og vi forventer at gevinstene vil realiseres i fra

2020 og utover. Det er med andre ord litt tidlig å si med sikkerhet hvilken effekt tiltakene vil gi.

Resultater og undersøkelser gjennomført etter omlegging kan imidlertid gi indikasjoner på hvilke

resultater, effekter og konsekvenser omleggingen har gitt så langt. Se vedlegg til saken for en mer

utførlig vurdering konsekvenser og gevinster. Noen hovedpunkter;

• Bedre samlet måloppnåelse for investeringene og et mer effektivt forsknings- og innovasjonssystem

o Resultater fra søknadsbehandlingen 2019 tyder på kvalitetsheving av prosjekter som innvilges støtte. For forskerprosjektene i 2019 er det en lavere andel prosjekter med karakterer 4 og 5 ble innvilget sammenlignet med de tre foregående årene. Alle prosjekter med karakter 7 ble innvilget i 2019. For IPN var andel av innsendte søknader med hovedkarakter 6 eller bedre, i 2019 betydelig høyere enn de tre foregående årene.

o Noe av målet var å få ned antall enkeltsøknader og øke innvilgelsesprosenten. Det er ikke noe synlig effekt i 2019 i form av nedgang i antall søknader. Innvilgelsesprosenten holder seg stabil i forhold til tidligere år.

• Flere muligheter og enklere for søkerne

o Det er indikasjoner på at endringene i hovedsak oppfattes som positive av søkerne, med

størst belegg i brukerundersøkelsene som er gjennomført etter søknadsfristene.

o Antall klager 2019 holder seg på et stabilt lavt nivå sammenlignet med tidligere år.

• Et mer effektivt Forskningsråd o Omlegging av styresystemet, samt arbeid med standardisering og digitalisering har vært

vesentlig for å kunne redusere kostnadene over de siste tre år. o Resultat fra 2019 viser at investeringsrollen har noe redusert forbruk i 2019 mot 2018, i

hovedsak grunnet reduserte kostnader til styrehonorar og reisevirksomhet o Derimot går tidsbruk på investeringsprosessen noe opp (4%), og det er mye som tyder på

at 2019 har vært et overgangsår med mye intern koordinering og manuelle arbeidsprosesser. Vi forventer at effekten vil slå inn i 2020 og at dette vil øke ytterligere når nye arbeidsprosesser med ny digital støtte er på plass.

2

• Ett samlet Forskningsråd som utnytter kompetanse og ressurser i organisasjonen som helhet

o Det gjennomføres medarbeiderundersøkelser hvert annet år, og pulsmålinger hvert

tertial for å monitorere utviklingen på enkelte parametere som "engasjement",

"gjennomføringsevne" og "rolleklarhet". Pulsmåling for tredje tertial 2019 viser en svakt

positiv eller stabil utvikling på disse parameterne fra andre tertial.

o Sykefraværet er for høyt (4,5%), og høyere en Forskningsrådets mål (ikke overstige 3,8 %

i det enkelte år).

o Ledelsen har gjort flere grep for å få bedre kontroll med arbeidstiden. Registrerte

arbeidede timer per årsverk har gått ytterligere ned i 2019 sammenliknet med 2018 og

2017.

Når det gjelder videre endringer, er det er lagt en plan for evaluering av tiltakene fremover, og det er

planlagt systematiske målinger av vitenskapelig kvalitet, effektivitet i prosessen, brukervennlighet og

samfunnsrelevans/effekter. I tillegg gjennomføres pulsmålingene hvert tertial.

Forskningsrådet setter i gang en kartlegging sammen med bedriftshelsetjenesten for å avdekke

årsaken til det økte sykefraværet, og styret vil holdes orientert om denne. På grunn av omfanget av

omstilling og endring i organisasjonen, har ledelsen lagt opp til hyppigere møter med fagforeningene.

Fagforeningene er også invitert til å delta mer systematisk og formelt i løpende utviklingsprosjekter

Forslag til vedtak Styret tar saken til etterretning

1

VEDLEGG SAK S 39/20

Notat

Emne Endringsarbeid i Forskningsrådet - status og måloppnåelse Til Styret

Fra Administrerende direktør

Saksbehandler Kristine Sollie Hansen

Dato 10.03.2020

1. Bakgrunn og mål for endringsarbeidet i Forskningsrådet Den større omstillingen Forskningsrådet gjennomgår, har sin bakgrunn i Kunnskapsdepartementets

områdegjennomgang i 2016/2017 som pekte på noen utfordringer med investeringsfunksjonen,

særlig knyttet til seleksjon av prosjekter. Produktivitetskommisjonens rapport (2015) som lå til grunn

for områdegjennomgangen, påpekte behovet for å redusere administrasjonskostnader, blant annet

gjennom forenkling, standardisering og digitalisering. Endringene er også drevet av ønsket om at ikke

gode prosjekter faller mellom ulike programmer, om ambisjonen om å levere bedre på

myndighetenes fem mål, revidert langtidsplan og ikke minst om å fremstå som mer enhetlig, enklere

og transparent overfor brukerne.

Forskningsrådet gjennomfører flere endringer parallelt for å svare på utfordringene. Overgang til

helhetlig porteføljestyring er den mest grunnleggende (jf styresak 23/19). Forskningsrådets

virksomhetsstrategi (2018-2021), gir følgende mål for endringsarbeidet:

1. Investere i de prosjektene som samlet sett gir best måloppnåelse

2. Et mer effektivt forsknings- og innovasjonssystem

3. Flere muligheter og enklere for søkerne

4. Et mer effektivt Forskningsråd

5. Ett samlet Forskningsråd som utnytter kompetanse og ressurser i organisasjonen som helhet

Flere av de større endringene er nylig implementert, og vi forventer at gevinstene først vil realiseres

fra 2020 og utover. Likevel ønsker vi å gi styret en status for de viktigste endringsprosessene samt en

vurdering av konsekvenser og oppnådde gevinster så langt.

2. Status på kravet til kostnadsreduksjon i Forskningsrådet Produktivitetskommisjonen resulterte i et krav om å en 10% reduksjon av virksomhetskostnader. I

tillegg har det kommet flere innsparingskrav. Vi forventer krav om ytterligere innsparinger, blant

annet som følge av ABE-reformen. Status er som følger;

• Siden 2016 fått reduserte inntekter fra statsbudsjettet med 105 mill. kroner, og i 2020 er det

lagt til ytterligere kutt på 28 mill. Kroner. Dette reduserer framtidig handlingsrom.

2

• Virksomhetskostnadene for 2019 er preget av høy grad av utvikling og større investeringer

for å redusere kostnader og øke effektiviteten på lang sikt. Dette har vært mulig ved å bruke

av administrativ avsetning. Kostnadene ligger derfor høyere enn inntektsnivået.

• Kostnadene i 2019 var også preget av økte innbetalinger til pensjon, og derfor også økt

arbeidsgiveravgift. Totalt økte det kostandene med 50 mill. kroner sammenlignet med 2018,

og til et nivå som er over snittet de siste årene.

• Grafene under viser at totalkostnadene har økt fra 2018 til 2019, også noe som andel av FoU

budsjett. Korrigert for pensjonsinnbetalinger og arbeidsgiveravgift er utviklingen flat og

nedadgående.

Figur 1: Utvikling i virksomhetskostnader og pensjonsinnbetalinger, og årsverk og virksomhetskostnader som andel av

FoU.

3. Innføring av porteføljestyring, omlegging av styresystemet og ny modell

for søknadsbehandling Innføring av porteføljestyring representerer en omfattende omlegging av Forskningsrådets arbeid og

medfører betydelige organisasjonsendringer og prosessendringer.

Styresystemet er lagt om fra tre til to styrenivåer ved at styrene får ansvar for en helhetlig portefølje

av aktiviteter og ikke bare ett enkelt program. 15 porteføljestyrer erstatter nå de tidligere over 50

programstyrene. Systemet er dermed tilpasset en mer samordnet og helhetlig gjennomføring av

Forskningsrådets primæroppgaver.

Organisasjonsendringene i 2018 og 2019 er i hovedsak gjennomført for å tilpasse organiseringen til

helhetlig porteføljestyring, felles søknadsbehandling og nytt styresystem. Det ble lagt til rette for

tydeligere helhetlig ansvar for søknadstyper og fellesfunksjoner på tvers i organisasjonen. I mai 2018

ble divisjonene oppløst og erstattet med områder, og de organisatoriske områdene med FoU-

investeringsfunksjon opphørte som formelle enheter fra september 2019. Administrerende direktør

og områdedirektørene ble etablert som samlet hovedledelse i september 2019, med utgangspunkt i

7,0 %

7,5 %

8,0 %

8,5 %

9,0 %

420

430

440

450

460

470

480

490

500

An

del

av

FoU

Års

verk

Årsverk pr. desember

80

100

120

140

160

600

650

700

750

800

850

2015 2016 2017 2018 2019 2020

Mill

. kro

ner

Mill

. kro

ner

Totalkostnader

Eks. arb. avgift og pensjon

Arb. avgift og pensjon (høyre akse)

3

behovet for en styrket, strategisk og samlet hovedledelse. Ansvarsforholdene for områdedirektørene

ble samtidig justert, og et nytt område med ansvar for porteføljestyring og analyse som også

inkluderer alle økonomifunksjonene ble etablert.

Overgang til enhetlig porteføljestyring har innebåret et omfattende utviklingsarbeid. I 2019 har vi

utviklet og etablert overordnede prinsipper, felles maler, prosessbeskrivelser og verktøy som fra

2020 skal understøtte det enkelte porteføljestyrets arbeid, men også understøtte koordinering og

samordning på tvers av porteføljestyrene.

Endringene i Forskningsrådet innebærer overgang til nye og færre søknadstyper, endrede

vurderingskriterier og felles søknadsfrister rettet mot søknadstypene. Samlet skal omlegging av

søknadsbehandlingsmodellen samt porteføljestyringen, bidra til at flere søknader med høy

vitenskapelig kvalitet finansieres og at samfunnseffektene av investeringene i forskning øker. I tillegg

har endringene som mål å øke effektiviteten internt i organisasjonen og gjøre tjenestene våre

enklere og mer brukervennlig for søkerne.

I 2019 har vi fått prøvd ut den nye søknadsbehandlingsmodellen ved at vi har gjennomført felles

søknadsfrist og koordinert søknadsbehandling for Forskerprosjekter, Kompetanse og

samarbeidsprosjekter, og Innovasjonsprosjekter (for næringsliv og for offentlig sektor). Over 3500

søknader ble behandlet i porteføljestyrene i november og desember. Flere utlysninger på en rekke

mindre koordinerings- og støttetiltak er også samlet, og det er innført felles vurderingskriterier for

alle søknadstypene (med underpunkter).

Standardisering av søknadstyper og vurderingskriterier har medført en mer enhetlig

søknadsbehandling, og flere saksbehandlere jobber nå koordinert på én og samme utlysning.

Omleggingen innebar vesentlige endringer i arbeidsformer i 2019. Det krevde mye intern

koordinering på tvers og medførte en del manuelle og tidkrevende operasjoner for saksbehandlerne.

Innføring av RPA/AI- i prosessene vil løse noe av utfordringene, blant annet gjennom sortering av

søknader til panelgrupper, identifisering av like søknader og forslag til fageksperter. Tilbakemelding

fra saksbehandlere er at teknologien under pilotering ga god verdi for noen og mer begrenset verdi

for andre. Overgang til ny teknologi medførte en del manuell kvalitetssikring av resultater og i tillegg

trengte løsningen noe justering. Det er forventet at løsningene vil gi større gevinster i form av

redusert saksbehandlingstid i 2020.

4. Vurdering av konsekvenser og gevinster

Mål 1) investere i de prosjektene som samlet sett gir best måloppnåelse Resultater fra søknadsbehandlingen av forskerprosjektene i 2019 viser at en lavere andel prosjekter

med karakterer 4 og 5 ble innvilget sammenlignet med de tre foregående årene, og alle prosjekter

med karakter 7 ble innvilget i 2019. Dette gjelder både karakterene ‘samlet vurdering fra panelet’ og

‘forskningskvalitet’. Det ble sendt inn 338 duplikatsøknader, det vil si likelydende søknader til to

forskjellige utlysninger. Av disse var det 64 som ble innvilget og koordinert behandling medførte at

ytterligere 22 søknader rykket opp fra reservelista som direkte resultat av duplikatbehandlingen.

Bruk av optimaliseringspotter bidro til finansiering av ytterligere 19 prosjekter basert på kriteriene

Fremragende forskning (11 prosjekter) og Humaniora i tematiske satsinger (8).

Det kom inn 345 søknader til Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i 2019. Det har vært noe

nedgang i antall søknader til denne søknadstypen de senere år, men andelen av innsendte søknader

med hovedkarakter 6 eller bedre var i 2019 på hele 42%, noe som er betydelig høyere enn de tre

4

foregående årene. Av de innvilgede søknadene i 2019 hadde ca. fire av fem en av de to høyeste

karakterene på skalaen mot ca. to av tre tidligere år.

Det vil ta selvsagt ta tid før vi ser hvilken samfunnseffekt porteføljestyringen gir, og i hvilken grad Forskningsrådet samlet sett oppnår bedre måloppnåelse. Resultatene kan imidlertid tyde på at omleggingen har medført kvalitetsheving av prosjekter som innvilges støtte.

Mål 2) Et mer effektivt forsknings- og innovasjonssystem

Ny modell for søknadsbehandling skal sikre en likeverdig vurdering av kvalitet, og porteføljestyringen gjør

det mulig for prosjektsøknader å konkurrere både i åpne utlysninger og innenfor målrettede utlysninger

samtidig. Dette er en effektiv måte å investere i forskning og innovasjon i én samlet organisasjon som

både har brede og åpne budsjettformål og mer målrettede, strategiske satsinger. Gjennom helhetlig

porteføljestyring sikres dermed en balansert måloppnåelse i tråd med sektorprinsippet og summen av

departementenes føringer.

Hvorvidt endringene faktisk fører til et mer effektivt forsknings- og innovasjonssystem, er det for tidlig å si

noe sikkert om. Men noe av målet med omleggingen var å få ned antall enkeltsøknader og øke

innvilgelsesprosenten.

• Antall søknader til utlysninger med fast søknadsfrist var 4706 i 2019. Antallet tilsvarende

søknader i 2018 var 4367, mens det var noe høyere i 2016 og 2017. Som nevnt ovenfor var 338 av

søknadene i 2019 identiske søknader sendt til to utlysninger (duplikater). Justert for disse var

altså antallet unike søknader på nivå med 2018. Det er altså ikke noen synlig effekt i 2019 i form

av nedgang i antall søknader, men det er trolig andre endringer i UH-sektoren som bidrar til flere

søknader.

• Innvilgelsesprosenten for søknader behandlet i 2019 er 13,6% for Forskerprosjekter, 27,1% for

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt og 47,9 % for Innovasjonsprosjekter i næringslivet.

Utslagene her sammenlignet med tidligere år er ikke tydelige nok til å konkludere med hensyn til

effekt av endringene. Innvilgelsesprosenten for forskerprosjekter er for lav og er ikke bærekraftig

over tid.

Når det gjelder overføringer, ser vi at disse øker noe i 2019. De samlede overføringene fra 2019 er på

3,14 mrd. kroner og er 133 mill. kroner høyere enn fra 2018. Se Forskningsrådets årsrapport 2019 for

en nærmere forklaring på utvikling i FoU-budsjett, samt Forskningsrådets tiltak for å redusere

overføringene fremover.

Mål 3) Flere muligheter og enklere for søkerne

Noe av hensikten med omleggingen har vært å gjøre våre tjenester enklere og mer brukervennlige.

Brukerundersøkelser gir en indikasjon om omleggingen oppleves som positive eksternt. Etter

søknadsfristene i april og september ble det sendt ut en spørreundersøkelse til søkere. Målgruppene

ved undersøkelsene er ulike, med overvekt av forskere fra forskningsorganisasjoner ved vårens

undersøkelse og fra næringslivet ved høstens undersøkelse. Resultatene må også sees i sammenheng

med at utlysningene for april-fristen ble gjort på gamle nettsider.

5

Noen viktige funn er at:

• 8 av 10 søkere har et positivt inntrykk etter søkeprosessen i høst. Både «utlysningsteksten er

klart og tydelig formulert» 75% og «jeg finner den informasjonen jeg trengte». 80% har

signifikant høyere andel av svarene helt eller delvis enige.

• 8 av 10 søkerne er positive til og forstår hensikten med kriteriene (hhv 83 %, 76 % og 76 % på

tre kriterier).

• I tillegg ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant fageksperter. Flere enn 9 av 10

fageksperter oppfatter prosessen med fagfellevurdering for Forskningsrådet generelt som

"excellent" eller "very good". Dette er i tråd med tidligere undersøkelser som er foretatt.

Forskningsrådet har gjennomført en omdømmeundersøkelse i 2019, både blant befolkningen og

ulike interessentgrupper. Totalt sett har Forskningsrådet et godt omdømme med en omdømmeskår

på Kantars skåringsmodell på 55 i befolkningen og 57 blant våre interessentgrupper. Omdømmet til

Forskningsrådet omlag like sterkt som offentlige tilsyn (snitt: 56), og sterkere enn offentlige etater

(snitt: 43). Hvorvidt endringene som er gjort har sammenheng med vårt omdømmeskår, er imidlertid

usikkert.

Antall klager holder seg på et lavt nivå. 11 klager er behandlet i klageutvalget i 2019, mot 17 i 2018

og 23 i 2017. Hvor mange klager som vil bli behandlet etter desember-tildelingene er foreløpig

usikkert.

I sum indikerer dette at endringene oppfattes som positive for søkerne, og da med størst belegg i

brukerundersøkelsene som stort sett har gitt positive tilbakemeldinger. Forskningsrådet vil fortsatt

måle utviklingen gjennom jevnlige brukerundersøkelser.

Mål 4) Et mer effektivt Forskningsråd

Omlegging av styresystemet, samt arbeid med standardisering og digitalisering i arbeidsprosessene

har siden 2016 vært helt vesentlig for å kunne reduserte kostnader og tidsbruk, jf kap.3. Resultat fra

2019 viser at investeringsrollen har noe redusert forbruk i 2019 mot 2018 (reduksjon på 3 mill.kr ned

til 51 mill.kr i driftskostnader), i hovedsak grunnet reduserte kostnader til styrehonorarer og

reisevirksomhet. Det er imidlertid noe økte kostnader ifm. søknadsbehandling, og vi ser at det totale

timeantall på investeringsaktiviteten har gått noe opp (4%) i 2019 som er ca 5 årsverk. Tallene

indikerer at endringene har gitt merarbeid i 2019, og at 2019 må betraktes som et overgangsår.

Dette sammenfaller også med tilbakemeldinger fra ansatte (gjennom interne brukerundersøkelser og

intervjuer i forbindelse med konseptarbeidet til nytt sakssystem), at nye prosesser har krevd mye

koordinering på tvers og at manglende systemstøtte tilsier mange manuelle arbeidsoperasjoner.

Samlet sett er søknadsbehandlingstiden noe redusert. I 2019 har behandlingstid på de største

utlysningene variert fra 8 måneder for forskerprosjekter og kompetanseprosjekter (samarbeid), og

11 uker for Innovasjonsprosjekt i næringslivet, kompetanseprosjekter (KPN) og

kommersialiseringsprosjekter. Det er også gjennomført en pilot for løpende søknadsfrist for

forskerprosjekt (IKT PLUSS) der en foreløpig ser at behandlingstiden er under 7 uker.

Det tyder på at omleggingene har medført et mer effektivt Forskningsråd. I hvilken grad, er litt tidlig å

si, særlig for de endringene som er implementert i løpet av 2019. Vi forventer at effekten vil slå inn i

6

2020 og at dette vil øke ytterligere når nye arbeidsprosesser med ny digital støtte er på plass. Vi

jobber med å få ned saksbehandlingstiden, spesielt på Forskerprosjekter.

Mål 5) Ett samlet Forskningsråd som utnytter kompetanse og ressurser i organisasjonen som helhet

Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse (MU) hvert andre år. Fra og med 2019, er disse supplert

med mindre pulsmålinger hvert tertial som følger opp de temaene som vi spesielt ønsker å

monitorere etter medarbeiderundersøkelsen. I februar 2019 (T1) ble det gjennomført en MU over

temaer som kompetanseutvikling, endringsprosessene og kulturutvikling. Pulsmålingen har fulgt opp

særlig "engasjement" og "gjennomføringsevne". Første pulsmåling i september (T2) viste en noe

negativ utvikling som ble fulgt opp med flere tiltak på både avdelings- og virksomhetsnivå.

Etter pulsmålingen 2. tertial er prosess for visjon og verdier og ny strategi gjennomført. I tillegg har vi

gjort oss erfaringer med felles panelbehandling og felles søknadsbehandling. Hovedledelsen er

samlet som ett lederteam, områdenivået er fjernet for deler av organisasjonen for mer samarbeid på

tvers og for å få en sterkere følelse av "ett Forskningsråd". Ny pulsmåling i for tredje tertial (T3) viser

en stabil eller svakt positiv utvikling på tre av de viktigste områdene som "engasjement",

"gjennomføringsevne" og "rolleklarhet".

Forskningsrådets mål er at sykefraværet ikke skal overstige 3,8 % i et enkelt år. I 2019 var det

gjennomsnittlige sykefraværet på 4,5 % mot 3,4 % i 2018 og 3,5 % i 2017, noe som er høyere enn

målet. Egenmeldinger holder seg stabile (1,3 %), men sykemeldinger og langtidssykemeldte øker. Det

økte sykefraværet gjør at det er satt i gang en kartlegging sammen med Bedriftshelsetjenesten for å

avdekke årsaken til økningen. Denne ferdigstilles våren 2020, og styret vil holdes orientert om denne.

Ledelsen har gjort flere grep for å få bedre kontroll med arbeidstiden i 2019. Registrerte arbeidede

timer per årsverk har gått ytterliggere ned i 2019 sammenliknet med 2018 og 2017. I

gjennomsnitt er 1546 arbeidede timer (inkluderer ikke ledere) registrert i 2019, mot 1609 timer i

2018 og 1618 timer i 2017 (et årsverk er ca. 1661 timer). Nedgangen kan tilskrives økende bevissthet

blant de ansatte når det gjelder tidsbruk og timesaldoer. Den totale fleksisaldoen har gått ned

med 1000 i 2019, mot 4000 i 2018. Timeregistreringen viser at arbeidsbelastningen er høyest ifm.

søknadsbehandlingen og det avspaseres mellom disse.

Det er registrert 2000 timer overtid i 2019 noe som er nesten en dobling fra 2018, men overtid er likevel et lite benyttet virkemiddel i Forskningsrådet for å ta unna arbeidstopper. Av 32 avdelinger står 8 for 80 % av overtidsbruken og 11 har ingen overtidsbruk. Det er primært Økonomiavdelingen og IT-avdelingen som benytter seg av overtid, og i mindre grad fagavdelingene. I 2019 har flere medarbeidere blitt omfattet av arbeidstidsbestemmelsene (ca. 130 spesialrådgivere fikk endret status fra særlig selvstendige) noe som medfører at en større del av de ansatte har hatt mulighet til å opparbeide seg fleksitid og pålegges overtid. Endringen i 2019 var også begrunnet i behov for en styrket, strategisk og samlet hovedledelse. Tall

fra tredje tertial pulsmåling viser en svakt positiv utvikling i spørsmålet om hvorvidt medarbeiderne

har inntrykk av at toppledelsen jobber effektivt sammen. Det går også svakt opp på spørsmålet om

de ansatte har tro på at endringsprosessene vil bidra til bedre resultatoppnåelse for virksomhetet.

På grunn av omfanget av omstilling og endring i organisasjonen, har ledelsen lagt opp til hyppigere

møter med fagforeningene. Både fagforeningene og lederne har vært involvert i arbeidet med tiltak i

forbindelse med kultur og miljø, og strategiske kompetansetiltak for medarbeidere og ledere.

Fagforeningene er også invitert til å delta mer systematisk og formelt i løpende utviklingsprosjekter.

7

5. Veien videre - utfordringer og muligheter fremover Implementeringsarbeidet for porteføljestyring vil fortsette i 2020 og fremover. Overgangen fra

prosjekt til implementering i linjen innebære alltid en viss risiko. For å sikre en helhetlig

implementering er ansvaret lagt til én områdedirektør (områdedirektør for analyse og

porteføljestyring).

Implementeringsarbeidet for ny søknadsmodell med tilhørende prosess fortsetter også. Utlysning og

søknadsbehandling i 2020 er justert noe i forhold til 2019, særlig gjelder det utlyste "prioriteringer"

som nå ligger mer opp til porteføljestyrenes "tematiske budsjettformål." Det gjenstår noe arbeid

knyttet til standardisering av relevansvurderinger og innstillingsarbeid, og det skal utvikles mer

søknadstypebestemt oppfølgingsregime for prosjekter med bevilgning.

Digitalisering vil bidra til at vi jobber på bedre og smartere måter fremover. I 2020 er ytterligere

automatisering ved bruk av RPA/AI i søknadsmottak og panelfordeling, og resultatene virker svært

lovende. Våren 2020 vil konseptarbeidet for nytt sakssystem ferdigstilles, og planleggingen av nytt

digitalt system vil starte opp. Utvikling og innføring av nytt system gir mulighet til å få på plass

funksjonalitet som kan støtte de nye behovene som porteføljestyringen og omleggingen innebærer,

dette gjelder ikke minst innhenting av relevante data i alle delene av prosessen. Krav til nytt system

vil også være at det innehar en fleksibilitet som muliggjør raske og effektive tilpasninger slik at

investeringsprosessen kan fortsette å utvikle seg i årene som kommer.

Forskningsrådet jobber langs flere dimensjoner for å bedre virksomhetsstyringen. Blant annet vil nytt

kvalitetssystem som lanseres i april 2020, reflektere søknadstypenes særskilte

søknadsbehandlingsprosesser og regimer for oppfølging. Vi jobber også med å få opp bedre

styringsdata og ledelsesverktøy, noe som vil gjøre oss i bedre stand til å monitorere prosessene våre

og å måle effekter av de tiltakene vi iverksetter. Etter hvert vil vi vinne erfaringer, og vi vil

kontinuerlig tilpasse og forbedre arbeidsprosesser slik at vi oppnår planlagt måloppnåelse.

Forskningsrådet vil legge til rette for at effektene av nytt system for søknadsbehandling skal kunne

evalueres, og vil sørge for god dokumentasjon og analyse av omleggingen. Dette er i samsvar med

føring i tildelingsbrevet fra KD der departementet har bedt Forskningsrådet om å evaluere effekten

av tiltaket etter 4 år for å øke andelen av søknader med høy vitenskapelig kvalitet som får støtte.

Forskningsrådet har laget en plan for evaluering av endringer som er innført i søknadsbehandlingen,

og det er planlagt systematiske målinger av vitenskapelig kvalitet, effektivitet og kvalitet i

prosessene, brukervennlighet og samfunnsrelevans/effekter.

1/1


Sak S 40/20 Intern årsrapport 2019 Til Styret Fra Administrerende direktør

Ansvarlig direktør Tove Karin Stølen Saksbehandler Ørjan Munkvold, Hanne M. HansonVedlegg 1. Intern årsrapport 2019

Hvorfor saken fremmes Denne saken har som formål å redegjøre for status på utvalgte indikatorer.

Siden Sak S 34/20 Årsrapport 2019 presenterer årsregnskapet og Sak S 39/20 Rapportering på endringsprosjekter orienterer om status for pågående endringsarbeid i Forskningsrådets, er rapporten kortet noe ned sammenliknet med tidligere periodisert virksomhetsrapportering (tertialrapportene).

Det er likevel noe overlapp mellom de nevnte sakene og den interne årsrapporten for 2019.

Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringen til orientering.

Intern årsrapport 2019

Ressursbruk, resultater og nøkkeltall om virksomheten


2

Innledning I denne rapporten oppsummeres utvalgte resultater fra Forskningsrådets virksomhet i 2019.

Investering I 2019 har vi endret hvordan Forskningsrådet lyser ut og tildeler prosjektmidler. Vi fikk nye og færre

søknadstyper, endrede og felles vurderingskriterier på tvers av søknadstypene og implementeringen

av porteføljestyring er påbegynt.

Utlysninger

Det ble gjennomført 82 utlysninger med fast frist, og 36 utlysninger med løpende frist. Dette er et

lavere antall utlysninger enn i 2018 fordi vi har hatt en overgang til fellesutlysninger. Antall søknader

til søknadsfrister var 4706. Det totale antallet søknader var over 5 800 søknader 2019 mot 5640

søknader i 2018. Det inkluderer ikke skisser og SkatteFUNN. Forskningsrådet har få klager på FoU-

søknader. Antall klager behandlet i Klageutvalget var 11 i 2019 mot 17 i 2018.

På de største utlysningene i 2019 hadde vi en behandlingstid som varierte fra 8 måneder på

Forskerprosjekter til 11 uker for Innovasjonsprosjekt i næringslivet og kompetanseprosjekter (KPN)

og kommersialiseringsprosjekter. Innvilgelsesprosenten for søknader til hovedfristene behandlet i 2019

er 12,5% for Forskerprosjekter (13,6 % justert for duplikater), 27,1% for Kompetanse- og

samarbeidsprosjekt og 47,9 % for Innovasjonsprosjekter i næringslivet. I brukerundersøkelser viser

tilbakemelding fra søkere til høstens søknadsfrister at 8 av 10 søkere var positiv til søkeprosessen.

Like stor andel er positive til og forstår hensikten med de nye vurderingskriteriene som ble innført i

2019. Fageksperter som har deltok i søknadsvurdering oppga at 9 av 10 oppfatter prosessen med

fagfellevurdering for Forskningsrådet generelt som ‘excellent’ eller ‘very good’.

Digitalisering

Etter at flere delprosesser for oppfølging av aktive FoU-prosjekter er digitalisert de siste årene ser vi

at saksbehandlingstid på flere av prosessledd for prosjektoppfølging gikk ned i 2019. I 2019 ble det

tatt i bruk flere roboter på søknadsformaliasjekk og andre administrative oppgaver. Det ble også

levert AI-løsninger for beslutningsstøtte, derunder sortering av søknader til panelgrupper,

identifisering av like søknader, og forslag til fageksperter. Effekten av AI-løsningen antas å få stor

effekt i 2020 søknadsbehandlingen.

SkatteFUNN

SkatteFUNN fikk inn over 4500 søknader i 2019 og hadde en godkjenningsprosent på 70. I 2018 var

godkjenningsprosenten på 76 %. Andelen søkere som klager økte med 35% fra 2018 til 651 klager i

2019. Det må ses i sammenheng med nedgang i godkjenningsprosenten for året. I


3

brukerundersøkelsen svarte 90 % av søkere til SkatteFUNN at de er svært positive eller ganske

positive til selve søknadsprosessen i SkatteFUNN-ordningen.

Timeverk

Tiden brukt på vår investeringsvirksomhet tilsvarer 142 årsverk. Det har gått noe mer tid til å lyse ut

og tildele midler i 2019 som knyttes til omleggingene av prosesser. Timer brukt i 2018 tilsvarte 136

årsverk. Direkte kostnader knyttet til investeringsvirksomheten er på ca 51 mill. kroner, noe lavere

enn i 2018.

Rådgivning Det ble gjennomført åtte evalueringer i 2019, hvorav én prosjektevaluering av

Stortingsvalgundersøkelsen, to effektevaluering av velferdsforskning og petroleumsforskning, én

midtveisevaluering av 17 sentre for forskningsdrevet innovasjon samt fem evalueringer av andre

forskningsinstitusjoner. I 2018 gjennomførte vi 11 evalueringer.

I 2019 ble arbeid med ny strategi for Forskningsrådet påbegynt med stor involvering i hele

organisasjonen.

Internasjonalt

I 2019 er det gjennomført flere tiltak i regi av Forskningsrådet for å posisjonere norske miljøers

deltakelse i EUs. I 2019 ble måltallet om en returandel på 2,2 prosent fra Horisont 2020 nådd. Nå

som det gjenstår et år før Horisont Europa starter har deltakelse i arbeidet med å innrette Horisont

Europa vært viktig.

Timeverk

Totalt tidsbruk på rådgivningsfunksjonen tilsvarer 46 årsverk i timer tilsvarende seks færre årsverk

sammenliknet med året før. Direkte kostnader knyttet til rådgivningsvirksomheten er på ca 17 mill.

kroner, ca 5 mill. kroner høyere enn i 2018.

Dialog

Omdømmeundersøkelsen gjennomført i 2019 viser at Forskningsrådet skårer godt. Undersøkelsen er

gjort blant befolkning og ulike interessentgrupper og skårene er på nivå med offentlige tilsyn og

sterkere enn offentlige etater i snitt. Omdømmet til Forskningsrådet drives først og fremt av


4

interessentenes tillit til hvor godt organisert søknadsprosessen er og at vi forvalter forskningsmidler

på en god måte.

Digitalisering

Nye nettsider ble lansert 25. april. Med overgangen til nye nettsider ble omfanget av

innholdselementer ble redusert fra 51000 til 12400. I 2019 økte antall besøk på nettsidene med 30%

til 1,3 millioner. Målinger på hvordan brukere av nye nettsidene bruker dem tyder på at de finner

riktig side og relevant informasjon. Antallet som mottar nyhetsbrev forble uendret etter omlegging til

nytt nyhetsbrev. I 2019 hadde Forskningsrådet 14700 abonnementer.

Synlighet i media

Forskningsrådet ble omtalt eller nevnt i 6584 medieoppslag i 2019. Dette er en svak nedgang fra

2018, med 6697 medieoppslag. Totalt sendte Forskningsrådet ut 52 pressemeldinger via NTB. Det er

sektormediene som har flest medieoppslag som omhandler Forskningsrådet.

Timeverk

Medgått timer i 2019 tilsvarer 35 årsverk. Direkte kostnader knyttet til dialogvirksomheten er på ca

36 mill. kroner, om lag 5 mill. kroner høyere enn i 2018.

Sentral utviklingsportefølje

I 2019 har strategiske initiativ som bidrar til forenkling for brukerne og forbedrer intern effektivitet

blitt prioritert. Det var i alt 26 pågående initiativ, hvorav de seks største prosjektene står for

mesteparten av de øremerkede ressursene som var satt av til sentral utvikling; ca 80%.

Fire av de store prosjektene er ferdigstilt i løpet av året. I 2019 implementerte de største prosjektene

blant annet nye nettsider der vi samtidig gikk over til utlysningene med nye søknadstyper. Med

porteføljestyringsprosjektet startet omleggingen til porteføljestyring av FoU-investeringer.

Delprosessen for økonomisk rapportering fra FoU-prosjekter ble digitalisert og det ble implementert

flere roboter som ga standardisert saksbehandling. Det ble høstet viktig erfaring og avklart

mulighetsrommet for bruk av AI i flere delprosesser.

Prosjektet RPA/AI er et av prosjektene som videreføres i 2020. Det gjør også ledelses og

kvalitetssystemprosjektet og prosjekt som tilgjengeliggjør styringsinformasjon om interne prosesser.

Nytt sakssystem iFront videreføres som et av de største initiativene i 2020. Det vil også satses på å

utvikle rapporteringsskjema for SkatteFUNN for å sikre konsistens i rapportering til Forskningsrådet

og skattemyndighetene. Piloten på utbetaling av FoU-midler på elektronisk faktura (MET) vil også bli

utvidet i 2020. I tillegg er det flere mindre prosjekter på deling og samling av data som videreføres i

2020.

I 2019 brukte vi tilsvarende 11 årsverk på disse prosjektene. I tillegg kommer direkte kostnader på

38,5 mill. Kroner. I 2018 brukte vi 12 årsverk og direkte kostander på 40,9 mill. kroner.


5

Det vises til egen sak om de større endringsprosjektene i Forskningsrådet og status og måloppnåelse

for disse (Sak S 39/20).

Virksomhetskostnader Bevilgningen fra KD på virksomhetsbudsjettet var opprinnelig på 793 mill. kroner, som i revidert

budsjett ble redusert til 771 mill. kroner. I tillegg kom eksterne inntekter og refusjoner fra FoU, slik at

totalt ble inntektene på 802 mill. kroner. For å finansiere planlagt aktivitet ble det lagt opp til å bruke

av administrativ avsetning. Årets resultat ble på 838,6 mill. kroner er 35 mill. kroner over inntektene

og reduserer administrativ avsetning fra 68,8 mill. kroner til 33,3 mill. kroner ved inngangen til 2020.

Regnskap 2019 Budsjett 2019 Avvik bud Regnskap 2018

Sum finansiering 803 815 852 000 -48 185 830 268

Sum virksomhetskostnader 838 652 864 955 26 303 761 578

Resultat virksomhetsregnskap -35 358 -12 955 -21 882 68 890

De samlede kostnadene har økt med 77 mill. kroner fra 2018 til 2019. En stor del av

kostnadsøkningen, kan tilskrives økte pensjonsforpliktelser og økt arbeidsgiveravgift. Dette utgjør 50

mill. kroner. Når den samlede personalkostnaden korrigeres for pensjon og arbeidsgiveravgift er det

en realnedgang i personalkostnadene sammenlignet med 2018. Mindreforbruket mot budsjett

skyldes tilpasning som følge av budsjettendringer i revidert nasjonalbudsjett som reduserte inntekten

med 22 mill. kr. Det vises til Sak S 34/20 Årsrapport og årsregnskapet 2019 mer informasjon.


6

2019 2018 Endring fra

2018

Regnskap Budsjett Avvik

budsjett Regnskap Regnskap

Investering 51 367 68 317 16 950 54 221 -2 854

Rådgivning 16 898 22 567 5 669 11 641 5 257

Dialog 36 186 29 616 -6 570 31 164 5 021

Oppdrag 52 434 61 731 9 297 46 680 5 754

Styre- og støttevirksomheten 192 373 188 338 -4 035 185 810 6 563

- Fellestjenester 16 949 17 281 332 13 631 3 318

- IT drift og vedlikehold 68 951 68 500 -451 68 660 290

- Lokaler 58 527 60 474 1 947 60 348 -1 821

- Strategiske initiativ (PMO) 38 445 35 000 -3 445 31 359 7 085

- Avdelingskostnader 9 501 7 083 -2 418 11 811 -2 310

Personalkostnader 489 395 494 387 4 992 432 061 57 333

- Lønn ansatte 346 026 347 054 1 028 341 990 4 036

- Arb.giveravg. 58 487 59 947 1 460 52 254 6 233

- Pensjon – arb.giver andel 80 367 85 370 5 003 36 837 43 530

- Annen personalkostnad 8 095 2 500 -5 595 7 087 1 008

- Inntekter og

kostnadsrefusjoner

-3 580 -484 3 096 -6 106 2 526

838 652 864 955 26 303 761 578 77 074

Tabell: Virksomhetskostnader fordelt på virksomhetsområder.

Kostnader til Investeringsrollen har noe redusert forbruk i 2019 mot 2018, i hovedsak grunnet

reduserte kostnader til styrehonorar og reisevirksomhet. Det er noe økte kostnader ifm.

søknadsbehandling.

Rådgivningsfunksjonen har økte kostnader som i stor grad kan knyttes til evalueringer som trekker

kostnaden opp i underkant av 5 mill. kroner. Det er også en økning i reisekostnader knyttet til

rådgivningsfunksjon som tidligere var ført som øvrig administrasjon under investering.

Dialogvirksomheten har økt i kostnader sammenlignet med 2018.

Oppdrag- og vertskapsvirksomheten har også økt noe sammenlignet med tidligere år. Økningen kan

relateres til en endret klassifisering av aktiviteter enn tidligere, og et økt volum av strategiske

oppdrag og vertskapstjenester.

Strategisk portefølje har økt i tråd med ønsket økning av utviklingsprosjekter og er noe over budsjett.


7

Ressurser og medarbeiderskap Årsverk og kapasitet

Forskningsrådets mål er at vi skal være 425 ansatte innen utgangen av 2021. Ved utgangen av 2019 er vi 461 ansatte fordelt på 452,9 årsverk. Tallet inkluderer ikke de 6 lærlingene som vi har. Dette er en nedgang fra 2018 på tre ansatte eller 1,4 årsverk. Bruk av innleide ressurser har imidlertid økt med 8 årsverk og utgjorde til sammen 14 årsverk (3% av arbeidsstyrken). I 2017 var antall innleide 9,8 årsverk.

Økt bruk av fleksibel arbeidstid gjennom året har vært et viktig virkemiddel for å utjevne

arbeidstopper, og dette har gitt effekt i form av at gjennomsnittlige arbeidstimer per årsverk er

redusert til 1546 timer mot 1609 timer i 2018 (norm er ca. 1661 timer). Betalt overtid er et lite

benyttet virkemiddel i Forskningsrådet.

8,4 % av de ansatte sluttet i 2019 (5,6 % i 2018). Ekstern turnover eksklusive pensjonister var på 5,6

% (2,4 % i 2018). Det ble rekruttert 40 nytilsatte, hvorav 14 internt. Kvinneandelen har økt de siste

tre årene og er nå 65 % (68% blant nytilsatte). Gjennomsnittsalderen har holdt seg stabilt på 50 år i

flere år, men øker med ett år i 2019. 62% av arbeidsstyrken er over 50 år og siden 2017 har

alderskategorien 50-59 økt mest.


8

Medarbeiderskap

Medarbeiderundersøkelsen (MU) ble gjennomført i februar og videre med 2 pulsmålinger avgrenset

til deler av spørsmål fra MU. Etter at første pulsmåling i september viste en negativ utvikling viser

målingen 3. tertial en forbedret utvikling på "engasjement", "gjennomføringsevne" og "rolleklarhet".

Det vises til egen sak om endringsprosjektet (Sak S 39/20) som omtaler hvilke tiltak som er igangsatt.

Samarbeid ledelsen og fagforeningene

På grunn av behovet for omstilling og endring i organisasjonen har ledelsen lagt opp til hyppigere

møter med fagforeningene enn tidligere. I tillegg møtes ledelsen, Hovedverneombud og verneombud

i Arbeidsmiljøutvalget fire ganger i året sammen med Bedriftshelsetjenesten. Det har vært

gjennomført fire forhandlinger og ti drøftinger i løpet av året utenom det årlige tariffoppgjøret.

Fagforeningene og lederne har jobbet sammen i arbeidet med tiltak for å forbedre kultur og miljø og

oppfølging av MU, og strategiske kompetansetiltak for medarbeidere og ledere. Fagforeningene er

invitert til å delta i de alle endrings- og utviklingsprosjekter.

Sykefraværet

Vi har som mål å ha sykefravær under 3,8 %. Ved utgangen av 2019 lå sykefraværet over måltallet på

4,5%, mot 3,4% i 2018. Sykefraværet øker for både kvinner og menn, i alle alderskategorier.

Egenmeldinger holder seg stabile (1,3%), men sykemeldinger og langtidssykemeldte øker.

Langtidssykefraværet er 10 % og viser en økning fra 7,5% i 2018. Forskningsrådet tar det økte

sykefraværet på alvor og har iverksatt tiltak som blant annet at Bedriftshelsetjenesten nå kartlegger

situasjonen. De vil levere sin første rapport første uke i mars.

4,0 3,9 4,13,83,8 3,9 4,1

3,73,9 3,9

4,23,8

4,1 4,0 3,9 4,0

1

2

3

4

5

Engasjement Min utvikling Gjennomføringsevne Rolleklarhet

Forskningsrådet T1-2019 (n=418)Forskningsrådet T2-2019 (n=354)

5,8 % 6,4 % 6,1 % 5,6 % 5,3 % 5,0 % 4,7 % 4,5 % 4,5 % 4,6 % 4,6 % 4,5 %

4,9 % 5,3 % 4,9 % 4,5 % 4,1 % 3,9 % 3,5 % 3,4 % 3,4 % 3,3 % 3,4 % 3,4 %

0%

2%

4%

6%

8%

jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov des

Sykefraværsutvikling 2018-2019 (akkumulert)

2019 2018

Risikovurderinger Det ble gjennomført spesifikke risikovurdering av helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i forbindelse med

resertifisering som Miljøfyrtårn. I samarbeid med Skatteetaten ble det gjort en risikovurdering for å

sikre etterlevelse av SkatteFUNN-reglene. Det ble gjort en risikovurdering knyttet til

informasjonssikkerhet.

Det ble utarbeidet nye rutiner for å sikre overholdelse av personvernregelverket og det er engasjert

et eksternt personvernombud som starter mars 2020.

Sikkerhet og beredskap

Den overordnede risikovurderingen tilsier at cybertrusselen fremdeles er den mest fremtredende,

hvor tap av data og nedetid fremstår som de mest alvorlige konsekvensene.

Det ble gjennomført en beredskapsøvelse, to varslingsøvelser, og en brannøvelse i 2019. Det ble

etablert beredskap etter et sikkerhetsbrudd ved SkatteFUNN.

1/1


Sak S 41/20: Instruks for Styret og adm.dir. Til StyretFra Styreutvalger

Ansvarlig Styret Saksbehandlere Eimund Nygaard, Lars Harry Vorland, Tomas KåbergerVedlegg 1. Instruks for Styret i Norges forskningsråd

2. Instruks for administrerende direktør i Norges forskningsråd

Bakgrunn Styret har tidligere behandlet saken Instruks for Styret og Instruks for administrerende direktør i Norges forskningsråd. På forrige styremøte ble det besluttet å revidere de framlagte instruksene for Styret og administrerende direktør. Det ble nedsatt et styreutvalg bestående av Lars Harry Vorland, Eimund Nygaard og Tomas Kåberger.

Hvorfor saken fremmes Styreutvalget har revidert instruksene og legger fram sin enstemmige innstilling.

Forslag til vedtak Styreutvalget foreslår at

Instruks for Styret i Norges forskningsråd vedtas

Instruks for administrerende direktør i Norges forskningsråd vedtas

Instruks for Styret i Norges forskningsråd Fastsatt av Styret, xx.x.2020

1. Generelt Formålet med styreinstruksen er å gi nærmere regler for styrets arbeid og saksbehandling innenfor

rammen av Forskningsrådets Vedtekter og Virksomhets- og økonomiinstruks for Norges

forskningsråd. Generelle regler for styrer i statlige virksomheter, slik de framgår av Reglement og

bestemmelser om økonomistyring i staten, er også hensyntatt ved utarbeidelse av instruksen.

Forskningsrådets styremedlemmer, adm. direktør og internrevisor skal gjøre seg kjent med gjeldende

styreinstruks.

Styreinstruksen revideres årlig eller ved behov.

2. Styrets sammensetning Styret for Forskningsrådet oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Styret har elleve medlemmer. I

tillegg har styret to representanter valgt av og blant de ansatte i Forskningsrådet.

3. Kunnskapsdepartementets ansvar Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for at Forskningsrådet gjennomfører

aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, og departementenes fastsatte mål og

prioriteringer gitt i tildelingsbrev.

Kunnskapsdepartementets hovedoppgaver er å fastsette:

overordnede målsettinger

langtidsplaner

finansielle rammer (FOU- og virksomhetsbudsjett)

4. Styrets ansvar Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av Forskningsrådets virksomhet innenfor de rammer som følger av vedtekter, instrukser, lov og forskrifter samt den instruksjonsmyndighet styret er underlagt fra departementet ref. pkt 3 ovenfor.

Styrets hovedoppgaver er:

Tilsette og evt si opp/avskjedige adm. direktør

vedta strategi for virksomheten

vedta overordnet organisering av virksomheten etter forslag fra adm.direktør

foreslå finansielle rammer for Forskningsrådet overfor departementene

godkjenne porteføljeplaner og investeringsmål

ivareta økonomisk kontroll og overvåking av driften

beslutte saker som etter Forskningsrådets forhold er av uvanlig art eller har stor betydning

2

fastsette vedtaksmyndighet og bevilgningsfullmakt for styrende organer og administrerende direktør gjennom fordeling av Forskningsrådets FoU-budsjett og virksomhetsbudsjett, og gjennom regler for bevilgningsfullmakt..

Styret representerer Forskningsrådet i etatsstyringsdialogen med Kunnskapsdepartementet.

Styret oppnevner medlemmer til, og godkjenner mandat til porteføljestyrer, klageutvalg og

revisjonsutvalg.

Styret fastsetter instruks for administrerende direktør og for internrevisjonen.

Styret fastsetter etter konsultasjon med departementet lønn og andre ansettelsesvilkår til adm.

direktør.

Styret tilsetter og sier opp eller avskjedige leder for internrevisjon. De fastsetter også lønnen for

henne/han.

Styret kan iverksette undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret

skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett av styremedlemmene.

Styret skal evaluere Administrerende direktørs prestasjoner en gang i året.

Styret skal evaluere eget arbeid en gang i året.

5. Styremedlemmenes ansvar Styreansvaret er personlig og individuelt. Det enkelte styremedlem skal derfor utøve sin rolle i henhold til:

Styrets ansvar i henhold til denne styreinstruksen

bestemmelser om habilitet og tillit i Forskningsrådet

etiske retningslinjer for administrasjonen og styret

6. Styremøter Styret holder møter så ofte styreleder bestemmer, når minst fire medlemmer ønsker det eller når det

kreves av administrerende direktør. Ekstraordinære møter kan avholdes per telefon, e-post,

videokonferanse eller andre elektroniske hjelpemidler ved behov. Saker av vesentlig betydning kan

ikke behandles utenfor på forhånd vedtatte møter, med mindre saklig grunn foreligger. Styret kan

avvise behandling av saker dersom beslutningsgrunnlaget er utilstrekkelig eller det er gitt for kort tid

til forberedelser.

Styrepapirer skal foreligge senest 5 virkedager før møtet. Unntak fra dette må avklares med

styreleder. Styreleder kan i samråd med administrerende direktør avgjøre at en sak er av en slik art at

den skal unntas offentlighet og/eller slik at sakspapirene ikke sendes ut med innkallingen.

Styrebehandlingen ledes av styrets leder, eller i hans/hennes fravær av styrets nestleder. Er ingen av

disse til stede velger styret selv sin møteleder. Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres

valget ved loddtrekning.

3

Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av de stemmeberettigede er til stede. Vedtak

gjøres med simpelt flertall. Lederens stemme gjør utslag ved stemmelikhet. I tilfeller der Styret ikke

er beslutningsdyktig, ber styrets leder Kunnskapsdepartementet om å oppnevne ett eller flere

settemedlemmer.

Styremedlemmer som er forhindret fra å delta på styremøtene, skal så snart som mulig varsle styrets

leder og administrasjonen.

Styrets leder har ansvaret for at det føres referat og vedtaksprotokoll fra styremøtene.

Styremedlemmer og administrerende direktør som ikke er enig i et vedtak, kan kreve sin oppfatning

protokollført. Styremedlemmer som var fraværende på møtet, plikter å sette seg inn i referatet og

protokollen. Referat og styreprotokoll gjøres tilgjengelig for styrets medlemmer snarest og legges på

nettsiden til Forskningsrådet. Dokumentene sendes også til Kunnskapsdepartementet og

Riksrevisjonen.

7. Arbeidsplan (årshjul)

Styret skal hvert år utarbeide en årsplan for sin virksomhet. Årsplanen skal angi hvordan og på hvilket

tidspunkt styret vil ivareta sine funksjoner ihht denne instruks og forpliktelser for øvrig.

Styrets leder og adm. direktør utarbeider forslag til årsplan som behandles og fastsettes på siste

styremøte hvert år. Saksagenda i arbeidsplan ajourføres fortløpende gjennom året

Instruks for administrerende direktør i Norges Forskningsråd Fastsatt av Styret xx.x.2020

1. Generelt Denne instruksen omhandler administrerende direktørs ansvar og myndighet samt administrerende

direktørs dialog med Styret.

Instruksen revideres årlig eller ved behov.

2. Administrerende direktørs ansvar Administrerende direktør forestår den daglige ledelsen av Forskningsrådet og har

gjennomføringsansvaret. Administrerende direktørs hovedoppgaver er:

følge opp vedtak fattet av Styret og porteføljestyrene

holde Styret løpende orientert om hovedlinjene i Forskningsrådets virksomhet og

resultatutvikling

sørge for at Forskningsrådet til enhver tid har en effektiv og hensiktsmessig organisasjon.

sørge for at Forskningsrådet til enhver tid har riktig kompetanse for å sikre effektiv drift og

måloppnåelse.

utarbeide forslag til strategi og budsjetter

sikre at mål og resultatkrav oppnås innenfor disponibel finansiell ramme

etablere tilfredsstillende internkontroll for å forhindre styringssvikt, feil og mangler.

etablere og gjennomføre forsvarlige styrings- og rapporteringsrutiner og god regnskapsførsel

tilsetter ledere på nivå to og fastsetter lønn og godtgjørelser i samsvar med retningslinjer gitt

av Styret og etter konsultasjon med styrets leder

sørge for at saksbehandlingen utføres i henhold til god forvaltningsskikk inklusive regler for

habilitet og etisk adferd

Adm. direktør representerer Forskningsrådet utad i saker som vedrører den daglige ledelsen og er

ansvarlig for kontakten mot Forskningsrådets viktigste aktører

Administrerende direktør skal, uten opphold, informere Styret om saker som kan bli gjenstand for

stor politisk og/eller mediamessig omtale.

3. Administrerende direktør myndighet Administrerende direktør har myndighet til å ta beslutninger i alle saker som hører inn under driften

av Forskningsrådet.

Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter Forskningsrådets forhold er av uvanlig

art eller har stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om Styret i det

enkelte tilfelle har gitt han/henne myndighet til det, eller at Styrets beslutning ikke kan avventes

uten vesentlig ulempe for Forskningsrådets virksomhet. Styret skal i slike tilfeller snarest underrettes

om saken.

2

Administrerende direktør kan delegere oppgaver og avgjørelsesmyndighet til ansatte i

Forskningsrådet.

Administrerende direktør har myndighet til å forplikte Forskingsrådet ved sin underskrift.

4. Styremøter og dialog med Styret Administrerende direktør har følgende oppgaver i forbindelse med styrets møter:

utarbeider forslag til årsplan for Styret

har ansvar for saksforberedelse til Forskningsrådets styremøter. Saksliste settes opp av

administrerende direktør i samråd med Styrets leder

forestår saksforberedelser til styremøtene i samråd med Styrets leder og innstiller til vedtak i

sakene. Alle saker skal forberedes og fremlegges på en slik måte at Styret har tilfredsstillende

beslutningsgrunnlag.

Styrepapirer skal foreligge senest 5 virkedager før møtet.

Administrerende direktør kan kreve at Styret sammenkalles.

Administrerende direktør kan kreve å få behandlet saker i Styret.

Administrerende direktør har rett og plikt til å delta i Styrets behandling av saker og til å uttale seg

med mindre annet er bestemt av Styret i den enkelte sak.

styremøte 3/20, 10. mars – innkalling · forslag til saksliste styremøte 3/2020 norges...

Documents