WITH ARTICLES IN ENGLISHTEMA: RUSEVOLUTIONARY HIGH / LEGE VS. PUSHERSTILLEDANS MED GISLEFOSS / PARTY-PLACEBOMANDELAS MØRKE SKYGGE / NARKOBØNDERINTERVJU: MORTEN LANGELAND

Nummer fem - 2012Av studenter i Oslo

2 3

04. BLÅBÆR OG PEANØTTER

07. SAMFUNN

17. TEMA: RUS

31. KULTUR

39. NATURVITENSKAP

48. BAKSIDEKRONIKKEN

08. I SKYGGEN AV MANDELA Andreas Buhler10. MILJØKRISA OG MEG, MEG, MEG Vilde Blix Huseby12. THE LADY: FREDSIKON I MOTBAKKE Eirik Sundvall13. FOLKEMORDTILTALE I NORGE Reidar Jessen14. MAYAKALENDEREN Melanie Kitti16. PSYKOLOGIEN I ET SMIL Ingvill Hekne

18. CANNABISDYRKERNE: VERDENS BESTE BØNDER Eivind Eggen20. NARKOKARTELLENES LEK MED VERDEN Kim-Andre Aasheim22. INTERVJU: HANS OLAV FEKJÆR Martin Isungset23. HVORFOR SIER VI DET? Urd Vindenes24. WHAT EVOLUTION EXPLAINS ABOUT OUR LOVE FOR DRUGS Kyrre Kausrud27. ESSAY: ULYKKEN Anonym28. KUNSTSTUDENTEN Ragnhild Heggem Fagerheim30. MUSIKKLISTE Anne Gerd Grimsby Haarr

32. FRANSKE FRISTELSER Isabella Ambrosio34. HJERTERDAMA Stine Machlar36. NOVELLE: HVERDAG Andrea Miranda Sand Bruer38. INTERVJU: MORTEN LANGELAND Kristian Wikborg Wiese

40. TRØKKA STEMNING Ola Tobias Hafslund42. SNUS: WHAT’S THE HARM? Tulpesh Patel 44. MANETER PÅ BRØDSKIVA Kristina Øie Kvile46. BOOK REVIEW: SCIENCE TALES Tulpesh Patel

48. NARKOTIKAPOLITIKKENS FALITT Jon F. Olsen

I høstmørket har det skjedd en liten revolusjon ved Universitetet i Oslo. Mot alle odds har ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet etablert et nytt emne for bachelorstudenter: Formidling og vitenskapsjournalistikk. Nå kan realfagsstudenter på bachelornivå registrere seg til dette 10-poengsemnet, som starter over nyttår. Noen av landets skarpeste vitenskapsformidlere og journalister har tegnet seg til forelesningsplanen. De er klare til å lære studentene både formidling og journalistikk som verktøy for å gjøre sin kunnskap tilgjengelig. Kurset tar opp kildekri-tikk, skriveferdigheter, formidling og mediehåndtering.

Det er på høy tid. Kurset bør være starten på en radikal utvikling ved Universitetet i Oslo – og andre studiesteder i Norge.

For hva skal vi egentlig med kunnskapen vår her oppe i elfenbenstårnet? 2012 har gitt oss mange svar. Et av dem handler om folkeopplysning. Alt for ofte har debatter om miljø, helse, skatt og innvandring tatt utgangspunkt i vrangforestillinger. Dette er verdener hvor klimakrisen er omstridt og healing kan kurere kreft, hvor de fattige kan tjene på at de rike slipper skatt og Norges majoritet i 2050 er innvandrere. Slike «brennbare» spørsmål er mer omstridt enn de fortjener å være.

For å skille snørr og bart i det offentlige og private ordskifte, må utdannelsen sette studenter i stand til å

gjøre seg forstått. Det utfordrer studenter selv, og alle andre som vil høre på hva vi har å si. Derfor er univer-sitetets formidling og vitenskapsjournalistikk-kurs et skritt i riktig retning.

Å gjøre studenter i stand til å gjøre seg forstått er in-gen garanti for positiv samfunnsutvikling. Men at flere evner å møte ubegrunnede argumenter med kunnskap, kritisk sans og kommunikasjonsevner er en verdi i seg selv. Universitetsrektor Ole Petter Ottersen har skjønt dette. Han stiller opp som en av kursets forelesere over nyttår, med temaet «universitetets samfunnsansvar».

Det skulle bare mangle. Stortinget har gitt universi-tetet tre lovpålagte ansvarsområder: Å utdanne, forske og formidle. Til tross for dette kommer ikke initiati-vet fra universitetet selv. Det kommer fra et knippe engasjerte studenter med utspring i Argument. I snart

tre år har de drevet lobbyarbeid for å lage et kurs som gir studenter evnen til å omsette akademisk kunnskap i offentligheten. Fram til i dag finnes ingen opplæring i vitenskapsformidling ved Universitet i Oslo. Publi-

kasjonen du nå holder i hånden har vært det eneste tilbudet til studenter som vil lære å skrive tilgjengelig om akademisk kunnskap.

Kurset er kun åpent for realfagsstudenter. Det er synd. Heldigvis har emneansvarlig Dag O. Hessen og Henrik Svensen og prosjektleder Norith Eckbo uttalt at de er åpne for samarbeid med andre fakulteter. Med andre ord ligger alt til rette for at universitetet kan utvide emnet. På denne måten kan flere være med å «smelte murene av iskald uvitenhet», slik dikteren Halldis Moren Vesaas oppfordret til.

Bacheloremnet Formidling og vitenskapsjournalistikk bør være starten på noe stort. I flere fagmiljøer har det vært snakk om å starte et eget formidlingssenter ved Universitetet i Oslo. Det er en spennende idé som krever radikal ledervilje og ressurser. På et slikt senter kan kursene i vitenskapsjournalistikk høre hjemme. Senteret kan for eksempel etableres ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Ledelsen ved både universitetet og høgskolene i Oslo bør følge det nye emnet med stor nysgjerrighet, og utnytte kreftene i miljøet som startet høstens lille revolusjon.

REDAKTØR:Ståle Wig

REDAKSJONSLEDER:Sandra Mileo

SAMFUNN:Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg, Anniken Sørlie, Eirik Sundvall, Ingvill Daatland Hekne, Martin Magelssen Bugge og Melanie Kitti.

TEMA:Espen Stabell (påtroppende redaktør) Hanna Hagen Bjørgaas (avtroppende redaktør), Oda Tømte og Hanne Skogvang

KULTUR:Sandra Mileo (redaktør), Kristian Wikborg Wiese, Eileen Danielsen, Betol Hansen og Isabella Ambrosio

NATURVITENSKAP:Kristina Øie Kvile (redaktør), Marit Simonsen, Lala Rukh, Ola Tobias Hafslund, Tulpesh Patel, Christiane Brandvoll, Anders Krabberød og Betol Hansen

BILDEREDAKSJON:Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, og Angelica Tatalas

UTFORMING:Ørjan Laxaa

OMSLAGSILLUSTRASJON:Pia Isaksen

SEKSJONSSIDEFOTO:Samfunn: Sarah Yasin, Tema: Marion Priebe Kultur: Wikimedia Commons, Natur: Georg Pram Ekelund

ABONNERE:Et år: 250 kroner Støtteabonnement: 500 kroner

MOTARGUMENTER:Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomromKronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom

SKRIVE FOR OSS?Dødlinje: 12. novemberTema: Grenser (for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra alle felt Enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemeldingRedaksjonen ble avsluttet 22. oktober

Send ditt utkast på maks 8000 tegn til argument-redaksjon@studorg.uio.no

ANNONSESALG:Space Media AS Telefon: 982 86 993Mail: annonsesalg@spacemedia.no

KONTAKT:Argument, Slemdalsv. 15, 0369 OsloMail: argument.tidsskrift@gmail.comHjemmeside: argument.uio.no

Innhold

Leder

Av Ståle Wig

Formidlingsrevolusjonen

Et nytt emne skal lære realfagsstudenter å g jøre seg forstått i offentligheten. Det bør være starten på noe stort.

I flere fagmiljøer har det vært snakk om å starte et eget formidlingssenter.

Foto: Wikimedia Commons

Ståle Wig ( f. 1988) studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er redaktør i Argument

Argument er en tverrfaglig og tverrpolitisk tidsskrift laget av studenter og unge forskere. Som Norges største studenttidsskrift blir Argument distribuert gratis på studiesteder over hele Oslo. Publikasjonen er finansiert av Kulturstyret ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) og annonsesalg.

4 5

Vitenskap for et bedre livDet narkotiske stoffet heroin ble utviklet av en engelsk kjemiker i 1874. Stoffet ble lansert for salg i 1898 av farmasøytselskapet Bayer, og markedsført som en erstatning for morfin hos pasienter med morfinavhengighet. Det viste seg imidlertid at stoffet var minst like avhengighetsdannende som morfin – og hadde skadevirkninger vi først i dag aner det fulle omfanget av.

Farmasøytene har nå utviklet nye stoffer som skal erstatte heroinen. Mest kjent er kanskje metadon. Metadon er som sine forgjengere høyst avhengig-hetsdannende – og florerer nå på det illegale markedet. Vi spør: Hvilket narkotisk stoff skal erstatte metadon? Kan farmasøytene snart tilby oss et nytt vidundermiddel, eller kan vi like godt vende tilbake til den gode, gamle morfinen?

«Science for a better life» er for øvrig mottoet som møter oss på farmasøytselskapet Bayers hjemmesider.

ES

Filmtips: The Lost Weekend (1945)Film Noir-klassikeren The Lost Weekend fra 1945, regissert av Billy Wilder, regnes som noe for seg selv. Der sjangeren ofte er preget av et kriminalplot, skurker og farlige kvinner, omhandler The Lost Weekend et annet dystert tema: Alko-holisme. Vi møter forfatteren Don Bingham, som enten må få hjelp med sine alkoholpro-blemer eller innse sitt forfat-teryrke som tapt. Handlingen utspiller seg i løpet av helg der Don skal gjøre seg klar til å reise bort med kjæresten. For sine nærmeste har han løyet om å ha vært edru i ti dager. I løpet av helgen ser vi hvordan han svikter alle og seg selv med sine løgner og alkoholproblem. Vi tas med i en berg-og-dalbane av følelser, og får innblikk i Dons største nedturer.

Ray Milland brillierer i hoved-rollen med en hjerteskjæren-de fremstilling av den alko-holiserte forfatteren. Filmen vant fire Oscar-statuetter – beste film, skuespiller, manus og regissør – og regnes som en klassiker i fremstillingen av alkoholisme. Filmen er basert på en roman med samme tittel skrevet av Charles R. Jackson, og er tilgjengelig på DVD og blu-ray.

Anbefales.

SM

Det er ikkje bare Homo sapiens som liker å ta seg ein dram eller to. Allereie i 1871 noterte Charles Darwin i The Decent of Man at apekattar såg ut til å vere svake for bade sprit og øl. No viser eit studie publisert i journalen Proceedings of the National Academy of Sciences at ulike pattedyr i Jungelen i Malaysia er svært harde på flaska. Palmeplanten Eugeissona tristis produserer nemlig nektar med ein alkoholprosent på 3.8, noko fleire jungeldyr veit å sette pris på. Av dei mest drikkfalne er trespissmusa Ptilocercus lowii, som kan ha eit konsum tilsvarande ni glass vin eller halvliterar øl på ein kveld for eit menneske. Imponerande nok verka det ikkje som om spissmusa tek skade av alkoholinnta-ket, og balansen er i god behald. Sikkert ein god ting når ein lever i toppen av eit tre.

KK

Kulinarisk viagraKan vi ruse oss på mat? Bli kåt av østers? Er jordbær med sjokolade å regne som kulinarisk viagra?

Fakta er:• Sjokolade kan øke nivåene av signalstoffer i hjernen som virker stimu-

lerende på humøret, men det er tvilsomt at det har spesiell effekt på sexlysten.

• Østers inneholder mye sink, som er nødvendig for produksjonen av testosteron hos menn.

• Økte nivåer av testosteron kan øke sexlysten, men de fleste får dekket behovet gjennom et vanlig kosthold.

• Et av stoffene i krydderet safran har vist seg å virke som et afrodisia-kum (et preparat som øker sex-lysten) på rotter. Men vitenskapelige studier på mennesker gjenstår.

• Et sunt og variert kosthold er å anbefale for å sikre et godt sexliv, fremfor enorme inntak av enkeltmatvarer.

JB

Robot-agenter på syreLSD forbinder vi gjerne med hippiebevegelsen, Jimmi Hendrix og psykedelisk rock fra 60-tallet. Mindre kjent er det at den amerikanske etterretningstjenesten CIA var de første til å trippe for alvor, lenge før 60-tallets orgier. Det hemmelige og ulovelige prosjektet MK-Ultra startet tidlig på 1950-tallet som en del av etterretningstjenestens forskiningsprogram. På nær 50 universiteter og høyskoler eksperi-menterte vitenskapsmenn med uvitende amerikanske og kanadiske borgere som testpersoner. Særlig brukte de metoder som hypnose, isolasjon, verbalt og seksuelt misbruk og – mest av alt – LSD.

Hvorfor? • Etterertningstjenesten ville vite om LSD kunne forandre en persons loyalitet, for eksempel for

å få russiske spioner inn i egen tjeneste, og lage det noen kalte for «robot-agenter».• De var nysgjerrige på om russerne kunne gjøre det samme med ameriaksne agenter. • Forskningen skulle også avdekke hvordan man kunne frambringe tilståelser gjennom bruk av

rus og psykologisk tortur.

Etter Watergate-skandalen i 1972 beordret CIA-direktøren Richard Helms at alle dokumenter fra prosjektet skulle ødelegges. Den amerikanske kongressen avslørte likevel arbeidet i 1975 ved hjelp av vitneforklaringer og over 20.000 overlevne dokumenter.

Tripper’u? TV-kanalen Discovery Science viser nå en dokumentarserie om vitenskapens mørke sider. Inkludert århundrets bad trip, MK-Ultra. Les mer på www.science.discovery.com/stories/mkultra

SW

Edderkopper på dopForskeres hverdagsliv kan føre til rare oppdagelser. Da en edderkopp-forsker på 50-tallet ønsket å observere spinning av nett – noe edderkoppene gjerne gjør om natten – spurte han en farmasi-venn om det fantes noen stoffer som kunne få edderkoppene til å spinne om dagen. Det endte med en serie merkelige forsøk med edderkopper på dop.

Edderkoppene fortsatte stort sett å spinne om natten, men på amfetamin jobbet de raskere, på seratonin dobbelt så sakte, på LSD ble nettene mye mer regulære og pene enn til vanlig. Og på kaffe ble nettene horisontalt avlange. Høye doser av nesten alle stoff de prøvde førte til høyst irregulære edderkoppnett.

Nå settes edderkopper ut i sprøytede åkre for å teste ut virkningen av giftstoffene. Hvis edderkoppnettene dere ser uvanlige ut etter en runde i åkern så vet vi å holde oss unna.

MS

Blåbær og peanøtter Blåbær og peanøtter

Illustrasjoner av Marion Priebe

Dyr som digger fylla

6 7

SAMFUNNMANDELA KASTER LANGE SKYGGER / DEMOKRATI PÅ DYNGA / FREDSIKON UTEN POLITISK PROGRAM / FOLKEMORDTILTALE I NORGE / DOMMEDAGSBLØFFEN / VITENSKAPEN BAK SMILET

Som samfunnsredaktør har du ansvar for din egen seksjon. Du leder en redaksjon, og redigerer, skaffer og skriver egne tekster. Du motiverer dine skribenter og redaksjonsmedlemmer, som alle jobber frivillig. Samfunnsredaktøren bestemmer hvilke temaer og debatter Argument skal løfte, og er en del av selve ryggraden i tidsskriftet.

Som samfunnredaktør får du: - Ledererfaring - Redaksjonell erfaring og formidlingskompetanse - En sentral stemme i Norges største studenttidsskrift - Deltakelse i et lærerikt miljø - Kurstilbud

Arbeidstiden er fleksibel fint kan kombineres med studier. Vervet er honorert.

Vi ser etter en person som: - Har skriveerfaring - Evner å gjøre tekst tilgjengelig for et bredt publikum - Kan lede en redaksjon og drive rekruttering - Tar initiativ, jobber selvstendig og håndterer tidspress

Har du spørsmål? Skriv til samfunnsredaktør Julie Kalveland på samfunn.argument@gmail.com.

Send søknad, CV og referanser elektronisk til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 23. november 2012.

Argument er Norges største studenttidsskrift. Det et drevet av studenter og unge forskere i Oslo, og har fem utgaver i året. Som redaktør har man det øverste redaksjonelle ansvaret, og får man unik leder- og redaksjonserfaring. Vervet er et perfekt utgangspunkt for en videre karriere innen-for forskningsjournalistikk eller tidsskriftbransjen.

Argument står ovenfor spennende muligheter i 2013. Publikasjonen har utvidet dekningsområdet, og når nå ut alle læ-resteder ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Det blir den nye redaktørens oppgave å befeste posisjonen som et tidsskrift for studenter over hele Oslo.

Som redaktør får du: - Unik ledererfaring - Omfattende redaksjonell erfaring - En viktig stemme i og utenfor studentoffentligheten - Kontakt med et bredt nettverk av skribenter, forskere og fagmiljøer

Vi ser etter en person som: - Har leder- og skriveerfaring - Kan engasjere og organisere en redaksjon - Tar initiativ, jobber selvstendig og organisert, og håndterer tidspress - Brenner for å gjøre akademisk kunnskap tilgjengelig

Arbeidstiden er fleksibel, og kan fint kombineres med studier. Vervet er honorert.

Har du spørsmål? Skriv til redaktør Ståle Wig på staalewig@gmail.com

Send søknad, CV og referanser elektronisk til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 23. november 2012.

Argument søker samfunnsredaktør

Argument søker redaktør

8 9

I sommer ble 34 streikende gruvearbeidere i Marikana drept av politiet. Parallellene til lignende massakre under apartheidtiden var slående. Gruvearbeiderne streiket på grunn av dårlige arbeidsforhold og levekår. Og som da, handler dagens sinne om mer enn enkelthendelser. Når allmektige ANC i disse dager diskuterer hvem som blir presidentkandidat til valget i 2014, er det med svekket støtte fra landets arbeidere. Fagforeninger fortsetter å miste oppslut-ning hos sine medlemmer så lenge de støtter regjeringspartiet og deres markeds-vennlige politikk.

Men fikk de da ikke sin frihet? Hvorfor er svarte arbeidere i Sør-Afrika fortsatt så frustrerte, snart 20 år etter at apartheid ble avskaffet?

Forhandlinger og kompromissPå slutten av 1980-tallet hadde ANC valget mellom å forhandle med apartheid-regimet eller å fortsette kampen. For å unngå væpnet strid som kunne vare i mange år, ble det forhandlinger. Resultatet ble at de fleste av punktene som omhandlet økonomisk omfor-deling i motstandsbevegelsens såkalte Freedom Charter, ble fjernet. Planene til ANC om å na-sjonalisere landets naturressurser ble droppet. President Thabo Mbeki formulerte i 1996 et nytt program som skulle skape vekst gjennom investeringer fra utlandet og privat næringsliv. Programmet kastet Sør-Afrika ut i det globale markedet og lønningene ble drastisk redusert for å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Dette førte Mbeki på kollisjonskurs med de ledende fagforeningene. Da han tapte presidentnomi-nasjonen i ANC mot Jacob Zuma i 2007, var det fagforeningene som sto bak.

Inntektsforskjeller og kapital Under styret til Mbeki opplevde Sør-Afrika solid økonomisk vekst, men forskjellene mel-lom fattig og rik økte likevel. Zuma forsikret i

sin første tale som president at de økonomis-ke tiltakene han nå skulle iverksette, ikke var et fundamentalt brudd med den økonomisk politikken ANC tidligere hadde ført. Han

forsikret at nasjonal og internasjonal kapital ikke hadde noe å frykte. Politikken til Zuma har i etterkant vist seg slående lik den Mbeki førte, og ingen av presidentene har maktet å redusere inntektsforskjellene. Sør-Afrika er nå det landet i verden med den største forskjel-len mellom fattig og rik, ifølge OECD og verdensbanken.

I en makaber konkurranse i bunn av listen over landene med verdens største gap mellom rik og fattig, finner vi Sør-Afrika, Namibia og et knippe andre naboland.

Økonomisk apartheidFor tiden mener mange her i Sør-Afrika at det eksisterer et «økonomisk apartheid». Under forhandlingene på 1990-tallet deltok nærings-livet sammen med apartheidregjeringen og ANC for å skape et demokratisk Sør-Afrika. Kravene fra regjeringen og bedriftene, spesielt fra mineral- og jordbruks-sektoren, var at eiendomsforholdene ikke skulle forandres. På samme tid har det vært en trend i internasjonal

utviklingspolitikk at private investeringer ses som den beste måten å skape økonomisk vekst på. Dette har påvirket den økonomiske politikken til Nelson Mandelas arvtaker Thabo Mbeki, og dagens president Zuma. Forhand-lingene på starten av 1990-tallet gjorde at grunnloven blokkerte for å iverksette tiltak for omfordeling av goder, og lønnsøkning hos de fattigste ble nedprioritert. Dette har repro-dusert forskjellene fra apartheid, og med få

unntak er dagens økonomiske elite den samme som for 20 år siden.

Korrupte fagforeninger Bortsett fra obligatoriske kondolanser har Zuma og resten av ANC unngått å kom-mentere streiken og skytingen av gruvear-beiderne. Tre måneder etter massakren har ingen politikere blitt straffet, og Zuma virker like handlingslammet som alltid. Dette er

delvis på grunn av usikkerheten rundt hvem som skal være presidentkandidat for ANC i 2014, men også på grunn av samarbeidet mellom ANC, det private næringslivet og apartheid-regimet på 1990-tallet. De sterke båndene som ANC-lederskapet knyttet til næringslivet den gang har vokst seg sterkere i løpet av Mbeki og Zuma sine president-perioder, spesielt i gruveindustrien. Flere av ANC-toppene snakker om at partiet

må finne veien tilbake til det opprinnelige, radikale Freedom Charter.

Men alliansen med næringslivet forplikter. Siden 1990-tallet har partieliten fått sterkere bånd til de større bedriftene, og ofte sitter de i styrene til de som eier firmaene. ANC-toppen Cyril Ramaphosa, som før var leder i fagfore-ningen for gruvearbeidere, er nå en av de stør-ste eierne i selskapet som utvinner i Marikana-gruven. Derfor er det vanskelig for toppene i

fagforeningene å støtte gruvearbeidere. De har økonomiske interesser i samme foretak.

Under næringslivets kontrollANC har gjort lite for minke de ekstreme forskjellene i landet, og lønnsgapet mellom fattig og rik øker. Partiet blir i økende grad sett på som en korrupt elite som forsvarer egne privilegier. Da frigjøringshelten Neville Ale-xander i 2010 holdt en tale om veien videre for

Sør-Afrika, sa han at kompromissene mellom ANC og apartheidmakten hadde låst partiet fast: De endte opp med å fremme interessene til den økonomiske eliten istedenfor sine egne velgere. Allerede i 1994 ble det klart at ANC ikke hadde den politiske viljen og muligheten til økonomisk utjevning. Inntektsforskjel-ler mellom svarte og hvite i Sør-Afrika er de samme i dag som under apartheid. Så lenge fagforeningene støtter ANC og dagens poli-tikk, vil splittelsen mellom partiet og vanlige arbeidere øke, advarte Alexander.

Han fikk raskt en grotesk bekreftelse på spådommen sin. Motstandsmannen døde to uker etter gruvemassakren. Før han døde fikk han se en stor mengde arbeidere gå ut i streik på eget initiativ – uten fagforeningen eller ANC sin støtte.

Ulovlig streikJeg var selv vitne til splittelsen mellom ledere og medlemmer i fagforeningene da jeg var med på et fagforeningsmøte for renholdsarbeiderne på Universitetet i Cape Town tidligere i høst. Møtet handlet om bonuser og lønninger som ikke hadde blitt utbetalt. Selv etter et halvt år med protester skjedde ingenting. Da lederen for den lokale fagforeningen talte til arbeider-

ne, kunne vi lett høre hans politiske dilemma. Opptredenen hans var typisk for den politiske skvisen ANC og fagforeningene befinner seg i, mellom markedskreftenes krav og folks ønske om økonomisk utjevning. Den lokale lederen startet med en brennende tale om hvordan arbeiderne måtte kjempe mot universitetet, for så å avslutte med å si at de måtte vente til forliksrådet hadde sett på saken. Renholdsar-beiderne avslo forslaget hans, men turte ikke å gå ut i en ulovlig streik etter at flere mistet job-ben sist gang de gjorde det. Men titusener av andre arbeidere trosser forbudet, og fortsetter streiken uten støtte fra fagforeningene.

Kan være for sentMye tyder på at det politiske lederskapet i Sør-Afrika er langt mindre radikalt enn folket de representerer. Den kommende lederen av ANC må gjøre seg klar for en kraftig endring av den økonomiske politikken som har blitt ført tidligere, og sette inn tiltak som endrer forskjellen mellom fattig og rik. I 2014 har ANC styrt i 20 år. Velgerne kommer neppe til å vente like mange år for at bedringer skal komme. For ANC kan det være for sent, og flere spår at velgerne vil miste troen på partiet. Arbeiderne godtar ikke lenger å være stemmekveg for ANC. Spesielt ikke etter at politiet brukte våpen mot de streikende gru-vearbeiderne, og mens Sør-Afrika fortsetter som «verdensmester» i økonomisk ulikhet.

I skyggen av Mandela har friheten fått en bismak av urettferdighet. Og da tikker klokka raskt for ANC.

SamfunnSamfunn

I skyggen av Mandela har friheten fått en bismak av urettferdig-het.

Titusener av arbeidere fortsetter streiken uten støtte fra fagforeningene.

På 50-tallet var ANC opptatt av omfordeling av goder og nasjonalisering av landets ressurser. I dag har partiet blitt markedskreftenes støttespiller. Det er i ferd med å koste dem dyrt.

Andreas Joachim Buhler ( f. 1985) studerer sosial- antropologi ved Universitetet i Cape Town i Sør-Afrika.

Av Andreas Joachim BuhlerIll.: Mats Rune Gullikstad

SØR-AFRIKA

Mats Rune Gullikstad ( f. 1988) studerer psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og er frilansillustratør.

Frihet med bismak

• I desember velger ANCs nasjonalforsamling nye ledere. Nominasjonsprosessen er nå i gang.

• Sjansen er stor for at ANC vinner nasjonalvalget i 2014, og derfor er det trolig landets neste president som blir valgt på ANCs nasjonalforsamling.

• Kritikken mot nåværende president Jacob Zuma har økt de siste månedene. Sentrale partifeller ønsker nåværende visepresident Kgalema Mot-lanthe som leder.

• Den innflytelsesrike fagfore-ningen COSATU har enda ikke avslørt hvem de støtter som ANC-leder i desember.

• Samtidig er er mellom 75.000 og 100.000 arbeidere i ulovlig streik rundt om i landet.

DETTE ER SAKEN

Spenning: Kanskje utfordres president Jakob Zuma av visepresident Kgalema Motlanthe i desember. Foto: Wikimedia Commons

10 11

tisk» allmenning. Når økologen generaliserer fra lokalt nivå – et beitelandskap i 1800-tal-lets England – til globalt nivå, havner han i fella: Han glemmer at samfunnsprosesser på lokalt og globalt nivå er ulike, og at man bør være forsiktig med å overføre konklusjoner fra England til Tibet og fra beiteland til genetisk mangfold på denne måten.

Problem tre – mot en løsningHardins forklaring på tragedien er at mennesker tenker kortsiktig og på egen interesse framfor fellesskapets. Med det glemmer Hardin både at det kan finnes andre årsaker bak tragedien, og at den ikke er uunngåelig. Tragedien oppstår ikke overalt der mennesker bruker felles ressur-ser sammen. Flere forskere har motbevist dette, blant dem statsviter og vinner av

nobelprisen i økonomi, Elinor Ostrom, som har forsket på felles ressursbruk siden 70-tallet. Gjennom metoder som strekker seg fra laboratorieeksperimenter til feltstu-dier, har Ostrom og hennes forskningsteam funnet at det verken er eiendomsrett eller

politikk som avgjør om ressursbruken er god. I stedet vil tydelige definerte grenser, og kjennetegn vi gjerne forbinder med demokrati spille en viktig, og positiv rolle. I de tilfellene der det finnes arenaer der kon-

flikter kan løses og politikk endres internt over tid, har man større sjanse for å lykkes. I tillegg er det funnet at de som overvåker bruken enten selv bør være brukere, eller bli gitt et mandat til å kontrollere ressursen av alle brukerne.

Mål helliger ikke middelRanders har ikke ladet kanonen med like hardt krutt som Hardin. Han vet at Norge aldri vil følge Kinas autoritære lederstil. Uttalelsene hans kan muligens være ment som et retorisk poeng: Klimakrisa er så ille at jeg vil ofre demokratiet for dette. Likevel er argumentasjonen såpass forførende at den er viktig å imøtegå. Hardin gir oss er et instruktivt eksempel på hvor galt det kan gå: «Allmenningens tragedie» ble lenge bredt akseptert som forklaring på overfor-

bruk av ressurser, og vitenskap legger sterke føringer for praktisk politikk. I mange tilfeller ble teorien brukt som legitime-ring av statlig kontroll, men uten ønsket miljøresultat. Arven fra Hardin viser oss at målet her aldri kan hellige middelet – fordi middelet ikke er godt nok. Skal vi unngå at sagaen om våre globale allmenninger ender som greske tragikomedier, er det ikke miljøpessimisme vi trenger.

Alt på én gangHvorfor? Fordi Hardin har rett. Teknologi kan ikke løse klimakrisa. Tillit til enkeltin-dividers moral hjelper ikke. Noen fiks ferdig politisk mirakelkur fins ikke.

Men autoritære løsninger er heller ikke veien å gå. Nettopp derfor trengs alt på en gang – også det Hardin mangler troen på: Teknologiutvikling, forbruksreduksjon, til-passede politiske løsninger og kunnskapsrike velgere som ansvarliggjør politikerne. Det er kun et fenomen vi bør slenge på historiens skraphaug: Demokratipessimismen. Som Winston Churchill sa: «Demokratiet er den verste styringsformen – rent bortsett fra alle andre som har vært prøvd.»

SamfunnSamfunn

Årets store miljøtoppmøte, Rio+20, ble en stor skuffelse, og miljøbevegelsen rev seg i håret over høstens statsbudsjett: Vi gjør ikke nok! Politisk sneglefart fører oss rakt utfor stupet. Og om politikerne ikke gjør jobben, hva gjør vi da? Bare én ting kan nå løse klimakrisa, mener forsker og professor i klimastrategi Jørgen Randers: Makt må flyttes fra folket til stater og overnasjonale organer. Her spisser de motløse miljøakti-vister ørene, for når Randers snakker om klima, lytter verden. Som medforfatter av «Limits to Growth» (1972) – boka som fikk miljøproblemer på den politiske agendaen – er Randers ingen hvem-som-helst i miljødebatten. Nå har han mistet troa på at klimaendringene kan stoppes med demokratiske midler, og fikk med det stempelet «miljøpessimist» i en debatt som raste tidligere i år.

Dessverre sier slike stempler lite om meninger har rot i virkeligheten eller ikke. Randers er kanskje pessimist. Når debatten nå har stilnet, er det viktigere å fastslå: Er han realist? I så fall bør du og jeg vurdere å ofre våre demokratiske rettigheter – for å sikre et større gode.

Den gamle miljøpessimismenBare vent litt. Før vi bestemmer oss, la oss først ta lærdom av historien. Den «nye» miljøpessimismen kan sammenlignes med en tilsvarende demokratipessimistisk bølge på 60-70-tallet. 60-tallet var ikke bare tiåret da mennesket for alvor begynte å utforske verdensrommet – vi oppdaget også at vi selv var en trussel for egen pla-net. På samme tid som Randers begynte å

forkynne miljøproblemer, fikk økologen Garrett Hardin stor oppmerksomhet med essayet «Allmenningens tragedie» (se faktaboks).

En allmenning er en ressurs, som et beiteland, en innsjø eller en skog, som en gruppe mennesker bruker i fellesskap. Fra denne felles bruken kan vi tenke oss to resultater.

1) Ressursen brukes på en bærekraftig måte.2) Ressursen vil ødelegges på lang sikt. Det er det siste resultatet som Hardins

«tragedie» viser til. Ifølge Hardin er det første alternativet ikke mulig å vedli-keholde over tid. Utfallet vil alltid bli tragisk når mennesker bruker ressurser i fellesskap. Hardin roper etter det samme som Randers gjør idag : Skal vi lykkes, sier han, må jordas ressurser kontrolleres av en «sterk, og langsiktig tenkende styres-makt» – eller privatiseres.

Frihetens problemDer Randers bekymrer seg for klimaendrin-ger, er det overbefolkning som gir Hardin hodebry. Men begge spør: Hva gjør vi i situasjoner der individer ikke har insentiv

til å handle utfra fellesskapets beste? For Hardin var svaret «tvang». En verden med begrensede ressurser kan bare fø en begrenset mengde mennesker. I en tid der befolkningstallet daglig tikker oppover, mente Hardin at den eneste løsningen var å begrense vår frihet til å få barn. Økologen hadde liten tro på både teknologiske løs-ninger og enkeltindividets moral, og han så politiske virkemidler som Kinas ettbarns-politikk som forbilledlig. Også for Randers er Kina et forbilde i klimapolitikken, og løsningene deres er den samme: Å begrense folkets frihet.

Det første problemLengter man etter klimahandling høres dette forlokkende ut. Men før vi kaster oss i diktaturets vold, bør vi vurdere tre sentrale problemer med miljøpessimiste-nes argumentasjon. Det første er dette: Å forkaste folkestyret kan fungere motsatt enn planlagt. Å gi noen få aktører mye makt kan virke som et passende middel for handlekraftig klimapolitikk. Likevel er det ikke nødvendigvis best: Flere ressurser,

som luft, elver, hav og vind, er nærmest umulig å dele, og å flytte makten til top-pen er ingen garanti for god ressursbruk i framtida. De «sterke, langsiktig tenkende styresmaktene» som Hardin ønsket, ten-ker ikke alltid langt framover, og kjenner heller ikke alltid lokale behov. Politikken kan lett bankes gjennom – uten å være politikken vi trenger. I mange tilfeller der staten har tatt kontrollen over ressursene, har situasjonen endt opp motsatt av planen. Staten har ikke alltid, spesielt ikke i utviklingsland, kapasitet til å sikre god ressursbruk, og eiendom som etter loven er statlig har i praksis endt opp med åpen tilgang. Staten kan eie en skog, uten å hindre at trærne hugges ned. Eller de skal hindre dumping av kjemikalier i innsjøer, men er ute av stand til å følge det opp.

Det andre problemDet andre problemet for Hardin og mil-jøpessimistene er metodisk. For å sikre at man forsker på det man skal forske på, må man avgrense et område, tema eller begrep. Problemet er at begrepet «felles ressurser» viser til mange områder, som varierer i antall, type brukere og form for bruk. Vil man for-ske på «felles ressurser», må tunga derfor holdes rett i munnen. Er statlig kontroll over innsjøer i India en god løsning dersom staten tar godt vare på regnskogen i Brasil? Ikke uten videre. Likevel velger Hardin å bruke det «tragiske» utfallet i ett historisk tilfelle til å argumentere for endret politikk på en rekke andre områder: Hardin vil ikke gi bistand i form av mat til fattige land, eller lik rett til medisinsk behandling til alle. Begrunnelsen er at det vil skape en «global» og en «gene-

Skal vi unngå at sagaen ender som greske tragikomedier, er det ikke miljøpessi-misme vi trenger.

Kun ett fenomen bør vi slenge på historiens skraphaug: Demo-kratipessimismen.

Politikerne løser ikke klimakrisa. Må vi hive demokratiet på dynga for å redde verden?

Vilde Blix Huseby ( f. 1986) er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo (UiO) og brenner for miljøsosiologi

som fag felt. Hun har skrevet masteroppgave om solenergi i India, og jobber som nettredaktør for Putsj.no.

Av Vilde Blix HusebyIll.: Jonas A. Larsen

• Essayet «Allmenningens trage-die» ble opprinnelig publisert i «Science» i 1968, skrevet av Garrett Hardin.

• Det fire sider lange essayet fikk raskt stor oppmerksomhet og ble en av de mest siterte tekstene i vår tid. Det har skapt debatt i alt fra økologi, helse, økonomi, statsvitenskap til befolkningsstudier, etikk, geografi og psykologi.

• En «allmenning» er en felles ressurs som både kan være natur- og menneskeskapt.”

• «Allmenningens tragedie» er en spillteoretisk situasjon som oppstår når brukere av en felles, begrenset ressurs handler etter egen interesse framfor fellesskapets, og handlingene skader felles-interessen over tid.

• Tragedien har mange eksem-pler, som avskoging, overbe-folkning, global oppvarming og overfiske.

ALLMENNINGENS TRAGEDIE

Foto: Wikimedia Commons

Jonas Alexander Larsen ( f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt

tegneserier som fortellende sjanger.

Allmenningens komedie

Pessimist: Professor Jørgen Randers mener klimaend-ringen ikke kan stoppes med demokratiske midler. Foto: Wikimedia Commons

12 13

og fritt, er en enorm forandring. Ved neste valg, i 2015, vil flertallet av parlamentssetene

stå åpne for valg. Sannsynligheten er stor for at NLD ender opp med regjeringsmakten.

Realpolitikkens verdenNLD og Aung San Suu Kyi er på full fart inn i realpolitikkens verden. Dagene og årene med heltemodig frihetskamp er i ferd med å bli skiftet ut med hverdagspolitikkens

krav. Dette krever at Suu Kyi lager en kon-kret plan for hvordan folks nære og prekære problemer skal løses. NLD har ennå langt igjen i dette arbeidet. Første steg på veien er å formulere et grundig partiprogram. Tiden er i høyeste grad moden.

For etter neste valg heter Myanmars president trolig Aung San Suu Kyi.

- Er noen blitt drept ennå? Aktor spør det unge vitnet som forteller om hva som skjedde den dagen hans foreldre og åtte søsken ble myrdet. Selv overlevde han ved å gjemme seg under døde mennesker. Spørs-målene er konkrete og direkte. Rettssal 250 i Oslo tinghus er kald og stille.

Historisk rettssakArgument satte i forrige utgave fokus på overgangsoppgjør etter krig og konflikt. I Oslo finner i disse dager en historisk retts-sak sted. Den første folkemordtiltalte person på norsk jord føres for retten i Oslo tingrett. En 47-årig mann er anklaget for å ha ledet og gjennomført en massakre i Kigali, hoved-staden i Rwanda. I løpet av to uker skal den ha kostet 70.000 mennesker livet. Tiltalen tar for seg 2000 av ofrene.

Etter norsk lovDen tiltalte var en lokal forretningsmann i Rwanda i 1994. Sadi Bugingo flyktet til Nor-ge etter folkemordet og bosatte seg her. For noen år tilbake, ble han arrestert av norsk politi og Kripos startet etterforskning. Fami-liefaren, nå bosatt i Bergen, ble gjenkjent på gaten av vitner. 47-åringen var også etterlyst av rwandiske myndigheter, som i flere år har

forsøkt å få utlevert flyktninger fra Norge, mistenkte for deltagelse i folkemordet. Den norske statsadvokaten valgte å ta ut tiltale i Norge. Derfor er det norsk straffelov som ligger til grunn for tiltalen og som vil være gjeldende for rettsforhandlingene.

Omstridt rettssakBugingo er anklaget for å ha vært leder i en lokal milits og å ha fraktet våpen og soldater. På tilhørerbenken sitter to rwandiske kvin-ner og følger med på rettsforhandlingene når de har fri fra jobb. Kvinnene er glade for at det er noen nordmenn som viser interesse,

men legger ikke skjul på at de synes retts-saken burde vært holdt i Rwanda, og vært preget av lokale tradisjoner.

Allerede i 1994 vedtok FN å opprette en spesialdomstol i Tanzania for å føre de største overgriperne for retten. Rwanda har i etterkant av folkemordet fått anerkjennelse for å forene lokale skikker med moderne juss, gjennom bruk av «gacaca»-domstoler. Gacaca har en lang historie i Rwanda og innebærer at ofrene skal tilgi overgriperne hvis overgriperne innrømmer skyld og ut-trykker anger.

Historisk innsiktDe åpne rettsforhandlingene varer fram til jul. Skildringene som har kommet fram har vært sterke. Og spørsmålet henger stadig i luften: Ledet den tiltalte an i folkemordet i Rwanda i 1994? Eller er han bare et offer for galskapen som omfavnet alle?

Ved å observere forhandlingene kan tilhørere få et innblikk i et av verdens verste folkemord, som i ferd med å skrive seg inn i norsk rettshistorie.

Utviklingen mot demokrati i Myanmar stormer fremover. Men Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD sliter med å henge med i svingene. Tiden er inne for Suu Kyi å innta en ny rolle som en politiker av denne verden. Det krever håndfaste politiske svar på landets dype problemer.

Liten politisk erfaringDemokratibevegelsen i Myanmar har i man-ge tiår kjempet for overlevelsen. Den brutale nedslaktingen av demonstrerende munker i Yangons gater i 2007 er et eksempel på mi-litærregimets vilje til å knuse enhver kritisk stemme. Men i løpet av de siste årene er mye snudd på hodet. Dyptgripende reformer med demokratisk siktemål har kommet på løpende bånd. Men det kan virke som om det dominerende opposisjonspartiet National League for Democracy (NLD) sliter med å omstille seg. Bevegelsens front-figur, Aung San Suu Kyi, har vært isolert fra omverdenen under husarrest. NLD har levd et skyggeliv under jorden. Den politiske erfaringen er derfor liten. Utover luftige er-klæringer om demokrati og rettferdighet, er det vanskelig å få øye på hva partiet egentlig mener i viktige saker.

Kjærlighet til folketI april ble det holdt bi-valg til nasjonalforsam-lingen. Kun et mindre antall parlamentsplas-ser skulle fordeles. For første gang på årtier stilte NLD til valg. På sin valgkampreise gjennom landet talte Aung San Suu Kyi til de mange begeistrede fremmøtte om kjærlighe-ten til sitt folk og hvordan de skal fortsette å stå sammen i motgang. Suu Kyis jordnære og

følelsesladede budskap, var ikke overraskende en voldsom suksess. Utover følelsesappellene var prinsippet om rettstat, «rule of law», Suu Kyis mantra i valgkampen. Hun understreket sterkt at dette prinsippet må komme først og være forutsetningen for alt annet. Rettigheter må sikres, undertrykkende lover og praksis fjernes og folk må få mulighet til å leve sine

liv i frihet.Utover dette kom Suu Kyi med svært

lite kontrete svar på hverdagsproblemene til befolkningen, som lever i dyp fattigdom etter mange tiår med økonomisk vanstyre og systematisk korrupsjon.

En helgenAung San Suu Kyi, populært kalt «The Lady», dyrkes nær sagt som en helgen i Myanmar. Et ofte oversett aspekt ved hennes posisjon i befolkningen – ja, langt inn i de militæres rekker – er at hun i høy grad arvet denne statusen fra sin far, opprørs-generalen Aung San. Som grunnlegger av den burmesiske hæren ledet han landet til uavhengighet. Han dyrkes fortsatt som en landsfader. Men gjennom sin årelange kamp for demokrati har «The Lady» fått en plass i folks hjerter som overgår selv hennes fars.

Suu Kyi har vært demokratibevegelsens viktigste symbol og klare samlingspunkt. En løfterik fjernsynstale I en tale som oppsiktsvekkende nok ble sendt på den statlige fjernsynskanalen under valgkampen, var Suu Kyi mer konkret enn hun har vært tidligere. Hun snakket varmt om gode helseordninger, satsning på utdanning, sikring av kvinners rettigheter og frie fagbevegelser. Hvordan endringene skal komme, sa hun derimot lite om. Hun sa heller ikke mye om NLDs plan for å få den skakkjørte økonomien på fote, utover at den skal orienteres mot åpen markedsøkonomi. En av de mest politisk betente sakene hun tok opp, var jordreform.

I dag finnes det nemlig ikke privat eiendoms-rett til jordbruksland i Myanmar, noe som gjør at det store befolkningsflertallet av bønder står som underkuede husmenn overfor et korrupt og autoritært embetsverk.

Gedigent valgskredNLD vant bi-valget til parlamentet med et gedigent valgskred. Partiet kapret 44 av de 46 ledige plassene. Riktignok ga dette parti-et kun én tiendedel av de totalt 440 plassene i nasjonalforsamlingen, hvorav mange frem-deles er reservert for militærets folk. Men at landets største opposisjonsparti i det hele tatt har fått innpass på den politiske arenaen og kan drive sin politiske virksomhet åpent

SamfunnSamfunn

Utover luftige erklæ-ringer om demokrati og rettferdighet, er det vanskelig å få øye på hva partiet egentlig mener.

Etter neste valg heter Myanmars president trolig Aung San Suu Kyi.

Han overlevde ved å gjemme seg under døde mennesker.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi hylles som en helgen. Men hva står hun for politisk?

Eirik Wig Sundvall ( f. 1985) studerer historie ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han besøkte Myanmar i januar i år, kort tid før Aung San Suu Kyi ble valgt inn i parlamentet.

Fredsikon i motbakkeAv Eirik Wig SundvallIll.: Fredrik Fjeld Kløvstad

• Myanmar har i tiår vært et av verdens mest lukkede militær-regimer.

• I 2007 ble demonstrerende munker ble meiet ned på åpen gate i hovedstaten Yangon.

• Etter dette har landet gjen-nomgått en rivende politisk utvikling. Militærledelsen har foreløpig holdt sine løfter om folkevalg og demokratisk reform.

• Landets fremste opposisjons-figur, Aung San Suu Kyi, ble i november 2010 løslatt fra hus-arrest. Partiet hennes National League for Democracy (NLD) fikk stille til valg for første gang siden 1990.

• Ved bi-valget til ny nasjonal-forsamling i april 2012 kapret partiet 44 av de 46 ledige plassene.

• I 2015 er hoveddelen av de til sammen 440 parlamentsplas-sene åpne for nasjonalvalg.

LANG VEI MOT DEMOKRATI

Foto: Wikimedia Commons

Fredrik Fjeld Kløvestad ( f. 1985) maler, skriver, tegner, tar fotografier og bygger ting med hendene.

Reidar Jessen ( f. 1991) studerer profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO),

og er fast medlem av Arguments samfunnsredaksjon. Han har fulgt rettssaken i høst.

Tiltale: 2000 drapHistoriens største tiltale er nå avlagt i Oslo ting-rett, og folkemordet i Rwanda skriver seg inn i norsk rettshistorie.

Av Reidar JessenOVERGANGSOPPGJØR

• Den rwandiske 47-åringen Sadi Bugingo er siktet for å ha medvirket til 2000 drap under folkemordet i Rwanda, og stilles for retten i rettssal 250 i Oslo tinghus.

• Mange vitner vil bli flydd inn fra Rwanda til Norge. I tillegg kommer vitneforklaringer som vil gjøres via videosamtaler.

HISTORISK RETTSSAK

Argument #4/2012

Ekte politikk: Fredsikonet Aung San Suu Kyi har snakket varmt om gode helseordninger, utdanning, kvinners rettigheter og frie fagbevegelser. Hvordan endringene skal komme, sier hun lite om.

14 15

ForvekslingDet kan ha skjedd en forveksling mellom mayaene og aztekerne, som faktisk opere-rer med en dommedagsprofeti.

-Aztekernes skapelsesberetning forteller om fem verdensaldre eller soler. Hver og en av de solene har fått navn etter maya-enes 260-dagerskalender. Vi lever i den femte og siste verdensalderen nå. Det sies at den skal gå under ved et jordskjelv.

Men det kan også kobles tilbake til 1960-tallet hvor en professor i mesoa-merikansk kultur, Michael Coe ved Yale University, skrev en bok om mayaene. I denne koblet han 21. desember opp mot et armageddon – og dermed var myten født. Michael Coe har senere trukket ar-gumentet tilbake. Men videreføringen av feilkoblingen i bøker og filmer har 2012 til et robust fenomen.

Den høyeste datoenI Maya-byen Palenque i Mexico har man faktisk funnet en inskripsjon med to datoer som går forbi 2012, den 13. og 21. oktober

flere hundre år frem i tid. -Det er usannsynlig at man skulle operere

med flere datoer hvis verden uansett skal gå under, sier Pharo. Det er ikke kjent om og når kalenderen skal ta slutt, men det er i hvert fall ikke funnet noe som tyder på at det skulle vært i 2012, konkluderer Lars Kirkhusmo Pharo.

For noen har datoen 21. desember 2012 har etset seg fast. Ikke bare er dommedagsdatoen blitt film, men verden over har folk solgt alt de eier og har for å realisere seg selv før skjebne-dagen. Mayaindianernes mytiske kalender blir sagt å være opphavet til profetien. Allerede der starter dommedagsprofetenes problemer.

- Det finnes faktisk flere forskjellige såkalte «mayakalendere», forteller religi-onshistoriker Lars Kirkhusmo Pharo, som for tiden er tiknyttet Moses Mesoamerican Archive ved Harvard. Argument har møtt

Pharo, som forteller at det er langt mer enn selve spådommen om apokalypse som er galt med Maya-myten.

Den lange tellingen Katastrofer har alltid fascinert oss men-nesker. Både film og litteratur spiller på det. Mayakalenderens dystre spådommer har, si-den 1960-tallet, herjet globalt. Det kan være mayaindianernes velutviklede matematikk og astronomi som har ført til at mange har lagt sin lit til denne kalenderen. Men hva er egentlig mayakalenderen?

- «Den lange tellingen» er kalenderen som er opphav til spådommene. Den går

lineært over mange tusen år. Den er opprin-nelig mye eldre enn mayaene og stammer fra olmekikulturen, utdyper Pharo.

Han legger til at kalenderen ble tatt i bruk og praktisert under den klassiske mayaperio-den fra rundt 200 til 900 etter Kristus, men ble forbudt av spanjolene på 1700-tallet grunnet dens store religiøse betydning for lokalbefolkningen. Forskere i dag kjen-ner kalenderen gjennom inskripsjoner og hieroglyfer fra denne tiden, men kalenderen brukes ikke lenger.

Ingen sammenheng- Den lange tellingen er en lang kalender hvor man teller dager istedenfor år, som vi er vant til. Altså tar den enorme tall, sier Pharo. Den forrige langtidskalenderen bestod av 5128,76 år. Den nåværende startet den 11 august i år 3114 før Kristus. Og ja, du gjettet riktig,

den 21. desember har det det gått 5128,76 år siden oppstarten. Da ender en tidsenhet.

Men det betyr ikke at alt stopper opp, forteller Pharo.

- En tidsenhet kommer til sin ende. Det er en matematisk logikk i det. Men så vil den neste tidsenheten bare fortsette å gå.

Men det er også gjort arkeologiske funn koblet til denne bestemte datoen.

- Det er funnet tre tilfeller av inskrip-sjoner hvor denne datoen er nevnt, felles for de tre inskripsjonene er at de ikke kan kobles til en dommedagsprofeti, sier Maya-eksperten resolutt.

• Det finnes flere mayakalendere• Dommedagsprofetiene bygger

kalenderen kalt «Den lange tellingen»

• Den forrige langtidskalenderen varte i 5128,76 år.

• Den nåværende kalenderen startet 11. august 3114 før Kristus, eller 13.0.0.0.0 4 ajaw 8 O´hl.

• 21. desember har det gått nøyaktig 5128,76 år siden opp-starten av denne kalenderen.

• Dagens mayaer benytter seg av en kalender med 260 dager og en med 365 dager.

DEN MYTISKE MAYAKALENDEREN

Skrevet i stein: Ifølge myten spådde mayaene verdens undergang i en kalender. Hieroglyf-raden til venstre her, i «Den lange tellingen» , markerer år 156 etter Kristus. Foto: Wikimedia Commons.

Tvilsomt: Maya-sivilisasjonen er kjent for sine steintavler. Men noen dommedagsspådom kom de trolig ikke med, ifølge Lars Kirkhusmo Pharo. Foto: Wikimedia Commons.

I Mexico har man funnet en inskrip-sjon med to datoer som går forbi 2012.

Det kan ha skjedd en forveksling mellom mayaene og aztekerne, som faktisk opererer med en dommedags-profeti.

Melanie Maja Kitti ( f. 1986) er utdannet sykepleier og studerer sosialantropologi ved Universtitetet i Oslo (UiO).

Ingen dommedag i vente… hilsen Maya-folket

Mayainskripsjonene kan ikke kobles til en dommedagspro-feti, sier Lars Kirkhusmo Pharo, Norges eneste ekspert på feltet. Og knuser dermed myten om myten.

Av Melanie KittiINTERVJU

SamfunnSamfunn

Misforståelse: Ideen om at mayaene spådde domme-dag 21. desember bygger på en feiloppfatning, sier Lars Kirkhusmo Pharo.

16 17

Før jeg flyttet til Oslo bodde jeg i Kambod-sja. Der er de fleste vokst opp uten plass for seg selv og forstår ikke konseptet privatliv. Hopper jeg på en buss, må jeg derfor gi avkall på egen intimsone. Uten rømningsvei blir jeg nødt til å ta del i et felleskap der man deler alt. På godt og vondt. Det innebærer å sitte med føttene i sidekvinnens oppkast og å bli ledd av og stirret på da toleransen og energien er på bånn. Men med på kjøpet kommer også gratis språkundervisning, forbløffende livshistorier, omsorg og mat. Å begi seg utpå en tyvetimers busstur uten matpakke er ingen risiko; det er alltids noen ombord som har nektariner og bananchips. Og det er en selvfølge å tilby andre og uhøf-lig å takke nei.

Hovedstadsfolket Her i byen bryr man seg ikke mye om med-passasjerene, til tross for at man er plassert like nær hverandre og er omgitt av like mange historier og følelser. I begynnelsen prøvde jeg å smile til hovedstadsfolket, men det er vanskelig når ingen vil møte andres blikk. Er det rart man blir ensom i byen når ingen tør å se hverandre inn i øynene? Jeg tror de fleste av oss bryr seg om hverandre. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor alle later som om vi er alene når vi er sammen.

Å bry segTrikken jeg tar til universitetet stopper ved to sykehus. Hver morgen og ettermiddag får jeg et glimt av mennesker som åpenbart har det vanskelig. De er på vei til eller fra sykebesøk og behandling. Her om dagen var det en ung jente ved siden av meg som med skjelven stemme snakket i telefonen. Hun har det tungt, tenker jeg. Men når hun legger ned mobilen tar jeg opp ipoden. Hun ser mot meg og jeg ser bort. Jeg får vondt i hjertet og fylles av empati. Jeg er så redd for å gjøre ting verre, eller «blande meg borti andres saker», som man sier i Norge. Jenta går av ved Ullevaal sykehus og jeg sitter igjen full av selvforakt.

Vi skifter rollerNoen dager senere sitter jeg igjen på trikken, men denne gangen er jeg full av selvmed-lidenhet og ikke selvforakt. Jeg kjemper forgjeves mot tårene, og det eneste som står i hodet mitt er at ingen må se det. Jeg klistrer ansiktet mot vinduet og prøver diskret å svelge alt. Når jeg sveiper blikket over vogna trekker alle til seg øynene og vender seg bort. Plutselig er jeg den sårbare som er omringet av tilsynelatende ufølsomme men-nesker. Noen stopp senere, mens jeg sitter med hodet fullt av tanker og ørene fulle av musikk, setter en gammel mann med furet

ansikt og gyllen hud seg ovenfor meg. Jeg tillater meg å late som om jeg er alene i mitt triste univers, samtidig som vi sitter så nær at skuespillet blir kunstig.

To blikk møtes Jeg vet at han kan lese meg som en åpen bok ,og jeg føler at han bryr seg. Hvorfor holder jeg fast ved forestillingen om at det beste er å takle alt på egen hånd? Når mannen skal til å gå av ser jeg omsider opp og møter det søkende blikket hans. Jeg smiler tamt. Han klapper meg klumsete på hodet, ler varmt og sier noen ord jeg ikke forstår. Det føles så innmari godt.

Det har ikke noe å si om det er upassende eller kleint. En dårlig dag har blitt lys.

Psykologisk fellesskapI psykologiboka mi står det at ansiktsuttrykk og ord man ikke bevisst oppfatter, virker inn på humøret og beslutningene våre. 30 millisekunders er nok. Trenger vi vitenska-pelige bevis for å skjønne at vi påvirker alle rundt oss til enhver tid, og at vi derfor burde gi hverandre et smil? Psykologisk forskning tyder på at alle våre små verdener uungåelig glir inn i hverandre, enten vi vil det eller ei.

Det er på tide å handle ut ifra viten om at

vi hele tiden påvirker hverandre. Selv nord-menn får det nok til hvis vi prøver. Opp med hodet, møt blikket og smil. Kanskje er ikke veien lang til fellesskapet i Kambodsja; det er jo faktisk lettere å dele en matpakke enn en mango. Det finnes ikke min og deres verden, men et rom hvor vi deler det meste. Vi er faktisk ikke alene, så hvorfor late som?

SamfunnSamfunn

TEMA: RUSWEED-BØNDENE: VERDENS BESTE / GLOBAL NARKOKRIG / MELLOM LEGE OG PUSHER / HOW OUR ANCESTORS GOT HIGH / ESSAY: ULYKKEN / KUNSTSTUDENTEN: KARL EDVIN ENDRESEN / LYDSPORET

Ingvill Maria Daatland Hekne ( f. 1992) går profesjonstudiet i psykologi ved

Universitetet i Oslo (UiO). Hun har tilbrakt de siste tre årene i Wales, Mexico og Kambodsja.

Anja Hekne ( f.1989) er otedesigner for DAY, Birger Mikkelsen i København

Kollektivt aleneDet er på tide å ta et oppg jør med illusjonen om at vi er alene når vi er sammen.

Av Ingvill Maria Daatland Hekne

• Ved hjelp av hjernescan-ning har forskere undersøkt hvilke områder av hjernen som aktiveres når vi ser en person smile.

• Det er oppdaget at såkalte «speilnevroner» simulerer de sanseutrykken som øynene ser.

• Når vi utsettes for et smil simulerer hjernen dette, og setter i gang smilemusklene i ansiktet. Slik gjør hjernen gjør at vi kan leve oss inn i andre menneskers situasjon.

• Boka Happiness: The Science Behind Your Smile (2005) gir en innledning til det voksende forskningsfeltet på smil og lykke.

VITENSKAPEN BAK SMILET

When you’re smilin’:... the whole world smiles with you! Jazzmusiker Louis Arsmstrong har fått mange til å glise. Foto: Wikimedia Commons

Illustrasjon: Ingvill M. D. Hekne og Anja Hekne

18 19

generasjon. De mister viktige år som de kunne ha brukt på å få arbeidserfaring eller å ta høyere utdanning. Istedenfor ligger de på sofaen og tror de er gangstere. Slike påstander florerer i medienes dekning av tilstanden. Det som ikke snakkes om er den spesialiserte landbrukskompetansen disse ungdommene tilegner seg.

Underverdenens landbruksskole Å produsere egne cannabisplanter er nemlig langt fra en dans på roser. For å unngå de føderale myndighetene må dyrkeren finne en balanse i hvor mange planter de dyrker. For få planter, og profitten forsvinner. For mange planter, og man risikerer å bli oppda-get av overvåkningshelikoptrene som sirkler over vinmarkene. Dyrkerne legger derfor mye arbeid i å få de plantene man har til å produsere så mye som mulig. Likheten med vinbransjen er slående. Vinranken er også en plante der verdiskapning oppnås ved å forbedre kvaliteten på en begrenset mengde

planter. Men der vinbransjen kan stole på landbruksuniversitetene for å få nye og sterkere planter, må cannabisbøndene dyrke og klone frem sine egne. Siden det gjøres

utenfor landbruksuniversitetene, foregår det også utenfor den økonomiske innflytelsen til store landbruksselskap som Monsanto. Dette gjør cannabisbøndene i stand til å møte problemer på en mer kreativ måte enn andre bønder, blant annet ved å adoptere or-ganiske og biodynamiske landbruksmetoder.

Kampen om hampenPå grunn av den noe spesielle varen, må om-setningen også gjøres med en viss takt og tone. Oaksterdam i Oakland, et av de få stedene i California som selger marihuana over disk,

er stadig offer for razziaer. Myndighetenes kontroll gjør at økonomien rundt dette kvasi-lovlige stoffet forblir vanskelig å organisere for de unge entreprenørene.

Produksjonen har også en annen skyggeside. Det er en utbredt frykt for mexicanske bander som setter opp teltleirer i Californias natur-reservater, drenerer bekker og forpester miljøet med sprøytemidler, overskudd av plantenæring og spillolje fra store aggregater. Bandene er et resultat av den økte grensesikkerheten i USA etter 11. september. Da de meksikanske narkokartellene ikke lenger fikk varene sine over grensen, begynte de å smugle inn arbeids-kraft og produsere cannabisen innenfor USAs grenser. Dette har tilspisset konkurransen med mindre produsenter. Det forekommer stadig flere voldelige innbrudd i hjem som forventes å ha marihuanaplanter. Storskaladyrkere væpner seg med skytevåpen og pitbuller.

Grønn utdannelseMens myndighetene og kartellene utkjem-per sin geriljakrig, får det som kan komme

til å bli USAs nye store landbrukseksperter sin utdannelse uten å måtte sette fot på noen av landets landbruskuniversiteter. Når alternativet er arbeidsledighet er valget kanskje ikke så vanskelig. Det virkelige gjennombruddet, økonomisk og politisk, kommer når California tar skrittet fra bare å tillate dyrking av cannabis til å regulere og beskatte denne produksjonen. Dette var til politisk vurdering i 2010, og ble nedstemt med et minimalt flertall. Kanskje kan Mendocino da bli ett av landets ledende landbruksområder igjen, med cannabis og vindruer voksende side om side. Og landets mest frittenkende entreprenører.

Langs stillehavskysten en drøy times kjøring nord for San Francisco, ligger Men-docino County. Et lite, landbrukssentrert fylke i California, en stat med en arbeids-løshet på 10 prosent. Hadde det ikke vært for at Mendocino, med sine kystnære daler, egnet seg så godt til å dyrke vindruer, ville det stått enda dårligere til med de 80.000 sjelene som nå finner tilhold der. Men med sin årlige omsetning på rundt 70 millioner dollar i året, er ikke vinbransjen nok til å fø hele befolkningen.

Jeg dro til Mendocino for å studere vin-bransjen. Men før jeg fikk startet, ble det pinlig åpenbart at det var en annen del av

landbruket som var langt viktigere. Mens den økonomiske krisen river bunnen ut av både bolig og jobbmarked, finner de lokale alternative inntektskilder: Dyrking av can-nabis har eksplodert de siste 10 årene, og regnes nå å være en industri i milliardklas-sen. Tall fra den føderale rusmiddeletaten peker mot at Mendocino produserer halv-parten av all marihuanaen som forbrukes i landet.

Barn av barn av regnbuen Rusmidler har lenge vært en viktig del av økonomien i Mendocino – fra forbudsti-dens illegale vingårder, godt gjemt langt oppe i dalene, til LSD-eksperimentene som ble gjennomført der på 50-tallet. Man kan nesten spekulere i om det var derfor hippi-

ene slo seg ned i Mendocino etter 1967, men ifølge mine kilder hadde mer å gjøre med lave priser på dyrkbar mark. Hippiene bidro uansett til å skape en aksept for marihuana, en kontroversiell vare i et land som fortsatt er i en krig mot narkotika. Det er barna de-res som har funnet en kilde til sysselsetting i cannabisplanten

Mamma eller marihuanaMendocino har lite industri, og kun velutdannede amerikanske statsborgere slipper inn i de øvre lagene av vinbransjen. Gårdsarbeidet har for lengst blitt delegert til meksikanske arbeidsinnvandrere, som gjør ufaglært arbeid for lønninger langt under det californianere flest finner seg i. Som ung i en slik økonomi har man to

valg: Enten å bli en såkalt «boomerang ungdom», en som har prøvd seg i voksenli-vet og mislykkes for så å flytte hjem til mor, og finne seg en lavtlønnet jobb – en såkalt

«McJob». Eller å lage sin egen grønne arbeidsplass, som marihuanadyrker.

Ungdommen som henfaller til mari-huanadyrkingen omtales ofte som en tapt

Tema: RusTema: Rus

I en slik økonomi har man valget mellom å flytte hjem til mor, finne seg en lavtløn-net jobb, eller å lage sin egen grønne arbeidsplass.

Å produsere egne cannabisplanter er nemlig langt fra en dans på roser.

Gresset er grønnere på den andre siden av loven

En omstridt, liten buskvekst forsyner ungdom med arbeid, entreprenørånd og grønne fingre på den nordamerikanske landsbygda.

Eivind Eggen ( f.1986) studerer sosialantropologi, og har nylig returnert fra feltarbeid i California.

Han skriver radioteater og alt annet han har tid til. Eivind bærer alltid minst ÉN notatbok på seg.

Maren Foldvik ( f. 1984) har studert visuellkommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO),

lager dukker og skumle monstre og liker å høre gresset gro.

Av Eivind EggenIll.: Maren Foldvik

20 21

Tema: RusTema: Rus

Det er åpenbart at skadereduserende tiltak fører til, ja nettopp: færre skader. Likevel er det stor motstand mot slike tiltak. Debattene rundt både sprøyterom og heroinutdeling her i landet har ofte blitt møtt med argumenter om at disse tiltakene svekker «fronten mot narko-tika». Ifølge denne logikken vil oppret-telsen av sprøyterom gi et signal om at det offentlige godtar rusmiddelmisbruk. Det snakkes gjerne om signaleffekter og lignende udokumenterte størrelser.

Den samme logikken finner vi igjen i

motstanden mot legalisering og avkrimina-lisering. Ikke dermed sagt at det ikke finnes

gode motargumenter, for det gjør det. Men signaleffekter er ikke blant dem. Interna-

sjonal erfaring viser at det ikke har blitt betydelig økning i forbruk etter avkrimi-nalisering av eksempelvis cannabis. Det er nok å se på utviklingen i folks røykevaner for å skjønne at en ikke trenger forbud for å gi tydelige og virkningsfulle signal om hva som er ønskelig i et helseperspektiv.

Mektig alliertAlternativene til alt dette er å sette i gang med å gå bort fra forbudslinja. Et første steg er å avkriminalisere alle former for narkotika. Det er prinsipielt og praktisk problematisk

å straffe folk for å skade seg selv. Med dette mener jeg ikke at det er ønskelig med rusmid-delbruk. Bare at det er bedre å se på slik bruk som et helseproblem heller enn et strafferetts-lig problem.

Mer kontroversielt er det når vi går inn på legaliseringsdiskusjonen. Noen stoffer, som cannabis, ser ut til å med hell kunne distribueres lovlig under streng kontroll. I dag selges cannabis på gata uten kontroll med kjøpers alder, pris, kvalitet, tilgjengelighet el-ler åpningstider. Med lovlig distribusjon kan samfunnet få kontroll, på lik linje som med alkohol og tobakk. Videre ville dette føre til at en stor del av den svarte økonomien ville falt bort. Lignende diskusjoner kan en ta på andre stoffer, selv om det ikke nødvendigvis er åpenbart at legalisering vil være en god løsning for de fleste stoffene. Det som haster mest er i alle tilfeller å sette i gang med flere skadereduserende tiltak.

Alt av dette er tiltak som bryter med vår vante forståelse av hvordan rusmid-delmisbruk kan bekjempes, men åpner for nye løsninger på et problem som i dag ser nærmest uløselig ut. Ingen sitter med fasiten, men det har blitt lansert mange gode forslag på hvordan den globale narkotikapolitikken gradvis kan endres for å redusere både skader og inntektskilder for kriminelle.

Vårt felles mål er å redusere rusmiddelbru-ken i samfunnet. Vi har forsøkt å bekjempe narkotika på den harde måten i over førti år. Nå er det på høy tid å prøve på den smarte måten.

TV-serien Boardwalk Empire handler om tida da alkohol var forbudt i USA på 20-tallet, også kjent som forbudstida. I seriens første episode feirer mafiaen starten på forbudstida, siden de skjønner at det er store penger å hente for dem. Som sjefen sjøl, Nucky Thompson, sier når han hever glasset til ære for de som har innført forbudet: «To those beautiful, ignorant bastards!».

Varer som er forbudt, tiltrekker seg kri-minelle som ser sitt snitt til å tjene penger. Det betyr ikke at alle varer skal være tillatt. Men det betyr at en må vurdere kostnadene av forbudet opp mot kostnadene av ikke å forby det. Forbudstida tok etter hvert slutt i USA. Kostnadene ble for store. Det er på tide å vurdere om forbudslinja er en foreldet strategi også i dagens kamp mot narkotika.

Foreldet forbudslinjeDet var USAs president Richard Nixon som for førti år siden satte i gang det som skulle være en stor offensiv mot de helseskade-lige og samfunnsnedbrytende rusmidlene. Narkotika som sekkebetegnelse for alle andre rusmidler enn alkohol og nikotin ble

effektivt sementert. Det ble innført strengere straffer og økt kontrollvirksomhet. Selv om narkotikapolitikken utøves forskjellig i ulike land, er den felles ideen fortsatt at narkotika kan bekjempes ved å straffeforfølge bruk og besittelse. I tillegg fører flere land en ren militær kamp mot narkotikakarteller. I USA bruker de betegnelsen «war on drugs». I Norge snakker vi om «fronten mot narko-tika». Tankegangen er i begge tilfellene at bekjempelse av bruk av rusmidler foregår best med forbud og repressive tiltak. Problemet med forbudslinja er at den

kan ikke kan vise til særlig mange positive resultater. Den globale krigen mot narkotika er så spektakulært mislykket at en bred debatt om hvorvidt forbudet er hensiktsmessig tvinger seg stadig mer fram.

I Norge har forbudet alvorlige konsekven-

ser for brukere, misbrukere, pårørende og samfunnet for øvrig. I tillegg kommer selve rusproblemene som fører til ødelagte liv og, i siste instans, tap av liv. Men det er på den internasjonale scenen at kriminaliseringens resultater virkelig viser seg frem i all sin elendighet.

Tap på alle fronterSiden begynnelsen av 80-tallet har den internasjonale handelen med narkotika økt dramatisk. FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) har anslått at ver-dens handel med ulovlige opiater har økt med 380 prosent i perioden 1980 til 2010. Samtidig har prisene på stoffene gått kraftig ned. I perioden 1998 til 2008 økte verdens forbruk av opiater med 34,5 prosent, kokain med 27 prosent og cannabis med 8,5 prosent, ifølge høynivå-kommisjonen Global Commission on Drug Policy. Dette skjer altså til tross for kraftige budsjettøk-ninger for å bekjempe narkotikaen med politi- og militærmakt i perioden.

Sivile dør, produksjonen blomstrerFlere land i Sør-Amerika opplever nå at narkotikakartellene har så stor makt at de kan utfordre landenes stabilitet. I Mexico blir det daglig begått drap av hensynsløse bander. Til tross for de enorme dødstallene, diskuteres forbudspolitikken nesten ikke i miljøer som jobber med internasjonal solidaritet. Dette til tross for at flere land i regionen nå åpent har begynt å diskutere legalisering som et mulig virkemiddel for å få kontroll på problemet. Her burde flere organisasjoner som jobber med interna-

sjonal solidaritet kjenne sin besøkelsestid og bli med på diskusjonen. Hva er det, for eksempel, som gjør at vestlige land står fritt til å presse på sine militære løsninger i krigen mot narkotika i Sør-Amerika uten at fredsbevegelsen protesterer? Og hvordan skal vi egentlig forholde oss til at USA nå har eksportert krigen mot narkotika til Afrika, med trening av elitegrupper i Ghana, Nigeria og Kenya?

Tvinges i skjulDet er ikke bare sivile som betaler en høy pris for den mislykkede krigen mot

narkotika. Også stoffmisbrukerne kjenner konsekvensene av forbudslinja på kroppen, gjennom den økte spredningen av HIV i land hvor forbudslinja føres med hard hånd. I kontrast til dette har vi Portugal og Sveits, hvor rusmiddelmisbruk i større grad blir sett på som helseproblem. Her har spredningen gått ned. Stikkordene har vært avkriminali-sering, utdeling av brukerutstyr og sprøyte-rom, som har redusert skadene.

Tvilsom signaleffektDe som har jobbet med rusmiddelpolitikk blir ikke overrasket over disse funnene.

• I Mexico blir det daglig begått drap av bander knyttet til narkotikatrafikk.

• Siden 2006 har anslagsvis over 50.000 mennesker blitt drept, etter at den meksikanske staten trappet opp krigførin-gen mot narkotikabandene. Tusenvis av de drepte er barn.

• Dette er høyere tapstall for sivile enn i land som Afghanis-tan og Irak, ifølge Redd Barna.

• Den harde linjen mot narkoti-ka har ikke gjort til at narkoti-kaproduksjonen har gått ned. Siden 2004 er det anslått at heroinproduksjonen i Mexico har økt med 340 prosent.

SKREKKEKSEMPELET MEXICO

• I sommer lanserte The Global Commission on Drug Policy en rapport som viser at den repressive narkotikapolitikken bidrar til økning i antall hiv-smittede narkomane.

• Årsaken er at en streng nar-kotikapolitikk fører brukere bort fra offentlige helsetje-nester og inn i skjulte miljøer der hiv-risikoen er markant høyere. Blant annet i Russland har hiv-smitten eksplodert det siste tiåret.

• Les mer om den globale kam-pen mot narkotika på Global-commissionondrugs.org/ og FNs kontor for narkotika og kriminalitet UNODC.org

GLOBALT SAMARBEID

Det er prinsipielt og praktisk problema-tisk å straffe folk for å skade seg selv.

Narkokrigen trenger nye våpenSivile betaler, mens kriminelle nettverk er de eneste som tjener på den globalekrigen mot narkotika. Motgiften heter avkriminalisering.

Kim-André Åsheim ( f. 1981) er samfunnsøkonom, utdannet fra Universitetet i Oslo (UiO),

lokalpolitiker for SV i bydel St. Hanshaugen og jobber som finanspolitisk rådgiver i SVs stortingsgruppe.

Synspunktene tilhører forfatteren alene.

Madeléine Lykaas ( f.1985) Grafisk designer og illustratør. Se mer av Madeléines

arbeider på www.lykaas.com

Det er på den inter-nasjonale scenen at kriminaliseringens resultater virkeligviser seg frem i all sin elendighet.

Av Kim-André ÅsheimIll.: Madeléine Lykaas

POLITIKK

22 23

hol» skal forklare endringen i oppførsel.Overlegen mener at andre stoffer som

ikke er forbundet med rus, som for eksempel

sovemidler, kan ha stort ruspotensiale. Siden vi forbinder dem med medisin, er det stadig «ufarlige» sovepiller og ikke et narkotikum. Det er altså forventningen, og ikke effekten, som avgjør om vi ser på et stoff som et narko-tikum eller ei, mener han. Dette kalles å lære seg å bli «høy». Å tolke de fysiske signalene som en positiv følelse er noe som er tillært, man går gjennom en «nytelsesprosess» for å tolke virkningene som behagelige.

Legitim pilsnerHans Olav Fekjær mener i likhet med Willy Pedersen at alkohol er det mest skadelige rusmiddelet vi har i dag. I likhet med andre rusmidler er det knyttet en sosial forvent-ning om rus til alkoholen som fører til en form for selvoppfyllende profeti.

- Det at alkoholen kan forandre men-neskelig personlighet er noe vi forventer, og nettopp derfor forandrer vi personlighet når vi er alkoholpåvirket. Det er ingenting med stoffet i seg selv som skulle tilsi at vi forandrer oss så radikalt som vi gjør. Tenk på når lyset skrus på i en bar, eller ungdommen kommer hjem til foreldrene etter å ha druk-ket med venner; adferden er en helt annen selv om man stadig er alkoholpåvirket.

«Alkoholnytere» lærer, som alle andre brukere av rusmidler, å tolke den kjemiske effekten den i hjernen. Forskjellen er at alkoholen blir sett på som legitim. Her ligger hovedforskjellen mellom junkiene på trappa ved Oslo S og businessmannen på Egon kafe ved siden av som drikker en halvliter.

Øldrikkeren nipper til elitens foretrukne rusmiddel, alkoholen. Grupperingene på trappa utenfor leter etter de «tyngre» stof-fene – stoffene som først har blitt erklært uønsket av samfunnet etter at de har blitt misbrukt til rus, men som startet sin karriere som medisiner.

Tema: RusTema: Rus

- Rus er noe annet enn rent fysiske virknin-ger. Det har med adferd og motiver å gjøre.

Det sier Hans Olav Fekjær, en av Norges mest erfarne på rusfeltet, både praktisk og akademisk. Han er utdannet psykiater, rusforsker, og har jobbet i åtte år som overlege ved Blåkors. Jeg møter Fekjær i hans kontor i Torggata hos Actis, rusfeltets samarbeidsorgan. Han jobber som rådgiver for organisasjonen. Et steinkast unna Actis’ lokaler ligger Norges narkotikasentrum, Oslo S. Med sedvanlig gange er rusavhengi-ge på jakt etter dagens første dose. Dette er de mest uglesette rusavhengige vi har i vårt samfunn, og er kanskje gruppen folk flest forbinder med ordet rus. Men hva er det som gjør at vi oppfatter en rusmisbruker på Plata så totalt annerledes enn en champag-nedrikkende vestkantfrue?

Lovlig medisin- Hvor farlig folk oppfatter rusmidlene avhenger av hvem som bruker dem.Fekjær påpeker at for eksempel cannabis har blitt benyttet i ulike typer medisin, og at opium er en av våre eldste og beste

medisiner. Det lå ingen forventet rusef-fekt i bruken av disse stoffene som vi i dag ser på som narkotika. Opium ble forbudt i USA fordi det først og fremst var kinesiske innvandrere som brukte det. Cannabis ble forbudt på 30-tallet fordi det i hovedsak var meksikanske arbeidere i sørstatene som brukte stoffet.

Også i Norge dreier reguleringen av rusmidler seg om hvem som har makten til å definere. Hva som regnes som «farlig» blir ikke bare bestemt av vitenskapelige studier, ifølge overlegen. Det er maktelitens fore-trukne rusmidler som blir ansett som legi-time. Den norske sosiologen Willy Pedersen har påpekt at hadde alkohol blitt oppdaget i dag, ville det sannsynligvis blitt definert som

narkotika. Alkohol er et akseptert rusmid-del, det gjennomsyrer samfunnet fra ung-domsårenes prøvelser til landsstyremøtenes samlinger, via stortingsmiddagen på slottet

til benken i parken. Narkotikabruk er det derimot lav aksept for i vårt samfunn. Og det skaper ramaskrik når en folkevalgt poli-tiker som Thor Erik Forsberg fra Arbeider-partiet innrømmer cannabisbruk. Stoffene i seg selv er ikke problemet. Det er først når bruken av midlene blir forbundet med rus at det blir problematisk, ifølge Fekjær.

Hårfin grense Amfetamin ble i etterkrigsårene ansett som en slags superkoffein, påpeker Fekjær.

- Det var ikke rusforbundet, dermed var det heller ikke stigmatisert. Jeg glemmer aldri ansiktet på en kristelig ansatt i ru-somsorgen da jeg fortalte ham at benzedrin, som han brukte for å holde seg våken på nat-tevakter, var det samme som amfetamin.

Kort sagt: Grensen mellom rusmiddel og medisin er hårfin. Et godt eksempel er munnsprayen Sativex, som ble tilgjengelig som medisin for pasienter med multip-pel sklerose i Norge i november 2012. Den inneholder tetrahydrocannabinol, virkestoffet i cannabis. Norske apoteker solgte cannabis som medisin frem til 1960. Det ble først ulovlig da 68-generasjonen brukte det til rus. Men nå er det altså på vei tilbake igjen. Det eksakt samme stoffet er altså ulovlig som rus, men lovlig som me-

disin. Det er et grenseland hvor frontene er i stadig endring.

Ulovlig fristelse Idet et stoff faller på rusmiddellisten er det definert illegitimt og ulovlig av samfunnet, men på samme tid er det nettopp dette som gjør det spennende for mange andre.

- Jeg hører sludder som «jeg fikk ikke tak i heroin, så da bruker jeg amfetamin». Det eneste de to stoffene har til felles er narkotikadefinisjonen.

Ifølge Fekjær er altså behovet for den sosiale rusen mye større enn en fysisk avhengighet skulle tilsi. Det er viktigere å ruse seg per se enn å ruse seg på «riktig» middel. Dette gjenspei-les i at tungt rusavhengige har et blandingsmis-bruk, de ruser seg på det som er tilgjengelig.

Forventningenes makt Fekjær sier virkningen av rusmidler langt på vei er et resultat av forventningen til hvilken effekt rusmiddelet skal gi. Rusen forandrer vår personlighet ikke som følge av et endret stoffskifte i kroppen, men som følge av forventningen om en endring.

- Barn lærer tidlig voksne oppfører seg annerledes når de er påvirket av alkohol. De får høre at de voksne ikke er seg selv når de påvirket. Utsagn som «sånn blir jeg av alko-

Stoffene i seg selv er ikke problemet. Det er først når bruken av midlene blir forbun-det med rus at det blir problematisk.

Alkohol er det mest skadelige rusmid-delet vi har i dag (…) forskjellen er at alkoholen blir sett på som legitim.

Hva g jør noen rusmidler lovlige, og andre ulovlige? Det handler mindre om helse enn du tror, ifølge noen av Norges fremste rusforskere.

Partyplacebo

Ein rus er ein sjølvvald sjuke. Det å rangle rundt i ørska, med eller utan skruplar, er noko ein gjer etter å ha drukke alkohol eller blitt forelska. Denne tilstanden kallar vi rus på norsk.

Men kvifor?

Larmande hanseatarOrdet rus er truleg lånt inn i norsk frå nedertysk på den tida vi hadde mykje kontakt med dei nord-tyske hanseatane, frå 1200-talet og utover. Veldig mange av orda i moderne norsk er opphavleg nedertyske, og lånt inn i Hansa-perioden – somme forskarar meiner talet på slike lånord i

norsk er mellom 30 og 40 prosent. I mid-delnedertysk hang ordet saman med verbet rûsen, som tydde larme eller rase. Ikkje så ulikt den typiske helgeåtferda til oss nord-menn, altså. Kanskje har vi ikkje forandra oss så mykje sidan vi adopterte dette ordet for nokre hundre år sidan? Alkoholen virka nok likt på oss den gongen som nå – ein rasar gjerne rundt litt.

På norsk nyttar vi jo også verbet ruse i tydinga storme fram eller springe vilt («han rusa av garde»), og kven har ikkje gjort det i gledesrus (eller i fluesopprus, dersom du er vikingberserk)? I østfrisisk, eit språk som er i nær slekt med både engelsk og tysk, tyder verbet rûsen både å fare hastig fram og å vere brunstig, om svin. Alle desse orda og tydingane stammer sannsynlegvis frå ei urgermansk rot, *rus, som tyder fare fram. Urgermansk er moderspråket til dei nordis-ke språka og engelsk, tysk og nederlandsk. Adjektivet rusk («å vere tullerusk») har også opphav i rota *rus.

Russ og rusSamanhengen mellom rus og russefeiring er kjend for nordmenn flest. Da er det kanskje også samband mellom dei to orda? Ein kan lett kome til den slutninga når ein tenkjer på kva som er hovudaktiviteten i russetida – å ha i seg store kvanta med øl og vandre rundt i både alkoholrus og lykkerus i tre veker. For ikkje å snakke om bakrusen som kjem etterpå, når eksamen bankar på døra. Men desse to orda har ikkje felles opphav. Russ er visstnok opphavleg ei forkorting av det latinske uttrykket depositurus cornua, som tyder «ein som skal leggje av horna». Etter gammal tradisjon fekk nemleg nye studentar festa horn i panna, og desse vart tekne av for å symbolisere at tida som villdyr er over.

No til dags treng ikkje komande studentar å leggje av seg horna, men rusen er ikkje ein mindre obligatorisk del av tradisjonen.

Alkoholen virka nok likt på oss den gon-gen som nå – ein ra-sar gjerne rundt litt.

Kvifor seier vi det?

RUSBrunstig, full og forelska. «Rus» kan nyttast om mange formar for galskap.

Av Urd Vindnes

• Ord kan ha spennande, rare og kronglete historier, som kan fortelje oss noe om den eigent-lige meiningen bak det vi seier. Til kvar utgåve av Argument presenteras historia bak om-grepet eller ordet som utgjør temaet i tidsskriftet.

• Ordet vårt for rus er ein arv frå den tida vi hadde mykje kontakt med dei nord-tyske hanseatane. Hanseatane er handelsfolk som norsk har lånt mange ord fra.

• I middelnedertysk hang rus saman med verbet rûsen, som tydde larme eller rase.

SERIE: HVORFOR SIER VI DET?

Urd Vindenes ( f. 1988) er masterstudent i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo (UiO)

og er over g jennomsnittleg interessert i språkhistorie og språkleg evolusjon.

Martin Arstad Isungset ( f. 1985) tar en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sarah Yasin ( f. 1989) er Billedredaktør i Argument og studerer medievitenskap ved Universitetet

i Oslo. Glad i britiske kostymedrama, bollywood og kaffe. Mye kaffe.

Av Martin IsungsetIll.: Sarah Yasin

INTERVJU

Foto: Wikimedia Commons

24 25

One good thing about being a scientist is that simple questions can keep you enter-tained for hours. This is one of them: why do we humans do drugs? To most people, this is a no- brainer. It is because it feels good. It may feel good because it gives us a sense of energy or euphoria, loosens our in-hibitions, sends our minds reeling through interesting hallucinations or, at the very least, numb our senses so that something horrible feels less painful.

But of course, there is more to it than that.

Drunk animalsIf you ask a neurologist, she may point out that humans are not the only animals that probably have been drunk, occasionally stoned or high on all sorts of plants and mushrooms for millions of years. Since there is really a lot of chemistry going on in our brains, it is perhaps no big coincidence that we sometimes happen to come across stuff that trigger the pleasure centers in our brains, fooling them in ways we enjoy. She may gleefully overwhelm you with an astounding array of neurotransmitters and metabolic pathways to explain all the inter-esting ways in which every drug from coffee

to LSD makes our finely tuned wetware go haywire. This is entertaining and important. But the really interesting bits are hid even deeper.

The good news is that we can discuss them without being neurologists. The bad news is that they may require you to put aside some commonly held beliefs about how the world works for a while. But don’t worry; if you still want them I am almost sure you can get them back afterwards.

Why drugs?Most sober people never reflect on how strange it really is that we can use drugs at all to change our minds. We perceive ourselves as our individuals who experience somehow uncontrollable feelings that push and poke our «self» and can make us do «irrational» things. The drunker we are, the less good the self becomes at keep-ing control, and the more disorderly and irrational we behave. So, what we may ask ourselves is; why do we have uncontrolla-ble, «irrational» feelings in the first place? Why can we not simply decide to change our own minds, our own feelings? Why can drugs do something we can’t do ourselves? Why are some parts of ourselves inaccessi-ble to our own minds unless we use drugs?

A material soulFirstly, any time you feel the effects of a joint or of a beer you either have demonstrated that your mind is material, or that your worldview has some serious explana-tion to do. Millennia of tortured logic

Tema: RusTema: Rus

In both love and war it is not a good thing to be in total control.

Av Kyrre Linne KausrudIll.: Trond Ivar Hansen og Maren FoldvikDarwin on Drugs

Did you know that you have an unpredictable, lovesick berserk inside of you? It has been a path to evolutionary victory to let it out from time to time.

Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

26 27

has tried to explain how supposedly immaterial souls could be material enough to drive our bodies around

and to be affected by drugs, disease or head injuries, yet be immaterial enough to survive the total destruction of the same brain in de-ath. But if our minds are shaped by evolution just like our bodies are, and a soul or mind is something our material bodies do have, then the effects of drugs on us and our fellow mammals come as no surprise.

Hollywood logicScience is often presumed to be cold, logical and incapable of explaining «irrational» things like feelings. For those familiar with Star Trek, think about Mr. Spock the Vulcan, the unfeeling logician. However, this contradiction between logic and feelings is, as so often is in profes-sional philosophy, not due to insufficient understanding but to poorly worded questions. There is nothing irrational in being unpredictable, in being passionate, in being uncontrolled. Spock was not rational by evolutionary standards; he was limited by Hollywood perceptions of rationality. We see this when our mental state is altered naturally, not from drugs we drink, eat or

smoke, but from the drugs produced by our own bodies. And the evolutionary advan-tage of being able to become naturally high is most easily seen in love and war.

Berserker victory Imagine a man facing two enemies. They may want his partner, his beer or just to inflate their own egos by kicking him. If the lone man is limited to sober «Spock rationality», he will realize that he is beaten and slink away or surrender, opening his partner to assault and rape, and himself to loss of social standing, or at the very least the loss of his beer. However, if he seems willing to go down in an uncontrol-lable berserker fury, they may just decide that

beating him into a pulp will be more trouble than it is worth and the game changes. The same logic applies to a lemming facing a fox or a zebra facing a lion: If you fight even when you know you will lose, the price of attacking

you goes up and you are safer. But, and this is crucial, for the threat to be effective, it must be real. And for it to be real, the reaction must be «irrational», out of control, unavoidable. Mere bluster may occasionally work, but only as long as the real deal occurs often enough to be on the radar.

Helplessly in loveThen imagine a girl proposing to her partner. This is a big commitment for both of them. Evolution will, for obvious reasons, favor the genes of those who commit to a partner who will put the most into the rela-tionship and the kids it may produce. Thus, your chances of getting a good mate (or any at all) improve if you can show that you are committed. And there is no better way of showing commitment than being evidently, demonstrably, really, unable to control ones feelings. The capability of being helplessly, uncontrollably, in love is therefore favored by evolution.

Darwin on drugsIn both love and war it is thus not a good thing to be in total control. Therefore, evolution has not made you into a coherent, mono-lithic, personality but something far more

interesting. You consist of many independent parts inhabiting the same genes and glued together into an illusion of individuality by common purpose and creative self-deception. Thus, since so much of ourselves is kept out of «our» control, hidden out of sight to our con-sciousness, we have reason to reach for drugs, to alter our mental states when we cannot do so on our own accord. Sober people might see themselves simply as individual spirits driving crude meat bodies around. In reality, we can use physical substances to alter unruly bits in the wonderful flows of stardust that make up our brains, our own mind and soul.

Let us drink to that.

Tema: RusTema: Rus

0På morgenbussen. Morgenmenneskene med fint tøy, trøtte øyne og ni-til-fem-blikket—og meg. Ei som henta meg da jeg ringte og en sammenraska sekk med klær. Ville du tro det om jeg ikke sa det? Sterke meninger og skarp penn, men det er likevel mitt grimete ansikt blant buisnessmennene. De ser ikke på meg. Skjønner de ikke at jeg bærer vekta av bortkasta liv og bunnskrapte tårekanaler. Skjønner de ikke at jeg aldri kommer til å glemme, at det er dét jeg sier til meg selv, så lavt at det så vidt er hørbart: Dette er null.

1Jeg skulle visst det. Du kan spørre de som var rundt meg på den tida. De som så med kvasse blikk på oss. Hva gjorde jeg egentlig med deg? Du var et utskudd, men du var et elska utskudd. Så mange ganger har jeg tenkt «hva om». Det ville gjort det mye lettere om jeg aldri hadde latt deg ta meg med på den konserten, ikke prøvd å finne den virkelige deg. Kanskje finnes det et spesielt gen for oss som alltid leiter etter kjernen i menneskene. Vi med for høye empati-nivåer. En dag finner de det kanskje og slår det av. Du kurerte meg.

2Da jeg var 13 skreiv jeg i dagboka mi om hvor vanskelig det var å finne ut om jeg var forelska i han fine på ungdomsklubben eller han venninna mi hang etter. Men forvirringa gikk over. Etterhvert forsto jeg at det bare er rom for en virkelig forelskelse av gangen. For de fleste. Du brakk åpent hjertet mitt. Men du var ikke som de fleste, på så mange måter. Hadde jeg sagt

dette til deg, selv i dag, ville du ledd av meg. Faen, du var jo helt borte i meg. Jeg trodde på det jeg òg, lenge, men det var så feil. Vi var to som kjempa om hjertet ditt.

3 Jeg trodde du hadde slutta. De sier at kjærlighet kan gjøre det med folk. At kjærlighet kanskje er det eneste som kan utgjøre en forskjell. Jeg ofra mye for å være der for deg da du trengte det. Men jeg visste ikke at unntakstilstanden aldri ville gå over. Vi starta nye liv. Jeg trodde det gikk

bra. Husker du den dagen mamma var på besøk? Du hata å være sosial, men når du etterhvert likevel tok steget ut blomstra du. Blomstra for mye. Smilet, vitsene. Du var rusa. Når vi fikk et øyeblikk avslørte jeg deg. Skinnet i øynene dine er ennå etsa inn i hjertet mitt. Rein fornektelse. Du prøvde å flørte det vekk. Skjønte jeg at det var framtida jeg så der inne? Vi gikk alle i butik-ken for å kjøpe fiskepinner. Jeg lo ikke av vitsene dine mere.

4Det er en illusjon at de dårlige forholdene kan måles i blod og blåveiser. En foredragsholder fortalte en gang denne historien: En liten gutt får beskjed av faren sin at han ikke får lov å spille mer Playstation. Gutten spiller likevel. Faren river i sinne Playstation-en fra gutten og knuser

den i veggen med klar beskjed om at nok er nok. Det finnes mange måter å skade et annet men-neske. Du tok din egen kropp, huden over knokene dine var et par ganger tynnslitt. Veggen mangla murpuss. Det ramma ikke kroppen min, men sinnet ditt over mine handlinger sitter ennå i meg. Og ingen ville trodd det om deg.

5Så klart skulle jeg ha fortalt noen om det. Det ødela meg. Men jeg hadde verdens beste kjæreste 50 prosent av tida. Jeg skilte mellom de ulike versjonene av deg. Den med og den uten gift i årene. Det ble vanskeligere med tida, og du var jo mye slemmere mot deg selv. Egentlig. Men hvor mange ganger kan man frykte for et annet menneskes liv? Jeg vet ikke når jeg slutta å bry meg. Jeg håpte i det lengste at du var noe mer, før jeg skjønte at det bare var jeg som ble mindre.

Det er ikke sånn at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, sa ateisten Christopher Hit-chens før han døde av kreft.

Jeg er ikke styrka. Men jeg har skjønt at det ikke er mitt ansvar å reparere. At min lykke faktisk ikke måles

relativt til andres lykke. At det er lov å dra fra et ulykkessted når man ikke kan hjelpe. Og at det kan bli mye bedre, om enn annerledes, på den andre sida.

Jeg trodde du hadde slutta. De sier at kjærlighet kan gjøre det med folk.

Om å forlate et ulykkessted

Jeg skilte mellom de ulike versjonene av deg. Den med og den uten gift i årene.

Skribenten studerer ved Universitetet i Oslo, og ønsker å være anonym. Hvis lesere ønsker å kommentere teksten formidles dette til skribenten g jennom tema.argument@gmail.com.

Av AnonymESSAY

Any time you feel the effects of a joint or of a beer you really have demonstrated that your soul is material.

Kyrre Linné Kausrud (b. 1974) works as a postdoctoral fellow at the University of Oslo’s Centre for

Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) with evolution, climate change and disease.

That is when he is not conducting field work on the effects of intoxicants or writing science fiction.

Trond Ivar Hansen ( f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Illustratør - se www.nemolom.com

Maren Foldvik ( f. 1984) har studert visuellkommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO),

lager dukker og skumle monstre og liker å høre gresset gro.

Clever primates: In both love and war it is thus not a good thing to be in total control. Therefore, evolution has not made you into a coherent personality but something far more interesting. Ilustration: Maren Foldvik

Foto: Wikimedia Commons

28 29

Tema: RusTema: Rus

- Læreren min sa at det ville vært kunstnerisk selvmord å gjøre noe sånt. Og da tenkte jeg at det var nettopp det jeg ville gjøre.

Året er 2009, og Karl Edvin Endresen skal sette punktum for tre år med studier på Kunstakademiet i Oslo. Punktumet, som også skal være hans kunstneriske selvmord, finner sted på Stenersenmuseet. Der skrur nordmø-ringen sammen et IKEA-kjøkken og tagger «RAPE ME» i blokkbokstaver på overskapet. Sponplater og bjørkefinér fyker rundt ham mens han på urmenneskelig vis knuser hviteva-rene. For hånd. Rundt ham står tilskuere med stettglass i hånda. Stettglass de som ville kunne drikke av. Men det er ikke franske bobler som knitrer i glassene. Det er GHB.

- GHB er jævlig farlig, det er blant de verste stoffene du kan få i deg. Du blir så kåt av det at du kan knulle et tre. Du tenker ikke lenger på hva ting er. Jeg ville gjøre noe som fikk begeret til å flyte over.

Begeret ble fullt, og vel så det. Etter en tur på legevakta for observasjon (han hadde selv smakt rikelig av boblene under åpninga), endte det kunstneriske selvmordet hans på glattcelle. Og restene av IKEA-kjøkkenet slapp han å demontere: hver minste flis av bjørkefinéren i verket «RAPE ME, you don’t have to say please» var ute av lokalet tidlig morgenen etter.

- Innenfor kunstmiljøet i Norge er det nok ingen som kjenner rus bedre enn meg.

Opp etter selvmordetDet er gått tre år siden den sannsynligvis mest medieomtalte avgangsutstillinga på Kunstakademiet. Mye har skjedd siden det kunstneriske selvmordet.

- Jeg var som ramla inn i et hamsterhjul hvor det bare gikk rundt og rundt og rundt. Jeg har vært i mørket veldig lenge.

I perioder hadde han fem-seks venner boende hos seg til enhver tid, og de var alle kontinuerlig rusa på ulike sentralstimule-rende stoffer. Kunstneryrket er ikke kjent for å være det mest inntektsgivende. Og når sti-muli kaprer størsteparten av budsjettet, blir det ikke mye igjen til å bruke på andre ting. Han peker ned på ryggsekken sin, hvor han har anretta en praktisk åpning som vender inn mot ryggen. En diskret håndstrekning inne i butikken sikrer at bare en umerkelig sum går til dagligvarer.

Rus som inspirasjonFor Karl Edvin ligger alltid et godt stykke over grensa til det lovlige. Kriminalitet og rus går ofte hånd i hånd. For Karl Edvin er rus en vesentlig del av kunsten.

- Rus og kunst ville ikke eksistert uten hverandre. Jeg tror det tenkende mennesket først ble til i det øyeblikket vi spiste psyko-aktive planter. Rus gir muligheten til å gå utenfor den løsningsorienterte hverdagen. Og det må vi hvis vi skal være kreative.

- Det finnes nå kunstnere som klarer seg veldig fint uten?

- Du kan klare deg med å tigge penger på gaten også, det betyr ikke at du lager bra kunst. Og husk at alkohol er rus, det óg. All sosial adferd kretser rundt stimuli.

Karl Edvin sier det finnes to typer men-nesker i verden: De som ruser seg, og de som ikke gjør det. Og han mener den første grup-pen burde være den dominerende.

- Folk må innse at vi har redskaper til å sharpen our life. Selvfølgelig kan du meditere hele livet for å komme til et lignende sted som oss som har prøvd. Eller du kan cut the crap og komme dit med en gang. Men balanse er viktig. Hvis du skal få ting gjort, så kan du ikke være griserusa hele tida. Det er greit å være på jorda av og til óg.

Lyssky gardistI periodene hvor han til en viss grad har holdt seg på jorda, har Endresen drevet med installasjoner, film og performance. Galleri-basert kunst gav han opp etter avgangsutstil-linga i 2009, og han har knapt satt føttene innenfor et galleri siden.

- Oppfatningen av kunst er ofte at det er noe som hører hjemme i et galleri. Det er feil. Kunsten trenger ikke være på utstilling. Gallerikunst er ikke fri kunst, bare døde objekter med en prislapp.

Den siste utstillinga han selv hadde i et galleri, var «The White Van and the Designated Driver» på Kurant galleri i Tromsø. Da hadde han stjålet lommeboka til det som viste seg å være en gardist og brukt legitimasjonen hans til å leie en varebil. Han kjørte bilen til Tromsø, tok inn på hotell i gardistens navn og avla en rekke restau-rantbesøk på gardistens regning. Varebilen,

sammen med kvitteringene og fakturaene fra turen, stilte han ut i galleriet etterpå.

- Jeg har flytta aspektet kunst til å gjelde overalt: Ikke bare tilknyttet gallerier eller til det som kan selges eller dokumenteres. En nedstrippa, minimalistisk konseptkunst.

Konseptkunst fra cellaEt eksempel på denne udokumenterte mini-malismen kom som følge av GHB-stuntet på avgangsutstillinga. Etter å ha vært på rømmen fra politiet i syv måneder, ble han kastet rett på glattcelle da de fikk tak i ham. Da tok han avføringa si og smurte boksta-vene «YOU CAN’T TAKE SHIT AWAY FROM ME!» utover celleveggene. Han måtte sitte i sin egen avføring i et døgn, før betjentene skurte ham og konseptkunsten ned fra veggene med høytrykkspyler. Og i den påfølgende rettsaken tok Karl Edvin hendene fatt for å vise sin forrakt for auto-ritetene. Med en «førti minutters non-stop runk» foran dommerne.

- Jeg har jo vært selvdestruktiv jævlig lenge, så til slutt gjør man det bare på trass. Men tenk om bare folk uten problemer skulle ha laget kunst. Kunsten handler jo om konflikten i verden. Det burde være en motstand i kunst.

Den siste rusenKarl Edvin sitter med skuldrene senka. Han er klar i øynene. Suggererende trance pumper ut fra øreproppene som stikker ut gjennom genseren. Det rykker i beina til Karl Edvin, men ikke i takt med musikken. Hendene rister når han forteller, men ikke på den taktfaste måten som hos folk når de blir ivrige i en diskusjon. Det er DMT-en som rister i ham – dimethyltryptamin.

- Det er helt sykt. Veldig intenst. Men jeg lyver hvis jeg sier det bare er det. Jeg mener at du ikke har levd før du har trippet på DMT. Du fatter ikke hvor intenst alt i verden kan være.

Dimenthyltryptamin er et sentralstimule-rende stoff, forbudt etter alle punkter på nar-kotikalista. Hjertet banker raskere. Pupillene utvider seg. Du blir opphisset, oppskaket, hy-peraktiv og forvirret. Hallusinasjoner er vanlig og beskrives av DMT-brukere som en følelse av kroppsløs bevissthet – en opplevelse av en multidimensjonell virkelighet. Det er også det eneste illegale stoffet Karl Edvin bruker nå for tiden. All den andre dritten har han kuttet ut, forteller han. Han var bare femten år gammel da han begynte å eksperimentere med dop.

Myk mann med macheteUnder en pause fra studiene på Akademiet, tilbrakte han nesten et år på Bali. Der låste han seg inne i leiligheten og røykte metamfe-tamin sju-åtte dager i strekk. Du kødder ikke med balineserne, hadde en nabo sagt til

ham da Karl Edvin kom tilbake fra en liten meth-handel med noen lokale prostituerte. Karl Edvins leilighet var pakket full med marihuana og metamfetamin. Selv gikk han rundt i bare bokseren – på syvende døgn uten søvn – med en machete i hånda. Jun-gelkniven måtte han ha for å forsvare seg selv mot en lokal gjeng med tungt kriminelle som var ute etter ham.

Gjengen ble større og større, og Karl Edvin klarte til slutt ikke å forsvare seg. Han smøg seg ut på soverommet, hvor han skrudde ut et vindu fra veggen som vendte mot hustaket på den andre siden av veien.

Han hoppet. Etter flere timers flukt endte han med å kaste seg gjennom vinduet i et fremmed hus. Vill i blikket, i en dam av knust glass og eget blod, landa han på gate-hjørnet hos de prostituerte som hadde solgt ham metamfetaminen sju dager tidligere.

Tilbake i leiligheten var det hverken spor etter slåsskamp eller ville, lokale gjenger.

Kjærligheten størst- Selvfølgelig har rusen sine baksider, men galskap er bra. Et friskt menneske er nysgjer-rig av natur, og du skal ikke leve livet med angeren over å ikke ha prøvd det du var nysgjerrig på. Det er på tide at folk våkner opp og ser hva de skal gjøre med livene sine. De går rundt i ni-til-fire-jobbene sine, sløve til sinns, uten å forstå hva livet dreier seg om.

- Hva dreier livet seg om?- Å le mer. Men egentlig er det bare én

ting som gjelder, og det er kjærlighet. Og jeg er ikke noen hippiefyr. Jeg er techno-freaken, liksom.

Han delte ut GHB på avgangsutstillinga ved Kunstakademiet, malte med avføringen sin på glattcella etterpå, og runket i den påfølgende rettsaken. Karl Edvin Endresen er konseptkunstneren som hater autoriteter.

Trasskunstneren

Ragnhild Heggem Fagerheim ( f. 1991) studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

• En serie hvor Argument tref-fer framtidens kunstnere og fotografer, og presenterer et arbeid som er knyttet til temaet i tidsskriftet.

• Har du ideer eller tips til spalten? Send en e-post til argument-redaksjon@ studorg.uio.no eller gå inn på www.argument.uio.no

KUNSTSTUDENTEN

Egentlig er det bare én ting som gjelder, og det er kjærlighet.

Hvis du skal få ting gjort, så kan du ikke være griserusa hele tida. Det er greit å være på jorda av og til óg.

• Har studert ved Kunstakade-miet i Oslo.

• Eksperimenterer åpent med rusmidler i forbindelse med kunstproduksjon.

• Har tidligere jobbet med galleribasert kunst, men har lagt om til andre uttrykks-former, som film og bok.

KARL EDVIN ENDRESEN

Tekst og foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

KUNSTSTUDENTEN

«Tenk om bare folk uten problemer skulle ha laget kunst.»

30 31

Tema: GudTema: Rus

Det er nachspiel, folk står med gribbeblikk foran Spotify-lista og venter på å få spille akkurat sin låt. Du får endelig satt på den sangen som passer til akkurat den følelsen du har der og da, og hører plutselig noen si «Shit, det der er skikkelig dop-musikk». Jeg blir like trist hver gang. Slike uttalelser vitner om en undervurdering av hva det menneskelige sinn rommer, og ikke minst vedkommendes totale mangel på kontakt med sin indre verden. Hvis du ikke tror det er mulig å lage stor musikk uten å være under kjemisk påvirkning så ville jeg tatt meg en tur på zenkloster og begynt å forske på hva som faktisk finnes inne i hodet ditt.

Samtidig har rus og musikk vært uløselig sammenknytta fra de gamle grekerne drakk seg rituelt dritings frem til nåtidens indiekids på MDMA. Men rus er så mangt og ordet er generøst nok til å innebefatte både dop, lykke, sex eller en fantastisk musikkopplevelse. Her er noen få eksempler på en endeløs rekke av rus-assosierte låter.

Frank Zappa – Oh no og Orange county lumber truckFrank Zappa er en artist som høres ut som om han har fått nervesystemet til å svinge en gang for mye. Platetittelen «Weasels ripped my flesh» (1970) ligner unektelig på noe som bare skjer i en syre-hallusinasjon, men Zappa var kjent for å bare være høy på kaffe og irriterte seg jevnlig over alle groupies’ene som løp rundt, proppfulle av LSD.

Peter, Paul and Mary – Puff, the magic dragon Du trenger ikke sette foten din langt innenfor dørstokken i hvilken som helst barnehage for å skjønne hvor utrolig trippa det er der inne, uten annen kjemisk stimuli enn sukker. Og selv om låta i etterkant har blitt stappet full av dopreferanser, handler «Puff, the Magic dragon» (1963), nettopp om å miste barndommens fantasi. Et av band-

medlemmene var så lei av dopstempelet at han arrangerte en fiktiv rettsak for å avgjøre om låta handlet om å røyke marihuana eller ikke.

Beatles – Lucy in the Sky with DiamondsBle sønnen til John Lennon og hans kreative barnetegning utnyttet for å dekke over at «Lucy in the Sky with Diamonds» (1967) egentlig var et akronym for LSD? Lennon holdt på forklaringen til sin døyan dag. Så kom Paul McCartney og øde-la som vanlig moroa i et intervju i 2004, der han ramset opp alle Beatles-låtene som hadde handlet om dop. «Lucy in the Sky is quite obvious», påpekte han. Der brast den illusjonen.

Velvet Underground – HeroinVelvet Underground ble med låta «Heroin» anklaget for å promotore bruken av stoffet med samme navn, men Lou Reed bedyret at låta var skrevet som et forsøk på å beskrive hva om foregikk inni hodet på en junkie. Likevel opplevde han stadig vekk at fansen kom bort etter en konsert og fortalte om hvor herlig det var å sette skudd til musikken hans. Kanskje ikke så overraskende.

Neil Young – Needle and the Damage DoneDenne låta kan i alle fall ikke klandres for å glorifisere narkotika, selv om noen kan kjenne dopromantikken svulme når man hører den vakre klimpringa i introen. Jeg ville lånt et øre til Neil når han beskriver hvorfor han lagde denne låta: «Jeg fikk oppleve mange store musikere som ingen andre fikk se. (...) De virkelige gode, som du aldri fikk oppleve, på grunn av heroin».

Jokke og Valentinerne – ØlMan kan ikke lage liste om musikk og rus uten å ta med denne låta. Alkohol er et like folkekjært dop som kaffe er på gamlehjemmet og det lunkne flaskeølet skal selvfølgelig akkompagneres av nasjonalhymnen «Øl». Lite vet vi om hvordan Jokke har det i grava når låtene hans blir sunget i samme alkobefengte åndedrag som «Rai rai» av D.D.E

(1993), men vi kan jo gjette.

I den vidunderlige nye verden kan også musikk være et rus-middel i seg selv, og da snakker jeg ikke lenger om musikalske opplevelser, men lyder som jobber rett på hjernebølgene dine. Som om ikke amerikanske tenåringsforeldra var redde nok

for internett, er nå den store bekymringen såkalte «Idozers», et rusmiddel som er fritt nedlastbart. Alt som skal til er en PC og hodetelefoner. Deretter skal musikken, som består av lyder i et binært system, få deg inn i alskens tilstander fra seksuell til terapeutisk karakter.

Så neste gang jeg hører noen kalle yndlingslåta mi for «dopmusikk», skal jeg faen meg be dem lytte og nyte eller gå og skaffe seg en Idozer.

KULTURMOTEGUD MED KRIGSERFARING / HEKTA PÅ POKER / NOVELLE: HVERDAG / JEG TENKER, DERFOR MAKRELL

Dop, musikk og dopmusikk

Alle bilder: Wikimedia Commons

Puff, the Magic Dragon var aldri høy på syre. Men kanskje han var forelsket?

Anne Gerd Grimsby Haarr ( f. 1985) har en bachelorgrad i medier og kommunikasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og kan bestilles til

nachspielforedrag om Puff, the Magic Dragon.

Rus og musikk vært uløselig sammenknytta fra de gamle grekerne drakk seg rituelt dritings.

• Alt blir bedre med lyd. Til hver temaseksjon av Argument presenterer redaksjonen ei liste med låter eller album som passer som hånd i hanske til tekstene.

• Har du forslag til Lydsporet? Skriv til: argument-redaksjon@studorg.uio.no

• Neste tema: Grenser

LYDSPORET Av Anne Gerd Grimsby HaarrLYDSPORET

32 33

Yves Henri Donat Mathieu Saint-Laurent, senere kjent som Yves Saint Laurent, ble født 1. august 1936 i Oran, en landsby i den franske kolonien Algerie. Han vokste opp omringet av kvinner, og fikk et ønske om å bekle dem fra tidlig barndom. Da Saint Laurent fylte 17 år reiste han til Paris, og begynte på den prestisjefylte motesko-len Chambre Syndicale de la Couture. Han fikk raskt anerkjennelse som en fremad-stormende designer, men viktigere enn alle hans kreasjoner var hvordan Saint Laurent så kvinnen. I hans øyne var de verken gudinner eller vakre modeller, men en nød-vendig kraft i et moderne samfunn.

Endret motehistorienAllerede i 1985 skrev motehistoriker Caroline Rennold Milbank at Saint Laurent var den mest innflytelsesrike designeren Frankrike hadde hatt de siste 25 årene. Etter andre verdenskrig utviklet det moderne samfunnet en større rolle for kvinnen – og for Saint Lauren. Designeren gjorde det til sitt oppdrag å kle denne kvinnen for å fylle denne rollen, slik at hun kunne innta verden med storm. Der andre designerne markerte seg gjennom overdådige fester, ball og sammenkomster, reiste Saint Laurent verden rundt for å finne sin inspirasjon.

Kinesiske arbeidere, franske seilere, moderne kunst, Studio 54, smoking, afrikansk safari og sigøynere ble noen av inspirasjonskil-dene. Han var den første til å bruke fargede modeller, og proklamerte at den somaliske supermodellen Iman var hans ultimate drømmekvinne. Alt dette inspirerte frem det særegne i ham. Og snart skulle han skape klærne som tusener av kvinner trengte for å tre frem som moderne i det 20. århundre.

Til Diors unnsetning Sjefsredaktøren i franske Vogue, Michel De Brunhoff, oppdaget Saint Laurents

unike tegninger, og introduserte ham til designeren Christian Dior, datidens mektigste person i moteindustrien. Saint Laurent videreutviklet det grunnleggende i sin motekunst, og fortsatte så i lære hos Dior. Etter Christian Diors død i 1957 ble Saint Laurent i den knappe alder av 21 år utnevnt til å ta over motehuset. Designeren hadde enorm beundring for sin læremester og har sagt dette om ham:«Dior fasci-nerte meg, og lærte meg det meste innen motekunst».

Da motehuset Dior sto ovenfor konkurs i 1958, var det den nyansatte sjefens vårkol-leksjon – med den A-formede kjolen – som reddet dem. Saint Laurent ble øyeblikke-lig kastet inn i en orkan av internasjonal berømmelse. Selv om kolleksjonen ble mot-tatt med stående applaus, ble høstkolleksjo-nen direkte slaktet av den franske pressen. Etter å ha designet brudekjolen til Farah Diba, keiserinnen av Iran i 1959, tok Saint Laurent en pause fra moteverdenen. Han så seg pliktig til å tjene det franske militæret i kampen mot frigjøringen i Algerie.

Dramaet bak kulisseneI 1960 oppsto det spekulasjoner i den fran-ske pressen om at Marcel Boussac, eieren av motehuset Dior, presset den franske regje-ringen til å sende Saint Laurent i kampen mot algerisk frigjøring. Målet til Boussac skulle være å fjerne Saint Laurent fra sjefsrol-len i Dior etter den mislykkede høstkol-leksjonen i 1958. Saint Laurent tjente ikke mer enn 20 dager i militæret, før han måtte

sjekke inn på sykehus for post-traumatisk stress. Det var da Saint Laurent mottok beskjeden om å ha blitt sparket av motehu-set Dior. Han fikk et nervøst sammenbrudd. Moteskaperen og soldaten ble forflyttet til et militærsykehus i Frankrike, hvor han ble do-pet ned med antipsykotiske medikamenter, og gitt elektrosjokk. Da han ble utskevet fra sykehuset, saksøkte Saint Laurent motehuset Dior for kontraktsbrudd. Og vant.

Tilbake i moteverdenenEtter en rekonvalesensperiode slo Saint Lau-rent seg sammen med sitt livs kjærlighet Pierre Bergè, og startet sitt eget motehus. Motehuset ble finansielt støttet av Bergès nære venn, milliardæren Mack Robinson. Sammen skapte de nye trender som beatnikstilen, safarijakker for både menn og kvinner, trange bukser og lårstøvletter. Utvilsomt var den mest populære trenden av dem alle, smokingdressen for kvin-

ner. Saint Laurent og Bergè avsluttet parforhol-det i 1976, men forble forretningspartnere. Senere tok motehuset 40-talls kjolen tilbake til moteverdenen, og gjorde den til sitt varemerke.

Giganten leverFå er uenig i at Saint Laurent endret kursen i motehistorien. I 2009 døde den 66 år gamle Saint Laurent av hjernekreft. Han ble gitt en katolsk begravelse. I begravelsen kom Nicolas

Sarcozy, Farah Diba og Catherine Deneuve for å ta farvel med designeren. Senere ble kroppen hans kremert, og asken ble spredd over byen Marrakech i Marokko. I 2009 kåret Forbes Magazine Saint Laurent til verdens ri-keste døde celebritet. Den italiensk-tunisiske designeren Hedi Slimane ble utnevnt som sjefsdesigner i 2011 av motehuset YSL. Selv flere år etter hans død er YSL en viktig del av fransk kultur. Både celebre og ikke-celebre

kvinner bruker hans designerklær og kosme-tikk verden over.

Av Isabella AmbrosioIll.: Live Kristianne Lundh

KulturKultur

I begravelsen kom Nicolas Sarcozy for å ta farvel.

Isabella Ambrosio ( f. 1985) studerer historie ved Universitetet i Oslo (UiO),

og sitter i Arguments kulturredaksjon.

Han ble flyttet til et militærsykehus, dopet ned og gitt elektrosjokk. Moteverdenen skulle aldri bli den samme.

Live Kristianne Lundh ( f.1992)Estetikkstudent med fordypning i kunsthistorie.

Anmelder bøker på si. Maler, blogger og drømmer om at skjønnheten skal frelse verden.

• Yves Saint Laurent : A Biogra-phy (1996) av Alice Rawsthorn.

• L’amour fou (2010). En doku-mentar om forholdet mellom Saint Laurent og elskeren Pierre Bergè. Regi Pierre Tho-retton.

• Belle de Jour (1967). Catherine Deneuve spiller hovedrollen i kultfilmen der antrekkene ble designet av Yves Saint Laurent. Regi Luis Bunuel.

LES OG SE MER

Foto: Wikimeida Commons

Yves Saint Laurent: Historien bak elegansen

«Han så seg pliktig til å tjene det franske militæret i kampen mot frigjøringen i Algerie.»

34 35

pokerspillere, siden de er gode med tall og sånt, sier Thea når vi spør hva som gjør samboeren til en god pokerspiller.

Spiller på nettPoker er et av de mest populære kortspil-lene i verden. Spillerne sitter med helt eller delvis skjulte kort og skal foreta veddemål i en sentral pott. Poker består av flere, ulike varianter «Kristoffer» spiller Texas hold ’em, eller Hold ’em som spillvarianten ofte blir kalt blant spillerne, online. Det er kanskje nåtidens mest populære pokerspill. Som med de fleste varianter av poker, er

målet med Texas hold ‘em å vinne potter. Denne potten vinnes enten ved en show-down, der man viser sine beste fem kort

av de syv mulige eller ved at andre spillere kaster seg som følge av et bud som blir satt.

«Kristoffer» har vunnet mye, men også

tapt. Pengene han spiller med er familiens, de som skal forsørge barna hans. Derfor kan han aldri satse mer enn han vet de har råd til å tape.

- Hvis jeg hadde visst hva som gjør han så god, skulle jeg gjerne blitt det selv. Det er bare egenskaper han har. Hvis jeg hadde visst hva det er, så tror jeg mange hadde blitt veldig rike, sier Thea.

Mer enn flaks«Kristoffer» hadde grublet lenge før han tok avgjørelsen om å slutte i jobben som investeringsrådgiver. Det som til slutt gjorde

utslaget var pengene han tjente. Valget blir derfor enkelt. Pokeren gir mest

fortjeneste. Enda mer i utlandet, der de slip-per å betale skatt. Nå har sønnen blitt to og halvt år og de har fått en datter, som så vidt er fylt året. Barna begynner ikke i barneha-gen hjemme i Norge, Theas studentdrøm får vente, i stedet blir hun hjemmeværende hus-mor i Brighton. På dagen passer hun barna, på ettermiddag steller hun huset, vasker kopper og klær. Det meste faller på henne, «Kristoffer» må sitte foran dataen og spille kort. Poker er blitt levebrødet deres nå. Mellom 12 og 14 timer i døgnet jobber han, spiller poker, sørger for at noen kommer på hans bord, lærer seg hender, eller kortrekker som vi også kan kalle det og pugger poker-teori. Poker er så mye mer enn flaks, skal vi tro Thea. Man kan lære seg det. Det er ikke som på kasinoer, det er et strategispill.

Slipper unna skattUtgangspunktet for at pokergevinster ikke er skattefritt i Norge er at man ser på de som tilfeldige gevinster, som er skattepliktige hvis de er over 10.000 norske kroner, slik det står i skattelovens § 5-50, sier senior kom-munikasjonsrådgiver i Skatteetaten Anne Kirkhusmo.

Ikke bare er pokergevinster skattepliktig i Norge. Å gjøre pokerspillingen til sin næ-ringsvei, slik «Kristoffer» har gjort, er ulov-lig og straffes med inntil et ett års fengsel. Turneringer uten penger er kun lov i Norge om man ikke driver reklame for pokerspil-ling med penger. Slik reklame straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.

Lange arbeidsdagerThea og samboeren har ingen betenkelighe-ter med at de flyttet fra Norge for å slippe å betale skatt:

- Akkurat det med skatt er det så mange tanker om, men nå bor vi ikke i Norge og vi utnytter ikke godene. Vi får ikke barnebi-drag eller sånne ting. Når vi bodde i Norge og betalte skatt så fikk han jo ingenting, han fikk ikke det som andre folk med vanlige jobber får, som sykepenger og pensjonspo-eng. Det er jo litt spesielt.

Det blir ikke mye tid til de som kjærester når «Kristoffer» må jobbe 12-14 timer i døgnet, men noen få timer på kvelden etter at barna har lagt seg, har de sammen. De bruker de til å se film eller spise god mat. Likevel legger ikke Thea skjul på at livet som husmor og pokerfrue ofte kan bli ensformig og ensomt. Mye av tiden går med til barna, de går ikke i barnehage. Alt er privat i Eng-land så om de skulle gjort det ville det blitt dyrt, så dyrt at det ikke hadde lønt seg.

Thea savner livet i Norge, familien, venner og det å studere.

- Barna skal etter hvert begynne i barne-hagen, slik at jeg får tid til litt egne ting også, sier hun.

Studere vil hun gjøre hjemme i Norge, men enn så lenge får drømmen om å bli eiendomsmegler vente. Pokeren styrer alt.

KulturKultur

For to år siden oppdaget «Kristoffer» at han tjente mer på hobbyen sin. Derfor pakket samboerparet eiendelene sine og tok barna på halvannet og tre år. De flyttet til Brighton rett før jul, slik at ektemannen kan leve ut drømmen om å være profesjo-nell pokerspiller, på heltid.

- Du kan skrive fornavnet mitt, ikke noe mer. Thea er bestemt og usikker på én gang.

Forsørger familienHun sier hun ikke angrer på eller skjemmes over det valget de har tatt, likevel er hun redd for hva andre vil tenke om henne hvis de får vite at samboeren spiller på heltid. Det er ikke mye fint å lese om poker i medi-ene. Det klassiske eksemplet er mannen som spilte seg fra kone og hjem og etterlot barna i store økonomiske vanskeligheter, han var blitt spillegal og spilt bort alle familiens penger.

- Jeg ønsker ikke at barna skal vokse opp med at folk tror faren deres er spillegal, for han vet hva han gjør. Han forsørger familien sin med pengene han tjener på pokerspillingen, sier Thea.

Flere faktorer avgjør- Ikke alle blir spilleavhengige. Hvis man er en god pokerspiller og spiller safe, kan man klare seg ganske bra. Men sjansene er små, sier psykolog Rolf Brumoen.

Brumoen jobber ved Blå Kors Senter i Oslo. På det lille kontoret i Storgata kan vi så vidt skimte skrivebordets overflate. Artikler om spilleavhengighet, psykiske

trekk og diagnoseaspekter ligger hulter til bulter. Psykologen lar blikket streife boka Spillegalskap – vår nye landeplage, før han forteller at skillet mellom spilleglede og spilleavhengighet er hårfint og vanskelig.

- Det er mange faktorer som avgjør om folk blir spilleavhengige. Man vet for eksempel at hvis en person vinner store

summer tidlig er det lettere å fortsette med spillingen. Desto flere trygge rammer du har i hverdagen som jobb, bolig, familie og venner er det lettere å ikke bli avhengig, sier Brumoen.

Psykologen understreker at vi ikke vet om «Kristoffer» også vil bli spilleavhengig.

- Kanskje kommer han også hit til Blå Kors om noen år.

KameratspillThea var bare 20 år da hun traff den åtte år eldre investeringsrådgiveren. Alt var per-fekt. Han var sjarmerende, hadde fast jobb

med god inntekt og egen leilighet. - Siden han var såpass mye eldre enn

meg, bestemte vi at vi skulle få barn først, så kan jeg ta utdannelsen senere.

Da sønnen var blitt ett år ble «Kristof-fer» introdusert for kortspillet poker av en kamerat som spilte. Da var det gjort. Samboeren til Thea begynte å lære seg knepene for å bli en god pokerspiller. Han husker hender, er tålmodig og fokusert. Den høyt utdannede 30-åringen begynner å tjene penger på kortspillet. Mer enn en månedslønn som investeringsrådgiver.

- Folk sier jo at bankmenn ofte er gode

Hjerterdama I skyggen av en kortstokk

Av Stine MachlarIll.: Trond Ivar Hansen

REPORTASJE

Da Thea ble sammen med «Kristoffer» for fem år siden var han investeringsrådgiver med god månedslønn. Nå er jobben hans å spille poker, i utlandet. Thea og barna ble med på flyttelasset.

Pengene han spiller med er familiens, de som skal forsørge barna hans. Hvis man er en god

pokerspiller og spiller safe, kan man klare seg ganske bra. Men sjansene er små.

Stine Machlar ( f. 1991) studerer journalistikk ved Norges Kreative Fagskole og arbeider

som journalist for dittoslo.no.

Trond Ivar Hansen ( f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Illustratør - se www.nemolom.com

36 37

av dem lignet tegneseriefigurer jeg husket fra barndommen min. Brusingen og dunkingen nådde skrittet mitt. Jeg ble stående der nede en stund.

---

Han er dyktig. Han stiller ingen spørsmål – i hvert fall ikke foreløpig. Det er behagelig. Den forrige pleieren stilte for mange spørsmål. Visste for mye. Denne gangen blir det profesjonell avstand. Ingen sutrete lunsjer nede i byen, utenom hennes arbeidstid, hvor jeg legger ut om meg og mitt. Brystene til Kristina var så deilige å gråte i. Det var så fint å for en gangs skyld oppleve bryster våte av mine egne sekreter og ikke noen andres sikkel.

Godt at det ble en guttunge denne gangen.

Han er ferdig med å dusje henne, og hun rulles inn på kjøkkenet hvor jeg har forberedt alt til hennes sedvanlige frokostrituale. Tomater, avokado, brød, juice. Jordnært. Øynene hennes lyser opp når hun ser det, og hun smiler skjevt til meg. Halve ansiktet er lammet, så hun kan jo ikke annet. Jeg smiler bredt tilbake. Den høyre armen hennes rykker vilkårlig til idet han mater henne. Jeg kikker ut av vinduet. Fra leiligheten vår, som ligger i tredje etasje, har jeg god utsikt over bygården. To damer er på vei ut. De ler og gestikulerer masse i dressjakkene sine. Den ene av dem mister noe på bakken, og den andre bøyer seg ned og plukker det opp. Det er bilnøkler. De ler enda mer. Munnene deres vokser til sorte hull. Plutselig stirrer de opp på meg. Niglor, faktisk. Jeg stirrer tilbake.

De går.

---

- Nei, du må sette den i krydderhylla!Ryggen hennes er vendt mot meg. Den sukker oppgitt.- Javel. Jeg visste ikke at den hadde noen fast plass.

- Den har alltid stått i krydderhylla, Stian.

Jeg presser leppene sammen. Hater når hun kaller meg ved navnet mitt. Som om jeg var hennes barn.

Hun tar avokado, juice og tomater ut av bærenettet. - Er det ikke dessuten snart på tide at du kvitter deg med den gamle Audien?Irritasjonen vokser i meg som tæle. Jeg blir kald over hele meg. Er milevis unna henne nå.- Jeg tror ikke den holder så mye lenger. Jeg føler meg rett og slett ikke trygg i den.Ryggen hennes er sint.- Randi. Du vet meget godt at jeg arvet «den gamle Audien» av min far. Hvis du ikke

liker den, får du kjøpe din egen.

Hun svarer ikke.

---

Fridtjof er ferdig med å mate henne. Siden det er lørdag, skal vi gå en liten runde i nabolaget. Vi pleier å gjøre det på lørdager. Han holder frem noen plagg og ber henne peke ut de hun vil ha på seg. Jeg orker ikke å påpeke at høyrehånden hennes fremdeles rykker vilkårlig til, og at hun neppe kan signalisere noe som helst på denne måten. Lar ham holde på. Han lærer nok omsider.

- Nå ble du vel fin, Randi! utbryter Fridtjof. Han virker begeistret for valget av klærne hen-nes.

Hun gurgler. - Skal vi, kjære?Jeg lener meg mot henne og kysser henne på kinnet.- Stian, sier hun mykt.- Stian.

--

Dette evindelige fraværet av hennes hverdagslyder.

Jeg sitter rett foran henne, og hun sikler. Spyttet renner nedover haka hennes og drypper ned på brystene hennes så de glinser i lyset fra nattbordslampa. Det glir videre ned mot navlen, mot skrittet hennes, før det treffer lakenet under henne og blander seg med flekkene som allerede er der. Hun vugger frem og tilbake, åpner og lukker hendene febrilsk, som hun vanligvis gjør når hun er lykkelig. Jeg stønner.

- Stian, utbryter hun begeistret. - Stian!Munnen hennes åpner seg, tunga farer vilt fra side til side, hun ruller med øynene, og med

ett unnslipper hun et hvin av glede. Hun presser seg mot meg. Brystkassa mi blir også våt av hennes spytt, men jeg er vant til det. Jeg merker at enda en ereksjon er på vei. Det gjør tydeligvis hun også, for overveldende entusiastisk, lik et barn på julekvelden, signaliserer hun at hun vil jeg skal ligge oppå henne. Etter noen runder med gledesutbrudd fra hennes side og ytterligere tilflekking av lakenene sovner hun oppå meg.

En svak summelyd i det fjerne. I drømme er summingen den fjerne lyden av bilmotoren i den gamle Audien. Hjernen min går etter hvert motvillig med på å registrere den som ringe-klokka. Ved ytterdøra hører jeg det risle nervøst i nøkler.

Nøkkelknipper har alltid gitt meg en følelse av rastløshet, spenning. Noe skal til å skje når man rasler med nøkler. Noe viktig. Man skal ta på skoene og gå ut i været og nikke vennlig til forbipasserende. Slentre overmodig mot bussen, og så sitte i dette merkelige, portable vente-rommet og bli beveget i vilkårlige himmelretninger mens man liksom skal slappe av i ett av de spesialdesignede bussetene mens en fremmed velter seg over deg. Så skal man signalisere til personen som har ens liv i sine hender at «Nok er nok, nå vil jeg av, for jeg er en friskus som vil gå resten av veien – de hundre meterne eller så – til dit jeg skal. Til der livet mitt er».

Noen mennesker finner den rette nøkkelen med én gang. Vedkommende som forsøker å åpne døren, er ikke en av disse. Det er fomling og risling og knoting som om det var VM i kløning. Dette provoserer meg enormt. Av ren og skjær irritasjon finner jeg kraft til å smyge jeg meg ut av jerngrepet hennes. Jeg finner litt tørkepapir som jeg forsiktig klapper på haken hennes. Hun

våkner ikke. Rislingen fortsetter. Jeg får på meg en underbukse og en slåbrok og lukker øynene i noen

sekunder. Jeg visualiserer at jeg går målrettet og rakrygget mot døra og røsker opp dørhåndtaket. Bjeffer nøkkelrislingen i ansiktet. Døra er det eneste som eksisterer. Døra og jeg. Det er dit jeg skal. Det er der jeg er.

Snubler selvsagt i noen bøker. De ligger spredt overalt utover stuegulvet sammen med diverse medisinske journaler og tidsskrifter og ørten tusen utskrifter av artikler fra internett. Det er flerfol-dige bøker av prominente leger. Den jeg snubler i er skrevet av Dr. Jane Williamson, MD. Jeg kan den nesten utenat. Har ikke orket å rydde opp. Hun river dem uansett alltid ned igjen. Ved uhell, så klart, må vite. Evig rundgang. Jeg ignorerer pulseringen i den forslåtte lilletåen, skrider fremad mot døren, røsker i dørhåndtaket mens ansiktet mitt er på god vei til å forme en ubekvem setning. Mister balansen. Døren er låst. Ulidelig sakte og fandenivoldsk vrider jeg om på låsen, lirker døra forsiktig opp. En stilk av en forbauset hjelpepleier står fremfor meg med et enormt nøkkelknippe i hendene. Han rødmer.

- Morn! Stemmen hans er overraskende mørk, hans kroppslige proporsjoner tatt i betraktning. Han har vel noe skjult inni der. Tomrom.

- Ja, det er bare å stige på, sier jeg så blidt som jeg orker. Han skvetter inn, titter seg rundt, bemerker ikke bøkene på gulvet eller noe av de andre uvanlige tilstandene i leiligheten. Han har vel sett litt av hvert tidligere. Rekker frem hånda. Jeg tar den.

- Fridtjof her. Avløseren til Kristina.- Stian, sier jeg. Vurderer å si mer, nøler litt. Bestemmer meg for å la vær. Vil heller spare på

kruttet. - Hun sover fortsatt. La meg vise deg rundt.

For noen netter siden hørte jeg lyden av døden. Det bruste i ørene, dunket i hodet. Summet. Det var mindre vondt enn jeg hadde forestilt meg, så jeg gikk og hang opp klesvasken. Jeg var i live. Stirret mot andre siden av gaten, til blokken hvor lysene i kjelleren var på. Hvem er det som er i kjelleren klokken halv tre om natten? Hva er det som foregår? Hva i helvete er det vanlige folk egentlig holder på med?

Jeg så for meg utroskap under blinkende lysstoffrør fylt til randen av døde insekter, knitringen av stekte fluevinger, skittent lys. Skittent. Lave, mørke, dype stønn som listet seg rundt sykler, pappesker, gamle, knirkete senger, støvete bøker og rotter. Lyden av døden bruste og dunket i meg. En fjern summing av en bilmotor på tomgang. Den gamle Audien. Jeg hengte opp klesvasken, og hva om jeg hadde falt sammen der og da, og tilbrakt hele evig-heten akkurat der? På et kjellergulv. I en blokk. I en by. I en landsdel og så videre helt til vi nærmer oss kosmologiske proporsjoner. Hengte opp trusene hennes. Studerte flekkene. Noen

Overveldende entusiastisk, lik et barn på julekvelden, signaliserer hun at hun vil jeg skal ligge oppå henne.

Hverdag

For noen netter siden hørte jeg lyden av døden. Det bruste i ørene.

Andrea Miranda Sand Bruer ( f. 1987) studerer medier og kommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og er frilansskribent

Mats Rune Gullikstad ( f. 1988) studerer psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og er frilansillustratør.

KulturKultur

Av Andrea Miranda Sand BruerIll.: Mats Rune Gullikstad

NOVELLE

38 39

KulturKultur

NATURVITENSKAPGISLEFOSS: TAR PUSTEN FRA OSS / NO HARM IN SNUS? / MANETBURGER / SCIENCE TALES

I stedet for å benytte seg av et dikterisk jeg, slik vi er vant til å lese det i diktsamlinger – enten det er «internett-poesi» eller forvir-rede sjeler som stiller eksistensielle spørsmål ved kjøkkenbordet – har Langeland overlatt stemmen til noe av det som kanskje gjør nordmenn til nordmenn, i hvert fall om du er fra Kristiansand. For hos den 26 år gamle debutanten er det makrellen «æ» som tar ordet, bokstavelig talt, og som tar leseren med på en forunderlig reise i Langelands postapokalyptiske undervannsverden.

Hvorfor har du valgt å la en makrell fungere som hovedperson?Fordi makrellen er et interessant vesen som ga meg visse dikteriske friheter. Mange vet om makrellen at den lever i stim, at den svømmer fort og stadig er i bevegelse. Ma-krellen er en fisk man ofte tenker på som en samling fisk mer enn som enkeltfisk. Der jeg kommer fra, Kristiansand, fisker vi makrell om sommeren, og vi drar nesten aldri opp en enkelt makrell, vi drar opp fem makrell. Enten treffer vi stimen, eller så har vi fått en sjelden løsrevet makrell. Det er en alle for én-aktig fisk. Ingen har definisjonsmakt over makrellen, men mange har en enkel forstå-else av den, ved å velge den som subjekt stod jeg friere til å dikte.

Hva er ditt forhold til makrellen?Jeg har fisket og spist henne. Makrellen er knyttet til Sørlandet fordi det er den eneste

fisken det går an å få. Dersom fotballaget fra Kristiansand, IK Start, spiller samba-fotball så heter det makrellfotball. Det er lekent, fritt og artig. Da jeg kom på «æ æ makrell», disse små versene som åpnet prosjektet, så var det på sørlandsdialekt, eller en hybriddialekt som jeg foretrekker å kalle det. Makrellen var rett og slett riktig figur å benytte seg av, og den snakker som kjent ikke normert mål.

Og så diktet du bare fritt ut i fra det?Ja! Da jeg tok imot makrellfiguren og gikk inn i fiksjonen på denne måten kunne jeg dikte ut i fra et annet jeg og et annet er – æ – det ble mulig å prøve ut ting som jeg ikke ville kommet på hvis jeg skulle begynt med «jeg er Morten». Makrellen har åpenbare kvaliteter som dikterisk subjekt: forholdet mellom et jeg og et vi; avgrensninger av et

jeg; samt det stadige trøkket fra samtaler i stimen og den nedsunkne verden.

Hvorfor har du tatt utgangspunkt i en postapokalyptisk verden?Jeg liker tanken på at organismer utvikler seg. Går mennesket under vil kanskje et annet vesen utvikle seg i større grad mot det vi kaller menneskelig tenkning og språk. Vi lever i endetider og jeg tenkte at man kan aksentuere det og dikte videre på hva som skjer når men-nesket forlater verden. Mennesket er en ruin i denne boken og en fungerende ruin som sådan. De fisker, det er noen spor. Det posta-pokalyptiske er ikke i mine øyne like sentralt som den nye begynnelsen. Den nye begynnel-sen hvor det som er menneskets undergang kanskje vil være et annet vesens utvikling eller begynnelse. Postapokalypse er et menneskelig fenomen. Det eksisterer ikke for jorda. Jorda gir faen i postapokalypse. Tror jeg.

Er det en spesiell grunn til at boka er skrevet på dialekt? Det er en hybriddialekt. I Kristiansand sier vi ikke mi, men de sier det i Vennesla. Jorun

Stiansen, Idol-deltakeren, ville sagt mi. Jeg ville aldri sagt mi. Det er en konstruert dialekt, en glad blanding. Jeg bruker også uttrykk som «bioakkumulerer» og et par fremmedord. Uhuru er en skikkelse i boka, det er et swa-hilisk ord som betyr frihet. ”Nada” blir sagt. ”Åløøø”, som er et reint musikalsk uttrykk,

men som en kompis av meg sier når han kom-mer på fest. Hva betyr det? Jeg vet ikke. Det er en hybrid. Jeg har funnet det veldig nyttig å gå inn i den blandingen av det musikalske i ord og uttrykk som figurerer i dagligtalen og kombinere det med alvor. Det var først ved å skrive i dialektform at jeg fant en åpning for å samle uttrykk og ord og andre former.

Det er ikke noen hemmelighet at diktsam-linger svært sjelden topper bestselgerlistene. Har du et mål om å leve av å skrive? Nei.

Du skal begynne på Litterär gestaltning i Göteborg til høsten. Hvordan tror du det blir? Det å skrive er mer artig og blir best når jeg deltar i en samtale, en kontinuerlig utveks-ling med andre mennesker. Ikke nødvendig-vis det at noen skal kommentere ens tekst, men å være i et miljø hvor en får brynet sine tanker om litteratur mot andres tanker – og det skjer nødvendigvis i en slik klasseroms-situasjon. Min erfaring med skriveskoler er at en blir pent nødt til å fokusere, skjerpe seg og lære seg å lese og møte forskjellige uttrykk gjennom en kontinuerlig nullstart, det setter jeg stor pris på. Altså å glemme det lille jeg kan. Det er et ideal i denne sammenhengen. Det opplever jeg at en kan lære seg på en skriveskole.

Nå som du er forfatter, trer du da inn i en slags mystifisert forfatterverdenen, slik vi kjenner den fra litteraturhistorien?Sånn opplever jeg det ikke. Jeg er glad for å ha skrevet en bok. Jeg har lyst til å skrive en til, og jeg vet at det er vanskelig.

Makrellen har åpen-bare kvaliteter som dikterisk subjekt.

Jorda gir faen i post-apokalypse. Tror jeg.

Morten Langelands første diktsamling er like stram og leken som en sprellende fisk. Da kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at det nettopp er vår alles kjære makrell som har hovedrollen i Æ Æ Å.

Kristian Wikborg Wiese ( f. 1986) studerer litteratur-vitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og

driver det skjønnlitterære magasinet la Granada.

• Født 1986 i Kristiansand, bor i Oslo

• Har gått forfatterstudiet i Bø, Skrivekunstakademiet i Hordaland og studert littera-turvitenskap og idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

• Debuterte som forfatter i høst med diktsamlingen Æ Æ Å på Kolon Forlag.

• Studerer for øyeblikket ved Litterär gestaltning i Göte-borg, hvor blant annet Kristin Berget, Henning H Bergsvåg og Thomas Marco Blatt har gått før ham.

• Er en del av bloggkollektivet Politikk Poetikk Praksis.

MORTEN LANGELAND

Foto: Kolon Forlag

Mortens makrell

Debutant: Morten Langeland debuterer med diktsamlingen Æ Æ Å. Foto: Rolf M. Aagaard

Av Kristian Wikborg WieseFoto: Rolf M. Aagaard

BOKDEBUTANT

40 41

NaturvitenskapNaturvitenskap

Fysikk er enkelt. Om du skal lære deg hvordan vær og pust fungerer, er kunnskap om trykk alt som trengs. Trykk finnes på mikro- (inhalering) og makronivå (værmel-dingen). For å forstå disse temaene trenger du egentlig bare å bringe fram kunnskap du mest sannsynlig allerede har. Først ut er den kunnskapen om at atomer hele tiden beveger seg.

AtomdansAtomene elsker nemlig å danse. De har det som på fagspråket heter termal vibrasjon, en egenskap som bestemmes av temperatu-ren. Jo varmere atomet er, desto mer energi har det og desto raskere vibrerer det. Det eneste problemet med atomenes dansestil er at det er fullstendig preget av tilfeldighe-ter, og at det beveger seg i alle tre dimensjo-ner. Livet til et atom består med andre ord i stor grad av å kollidere med andre atomer.

DiskotrykkAtomenes kollidering er akkurat hva trykk er. Trykk er et mål på hvor ofte atomer kolliderer inn i tak, gulv og vegger i et rom. Intuitivt nok vil derfor et diskotek fylt med 100 atomer utøve et høyere trykk mot

diskotekets overflater enn i et like stort diskotek med bare 50 atomer. Like intuitivt vil et diskotek fylt med 50 veldig varme ato-mer utøve et høyere trykk enn et like stort diskotek med 50 kalde atomer, fordi disse danser fortere. Så, med kunnskap du allerede hadde, setninger du intuitivt skjønner og en statsmeteorolog, er vi nå et steg nærmere å forklare hvordan pusting fungerer.

Luft: En bit av atmosfærenSkal du lære om pusting må du også kunne noe om luft. Luft er samlingen av gasser, partikler og dråper som til sammen utgjør atmosfæren. Lufta består i hovedsak av to gasser, nitrogen og oksygen, som hen-holdsvis dekker 78 prosent og 21 prosent av atmosfærens innhold. Tredjeplassen er edelgassen argon som står for én prosent. Karbondioksid, som vi hører mest om, utgjør bare rundt 0.04 prosentav atmosfæ-

rens innhold, dog er dette tallet stigende. I tillegg finees det ti andre stoffer i mikrosko-pisk mengde, blant annet neon, krypton og helium. Som alle vet inneholder luften også endel vanndamp, rundt fire prosent, men fordi vanndampen ikke er jevnt fordelt i at-mosfæren er det er lettere å bruke tallene for helt tørr atmosfære. Når vi puster inhalerer vi en bit av atmosfæren ned i lungene våre. Før jeg tar for meg effekten av disse stoffene er vi nå klare til å ta en titt på hvordan vi inhalerer.

Lungene skaper lavtrykkTrodde du pusting handlet om å suge inn luft? Nei, hverken du eller Gislefoss kan suge inn luft. Den eneste måten man kan få luft ned i lungene på er ved å lage en liten vind. Vind er betegnelsen på luft som beveger seg i en bestemt retning, og kommer alltid som en følge av en trykkgradient. En trykkgradi-ent oppstår når det er høytrykk et sted og lavtrykk et annet. Da beveger atomene og molekylene som befinner seg i høytrykket seg mot lavtrykket og utjevner det. Slik er fysikkens lover. Fysikken elsker likevekt.

Inhalering: En flau vindSå hva skjer egentlig når Gislefoss tar et dypt åndedrag? Vel, rett under lungene sitter en muskel. Denne muskelen heter diafragma, bedre kjent som mellomgulvet. Når denne trekker seg sammen, utvides lungene og blir dratt ned mot tarmene. Hvis du nå ser for deg at lungene er et diskotek, vil diskoteket plutselig bli veldig mye større. Antall atomer som danser i lungene er fortsatt det samme, men de er nå fordelt over et større vo-lum og dermed kolliderer de ikke like

ofte i veggene. Det har dermed blitt opprettet et lavtrykk i lungene i for-hold til luften utenfor munnen. Med

andre ord, atomene som danser utenfor nesa til Gislefoss vil kollidere sjeldnere hvis de tilfeldigvis skulle danse ned i lungene hans. Siden atomene danser ekstremt fort, og hele tiden blir dyttet av andre atomer som også har oppdaget at det er mer danseplass i lungene, settes det opp en vind som sørger for at Gislefoss får en liten bit av atmosfæren ned i sine lunger. Når man puster ut, skjer det motsatte. Diafragma slipper taket og lungene går tilbake til sin originale størrelse. Det skapes et høytrykk i lungene i forhold til utenfor ansiktet, og man puster ut. Dette er også det som skjer på makronivå. En bris er rett og slett bare atomer fra et sted som prøver å utligne trykket et annet sted. Iste-denfor å bli styrt av lungenes volum, blir de nå styrt av temperatur som igjen er bestemt av solas innstråling.

Våte lungerVel nede i lungene til Gislefoss blir atomene som treffer lungeveggene løst i væske. For i motsetning til hva man kanskje skulle tro, er innsiden av lungene våre våte. På samme

måte som sukkeret blir borte i teen, blir gassene i lufta løst i våte lungevegger. Herifra finner de veien inn i blodbanen og rundt om til alle cellene i kroppen. Nitrogenet og edel-gassene som kommer inn i blodet og cellene gjør ikke stort bortsett fra å flyte rundt som passive tilskuere.

De har ingen interesse av å delta i noen kjemiske reaksjoner i kroppen, og gjør heller ingen skade. Oksygen kan derimot delta i kjemiske prosesser. Oksygenet tar opp 21 prosentav massen man puster inn, men bare 16 prosentnår man puster ut. I mellomtiden har det skjedd en uhyre avansert kjemisk prosess, som heldigvis kan forklares ganske enkelt. Når karbohydrater blir omdannet til energi i cellen, dannes det elektroner og CO2 som biprodukt. Karbondioksidet puster vi ut igjen, og elektronene blir pluk-ket opp av oksygenet som sammen med to hydrogenatomer danner vann. Hvis ikke elektronene blir plukket opp vil hele proses-sen stoppe og cellen dø, noe som etter hvert også fører til at Gislefoss dør.

Generasjon GislefossSom generasjon Gislefoss vet, henger trykk sammen med vær. Vi har lært oss at høytrykk betyr fint vær, mens når Gisle-foss melder om et lavtrykk fra sørvest er det dårlig vær i vente. Dette kommer av et fenomen som er det samme som skjer når du setter en kald brusboks i varmen. Som alle vet, brusboksen blir våt av dugg. Dette

skjer fordi den kalde brusboksen kjøler ned luften rundt seg. Dugg eller regn dannes når det er for mye vanndamp i luften. Da kolliderer vanndampmolekylene så ofte inn i hverandre at de egentlig aldri danser alene. Når en million vanndampmolekyler danser roligdans kan vi med det blotte øyet se dem som regndråper. Siden brusboksen er kald, vil den kjøle ned luften i området rundt boksen. Atomene vil begynne å danse saktere, et lavtrykk skapes og enda flere vanndampmolekyler vil bli med på roligdansen. Til slutt ender all vanndampen opp i mange gigantiske roligdans-orgier, som setter seg fast på brusboksen. Sagt med den store værmelders ord: Det blir en lokal regnbyge rundt brusboksen. Skyer er altså mange roligdans-orgier høyt oppe i luften, og når disse roligdans-orgiene blir for store og tunge detter de ned på oss som regn.

NeseturbulensVi mennesker har en tendens til bare å puste med nesen når vi ikke anstrenger oss nevneverdig, som for eksempel når vi melder været på statskanalen. Betyr dette at Gislefoss, mens han prater om et høytrykk nord for Stadt, puster inn og ut samme luft? Nei, det gjør ikke det. Heldigvis har vi en form på nesen vår som gjør at det settes opp to ulike vinder når vi puster inn og ut. Når vi puster inn inhalerer vi luft i rette linjer, men når vi puster ut settes det opp en turbulens, altså en vind som ikke beveger seg i fine rette linjer. På denne måten kommer den utadgå-ende luften så langt unna nesen til Gislefoss som mulig. Når han da puster inn igjen vil han nyte 21 prosent oksygen hver gang – og ikke sakte men sikkert bli kvalt av sin egen ventilasjon.

Puh!

Hva Kristen Gislefoss, disko og brusbokser kan lære deg om vær og pust.

En bris er bare atomer som prøver å utligne trykket.

Hverken du eller Gislefoss kan suge inn luft.

Vindens vitenskap: Tar pusten fra deg

Av Ola Tobias HafslundIll.: Georg Pram Ekelund

DEN OPPLAGTE VITENSKAPEN

Georg Pram Ekelund ( f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans

arbeider på pramekelund.com

Ola Tobias Hafslund ( f. 1987) skal bli realfagslektor, og skulle ønske han kunne

danse roligdans med Kristen Gislefoss.

• Trykk er kraft delt på areal.• Å puste er en form for trykk-

skifte. • Du inhalerer 20.000 ganger på

en dag. • Det er på Stadt det blåser

mest i landet, mens det er i Oslo det pustes mest.

• Lungene dine rommer cirka fem liter luft

FAKTA OM TRYKK

Foto: Wikimeida Commons

• Vitenskap er basert på opplyst sunn fornuft.

• I en serie artikler retter Argument søkelyset mot naturens grunnleggende mekanismer.

• Denne utgaven: Trykk og pust

DEN OPPLAGTE VITENSKAPEN

Argument #4/2012

42 43

with tobacco companies and endorsing their products, rather than standing by existing nicotine replacement products, which are specifically intended as a medical therapy. The position of the Norwegian Directorate of Health is unequivocal, with Deputy Director Anne Hafstad stating: «Smokeless tobacco is an addictive drug and we know it increases the risk of certain cancers. It is therefore not applicable to the Directorate of Health to recommend smokeless tobacco as a method to quit smoking».

Not a help to quitIn 2009, a joint paper co-authored by repre-sentatives from each of the National Boards of Health in Sweden, Norway, Finland, Iceland and Denmark called for a clear move away from promoting snus as a cessation aid. The paper instead called for more support

for initiatives that (1) serve to reduce social acceptance of smoking, such as advertising bans and neutral tobacco packaging with new warning labels stating that snus increa-

ses cancer risk, and (2) decrease product availability, through the use of continual price hikes, the licensing of sales outlets, increased supervision of the enforcement of the age limit and greater opportunities for prosecution of control violations.

These are the kind of strategies that Sweden has been vigorously implementing since the

1970s and 80s, which complicates the picture, as figures showing that «snus use goes up while smoking and smoking-related diseases go down» may not directly prove cause and effect. These statistics play into the snus manu-facturers’ hands and undermine the efforts of effective public health programs.

Lifting the EU banLifting a ban on a product is not the same as not banning it in the first place. There are concerns among public health officials and researchers that removing the ban on snus products across the EU could do more harm than good. Sales would increase and may lead to an increase in the acceptabi-lity of nicotine dependence, and smokers may use snus as well as, and not instead of, cigarettes. In the US, snus is marketed as an adjunct and not a replacement for

cigarettes: «When you can’t smoke, snus»; «Pleasure, whenever».

Opponents of snus argue not just that it could be «gateway drug» for cigaret-tes, but also a way for tobacco industries to promote nicotine use amongst teens and young adults, who may be put off by the stigma associated with smoking. With a sachet of snus delivering the same nicotine hit as a cigarette, snus is just as addictive as smoking, which means users suffer from the same kind of nicotine dependency and withdrawal problems. It’s not unreasonable to believe that those who are in the business of selling nicotine would do everything they can to keep people hooked on nicotine.

If you snus, you lose?The following analogy has been used to de-scribe the current situation: While smoking tobacco is the skyscraper in terms of health risks, the use of snus, although not risk-free, is a two-storey building and on a par with risks from many other unhealthy habits or products. Snus may be safer than smoking, so it’s not quite the case that if you snus you lose, but compared to staying clear of tobacco in the first place, you don’t exactly win, either.

The popularity of snus has sky-rocketed in Sweden and Norway in the last decade, and more recently in the US. The co-occur-rence of high snus use, low smoking rates and relatively low rates of tobacco-related diseases in Sweden has been presented as a real-world uncontrolled experiment in tobacco harm reduction. Tobacco users substitute snus for cigarettes, either by initially taking up snus instead of smo-king, using snus after quitting, or reducing smoking by using snus as a cessation tool. If this is the case, why aren’t public health policy makers across Europe using snus as a means of reducing the harm of tobacco use? The answer depends on how deeply tobacco is ingrained in a country’s culture, and whether you believe that health autho-rities should be promoting a non-medical tobacco product.

Banned across the EUThe commercial sale of snus has been ban-ned across the EU since 1992, largely on the back of a World Health Organisation study that suggested that snus was carci-nogenic. Sweden received exemption from the law when it joined the EU in 1995, on the grounds of its widespread traditional use amongst Swedes. And as a member of the European Economic Area, but not the European Union, Norway is unaffected by the ban.

Because of the EU-wide ban, few outside Scandinavia have even heard of snus. It was certainly a strange experience when I moved to Norway earlier this year to see people discreetly stuffing little sachets in their mouths and walking around with strange bulging upper lips.

‘Safer’, but not safeIt was easy to ban snus across the EU, be-cause, save for Sweden, there was no culture for it and therefore little public opposition.

A ban on cigarettes, however more justified on the basis of actual harm, appears to be unthinkable. Smoking is associated with at least 16 types of cancer, five types of respi-ratory disease, five kinds of cardiovascular disease and a whole host of other health and reproductive problems. It’s responsible for one in seven deaths in Europe, with a further 13 million people suffering from a serious, chronic disease as a result of cigarettes.

Some research suggests that snus might be 90–95 per cent less harmful than smoking, but snus use is not entirely risk free. Snus does not have the dangerous combustion products that cigarettes do, which removes the increased risk of lung cancer and effects of secondary smoking. However, the use of snus is associated with an increased risk of developing a number of

diseases, including reversible and irrever-sible oral damage, tooth decay and gum disease; cancer in the pancreas, throat and stomach; lethal heart attacks; lethal stroke; and heightened blood pressure. There’s also evidence that snus use increases the risk of diabetes and metabolic syndromes, and in pregnant users, the risk of premature births and low birth weight. With all of these, it’s important to stress that the evidence is less solid than for smoking-related diseases, and the increased risk is smaller, too.

Snus as harm reductionAs more legislation is brought in across the EU to limit the use of cigarettes, researchers and public health officials have to consider the increasing importance of snus in tobacco control policies.

Advocates of snus as a harm reduction tool, such as Dr Karl Erik Lund at SIRUS, the Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research, have long argued that harm

reduction is the only realistic and pragmatic way forward. It’s not just a matter of being pro- or anti-snus, but a choice between focu-sing effort on restricting access to the most harmful products (cigarettes) or focusing time, energy and legislation on restricting access to the least harmful products (snus), that in some circumstances can produce a net health benefit to society. If snus stops people dying from lung cancer, it makes sense to use snus as a tool in public health policy.

The right to snusAdvocates of snus as a harm reduction tool further argue that this is a matter of human rights: that smokers have the right to a fully informed choice, and that those who oppose the harm reduction approach are guilty of exaggerating the harmful effects of snus by labelling all tobacco products

‘not safe’ or ‘not harmless’. This has effects on the waythe public perceive snus: a 2008 study showed that around 40 per cent of nearly 2500 Norwegian 16 to 20-year-olds thought that snus was «equally or more harmful than cigarettes», something which is not true based on the evidence and may be putting smokers off making an informed decision to switch to snus.

Current control strategiesOpponents of snus as a harm reduction tool, on the other hand, argue that a tobacco-free society should be the ultimate goal and that no form of tobacco should ever be promoted: «Snus does not save lives: quitting smoking does. Snus only saves the tobacco industry.» There is a real concern about the signals it would send to the public if health authori-ties were to be seen to be jumping into bed

Snus: What’s the harm?Most people think that snus is less harmful than smoking. So why is it banned across most of the EU?

• Snus is currently banned in Australia, Israel and all Euro-pean Union countries except Sweden.

• In Norway, around 11 per-cent of men use snus daily, compared to just under one percent of Norwegian women. The number of female users is rising rapidly, and much faster than use in men. This is attri-buted to intensified marketing such as feminine packaging and smaller sachets.

• Around 22 percent of Swedish men use snus daily, compared to four percent of Swedish women.

• Swedish-style snus is beco-ming increasingly popular in the US, as tobacco companies introduce their own versions. Altria (formerly Philip Morris), the manufacturer of Marlboro products, spent more than $10 billion in 2008 to acquire the popular smokeless tobacco brands Skoal and Copenhagen.

TRENDS IN SNUS

Foto: Wikimedia Commons

It’s not quite the case that if you snus you lose.

A ban on cigarettes, however more justi-fied on the basis of actual harm, appears to be unthinkable.

By Tulpesh PatelIll.: Marion Priebe

Marion Priebe (1990) studerer medievitenskap ved univseristet i Oslo .

Tulpesh Patel (b. 1983) is a brain enthusiast and English for Academic Purposes teacher at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). He has never smoked or used snus,

although he does love the smell of loose tobacco.

44 45

planteproduksjonen i akvatiske økosys-tem (eutrofiering). Dette kan øydelegge livsgrunnlaget for mange artar, til dømes fisk som ikkje tåler oksygenmangelen og endringane i mattilgang slik overgjødsling kan føre til. Maneter er derimot godt til-passa slike forhold. Om fiskepopulasjonane i tillegg er svake på grunn av overfiske kan det verkeleg ligge til rette for ein manetfest. Og maneter er seigliva når dei først har overtaket, med rask vekst og svært allsidige matvanar: Alt frå eincella organismer til fiskeegg, fiskelarvar og planteplankton kan stå på menyen. Sidan dei også tåler store svingingar i temperatur og oksygennivå er

det lett å sjå for seg at dei globale klima-endringane vi står overfor, med høgare temperaturar og lågare oksygentilgang i mange havområde, kan gjere maneter til herskarane av vår blå planet.

Tilbake til startstrekenSkrekkscenarioet frå Jellyfish joyride er at vi er i ferd med å sende verdas hav 500 millio-nar år tilbake, til kambrium, då utviklinga av fleircella organismer sto heilt på startstre-ken. Dei rike økosystema vi kjenner i dag blir bytta ut med enkle næringskjeder av eincella organismer og maneter. Fiskeribio-logen Daniel Pauly ved University of British

Colombia er blant dei som tar trusselen alvorleg, og han ser for seg store endringar i matfatet: «My kids will tell their children: Eat your jellyfish!»

Usikre manet-utsikterI år har debatten rast mellom marinbiolo-gar med ulike syn. Går vi mot eit manet-regime eller ikkje? I februar kom først meldingar om at Jellyfish joyride var avlyst: Ei gruppe forskarar med Robert H. Con-don i spissen meinte det mangla sikre data for å påvise ein auke i manetoppblomstrin-gar. Forteljingar om geleaktige invasjonar er kjende frå fleire hundreår tilbake, og

oppgangen dei siste åra kan komme av at vi i dag har betre overvaking og kommu-

nikasjon mellom forskarar. I tillegg gir dei mange medieoppslaga inntrykk av at pro-blemet er større enn før. Like fullt, medan dei etterlyste gode data hadde ikkje gruppa til Condon anna enn «Det

Medieoppslag om geléaktige invasjonar og beinfiskens undergang har skapt sjokk blant sushientusiastar. Fiskerifolk og marinbiologar diskuterer til tastaturet blir varmt: Er det fleire maneter i hava no enn før? Og er det i så fall vi som har sendt havmiljøet tilbake til framtida?

Geléaktige invasjonarVi spolar tilbake til 2009. Da publiserte tidsskriftet Trends in Ecology and Evolu-tion artikkelen The jellyfish joyride: causes, consequences and management responses to a more gelatinous future. Her blei det hevda at det har vore ein markert auke i manetopp-blomstringar det siste tiåret. Desse episodane, der kystområde blir fylt opp av maneter som nærmast kveler anna marint liv, er særleg

kjende frå sjokkerande medieoppslag om fe-riestrender invaderte av ekle, og i nokre tilfelle

dødelege, manetsvermar. For fiskeindustrien

kan oppblomstringane føre til store økono-miske tap. I Aust-Asia har fiskarar rapportert om fiskegarn så overfylt av maneter at dei blir øydelagde, og her heime har djuphavsmane-ten Periphylla periphylla jaga fiskarar bort frå Lurefjorden. Men mest urovekkande er at dei talrike manetene ser ut til å utkonkurrere andre organismer frå det marine økosystemet.

Eit hav i ubalanse Ifølgje forskarane bak The jellyfish joyride har vi oss sjølv å takke for manetoppblom-stringane. Mange menneskelege aktivitetar er med på å påverke balansen i havet: Utslepp frå jordbruk kan til dømes auke

NaturvitenskapNaturvitenskap

Barna dine kan komme til å bytte ut fiskefiletane på middagsbordet med maneter.

Av Kristina Øie KvileIll.: Jonas A. Larsen

Forteljingar om gelé-aktige invasjonar er kjende frå fleire hundreår tilbake.

• Maneter er ein samleterm for relativt store, gelatinøse dyr som er ein del av planktonet; organismer som blir ført med vatnet. Maneter har oppstått mange gongar i løpet av planetens historie, og finst i det kjønna stadiet av mange nesledyr og hos ribbemaneter. Dei høyrer ikkje til éi taksono-misk gruppe, og kan ha svært ulik livsstrategi og økologi.

• Nesledyr (rekke Cnidaria) er ei gruppe virvellause dyr som blant anna inkluderar korallar, sjøanemoner og ulike mane-ter. Ofte skiftar dei mellom ei fastsitjande og frittsymjande livsform (polypp og manetsta-diet). Nesledyr har tentaklar med spesielle celler (nemato-cyster) som brukast til å fange byttedyr og kan vere giftige.

• Ribbemaneter (rekke Ctenop-hora) liknar på nesledyr, men har spesielle flimmerhår dei bruker til bevegelse. Ribbe-maneter lever heile livet som plankton fritt i vatnet.

• Salpar, eller kappedyr, er ei gruppe primitive ryggstrengs-dyr som ofte blir inkludert som maneter. Dei er sekkeforma, kan danne koloniar og lever av å filtrere planteplankton i dei frie vannmassane.

BLØTE FAKTA

Foto: Wikimedia Commons

Om fiskepopulasjona-ne er svake på grunn av overfiske kan det verkeleg ligge til rette for ein manetfest.

Upopulær: Brennmanet (Cyanea capillata) er eit vanleg innslag langs norskekysten. Og ein upopulær gjest i badesesongen. Foto: Wikimedia Commons

Maneter til middag

46 47

var jo mykje maneter før også!» å slå i bordet med. Så da var diskusjonen like langt.

Så, i april, kom eit nytt studie frå gruppa til Daniel Pauly som analyserte manet-data frå 45 store kystområde verda over, frå 1950 til i dag. I 62 prosent av områda var det ein generell auke i manetoppblomstringar, i sju prosent ein nedgang og i resten av områda ingen tydeleg trend. Sjølv om ein stor del av datasetta kom frå ikkje-vitskapelege kjelder (til dømes fiskarar og industri) meinte forskarane at resultata bekrefta at mane-toppblomstringar var eit aukande fenomen.

Manetforskar søkesFor å forstå om det er ein samanheng mel-lom menneskeleg aktivitet og manetopp-blomstringar trengs gode globale studiar. Men manetforsking er ikkje lett. For det første har det historisk vore lite fokus på desse ukarismatiske dyra, og sjølv i dag er dei ikkje lette å bli kjende med. Maneter blir lett øydelagde før vi får dei opp på land, og vi veit ofte lite om korleis og kor dei lever. Difor er det vanskeleg å avgjere om fleire manetoppblomstringar er ein generell trend, eller bare fluktuasjonar over kortare tidsrom.

Dersom det skulle vise seg å vere ein reell auke må vi ta stilling til kva vi kan gjere: Skal vi auke fangsten av maneter og ete manetburgerar til den store gullmedalje? Det kan verke som ei god løysing for både oss og havmiljøet - maneter skal nemlig vere super slankemat. Men det løyser ikkje dei underliggande årsakane. Vi veit at ureining,

overfiske og klimaendringar påverkar hava våre, og for å hindre eit fattigare havmiljø må det nok sterkare middel til enn nokre manet-middagar.

NaturvitenskapNaturvitenskap

Following up his widely-acclaimed first book, Psychiatric Tales, which drew on his experience as a health care assistant on an acute psychiatric ward, Darryl Cunningham’s latest graphic novel, Science Tales, takes the form of a series of charming and deceptively simple cartoons. The creative blend of graphic novel and science journalism presents and dissects ‘lies, hoaxes and scams’ in popular science with great precision and wit.

Several of the graphic stories take the form of a conversation, either with the reader, or in the case of the story on climate change, a talkative penguin. This is a neat device, as it helps drill to the heart of some of the problems in a direct and relatable way. Each chapter covers a different topic, including homeopathy, chiropractic and the MMR (Measles, Mumps and Rubella) vaccine. In addition to alternative medi-cine, the book also covers climate change, the idea that the moon landing was faked, and evolution.

A strong defense of scienceThe central theme of Science Tales is an examination of science denialism. A strong thread of skepticism and evidence-based thinking runs through the entire book, which ties the ideas together and makes for a powerful defense of the strength and importance of the scientific method. Giving examples of individuals who have died as a result of being duped into alternative the-rapies, the book doesn’t pull any punches, and powerfully lays bare the arguments of those who say that alternative medicines like homeopathy are harmless.

Cunningham acknowledges some of our frustratingly persistent cognitive biases that corporations, with (not always) hidden agendas, and quack-peddlers, cleverly take advantage of, but much of the blame for the persistence of alternative medicines and science denialism is laid at the door of the media. The insistence that both sides of a debate be given equal voice, regardless of the fact that it’s often the weight of the entire scientific community pitched against a small, but vocal, band of people, is one that is driving anti-science ideas and creating controversy where there often isn’t any.

Simple, but not simplisticThe opening chapter on electro-convulsive therapy feels a little out of place amongst all the contemporary hoaxes and bad science that currently dominate the public conscience, and is perhaps a leftover from Psychiatric Tales. That said, the book is no less interesting for its inclusion, and for the seasoned skeptic it’s perhaps a welcome ad-dition as it saves Science Tales from treading on too much familiar ground.

The detail in some of the chapters is a little patchy, but that’s less of a criticism and more of a wish that this excellent book was longer. Cunningham really drills into history and workings of homeopathy, chiropractic and Andrew Wakefield kick-starting the MMR vaccine, but creatio-nism is regrettably covered a little more superficially.

It takes a real talent to pack in so much information and so many ideas and argu-ments in a book that contains no more than a few hundred words. As a science primer that presents complex ideas in a simple, but never simplistic, way, Science Tales cannot be recommended enough.

Tulpesh Patel (b. 1983) is a brain enthusiast and English for Academic Purposes teacher at Høgskolen i Oslo og

Akershus (HiOA). He regularly reviews popular science books at Scicommbobulate.blogspot.com

A Comic Antidote to Science DenialDarryl Cunningham’s Science Tales is the best kind of science communication: accessible, informative and fun.

By Tulpesh PatelBOOK REVIEW

• Author: Darryl Cunningham• Publication date: April 2012

(UK)• Publisher: Myriad Editions• Pages: 176 pages (Hardback)• Language: English

SCIENCE TALES

Foto: Boingboing.com

Kristina Øie Kvile ( f. 1986) er naturvitenskapsredaktør i Argument, og kjem kanskje til å servere manetburgerar

ved neste redaksjonsmøte. Ho har ein mastergrad i marin bevaringsbiologi og er doktorgradsstipendiat i marin øko-logi ved Universitetet i Oslo (UiO). Kristina skriver også

for Marinbiobloggen på Marinbiologene.no, der ein lengre variant av denne teksten tidlegare har vore publisert.

Jonas Alexander Larsen ( f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt

tegneserier som fortellende sjanger.

Vil du bli god til å skrive? Forvandle akademisk stoff til leseverdige tekster? Eller vil du bare bli forstått av flere? Trening er det eneste som gjelder. Argument gjentar suksessen, og gir alle Oslos studenter en unik mulighet til å lære hvordan å tilgjengeliggjøre akademisk kunnskap for et bredere publikum.

Journalister og mediefolk – de skarpeste i bransjen – kommer for å trene deg.

NÅR? Torsdag 8. november klokken 17.30-20.30

HVOR? Betong, kjelleren på Chateau Neuf, Oslo

PÅMELDING: Se www.argument.uio.no eller facebook.com/Argumentnett

HVA FÅR DU?• Skrivetrening fra de beste i bransjen• Skriveøvelser, oppgaver og evaluering• Pizza, tapas og drikke.

GRATIS SKRIVEKURS:

SKRIV AV DEG AKADEMIA IIRadikale endringar: Biologen Daniel Pauly ser for seg store endringear i matfatet i tida som kjem: «My kids will tell their children: Eat your jellyfish!» Foto: Wikimedia Commons

Baksidekronikken I hvert nummer gir Argument baksida si til en student- politiker eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for.

Av Jon Olsen

Null narkotika: En visjon på tomgang

For Osloborgere har synlige brukermiljøer vært et daglig inn-slag i bybildet i mange år. Hovedstadsavisene bruker betegnelser som «heroinhovedstaden», eller det siste tabloide ordspillet; «Oslo – Europas methropol». Hvordan endte Norge opp med denne tvilsomme topplasseringen?

Krigen starterDen såkalt norske narkotikapolitikken er utarbeidet utenfor landets grenser. FNs Narkotikakonvensjon, som Norge er del av, kom i 1961 etter amerikansk initiativ. Og et av de viktigste prinsippene i norsk narkotikapolitikk kommer fra etterkrigs-tidens USA, da den amerikanske presidenten Richard Nixon i 1971 lanserte begrepet «The war on drugs».

I dag er ikke krig et ord vi forbinder med sosialpolitikk, og det politiske klimaet som nørte opp under denne harde linjen hadde andre interesser enn rusmisbrukernes beste.

Kamp om kulturI denne perioden bidro økonomisk vekst til at en strøm av immigranter kom til USA for å arbeide, de fleste fra Sør-Amerika. Disse brakte med seg sin kultur, og med dette ble også nye substanser introdusert og spredd raskt over landet. De første narkotikalovene inneholdt rasistiske formulerin-ger, blant annet om at cannabis fikk hvite kvinner til å søke seksuelle relasjoner med afroamerikanere. Senere bidro også Vietnamkrigen og de påfølgende demonstrasjonene mot myndighetene til at kulturkrigen ble politisert og tilspisset. Kampen mot narkotika ble dermed en fanesak for Nixon. Amerikanske politikere og forretningsfolk så på krig som et legitimt middel mot rusmidler som kunne true deres levesett – ja, selve deres kultur.

NullvisjonenMange rusbrukere, særlig brukere av heroin, hadde store sosiale problemer, men at enkelte mennesker gikk til grunne virket uunngåelig til den grad at man aksepterte dette i en større idealistisk visjon om å bli kvitt stoffene. I en tid hvor landet ofret soldater i Vietnam var man villig til å ofre også på hjemmefron-ten. Å vinne kampen ville være en investering for fremtiden, det narkotikafrie samfunn. Samtidig som det var en sterk ideologisk retning bak denne politikken, fantes det ennå lite forskning bak det internasjonale forbudet. Denne forhastede skepsisen la grunnlaget for den harde linje vi fremdeles ser i kampen mot narkotika, nemlig en nullvisjon mot ulovlige rusmidler. Nixons

mål var å bli kvitt dem, verken mer eller mindre. I dag, over 60 år senere, holder krigen mot narkotika stand i vestlige samfunn. Nullvisjonen er blant Norges største satsninger i sosialpolitikken.

Rus som medisinVitenskapen har lært mye om de ulike narkotiske stoffene siden FN innførte sine konvensjoner. I dag vet vi at enkelte substanser som tidligere var ansett som svært farlige kan benyttes i medisinsk behandling. Dette gjelder blant annet for cannabis, amfetaminer, MDMA (ecstasy), psilocybin (fleinsopp), LSD og mange fler.

Forskning på ulovlige sustanser er imidlertid vanskeliggjort gjennom en rekke tidkrevende offentlige søknadsprosesser og tillatelser, og i mange land førte det internasjonale forbudet til at mange former for rusforskning ble umulig i praksis. Flere land, blant annet Israel, som ikke er bundet av FNs konvensjoner, har i nyere tid produsert en rekke forsknings-rapporter om cannabis. Denne plantens effekter på hjernen forblir komplisert, men cannabinoider ser ut til å ha en viktig rolle i flere prosesser i kroppen, uavhengig av individets can-nabisbruk. Slike funn er et godt eksempel på at forskere lærer mye om hjernen ved å se nærmere på rusmidler og prosessene som settes i gang. Funnene som gjøres kan være viktige for å utvikle nye medisiner i fremtiden.

Et mildere alternativVår narkotikapolitikk preges altså av en nullvisjon arvet fra 60-tallets USA. Vi har vært harde mot de narkomane for å hjelpe dem. Nullvisjonens kompromissløshet rammer bruker-

nes helse direkte, men er en strategi vi nå er blitt så kjent med at alternativene kan virke skremmende. Samtidig har en annen strategi vist seg å være effektiv når det kommer til å minimere skader av rusmisbruk, nemlig skadereduksjon, med utdeling av brukerutstyr og sprøyterom som eksempler. Dette er tiltak som først møtte motstand, men som i dag ansees som en av få effektive midler for å redusere helseproblemer i brukermiljø-ene. At den ellers så kompromissløse krigen mot narkotika måtte slippe til den tilgivende skadereduksjonsstrategien bekrefter at førstnevnte er på vikende front.

Fortsatt står nullvisjonen sterkt, og motstanden mot å forfølge

en mykere linje er stor. Heldigvis er det tydelig at skadereduk-sjon som strategi vinner terreng i narkotikapolitikken, og denne utviklingen bekrefter at den gamle krigslysten som har drevet kampen mot narkotika er stagget. På den annen side er det en

falitterklæring når politikere benytter skadereduserende tiltak i kombinasjon med den eldre, aggressive kampen mot narkotika. Slike kompromisser er dobbeltmoralske og bekrefter et skrikende behov for endring som ikke blir etterkommet politisk.

Nye løsningerHeldigvis tillegges verdien av skadereduksjon mere tyngde enn gamle, strenge idealer. Det bevitner at den gamle krigslys-ten som startet kampen mot narkotika i dag er erstattet med politisk apati. Hvordan kan vi komme oss ut av gropa?

Vi trenger en ny narkotikapolitikk, en som er tilpasset den norske virkeligheten, og som ikke baserer seg på 60-tallets kulturkamp i USA. I denne bør vi inkludere muligheter for å skille mellom stoffer ut fra deres potensiale for skade, misbruk og medisinsk behandling. Vi trenger mer, bedre og raskere forskning på rusmidlene. Voksne, skattebetalende individer har rett til å vite den fysiologiske sannheten om hvilke stoffer som kan benyttes forsvarlig og hvilke som aldri bør røres. Trolig bør enkelte substanser tillates, og enkelte bør så absolutt kontrolle-res i større grad enn i dag. Noe rekreasjonell bruk bør tolereres i behandlingssammenheng. I det hele tatt bør samtlige offentlige institusjoner nyansere sitt restriktive narkotikasyn. Medisinsk bruk bør tillates, og informasjonen om rusmidler bør tilstrebe objektivitet. Det gjør den ikke i dag. Behovet for nyanser er stort i et lovverk som per i dag er rigid og utdatert. En ny debatt med fokus på rus i det offentlige vil bidra til økt forståelse rundt rusens glemte problemområder, som legemiddelbruk og den norske helgefylla.

Vi trenger en ny kurs i norsk narkotikapolitikk, fordi prisen vi betaler for dagens fulle krig er alt for høy.

Norges lovverk mot narkotika bygger på en gammel, amerikansk drøm om et rusfritt samfunn. Vi trenger en politikk som er tilpasset norsk virkelighet. Nå.

Jon Olsen ( f. 1985) studerer religion og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo, og er medlem av

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Medisinsk bruk bør tillates i større grad.

Forskere lærer mye om hjernen ved å se nærmere på rusmidler og prosessene som settes i gang.