vinter kopiark blaeks

VINTER– tverrfaglige kopiark

GAN Aschehoug

For lærere - av lærere _____________________________

_____________________________

26 Vinter kopieringsoriginal

Vinter – tverrfaglige kopiark

22 Vinter kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

limlim

limlim

lim

KALDE

FAKTAKaldestestedet iverden

erAntarktis-89°C

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Innhold

Oversiktskalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

Till læreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Advent og jul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Border . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Ramme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Sudoku, Kule . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Hjertebrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Nobeldagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Diplom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Leseark Nobelprisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Arbeidsark Nobelprisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Nyttår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Almanakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Lokomotiv og vogn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Vinter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Border . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Ramme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Vinterskilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Snømann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Snøfnugg, Vott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Veras vottebutikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Arbeidsark Vinter 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Arbeidsark Vinter 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Spillebrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Spillekort 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Spillekort 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Vennskapsdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 En vennlig lekse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Hjerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Vennskapsmus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Arbeidsark Ord man blir glad av . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Flere pusleoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 VURDERIN

GSEKSEMPLAR

2 Oversiktskalender Vinter – tverrfaglige kopiark

DesemberAdvent

Innledes fjerde søndag før jul

Nobeldagen 10. desember

Luciadagen 13. desember

Jul 24. desember – 6. januar

Nyttårsaften 31. desember

Den 10. desember hvert år deles nobelprisen ut i Oslo og Stockholm. Prisen deles ut innen fem områder: fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fredsarbeid.

Martyren Lucia levde på Sicilia på 200-tallet. Hun feires på sin helgen-dag den 13. desember, også kjent som luciadagen. I Norden er feiringen av luciadagen en relativt ny feiring. Den ble innført i Sverige på 1700- tallet, og har fra 1950-tallet spredt seg til resten av Skandinavia.

JanuarNyttårsdag

1. januar

Trettendedagen 6. januar

Tjuendedagen 13. januar

Trettendedagen, eller hellig tre kongers dag, 6. januar, er i kirke- kalenderen viet minnet om de tre vise menn, som kom til Betlehem for å tilbe Jesusbarnet.

Tjuendedagen, 13. januar, etter gammel tradisjon den siste dag i julen. Denne dagen skulle all julepynt og julemat fjernes .

FebruarValentinsdagen

14. februar

MorsdagAndre søndag i februar

Skuddårsdag

29. februar

14.februar er det Alle hjerters dag. Den kalles også for valentinsdagen. Å feire en dag i kjærlighetens tegn, har vært populært over hele verden og til alle tider. Det finnes flere legender om ulike helgener og martyrer ved navn Valentin, som gjorde gode gjerninger i kjærlighetens navn.

Morsdagen feires over nesten hele verden, men på forskjellig dato. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar. Denne dagen steller man ekstra godt med mor og prøver å overraske henne med noe hyggelig.

29.februar hvert fjerde år er det skuddårsdag. Ett år er nemlig 365,2 dager langt. Overskuddstiden samles opp til en hel dag hvert fjerde år. VURDERIN

GSEKSEMPLAR

Vinter – tverrfaglige kopiark Til læreren 3

Till læreren

Alle lærere vet hvor viktig det er for motivasjonen at elevene er stolte av arbeidet sitt. Ved å gi dem redskaper til å presentere sine

ting på en morsom og kreativ måte, kan vi bidra til at elevene våre opplever den gode, positive følelsen.

Elevarbeider som presenteres skikkelig skaper også et innbydende klasse-rom. Det blir naturlig for foreldre og medelever å stoppe opp litt, betrakte og samtale. Et fint innrammet eventyr eller en faktatekst gir et positivt inntrykk og frister tilskueren til å lese.

Å skrive sine dikt for eksempel på et snøfnugg eller engelske ord på en julekule kan stimulere både kreativiteten og lærelysten og gjøre at elevene føler det er verdt bryderiet å jobbe litt ekstra med oppgaven.

I Vinter – tverrfaglige kopiark finner du alt du og elevene trenger for å skape et inspirerende klasserom i vinterens tegn:

Kopieringsoriginaler og tips til hvordan man ved hjelp av et årstidstema kan vise frem elevarbeider på oppslagstavler, vegger og vinduer.

Arbeidsark, leseoppgaver og spill hvor elevene får øve sine ferdigheter på forskjellige måter og på ulike nivåer.

Temaer som passer til vintermånedene – ofte koblet til spesielle dager som nobeldagen, nyttårsaften eller valentinsdagen.

Pusleoppgaver som passer til årstiden.

Vi håper at Vinter – tverrfaglige kopiark skal inspirere til mange fine elevarbeider.

Lykke til!Hilsen GAN Aschehoug

VURDERINGSEKSEMPLA

R

4 Advent og jul Vinter – tverrfaglige kopiark

Advent og julDesember preges først og fremst av advent og julefeiring. Jula er vår største høytid og det er mange tradisjoner som hører med. Lussekatter og pepperkaker bakes. Lucia- og julesanger øves inn og så er det jo pusleoppgaver i lange baner.

Oppslagstavle – tema advent og jul

BorderKopieringsoriginal s. 6

Kopier og la elevene fargelegge og klippe ut bordene. Sett dem opp som en ramme rundt oppslagstavla eller marker den delen av tavla som brukes til å vise frem julearbeider.

Bordene kan også brukes til•dekorasjon på julekort – krymp gjerne kopiene

•ramme rundt en juletegning

•ramme rundt et eventyr eller en faktatekst

JulerammeKopieringsoriginal s. 7

Lag en fin innbydelse til julefesten.Kopier rammen slik at elevene får hver sin.La dem fargelegge rammen og deretter skrive en innbydelse til julefest, luciafeiring, jule-avslutning el.lign. Elevene kan skrive på linjeark eller på data. Klipp deretter ut og lim fast i rammen.

Rammen kan også brukes til• julehilsen eller julebrev

•fine juleoppskrifter

• julefortelling

HjertebrevKopieringsoriginal s. 9

JulehilsenKopier gjerne på farget papir. La elevene klippe ut og brette sammen hjertebrevet.Deretter skriver de en liten hilsen i brevet. Man kan også bruke brevet som konvolutt til et julekort.

AdventskalenderKopier 24 hjertebrev, gjerne på farget papir. La elevene klippe dem ut og skrive et hemmelig oppdrag, en mattegåte, en ønskesang, en ønskelek eller noe annet som passer for klassen.Brett sammen brevene og heng dem opp på oppslagstavle eller legg dem i en «postkasse». La elevene trekke ett brev hver dag og sammen gjøre det som står på brevet.

6 Advent og jul kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

lim lim

lim lim

lim

Vinter – tverrfaglige kopiark Advent og jul kopieringsoriginal 7


brett

1 2 3 4 5 6

7 8 9 10 11 12

13 14 15 16 17 18

19 20 21 22 23 24

hvit

pusler

lysadvent

ferie

lek

lusse-katter

jule-gaver

koselig

reinsdyr

bakefilm

mat

sang

varmmorsomt

gøynisse

juletre

snø

lese

godteri

rød

kaldt

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Advent og jul 5

JulekuleKopieringsoriginal s. 8

JuleordsamlingKopier tre julekuler til hver elev. La elevene samle ulike ord som har med jul å gjøre. Sorter ordene i fellesskap: juleting (substantiv), hva man gjør i jula (verb) og ord som beskriver jula (adjektiv). Elevene skriver ordene på kulene. Deretter farge- legges kulene, en farge for hver ordklasse, og henges opp på en bakgrunn, for eksempel i form av et juletre.

Julekulene kan også henges opp slik at de sammen utgjør formen på et juletre.

Lag en knitrende julekuleKopier en julekule til hver elev. Bruk gjerne litt kraftigere papir. La elevene rive silkepapir i små biter. Så limer de fast silke- papiret slik at det dekker hele formen. Deretter klipper de ut julekulen og fester på for eksempel et svart papir eller på juletreet.

«Kul» matematikkKopier en eller flere julekuler til hver elev. Elevene fargelegger, klipper ut kulen og skriver en matteoppgave på den ene siden og svaret på den andre. La elevene løse hverandres oppgaver.

Lag et julekortKopier en julekule til hver elev. La elevene klippe den ut og bruke som mal. Elevene legger malen mot brettekanten på et dobbelt, tykt A4-ark, tegner rundt og klipper ut. Deretter farge-legger og dekorerer julekulen og skriver en hilsen inni kortet.

Julekulen kan også brukes til• julefortelling eller juledikt

•engelske juleord

•sammensatte ord med «jul»

SudokuKopieringsoriginal s. 8

La elevene dine løse julesudoku. Sudoku er et slags kryssord. Det gjelder å plassere figurene i rutenettet. Det skal bare være en figur av hvert slag i hver rad, loddrett og vannrett, samt i hver fjerdedel.

Kopier et arbeidsark med sudoku til hver elev/elevpar. La elevene klippe ut de små rutene under hver sudoku og bruke dem når de løser oppgaven. Dermed kan de finne fram til en løsning uten å måtte bruke tid på å viske ut feil. De små lappene kan siden klistres fast i riktig rute.


8 Advent og jul kopieringsoriginal


VURDERINGSEKSEMPLA

R


lim lim

lim lim

lim

VURDERINGSEKSEMPLA

R


VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Advent og jul kopieringsoriginal 9brett

VURDERINGSEKSEMPLA

R

10 Nobeldagen Vinter – tverrfaglige kopiark

NobeldagenAlfred Nobel, som innstiftet nobelprisen, var en svensk kjemiker og oppfinner av dynamitten. Den 10.desember hvert år deles prisen ut til fremragende vitenskapsmenn, forfattere og fredsforkjempere. La elevene dine arbeide med fakta om Alfred Nobel, eller feire nobeldagen med å dele ut sine egne priser.

NobelprisenKopieringsoriginal s. 12-14

La elevene trene leseforståelse gjennom å arbeide med en faktatekst og spørsmål om Alfred Nobel.

Teksten finnes på to forskjellige nivåer. Kopier den teksten som passer best for dine elever.

DiplomKopieringsoriginal s. 11

Kopier diplomet og la elevene fargelegge og klippe ut.

La nobelprisutdelingen inspirere elevene til å finne på sine egne priser for å hedre sine nære og kjære, eller noen andre som er verdt en oppmerksomhet.

«Herved utdeles Den store snømåkeprisen til vår snille vakt-mester for at du måker vekk snøen foran skolen.» – Eller kanskje «Herved utdeles Den store plasterprisen til helsesøster fordi du er så snill og trøster oss når vi har vondt noe sted.»

12 Nobeldagen kopieringsoriginal


NobelprisenNobelprisen ble grunnlagt av en mann som het Alfred Nobel. Han var en svensk oppfinner. Han oppfant dynamitten.

Alfred Nobel tjente mange penger på oppfinnelsen sin. Han bestemte seg for å bruke sparepengene sine å belønne mennesker som var ekstra flinke i fysikk, kjemi, medisin, litteratur eller fredsarbeid.

Alfred Nobel ble 63 år gammel. Han døde den 10.desember 1896. Derfor deles Nobelprisen ut den 10.desember hvert år. Den første nobelprisen ble delt ut i 1901.

Fredsprisen deles ut i Oslo, de andre prisene deles ut i Stockholm i Sverige

NobelprisenNobelprisen ble grunnlagt av en mann som het Alfred Nobel. Han var født i Stockholm i Sverige i 1833 og reiste som ung til Paris for å studere kjemi.

I Paris traff han en mann som hadde oppfunnet en væske som eksploderte veldig lett - nitroglyserin. Stoffet var så farlig at det ikke kunne brukes til noe. Alfred vendte tilbake til Sverige og begynte å eksperimentere. Han blandet nitro-glyserin med andre stoffer. Til slutt fant han en løsning og dermed var dynamitten oppfunnet. Dynamitt er en blanding av nitroglyserin og en spesiell type sand.

Dynamitt lunne brukes til mye og Alfred Nobel tjente mange penger på oppfinnelsen sin.

Alfred Nobel døde 10.desember 1896 og i testamentet hans sto det at formuen hans skulle brukes til å belønne spesielt dyktige personer innen fysikk, kjemi, medisin, l itteratur og fredsarbeid.

Den første nobelprisen ble delt ut i 1901, fem år etter Alfred Nobels død. Prisen deles alltid ut den 10.desember. Fredsprisen deles ut i Oslo. De andre prisene deles ut i Stockholm

Vinter – tverrfaglige kopiark Nobeldagen kopieringsoriginal 11

PRIS

______________________________________

______________________________________

Til

________________________________________________________

For å ha

_________________________________________________________

_________________________________________________________

14 N

obeldagen kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

Oppgave

Alfred Nobel ville gi en pris til mennesker som var ekstra flinke i fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fredsarbeid.

Hvis du skulle lage en pris, hva ville du kalle den?

_______________________________________________________

Hvem ville du gi prisen til?

_______________________________________________________

Hvorfor?_______________________________________________________

Tegn hvordan din pris skal se ut

Oppgave

Alfred Nobel ville gi ein pris til menneske som var ekstra flinke i fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fredsarbeid.

Set at du skulle opprette ein pris. Kva ville du kalle den?

_______________________________________________________

Kven ville du gi prisen til?

_______________________________________________________

Korfor?_______________________________________________________

Teikn korleis prisen din skal sjå ut.

PRIS

______________________________________

______________________________________

Til

________________________________________________________

For at

_________________________________________________________

_________________________________________________________

PRIS

______________________________________

______________________________________

Til

________________________________________________________

For at

_________________________________________________________

PRIS

______________________________________

______________________________________

Til

________________________________________________________

For at

_________________________________________________________

Den store

snømåkeprisen

Tom Vaktme

ster

Du måker så

fint

Bestevennprisen

Liv 3B

Du er grei mot alle!

Pris forbest mat

Mormor

Du lager alltidnoe godt

VURDERINGSEKSEMPLA

R


PRIS

______________________________________

______________________________________

Til

________________________________________________________

For at

_________________________________________________________

_________________________________________________________

VURDERINGSEKSEMPLA

R

12 Nobeldagen kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

Nob

elpr

isen

Nob

elpr

isen

ble

grun

nlag

t av

en m

ann

som

het

Alfr

ed

Nob

el. H

an v

ar e

n sv

ensk

opp

finne

r. H

an o

ppfa

nt

dyna

mitt

en.

Alfr

ed N

obel

tjen

te m

ange

pen

ger p

å op

pfinn

else

n sin

. H

an b

este

mte

seg

for å

bru

ke sp

arep

enge

ne si

ne p

å

å be

lønn

e m

enne

sker

som

var

eks

tra

flink

e i f

ysik

k,

kjem

i, m

edisi

n, li

tter

atur

elle

r fre

dsar

beid

.

Alfr

ed N

obel

ble

63

år g

amm

el. H

an d

øde

den

10

.des

embe

r 189

6. D

erfo

r del

es n

obel

prise

n ut

den

10

.des

embe

r hve

rt å

r. D

en fø

rste

nob

elpr

isen

ble

delt

ut

i 19

01.

Fred

spris

en d

eles

ut i

Oslo

, de

andr

e pr

isene

del

es u

t i S

tock

holm

i Sv

erig

e.

Nob

elpr

isen

Nob

elpr

isen

ble

grun

nlag

t av

en m

ann

som

het

Alfr

ed

Nob

el. H

an v

ar fø

dt i

Stoc

khol

m i

Sver

ige

i 183

3 og

reis

te

som

ung

til P

aris

for å

stud

ere

kjem

i.

I Par

is tr

aff h

an e

n m

ann

som

had

de o

ppfu

nnet

en

væsk

e so

m e

kspl

oder

te v

eldi

g le

tt –

nitr

ogly

serin

. Sto

ffet v

ar så

fa

rlig

at d

et ik

ke k

unne

bru

kes t

il no

e. A

lfred

ven

dte

tilba

ke

til S

verig

e og

beg

ynte

å e

kspe

rimen

tere

. Han

bla

ndet

nitr

o-gl

yser

in m

ed a

ndre

stoff

er. T

il slu

tt fa

nt h

an e

n lø

snin

g

og d

erm

ed v

ar d

ynam

itten

opp

funn

et. D

ynam

itt e

r en

blan

ding

av

nitr

ogly

serin

og

en sp

esie

ll ty

pe sa

nd.

Dyn

amitt

kun

ne b

ruke

s til

mye

og

Alfr

ed N

obel

tjen

te

man

ge p

enge

r på

oppfi

nnel

sen

sin.

Alfr

ed N

obel

død

e 10

.des

embe

r 189

6 og

i te

stam

ente

t ha

ns st

o de

t at f

orm

uen

hans

skul

le b

ruke

s til

å be

lønn

e sp

esie

lt dy

ktig

e pe

rson

er in

nen

fysik

k, k

jem

i, m

edisi

n,

litte

ratu

r og

fred

sarb

eid.

Den

førs

te n

obel

prise

n bl

e de

lt ut

i 19

01, f

em å

r ett

er

Alfr

ed N

obel

s død

. Pris

en d

eles

allt

id u

t den

10.d

esem

ber.

Fred

spris

en d

eles

ut i

Oslo

. De

andr

e pr

isene

del

es u

t i

Stoc

khol

m.

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Nob

elpr

isen

Nob

elpr

isen

blei

gru

nnla

gd a

v ei

n m

ann

som

hei

tte

Al

fred

Nob

el. H

an v

ar e

in sv

ensk

opp

finna

r. H

an fa

nn o

pp

dyna

mitt

en.

Alfr

ed N

obel

tent

e m

ange

pen

gar p

å op

pfinn

inga

si.

Han

kom

til a

t han

vill

e br

uke

spar

epen

gane

sine

på

å

påsk

jønn

e m

enne

ske

som

var

eks

tra

flink

e i f

ysik

k,

kjem

i, med

isin,

litt

erat

ur e

ller f

reds

arbe

id.

Alfr

ed N

obel

ble

i 63

år g

amm

al. H

an d

øydd

e de

n

10. d

esem

ber 1

896.

Der

for b

lir n

obel

prisa

ne d

elte

ut

den

10. d

esem

ber k

vart

år.

Den

førs

te n

obel

prise

n bl

ei

delt

ut i

1901

.

Fred

spris

en b

lir d

elt u

t i O

slo, d

ei a

ndre

pris

ane

blir

delte

ut

i St

ockh

olm

i Sv

erig

e.

Nob

elpr

isen

Nob

elpr

isen

blei

gru

nnla

gd a

v ei

n m

ann

som

hei

tte

Alfr

ed

Nob

el. H

an v

ar fø

dd i

Stoc

khol

m i

Sver

ige

i 183

3 og

reis

te

som

ung

til P

aris

for å

stud

ere

kjem

i.

I Par

is tr

efte

han

ein

man

n so

m h

adde

funn

e op

p ei

væ

ske

som

eks

plod

erte

vel

dig

lett

– n

itrog

lyse

rin. S

toffe

t var

så

farle

g at

det

ikkj

e ku

nne

bruk

ast t

il no

ko. A

lfred

dro

g til

-ba

ke ti

l Sve

rige

og b

egyn

te å

eks

perim

ente

re. H

an b

land

a ni

trog

lyse

rin m

ed a

ndre

stoff

. Til

slutt

fann

han

ei l

øysin

g,

og d

erm

ed v

ar d

ynam

itten

opp

funn

en. D

ynam

itt e

r ei

blan

ding

av

nitr

ogly

serin

og

ein

spes

iell

type

sand

.

Dyn

amitt

kun

ne b

ruka

st ti

l myk

je, o

g Al

fred

Nob

el te

nte

man

ge p

enga

r på

oppfi

nnin

ga si

.

Alfr

ed N

obel

døy

dde

den

10. d

esem

ber 1

896,

og

i te

stam

ente

t han

s sto

d de

t at f

orm

uen

hans

skul

le b

ruka

st

til å

pås

kjøn

ne sp

esie

lt du

gand

e pe

rson

ar in

nan

fysik

k,

kjem

i, m

edisi

n, li

tter

atur

og

fred

sarb

eid.

Den

førs

te n

obel

prise

n bl

ei d

elt u

t i 19

01, f

em å

r ett

er

at A

lfred

Nob

el d

øydd

e. P

risen

blir

allt

id d

elt u

t den

10

. des

embe

r. Fr

edsp

risut

delin

ga sk

jer i

Oslo

. Dei

and

re

prisa

ne b

lir d

elte

ut i

Sto

ckho

lm.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

14 Nobeldagen kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

Opp

gave

Alfr

ed N

obel

vill

e gi

en

pris

til m

enne

sker

som

var

eks

tra

flink

e i f

ysik

k,

kjem

i, m

edisi

n, li

tter

atur

og

fred

sarb

eid.

Hvi

s du

skul

le la

ge e

n pr

is, h

va v

ille

du k

alle

den

?

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

___

Hve

m v

ille

du g

i pris

en ti

l?

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

___

Hvo

rfor

?__

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

_

Tegn

hvo

rdan

din

pris

skal

se u

t:

Opp

gåve

Alfr

ed N

obel

vill

e gi

ein

pris

til m

enne

ske

som

var

eks

tra

flink

e i f

ysik

k,

kjem

i, m

edisi

n, li

tter

atur

og

fred

sarb

eid.

Om

du

skul

le o

ppre

tte

ein

pris

, kva

vill

e du

kal

le d

en?

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

___

Kven

vill

e du

gi p

risen

til?

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

___

Korf

or?

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

____

___

Teik

n ko

rleis

pris

en d

in sk

al sj

å ut

:

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Nyttår 15

NyttårEtter at juleferien er over og det har blitt et nytt år, passer det godt å arbeide litt ekstra med nettopp året, årstidene og månedene.

Det store årstidshjuletLag et stort årstidshjul sammen med elevene. Bruk et stort papir eller en rull og klipp ut en stor sirkel. Marker fjerdedelene med streker. Fyll deretter opp vinterdelen med vinterbilder. La elevene klippe ut fra blader og aviser eller tegne selv. Dere kan også henge opp bilder fra aktiviteter klassen gjorde om vinteren. Heng opp årstidshjulet på veggen. Kopier opp «Vinter»- skiltet (s. 24) og heng opp ved vinterbildene.

Når våren kommer, er det på tide å fylle inn vårbilder og senere på året kommer sommer- og høstbilene. Neste vinter har dere fylt inn et helt år. Gjennom å se på bildene og minnes de forskjellige aktivitetene får elevene hjelp til å forstå tids-begrepene «år» og «årstider».

HØST SOMM

ER

VURDERINGSEKSEMPLA

R

16 Nyttår Vinter – tverrfaglige kopiark

AlmanakkKopieringsoriginal s. 17-18

La elevene lage sin egen almanakk for det nye året. Kopier 12 almanakkark til hver elev. Elevene skriver inn navn og datoene på hver måned. Så skal de lage et bilde som passer til hver måned. De kan tegne, male, klippe ut eller lage en månedscollage.

Man kan også bruke aktuelle fotografier og la elevene lime dem inn under årets gang. Dermed blir almanakken en morsom og hyggelig minnebok for året.

Almanakkarket kan også brukes til• bursdagskalender

• veggkalender (kopieres i A3)

Lokomotiv og vognKopieringsoriginal s. 19

Kopier lokomotivet og 12 vogner. La elevene fargelegge, klippe ut og skrive navn på måneden på hver vogn. Heng lokomotivet og vognene opp på veggen i rett rekkefølge. Det er mange ulike måter å arbeide videre med toget. Her er noen forslag:

MånedstogFyll på med vognene i toget etter hvert som året går. La elevene tegne og klippe ut sånt som er aktuelt hver måned og deretter lime det på vognen. Januar får kanskje en nyttårsrakett, februar får hjerter osv.

Man kan også fotografere klassen hver måned og feste bildet på vognen. Hvis man tar bilde utendørs, på samme sted, ser man lett hvordan naturen skifter gjennom året, samtidig som man ser hvordan elevene vokser.

Stablediagram og statistikkLokomotivet og vognene kan også brukes til å lage morsom statistikk ved hjelp av et «stablediagram». Kopier 12 lokomotiver samt én vogn per elev. Skriv månedenes navn på lokomotivene. La hver elev fargelegge og dekorere sin personlige vogn og deretter skrive sitt navn og sin fødselsdato på. Sett lokomotivene på rekke under hverandre og la elevene plassere sine vogner etter sine respektive bursdagsmåneder.

På samme måte kan man lage statistikk over favorittleker, favorittårstider, favorittmat osv. Skriv de ulike alternativene på lokomotivene og la elevene tegne og male sin vogn med sine favoritter og henge bak de respektive lokomotivene.

Vinter – tverrfaglige kopiark Nyttaår kopieringsoriginal 17

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

Vinter – tverrfaglige kopiark Nyttaår kopieringsoriginal 19

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Nyttår kopieringsoriginal 17

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

VURDERINGSEKSEMPLA

R

18 Nyttår kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laurdag Søndag

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Nyttår kopieringsoriginal 19

VURDERINGSEKSEMPLA

R

20 Vinter Vinter – tverrfaglige kopiark

BorderKopieringsoriginal s. 22

Kopier og la elevene fargelegge og klippe ut bordene. Sett dem opp som en ramme rundt oppslagstavla eller rundt den delen av tavla hvor dere samler arbeider som har med vinter å gjøre.

VinterskiltKopieringsoriginal s. 24

Kopier skiltet i større format. Fargelegg og klipp ut. Heng opp på oppslagstavla som overskrift for elevenes vinterarbeid.

Vinterskiltet kan også brukes til•forside på en bok/mappe hvor elevene samler sine egne vinterarbeider

•overskrift i en bok om årstidene

•skilt til det store årstidshjulet, s. 15

Arbeidsark VINTERKopieringsoriginal s. 29-32

Kopier arbeidsarkene og la elevene fundere og løse oppgavene enten alene eller sammen i par.

VinterrammeKopieringsoriginal s. 23

Faktatekst om vinterenKopier rammen slik at hver elev får sin egen. Idémyldre og skriv fakta om vinteren på tavla. La deretter elevene skrive en faktatekst på linjeark eller data. Klipp ut teksten og lim inn i rammen.

Vinterrammen kan også brukes til•et vintereventyr

•et vinterdikt

• invitasjon til foreldrekveld eller annen aktivitet

•fakta om hvordan dyrene klarer seg om vinteren


lim lim

lim lim

lim

24 Vinter kopieringsoriginal


VinterEndelig er det vinter! På herlige vinterdager med blå himmel og masse snø kan man jo nesten ikke holde seg innendørs! Man vil bare ut å ake, bygge snømenn eller ganske enkelt ha det gøy ute. Kanskje har du og elevene dine en snøskulpturkonkurranse? Det er jo ikke bare snømenn man kan bygge av snø.

Oppslagstavle – tema Vinter

Vinter – tverrfaglige kopiark Vinter kopieringsoriginal 23


_

skriv rim

ord

IS ___________________________

____________________________

_____________________________

SNØ

___________________________

____________________________

_____________________________

Hvor m

ange snøballer er det i snølykten?

Svar: _____________________________Spel

Vinter 2G

jør ferd

iG m

øn

steret

10 vin

terord

Skriv 10 ord som passer til vinteren.

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

symm

etriFargelegg bare de figurene som

er symm

etriske.

Hvo

r man

Ge sn

øballer fin

ner

du

?

Svar: __________________________________________

teGn

en sn

ølykt


Vinter 1Tre h

ører sam

men

Tre av bildene hører samm

en. Hvorfor?

Forklar for en medelev hvordan du tenker.

Gø

y å G

jøre o

m vin

Teren ______________________________________________

_____________________________________________

_____________________________________________

_____________________________________________

FarGeleG

GAlle skjerfene skal væ

re ulike.

les oG

TeGn

Elevene i klassen bygger en snømann sam

men.

De lager en stor snøball nederst og en m

indre oppå.På den m

inste snøklumpen er det fem

runde steiner til m

unn og to steiner til øyne.Til nese bruker de en gul tennisball.Snøm

annen får låne et grønt skjerf og en blå lue med rød

dusk.To spader blir til snøm

annens armer. D

en ene spaden er grønn og den andre er rød.

Finn på et navn til snømannen:

______________________________________________

______________________________________________

in en

Glish

Finn det norske ordet som

betyr det samm

e. Sett strek m

ellom.

snow

vinter

w

inter snøm

ann

cold

hvit

w

hite kald

snow

man

snø

(Bild på anslagstavla: bårder, VINTER-skylten, snögubbar.)

snöboll

snögubbe

snöflinga

snödriva

snöfall

snöglopp

snögrotta

snökanon

nysnö

snöpuder

snöskoter

snöslunga

snösko

blötsnö

snöskyffel

snöskredsnötäcke

snövall

snövit

kramsnö

snöblask

snöväder

snöstormsnödroppe

snölandskap

SNØFSSNOWY

FNUGG

RULLE

LISA

KALLE

ISIS

Husk!Godtå vite

Vinterleker

snøsnow

Vinter

dikt

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Vinter 21

SnøstjerneKopieringsoriginal s. 26

Samle snøordKopier snøstjernene slik at hver elev får sin egen. Utfordre elevene til å finne så mange ord som mulig, sammensatt med «snø». La elevene skrive ordene på data og så klippe dem ut og lime fast på snøfnugget.

Heng opp alle snøstjernene på oppslagstavla, for eksempel i form av ei stor snøstjerne eller en stor snøball.

Lag en 3D snøstjerneKopier tre snøstjerner til hver elev. La elevene klippe ut snøstjernene og deretter legge dem oppå hverandre og feste dem gjennom midten, enten med stiftemaskin eller sy fast med nål og tråd. (Se illustrasjon). Når stjernene er festet sammen, bretter man dem ut til en 3D snøstjerne. Fest en tråd i øvre kant og heng opp i et vindu.

Snøstjernen kan også brukes til•engelske vinterord

• julekort

•dikt

Veras vottebutikkKopieringsoriginal s. 27-28

La elevene dine øve leseforståelse og logisk tenking.Kopier et arbeidsark til hver elev eller hvert elevpar.

SnømannKopieringsoriginal s. 25

Snømann-glyferEn «glyf» er et symbol som formidler en viss informasjon. De ulike skriftspråkene i verden, piktogrammer og kjente symboler er eksempler på glyfer. I denne oppgaven bruker elevene farger og gjenstander for å formidle snømannens ulike egenskaper.

Skriv opp denne «glyfnøkkelen» på tavla og la elevene farge-legge og dekorere sin snømann ved å bruke denne:

Gutt – grønt skjerfJente – rødt skjerfAlder (i dager!) – antall steiner til snømannens munnSnømannens venner – antall steiner på snømannens mageGlad – gulrot til neseTrist – stein til neseRampete – ball til neseLiker musikk – blå hattLiker sol og varme – svart hattLiker tøys og tull – rød hattLag gjerne flere sammen, for eksempel:________ – kost________– kjepp

La elevene finne på et navn og så fortelle om sin snømann til medelevene.Deretter kan de arbeide videre og for eksempel skrive en fortelling om sin snømann, med utgangspunkt i glyfene.

VottKopieringsoriginal s. 26

Lag en vottebokKopier votten til hver elev. La elevene klippe ut votten sin og bruke den som mal. Malen legges opp mot bretten på et brettet farget A4-ark. Tegn av og klipp ut. Dette blir omslaget på boka. Gjør deretter det samme med hvitt papir. Disse blir sider i boka. Stift sammen boka i ryggen. Boka kan brukes til vinterfortellinger eller fakta om vinteren.

Et par mønstrede votterStrikkede votter har ofte mønster som er likt på begge vottene. Kopier to votter til hver elev og la dem skape sitt eget mønster. Vær tydelig på at vottene skal være like. Heng opp vottene parvis, eller spill Memory med dem og la elevene finne parene.

Votten kan også brukes til•vintermatematikk

•vintersanger

•vinterdiktVinter – tverrfaglige kopiark Vinter kopieringsoriginal 27

Veras vottebutikkPå bildet kan du se alle vottene som finnes i Veras vottebutikk.Les nøye og tenk.Er påstandene sannsynlige, mulige eller umulige? Sett kryss.

Sikkert = noe som helt sikkert kan hendeMulig = noe som kanskje kan hende, kanskje ikke Umulig = noe som helt sikkert ikke kan hende

Påstånd Sikkert Mulig Umulig

Vera selger et par stripete votter.

Vera selger et par votter med hjerter på.

Vera selger et par votter. De er rutete, prikkete eller stripete.

Vera selger tre par votter. Bare to par kan være rutete.

Vera selger seks par prikkete votter.

Vera selger 14 par votter.

Vera selger et par rutete votter.

Vera selger fire par votter med samme mønster.




––––––––––––––––––––––––––

VURDERINGSEKSEMPLA

R


lim lim

lim lim

lim

VURDERINGSEKSEMPLA

R


VURDERINGSEKSEMPLA

R


Veras vottebutikkPå bildet kan du se alle vottene som finnes i Veras vottebutikk.Les nøye og tenk.Er påstandene sikre, mulige eller umulige? Sett kryss.

Sikkert = noe som helt sikkert henderMulig = noe som kanskje kan hende, kanskje ikke Umulig = noe som helt sikkert ikke kan hende

Påstånd Sikkert Mulig Umulig

Vera selger et par stripete votter.

Vera selger et par votter med hjerter på.

Vera selger et par votter. De er rutete, prikkete eller stripete.

Vera selger tre par votter. Bare to par kan være rutete.

Vera selger seks par prikkete votter.

Vera selger 14 par votter.

Vera selger et par rutete votter.

Vera selger fire par votter med samme mønster.

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Veras vottebutikkPå biletet kan du sjå alle vottane som finst i Veras vottebutikk.Les nøye og tenk.Er påstandane sikre, moglege eller umoglege? Set kryss.

Sikkert = noko som heilt sikkert vil hendeMogleg = noko som kanskje kan hende, kanskje ikkje Umogleg = noko som heilt sikkert ikkje kan hende

Påstånd Sikkert Mogleg Umogleg

Vera sel eit par stripete vottar.

Vera sel eit par vottar med hjarte på.

Vera sel eit par vottar. Dei er rutete, prikkete eller stripete.

Vera sel tre par vottar. Berre to par kan vere rutete.

Vera sel seks par prikkete vottar.

Vera sel 14 par vottar.

Vera sel eit par rutete vottar.

Vera sel fire par vottar med same mønster.

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Vinter 1Tre hører SaMMeN

Tre av bildene hører sammen. Hvorfor?Forklar for en medelev hvordan du tenker.

Gøy å Gjøre OM ViNTereN ______________________________________________

_____________________________________________

_____________________________________________

_____________________________________________

FarGeLeGGAlle skjerfene skal være ulike.

LeS OG TeGNElevene i klassen bygger en snømann sammen. De lager en stor snøball nederst og en mindre oppå.På den minste snøballen er det fem runde steiner til munn og to steiner til øyne.Til nese bruker de en gul tennisball.Snømannen får låne et grønt skjerf og en blå lue med rød dusk.To spader blir til snømannens armer. Den ene spaden er grønn og den andre er rød.

Finn på et navn til snømannen:

______________________________________________

______________________________________________

iN eNGLiSh Finn det norske ordet som betyr det samme. Sett strek mellom.

snow vinter

winter snømann

cold hvit

white kald

snowman snø

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Vinter 1Tre høyrer SaMaN

Tre av bileta høyrer saman. Korfor det?Forklar for ein medelev korleis du tenkjer.

Gøy å Gjere OM ViNTereN ______________________________________________

_____________________________________________

_____________________________________________

_____________________________________________

FarGeLeGGAlle skjerfa skal vere ulike.

LeS OG TeikNElevane i klassa byggjer ein snømann saman. Dei lagar ein stor snøball nedst og ein mindre oppå.På den minste snøballen er det fem runde steinar til munn og to steinar til auge.Til nase bruker dei ein gul tennisball.Snømannen får låne eit grønt skjerf og ei blå lue med raud dusk.To spadar blir til armar på snømannen. Den eine spaden er grøn, og den andre er raud.

Finn på eit namn til snømannen:

______________________________________________

______________________________________________

iN eNGLiSh Finn det norske ordet som tyder det same. Set strek mellom.

snow vinter

winter snømann

cold kvit

white kald

snowman snø

VURDERINGSEKSEMPLA

R


_

SkriV riMOrd

IS ___________________________ ____________________________ _____________________________

SNØ ___________________________ ____________________________ _____________________________

Hvor mange snøballer er det i snølykten?

Svar: _____________________________Spel

Vinter 2Gjør FerdiG MøNSTereT

10 ViNTerOrdSkriv 10 ord som passer til vinteren.

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

SyMMeTriFargelegg bare de figurene som er symmetriske.

hVOr MaNGe SNøbaLLer FiNNer du?

Svar: __________________________________________

TeGN eN SNøLykT

VURDERINGSEKSEMPLA

R


_

SkriV riMOrd

IS ___________________________ ____________________________ _____________________________

SNØ ___________________________ ____________________________ _____________________________

Kor mange snøballar er det i snølykta?

Svar: _____________________________Spel

Vinter 2Gjer FerdiG MøNSTereT

10 ViNTerOrdSkriv 10 ord som passar til vinteren.

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

______________________________________________

SyMMeTriFargelegg berre dei figurane som er symmetriske.

kOr MaNGe SNøbaLLar FiNN du?

Svar: __________________________________________

TeikN ei SNøLykT.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Spill 33

34 Spill kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

MÅL

START

Vinter – tverrfaglige kopiark Spill kopieringsoriginal 35

Hvis du har bursdag om SOMMEREN

kan du flytte 2 skritt fremover.

Hvis du har bursdag om VÅREN


Hvilken årstid er desember, januar

og februar? Hvis du svarer rett, får du gå tre skritt

fremover.

Hvis du har bursdag om HØSTEN


Tell bokstavene i ordet ÅRSTIDER?

Gå halvparten så mange skritt bakover.

Hvilken årstid er mars, april og mai?

Hvis du svarer rett, får du gå tre skritt

fremover.

Hvis du har bursdag om VINTEREN


Tell bokstavene i ordet ÅR?

Gå dobbelt så mange skritt fremover.

Hvilken årstid er juni, juli og august?


fremover.

Hvor mange dager er det i en uke?

Gå like mange skritt bakover.

Hvor mange dager i uken er skoledager? Gå like mange skritt

bakover.

Omtrent hvor mange uker er det

i en måned? Gå like mange skritt

bakover.


Hvilken årstid er september, oktober og

november? Hvis du svarer rett, får du gå tre skritt

fremover.

Hvor mange årstider er det?


Hvor mange måneder er det i et år? Hink like mange ganger

på ett bein. Slå et ekstra slag

etterpå.

Hva heter årets første måned?

Hvis du svarer rett, får du gå ett skritt

fremover.

Hvor mange måneder begynner

på bokstaven J? Gå like mange skritt

bakover.

Hvilken måned har du burs-

dag? Hvilket nummer i året er det? Hopp like

mange ganger på begge bein. Slå et ekstra

slag etterpå.

Hva heter årets andre måned?

Hvis du svarer rett, får du gå to skritt

fremover.


på bokstaven A? Gå like mange skritt

bakover.

Hvilken årstid liker du best?

Fortell dine medelever hvorfor.

Slå et ekstra slag etterpå.

Spill

SpillebrettetKopieringsoriginal s. 34

Kopier gjerne spillebrettet i et større format. Laminer det for bedre holdbarhet. Spillebrettet kan brukes for alle tre nivåene.

OppdragskortKopier oppdragskortene og laminer dem for bedre holdbarhet.

De ferdig utfylte kortene (s. 35-38) brukes til nivå 2 og de tomme kortene (nederst s. 37 og 38) brukes til nivå 3.

Nivå 1Elevene øver på tallområdet 1-6.

Du trenger: spillebrett, terning, spillebrikker (for eksempel fra Ludo ell.lign.) Spill slik: Sett alle spillebrikkene ved start. Alle slår terningen etter tur og flytter det antall øyne de får. Førstemann i mål vinner.

= gå et ekstra skritt framover

= gå et skritt bakover

Nivå 2Elevene øver begreper som årstider, måneder, uker.

Du trenger: spillebrett, terning, spillebrikker og kortene fra s. 35-38.Spill slik: Legg kortene med baksiden opp ved siden av spille-brettet. Sett alle spillebrikkene ved start. Alle slår terningen etter tur og flytter det antall øyne de får. Hvis de kommer på en vott, trekker de et kort og løser den oppgaven som står på kortet, før nestemann slår terningen. Kommer de på et hjerte må de stå over neste kast. Førstemann i mål vinner.

= trekk et kort og løs oppgaven

= stå over et kast

Nivå 3Elevene skriver egne oppdrag på kortene.

Du trenger: spillebrett, terning, spillebrikker og de tomme kortene fra s. 37 og 38.Spill slik: Først må elevene – eller du – fylle ut de tomme oppdragskortene. Legg kortene med baksiden opp ved siden av spillebrettet. Sett alle spillebrikkene ved start. Alle slår terningen etter tur og flytter det antall øyne de får. Hvis de kommer på en vott, trekker de et kort og løser den oppgaven som står på kortet, før nestemann slår terningen. Kommer de på et hjerte må de stå over neste kast. Førstemann i mål vinner.

= trekk et kort og løs oppgaven

= stå over et kast

Å spille spill er fin trening i samarbeid. Å lese av terningen, vente på tur, holde seg til reglene – det er mange ulike ferdigheter som trenges gjennom spill.

VURDERINGSEKSEMPLA

R


MÅL

START

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Hvis du har bursdag om SOMMEREN


Hvis du har bursdag om VÅREN


Hvilken årstid er desember, januar

og februar? Hvis du svarer rett, får du gå tre skritt

fremover.

Hvis du har bursdag om HØSTEN


Tell bokstavene i ordet ÅRSTIDER?

Gå halvparten så mange skritt bakover.

Hvilken årstid er mars, april og mai?


fremover.

Hvis du har bursdag om VINTEREN


Tell bokstavene i ordet ÅR?

Gå dobbelt så mange skritt fremover.

Hvilken årstid er juni, juli og august?


fremover.

Hvor mange dager er det i en uke?


Hvor mange dager i uken er skoledager? Gå like mange skritt

bakover.

Omtrent hvor mange uker er det

i en måned? Gå like mange skritt

bakover.

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Om du har bursdag om SOMMAREN,

kan du flytte 2 steg framover.

Om du har bursdag om VÅREN,


Kva for årstid er desember, januar

og februar? Om du svarer rett, får du gå tre steg

framover.

Om du har bursdag om HAUSTEN,


Tel bokstavane i ordet ÅRSTIDER?

Gå halvparten så mange steg bakover.

Kva for årstid er mars, april og mai? Om du svarer rett, får du gå tre steg

framover.

Om du har bursdag om VINTEREN,


Tel bokstavane i ordet ÅR?

Gå dobbelt så mange steg framover.

Kva for årstid er juni, juli og august? Om du svarer rett, får du gå tre steg

framover.

Kor mange dagar er det i ei veke?

Gå like mange steg bakover.

Kor mange dagar i veka er skuledagar? Gå like mange steg

bakover.

Omtrent kor mange veker er det i ein månad?


VURDERINGSEKSEMPLA

R


Hvilken årstid er september, oktober og

november? Hvis du svarer rett, får du gå tre skritt

fremover.

Hvor mange årstider er det?


Hvor mange måneder er det i et år? Hink like mange ganger

på ett bein. Slå et ekstra slag

etterpå.

Hva heter årets første måned?

Hvis du svarer rett, får du gå ett skritt

fremover.


på bokstaven J? Gå like mange skritt

bakover.

Hvilken måned har du burs-

dag? Hvilket nummer i året er det? Hopp like

mange ganger på begge bein. Slå et ekstra

slag etterpå.

Hva heter årets andre måned?

Hvis du svarer rett, får du gå to skritt

fremover.


på bokstaven A? Gå like mange skritt

bakover.

Hvilken årstid liker du best?

Fortell dine medelever hvorfor.

Slå et ekstra slag etterpå.

VURDERINGSEKSEMPLA

R


Kva for årstid er september, oktober

og november? Om du svarer rett, får du gå tre steg

framover.

Kor mange årstider er det?


Kor mange månader er det i eit år? Hink like mange gonger

på eitt bein. Slå eit ekstra slag

etterpå.

Kva heiter den første månaden i året?

Om du svarer rett, får du gå eitt steg

framover.

Kor mange månader begynner

på bokstaven J? Gå like mange steg

bakover.

Kva for månad har du burs-

dag? Kva for nummer i året er det? Hopp like

mange gonger på begge beina. Slå eit ekstra

slag etterpå.

Kva heiter den andre månaden i året?

Om du svarer rett, får du gå to steg

framover.

Kor mange månader begynner

på bokstaven A? Gå like mange steg

bakover.

Kva for årstid liker du best?

Fortel medelevane dine korfor.

Slå eit ekstra slag etterpå.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Vennskapsdag 39

VennskapsdagMorsdagen feires andre søndag i februar og 14.februar er det Alle hjerters dag . Derfor passer det kanskje godt å jobbe litt ekstra med vennskap nettopp i februar.

HjerteKopieringsoriginal s. 43

Lag et vennskapshjerte sammen.Kopier et stort hjerte til hver elev. La dem skrive eller tegne ting man kan gjøre for å være en god venn. Heng opp alle hjertene på oppslagstavla i form av et stort hjerte.

En vennlig lekseKopieringsoriginal s. 41-42

Gled de hjemme med en vennlig lekse!Kopier leksen og bestem sammen med elevene hvor mange dager de har på seg for å gjøre alle oppdragene.

Ord man blir glad avKopieringsoriginal s. 45

Kopier arbeidsarket til hver elev. Skriv elevens navn i sirkelen og legg arkene ut på elevenes plasser. Elevene går siden rundt og skriver positive kommentarer på alle medelevenes ark.

VennskapsmusKopieringsoriginal s. 44

Vennskapsmusen er en hyggelig måte å ramme inn et elevarbeid på. Kopier alle delene til hver elev. La dem fargelegge og klippe ut. Musens deler limes så fast på baksiden av et papirark i valgfri størrelse.

Vennskapsmusen kan også brukes til• vennskapseventyr

• vennskapsdikt

• innbydelse

Vinter – tverrfaglige kopiark Vennskapsdag kopieringsoriginal 45

_____________________________



En vennlig lekseLeksen din denne uken er å samle hjerter.

For hver vennlig oppgave du gjør hjemme, får du fargelegge ett hjerte i buketten.

Det er åtte oppdrag å velge blant.

Det er også to tomme hjerter der dere kan bli enige om hva oppgaven skal være.

Lekse for ________

Rydd

e

Skrive en

hyggelig lapp

Hjelpe til

med

middagen

Dekke på

Oppvas

k

Sortere sokker eller votterKok

e kaff

e

eller te

Reie opp sengen

44 Vennskapsdag kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiarklim

lim lim

lim lim

lim

lytte

klemmestole på glede

trøstekose tulleærlig bra dele

Man kan dele en hemmlighet med en venn. Jeg liker

å lekemed venner.

En venner snill og

ærlig.

le medlike hjelpe være

sammenfnis

eprate

VURDERINGSEKSEMPLA

R

40 Vennskapsdag Vinter – tverrfaglige kopiark

HjertepusleoppgaverKopieringsoriginal s. 43

Kopier gjerne hele siden i flere eksemplarer, laminer og klipp ut. Hjertene kan deretter brukes som maler til å tegne av. Malene kan også forstørres eller forminskes etter behov.

HjertefigurBruk det lille og det mellomste hjertet.

Kopier to mellomstore og åtte små hjerter til hver elev. Armer og ben til hjertefiguren lages av fire smale remser (1–1,5 cm brede), som klippes langs kortsiden av et A4-ark. Remsene brettes som et trekkspill, ca 1 cm mellom hver brett.

Hjertefiguren settes sammen ved at elevene først limer på det store hjertet, deretter fester armer og ben og til slutt legges det andre store hjertet oppå det første. To små hjerter limes mot hverandre, med remsen i mellom, til hender og føtter.

Deretter tegner elevene øyne og munn og dekorerer ellers hjertet sitt etter egen smak.

Heng opp klassens hjertefigurer rundt oppslagstavla, eller rundt den delen av tavla som brukes til elevenes arbeider med venn-skapstemaet.

KransBruk det største og det minste hjertet.

La elevene klippe ut et stort hjerte i litt kraftig papir. Så bretter de hjertet dobbelt og klipper ca 2 cm fra kanten, slik at det blir en silhuett av et hjerte.

Deretter klipper elevene ut ca 20 små hjerter i ulike farger og limer fast rundt kanten av silhuetthjertet.

Hvis kransen skal henge fritt i rommet, kan man også lime småhjerter på baksiden av silhuetten.

Hjertene kan også brukes til• hjertebok

• bokmerke – klipp et skår i hjertets v-form

• hjertekort eller morsdagskort

• mønster


VURDERINGSEKSEMPLA

R


en vennlig lekseLeksen din denne uken er å samle hjerter.For hver vennlig oppgave du gjør hjemme, får du fargelegge ett hjerte i buketten.Det er åtte oppdrag å velge blant. Det er også to tomme hjerter der dere kan bli enige om hva oppgaven skal være.

Lekse for ________Ry

dde

Skrive en

hyggelig lapp

Hjelpe til

med

middagen

Dekke på

Oppvas

k

Sortere sokker eller votterKok

e kaff

e

eller te

Reie opp sengen

VURDERINGSEKSEMPLA

R

42 Vennskapsdag kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiark

Rydd

e

Skrive ein

hyggeleg lapp

Hjelpe til

med

middagen

Dekke på

Oppvas

k

Sortere sokkar eller vottarKok

e kaffi

eller te

Reie opp senga

ei vennleg lekseLeksa di denne veka er å samle hjarte.For kvar vennleg oppgåve du gjer heime, får du fargeleggje eitt hjarte i buketten.Det er åtte oppdrag å velje mellom. Det er også to tomme hjarte der de kan bli einige om kva oppgåva skal vere.

Lekse for ________

VURDERINGSEKSEMPLA

R


VURDERINGSEKSEMPLA

R

44 Vennskapsdag kopieringsoriginal Vinter – tverrfaglige kopiarklim

lim lim

lim lim

lim

VURDERINGSEKSEMPLA

R


_____________________________

VURDERINGSEKSEMPLA

R

46 Flere pusleoppgaver Vinter – tverrfaglige kopiark

Snømannlykt

Du trenger:• et lite syltetøyglass

• lim

• strøsukker

• filt

• papirbiter, tøybiter eller paljetter til å dekorere ansiktet

Gjør slik:La elevene pensle lim på utsiden av hele glasset. Så heller de forsiktig på strøsukker, eller ruller glasset i strøsukker, slik at hele utsiden dekkes. Når limet har tørket, dekorerer elevene lyktene sine.

Snømannens hatt lager de av en smal remse svart filt, som limes fast langs den øvre kanten av glasset. Obs! Vær nøye med at ikke noe av stoffet kommer på innsiden av glasset – tenk på brannfaren!

Skjerfet til snømannen lages av en remse filt som limes fast nederst på glasset. Snømannens ansikt lages av papirbiter, filtbiter eller paljetter som limes fast.

Man kan også lage lykt med snøfnugg som dekor. La elevene klippe ut små snøstjerner av silkepapir og lime dem fast på utsiden av glasset før de dekker det hele med strøsukker. Med et fint bånd øverst langs kanten av glasset, blir lykten ekstra fin!

Julekrans

Du trenger:• tegnepapir, gjerne i litt tykkere kvalitet

• glanspapir til julekulene

• rødt bånd til rosetten

Gjør slik:La elevene male hvert sitt papir grønt. Når fargen har tørket, tegner de av hånden sin på papiret og klipper den ut. På et A4-papir får man plass til minst to hender. Hendene limes fast på et stort ark, slik at de danner en krans.

Deretter klipper elevene ut julekuler av glanspapiret og limer fast til kransen. Avslutt med å binde båndet til en rosett og fest øverst på kransen.

Flere pusleoppgaver

VURDERINGSEKSEMPLA

R

Vinter – tverrfaglige kopiark Flere pusleoppgaver 47

Engel

Du trenger:• papir i forskjellige farger, gjerne i litt tykkere kvalitet

• saks og lim

• glitter, paljetter, garn, gullstjerner osv til å dekorere med

Gjør slik:La elevene tegne rundt hendene og føttene sine på det fargede papiret og deretter klippe det ut. Så tegner og klipper de ut engelens ansikt. De kan bruke for eksempel et glass som mal.

Når alle delene er klippet ut, kan elevene begynne å montere engelen sin. Kroppen lages av føttene som legges oppå hver-andre og limes sammen. Hendene limes fast på kroppen som vinger. Deretter snur de engelen og limer fast ansiktet. Til slutt dekorerer de engelen med paljetter og glitter.

Uten vinger kan engelen også brukes til• Lucia og stjernegutter

• nisser

SNU

VURDERINGSEKSEMPLA

R

© 2014 GaN aschehoug, Oslo © 2011 Majemaförlaget ab, NackaiSbN 978-82-492-1763-2

1. utgave / 1. opplag 2014

Originaltittel: Lärarpraktiken –kopieringsunderlag Vinterillustrasjoner og design: eva-Marie WadmanGrafisk tilrettelegging: allworthy designTrykk: ulma Press, Latvia

alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:GaN aschehougPostboks 363 Sentrum0102 Osloe-post: [email protected]

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. uten særskilt avtale med GaN aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

VURDERINGSEKSEMPLA

R

[email protected]

ISBN: 978-82-492-1763-2

9 788249 217632

For lærere - av lærere

VURDERINGSEKSEMPLA

R

vinter kopiark blaeks

Documents

hel dag hvert fjerde

februar hvert fjerde

hellig tre kongers dag

tre vise menn

innen fem omrder

relativt ny feiring

kalenderen viet minnet

finnes flere legender