INNSINDTI.BOKI.R

nrl .VOR."'-K F ,"",·1 M I.l (i 1:'1 Olav Dalgard: Europei,k drama fd antikkcntil n;ali~nl\.:n (Orion-hokene)

{ \/IIRS/lFI,\,FORI.I(,11 .tan ,,\hraham,en: Naturvern Og \':Issdrag Johan (jaltun)!: IT - ell super'makt i q.:'rden,s:lllIfllnnct

(i IU) V 1>.1 Ill. "alalo)! (ncr sa:rtn kk av lo,er, f"r,k rifter O,l! hest C III IlH.:bcr IIl.V.

, .... ( '() M A J.,-IISI:'N A IIUA 1.1.IS (,'l' J) /;'S ,\, Fl' R ,·1 1111:'1 .. \1 /V Kli "-ln:IIII,IIUlkntutkij:lln Sellran Vllosikirja 21>

CII RIST/A.V I:J IJR,\" FOR 1"l<i (A O/JI:'N liA VN I l\loderne slaVIsk Litteratur. Red. lIan~ I lertel og Toni I.iversage (Documenta-

r.tJ > ~ --l )00(

O t<1 Z

':t t<1 )1j

--l l"'l

.. _---~---'..+.~ ''''~

Postgirokonto nr, I S6 29 Bankgiro nr. 6022 05 08385

"Samtiden» utkomrlll:r Illed lO ht:l'tcr om :het. Arsahonnell1ent 35 kr hos bokhandlere, p;"1 postkontorer, i forlaget eller direkte fra ekspedisjonen. For!agsentralens tidsskrirt­avdeli ng, Boks 600'), Ltlerstad, Oslo 6. Telefon 6X n 00, !'or studenter og skoleelever er priscn pr. :'tr 25 kr (direkte fra ehpcdisjoncn eller fra forlagct (tlf. 337990) mot studie-hel·is). 4,:'>0 kr pr. hefte.

I\lanuskripter til "Samtiden» hes sendt til rcd;lksjollell, adr. Il. Aschehoug & Co (W. NIga:tnl), Sehesteds gt. .1, ()Sl" I, hvor rcdaktnrcll og redaksjonssekretæren, magister I gli Ivcter;'IS, trelle, hver tirsdag kl 1\--1,1 Telefon .13 79 ')0. Redaksjonen er ikke an­"':trllc' Inr Illlhl'lldl !n,,"".,~rll" IIlc'rlr\~~ nd Ik~l' flllnl' sted uten tillatelse fra rcd-

• ..;J

N

• 1 er

Johs. Andenæs: Universitetet og samfunnet

Jul Låg: Hva har vi i Norge råd til?

Fil/It AII/æs: Rød utfordring

Per Ottestad: Reserver og forbruk av r<lstoffer

John Gustavsen: Samene - en truet minoritet

Håkon Meyer: 9.april 1940 og Quislings statskupp .... Inger Heiberg: Olav Aukrust og vår tid

81. ÅRGANG r 1972

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

t. ~ .

<J. april 1940 og ~.#0 (

Quislings statskupp

Vidkun Quislings navn ble el internasjonalt symbol for forræderi, og :'ir\akcn var fremfor alt kuppet den lJ. april 1940. Lagmannsretten, ho~esterett og det norske folks !lertall trakk de samme slutningene. Man var overbevist om at statskuppet var resultat av et p:"t forhtmd planlagt forræderi og at Quisling var en hrikke i det tyske krigsspilkt, p:"\ forh:lnd innviet i at aksjonen mot Norge skulle komme og nt\r dell skulle komme, at Quisling gjennom ,"I tilby sin hjelp til kuppel hadde ptlSkyndet dette og at han fra den tyske maktens side, det vil si fra Hitler" side, var lovet som belønning regjeringsmakten i Norge. Dermed var det klart at han som norsk offiser hadde hegått forræderi mot ~itt land og sitt folk. Leser man det dokument som heter (Straf­k~ak mot Vidkun Ahraham l.auritl Jonsson Quisling» forekommer del aldeks klart al s:hel lal'.mann l':rik Sn!Lm S\)111 statsadvokal

~ .---Annæus S,-=hjodl p;\ forh:"md var overbevist om hans forræderi. Som stahadvoCil"b'enyttet advokat SChjlldt d;;-nne forhtlnds dom til med kraftige midler:\ fremstille forræderen som en makthungrig, hensyns­

los "el visk og sjofel ka ra k ter. Ltler min oppfatning, - hygget P:I lesning, samtaler og til en viss

grad medopplevelse i 1940 - er tiden inne for en delvis revisjon av det bilde av Vidkun Quisling som lagmannsrettens behandling etterlot. Silt egentlige statskupp gjennomførte Quisling under det ufrivillige opphold i BerlIn so~e..!:.enJ9-!O.: Dit var han til en -viss grad«'depor­teft" av Terboven. men det lyktes ham ~\ !"tI kontakter (Raeder, 'Rosenherg: men ogs:l Hitler) og fullmakter. som forte til at Terhovens riksddsplun ble veltet og hans plan om ;1 «innsette» Jonas Lie som NS-fører ble henlagt, mens Quisling stegvis overtok en maktstilling, som inge~ nordmann~~~_~~_hatt ~nderJlrhllndfl::r: han t~kkTsin-h[md

Diskwjvllell vm Quislillgs persoIl og rolle i IIorsk POlilikk blll.Ha fra lid ti/ anllell opp pa Il)'.

Forjallaell av dt'lllle elrtikke/ell, Hiikoll Me\'f:>r({ 1896J, Jl)1Il har el annet >.111 mil dei -autori,er/e". rar i ,ill lid fU

"d"11 gal ... lldm N , Fur /lJ.jO lell' hUll ell

kit'lIt mallll i lIorsk arheiderhevege/.\'e. }fUll mellte sidelI ell hUll gjenl1011l sam­arheid med okku[lusjollsmukten gjorde t'fI [losiliv illl1.\'atsjiJr jiJghevege/sen. lIull har skreVe! adskilligt' huker håde for og e/lt'r krigeIl. hI,u, ,,!:"t Ullllet SYII" (/9571, og har i IIlUllgt' lir I',ert ho,mll i ,""ve/'i;;e,

9, april 1940 OK Quislingl" s/a/skl/f'!1

den lovgivende, utøvende og ddvis ogstl dommelH.k makt. Sallllldl~ hadde han ingen :~Lreu.iR!!ete~:<;ol~l ~orte til disse in"titlhjoneL storting, regjering og domstol. LaglT1-ann Solem spurte ham: « Dere kunne ikke sette i ,jenno!ll en lov med Vidk un ()lIi"ling" navn u!l(kr medmin re en hadde passat Terhoven og var ~odkjenl av ham"" ()~ Quisling svarte: « Det var den almindelige arheids~li1g~, (;j~!l!lllll1 fl opprette denne dohheltmakt realiserte Ilitkr et av "ine pl)lili~ke

prinsipper. I rettens, folkets og utlandets oprfatnin~ val' kuppet den IJ, ,lpril

1940 heviset for hans forræderi. Tyskerne hi"to ham Il!:, utell lkm hadde han ikke hatt mulighet for ~I ({overta "tahIllakten", Og det \<tr Hitler som gjennom den tyske minister Rriiuer krevet av kongen P;I

Elverum, at han skulk akseptere en regjering ()ui"ling, I 1'0 !thll Il I indignasjon over de uforskammede og hykler"ke ty"ke kra\ hadd..: regjerinl!en NYl!aardsvold natten til 9. april avviq det tv"ke ultilll:l-tum og hesluttet - i en ennå i ~ag uklar form for Illohili"ering - ,'t U

krigen. Quislings første handling denne dag var ti erklære landet-, I()\- ~ lige regjering avsatt, kreve av oherst Hans lljorth regjeringen" ar- 1" l

restasjon og stille under ansvar enhver som fulgte regjeringens mobili­seringsheslutning. Klarae kunne i et folks ~1Ylle en nor"k olTi"er ikkL' hegii forræderi under en krigssituasjoll.

Statsminister Nygaardsvold og utenrikslllini~ta Koht hadde ulld..:! stortingets mote pti Hamar samme dag fore"li'ttt, at man "trak" "kulk snke forhandling med tyskerne. Stortinget hadde gitt "in til"lutnilli' og hadde oppnevnt forhandlere til ti histi'l regjeringell, Men i og 1111:d

Quislings «overtagelse av statsmakten» stenl!k han veien til en kg,!! forhandling og hindret muligheten av ti reali-;ere "tortingeh he"lut-

ning på Hamar. Søker vi sannheten i dag, kan vi med sikkt:rhet "i: ()ui"linl! val' iUI'

pfi forhånd informert om at aksjonen mot Nor!!e ~kulle komme den l)

april. Hitler hadde ikke p~\ forhilnd I!itt Oui~linl.' en pla,,~ i ahiont:rl Falken'~ts stah. 'S(;"m kdet aksjonen, hadde tkke ordre ()I~~-;I ,illvende Quisling. Sendemann Br:iuer, som selv hk'fuT~len(llg()-\-~r­rillet av aksjonen, selvsagt-helTer ikke. i\k"jonen Ill()ll'\()rge\~r t:t ledd i kampen mot England, meget mot Hlik'rs~e, men p;-"k) Il~ UeT""TtV('k engelsk-iranske henstillingene lil regjeringene i 0,,1\) og Stoekholm om li tillate gjennommarsj over Narvik-Kirurla for ;1

histfl Finland under vinterkrigen 19:\9/40 og "allltidig "toppt: dell svenske malmtransporten til Tyskland. i\hjollerl mot Norge 1';11'

kraftig tilr{\det av admiral Erich lbeder ('llIll luddt: !-.<lnukt !11..:d Quisling og støttet ham), Ahjllllt:n \ilk ~e" ~;I~t 11;1 kllllllllt:l 1I1..:1"1

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

IIUf\(J1l Jt'.lf"vt'r , . 446

am,endelse av ell~r samarbeide med Quisling. Og det er :t gjore ham alt/~r ~tor ære, nar lagmannsrettsbehandlingen etterlot inntrykket, at aksjonen var et resultat av Quislings henvendelser og forslag i Berlin

I~g ~kulle ha til mål å skaffe Norge en tyskorientert regjering Quis­lng.

Forst elter at Hitler til sin forargelse hadde mott motstand hos ko~g: og regj~ring ---: motsatt forholdet i Danmark - og etter at QUlslJng med sm tale til det norske folk om kvelden den 9. april hadde "overtatt statsmakten», aksepterte Hitler denne losnin~, tross sende­mann Brauers energiske rl)rsøk P,I ;1 hindre dette, U nde~r de nærmeste dagene hid,ro Br~uer aktivt til opprettelsen av Administrasjonsddet, som .lI1an I BerlJn mente kunne bety en tilfredsstillende preliminær ordnlOg m~d. kongen, k~pitulasjon og dansk ordning. Med god hit­I~rsk samVittighet lot Hitler Quisling falle - mot hans meget ener­giske protest. 6-dagersregjeringen var slutt.

Under .disse dagene hadde Quislings forsøk P,I ,I stoppe krigen i !'40~ge m~es. Krigen fortsatte frenlTi1Ltpii·u!;isj6nen-oen(0. JU~l. Men det var jo ikke S,I, at regjeringen Nygaardsvold ville ha kn~, . Der var åpenbart ingen aktiv krigsvilje hos den norske regjenngsledelsen - i et avrustet land med skifte av militærledelse som forste oppgave. ~ohttelegraferte til sendemann Briiller stortin~-ch bl.·f'l.·dskiIP lillt.lrhalldlill!!. .-...... ",

Og han 101 legasjonen-h·l; i Berlin helt til Hitler ga den norske sen­~ema,nn Scheel ordre om ,I forlate Iand~L Men -·Tom sagt - Quis­IlOgs Inngrep, akseptert av Hitler, stengte veien for en forhandling.

Det forhold, at Quisling ikke var informert om aksjonen ~ mot Norge og ikke på forhånd var tildelt noen rolle i aksjonen, som selv­sagt.hel~er ikke var fremkalt av hans samtaler i Berlin, kan ikke endre o~platnmgen av ham: ~ten tvil~_Quis~in~~_onske den 9. april ti .~IO~rt: at. d~,r ble fakt.lskJ5!igstil~.~~!1d_0.'~nd_eL_ M.eJlieri- for-Quisling karak,tenstbke overdJnlensJonenng av egne handlInger, erklærte han: uJeg lolle det som en klar og uavviselig plikt 11101 fedre/andeL» Under rc:ttssaken forklarte han, al han ved en fredsaTs}oii-li~)s'TIi'ilcr reddet Nordcn fr~1 vinteren 1939/40:"1 dele Polens skjebne, og han betraktet seg som Norges redningsmann gjennom kuppet 9. april. Det 1Oi=bTtre't 11ans liV I de eTterrlJlgen~-aTTo-rket gjennoll1-sln1iiltde dom ikke f?r~to. den fredsinnsats han gjora-e.Men ved skjebnens ironi kor;lhan' tIl a hindre en fredsforhandling istedet for ,1 stoppe en kri!.!.

* * * ~

Forrædernavnet har i v;lr lid vært brukt Of! misbrukt over alle grenser. Fur, under og eller 2. verdenskrig har ~n hysterisk forræder-

"

frykt skylkt oVer landene, forræderne kan regne\ i 1I1illiollt:f, Illtle/l nasjonale bevegelser og ekstreme ideologier har man u\lan\e1ig "etl presumptive eller aktive forrædere. Quisling var grepd av blllgen, i hans øyne var <qnarxistregjeringen Nygaard~vold» en fnrrædem:­gjering, mot justisminister Trygve Lie forsHkte han :"1 reise en land,,­forræderprosess. Og da Terboven høsten 1')40 forhud de polili\ke partiene og sa, at nå gikk veien bare over Nasjonal Samling, ultalte Quisling i en tale den 4. oktober, at «de som ikke vil grl veien over NS i dag er forrædere mot det norske folk».

I Russland sendte Stalin gruppe etler gruppc, helc I.cnin\ gallde garde, offiserskorpset, ambassadorer og diplomater, polilieh kdere, de. etc. til fengsel, leir og død som forrædere og "pioner. I Ty ... kland fylte Hitler konsentrasjonsleirene med menn av alle opp()si~j()n ... ret­ninger som forrædere. Overalt søkte man 5.-kolonner, men Louis de Jong som har skrevet en utmerket bok om de tyske 5.-kolonner med­gir, at det har vært ytterst vanskelig ti finne slike. Lller hankrike ... nederlag overtok visestatsministeren, general Pelain regjering"ledel­sen, og en kapitulasjonsregjering var tvunget til ri samarbeide med fienden. Alle blede forrædere, Petain, Darlan, Laval, osv. I Belgia ble kong Leopold avsatt som landsforrætJer fordi han ble hos silt folk. D" japanerne hadde bombet flttten i Pearl Harbor hle over 100000 IlleIlIlesker av jar;lnsk orrrillnelse sall i kO/hI,:nlr;l,>jon ... kir i (·;t1if,,/­nia under krigstiden som preSlImplive forrædere. I J ugo"lavia, hvor Ante Pavelic i Zagreb drev massemord pti serbere og hvor laildet lih­tes opp i delstater under tysk, italiensk og kroatisk ledelse. krydde del av forrædere, tvunget til kamp mot eller samarbeid med ulenland ... ke okkupanter og andre innenlandske forrædere. Opproreren Tito, "om fomldte den unge kong Paul, slo ned med h,hdeste h,"lnd Kroalia" «frihetshelt» Pavelie, henrettet M ichailovic for forrædask samar­beide med italienerne mot tyskere, og slutteli!:" i "in nye makhtilling hev ut de stalinske agenter og forr~ldle den stalinske kOllllnuni ... mcn, ble til sist president og landsfader. LI gammel engelsk rim "in:

Treason doth never rrosrer. What's the rea.s()n'l

For il' it doth, than none dare call it Irea,on.

Del er ikke vanlig i Norge ,\ se Quisling i internasjonal saml1len­heng, han er folkets onde tind og han er en ab,olull ,entralfigur, h;lue i etterkrigsårenes internasjonale litteratur om masscl"orncderiet og I ~en __ hysteri~~e.!.ettsforf0IgcJ5en av 100000 mennesker, sumavslutl.C:l Norges okkupasjonshistorie. «Straffesak mol Vidkun ·A. J.. J. Qui ... -

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

/I ilk () 11 Meyer 44S

ling» - p[1 650 kvartsider - er et monument over kvaliteten av denne Illa~sl:forræderiaksjon . .'\lIe visste fra første dag at dødsdommeJl ,kulle komme til anvendelse. --.-.. -------_ ... _--

* * *

Enn{1 etter snart 60 :I?'er personen Vidkun Quisling en intenst om~tridt mann, for ~Illange folkeh onde tllld, for andre en av sin gencra\jons ,tore hegaveher, ll1en samtidig en mann, som !cv-t:illl'I~':­(iu t t~l j ~nn';~~j()n;~fr(;m~I;1 tisk, filoso fisk -rolllan tisk drOIll meverden. '\lcn der er Ol!S;\ tkm, som cnld i dag ser haln som den mest klart-... kuende og k;~raktersterke st~;ts(~:;;nn i'N~'d~~ i dette-;1rhundre.-Oct torde v-ære"SiKKcrC'al netLOp'p1i'~ins's'tore beg~lvelse,~hi.ln'sureåfistiske og virkelighetsfjerne forestillingsverden, hans egenartetc erfaringer og hans interesse for stllre vyer, langt mindre for hverdagens krav, hans karakter og hans tilhengere~ tro ptt karakter og evne, hos denne ~ tterst innesluttede mann skapte en selvovervurdering som i høy grad hidro til hans ulykke: tt ,e seg selv som en av forsynet utvalgt leder. lian ... mangdrige venn hedrik ~tz sa engang om harn: «Quisling er det_::dl<:.~t~ ll1enne,ke jeg har truffet i mitt liv». I':rik So!cm spurk i Ictlt:ll: «Var I'rednk Pryl/ Ikrc~ vell Il'! " og ()uislillg svarte: « Ilvi.s man har venner!» - og forklarte, at han helt fra guttedagene hadde \tilt S;ol hoye krav p:t vennskap, at kravene aldri hle oppfylt, bare i sitt dtesk ap motte han oppfvllelsen. I hans kolde uvirkclighetsverden Illcd Jens loeallstl-Tc-rordringcr'!cver ingen av oss. Men~ vi har alle mott hans urokkelig hengivne disipler, fasil: i troen. Tro er den faste overbevisning orn det man ikke vet. Ofte rokkes den heller ikke av I'iten,

Men hva vi i dag vet 0111 Quisling for og under den 9. april 1940 er l'aktisJ,; ikke forenlig med \Iik tro.

* * *

()ui"lillg~ flJrra~deri v;lr sclvfolgelig ideologisk bestemt, og like ,dv~agt var det at han ikke hadde til hensikt ~'\ skade folk og land. Det er n;ppe av maktbegjær. ';in'g~cnavforsyi1ct utvalgte rednings­mann, som griper inn. Til hans filosofiske ideer horte idealiseringen av nordisk rase, bestemt til en ledende verdensstilling - en tro han hadde møtt tilsvarende hos Alfred Rosenberg. Det var hans tro at han hadde forst;ltt en av Gud tilrettelagt utvikling av livet og det menne­\kdige <;amfunn, og ut fra sitt utilgjengelige filosofiske system kunne han IeJe utviklingen, forene tidens sterkeste bevegelser og utforme et 11\ It tlg idl:l:11 ~lahS\'qcm. - okollorni"ke Ol! s(hialc detaljer V;lr ikkl:

1). april} J OR Qui,\/ ,s statskupp

hans omrtlde og den marxistiske materialisme og den forvirrede liht:­ralisme m~ltte overvinnes. Det er hinsides all mening :1 betrakte ham 1

----,.----..,----,:-'~"---.,.-- - ____ o "

som_en selvisk_.J..12.~I.kt.:"t~etJer) .som for tI oppn:1 makt og berike"-e p:'t l:;ekostning av folkets interesser var rede til :1 hruke alle midler. iv1en hverken klar tanke, rask handlekraft eller virkelighetserkjennehe hørte til hans spesielle egenskaper. Derimot stor evne til ;1 fabulere langt ut over virkeligheten, i fantasien omforme stat og samfunn uten hensyn til faktiske sosiale forhold og sosial mak l. Og en overordentlrg tro P:l seg selv, sin karakter, sin evne, sin i'tntklige overlegenhet og retten til :1 handle eller sin overbevisning. Derfor ,ok te han dit 11\"lr han mente :t finne felles ide Ol! tro. Den 9. april 1940 hadde han JO

:Ipenbart ikke erkje'r1f(fen n;~;:'ti;ke virkelighet. M~t mot sin vilje tvang d~hUrl1TiT.-t:.n viss e~kJeniicTscilnOer01Kt.illa,jonen" :h.

* * *

Quislings vei fra ungdommen til 1940 - han var da 53 :'tr - hadde fort ham fra oppfatning til oppfatning, overbevisning til overbevi .... Iling. tro til tro - en kroket vei-med egenartede erfaringer, slik tilfel­let v;tr med millioner av L'uropeere under (kn forste halvdel a\' detll' :irllllfldre, MCfl ... idefl dc~elllhcr 1')22 v;lr Mlf\~olini il I>IlCC 1 ILdl;l, siden januar 1933 var Ifitler der h.ihrer i TySkland. Da Quisling var ntldd til overbevisningen at deres seirende og veivisende hevegehe ideologisk !.-store drag falt sammen med hans egne forestillinger. søkte han kontakt med den. I 1939 gjorde han tilnærme"'e til den tyske nazismen (ikke den til ham). Tre nordmenn histo ham: Illin\t Olaf Fermann, norsk forretningsmann i Hamburg, langt mer den noe kvasivitenskapelige Englandsbekjemper Hermann Harris {\all. undertiden bosatt i Berlin, Og han formidlet kontakt til forretning\­mannen Albert Viljam Ilagelin, hosatt i Dresden, (ijennof1l Ilagdin fikk han kontakT-1l1~dTlans Viilhdm Scheidt, som arbeidet i Alfred Rosenbergs Nordische ·(iesellschafl. RO~l! var en filosof av han, egen art, med ham kunne han resonn~'~en"()r et tanke- og ide· omrtlde, som stt ut som deres kiles verden, og Rosenberg ble den mann som satset prl Quisling. Mere sentrale menn som (;iirlng, Gobbels, Ribbentrop og mennene i Reichskantlei synes han ikke :t hatt personlige kontakter til. Og Hitlers dor var jo ikke :Ipen for enhver. Men fUtesjefcn, admiral Raeder var en mann av stor hetyd· ning. Med ham fikk Quisling kontakt idesemher 1939 og spesielt var Raeder interessert i spørsm;llet Norge, fordi han var den mann som tross Hitlers bestemte nøytralitetsonske for Norden, anst\ et angrep ·rTr\r()rgckr~~~,r(i(ti~kn\ldvcndip.,1 tbeillher Fn9 kom Qui,ling tri

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Håkon Meyer 450

Berlin pti innbydelse av Hermann Harris Aall. IL-D. Loock mener, at den tyske marineattaeheen i Oslo Richard Sehreiber hadde lært ,l kjenne Seheidt i Berlin i oktober. Scheidt hadde forestilt ham for Rosenberg, som talte ideologi og filosofi med ham og gjorde ham oppmerksom pti den interessante filosofen i Oslo. Schreiber forr:ni?let kontakten til Raeder, og Raeder hadde behov for offiseren QUislIng, ikke for filosofen. Han skulle overbevise Hitler om nødvendigheten aven aksjon mot Norge. Quisling talte etter eget sigende meget dtlrlig tysk. Hagclin ble hans Berlinertolk - lilen enhver som har opplevet forholdet Quisling-Ilagelin pti nærmeste hold vet, at hva den tause tcJ~I1larkingen ikke kunne I"{I sagt ga bergenseren Hagelin fritt og

:I~eidim uttrykk for - «Quisling mener, Quisling vil -» og den tause fllann tidde videre.

Rellen fikk seg forelagt en mcngde papirer til helysning av Quis­lings samtaler i Berlin, neppe verd reltens dctaljgranskning. Hoved­vek ten mtl jo ligge P'\ to punkter: Quisling tok personlig initiativet til disse kontakter og samtaler, og den 9. april var resultatet at hans tre rl\dgivere Scheidt, Schreiber og Hagelin anvendte ham til et \tatskupp.

De.! ... ynes i dag ubctingct riktig, Idr "I'ulk og Land» (20.3 1972) skri~'cr: ((Vi kjenner ikke til at noen NS-mann - muligens bortsett fra Ilagelin - er blitt dømt for ti hatt noen del i eller vitende om hva cnn Quisling Illtllte ha forctalt seg før okkupasjonen. Vi har snakket med mange av de svært ftl som pti den tid var aktivt med i partiet, men vi har ikke truffet en eneste som ikke var like forbauset som oss over de beskyldninger man rettet mot Quisling om samarbeide med Tyskland forut for invasjonen».

Etler alt å dumme er det berettiget ti g;"1 enn;1 et stykke til. Disse .\all1laler falll sled ulef/ al Quislings nærll/este medarbeidere inllen .Y.)· kimle lil delll.lleller ikke da han pti motet av NS-rtldet og fylkes­fnrerne den 7. april 1940 talte om den overhengende krigsfare, synes han ;1 ha nevnt dem. Ikke underlig da, at hans medarbeidere høsten 1945 ikke trodde pti advokat Sehjødts avsløringer.

Den 13. desember 1939 kalte Hitler til seg Rosenberg, han ville vite n('vaktig-;(hvordan Quisling tcnkte seg en aksjon». Den 14. drøftet R,;eder og Rosenberg sporsmttlet, samme dag var Quislini'Seheidt og Hagclin hos Hitler. Quisling nevner at Hitler <"Ipnet med en 20 minutters monolog og uttrykte sitt ønske om ~l bevare Norden nøy­tralt. hva Raeder ikke ønsket og Quisling ikke trodde mulig. Quisling skal deretter ha gjort rede for nødvendigr<>'en av et sf,)rgermansk forhund' - Men Quislings behov og I-It •. .:rs interes .. _ 1:'1 pti det

(j. II/Jril/W() og Q/iisling.1 .1/11/1'/../111/1

tidspunkt ikke der. Quisling ville 1':'1 utløsning ror sin rorhitrclse mer at den marxistiske regjering Nygaardsvold fikk silte og intrigere med England, at Stortinget skulle komme «ulovlig» sammen ijanuar IlJ40 med forlenget mandattid, at det avrustede Norge lå som et militært vakuum, mens avrustningspolitikken fortsatte. Selv understreket han under rettssaken at hans kontakt til Hitler tjente fredsaksjoner. ~~, som Hitler, ønsket forsttlelse mellom Tyskland og England. men o: e­b1TkkZtvarrkkctjertlig tTjrccTog-gcrnl;lnsk --forbun"d -m~llom dem. Men fremfor alt hevdet han at han hadde form,ldd Hitler til :'\ ptmrke Moskva for å m slutt P'\ Vinterkrigenmcc(Finl;lIl"d. Han hadde ikke villet engasjere NS i hjelpearbeideUQ.!:..iinland.:. Da de engelsk-fran­ske henvendelsene kom til regjeringene i Oslo og Stockholm om gjen-

nommarsj over Narvik-Kiruna til Finland, fryktet han åpenbart at den sterke sympatien for Finland skulle forlede dem til ;1 tillate gjen­nommarsjen, eller da den kom for.annen gang, til li avgi lamme pro­tester og så la det skje. Han var overbevist om at Norden da skulle bli krigsområde umiddelbart. Og å. hindre dette ((var min annen hensikt med min reise til Berlin». Han var ikke den eneste. Svinhufvud. Sven Hedin og flere forsokte. Sven Hedin.-soll1 /litler lyttet til antagcJil! 111~-r-crln-til nocn annen ll1ann'T~<~()r(jen~t;Tfe)'!l!er se/! in/!cn rcdn;;;~ ... -d;ld. Tvertoni-, etteTf1eamsoraavvrste-Hitlcr absolutt ;love pre ... s p:t Moskva og henviste til den tysk-russiske pakten. Heller ikke tillot den norske og den svenske regjering noen gjennommarsj og innen kra\'et enntl helt var oppgitt, kom fredsslutningen, ikke minst ved den innl1\­telse som den russiske ambassadør i Stockholm Alexandra Kolontay og den svenske regjering øvet.

Quisling medga i relten ti ha sagt: «Da (0112.. de n~diske_~gjering­ene uten annet enn protester sk ulle tillate slik gjennommarsj) e~ det et spørsmål om vi vil avfinne oss med en-'SiJ'k hisl-l;-rJe~(Ei--kan-det hende VldånnerTegJerTng-Ug-.~i"cr (;SS til motverge og kaller Ty<,kland til hjelp». Hva hadde han bakom seg? En fullstendig uhetydelig gruppe, der ingen kjente til hans forhold i Berlin og enda mindre noen kjente til at en fransk-engelsk gjennoml11arsjplan over Narvik kunne tjene som <lrsak til statskupp, regjeringsdannelse og tilkalling av Tyskland til hjelp. Det er rorst:klig at Hitler ikke var innstillet p,\ ti anvende denne t'abulator som en sentralfigur i sin aksjon mot Norge. Men Quisling var under rettssaken overbevist 0111 sin redningsaksjon. Det var han som hindret planen om gjennommarsj og dermed hindret at Norge og Sverige ble trukket inn i stormaktskrigen. ((Og jeg betrak- t ter mett "~Iv som N,-rges og Nordens redninpmann. (}g~tl pti dette .;' punk!.» . .1 han. «Ve'l. _Il eller allnell til,kikkd,L' hk ieg den 111:11111 "1111

I I !

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Jlil/wlI Meyer 452

rl'tkkt Norge og Norden fra ti dele Polens skjebne. Det vil historien

Inntil i dag har hi\torien ikke tildelt ham noen slik redningsdtld, og';"1 den horer til hans fahuleringer.

De SOI11 satt til doms over ham la vekten p[1 maktbegjær, intriger og k li pp-planer, pti alt som ga bildet a v den k a ra k terlose st reberen. De ville ikke betrakte ham som det han var: en fabulator, en profet av ;'Indel ige dimensjoner i den uinnskrenkete 'ledelse aven troende nasjo­nalisti,k sekt. Den tilskikkelse han talte om var, n[lr alt kom til alt, en guds kallelse til den utvalgte, Nordens og Norges redningsmann. Denne Quisling har hans anklager og dommer ikke sett. Fanget i forræderhysteriets tjeneste skulle de tjene kravet ptI dødsdom.

---*-*-*--~ ~. -. .

I!vordan kunne da del \kje, som skjedde 9. april 1940?

IUd,møtet den 7. april var tilende. Quislings tro disippel Franklin "nlHhen !"vlte l5 :ir, han hadde LI halv:'!r ikke sLIt den syke foreren og denne fulgte ham llIed noen vcnl1l:r til hotell !\storia. IUdsllledlclll­mene og fylkesførerne reiste hjem, i NS redigert~an den 8. april det manifest, som advarte Norge mot er;-overhengende fare og som sene­re bl e tatt som bevis for, a t man i NS visste mer enn andre. Den 4. april hadde Quisling i København hatt en samtale med Abwehrmannen Oberst Piepenbrock, han ville ha opplysninger om 111 ilit ære forhold. Med sine lysk e kon lak ter og sam la/er innså Q ui.l'/inK le/vsagl hedre enn andre al faren nærmet .1 eg. Den X. a pril I~LJe en inteno.; h·lter forsttl at noe var i gjære, landet befant seg i et spennings­felt. Se~t pti k'\'cld~n -s(l-ktc Fr-anklin Knudsen ham. Quisling var ute O!! gi kk, korn hjcm nærmere midnatt. De som kjenner Franklin K~nl;dsen kan megct vel tenke seg at han fryktet for a~orske m~.ndig­heter kunne komme til t~'tcre Quisling og at han, som han skri­v'er :ViITcrøreQl'ii,iirig i sikke'r-Jict:-Han v~tlgte - sier han - hotell Continental. en annonse hadde sagt ham at der var sikkerhetskjeller. Det er kanskje ogstl karakteristisk for Franklin Knudsen, han fryktet de nor~ke myndigheters inngrep og bragte ham i sikkerhet for tyske bomber pti et hotell i sentrum! Kanskje ledet Quisling forsiktig bilen til Cuntinental'? - uer bodde Hagelin, det var sikkert ikke Quisling ukjent. Knudsen tok et enkeltrom i eget navn og smuglet Quisling forbi nattrorticren. Sent "o111 det var og medtatt eltcr sykdom gikk ()!II,!ill~ ,tr;I~' i 'l'll~ "IlIIdseIl ,trakte \e~ P;"Il'1l s()f;1

<J. april g J UK Quislii .. ' slalsk upp 453

I de følgende 20 timer foregikk et aldeles ublodig statskupp a\ høyst ekstraordinær karakter. Herrene syns ~I ha sovet denne drama­tiske natt, men da morgenen gdnet den 9. april banket det pti doren. Knudsen tlpnet den ytre dor, der sto en ung mann, 30 ~h, som pre­senterte seg som Hans Wilhelm Seheidl. lian sukte Quisling og hadde i hans hjem ftltt beskjed om at han befant seg sammen Illed Franklin ( Knudsen. Denne hadde aldri hørt hans navn, aldri selt ham og nektet kjennskap til hvor Quisling befant seg. Quisling svarte ham at han hadde truffet Scheidt i Berlin og ikke hadde noe utalt med ham. Straks etter ringte hustelefonen, en stemme bad Knudsen komme opp p[1 et rom i overetasjen. Der møtte han p[lny Scheidt og med ham en eldre herre i pyjamas, voldsomt opphisset forestilte han seg som Albert Hagelin. Knudsen hadde aldri hørt hans navn, aldri sett ham. I bakgrunnen opptd\dte to tidlig morgen kledde damer, også dis~e

ukjente. Selskapet søkte Quisling og den forbausede Franklin Knud­sen gikk ned og meldte dette. Quisling medga at han kjente sehkapet fra Berlin og ba Knudsen svare at han gjerne ville møte dem kl. Il. Som forholdet var, leiet Knudsen et dobbeltrom med salong. P[I

hotellet hersket virvar, ingen frokost tI LOI, Knudsen gikk en tur P;'I hyen. I-'Iy krysset over hu"tak, lurtvernkanolll:r skjot, men p:'t gatene var morgentrafikken relativt normal. Da han kom tilbake, satt Qui~­ling ved skrivebordet. Selskapet møttes klokken II og da Hagelin, likesom Franklin Knudsen, var en ordrik mann og Scheidt ogs;'1 var med, ga alle nå beretning om situasjonen. Scheidt hadde tidlig p;\ morgenen vært i havnen med Sehreiber, de hadde ordre om ti mote staben fra «Bliicher», sOm n[1 1[1 p[1 bunnen av Dmbaksundet. De ble orientert ombord p[1 en' tysk b[lt, som I~l i havnen med tc!eutru ... tning for sta ben.

Scheidt og Hagelin var intenst opptatt av den fare som Illohtand og kamp skulle bety for. Oslo - dele Polens skjebne - og det n~cr­meste spørsmttl var, hva kunne Quisling gjøre, for ti hindre kataqro· fe, redningsmannens rolle. Som vanlig var Quisling mest tau'>.

Ved l-tiden ville Quisling orientere seg om stemningen og fllre ... lo Franklin Knudsen en tur til forsvarsdepartemenet. Scheidt var der igjen og fortsatte sin virksomhet: timen var inne for Quisling, hand­lingens time. I tvsk bil kjorte de til Bankplassen. I forsvarsdeparte­mentet hersket forståelig forvirring. Tidlig om morgenen, hadde for­svarsminister Ljungberg og forsyningsminister Lie vært der med regjeringens mobiliseringsordre. Nå var de reist, s~l ogs,i kommande­rende general Laake og generalstaben. De tilstedeværende ofti'erer a~1'::"[~~~lbilis~~i~1E-L Oslo-ol11r;hlet linder tnkerne, innrnar ... j u;l1ulii!

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

IhilwlI !vi ('rer 454

Og Quisling mente at almen mobilisering og krig var selvmord i et urorberedt og avrustet land.

De vendte tilbake til Continental. Tyske tropper marsjerte inn gjennom sentrum og skarfet seg adgang til stortingsbygningen. Mel­dinger om landsetninger og vflpenlossinger gikk inn. Pfi Continental motte de Sehreiber, som sluttet seg til selskapet og understøtlet Seheidt. Franklin Knudsen hadde aldri sett ham tidligere, ikke hort hans navn. Quisling sa i retlen at Schreiper var ham ukjent. Under rettssaken var det ~elvsagt Quisling om ti gjøre tI understråe at han ikke denne dagen var en brikke i tyske hender eller handlet ror tyske intere-ser.

J1oldoare opplysninger om dagens løpende samtale mellom de fire personer Quisling, lIagelin, Seheidt og Sehreioer har jeg ikke runnet, heller ikke ftttt tibtrekkelig fra dem som har talt omfattende med Seheidt. FrankIin Knudsen var vitne, men gir ingen opplysninger 0111

,amtalen, ogstl spdkvanskeligheter var til hinder. Scheidt og Schrei­ber var ikke vitner i Quislingsaken, Hagelin {Ipnet sitt prov med en crk I;~ring om, at han var under Iegehehandling for hukol1lmc!sestap, hans ["Imv var preget av det. ;\ v de som har va'r! nevnt SOI1l Quislings oesokere den 9. april var hverken hans senere statsd'tder MeidelI og lIustad, eller Rishovd og Glasenknapp vitner, og partisekretæren rugles;mg kom først til Continental ved HUO-tiden ptI kvelden. H.-D. Looek -~~)'nes' ;1 forutsette'at Quisling ptI ettermiddagen med­delte de andre sin plan om ;1 danne regjering. Men det var helt fra den tidlige morgen hans rådgiveres tanke at han var mannen som skulle stoppet mobilisering og kamp, og til det m,ltle han ha «makten». Det kan derror ikke godt v,ere tvil om hvem som var p{lgående, men .2~~s~. lin!! aksepterte rørst rtl ettermiddagen tI danne regjering. Et gammelt o"id "er:-Maiig[l-la:;i-71-I"scf]ieht:ij:-und \~'ird gesehoben.

()uisling talte om "rett og plikt», men selvsagt var der ogstl tvil og nolen. Bare gjennom formelt {I overta regjeringsmakten k~_~"ne ,han forsøke :I-stoppe mobiliseringen og «redde landet». Men for å overta mak ten, m,1ttc-hiln ~~settc -regjeringen Nygaardsvold. Fredrik Prytz "a i en tale den 17. november 1940, at «For regjeringen ole dannet (9. april 1940) var det blitt meddelt Quisling, at hans regjering ville bli anerkjent de jure av den tyske stat, dvs. at regjeringen Nygaardsvold fra det øveblikk tvskerne satte foten ptI norsk jord ville bli betraktet \om ()rprørsregj~ring mot det norske f sfredsvil, ) Quisling Ilndc-r,lreh:1 al 1I1 I r\ " keI de ill re iKKe v:lr korrd I, Illell nd kt iKKe ti

9. april 1940 OK Quisling\' statskupp

ha mtt-delle løfte. Da de offisielle tyske myndigheter ikke kjente til noe slikt oppdrag, hadde han løftet fra Seheidt, og Seheidt bløffet _ den eneste som kunne ha gitt ham løftet var Hitler. I~etien--ug-pfiklt:n begrunnet Quisling med, at der ikke fantes noen ansvarlig myndighet i Oslo og at situasjonen utpekte hans parti, som det eneste som hadde f~ht rett i sin situasjonsbedømmelse.

PtI ettermiddagen gjorde Quisling, Seheidt og Sehreiber et n) ti besøk i forsvarsdepartementet. Det var under dette Quisling ringte oberst Hans Hjorth ptI Elverum og tclefonisten meldte at stahsjekn søkte ham. Quisling forklarte at regjeringen var pil /lukt, sann"ynlig­vis til Sverige, og p~lla oberst Hjorth ;1 arrestere den. Dette skje-dde tlpenbart under press fra Seheidt og Sehreiber. De anstl at Quisling kunne etablere den nødvendige autoritet for e-n slik ordre. Men det ~kje.dde i.nnen Quisling var tddt frem i radio, innen han «tok mak­ten»,

Herrene vendte- tilbake til Continental. Quisling mobiliserte- garden og hirden. Timen nærmet seg. Det er lett tI forst;l at han kjenIt: veldig :lllsv<tr og forpliktelse og ikke )!odl kUllIle se-seg selv ~Olll en utenfor­st:knde ser ham: ranget, i hendene pti <;ine rttdgivere Seheid!. Schrei­ocr og Hagelin, tvunget til tI handle egenmektig, s:isom ingen av han, nære medarbeidere innen Nasjonal Samlinl.! var underrettet og vis\te hva som hadde bragt ham i en slik situasjon. 11an kjente ikke Ul at tyskerne P~I dette tidspunkt betraktet politimester Welhaven som den ansvarlige myndighet og at denne hadde i~llt kontå'kt med Oslos ord­fører Trygve Nilsen og finansddmann Paul Hartmann. Atter er han i et sluttet rom, uten umiddelbar forbindelse med den virkelighet ~()Ill forcl,1 utenfor. Han utarbeidet sin erklæring, som han skulle avgi i radio og herrene besluttet tI sende Hagclin til sendemann Br~iuc-r 1

legasjonen for tI frl hans bistand til at radioen ole stilt til Quislings disposisjon. Briiuer pil sin side var ukjent med hva som i dagens lop hadde foreg;lll pti Continental og Hagelin var ham en ukjent mann, Han satt sammen med Oberstleutnant Pohlmann, den ene av de to som var sendt opp med det ultimatum SOIll Brauer om natten hadde forelagt regjeringen. Men Seheidt hadde ikke ventet _p~"JIagelin og Brauer. Med freidig bløff hadde han skarret seg adgang til radioen. som dengang lå vegg i vegg med Continental - i den tyske legasjon kunne Brauer og Pohlmann lytte til Quislings erklæring. l Schcldts skikkelse hadde forsynet valgt ham, timen var inne og som han noen m:lne tidligere ddet Norden fra Polens skjebne», menlt: h;ln n:"!' :'\ redde Norge I"r:1 cl IJlInnp:kli!, Ilcdnl:lt'. K:llh il!' K:ll:lsl rilk Olwr\l.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

456 /Iakoll Mner

loylnant p~nn har senere skreVd en rapport, som man helst m[1

!!jcngi pti Iysk.-"/\111 Nachl11illag dcn l)lcn April crleblen \Vir - Br~iuer und ieh-

cinc grosse Uberrasehung. Wir hatten gradc dureh Hagelin gehorl, dass Vidkun Quisling eincn Staatsstreieh durehfiihre. Was soll ten wir lun'? I {iertUr hatten \\ir hine Bcfehle. Da trat ein junger Mann ins Zil11lllcr, und stellte sieh als SA-Standartenfiihrer vom Amt Rosen­herg, Scheidt, vor. Er hahe sochen mit Herrn Quisling verhandelt, die"er werde den !'o"ten des Ministerpdsidcnten iihernehmen und \\'eiterc Minister ernennen. Erstaunt bliekte ieh lum Gesandten Brauer hiniiber. «Wer maeht nun eigentlieh deutsehe Aussenpolitik, der Reiehsaussenminister oder Reiehsleiter Rosenberg?» Der (iesandte zuehte die Sehulter. «Wie kommen Sie eigentlich hierher'! \Vann sind Sic eingctrollen,?)l Der Standartenfiihrcr Seheidt liess die Frage unheantwortet. «Sic sehen, Illeinc Papiere sind in Ordnung, lIerr Oberstlcutnant, mein Aul'trag ist vom Reiehsleitcr Rosenbe;g un~erschrieben, dass muss Ihnen geniigen.~l-·· ---

Og her er situasjonen: Hverken Rihhentrop i sitt utenriksministe­riulll '7"er FalkenlHlrst i Illilil;n,tahell h;lddc 1'1';\ Ilillcr noell ordre oll..!.. .. an vi;.ritfclse a v Quisl i ng, li k e litc hadde s-C:;I1J;;11~lii'i1"lJi':iucr-cl'l~rde ,,0111 overbragte det ty~ke·ultilllatulll. P[\ egen h[\l1d hadde Rosenberg gitt Seheidt den fullmakt, som denne ntl kanskje hadde utnyttet

lenger enn Rosenherg hadde drømt om? Koht hadde samme dag telegrakrt stortingets beslutning 0111 :1

oppta forhandlinger til Br~iuer. Briiuer fik k telcgraI11I1,1cl og m:llle ringe Rihbentrop. Utenriksministeren kunne ikke gi noe svar, han 111~llle soke Hitler. I mellomtiden hadde Seheidt underrettet Hitler om situasjonen og nrl forlangte Hitler en regjering Quisling akseptert. Briiucr forsikret ham: Kcin Norweger sei he reit mit Quisling l.usaI11-l11el1/uarbeiten und sein Grill naeh dcr Maeht werde erst de~ Wider­'otandswillen ernstlieh st~irken. Uber eine halbe Stunde kampfte ieh am Telefon, doeh es half nieht.)) Briiuer var en mann uten personlig po"isj on i regjeringskretser i Berlin. I Oslo var han allerede i ferd med ;1 Silke en brukhar utvei (Administrasjonsr:\det). Men Hitler sto fast. Seheidt-Sehreihers kupp hadde lyktes i forste omgang.

Etter scenen med Seheidt, ringte general Engelbrceht til Br~iuer. "\Vas soll das!)) fragte er, «1m Continental. wo ich mein Divisions­qabsquartier einrichte, erscheint ein Herr Quisling mit bewaffneter Leibgarde und erkLirl. er sei jel!.t Ministerprasident und bewohne den dritten Stnek. leh \Veiss von dem Mann §rar nichts. Kann ieh ihn ver-

9. april '0 og Qui.< gs statskupp

sen Sie den Kerl raus, lIerr GcneraL ant \\ orldC Br:illl:r, abcrjclIt siut ein Beauftragtcr von Rosenherg nebenan im Zimmcr lind crk\:irl QlIislin!! fii r (!L:sscn Schiivling und M illl:!-,mann. Da kiJnllcn \\ Ir nichls m<lchcn. Wir mlisscn warlcn bis der Bekhlshaber komll1t, \Id­

leieht ist er orientiert.» Pohlmann ringle til Falkenhor"ts stab"kvarler i Ilamburg, mcn der

Bcfehlshaber var ingenlunde orienterl og svarte «Jlandc we!!'''. Ol! Br:iul.:f mi\ttc gtl veicn o\'cr Ribhcnlrop tilililler. ~ c

Man glaUbt/ll sehicben, und wird !!CSdlllben. N:l var brilo.Io.cn()ui,­ling Ilyttet fn.:m til en avgjørendc posi~jon i spillet. t-.tegd mol "ill ~dlc m{llte Brauer under samtalen med kongen P:I Elverum fa"tholdc kravet p[l en regjering Quisling. Og samtidig erkjenne, at muli!!hClcn for ~l forhandle p[l grunnlag av stortingets beslutning var fall bo;t.

Regjeringstiden dengang ble kort. Seks dager senere krevet IlitIer hans avgang like kategorisk som han den <J. april krevd han, anerkjennelse fra kongens side - og uten i de dagene {I ha vehlcl et ord med Quisling. Men desto klarere var forholdet for folkd ..,Olll

dømte ham: en mann, innsatt av tyskerne, akseptert av Ilitler llg avsatt av Hiller. Og samtidig en g;"lle fM medarheiderne inncn NS SOlli illtd vis,tc \lIll hV\lrl'IH dissc tre lIkjcllte IIlCIIII, Scheidl. Schrcdlcl og Hagelin, hadde makt til dcnne dag '~I anvcnde ham som en "';'1 tra-

gisk betydningsfull brikkc i spillet om Norge. fIdko" Jfnt'r

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO