_. T

OG NR. 22 - 15. ARGANG LØRDAG 9. OKTOBER 1965 LØSSALG l KRONE

HJEMMFRONTMANN tar bladet fra munnen

Millionen fra Moskva HVA ALBIN EINES FRA ORKESTERPLASS VISSTE A BERETTE OM TRANSAKSJONEN SOM FARMAND NU HAR TRUKKET FREM IGJEN

Interessante uttalelser av advokat M unthe-Kaas

intervju med MORGENBLADET

For dem som har åpne Vi får ellers høre mere om øyne og ører, kommer det disse dagens såre patriotiske efterhvert frem litt av hvert arbeiderpartiledere: «De som av interesse om Norges be- tok opp kampen i aprildagene rømmelige «krig» efter ka- 1940, var for det vesentlige pitulasjonen og våpenstill- folk fra samfunnslag som standen for verdenskrigens hadde stillet seg helt ufor-varighet. Riktignok er de stående til Arbeiderpartiets fleste av den senere tids manglende forsvarslinje. Be-

FARMAND kretser om millionen fra tyv.eårene

sannhetsvitner så innkjørt i tegnende er også at frem- FARMAND har i forbindelse med årets valgkamp trukl.~et frem den vanlige terminologi når stående arbeiderpartifolk en-det gjelder disse begivenhe- dog mens krigen pågikk i igjen den i sin tid meget omtalte støtten fra Moskva til den norske ter at det koster litt besvær Norge, så seg blind på ar- arbeiderb.evegelse via Landsorganisasjonen, En interessant beretning å fiske kjennsgjerningene opp beidsløsheten og gikk inn for om denne affære gir vår avdøde venn og kampfelle Albin Enes i sin av propagandasuppen, men tyskerarbeide på flyplasser bok BABELS T ARN, som kom på Viking Forlag i 1943, Den var selve kjennsgjerningene lar og militære anlegg. At dette en samling artikler Eines, som dmgang var redaksjonssekretær i seg naturligvis vanskelig arbeide direkte hjalp den bortforklare. Og det er da tyske krigføring' mot egne NORSK ARBEIDSLIV, hadde hatt i dette blad om russiske for-dem vi som historiegrans- landsmenn, syntes for dem å hold, I kapitlet MILLIONEN FRA MOSKVA ,skriver Eines, som kere er .J?~ takt ef~~r .. Al':sl. Ø-I o __ o Den åEe,!hjerti~~ . . _ , ___ !være av u. nderordne.t betyd- tiqligere hadde tilhørt det kommunistiske parti og' hadde sterke rmgen av'fivor1edes

SIDE 2 FOLK OG LAND

DjemmefI-ontmann · Forts. fra side 1 land, for det vesentlige be-' fisert på utefronten og fikk

om å avslutte krigføringen. stående av folk som tilfeldig- ikke av regjeringen lov til å Vår bemerkning.) _ Det er vis befant seg i England i spille noen avgjørende rolle betegnende (også for spørs- 1940. Denne avdeling var senere. Folk som imidlertid målet om den «fortsatte imidlertid passiv under hele var villige til å spille regje-krig». Vår bemerkn.) at Ny- krigen, og på tross av sin ringens politiske spill hjem-gaardsvolds regjering i mai/ vilje til aktiv tjeneste, var me, fikk styrket sin posisjon junidagene 1940 var villig til regjeringen aldri villig til å la og ble innsatt i stillinger å danne en demarkasjonslinje disse avdelinger bli satt inn hvor de kunne kontrollere i Narvik og trekke seg til- i effektiv kamp. Norges krig forbindelsen med hjemme-bake som en slags «Petain- på utefronten (!) ble ført av fronten. regjering» i Nord-Norge. Ny- flyvåpnet og spesialavdelin- - --

LØRDAG 9. OKTOBER 1965

--- ~ Slik så en tysk avis SPD' s reaksjon efter de norske stortingsvalg.

«O gså akkurat nu!» er underskriften

gaardsvolds regjering fikk ger innenfor marinen og hæ- I Norge var man lite til-imidlertid ikke noe valg, men ren. Dis sea v del ing e r freds med den støtte man måtte reise til England og var r e elt u n der l a g t fikk utenfra til å organisere fortsette kampen (ja, det var eng e l s k koma n do.» - hjemmefrontens kamp. Man det da! Vår bemerkn.), iste- (Uthevelsen av oss.) trengte penger, mat, våpen den for å slutte fred med tys- Når det gjelder den ille- og andre forsyninger. Det kerne og danne en «Viehy- gale, ikke-statlige kamp på man fikk de første år, var regjering» slik som fransk- heimefronten, så sier advokat oftest pakker med sigaretter mennene gjorde.» Munthe-Kaas at «det er her eller kaffe påskrevet «Hil-1 JVUVUZAJUUUVZAAAPJtAAAAAF .. AJVUUU1..A.A.J1JZ.AAAJU1JZAPJU1JVZA

Når det gjelder denne fort- helt klart at motstandsbeve- sen fra Nygaardsvold». satte kampen som endel ille- gelsen i Norge ble dannet - Munthe-Kaas omtaler så gale elementer drev, så kan ikke som følge av - men på misnøyen hjemme, men «man det ellers ha sin interesse å tross av arbeiderregjeringen fant et naturlig utgangs-ta med at «advokat Munthe- i London. Reelt sett var det punkt i appellen til solidari-Kaas forteller videre at den meget få innenfor arbeider- tetstanken utover partigren-

NATO uten Frankrike VIL PARIS ERKLÆRE SEG NØYTRAL I KRIGS-

norske legasjon (i Stoek- bevegelsen som fra begyn- sene. Alle smålige hensyn TILFELLE? holm) ikke bare deltok ak- nelsen av var med på å or- måtte vike av hensyn til tivt i hjemsendelsen av de ganisere motstandsbevegel- k!,igfø~ingen (den illegale alt- DEUTSCHE NATIONA!:-I bl~kken vil bli. r.ammetav militære styrker, men at den sen i Norge. Dette var man sa. Var bemerkn.) I Norge ZEITUNG skriver nedensta-r kngerske forvlklmger enn også meddelte samtlige nord- klar over i London, og man hadde dette vært innstillin-I ende som har fått speSiell/ Amerika. menn som var kommet som så med meget stor skepsis på ~en ?ele tiden, menl denne aktualitet i forbindelse me.d De amerikanske staber har flyktninger til Sverige, at de de organisasjoner som frem- I?eahsme ble utnyttet poli- de Gaulles bebudede 0PPSI- allerede planer for et NATO ikke ville kunne regne med stod hjemme. I London var hs~ og la ~runnlaget for, ~r- gelse av NATO-avtalen: uten Frankrike liggende i noen økonomisk støtte fra le- det åpenbart at man var belderparhetts maktpOSISJon «Ikke bare Fellesmarke- skrivebordsskuffen. Ennu be-gasjonen, og henviste dem til redd for at motstandsbeve- da krigen var slutt.» det, men også NATO er kom- finner de viktigste NATO-den tyske legasjon for hjem- gelsen skulle komme til å bli Adyo~at Munth.e-Kaas har met til et vendepunkt som Kommandosteder seg i Frank-sendelse til okkupert Norge.» en politisk maktfaktor, og t:ydehgvls hell~r Ikke meget man kan betegne som histo- I rike. I Roqueeourt, 20 minut-

Han understreker ellers man var særlig nervøs nett- hl overs for h~emmefrontens risk: 14. januar 1963 erklær-I ter fra Paris er setet for det vi omtalte i forbindelse opp fordi de ledende var folk ledelse. Han SIer:. te de Gaulle - samtidig som SHAPE, det øverste allierte med fru Diesens bok at «be- som ikke tilhørte arbeider- «De som arbeIdet Illegalt, han nedla veto mot Englands hovedkvarter. I Fontaine-tegnende for innstillingen i bevegelsen. Den del som sog- representerte bare e n m e - inntreden i Fellesmarkedet - bleau likeledes i Pariser-Stockholm - med statsrå- net til kommunistene, var g e t l i ten del av befolk- seg mot det amerikanske området er overkommandoen dene Frihagen og Mowinckel ikke bare passive i den første ningen - resten h~dde in- krav om ledelse i Europa. for Sentraleuropa stasjonert. i spissen - var den aktive tid, men oppfordret direkte g~n ko~takt eller ~nforma- I juni 1965 trakk han sin At- I Frankrike forføyer USA en-medvirkning i riksrådsfor- til samarbeide med tyskerne. sJon pa annen mate enn lanterhavsflåte tilbake fra nu over 16 militær depoter handlingene. Dette gav seg Først krigen med Russland i gjennom. Londons radio -I NATO, efter at han allerede 11 luftstøttepunkter og et be~ utslag i at disse to medlem- 1941 medførte at kommunis- o.g den Ill~gale presse. Den i 1963 hadde trukket sin tydelig nett av jordoljeled-mer av Kongens råd sammen ter ble aktive motstandsfolk. SISte ble mformert utenfra Middelhavsflåte ut. I 1964 ninger, dessuten over retten med den daværende minister Til gjengjeld førte de da en og var stort sett kontrolle~t bestemte den franske hær seg til benyttelse av havne an-Wollebeek og senere minister kompromissløs kamp. Kom- av «~tefronten». o Den bl.e hl for et gevær med annet kali- legg. Forskjellige depoter og Jens Bull, henstillet til Kon- munistene kjempet imidler- en VISS g:ad ogsa koordI?~rt ber enn det (amerikanske) havneinnretninger er allere-gen å abdisere i juni/juli tid for sin ideologi mer enn uJ?der SIV-org (den SIVIle NATO-gevær. Frankrike har de forlagt til Bundesrepu-1940. Statsråd Frihagen ble for sitt fedreland.» (Var det hJemm~front) og var for en aldri hatt til hensikt å under- blikken.» ikke trukket til ansvar for ikke slik med flere enn kom- vesentlIg del talerør for det legge NATO de 14 divisjoner dette forhold, men fortsatte munistene iallfall hvis en samme syn som Londonre- som var avtalt. Inntil idag i Nygaardsvolds regjering i til ideologi føyer posisjon?' gjeringen hadde. Gjennom- er det møysommelig blitt to. London under hele krigen.» Vår bemerkn.) gangsmelodien var da alltid: De Gaulle forbereder åpen-(Blant annet da landssvik- På spørsmål om hvorfor en - Ingen kritikk mot myndig- bart sitt lands formelle ut-anordningen ble vedtatt. Vår i London så på motstands- h~tene n~ ---: man må være treden av NATO (det har han bemerkn.) bevegelsen med skepsis sva- lOJal - VI ma holde sammen altså nå slått fast) som i hen-

Londonregjeringens inn- rer Munthe-Kaas at «'sann- hjemme og ute.» hold til avtalen er mulig i

FORLOVELSESRING-SPECIALEN

tillbyr moderne, garantert 14 karat stemplet håndarbeidede ringer fra "kr. 95,- pr. par. Sender pr. postoppkrav porto-fdtt over hele landet. Dess-uten + 50/0 rabatt på grunn-prisen.

SKRIV EFTER RINGMAL ! Ringene blir sendt straks jeg

får bestillingen.

stilling til dette åpent å bryte heten er vel at rgjeringen . Og, beteg?ende n?k:. «Førs~ 1969. Han håper at Frankrike våpenstillstandsavtalen med følte sin egen og Arbeider- l det øyebhk~ regJer:mgen l da ved hjelp av de mest mo-Tyskland og virkelig føre partiets posisjon truet. Det London var SIkker pa at le- derne våpen vil være istand krig fremgår også klart av falt neppe noen motstands-I del~en. i Siv.-0r.g. ville spille til selv å forsvare seg, d.v.s. å advokat Munthe-Kaas' opp- folk inn at regjeringen skulle regJermgens spIll, ble hJ.em- tildele enhver angriper livs-lysninger. Vi skulle imidler- unngå riksrettstiltale efter mefrontledelsen au:onsert farlige slag og således på for-tid anta at det kanskje mere krigen ,og dette syn fikk ofte fr~ London: - - - Pa denne hånd avholde ham fra aggre-skyldtes påvirkning fra en- uttrykk når aktive mot- mate "?le. hJer:nmefrontens !e- sjon. I tilfelle en varm krig gelsk side enn noen følelse standsfolk kom utenfor lan- deIse l VIrkelIgheten en bnk- i Europa mellom USA og JUUUUUtAA.)UI..}UUUUuuuu~ .. JIUUI. av moralsk forpliktelse over- dets grenser, det være seg i ke. i A~~eiderpartiets efte~- Sovjetsamveldet tenkes det for folkeretten og inngåtte Sverige eller England. Det er krIgspolIhkk og formodentlIg på en nøytralitetserklæring.

Arkitekt

avtaler fra Londonregjerin- min overbevisning at regje- uten at den selv var klar over I Paris har man i mellomti- HUS TAD gens side. ringen i London klart innså det. Politisk var hjemme- den avfunnet seg med at Bærumsvn. ~ - ø. Ullern

På spørsmål fra bladet om at den på en eller annen måte ,ifrontledelsen for det meste Bonn ikke vil følge på denne Telefon ~~ 61 29 - Oslo ikke regjeringen i London I måtte snu stemningen i Nor- (Forts. side 7) europeiske vei, men på liv og i ~AAAAAAA gikk inn for å organisere ge, og det kunne den bare død vil knytte sin skjebne til I norske forsvarsstyrker i Eng- gjøre ved å påvirke den ar- TANNLEGE USA. Franske kretser henvi- I Gli J J J med m e sle, land, svarer Munthe-Kaas: beidende hjemmefront. Ef- MARTIN KJELDAAS ser til at en tydeligvis under I Thorvald A. Olsen «Dette er en sannhet med terhvert måtte endel av ini- I denne Bundesregjeringens I Sk 11 t modifikasjoner. Riktignok er tiativtagerne på hjemmefron- Hansteensgl. 2 I «Nibelungentreue» ikke er I o ega en 20 vI Metodist/ur/u •. det så at man organiserte en ten reise ut, og mange av de Tlf. 447554 oppmerksom på i hvor meget Ber gen norsk hæravdeling i Skott- dyktigste av dem ble pass i- sterkere grad Bundesrepu-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

LØRDAG 9. OKTOBER 1965

FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON

Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig

ALEXANDER LANGE

~--------------------.. ------------.. _ ... Svik Inot klienter

FOLK OG LAND

Chauvinisten Churchill

A VSLØRINGER AV DEN SVENSKE LONDON -SENDE-MANN

Avsløringer av den svenske· diplomat Prytz om at den.

En advokat er i disse dager utstøtt av sin organisasjon britiske regjering i 1940 viste fordi han tilgodeså motparten på bekostning av sin klient. tegn til å ville gå med på en !

Pressen og Advokatforeningens generalsekretær var opp- kompromissfred med Hitler. har som rimelig kan være'

rørte over vedkommende advokat. vakt betydelig oppsikt i den For enhver som har gjennomlevet (og utforsket) «retts»- britis.ke offentlighet.

oppgjøret virker dette oppstyr tildels som hykleri. Eller en Prytz, som dengang var eiendommelig glemsomhet! svensk sendemann i London,

har brutt tausheten efter 25 Hvilken innsats for sine klienter gjorde mange forsvarere års forløp og gjort kjent at

før, under og efter de politiske rettssakene? Gikk de inn på dagen for den franske ka-for sine klientel' på lovbestemt måte slik som for eksempel pitulasjon hadde den davæ-juristene Henrik Bergh, Einar Grimsø, Per Lødrup, H. Kiær rende statssekretær Butler

. d d' d I sagt til ham at den britiske Mordt, ErlIng Ueland, Jørgen øvergaar og an re gJor e ., 'kk '11 t'll t regJermg I e VI e I a e det? chauvinister å forhindre en

Temmelig mange jurisrter kan ikke sees å ha varetatt sine kompromissfred hvis en kun'': klienters tarv på den måte som loven bestemmer_o De hadde ne oppnå rimelige betingel-tildels god betaling, men deres opptreden syntes ofte mel' ser. Prytz har gjort klart at

Butler med chauvinister først synkronisert med den politiske påtalemakts interesser enn og fremst tenkte på Churc-med de tiltaltes. Hvor mange tiltalte fikk ikke høre av sin hill. Under hans samtale med forsvarer: Si ikke et ord til Deres forsvar. Det vil bare Butler ringte den daværende initere dommerne! utenriksminister Lord Hali-

Tiltalebeslutningene, som ikke sjelden hadde et ganske fax ogk bfekrteftedt at «~uknkd . l mennes e ors an og I e

romanaktig innhold, ble undertIden fremført helt eller de -I pralende utfordring» ville vis i pressen en eller flere ganger f ø l' rett saken. Jeg har bestemme den britiske regje-ikke sett at noen forsvarer protesterte mot dette lovbrudd. ri ngs holdning. Den svenske Og forsøk på å påvirke opinionen - som jo var påvirket diplomat ur:derre~te~ d~n-

k f t d t 'lt It , gang straks sm regJering I et no ør - mo e l a e. t l Det kan ikke sees at den manglende innsats fra mange eegram. ___ _

forsvareres side førte til noen som helst reaksjon fra deres organisasjon, ennsi fra myndighetene. Særlig Lorentz Vogt har pekt på disse misforhold. Også av denne grunn ble «retts»oppgjøret stort sett invalid. Men det tjente sin hen-sikt: å skaffe frem syndebukker i quasi-rettslige former.

Vi skal belyse ovenstående med et konkret eksempel. En kjent jurisIt, som for tiden vil være anonym, sa et Pauli ord i retten, men efter at dommen var avsagt. Altså: Terroren var s.lik at det gikk il{ke an å gi uttrykk for følgnde kjenn:sgjerninger under selve saken.

Nevnte jurist uttalte da dommen var falt: «Ærede dommer! Da dommen nu er falt og vi således er ferdig med saken

FOLK OG LAND For ordens skyld gjør vi tiåre

abonnenter og lesere oppmerk-

som på at FOLK OG LAND også resten av dette år vil kom-

me hver fjortende dag. Det er økonomiske hensyn som gjør det umulig for oss å komme

oftere hvis vi skal få endene til å møtes.

mot N.N., tar jeg meg den frihet å si den ærede rett noen De, herr dommer, skal ord, hvilket jeg nu kan gjøre da det ingen innvirkning kan svare for Dem selv i stille ha på N.N.'s dom. stunder, De Iskal skal svare

Det er helt feilaktig og meningsløst av Dem, herr dom- overfor de øvrige innen ju-mer, og juridisk uforsvarlig at dommerne og retten daglig riststanden, og De skal til på grunn aven parole fra høyere hold søker å pådutte slutt svare for Dem selv hvert medlem av Nasjonal Samling den oppfatning at vi overfor Gud. val' i krig og at han forstod dette, eller burde ha visst det, Jeg vil derfor så innsten-og at han bistod fienden med råd og dåd. dig jeg kan si Dem noen al-

Gjennom den offentlige granskningskommisjon, som nu I vorsord, herr dommer, før har utgitt sine betenkninger trykt og således' offentlig til- vi :skilles i denne sak. For gjengelig for alle, - er det fastslått at på regjeringsmøte fremtiden betenk Dem, he-i Tromsø gav Regjeringen og Kongen, da de måtte rømme tenk Dem!»

SIDE 3

Argentina skjelver for en død HEMMELIGHETEN MED EV A PERONS LIK

UOPPKLART

Evita Peron

samerte lik ble så bisatt i den argentinske fagforeningssen-tral.

Juan Peron kunne ikke holde seg ved makten mere enn knappe fire år uten Eva. Så ble han styrtet ved en sammensvergelse mellom ar-gentinske arbeidsgivere og generaler, satt iscene avame-rikanerne. I hine omveltnin-gens dager ble kisten med Evita Perons lik i hemmelig-het bragt bort fra fagfore-ningssentralen og inntil den-ne dag er det ukjent hvor den er blitt av· De nye hers-kere som siden ikke har mak-tett å skape virkelig ro i Ar-gentina ville hindre at Evi-tas begravelsessted ble til et valfartssted for peronistene.

For vel 13 år siden, 26. juli Rykter vil vite at de umen-1952 døde den av det argen- neskelige matroser herunder tinske folk høyt elskede, nes- tilintetgjorde liket, mens ten forgude de Eva Maria andre igjen mener at det ble Duarte, gift Peron, som alt brent og at asken ble kastet mens hun levet ble kalt Ar- i Rio de La Plata. Atter andre gentinas «Santa Eva», spe- vil vite at en offisersjunta si elt av arbeidere og bønder. har latt Evita begrave under I 14 dager og netter dro maS-I falsk navn på en kirkegård sene, som stuet seg opp i ki- i Buenos Aires. lometervis i gatene, forbi Den argentinske regjering den døde Eva Perons båre, tier til alle spørsmål om hvor som var stillet opp i Arbeids- det er blitt av kisten og den ministeriet. Folk måtte vente vet også hvorfor. Hvis kisten i opptil 12 timer før de fikk dukket opp igjen kunne det kaste et siste blikk på den lett føre til alvorlig uro. Så døde, som en uhyggelig un- det er _intet de argentinske derlivskreft hadde revet bort makthavere frykter mere enn fra et dådrikt virke. Det bal- den døde Evita.

A.L.:

Randbemerkninger fil «refts»oppgjøref POPPYCOCK AV PROF. ANDERSEN Tenk om nedenstående hadde vært en realitet!

- Det er i denne henseende typisk at våre domstoler heldig-vis ikke har behøvd å falle for fristelsen til å la seg timidere eller påvirke av aldri så liden-skapelige forargelses- eller mis-billigelsesreaksjoner i forbindel-se med saker som aven eller annen grunn i kvalifisert grad har engasjert sinnene. Når jeg presiserer dette siste, er det fordi det ville åpne seg dystre per-spektiver dersom domstolene ble drevet derhen at de begynte å gi efter for slike reaksjoner. Domstolene har ikke til oppgave å være folkeopinionens tals-menn, i den forstand at de ved sin rettslige analyse, vurdering og standpunkttagen skal skjele til de stemninger og oppfatnin-ger som til enhver tid er mere eller mindre dominerende.

«Tyskerne i Norge får ros i Sverige»

STOCKHOLMSTIDNIN-GEN slår fast at det ikke er noen som helst tvil om at tys-kerne har greid å hjelpe fram det norske næringslivet. De prø-ver på alle måter å hjelpe opp alt det som ble ødelagt. Det er også det beste forholdet mellom fremstående menn i norsk næ-ringsliv og de tyske myndighe-tene. Tyskerne har valgt denne populære veien til å vinne bi-fall hos det norske folket.»

(STAVANGER AFTEN-BLAD 9. juli 1965 i spalten «For 25 år siden».)

landet, all myndighet og makt til generalissimus Ruge. Det Vedkommende jurist som er senere fastslått at generalissimus Ruge - forsvarets holdt denne minneverdige

Ja, dette har virkelig pro-overkommando - kapitulerte betingelsesløst, og enndog tale, fortalte meg forleden at fessor, dr.jur. Kristen An-gav tyskerne store innrømmelser. han ikke var oppmerksom på der sen greid å skrive i

At retten og dommerne ikke vet den ting, men fortsatt at det var kommet to tilhø- AFTENPOSTENS morgennr. forsøker å presse de tiltalte til å «burde ha visst» eller rere inn i rettslokalet. Men 17. august 1965.

Vask, maling,

«visste» det motsatte av det som granSikningskommisjonen han sa også at han for sin har fastslått, det er meningsløSt. samvittighets skyld måtte si

De kan ikke gå hjem og :sette Dem i en god stol med en retten sin mening. ren samvittighet nu efter dette! A l e x and e l' L ang e.

~#~##########~###~

TANNLEGE MAAMOEN

Hansteensgt. 2

Tlf. 444333

t a p e tse l' ing,

m ø n ste l' m a l ing.

RIMELIG

1. KL. FAGMANN

- Telefon 25 12 91 -

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 4 FOLK OG LAND

o

Arsakene til annen verdenskrig

Slik ser en annen brite, professor A. J. P. Taylor det

Vi avsluttet i forrige nummer gjengivelsen av den bri-tiske jurist og publisist F. J.P. Veales lille brosjyre «Skyld og soning». Som våre lesere vil erindre nevner han flere ganger den britiske historiker Taylor som på et noe sent tidspunkt er kommet omtrent til samme resul-tatet som Veale: at Tyskland ikke kan tillegges enean-svaret for krigsutbruddet i 1939. Selv om han ledet av sin

LØRDAG 9. OKTOBER 1965

MED EN SOVJETSOLDAT

I VERDENSI(RIGEN For FOLK OG LAND av armeneren lerwand Dshanian

: Fest ved bakerovnene. I Denne dansen er en gam-Da salen var tømt for alle' mel armensk skikk, under

de begeistrede tilskuerne, tok! festen blir det skjenket et Agulian oss med inn i bake- i glass vin til den beste danse-riet, Vera og jeg og de to' ren, men ikke for at han skal musikerne, og der stod det I drikke det. Det skal han sette dekket et stort bord foran I på hodet, og danse videre, ovnene med allverdens mat I uten å spille en dråpe av inn-og drikkevarer, og 12 menn' holdet. stod der og ønsket oss vel- Denne glassdansen hadde kommen midt i all denne jeg danset hundrevis av gan-sydlandske overflod. ger før krigen, jeg tok imot

«Velkommen skal dere: glasset fra Agulian, musiker-være,» sa de og b:lkket dypt I ne istemte den gamle melo-som om vi skulle være minst dien, og jeg satte glasset på generaler, og kom løpende' hodet ,og danset uten å spille med stoler og sa æl bødig: en dråpe. En av bakerne tok «Vær så god å ta plass.» et glass og satte de på hodet,

«Dette er et typisk ar- og danset videre da jeg var

antityske og antinasjonalistiske grunninnstiling fortegner bildet på mange punkter er det . interessant å lese hans synspunkter. Vi skal derfor i dette og etpar følgende nummer gjengi forordet til annet opplag av Taylors bok «The Orgins of the Sec ond World War», boken :som har vakt slik debatt· I dette forord svarer Taylor på kritik-ken som er reist mot hans synspunkter, som han presise-rer nærmere. Gjengivelsen skjer på basis aven overset-telse som tidsskriftet PAX bringer i sitt nr. 3 for 1965 :

I Professor Taylor mensk selskap,» sa Agulian, ferdig. Han ville vise at han

I for alt var armensk, det var også kunne det, men da han sultatet av deres skriverier, I bare to russere der - Vera tok det første dans:trinnet,

lom enn uvelkommen i sin, og en av bakerne, og han ramlet glasset ned pa gulvet form, og den hadde vært me-I hadde rett, for bordet v:ar og gikk iknas, mens innhol-get vanskeligere å få istand i dekket med armenske nasJo- det rant ned over klærne

. ltd om man ikke hadde følt at nal retter - horovats - stekt hans. Alle lo ,men han ga «Jeg kommer ikke til I var morals~

LØRDAG 9. OKTOBER 1965 FOLK OG LAND

Finsk røst 0_ VidklIn quislin;:

TIDSSKRIFTET UUSI

MAAILMA ANMELDER

HEWINS-BOKEN

Ralph Hewins var under siste krig D a i l y M a il s korrespondent i de skandina-viske land og Finland. Han befant seg på samme bal-kong i Oslo hvor «krigens seierherre» Churchill mottok nordmennenes hyldest. Han hadde da, som så mange andre, fått den oppfatning at Quisling var skyldig. Men samtidig våknet det hos ham sterk tvil om alt gikk riktig for seg. Han begynte å samle materiale og resultatet er denne bok.

* Vidkun Quisling ble født i

og vokste opp i det vakre Fy-resdal i Telemark i sørvest-lige del av Norge. Der hadde hans slekt sine røtter fra 600 år tilbake. Hans forfedre var hovedsakelig prester, bønder og soldater - tverre, steile og drømmende. «Jeg vokste

. opp blant vikingegraver, om-gitt av bibelske beretninger og gamle sagaer,» uttalte

mi' .••••••••• '.... l·t ••••••••••••••• ~: •••• · ••••• li ~l ; ;' ,Quisling i forbindelse med i rettssaken. I hele skoletiden

.. var han klassens beste, og , da han tok sin offiserseksa-

I det finske tidsskrift Uusi men en stor fedrelandsvenn: men, fikk han bedre karak-Maailma (Den nye verden) i. og profet vekker enorm opp- 'terer enn noen tidligere had-Helsingfors, som har stor ut-I merksomhet. Bokens tittel I de oppnådd. Han interesserte bredeise, er det i, ett av de, er « Q u i s l ing, P r o p het' seg ikke bare for krigsviten-siste numre en firesiders il- w i t h o ut Ho n o ur». Den skap, men gjorde seg fortro-lustrert artikkel av legasjons- er forfattet av den kjente lig også med filosofi, teologi, råd Teo Sne Il man med engelske avismann og forfat- folklore, historie og fremfor tittel «Quisling - forræder ter R a l p h H e w i n s, den alt matematikk. «De norske eller profet?» Artikkelen er omfatter 384 sider og den er offiserer beundret ham som en omtale av engelskmannen utkommet på det ansette den beste hjerne som noen-Ralph Hewins' Quisling-bio- engelske bokforlag W. H. AI- sinne har forekommet ved grafi og vi gjengir den her lens forlag. Allerede da den den militære høyskole», som

, på basis aven oversettelse til utkom vakte boken stor opp- en av hans offiserskamerater svensk som våre svenske kol- standeise i Quislings hjem- vitnet i retten. lega FRIA ORD trykker: land, oså stor at man ikke v~- I 1918 ble Quisling utnevnt

get a oversette boken tIl t·l ·l·t tt h' . P t 24. oktober 1945 ble på

Akershus festning nær Oslo sjefen for krigstidens Quis-lingregjering i Norge Vidkun Abraham Quisling skutt. Si-den dengang har Quisling-navnet blitt kjent i hele ver-den i betydningen forræder. Hvert folkeskolebarn vet at Quisling og forræder er ett og det samme. Kan man ten-ke seg en mere beklagelses-verdig skjebne? Man har til og med stemplet Quisling som vår tids, om ikke alle ti-ders største forræder, som stiller for e:,sempel grekerne: Efialtcs ellcl' BiJ.)elens Judas Iskariot i skyggen.

. . l ml l æra ac eIe ers·'" norsk. Samt~dlg vekker bo- burg og ett år senere til til-,k:~; b~:?:.~e~~;,,,,oppmerksom- svare?de stilling og samtidig nL_ 3. . .. . legaSjonssekretær ved Nor-

ges legasjon i Helsingfors. Da folkeforbundet besluttet å sende en ombudsmann til Russland for å lindre den fryktelige hungersnød som var brutt ut der, ble oppdra-get betrodd Frithjof Nansen. N ansen valgte til sin nær-, meste medarbeider kaptein, senere major Quisling. Med diverse avbrytelser kom Quisling til å tilbringe nær-mere ti år i Russland. Alle-rede på forhånd hadde han lært seg å beherske det rus-siske sprog, han giftet seg med en russisk dame og ble i den grad fortrolig med for-holdene i Russland at han i

SIDE 5

IBUNDESTAGSV ALGET I TYSI(LAND HVOR NYDEMOKRATIET FORSVARTE SINE POSISJONER MED UDEMOKRATISKE MIDLER

kastede stemmer» være av-gjørende for velgerne. Slik vi bl. a. husker det i mindre målestokk her hjemme den-gang NASJONAL SAMLING deltok i stortingsvalgene.

En skulle tro at våre hjem-lige nydernokrater efter re-sultatet av årets' stortings-valg i Norge, hvor både kom-munistene og Sosialistisk fol-keparti så effektivt ble satt utenfor av valgordningen på samme måte som NASJO-NAL SAMLING ble det i sin tid, måtte finne vår egen valgordning storartet og hy-perdemokratisk, men siden Sosialistisk folkeparti jo ved 2t ulykkestilfelle iallfall har fått foten innenfor slik at det kan beklage seg fra stortin-gets talerstol, overveier man

Seierherren i det meget ctemo;,.;,.,l- nu å fikse på valgordningen tiske tyske valg I sUik at de halvrøde brødre

kommer skikkelig med. Men Bundestagsvalget i Tysk- I naturligvis ingen andre. I en

land er over og endte omtrent fjernsynsdebatt gav den ene uavgjort mellom de tre så- efter den annen av de gamle kalte store partier som har partipolitikere uttrykk for etablert seg under okkupa- dette, men at !1ydemokratiet sjonsmaktenes beskyttelse eg måtte bevares og beskyttes som nidkjært våker over at ved å holde alle andre uten-ingen nye partier får slippe for. En måtte se å få en lig-til i den meget demokratiske nende sperre mot demokra-stat. En har som kjent i dette tiet som i Tyskland, selvom nydemokratiske Tyskland en en var villig til å overveie bestemmelse om at et parti 3-4 prosent istedenfor 5 pro-ikke kan få konkurrere om sent som i Tyskland. tilleggsmandatene uten at det En blir vel nu enda mere i hele Bundesrepublikken har oppflammet i nydemokra-oppnådd 5 prosent av stem- tisk nidkjærhet når en ser mene. Det er naturligvis ikke resultatet i Tyskland, hvor umuligheten av selv for et 5 prosent-klausulen viste seg nytt parti å få 5 prosent av meget effektitv når det gjaldt stemmene som i og for seg å holde Det Nasjonaldemo-setter en effektiv bom for alle kratiske Parti utenfor. Dette nye partiers ambisjoner, men parti har en meget stor til-dette at under disse forhold slutning blant velgerne, men og med en tilspisset kamp de fryktet for å kaste bort mellom en sosialistisk og en stemmen sin og dermed slip-ikke-sosialistisk gruppe blant pe til Willy Brandt, og så de gamle partier, vil valg- stemte de da med ~rhard. agitasjonen med de «bort-' FortJ. Side 8

Er det å undres på at en nylig utkommen bok om Quisling som eftertrykkelig hevder at Quisling ingen-lunde var noen forræder,

sitt eget land og også andre, Gfa~elje som Tysklands okkupanter efterlot seg i Landsbergfengs-l'1ailJell og k,tttJilllg l iyVearene Forts. side 7 let og som kom til å spille en rolle i valgkampen

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

SIDE 6 ' FOLK OG LAND LØRDAG 9. OKTOBER 1965

Millionen fra Moskva lArsakene til -Forts. fra side 1 Moskva hadde ikke lovet en g 11 bl lt •

større enn i andre land. Den krone til understøttelse av li~n~~ k:~~e~. sa et par mil- (Forts, fra side 4) gjorde. Men slik det var han franske fagbevegelse har norske streiker.' Det holdt på å bli en al- bok burde kritiseres kun på ble innblandet i han~lingens aldri hatt hverken kontingent Hva,ville Moskva gjøre, og vorlig situasjon for meg og de ~e~ne basis, ikke for den po- verden, og her, tror ~eg, ut-eller kasser å tale om, Og det h~a, Ville Mosk~a kreve for faglige norske utsendinger htIske moral folk velger å nyttet han hendelser l meget samme kunne sies om de mllhonstøtten til fagorgani- Det t'd' Id" trekke av den, Denne bok er større grad enn han fulgte

d l d f sasJ' on ? J ' Hl" var sam 1 19 en ve 19 " sammenhe g d l H an re an s agorganisasjo- • ,en" eg var ,l ~ smkl tekstilstreik i Lodz i P l mtet bIdrag til «revisjonis-, n en e p an:r. an ner, Levestandarden i disse pa reIse hJem da Jeg fIkk et med et h d o en me» unntatt i den svakere gJoorde den nærmeste tmg for land har aldri vært så høy l~ngt telegram fra Det poli- streikendePabg .u~ re 'lius~n betydning å antyde at Hitler handen. når alle var i arbeid som de tiske ?yrå om å delta i for- penger i Mosksa e VI el ka brukte andre metoder enn de Dette punkt illustreres ved norske arbeidere hadde den handImgene om millionene i kene hadde gar:~te~f ~o f~kk som vanligvis ble tillagt ham. historien o~ Riksdagsbran-s~lv under den verste nø ds- Moskva, de pengene ville det bl' Jeg har alltid funnet spørs- nen, Alle kJenner legenden. tid ,eller unde:: langvarige Komintern var fra Oslo un- respektabel 'revolte. l en ~ålet o~ s~yld eller uskyl- Nazi~tene øI?-sket et påskudd streIker, da strelkeunderstøt- derrettet om situasjonen og K' dlghet l kng meningsløst. I for a sette l kraft Unntaks-teIsen ~ar vært større enn Kominterns kasserer vår' ra- de an~e~;I, en. av de ~eden- en verden av uavhengige sta- loven for politisk diktatur; og dagsfortJenesten under fullt sende. Det falt ham ikke inn k po at er l ~ommtern ter gjør hver sitt beste for de satte selv fyr på Riksda-ar?eid, for franske, polske, å betale en rubel til annet ;o~~~e ~v k~asen ?g ,?PP-I sine egne interesser, og kan gen for å skaffe seg dette på-tSJekkIske og andre arb ei- enn politisk virksomhet. _ 'Il' po a ene til a ta i høyden bli kritisert for feil skudd, Denne legenden er nå dere. Noe for noe, sa Piatniski, For ~\t lOnen, SOIJ?- m~r~e fore- ikke for forbrytelser. So~ blitt skutt i filler, i mine øy-

Da var det en gruppe in- noen millioner kan en få or- ~ ~ e seg ~ar ~ g~ l s7k~er privatmenneske synes jeg all ne definitivt, av Fritz Tobias nenfor kommunistpartiet som dentlige revolusjoner eller l e nor; e ,aghge tIlhts- denne; streben etter storhet i hans bok «Reichstagbrand» fant det beleilig å dra om- iallfall revolter, og de norske ~e~ns, ,~Iva[.~~. Penge~e er idiotisk, og jeg ville ønske (1962), Nazistene hadde ikke kring i de norske fagforenin- arbeidere er ikke noe å sp an- ~s o ~mI er l k lb enk anVlS- at mitt land ikke deltok i noe å gjøre med Riksdags-ger og agitere for Moskva dere veldige beløp på. Dess- nmg pa en ~ors an. den. Som historiker innser brannen, Den unge hollen-som den store hjelper under uten er det jo en 1iten almin- ~en f,aghge Landsorgani- jeg at stormakter er og blir der van der Lubbe gjorde det streikene, nelig streik og slett ikke noen sasJon fIkk pengeI?-e hv

LØRDAG 9. OKTOBER 1965 FOLK OG LAND SIDE 7

Finsk ro'st • • I Hewins sier, å berolige den Efter moden eftertanke har han aldri angret på å ha gitt nasjonale samvittighet og jeg besluttet å se historiens Quisling og den av ham le-sone begåtte forsømmelser. I dom .i oøynene, og, tro ~e~, de de nasjon~le Jedr~lands-. . o Quisling var spesielt knyt- om tI ar kommer man tIl a bevegelsen sm andehge og

bItter og vang at den pa av- t t n F· l d h b se på meg som en ny Olav moralske støtte.» gjørende måte påvirket hans te kti t IFn. aln dog an de-I den hellige» Foran sine dom-

(Forts. fra side 5)

steder ble betraktet som en . k h t ra e In an s væpne e . senere Vir som e . t l·t t . h mere sa Quisling· «Hvis mitt av de fremste eksperter når nøy ra 1 e som l mange en-. . H f t

det gjaldt Russland. Men han * seender forbilledlig. Under arbeIde ~ar v~rt l~ndsforræ- jemme ron mann -kjente seg knyttet til Russ- I sin bok «Russland og Vi» Finlands vinterkrig, da Quis- dersk, sa ber Jeg tIl Gu~ ~f. land også med andre bånd, IQ· r d ·k r ling første gang traff Hitler at mange nordmenn rna 1 (Forts. fra sde 2)

keggerk UIS mf g me .USVI eIg I henstillet han til Hitler å !lignende forrædere som jeg som gav ham anledning til onse vens rem sme syns-.. o., har vært» nøytral, men enhver form for «med nesten messiansk iver punkter. når det gjaldt de I gJøre SItt bes!e for a uh?r~e I· politisk virksomhet i Norge å opplyse sitt eget folk om indre motsetninger og farene sa f~rdelaktIge fre?svilkar 23. okto?er 1945 underret: ble koordinert i London-de hemmelighetsfulle bånd som truer utenifra og, som for Fmlando som mU~Ig·o Man man den 1 en ?yst~r celle l regjeringens regi. Norge var mellom Russland og Norge». ikke minst under den økono- har gang pa gang pastatt at Akershus festnmg mnesper- vel derfor også et av de me-Han betraktet de to Olaver, miske verdenskrise i begyn- Quisling skulle ha «solgt rede syke, men rakryggede get få okkuperte land hvor Olav Trygvason og Olav Ha- nelsen av 1930-tallet truet, Norge til Hitler» og at hele I Quisling om at han ikke ville man klarte å skru den poli-raIdson (Olav den hellige) med å føre til en fullstendig hans opptreden ikke ,:ar an- ?li benådet. Det forstyrret tiske status tilbake til der som fortidens bindeledd. «I indre splittelse i Norge. Han' net . enn e~ ~fterapmng av I~ke . hans n:onumentale den var før krigen. Russland våknet hos Quis- retter sin kritikk både mot I nasJonalsosIahsmen. smnshkevekt, papeker He- Der oppstod ingen nye par-ling sympatien for det kom- høyre og mot venstre. Ven- * wins, som fulgte hele retter- tidannelser som ikke var munistiske system,» heter stre mottar subsidier fra øst I Hewins hevder at denne gangen. «I løpet av 44 dager kompromitert - og isteden-det i det nye finske konver- og Komintern, høyre plan- oppfatning er helt feilaktig. før e~sekusjonen helt til siste for å bli stillet til ansvar for sasjonsleksikon. Hewins for- legger visse tiltak som truer I Fø,lgende sitat fra hans bok ø.yebhkk forble han he~t ro- sine misgjerninger, gikk Ar-klarer saken på følgende må- landets enhet. Samtidig øker klarleger situasjonen. «Tys- hg ~ens han ventet pa dø: beiderpartiet styrket ut av te: Bortsett fra at Quisling den utenrikspolitiske spen- kerne besatte ikke Norge den l den dys!re cellen I?a krigen. Det er min fulle over-hadde utført sitt hverv i ning stadig, spesielt efter at I fordi en Quisling skulle ha Akershus, forvIs~et om sm bevisning at dette ikke hadde Russland for å lindre nøden Hitler var kommet til mak- forrådt sitt land men fordi egen uskyld og sm kommen- skjedd hvis man ikke hadde på en storartet måte, som ten i 1933. I denne situasjon landets egne ~yndigheter de .opphøyelse i Norg~s hi~- hatt begrepet «hjemmefron-foranlediget hans oppdrags- foreligger det bare en mulig- hadde forsømt å sikre lan- tO~Ie.». Tenk. om det vIrk~lIg tens ledelse», hvis paroler giver Nansen og Folkefor- het: den v æ p ned e n ø y - I dets nøytralitet.» «Quisling blIr shk at fJordenes og fJe~- det overveiende antall av det bundet såvelsom sovjettre- t r a l i tet. Både som for- I hadde ingen delaktighet i ok- lenes fol~ en vakker ?ag r~I- norske folk lojalt bøyet seg gjeringen til å gi ham sin svarsminister i Kolstads re- kupasjonen av landet på noe s~r et mmnesmerke tIl QUlS- for.» udelte anerkjennelse, var gjering og senere som leder tidspunkt.» «Storbritannia og lmgs ære ved ho,:edgaten Bladet spør hvorfor) man hans ry som organisator og av det av ham stiftede parti Frankrike gikk inn for å be- Karl Johan, ved SIden av ikke fikk et politisk oppgjør Russlandsekspert så stort at NASJONAL SAMLING, inn-1sette Norge før Tyskland, Norges andre merkesmenn? efter krigen (og er tydeligvis Leo Trotsky tilbød ham stil- skjerper Quisling med urok- i men ble tvunget til å avstå * ikke oppmerksom på at det lingen som generalstabssjef kelig alvor i sine landsmenns I fra dette fordi Tyskland vant Efter Quislings død ble var det man fikk, men ikke for reorganiseringen av den bevissthet at den væpnede konkurransen.» Hvis Tysk- hans tilhengere «landssviker- med de riktige folkene. Vår røde hær, og en lignende nøytralitet er Norges eneste land ikke hadde besatt Nor- ne» utsatt for en forfølgelse bemerkn.) og advokaten sva-stilling ble han tilbudt i Kina. redning. Hans advarsler ble ge ville en uten sammenlig- uten like, i sammenligning rer: Omstendigheter av denne art helt ignorert. Efter utbrud- ning større katastrofe ha med hvilken hendelsene i «Her er det flere forhold gav foranledning til den opp- det av verdenskrigen blir truet Norden, sier Hewins. Finland efter borgerkrigen i som spiller inn. Fredsbegeist-

.fatning at Quisling skulle ha Norges verdenspolititkkens Og hva angår motarbeideIsen 1918 kom helt i skyggen. 15 ringen og krigstrettheten var ~--'væften fullblods kommunist tumleplass helt til den ende- av bolsjevismen, så er He- av Quislings nærmeste med- sterkt medvirkende motiv _

da han i 1930 vendte tilbake lige katastrofe. wins av den oppfatning at arbeidere ble dømt til døden - den generelle appell fra fra Russland. I virkeligheten Før stormen brøt ut offent- Finlands eksempel hadde be- og skutt. Dessuten mistet ca. de gamle partier om et fel-hadde både han og Nansen liggjorde Tid ens Te g n ty~el~g større in?-flydels.e på 200 andre livet uten lovlig lesprogram: Da man ikke fikk forestilt seg at den russiske en artikkel i hvilken man QUIslmg enn nasJonalsosialIs- dom. 50000 «nazivenner» ble! noe alternativ til de gamle revolusjon skulle u~vikle seg fremkastet spørsmålet om men. - Da landets konge, straffet på en eller annen politiske partier og da de i en helt annen retnmg: Efter hvem som skulle bli Nansens kronprins, regjering og par- måte. Mange ble satt i feng- samme politikerne etablerte Lenins d~d og da Stalm var '! ~fterfølger. Man hadde be- lament. flyktet til Engla:r:d sel i årevis uten efterforsk- seg som tilsynelatende intet kommet tIl makten følt~ ~eg- ,traktet Nansen som landets (noe lIgnende forekom JO ning og dom, og mange ble var hendt, ble konsekvensen ge seg skuff~t. QUIslm.gs I egentlige åndelige leder, som ikke i Danmark!) ment~ dømt til og med til 15 års I likegyldighet. skuffelse var sa fullstendIg, :'dets ukronede konge. Nansen Quisling at han og hans partI straffarbeide. Prominente Oppgjøret med tyskerne

. . . I døde i 1930. «Hvem annen NASJONAL SAMLING .var forretningsfolk og betyd- og nasistene stjal interessen krIg. DirektI.vene s.o~ de enn Quisling?» svarer avisen. det enestoe som ku.nne %Jøre ningsfulle forretnings foreta- fra det oppgjør som burde ha mottar fra sme. regJer.mger Man husker kanskje tilsv a- noe for a redde sItuasJonen, gender ble helt ruinert for funnet sted med Nygaards-anviser den mulIge. krIg de rende tilfelle i Finland, da i slik at. landet ikke ble helt I at de hadde understøttet NA- voldregjeringen. Der ble ned-skal forberede~ og er mtet ~e- verdenskrisens stormer og avhengIg av okkupanten. SJONAL SAMLING. «Norge satt en undersøkelseskommi-v~s for at angJeldende re~Je- brottsjøer opprørte sinnene I Dette var ~ansen-efterføl~e- byttet helt enkelt ut Gesta- sjon, men det tok meget lang rmg ha:: .t~tt e~ ~e~lutnmg. og bondelederen Santer~ AI-' r.ens og sJelsfrenden QUIs- pos terror med hjemmefron- tid før dens innstilling var Alle bntlslze d' re dwer fra kio publiserte sin artIkkel, hngs dødssynd. tens terror, bare med den klar, og da hadde Arbeider-1935 og utover var rettet u~e- med titlen «Hvor er man-I Da Quisling fem år senere, forskjell at sistnevnte varte partiet- allerede etablert seg lukk~nde mot Tysklar:d ; ~It- nen?» Quisling hadde vært' da han hadde gjort alt han dobbelt så lenge som den, med et flertall i S~o.rtinget. ler SIktet bare mot. a ~nør~ Nansens nærmeste mann, på- kunne for å unngå unødig første,» sier Hewins. En mil- I UndersøkelseskommIsJonens Tys.kland sterkere. HVIS VI peker Tid ens Te g n, han blodsutgydelse og andre ska- lion angiverier kom til efter- ! innstilling pekte m?t ri~srett derImot. (med .urett~) skulle var landets ledende inter- der under okkupasjonen, til- forskningsmyndighetene i et. for enkelte av de Imphserte lese 1?~lItIske mtensJ~ner ut nasjonalist, landets beste bød seg å trekke seg tilbake land med 3 millioner inn-I statsråder, først og fremst av mIll tære planer, .v.Ille det hjerne, mannen som ikke var med sine regjeringsmedlem- byggere. Angiveriene gjaldt, utenriksminister Koht, mer: s~ u! som om de:r: brItIske re- besmittet av partipolitikk, mer til en villa på Holmen- ikke bare samarbeide med før saken ble behandlet. l gJermg pl~nla krIg mot :r'ysk- som hadde personlige forbin- kollen for å avvente situasjo- okkupantene, men private Stortinget gikk det lang tId. land,

SIDE 8 FOLK OG LAND LØRDAG 9. OKTOBER 1965

Valget i Tyskland IJ7~~~-:i.'iI'« ..... ~ ~~ :.~ ~ _=.-: - -:::=:-~~ Forts. fra side 5 som foorherlig~r krigsforbr~- A~ -ad ~ tø. jjem "t 1f,(U'-; l-

, Ilte~e pa er; sa de~0I?-stratIv ~. ~ _ k_' jr c c 1 _7. e Nasjonaldemokratene fikk li-, mate, ogsa er emg l deres . kevel 600000 stemmer, men' handlinger». ikke nok til å slippe forbi Kanskje har man allerede DEN FORURETTEDE , . ..:tinger at «han uttalte seg i 5 prosent-sperren. i Vest-Tysk!and en lov som Willy Brandt, som hadde så bitre ordelag oJ? den bakvas-

tet å komme tilorde i pres-sen efter 1945, og han døde, som Hartmann understreker, som en ensom mann, forlatt av alle dem som hylder ham så varmt nu.

*

I et lite valgbrev som vi i dømmer sakalte forbudte l store forhåpninger når det' kelses-kampanJen som ble fikk fra Tyskland for sent til tanker og ønsker. Skal dette gjaldt å bli kansler i det ført mot ham under valg-at det kunne komme med før også utvides .t~l det. 6. bud, Tyskland han vendte ryggen kampen og sa at han ikke valget fortelles det også litt byr ?et. paradISIske tIlstander alt før verdenskrigen og hvis gikk us året ut av striden. om hvilke andre metoder som for JUrIstene. eksistenskrig han motarbei- Han nevnte sitt opphold i utenom den ny demokratiske Om herr Bohrer handler det falt igjennom ved val- Norge under nazi-tiden og sa sperre ble anvendt mot Na- på eget initiativ eller bare get: Som følge av det har han at han vendte tilbake til BEN GURI ON UTSTØTT sjonaldemokratene. Det kan utfører ordre, skal være gitt avkall på sitt mandat i Tyskland med ren samvittig- «Æresretten» til det is-derfor ha sin interesse å usagt. Hvilke krefter denne Bundestagen og trekker seg het.» Hvorledes han det kan raelske sosialistiske Mapai-gjengi det vesentlige av det herr Bohrer representerer er tilbake til sin borgermester- må være en gåte for noen parti har besluttet å utstøte selv nu efter at valgresulta- ukjent, men skulle hans an- stilling i Berlin for å slikke hver, siden han tilhører dem av partiet den tidligere mi-tet er kjent: meldeIse danne skole, vil det sine politiske sår. Det heter som synes norske NS-folk ble nisterpresident og stifter av

«Et nytt parti deltar nu i bli trangt i ~e tyske fengsle- i de fra Bonn utsendte mel- dømt med rette fordi de ikke partiet, den 79 år gamle Ben valget, navnet er Det Nasjo- ne ~or fremtI~en. ........... ............................... var lojale mot et styre som Gurion. naldemokratiske Parti, Tysk- ~a. samm~ tId svetter tyske hadde oppgitt krigen og ka- * land. Partiet har efter hva polItIkere l Bonn en sann den tiden grønt overalt soll pitulert, mens han selv be-motparten sier, tilslutning i «angstens sved», i forbi:r:d~l- og varme 'om dagen og kaldt vislig aktivt motarbeidet sitt RO LANDS øy LEN Bayern og Nieder-Sachsen. se med. at den polske mm:s- og mørkt om natten, men ~get lands styre i en krig som DENAZIFISERT! Og partiet teller endel pro- te~presldent Jos;f ~y~ankI~- aprilnettene var romantiske Ik k e var avsluttet. minente medlemmer bl. a. WICZ har vært pa sakalt Offl- tross krigstilstanden. * Professor Oberth, so~ kalles siell gjesting hos de Gaulle· f «Stans - parol!» ropte en rom-fartens far; professor ~g de frak 0st~i.lI~pa k 01'- stemme i mørket, og en annen SVERRE HARTMANN von Grunberg, forhenværen- revne tysere o er on- lød: «Ikke rør dere _ ellers er en mangfoldig herre. Vi de rektor ved universitetet i gresser og setter hverandre -skyter vi, og vi så to blanke minnes med anerkjennelse K6nigsberg, og den kjente I stevne, deres ledere taler om bajonetter blinke mot oss i hans klarlegging av det fak-høyre-politiker Heinrich von de fordrevnes menneskeret- nattemørket. «Vi er venner!» tiske, forhold med at de Thadden Hannover. tigheter og taler de allierte

I et ~algopprop forlangte fra Potsdam 1945 stikk im.o. t. sa jeg, og en av dem tente norske avdelinger i 0st-h d h f lommelykten, og rettet den Finnmark i henhold til ka-

Den sosialistiske partifor-mann i Bremen, Boljahn, har krevet at Bremens Roland skal denazifiseres. Ved re-staureringsarbeidene i 1939 ble det i Rolandsøylen inn-murt nasjonalsosialistiske do-kumenter i en blikkeske. Selv om de er innemurt er de far-lige, mener kamerat Boljahn.

* NPD at tyskerne nu måtte . Jo, her ar en gesc a.- mot oss. «Det er jo kunstner- pitulasjonsavtalen ble stillet tilbakevise «løgnen om tys- !lge herr Bohrer stoff nok tIl ne våre», sa mannen, _ «hva under tysk kommando via kernes alene-skyld». Denne a sette ~n større stats !etts- gjør dere her midt på nat- fylkesmannen i Finnmark. TYSKVENNLIGE NEDER-tyske alene-skyld tjener bare apparat Igang. Fo~ de sa~alte ten? Vet derE.> ikke at det er Vi har med liten glede lest LENDERE til stadige utpresning er over- krIgsforbrytere VIlle ogsa bl. forbudt?» Vi svarte at vi hans artikler med vurderin~ En Gallupundersøkelse i for Tyskland. Partiet forlan- a. ha selvbesteI?m~lsesret~ hadde fått tillatelse av kom. av Quisling. Nu setter han l I Nederland har slått bena ger mere tysk nasjonalbe- jOl' de tys~e .mlI~OrIteter l mis,saren til å finne et sted å en artikkel i MORGEN~L.A- unda den vanlige påstand at vissthet. 0st-Europa l sm btId. Ogl det legge oss. De to karene var DET for 21. september fm- nederlenderne er tyskfiendt-

Og svaret på sl!ke formas- v:ar jo igrunnen egynne sen greie, de fulgte oss til et 'sted, geren på noe en synes helt å lige. Heller ikke der stemmer telige krav, sett med «ekte tIl enden. Ferdinand. hvor det stod flere lukkete ,ha «glemt» i forbindelse med den såkalte «offentlige me-demokraters» øyne, kom om- lastevogner. alt skrålet i pressen om Johan ning» med den mening fol-gående. «Dere kan være her, men Scharffenbergs kjent~ tale i ket har. Spørsmålet lød:

En jurist i Munchen, S . t Id t imorgen tidlig må dere gå til- Stud~ntersamfundet l 1940, «Hvorledes er Deres egne Rechtsanwalt Bo h rer, har OV) e so a - bake til bakeriet så ingen ser nemlIg at den sam~e Scharf- følelser overfor det tys~e levert inn en anmeldelse til (Forts. fra s. 2) at dere har vært her». Vi I f~nberg har tatt lIke skarpt folk? Er De m~get vennlI~, Landgericht Il i Munchen, takket for hjelpen, og de for- tIl orde mot de~ nors.ke temmelig vennlIg, temmelIg med krav om tiltale og straff seg i fulle klær på gulvet, svant. urett under landssvlkoppg]ø- I uvennlig eller meget uvenn-for følgende personer: For- med geværene ved siden av V' g'kk" l t ret som mot den tyske urett' lig innstillet?» 7 prosent er-mannen i NDP, T h i eIe n, seg, klar til kamp. b'l l l mn l e~ ~k ~s e- under okkupasjonen. Scharf- klærte seg f~r «meget venn-bosatt i Bremen, nestforman- Vera og jeg satt ennå på t l :tn~il~f:st:~~. e e av fenberg var «mo~forestillin-llig», 61 prosent for «temme-nen i partiet, von T h a d - stolene våre, og visste ikke Y . gens m~nn», sk:lver Hart- lig vennlig». 16 prosent sa. at den, samt formannen for riktig hvol'? vi skulle innn- De~ var bekmørkt den:rne, mann. VI hører tIl dem som, I de var «temmelig uvennlIg» partiets bayerske avdeling, I rette oss. Bakerne la s~g ned og VI !a oss ned uten a se selv om vi dengang stod innstillet og 4 prosent «me-W i n ter. Disse herrer har ved ovnene, de to mUSIkerne noe, VI h~dde hverken lykt på den annen side, beund- get uvennlig». 12 prosent tok ifølge Bohrers mening gjort Ila seg over to stoler som om eller .fyrstIkker, men følte. oss rer Scharffenbergs modige ikke noe standpunkt til seg skyldig i ingen ringere I det skulle være de fineste omkrmg ,o~ fant ut at bIlen standpunkttagen dengang spørsmålet. ' forbrytelse enn «forherligelse I hotellsenger. Det eneste sqm var tom. VI o~favI?-et hver- storparten av dagens storta-! ___ ii!lIIw ___ , 1lllll1II1IIIIiI_iIlIIIllllllllllililBl~ av krigsforbrytere». var ledig var det store bor- andre tett og hjertelIg, og un-: le re nøyet seg med å knytte l

Bakgrunnen for anmeldel- det, og vi tenkte· på å rydde .der elsk~vs:ek;n merket VI hendene i bukselommen~ og I Fl~LK HG L,,,NU sen er at en delegasjon på 10 det, og bruke det til seng, Ikke at VI la P