2716 26. april – mediepolitisk redegjørelse av ... · 2001 26. april – mediepolitisk...

26. april – Mediepolitisk redegjørelse av kulturministeren 20012716

Møte torsdag den 26. april kl. 10

President: K j e l l E n g e b r e t s e n

D a g s o r d e n (nr. 78):

1. Mediepolitisk redegjørelse av kulturministeren 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om eierskap

i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE(Innst. S. nr. 198 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 36(2000-2001))

3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om tilføringav innskuddskapital og økt låne- og garantiramme forStatkraft SF(Innst. S. nr. 200 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 51(2000-2001))

4. Forslag fra stortingsrepresentant Bror Yngve Rahmpå vegne av Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Ven-streparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte27. mars 2001 (Jf. Innst. O. nr. 59):

«Det etableres et nasjonalt senter for landbasertbruk av gass. Senteret lokaliseres på Haugaland.»

5. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegneav Høyre oversendt fra Odelstingets møte 27. mars2001 (Jf. Innst. O. nr. 59):

«Enøk-fondets inntekter bevilges over statsbud-sjettet.»

6. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 27. mars2001 (Jf. Innst. O. nr. 59):

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake meden vurdering av hvem som skal ha ansvaret for å føl-ge opp den nasjonale gasstrategien i forbindelse medbehandlingen av den varslede stortingsmeldingen omnaturgass.»

7. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endrin-ger på statsbudsjettet for 2001 under Miljøverndepar-tementet som følge av opprydningsaksjonene etterforlisene av «Green Ålesund» og «John R»(Innst. S. nr. 201 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 47(2000-2001))

8. Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om samtyk-ke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om end-ring av protokoll 31 i EØS-avtala om deltaking forEFTA/EØS-statane i ei fellesskapsramme for samar-beid om akutt havureining(Innst. S. nr. 205 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 59(2000-2001))

9. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god-kjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 91/2000av 27. oktober 2000 om endring av vedlegg XI iEØS-avtalen (direktiv om elektronisk handel)(Innst. S. nr. 206 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55(2000-2001))

10. Referat

Presidenten: Representantene Aud Blattmann ogEirin Faldet, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Det foreligger to permisjonssøknader:– fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for

representanten Marit Tingelstad i dagene 2. og 3. mai

for etter invitasjon å delta i studietur om håndverks-opplæring til Helsingfors

– fra representanten Lars Gunnar Lie om permisjon idagene 2. og 3. mai for å delta i konferanse vedWilton Park i Steyning i England

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i

permisjonstiden:For Oppland fylke: Terje StensengFor Sogn og Fjordane fylke: Gunn Steinhovden

3. Terje Stenseng innvelges i Lagtinget for den tid hanmøter for representanten Marit Tingelstad.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langelandvil fremsette et privat forslag.

Hallgeir H. Langeland (SV): På vegner av meg sjølvog Karin Andersen legg eg fram eit forslag om ein nasjo-nal handlingsplan for utbygging av ny vassboren varmebasert på nye fornybare energikjelder.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vilfremsette et privat forslag.

Kenneth Svendsen (Frp): På vegne av meg selv ogPer Erik Monsen framlegger jeg et forslag om å likestilleprivat utleie av båtplasser og båtforeninger når det gjel-der merverdiavgiftsplikt.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vilfremsette et privat forslag.

Odd Einar Dørum (V): På vegne av meg selv, LarsSponheim og Gunnar Kvassheim vil jeg framsette for-slag om at Stortinget skal få seg forelagt som egen sak enoverordnet politikk for bruk av kryptering i Norge, inklu-dert en prinsipiell drøfting av avveininger, bl.a. om per-sonvern, som er knyttet til internettutviklingen og sam-mensmeltningen mellom internett og mobiltelefoni.

Presidenten: Representanten Randi Karlstrøm vilfremsette et privat forslag.

Randi Karlstrøm (KrF): På vegne av meg sjøl viljeg fremme et forslag om bortfall av samordning avfiskerpensjon ved uførhet for fiskere under 60 år.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle-mentsmessig måte.

S a k n r . 1

Mediepolitisk redegjørelse av kulturministeren

Statsråd Ellen Horn: På grunn av den betydelige of-fentlige interesse omkring NRKs situasjon – både i den-ne sal og blant folk flest – vil dette årets mediepolitiske

26. april – Mediepolitisk redegjørelse av kulturministeren2001 2717

redegjørelse handle om vår viktigste allmennkringkaster– NRK.

Mediene er i dag i rask og kontinuerlig endring. Deteknologiske realiteter utvikler seg så å si fra dag tildag, og bare fantasien setter grenser for hva som er mu-lig på sektoren. Det er følgelig nødvendig kontinuerligå revurdere mål og virkemidler på medieområdet. Re-gjeringen vil derfor foreta en grundig gjennomgang avden offentlige mediepolitikken i en overordnet og prin-sipiell melding som vil bli lagt frem for Stortinget ihøst.

Mediene er selve grunnsteinen i vårt demokrati. Utenvelfungerende medier trues hele demokratiet, den offent-lige samtale og meningsutveksling. Jeg vil derfor foretaen bred og helhetlig gjennomgang av status på mediefel-tet i dag, utfordringene i årene fremover og offentligerammebetingelser for mediesektoren. Meldingen vil be-handle mediesektoren i sin fulle bredde, men også drøfteDagspresseutvalgets innstilling.

NRK står overfor fundamentale veivalg. Denne vårensredegjørelse vil derfor i det vesentlige omhandle sentralespørsmål knyttet til NRK.

Utgangspunktet for Regjeringens mediepolitikk er atmediene må sikres så stor frihet som mulig, samtidig somhensiktsmessige styringsverktøy tas i bruk for å sikreytrings- og informasjonsfrihet, mangfold, kvalitet og til-gjengelighet, men også nødvendige tiltak for å beskyttebarn og unge.

NRK er Norges fremste kultur- og mediepolitiske be-drift og kan på mange måter betraktes som selve kronju-velen i det norske medieriket. I en digital medievirkelig-het preget av globalisering og kommersialisering blir etreklamefritt, offentlig finansiert allmennkringkastings-selskap viktigere enn noensinne.

De veivalg som nå må tas for NRK, vil være av denstørste betydning for samfunnsutviklingen i landet vårt.

I monopoltiden var NRKs kulturpolitiske forståelseog rolle en selvfølge. NRK var en nasjonsbyggende insti-tusjon som ikke trengte å forsvare sin eksistens. Dennevirkeligheten er for lengst borte. Men NRKs kulturpoli-tiske betydning er her fortsatt. Den er selve eksistensbe-rettigelsen for NRK. Historien om NRK begynner ogslutter med denne rollen.

I moderne samfunn er massemediene de viktigste ka-nalene for ytringer og de viktigste kildene til informasjoni tillegg til folkeopplysning og underholdning. NRK harhelt siden opprettelsen i 1933 vært et av de viktigste forafor offentlig ordskifte og kulturformidling i Norge.NRKs rolle kan ikke undervurderes.

Staten har et udiskutabelt ansvar for å sørge for at detfinnes en infrastruktur for formidling av informasjon ogoffentlig samtale. Det har også Ytringsfrihetskommisjo-nen fastslått.

NRK er i dag en av flere aktører i et sterkt konkurran-sepreget mediemarked. I tillegg til avisene, som NRKhar konkurrert med hele tiden, har selskapet i dag kon-kurranse både fra andre kringkastere i inn- og utland ogetter hvert også fra nye elektroniske medier. I dag har viderfor et helt annet mangfold av kilder til informasjon og

fora for meningsutveksling enn vi hadde da NRK ble eta-blert.

Til tross for dette, eller kanskje nettopp på grunn avdette, vil jeg hevde at NRK har en minst like viktig rolle idag som tidligere, fordi NRK er et ikke-kommersielt ogikke minst et norsk alternativ til en stadig mer domine-rende internasjonal medieindustri. Fjernsynet er det me-diet som i dag i størst grad preger vår kultur og vår kultu-relle utvikling. Fjernsynet oppleves i dag nærmest somselve virkeligheten. Dersom fjernsynet ikke i vesentliggrad speiler nasjonal kultur og nasjonale særtrekk, er detfare for at disse særtrekkene viskes bort.

Den digitale teknologien vil føre til en eksplosjon imediemangfoldet og fragmentering av publikum og der-med også av den offentlige debatten – med den betyd-ning dette kan få for demokratiet. NRK kommer derfortil å være viktigere enn noen gang – som samlende punktog kulturbærer.

Seertallene for NRK Fjernsynets nyhetssendinger for-teller hvor viktig denne informasjonskanalen er: 1,63millioner nordmen, dvs. om lag 44 pst. av befolkningen,brukte tilbudet en gjennomsnittsdag i 2000. Nyhetsflagg-skipet Dagsrevyen passerte alene 1 million seere 33 gan-ger i løpet av året. Den gjennomsnittlige oppslutningenomkring Dagsrevyen økte med 76 000, til 834 000 seerefra 1999 til 2000.

Barn og unge er storforbrukere av audiovisuelle medi-er. Innholdet i disse mediene er med på å forme deres vir-kelighetsoppfatning og holdninger. Det er denne genera-sjon som skal bygge fremtidens Norge, og det er nå vilegger grunnsteinen for det norske samfunnet om 50 år.Det er derfor ikke likegyldig hvilket medietilbud dagensbarn og unge får, og her har NRK en særdeles viktig rol-le, både normativt og faktisk.

Med en markedsandel på 36 pst. blant barn mellom treog elleve år var NRK1 i 2000 fortsatt den største kanalenhos gruppen. Barne-TV hadde en markedsandel på 89pst. blant tre- til elleveåringene. NRKs ungdomspro-grammer fikk også en svært god mottakelse hos mål-gruppen.

Regjeringen vil satse på NRK. Det har hittil vært bredtverrpolitisk enighet om å beholde NRK som en reklame-fri allmennkringkaster som kan tilby befolkningen fri oguavhengig informasjon. Dette er også Regjeringens poli-tikk. Det er denne uavhengige rollen vi må verne om ogopprettholde i fremtiden. Regjeringen vil legge forholde-ne til rette for at selskapet fortsatt skal være relevant iden digitaliserte mediefremtiden, hvor behovet for en na-sjonsbyggende og kunnskapsstimulerende allmennkring-kaster blir særdeles viktig.

Det vil aldri bli et politisk mål å opprettholde NRK forselskapets egen skyld, slik noen synes å tro. NRK som sel-skap har ingen verdi i seg selv, sett fra et samfunnspolitiskståsted. NRK med reklamefrie allmennkringkastings-kanaler er derimot uvurderlig for Norge som nasjon.

Regjeringen ønsker ikke å foreta større endringer nårdet gjelder lisensfinansieringen. Dette vil være NRKsviktigste inntektskilde også i årene fremover. I hovedsakskal NRK være et reklamefritt alternativ. Jeg har regis-


trert at noen har tatt til orde for reklamefinansiering avsport. I den grad dette skulle bli aktuelt, vil det måtte skjepå klart avgrensede områder – og først etter at regjeringog storting har drøftet spørsmålet.

Meningene om NRK er mange og sterke. Dette ser jegutelukkende som et sunnhetstegn. Det viser at NRK erviktig, og at selskapets liv og levnet engasjerer. Det viserogså den samfunnsmessige betydningen av institusjonenNRK. Et eksempel på dette har vi nylig sett, hvor rykteneom at private investorer ønsker å kjøpe «Det hvite hus»på Marienlyst har skapt følelsesmessige reaksjoner hosmange. La meg slå fast at verken NRKs styre eller NRKseier har nært forestående planer om å selge, selv om vi ersvært opptatt av å ruste opp NRK for den nye digitaletidsalder. Hvis fremtiden krever andre lokaler, skal vi ten-ke nøye gjennom hva det hvite hus best skal brukes til.

Det er mange som har klare oppfatninger om hvordanselskapet skal opptre, hva som skal produseres, og til ogmed om hvordan NRK skal organisere sin virksomhet.Over tid blir disse oppfatningene omgjort til vedtattesannheter som til slutt blir en del av virkeligheten forNRK. Omgivelsenes oppfatninger reflekterer tunge tradi-sjoner og etablerte normer, men også nye trender og utvi-klingstrekk.

Så lenge det er enighet om at NRK i hovedsak skalvære reklamefritt, vil NRK ikke selv tjene penger, menleve av ressurser som stilles til rådighet av eieren – sta-ten. Et lisensfinansiert NRK krever at selskapet har enmeget høyt grad av legitimitet hos brukerne. Lisensbeta-lerne betaler i år over 3 milliarder kr for å holde NRK igang, og det er heller ikke vekslepenger NRK trenger forå ta spranget over i den digitale fremtiden.

NRKs strategiske mål er, i likhet med Regjeringensmål, å beholde selskapets sterke stilling i det fremtidigemedielandskapet. NRK mener at dette målet bare kanoppnås dersom selskapet fortsatt kan være en sterk inn-holdsleverandør og i tillegg delta aktivt i en eller flereportaler for digitalt innhold. Dette betyr at NRK må skyteinn kapital i de aktuelle portalselskapene. Dette er kapitalNRK ikke har i dag.

Regjeringen vurderer NRKs digitale strategi og vil istortingsmeldingen og i de årlige budsjetter ta stilling tilhvordan vi skal sikre NRK økonomisk i en ny og kreven-de medievirkelighet.

Det er i flere sammenhenger satt spørsmålstegn ved li-sensen som fremtidig finansieringsform. Dette er ikke etsærnorsk fenomen. I de fleste europeiske land diskuteresnå fremtiden for og finansieringen av allmennkringkas-terne. Jeg er overbevist om at den finansieringsform somvelges for allmennkringkastere, påvirker selskapenesprofil og innhold. Dette syn deles av f.eks. den europeis-ke kringkastingsunionen, EBU.

Finansieringen er svært relevant for å oppfylle all-mennkringkastingsvilkårene, og det vil bli helt nødven-dig å se finansieringsform i sammenheng med både enallmennkringkasters kulturpolitiske forpliktelser og deforventninger som brukerne og eierne har til selskapet.

Jeg tror altså på en fremtid der NRK i all hovedsak –og jeg understreker i all hovedsak – er lisensfinansiert el-

ler på annen måte offentlig finansiert. Hvis man ikke trorpå en fortsatt lisensfinansiering i en eller annen form, trorman heller ikke på allmennkringkasteren NRK. Da gir viopp NRK. Jeg tror på allmennkringkastingen, og jeg trorpå NRK.

Det er viktig at vi tar et fast grep om debatten omNRKs fremtidige finansiering nå, slik at vi kan gi NRKen retning for fremtiden. Debatten må ta utgangspunkt ivisse grunnleggende prinsipper, og ikke domineres avmer eller mindre velbegrunnede spådommer om konse-kvensene av den digitale utviklingen.

Slik jeg ser det, hviler allmennkringkasteren NRK påto pilarer: allmennkringkastingsforpliktelsene og denuavhengige finansieringen. Kritikerne vil hevde at for-pliktelsene er symbolske, og at lisensen er en overlev-ning fra fortiden. Jeg mener at allmennkringkasting slikvi kjenner den fra NRK og selskaper som BBC og Sveri-ges Television, aldri vil overleve uten uavhengig finansi-ering.

Det er ingen naturlov som binder kringkastingsavgift-ens legitimitet til den analoge virksomheten. Jeg kjennerheller ikke til at noen andre europeiske regjeringer menerat lisensen må opphøre ved overgangen til fullt ut digita-le sendinger. Offentlig støttet allmennkringkasting erførst og fremst et spørsmål om vilje og en felles forståel-se av behovet for den.

Spørsmålet Regjeringen nå vurderer, er om lisensen ertilstrekkelig til å bringe NRK inn i den heldigitale virke-lighet. Det finnes løsninger på finansieringssiden dersomdet er vilje til at NRK skal bestå som fri og uavhengigallmennkringkaster i fremtiden. Lisensen avhenger ikkeav en bestemt teknologisk plattform, men av NRKs legi-timitet og samfunnsposisjon. Men – lisensen avhengerikke minst av at folk faktisk bruker TV-apparatet som in-formasjons- og underholdningsmedium.

En nedbygging av NRK som allmennkringkaster, slikvi kjenner den i dag, ville trolig finne sted enten man serfor seg finansiering basert på reklame eller betalings-fjernsyn, eller dersom selskapet ble avhengig av inntekts-strømmer fra verdikjedene i fremtidens interaktive løs-ninger. Disse alternative finansieringsformene vil uve-gerlig lede NRK mot en ensidig fokusering på seer- oglyttertall og inntekter.

Dette er ikke ensbetydende med at reklamefinansiertekringkastere lar seg diktere av annonsørene. Disse sel-skapene havner i en kommersialiseringsspiral der seer-og lyttertall avgjør inntektsmulighetene. Dette leder til atsmale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelleforsøk og analytisk dybde blir marginalisert i reklameka-nalenes tilbud.

Vi må spørre oss selv om det er et slikt NRK vi vil ha.Dersom vi skulle gi opp lisensen, finnes det ingen angre-knapp. Det er blitt hevdet at lisensen vil ha overlevd segselv når Ola og Kari Nordmann får 20 digitale kanalerinn i stua. Etter Regjeringens mening øker denne utvik-lingen bare legitimiteten til lisensen. Vi trenger lisensenfor å kunne opprettholde et uavhengig allmennkringkas-tingstilbud i den fremtidige kanaljungelen. I tillegg viserundersøkelser at det er en positiv sammenheng mellom

26. april – Mediepolitisk redegjørelse av kulturministeren2001 2719

kvaliteten på og seeroppslutningen til allmennkringkas-tingsselskapene og kvaliteten på de kommersielle kring-kasterne.

Jeg må stille følgende spørsmål til dem som snakkerom en forholdsvis umiddelbar kommersialisering og hel-privatisering av NRK: Hva skal et slikt NRK leve av?Reklamemarkedet for fjernsyn gir ikke grunnlag formange reklamefinansierte kanaler i Norge i dag. Marke-det er begrenset, og det er ikke marginer igjen å hente utfor nok en større aktør. Reklamemarkedet for fjernsyn iNorge er i dag på om lag 2 milliarder kr – mindre enn detNRK trenger.

Markedet måtte mer enn fordobles for at NRK skullekunne fases inn – forutsatt at NRK tok hele markedsvek-sten. En full innfasing av NRK i reklamemarkedet villeødelegge både NRK og de eksisterende kanalene. Utoverdet at Norge ikke trenger et privatisert NRK, er det nor-ske markedet faktisk ikke stort nok for et privatisertNRK.

Jeg sa i sted at jeg tror på en fremtid der NRK i all ho-vedsak er lisensfinansiert. Samtidig er jeg også klar overat utviklingen frem mot den digitale fremtiden kan nød-vendiggjøre en viss utvidelse av NRKs finansierings-grunnlag. Denne muligheten ligger der allerede. NRKkan i noen grad finansiere sin virksomhet ved forret-ningsvirksomhet. Dette gir selskapet flere frihetsgrader iforhold til å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget ogtil å finansiere nye tjenester, eller for å si det enkelt: fåflere bein å stå på. De fleste allmennkringkastere i Europaer i dag finansiert ved slik blandingsfinansiering.

Det er imidlertid knyttet klare forutsetninger til kom-mersiell drift i datterselskapene: Det allmenne program-tilbudet må holdes reklamefritt, overskudd fra den forret-ningsmessige virksomheten må nyttes til å finansiereprogramproduksjon og programkjøp, og lisensmidler måikke kryssubsidiere den forretningsmessige virksomhe-ten. Derimot kan allmennkringkastingsvirksomhetensubsidieres gjennom den kommersielle aktiviteten.

Dette er også i tråd med EUs politikk på området. EUhar slått fast at de enkelte EØS-land selv bestemmer hvil-ke allmennkringkastingsforpliktelser kringkasterne skalunderlegges, og hvordan de skal finansieres. Det vil si atEU fullt ut aksepterer lisensfinansiering, og også at all-mennkringkasterne i noen grad har kommersielle inntek-ter. Også EU krever tette skott mellom allmennkringkas-tervirksomheten og den kommersielle virksomheten.Men samtidig gjelder også EUs konkurranseregler, sombl.a. setter grenser for statlig støtte som har konkurranse-vridende effekt. EU vurderer praktiseringen av statsstøtte-reglene for kringkastingsselskaper som mottar statsstøtte,og som samtidig produserer tjenester som konkurrerer iet kommersielt marked. Dersom EU endrer sine stats-støtteregler, vil disse også få gyldighet for Norge.

Når mulighetene for blandingsfinansiering er til stede,samtidig som kanalantallet øker eller kanalbegrepeteventuelt utvannes, vil det ikke lenger være nok å si at li-sensen skal finansiere det som sendes i allmennkanalene.EØS-regelverket og behovet for politisk avklaring tilsierat tiden nå er moden for en nærmere presisering av hvil-

ke aktiviteter lisensen skal finansiere. Det norske publi-kum bør få definert hvilket informasjons- og underhold-ningstilbud man kan forvente å motta fra en statlig eidkringkaster i en digitalisert kringkastingsvirkelighet. ForNRK selv kan en avgrensning av allmennkringkastings-oppdraget være nyttig for å unngå påstander om konkur-ransevridning fra kommersielle konkurrenter.

Jeg vil derfor sette i gang et arbeid med å avgrense ogdefinere allmennkringkastingsoppdraget nærmere, slik atdet blir klarere hvilke programkategorier og -tjenesterNRK skal tilby hele befolkningen, og på hvilke sende-plattformer.

Det er selvsagt ikke snakk om å gripe inn i redaksjo-nelle programprioriteringer. Et slikt arbeid må nødven-digvis skje i nært samarbeid med NRK, men jeg vil bl.a.også benytte meg av den kompetanse Allmennkringkas-tingsrådet har. Dette er et arbeid som bør ha høy prioritet,og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte nårdet foreligger et mer konkret opplegg.

For å overleve må NRK for det første fortsatt leverebrede og smale produksjoner til hele befolkningen, fordet andre beholde en betydelig markedsposisjon og fordet tredje bli et moderne selskap også når det gjelder for-valtningen av lisensmidlene.

NRK er en institusjon som har ambisiøse og tvetydigemål. NRK må paradoksalt nok være stor og smal på engang. Allmennkringkastingsoppdraget innebærer målsom til dels er i konflikt med hverandre, og som er åpnefor stor grad av tolkning både innenfor og utenfor organi-sasjonen. Det er likevel ikke til å komme fra at markeds-posisjonen til en offentlig finansiert allmennkringkasterer av betydning for demokratiet.

Så lenge NRK mottar over 3 milliarder kr fra lisensbe-talerne, betinger det at selskapet har betydelig seer- oglytteroppslutning, uten at det i seg selv er meningsfulltmed en konkret tallfesting. NRK må ikke være størst,men det må være stort og betydelig. Ettersom alle betalerNRKs utgifter gjennom kringkastingsavgiften, er det vik-tig at fordelingen av seere er bred, og at oppslutningenom selskapets samlede tilbud er stor. Det er også kultur-politisk avgjørende at selskapet favner vidt, slik at NRKskultur- og identitetsbærende rolle får størst mulig gjen-nomslag og effekt i samfunnet. Dette gjelder ikke minstden digitale fremtiden.

NRK driver i dag to TV-kanaler. Forutsetningen for åetablere NRK2 var at kanalen skulle være en avlastnings-kanal. NRK2 har etter hvert utviklet seg til å bli en merselvstendig kanal enn begrepet «avlastningskanal» tilsi-er. Kanalen kan i dag mottas av noe under 90 pst. av be-folkningen.

Jeg har mottatt svært mange sterke reaksjoner fra alledeler av landet på at NRK har valgt å sende de fleste spil-lefilmene og flere barneprogrammer bare i NRK2. NRKmå selvsagt ha en meget stor grad av redaksjonell frihet.Men denne friheten kan ikke benyttes til å overprøve for-utsetninger gitt i denne sal. Jeg legger derfor til grunn atinntil digitaliseringen er gjennomført og NRK2 kan mot-tas av hele befolkningen, må kanalen være en reell av-lastningskanal. Dette betyr at NRK først og fremst må


sende de mest attraktive programmene i NRK1. Jeg harallerede bedt NRKs styre raskt gå gjennom Stortingetsforutsetninger og vurdere dagens balanse mellom de tokanalene.

I debatten om den digitale fremtiden snakkes det myeom at kanalbegrepet vil forsvinne, og at markedet nær-mest vil bli atomisert. Jeg kan ikke spå om fremtidens seer-vaner, men jeg har tro på at det redigerte kanalbegrepetvil overleve i en eller annen form i mange år. Merkevare-styrke vil være helt avgjørende i fremtiden. Det er detforbrukerne orienterer seg etter i dag, og kanskje i endastørre grad vil gjøre i fremtiden.

Markedsundersøkelser viser at NRK har høy tillit i be-folkningen og er en av landets sterkeste merkevarer uan-sett bransje. Denne merkevaren er skapt nettopp gjennomNRKs redigerte produkt. NRKs styrke er at selskapetstilbud er norsk, innovativt og av høy kvalitet, og at detnyter utstrakt tillit i befolkningen.

Den som spår NRKs og allmennkringkastingens død ien digital fremtid, undervurderer både norske fjernsyns-seere og den «hjernekraften» som finnes i NRK. Manskal heller ikke undervurdere folks innarbeidede seer-vaner. Det er ikke uten videre gitt at disse forandres selvom teknologien forandres.

Jeg mener altså at NRK også i fremtiden må ha en be-tydelig markedsposisjon. Denne målsettingen betinger eneffektiv og hensiktsmessig regulering og vesentlige in-vesteringer for selskapet. Uten disse investeringene risi-kerer vi at allmennkringkasteren NRK blir liten, svak ogbetydningsløs, og at begrunnelsen for offentlig finansier-ing forsvinner. Til slutt vil det reklamefrie allmennkring-kastingstilbudet også falle bort.

Regjeringen vil forhindre en slik utvikling gjennomen fremtidsrettet mediepolitikk som sikrer NRKs rolle ogposisjon.

Å sikre NRK en best mulig overgang til den digitalefremtiden vil kreve en omfattende prosess med mangeinvolverte aktører. NRK har presentert en første skissefor antatte kostnader knyttet til digitalisering og en frem-tidsplan. Kulturdepartementet har på bakgrunn av detteinnledet en prosess med NRK for en nærmere avklaringav dette.

NRK har en tid hatt samtaler med TV 2 og Telenorom et mulig samarbeid i forbindelse med digitalisering.Det foreligger foreløpig ingen konkret avtale som kanvise hvor omfattende samarbeid partene ønsker.

Norske allmennkringkastere må sikres tilstrekkeliggode rammevilkår til å utvikle og formidle programvirk-somhet i et bakkenett for digitalt fjernsyn. Det er imidler-tid også viktig at det i et slikt nett gis adgang til at andrekringkastingsselskaper kan starte riksdekkende sendin-ger, noe som vil øke konkurransen innenfor kringkas-tingssektoren.

Ønsket om økt konkurranse på sektoren var bl.a. enbegrunnelse for at Stortinget ved behandlingen av mel-dingen om digitalt fjernsyn bad om at den frekvenskapa-sitet som ble avsatt til et digitalt bakkenett, ble økt i for-hold til departementets forslag. Det digitale bakkenettetvil i tillegg til å ha kapasitet til at andre kringkastingssel-

skaper kan starte riksdekkende sendinger, også ha kapa-sitet til formidling av ulike teletjenester.

Uansett valg av distribusjonsløsning vil jeg poengtereat en overgang til digital distribusjon av fjernsyn skalføre til et forbedret tilbud til befolkningen. Det nye digi-tale bakkenettet skal være landsdekkende. Med et sliktnett vil NRK2 sikres bredere distribusjon enn i dag, sam-tidig som NRK1 fortsatt er tilgjengelig for alle.

NRK må i en overgangsfase operere med parallell dis-tribusjon av analoge og digitale sendinger. Selskapet vilikke kunne skru av de analoge sendingene før størstepar-ten av befolkningen kan ta inn de digitale. Dette vil påfø-re selskapet betydelige merkostnader til distribusjon. Deter i vår felles interesse at denne overgangsfasen blir såkort som mulig. En rask utbygging av et landsdekkendedigitalt bakkenett kan være et viktig bidrag til å korte nedovergangsfasen. Ved konsesjonstildelinger tar jeg derforsikte på å velge en fremgangsmåte som ivaretar dettehensynet.

Det er åpenbart at NRK står overfor en svært kompli-sert situasjon. Selskapet opplever revolusjonerende end-ringer i omgivelsene. De tidligere stabile og forutsigbaretekniske omgivelsene er byttet ut med uforutsigbare ogdynamiske rammer.

Omgivelsene sliter NRK i to retninger. Samtidig somNRK er vår fremste kulturinstitusjon, forventes NRK åbli mer forretningsorientert og i større grad vektleggeøkonomistyring og effektivitet. Dette kommer til å blienda viktigere i fremtiden. NRKs hovedvirksomhet erikke og skal ikke være, å tjene penger, men å bruke pen-ger til å produsere allmennkringkasting. Det viktigste forNRK i fremtiden er å bruke disse pengene så effektivtsom mulig. 3 milliarder kr er mye penger. Man kan driveNordens største sykehus for disse pengene, eller nestenhele den statlige kulturaktiviteten.

Regjeringen vil gjøre sitt ytterste for å lose NRK overi den digitale æra. Men jeg vil ha noe tilbake. Lisenspen-gene brukes til ypperlig programproduksjon. Den lever ibeste velgående. Økonomien lever i høyeste grad den og-så, men den drives ikke godt nok. For det første skal bud-sjettet i balanse. Det er et fundamentalt krav. Men det erbare begynnelsen. I tillegg til et balansert regnskap viljeg ha et selskap som forsvarer hver lisenskrone ved åbruke maksimalt til innholdsproduksjon. NRK har enmoderne programproduksjon, men vi trenger et non-pro-fit-selskap som også har en moderne økonomistyring.

Det er høyst påkrevd at selskapet legger opp til en be-tydelig bedring av finansiell åpenhet, kontroll og over-sikt. Selskapet må i fremtiden presentere bruken av li-senspenger på virksomhetsområder og sendeflater, ana-loge kostnader og digitale kostnader. NRK må produseredet britene kaller en «output mix», dvs. at man må visehvilke andeler som går til henholdsvis innholdsproduk-sjon, stabs- og støttefunksjoner og annen virksomhet.Det skal settes krystallklare mål for forholdet mellomdisse elementene. Dette er ikke bedriftshemmeligheter.NRKs virksomhet er finansiert av kringkastingsavgiften,og bruken av lisensbetalernes penger er pr. definisjon etoffentlig anliggende.

26. april – Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE2001 2721

Jeg vil senere komme tilbake til konkrete krav til nyrapportering fra NRK og hvilke mål som i fremtiden skalsettes for effektivisering av bruken av lisenspengene.Dette vil ikke skje vilkårlig. Prosessen og målutformin-gen skal naturligvis skje i dialog med NRK.

La meg avslutningsvis benytte anledningen til å sinoen ord om styringen av NRK. Jeg er opptatt av at Stor-tingets og Regjeringens styring av NRK må utøves på etoverordnet nivå. Selskapet må ha frie fullmakter i for-hold til den daglige driften og de rent forretningsmessigeaspekter. Det følger som en konsekvens av at Stortingethar valgt aksjeselskapsformen for organisering av selska-pet. Videre må den redaksjonelle frihet være et grunnleg-gende prinsipp for myndighetenes styring av selskapet.

Dette innebærer selvfølgelig ikke at jeg vil la være ådelta i en vital meningsutveksling om selskapets ve ogvel, eller at Regjeringen skal avstå fra å ta de nødvendigebeslutninger om selskapets fremtid og i nødvendig ut-strekning legge disse beslutningene fram for Stortinget.Som jeg flere ganger har påpekt i denne redegjørelsen,vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dettesakskomplekset så snart det lar seg gjøre.

Jeg vil også benytte anledningen til å understreke atNRKs styre gjør et meget godt arbeid med de sentrale ut-fordringene selskapet nå står overfor. Den nye kringkas-tingssjefen er utnevnt. Videre er styret godt i gang medforslaget til strategi for NRK i den digitale medieverdenog arbeidet med å få økonomien i balanse, og det er engod dialog mellom NRK og eieren.

Kulturpolitisk er NRKs rolle trolig viktigere enn noengang. Selskapets oppslutning forsvarer også kringkas-tingslisensen. Programproduksjonen er vital og av godkvalitet. Verdens sju største medieselskaper omsetter år-lig for mer enn Norges bruttonasjonalprodukt. Disse sel-skapene er større enn vårt eget lands samlede økonomi.Det er ikke en overdrivelse å påstå at det er sterke kreftersom banker på døra når digitaliseringen treffer oss forfullt. Regjeringen ønsker et veldrevet og åpent selskapsom forvalter lisensbetalernes penger på best mulig måte.Gjennom skjerpede krav vil det etableres en avtale mel-lom selskapet, eieren og lisensbetalerne som har som målå oppnå best mulig og mest mulig allmennkringkastingfor pengene.

Ingen må tro at de store utfordringene løses av segselv, eller at NRKs posisjon kan sikres gjennom ett en-keltstående forslag. Fremtiden skapes hver dag. NRKsposisjon sikres dag for dag gjennom innsatsen fra de an-satte i selskapet.

Storting og regjering skal sikre gode rammebetingel-ser og tilstrekkelig handlefrihet for landets viktigste kul-turinstitusjon. Vi jobber med disse utfordringene fortlø-pende, og vil i den bebudede mediemeldingen og i stats-budsjettet for 2002 gi noen av svarene på hvordan NRKkan opprettholde og styrke sin posisjon.

Det er en krevende, men slett ingen umulig jobb.NRK har siden de første sendingene gikk på lufta, værten avgjørende nasjonsbyggende faktor for Norge som so-sialt og kulturelt fellesskap. Jeg er optimist og tror at

NRKs rolle blir minst like viktig i tiden som kommer. OgRegjeringen vil legge til rette for dette.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at kulturministe-rens redegjørelse legges ut for behandling i et senere mø-te.

Det anses vedtatt.

S a k n r . 2

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om eierskapi Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE (Innst. S. nr. 198 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 36 (2000-2001))

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteenvil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 ti-mer og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik pågruppene:

Arbeiderpartiet 70 minutter, Kristelig Folkeparti 25minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi-nutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstrepar-ti 10 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folke-valgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve tilreplikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn-legg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem replik-ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjerin-gen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg påtalerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid påinntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Tore Sanner (H) (ordfører for saken): De vedtakStortinget fatter i dag, vil danne grunnlag for den mestgjennomgripende forandring i petroleumspolitikken si-den opprettelsen av Statoil på begynnelsen av 1970-tal-let.

Delprivatisering av Statoil og omlegging av helt sen-trale deler av petroleumspolitikken vil bli stående som enav de aller viktigste sakene Stortinget har behandlet ogtatt stilling til i denne stortingsperioden.

Det er derfor en betydelig styrke at det er et bredt fler-tall som står bak dagens vedtak. Selv om det er fire partier,Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre,som står bak Statoil-forliket, har alle partiene vært inn-stilt på å inngå kompromisser og å finne brede løsninger.Viktige deler av innstillingen har også fått tilslutning frahele komiteen.

Som saksordfører vil jeg benytte anledningen til å tak-ke komiteen for konstruktivt og effektivt arbeid.

De tidligere oljeforlikene har begge vart i nesten15 år. Beslutningen om å opprette Statoil som statensredskap i petroleumspolitikken på begynnelsen av 1970-tallet, var forankret i en bred politisk enighet. Det sammegjaldt opprettelsen av statens direkte økonomiske enga-sjement, SDØE, på midten av 1980-tallet, som skulle be-

26. april – Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE 20012722

grense Statoils makt og sikre staten en større andel avgrunnrenten.

Hvilken varighet dette oljeforliket vil få, er ingen gittå vite, men forliket skiller seg fra de to foregående ved atdet i mindre grad bærer preg av en engangsoperasjon og istørre grad gir rom for en videre omlegging av politik-ken, og for en dynamisk utvikling i næringen.

Det har alltid vært og det vil fortsatt være diskusjonerom viktige sider av petroleumspolitikken. Men dette harikke hindret gode kompromisser. De brede forlikene harskapt tillit til det politiske systemet og forutsigbarhet irammebetingelsene. For petroleumssektoren er dettesvært viktig.

Vi står nå ved et veiskille og skal foreta noen grunn-leggende valg. Stortingets flertall peker ut retningen:1. Det helstatlige oljeselskapet Statoil delprivatiseres

for å gi selskapet nye utviklingsmuligheter og for åfremme en mer effektiv drift.

2. Det åpnes for salg av en betydelig andel av statensdirekte økonomiske engasjement, SDØE, for åfremme en mer rasjonell struktur og økt verdiskapingpå sokkelen.

3. Det etableres en helt ny forvaltningsordning forresten av SDØE som vil ha som mål å maksimere sta-tens inntekter fra statens andeler.

4. Det etableres en ny struktur for gasstransport som iførste omgang vil sikre konkurransemessig nøytrali-tet gjennom etablering av et nytt operatørselskap, ogi neste runde legge grunnlag for mer effektiv driftgjennom etablering av et felles eierselskap for trans-portsystemene.

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Ven-stre representerer et bredt flertall. Vedtakene vil skaperobuste rammebetingelser for en av våre aller viktigstenæringer.– I år 2000 kom om lag 25 pst. av statens inntekter fra

petroleumssektoren.– Norge er verdens sjette største oljeprodusent og den

tredje største eksportør av olje.– Norge er blant verdens ti største gasseksportører. I

viktige europeiske forbruksland som Tyskland ogFrankrike har Norge en markedsandel på mellom 20og 40 pst.

– Norge har bygd opp høy teknologisk kompetanse, ogpå flere områder ligger vi i det internasjonale tetsjik-tet.

Dette har ikke kommet av seg selv. Vi er heldig stiltfra naturens side. Men uten dyktige selskaper og medar-beidere og i hovedsak en vellykket politikk hadde vi ikkevært der vi er i dag.

Noen velger å skue tilbake og holde fast ved det somen gang var. Vår petroleumshistorie er en historie ommange gode resultater. Når forandringene nå tvinger segfrem, skyldes det derfor ikke at politikken har vært mis-lykket, men at verden omkring oss er i endring:– Markedene for olje og gass dereguleres.– Konkurransen om å tiltrekke seg kapital, teknologi

og menneskelige ressurser har økt etter som mangeland har åpnet seg for internasjonale selskaper.

– Vi er vitne til en omfattende restrukturering i olje- oggassindustrien gjennom fusjoner, oppkjøp og etable-ring av nye allianser.

– Tidligere statseide oljeselskaper hel- eller delprivat-iseres.

– I tillegg har norsk sokkel kommet inn i en mer modenfase. Flere av de store feltene har allerede passert sinmaksimale produksjonskapasitet og er på vei inn ihalefasen. Det gjøres færre og mindre funn. Samtidiger det viktig å understreke at det fortsatt er potensialfor nye og vesentlige funn og stabil og langsiktig pro-duksjon.

Disse utfordringene må møtes offensivt. Vi endrermed andre ord ikke virkemidlene for forandringens egenskyld, men fordi vi vil bevare og videreutvikle petrole-umssektoren i Norge.

Vi vil sikre at petroleumssektoren også i fremtidenkan bidra til industriell utvikling i vårt langstrakte land.Og vi vil sikre at sektoren også i fremtiden er en vesent-lig bidragsyter til å finansiere velferdssamfunnet.

Skal vi oppnå dette, må vi sikre at norsk sokkel også ifremtiden blir et attraktivt investeringsområde, og at nor-ske selskaper styrker sin konkurranseevne. Vi vil se Stat-oil og Norsk Hydro hevde seg blant de beste, og vi øn-sker at de internasjonale selskapene fortsatt skal investe-re kapital og teknologi og bruke sine beste folk på norsksokkel. Derfor legger vi til rette for økt verdiskaping,mangfold og konkurranse.

Gjentatte ganger er petroleumssektoren blitt betegnetsom en solnedgangsnæring. Nå vet vi bedre. Nye prog-noser viser at oljen også de neste 30 årene blir like viktigsom gassen. Mye tyder på at olje- og gassektoren forbliren av Norges viktigste næringer i hele dette århundret. Visnakker med andre ord om en fremtidsrettet næring, ennæring med stort potensial for vekst og utvikling. Mendette lange perspektivet kommer ikke av seg selv. Det erteknologien som gir oss nye muligheter til å utvinne sta-dig større andeler av olje- og gassressursene på det en-kelte felt.

For få dager siden kunne Statoil opplyse at de nå sermuligheten for å forlenge driften på Statfjord helt frem til2020, fordi teknologiske fremskritt gjør det mulig å henteut mer av oljen og gassen i feltet. Det kan øke inntektenemed opp mot 120 milliarder kr.

Skal vi virkeliggjøre dette langsiktige perspektivetmed de mulighetene det gir for verdiskaping, velferd ogindustriell utvikling, må vi legge til rette for mangfold ogkonkurranse. Flere tenker bedre enn en. Videre må detsatses på forskning og videre oppbygging av petroleums-kompetansen.

I dag henter staten ut mer enn halvparten av gevinstensom oppnås gjennom teknologiske fremskritt. Statens bi-drag til forskning og utvikling står ikke i forhold til dette.Det er derfor en samlet komite som tar til orde for en øk-ning i de statlige bidragene til petroleumsrettet forskning.Vi forventer at Regjeringen kommer tilbake med konkre-te forslag i forbindelse med budsjettet for 2002.

Petroleumssektoren trenger også ny arbeidskraft. Ogher er det mange spennende muligheter for dem som vil


satse på en fremtidsrettet næring som i økende grad eravhengig av teknologiske fremskritt og ny kompetanse.Næringen selv har et betydelig ansvar, men myndighete-ne må også bidra for å få flere norske unge kvinner ogmenn til å satse på petroleumssektoren.

Jeg vil knytte noen kommentarer til enkelte punkter iinnstillingen:

Flertallet foreslår at Statoil børsnoteres og delprivat-iseres med en tredjedel av selskapets verdi. Ved børsno-tering anbefaler flertallet at det tas inn nye eiere med eier-andeler tilsvarende 15–25 pst. Vi viser imidlertid til atUBS Warburg anbefaler et første nedsalg på 20 pst. Det-te gir departementet nødvendig fleksibilitet til å finnehvilket nivå på salget som gir best mulig pris. Et domine-rende statlig eierskap fører erfaringsmessig til en lavereprising av børsnoterte selskaper, at aksjene selges medrabatt.

Regjeringens forslag om at staten skulle beholdeminst to tredjedeler av aksjene i Statoil, ville gitt et nega-tivt signal til markedet. Flertallet har derfor fjernet denneabsolutte grensen fra innstillingen. Vi avklarer også for-målet med det statlige medeierskapet i Statoil:

«å sikre at selskapet forankres med hovedkontor iNorge. Et delprivatisert Statoil skal ha full kommersi-ell frihet.»Denne avklaringen danner et godt grunnlag for at

Stortinget på et senere tidspunkt kan åpne for ytterligereprivatisering av Statoil. For Høyre vil det være et lang-siktig mål å redusere det statlige medeierskapet til entredjedel.

Flertallet åpner for at SDØE-andeler tilsvarende21,5 pst. av SDØEs verdi kan selges: 15 pst. til Statoil og6,5 pst. til Norsk Hydro og andre selskaper.

SDØE har vist seg å være et robust redskap for å sikrestaten en større andel av grunnrenten fra olje- og gassres-sursene. SDØE supplerer dermed skatteinntektene. Mensamtidig er det viktig å erkjenne at statens inntekter frapetroleumssektoren er avhengig av at selskapene harrammebetingelser som fremmer maksimal verdiskap-ning.

Formålet med salg av SDØE-andeler er å legge til ret-te for en mer rasjonell struktur og effektiv drift og der-med øke verdiskapingen på sokkelen. Det er vel doku-mentert at et målrettet salg kan sikre dette og dermed økesamfunnets inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Men det er ikke uvesentlig hvilke SDØE-andeler somstaten selger. Staten bør beholde betydelige andeler i destore olje- og gassfeltene. Disse andelene er rene penge-maskiner for staten. Jeg ber statsråden merke seg at fler-tallet understreker at hensynet til en langsiktig gassfor-valtning tilsier særlig varsomhet i salg av andeler i destore gassfeltene.

Med disse begrensningene er det fortsatt betydeligeandeler igjen som kan selges. Flertallet er opptatt av atsalg av SDØE-andeler skal fremme områderasjonalise-ring og bidra til å utvikle småfelt.

Dersom verdiskapingen kan økes ved at mer enn21,5 pst. av SDØE selges, vil det være både i selskapenesog i statens interesse at det skjer. Flertallet ber derfor

Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med envurdering av dette spørsmålet når den første salgsrundener gjennomført. Det nye SDØE-selskapet skal løpendevurdere om bytte eller salg av statens andeler kan økestatens inntekter, og i tilfelle foreslå dette for selskapetsgeneralforsamling, statsråden.

Det er en absolutt forutsetning at det nye SDØE-sel-skapet ikke skal utvikle seg til et nytt statlig oljeselskap,men ha en liten og effektiv organisasjon. Jeg viser i såmåte til de begrensninger som skal gjelde for selskapet,som er nedfelt i proposisjonen og i innstillingen. Jeg vilimidlertid understreke to forutsetninger som er viktigefor at selskapet ikke skal ese ut. Det første er at porteføl-jen må konsentreres om et begrenset antall felt og utvin-ningstillatelser. Dette kan oppnås gjennom salg eller byt-te av andeler. Dersom staten tar andeler i nye felt, må detbegrenses til felt som antas å ha ekstra store ressurser.Dernest er det avgjørende at selskapet benytter seg av ad-gangen til å bruke forretningsfører.

Delprivatiseringen av Statoil og endringene i gass-markedet gjør det nødvendig å endre strukturen og orga-niseringen av systemet for gasstransport. Flertallet slutterseg til Regjeringens forslag om å etablere et statlig trans-portselskap for naturgass. Flertallet ber imidlertid om atden statlige andelen raskt reduseres til 51 pst. ved at pro-dusentselskapene inviteres inn på eiersiden.

Det er viktig at systemet for gasstransport skaper nøy-tralitet og fremmer effektivitet. Det er i norske interesserat selskapet henter ut sin fortjeneste på feltene og ikke itransportsystemet. For å øke incentivene til effektiv driftvil flertallet at det raskest mulig etableres et felles eier-selskap for transportsystemene for gass som i hovedsakbaseres på GasLed. Det er i tråd med tidligere forslagfremmet av selskapene.

Flertallet ber departementet om å innkalle selskapenetil forhandlinger slik at man raskest mulig kan etableredenne nye strukturen. Jeg forutsetter at statsråden tar etslikt initiativ med det første.

Når staten både er eier, lovgiver, kontrollør og skatte-innkrever kan det lett oppstå rollekonflikter. En begrun-nelse for delprivatisering av Statoil er å redusere mulig-hetene for slike konflikter. Dagens vedtak fjerner demimidlertid ikke. Staten vil fortsatt være en dominerendeeier i Statoil, og det opprettes to nye statlige selskaper, etfor SDØE og et for gasstransport. Å redusere statens eier-interesser vil være det viktigste virkemiddelet for ytterli-gere å redusere faren for rollekonflikter. Men måten sta-ten organiserer sin virksomhet på og hvordan staten opp-trer som eier er også viktig i denne sammenheng. Detteer spørsmål som Regjeringen må vurdere, og det vil værenaturlig at Stortinget involveres i denne prosessen i nesterunde.

Jeg kan ikke legge skjul på at dette er en gledens dagfor Høyre. Gjennom mange år har Høyre gått i bresjenfor delprivatisering av Statoil. Av de partiene som inngåri forliket, er Høyre det eneste som har programfestet del-privatisering av Statoil i denne perioden.

Selv om Høyre primært ville ha gjort noe annerledesog på flere punkter ville gått lenger allerede nå, er dagens


vedtak et betydelig skritt i riktig retning. Børsnotering ogdelprivatisering av Statoil vil gi oss et mer effektivt sel-skap. Salg av SDØE-andeler vil øke verdiskapingen pånorsk sokkel. Dagens vedtak legger grunnlag for en dy-namisk utvikling i næringen og for en videre omleggingav politikken.

Komiteens perspektiv er langsiktig. Med den omleg-ging av petroleumspolitikken som flertallet i dag vedtar,legges et grunnlag for industriell utvikling og større ver-diskaping til glede for det norske samfunn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg har med interesse lyttettil representanten Sanners innlegg. Jeg er imidlertid noeforundret over at Sanner og Høyre kan være med på etslikt kompromiss all den tid man her legger opp til en ge-digen favorisering av Statoil når det gjelder salg avSDØE-andeler, og at man som følge av dette ikke fårnoen riktig pris, og at man i tillegg ikke ønsker å selgemer enn en tredjedel av Statoils aksjer i markedet. Dettevil også gi en stor rabatt på aksjene.

I en kronikk i Dagens Næringsliv 29. mars skriverSanners partifelle, tidligere statsminister Kåre Willoch,bl.a. vedrørende salg av SDØE-andeler at man først må«vurdere hvor salg kan gi en bedre eiendomsstruktur, ogderetter se om summene passer med overordnede syns-punkter».

Han skriver videre:«Jeg deler også den tvil som flere har uttalt om den

forutsatte fremgangsmåte virkelig vil føre til at statenfår en tilfredsstillende pris.»Når det gjelder delprivatisering av Statoil, hevder han:

«Når man omsider vil gjøre det, bør man ta i så mankan oppnå hensikten og dessuten får en skikkelig pris.»Han signaliserer også at han mener at to tredjedeler av

selskapet kan selges. Willochs synspunkter i denne sak erbortimot identiske med Fremskrittspartiets merknader ogforslag. Jeg vil derfor spørre representanten Sanner:Hvorfor lytter ikke Sanner og Høyre til disse fornuftigesynspunkter fra sin partifelle, som faktisk var en av ho-vedarkitektene bak innføringen av SDØE?

Jan Tore Sanner (H): Jeg er langt fra sikker på attidligere statsminister Kåre Willoch ville nikket til re-plikken fra representanten Øyvind Vaksdal og vært enig iat Fremskrittspartiets holdninger og forslag til vedtak idenne saken er identiske med Willochs egne holdninger.Jeg tror kanskje at representanten Vaksdal bør holde segtil sitt eget program og ikke trekke Willoch inn i det.

Som jeg sa i mitt innlegg, er det helt åpenbart at Høy-re på en rekke områder ville gjort dette annerledes. På enrekke områder ville vi også gått lenger enn det vi harklart å få flertallet til å gjøre. Men vi oppfatter kompro-misset som et betydelig skritt i riktig retning. Vi oppfat-ter kompromisset som et grunnlag for en videre omleg-ging av politikken. Så kan man selvfølgelig velge, somenkelte partier har gjort, å sette seg på sidelinjen medsine primæroppfatninger. Høyre har ønsket, innenfor de

rammer som ligger, å gjøre forliket så bra som mulig. Vimener at det er et godt forlik. Det er et betydelig skritt atStortinget nå delprivatiserer Statoil med en tredjedel. Deter et betydelig skritt at Stortinget åpner for å selge21,5 pst. av SDØE og heller ikke lukker døren for viderenedsalg. Det vil kunne øke verdiskapingen på norsk sok-kel til glede for det norske samfunn.

Representanten Vaksdal setter et spørsmålstegn ved atman selger 15 pst. av SDØE til Statoil. Salget er begrun-net i at det vil øke verdiskapingen. Hvis et slikt salg kanbidra til å øke verdiskapingen på norsk sokkel, mener viat det er et riktig salg med inntil 15 pst. Men det er velkjent for representanten Vaksdal at Høyre hadde ønsketsærlig å øke andelen som skulle selges til Norsk Hydroog de andre selskapene, både for å opprettholde en bedrebalanse mellom de to norske selskapene og for i størregrad å kunne selge til de utenlandske selskapene for åøke mangfoldet på sokkelen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Me skal ikkje skrytafor mykje av høgresida, men la meg starta med å følgjaopp det som Sanner sa om komiteen og gje honnør tilhans arbeid som saksordførar, trass i den politiske diskre-pansen som er mellom oss.

Eg har stor forståing for at dette er ein gledens dag forHøgre. Det er klart at nå får Høgre gjennom første skrittav sin politikk. Ein får den privatiseringa som ein lengehar ønskt seg, og ein får meir marknadsmakt, som Høgreønskjer seg. Det er jo ekstra gledeleg at Høgre kan stimu-lera nokre av sine kjerneveljarar i konsulent- og rådgje-vingsbyråa med ein milliard kroner i gevinst.

Det eg gjerne vil spørja om, går på noko som står isjølve teksten, nemleg dette med hovudkontorproblema-tikken. Sanner seier sjølv at det primære i neste runde erå privatisera ned til ein tredel. Men mitt spørsmål er i for-hold til Stavanger og hovudkontor. Isachsen, som var påhøyringane i komiteen, var veldig klar på at ved å starteei privatisering vil det i neste omgang føra til ei flyttingav hovudkontoret ut av Stavanger, og Statoil sitt hovud-kontor kan jo då hamna i vennskapsbyen til Stavanger,Houston/Galveston. Kva synspunkt har eigentleg Sannerpå dette? Når ein gjev frå seg den demokratiske styringa,må ikkje det nødvendigvis då også bety at ein gjev fråseg styringsretten i forhold til hovudkontorplasseringa?

Til slutt: Senterpartiet og SV har eit vidsynt og fram-tidsretta forslag for miljøet. Sanner snakkar om «å skuebakover». Kvifor ser Høgre bakover når det gjeld å leg-gja føringar for Statoil i retning av det me ser frå BP ogShell, nemleg å satsa på miljø og satsa på alternativ, for-nybar energi? Kvifor vil ikkje Høgre vera med på det?

Jan Tore Sanner (H): Det er riktig som replikantensier, at dette er en gledens dag for Høyre. Av de partienesom har inngått i forliket, er vi de eneste som har pro-gramfestet delprivatisering av Statoil i inneværende stor-tingsperiode, og vi er glad for at vi nå får gjennomslagfor dette. Det er helt opplagt at forliket og den omleggingsom nå skjer i petroleumspolitikken, er et skritt i retningav en bedre balanse mellom det offentlige og private og


en bedre balanse mellom det nasjonale og det internasjo-nale. Så vi er begeistret over at vi nå tar et betydeligskritt i riktig retning.

Det er også riktig at flertallet klargjør formålet meddet statlige eierskapet. Det er faktisk et av de viktigstepunktene i flertallsinnstillingen, hvor man slår fast atselve formålet med det statlige medeierskapet er å sikreat selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Og jegunderstreker formålet, for de øvrige formål, som SV sik-kert ville være opptatt av at staten skal gå inn og styre iStatoil, har flertallet lagt til side. Statoil skal ha full kom-mersiell frihet, og det er nødvendig for å sikre at Statoilskal være et konkurransedyktig selskap, og skal kunnekonkurrere på like vilkår med de øvrige selskapene. I dager det slik at statlige eller delstatlige selskaper møtes medbetydelig skepsis i markedet. Når vi klargjør formåletmed det statlige medeierskapet, vil det også gjøre detmulig for Statoil å kunne konkurrere på likere vilkår medandre selskaper.

For Høyre er det viktig at Statoil forankres med ho-vedkontor i Norge. Vi mener at det er viktig for å oppnåde synergier for industriell utvikling som vi ønsker skalkomme hele det norske samfunnet til del. Ved å beholdeen tredjedel vil man også kunne opprettholde den sty-ringsretten i Statoil.

John Dale (Sp): Eg synest det er interessant å høyrakorleis representanten Jan Tore Sanner vurderer det så-kalla kompromisset som er inngått av fleirtalet i Stortin-get. Det er interessant fordi det her kjem tydeleg fram atdet ikkje er meint å vera nokon slags endestasjon, sjølvikkje for dei nærmaste åra, men at kompromisset måoppfattast som eit fyrste steg i ei vidare utvikling, i ret-ning av meir privatisering og i retning av å selja ut einstørre del av SDØE-delar enn det som ligg i det vedtaketsom sannsynlegvis vert gjort her seinare i dag. Og det erei forståing og ei tolking av kompromisset som er uhyreinteressant. Ei slik tolking må nødvendigvis verka utford-rande på dei andre partane som har vore med i kompro-misset. Dei vil sannsynlegvis, og truleg i denne debatten,måtta komma fram med si grunngjeving for å vera medpå dette.

Eg vil berre for å vera på den heilt sikre sida be repre-sentanten Jan Tore Sanner om han her kan stadfesta heiltklart at kompromisset er å oppfatta som, som han sa, eitsteg i riktig retning. Og i så fall, kor langt vil Høgre gå iretning av å selja ut SDØE-delar? Kva er då siktemålet?Kor ligg endestasjonen for den prosessen som dette kom-promisset varslar om?

Jan Tore Sanner (H): Det er et interessant skille somer blitt tydeliggjort i norsk politikk i de senere år, og deter skillet mellom de statiske partiene og de dynamiskepartiene. SV og Senterpartiet tilhører de typisk statiskepartiene. Derfor snakker også representanten John Daleom endestasjoner.

Vi er opptatt av en dynamisk utvikling i markedet,derfor er vi også opptatt av en dynamisk utvikling av vir-kemidlene. Vi forandrer politikken nå, ikke for forand-

ringens egen skyld, men for å bevare og videreutvikle pe-troleumssektorens betydning for Norge. Det er det sen-trale.

Hvis vedtakene i dag hadde representert en endesta-sjon, hadde vi jo ikke tatt høyde for at markedet er i end-ring og at verden omkring oss forandrer seg. Da hadde viheller ikke hatt den innfallsvinkelen til politikken som vihar, og det er derfor jeg sier at selve kompromisset er etfundament for en dynamisk utvikling i næringen og foren videre omlegging av politikken.

Så vil det selvfølgelig være ulike oppfatninger mel-lom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven-stre om hvor radikalt dette eventuelt skal være – selvføl-gelig! Derfor vil vi også få nye debatter om 5, 6 eller 7 årom vi skal gå videre i privatiseringsprosessen. Jeg viserkort; jeg viser hvor Høyre står i den debatten.

Når det gjelder SDØE, er det ikke noe mål i seg selvat mest mulig skal selges ut, men det er et mål at vi skalha maksimal verdiskaping på norsk sokkel til glede fordet norske samfunn, til glede for norske skattebetalere ogtil glede for dem som benytter seg av velferdstjenestene iNorge. Det er det som er selve lakmustesten for Høyre,nemlig at det skal øke verdiskapingen på norsk sokkel.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Tore Nordtun (A): Aller først vil jeg gi ros til saks-ordfører Jan Tore Sanner. Han har håndtert denne sakenpå en meget god måte. Jeg vil også gi honnør til de treandre partiene som inngår i flertallet, og som har bidratttil en ryddig og konstruktiv prosess.

Innst. S. nr. 198, som ble avgitt nå før påske, innehol-der et historisk olje- og gasspolitisk kompromiss. Jeg trorat ettertiden vil karakterisere dette kompromisset på linjemed det fra 1984, da bl.a. Statoil ble delt og SDØE eta-blert. Det framtidsrettede innholdet i innstillingen er me-get viktig for norsk næringsliv generelt og norsk oljesek-tor spesielt, og for norske statsfinanser.

Det var i august 2000 hele 73 647 personer ansatt idenne industrien. Totalformuen for det norske samfunn i2001 var på 2 050 milliarder kr. Med andre ord er det be-tydelige ting innen norsk olje- og gassindustri og totaltfor det norske samfunn vi her snakker om.

Det må nå tas langsiktige grep i norsk næringspoli-tikk. Og det er det vi gjør. Vi må med andre ord i sterkeregrad fokusere på fordeling og verdiskaping i bred for-stand, noe som innebærer at vi må legge til rette for etframtidig eierskap til naturressursene bl.a. på sokkelen,som bidrar til mest mulig verdiskaping utover selve«gruvedriften» på sokkelen.

Selv om Norge fortsatt er en av verdens ledende olje-og gasseksportører og en stor energinasjon i Europa, kanvi likevel være i ferd med å tape i konkurransen om deviktige markedsposisjonene dersom vi ikke foretar ossnoe.

La meg innledningsvis si noe om den internasjonaleutviklingen i olje- og gassektoren, en utvikling som erpreget av fusjoner og allianser. I løpet av få år har bådeden globale konkurransen og selskapsstrukturen i olje-

26. april – Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE

Trykt 8/5 2001

20012726

og gassektoren endret seg kraftig. Globalisering, i formav åpne og konkurransepregede markeder, driver frambetydelige internasjonale strukturendringer i form avstørre enheter og ikke minst spesialisering. Denne indus-trien er i ferd med å domineres av store aktører som harkraft til å omdefinere spillereglene i energimarkedet. Detkan stilles spørsmål om de norske oljeselskapene i daghar finansiell ryggrad til å delta i denne restrukturerings-prosessen – hvis vi ikke gjøre noe. Blant oljeselskapeneser vi sammenslåinger og fusjoner i høyt tempo og i stortomfang. Chevron har kjøpt opp Texaco. Elf, Total ogFina har slått seg sammen – for å nevne noen eksempler.Det betyr kort fortalt at Statoils og Norsk Hydros kon-kurrenter har blitt færre, de har blitt større og mye ster-kere gjennom nye partnerskap og allianser.

På midten av 1980-tallet var det hel- eller delstatligeoljeselskaper i om lag 80 land i den såkalte kapitalistiskedel av verden. USA var ett av svært få unntak. Situasjo-nen har imidlertid endret seg fundamentalt. De siste 15årene har det funnet sted en omfattende internasjonal pri-vatisering av statlige selskaper. Norge er et av få landinnenfor OECD-området som fortsatt har et 100 pst. stat-lig oljeselskap. Denne trenden viser at Regjeringens for-slag om delprivatisering av Statoil ikke er unikt i interna-sjonal sammenheng.

I dagens situasjon, med økt internasjonalisering avolje- og gassindustrien, er det meget viktig at Statoil gismuligheten til å kunne videreutvikle seg som et solidnorsk energiselskap. Delprivatisering av Statoil er ikke etmål i seg selv. Statoil må ha rammer som setter selskapeti stand til å hevde seg internasjonalt og delta i alle delerav produksjon av olje og gass – oppstrøm – og raffine-ring, distribusjon og salg til sluttbruker – nedstrøm. Stat-oil må få økt konkurransekraft og størrelse og bedremuligheter til å inngå allianser for å møte sterkere kon-kurranse både hjemme og ute. Vi mener at en delprivati-sering vil gi Statoil muligheter til vekst, utvikling, inter-nasjonalt engasjement og alliansebygging.

Et styrket Statoil vil gi positive ringvirkninger for heleolje- og gassektoren og for norsk næringsliv for øvrig.For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at virksomhetenpå norsk sokkel bidrar til industriell utvikling av Norge.Det gjelder både lete- og produksjonsvirksomhet, utbyg-ginger, drift og vedlikehold, landbasert bearbeiding avolje og gass, og forskning og utvikling. Norsk leverandør-industri er en viktig del av det samlede norske oljemiljøet,og mye av den teknologiske utviklingen skjer nettopp isamspillet mellom leverandørindustrien og oljeselskapene.

Proposisjonen inneholder en grundig beskrivelse avårsakene til at det nå var nødvendig å foreta nye grep inorsk olje- og gasspolitikk. Jeg vil kort nevne følgende:– Norsk kontinentalsokkel er inne i en moden fase. – «Teigblandingen», eller rettighetshaverstrukturen,

på norsk sokkel er komplisert. – Internasjonalisering og globalisering har åpnet nye

petroleumsområder for konkurranse.– En betydelig konsolidering har funnet sted i sektoren.– Betydelige endringer har skjedd i det europeiske

gassmarkedet.

Det har så langt vært en styrke for norsk olje- og gass-politikk at den har basert seg på en bredest mulig politiskenighet. Det har gitt troverdighet og forutsigbarhet til enmeget viktig del av norsk politikk.

Under behandlingen i komiteen av St.prp. nr. 36, Eier-skap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE, har Re-gjeringen og Arbeiderpartiet lyktes med å samle et bredtpolitisk flertall om framtidens oljepolitikk, basert på dethovedopplegget som Regjeringen la fram i proposisjo-nen. Dette flertallet består av Arbeiderpartiet, KristeligFolkeparti, Høyre og Venstre, som til sammen utgjør 118av 165 stortingsrepresentanter. Det er de tre største parti-ene på Stortinget som inngår i dette flertallet.

Det er interessant å merke seg at sentrumspartiene noken gang har skilt lag, og det i en så utrolig viktig og prin-sipiell sak som denne. Senterpartiet har bokstavelig taltbefunnet seg på en annen teig her enn Kristelig Folkepar-ti og Venstre.

Komiteens innstilling er gjennomgående preget av etrobust flertall. Flertallet står samlet bak alle deler av inn-stillingen. Ingen av de partiene som utgjør dette flertallet,fremmer egne forslag eller særmerknader, noe som inne-bærer forutsigbarhet og stabilitet for næringen framover.

Flertallsinnstillingen avviker fra Regjeringens forslagpå to punkter:– SDØE-andelene som skal selges, er økt fra 20 pst. til

21,5 pst. Jeg mener at dette ikke kan karakteriseressom en dramatisk endring av Regjeringens forslag,selv om det er store kronebeløp det her er snakk om.

– Intervallet for det første nedsalget i Statoil er endretfra 10–25 pst. til 15–25 pst. av selskapets verdi. Det-te er også udramatisk. Det totale nedsalget som detåpnes for, er begrenset til 1/3 av selskapets verdi.Dette er i tråd med Regjeringens forslag.

Alle andre vedtak i saken vil være identisk med Re-gjeringens forslag i proposisjonen. Det betyr at Regjerin-gens forslag om nytt statsaksjeselskap for ivaretakelse avSDØE, nytt statsaksjeselskap for gasstransport, bytte aveierandeler i rørsystemer mellom staten og Statoil ogStatoils betaling for SDØE-andeler blir vedtatt.

Som følge av en delprivatisering av Statoil og endrin-ger i organiseringen av gassalg er det nødvendig å justerepå systemet for gasstransport. Regjeringen har foreslått åopprette et uavhengig transportselskap for naturgass, ogdet begrunnes med behovet for å sikre effektivitet, nøy-tralitet og videreutvikling av transportsystemet.

Flertallet i komiteen støtter at operatøransvaret forgasstransportselskapet overføres fra nåværende operatørog forankres i et nytt statsaksjeselskap før delprivatise-ring av Statoil finner sted. Det er også åpnet for en eier-sammensetning i transportselskapet hvor også produsent-selskapene er med, men at staten skal beholde en eieran-del på minst 51 pst.

Flertallet i komiteen mener det er ønskelig at endrin-gene i transportorganiseringen ikke får unødige skade-virkninger for Statoil. Derfor legges det opp til at alletekniske driftsoppgaver fortsatt kan utføres av de organi-sasjonene som utfører dette i dag, slik at de har ansvaretfor framtidig industriutvikling på Kårstø-området. Dette

Forhandlinger i Stortinget nr. 18326. april – Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE

S 2000-2001

2001 2727

(Nordtun)innebærer at arbeidsplassene i tilknytning til dagensdriftsorganisasjon på Bygnes og Kårstø bevares.

Flertallet i komiteen er fornøyd med at Regjeringenvil vurdere særskilte tiltak for å stimulere etterspørselenetter Statoil-aksjer fra småinvestorer. Flertallet under-streker også viktigheten av å ha norske private aksjonæ-rer i Statoil. For å stimulere småsparere til å kjøpe aksjeri Statoil, mener vi det er nødvendig med særskilte tiltak.Vi ber departementet om å legge til rette for det. Det erpositivt at flertallet kom til enighet om dette punktet iinnstillingen.

Vi mener at både den norske stat og Statoil vil tjene påendringene som i dag blir vedtatt. I tillegg vil NorskHydro og andre selskaper kunne kjøpe betydeligeSDØE-andeler, noe som selskapene har ivret for, og deter svært positivt.

Etter mitt syn inneholder innstillingen en framtidsret-tet og langsiktig olje- og gasspolitikk som vil stå seg godtframover. Avslutningsvis vil jeg legge til at dette byggerogså i all hovedsak på det Arbeiderpartiets politikk harlagt til rette for nå.


Øyvind Vaksdal (Frp): La meg først få lov til å gra-tulere Nordtun og Arbeiderpartiet med omsider å ha settfornuften i å delprivatisere og børsnotere Statoil, og øn-ske dem velkommen etter.

En delprivatisering aktualiserer også omstruktureringog endringer i forvaltningen av SDØE. I det kompromis-set Arbeiderpartiet er med på, foreslås det å selge21,5 pst. av andelene, med 15 pst. til Statoil og 6,5 pst. tilHydro og de andre, som det heter. Dette er jo en klar fa-vorisering av Statoil, og til dels også Hydro, og et rettetsalg vil heller ikke gi den riktige markedspris for disseandelene.

Statoil har gjennom mange år fått velge på øverstehylle og fått tildelt mange av godbitene på sokkelen. Sel-skapets resultater har dessverre ikke stått i forhold til det-te. Jeg vil derfor spørre representanten Nordtun: Hvorforskal en fortsatt favorisere Statoil i forhold til de andreselskapene? Og ser ikke representanten Nordtun og Ar-beiderpartiet at denne norske proteksjonismen kan skadenorske selskapers internasjonale satsing?

Tore Nordtun (A): Representanten Vaksdal tok oppat her er det en favorisering av Statoil i stor grad osv., ogat det har skjedd opp gjennom hele historien, fra man be-gynte med oljevirksomheten på begynnelsen av 1970-tal-let. Det er en meget alvorlig påstand, og jeg understrekerat det er en påstand fra Vaksdal. Jeg tror at Fremskritts-partiet befinner seg mest alene om de påstandene.

Det har vært stor grad av enighet i det norske stortingsiden man begynte denne industrien og utviklingen avden, om at vi også skulle bygge opp norske selskaper,gjøre dem robuste og tvinge dem til å delta i den viktigedelen som olje- og gassindustrien representerer for norskøkonomi, norsk sysselsetting og i norsk fremtid. Vi måtte

bygge opp et selskap fra grunnen av. Jeg må si at det vil-le ha vært en tragedie for det norske samfunn dersom vibare skulle tatt inn utenlandske selskaper, slik at de skul-le utviklet de unike ressursene vi har i Norge og vi ikkeskulle få bygd opp en norsk industri i det hele tatt.

Statoil har gjort en meget god jobb og har vist megetgode resultater. De har utviklet en ekspertise og et fag-miljø på disse områdene som det står stor respekt av. Nåmå vi gi Statoil også den muligheten i tiden framover atde ikke bare skal være på norsk sokkel og dø på norsksokkel, men at de også skal være på norsk sokkel og blisterke, og ikke bare der, men også utad. Derfor skal ogsåStatoil nå gis adgang til å kjøpe SDØE-andeler.

John Dale (Sp): Både i innlegget sitt og i replikkord-skiftet etterpå hevdar representanten Jan Tore Sanner atdet kompromisset som representanten Tore Nordtun kal-lar historisk, vil innebera starten på ein prosess som op-nar for eit langt større sal av SDØE-delar enn det stor-tingsvedtaket i dag vil omfatta. Representanten Sannerhøyrer til den «dynamiske» skulen og er i denne saman-hengen ikkje det minste verdikonservativ. Ser ikkje re-presentanten Nordtun her ein fare for at denne såkalladynamikken snart vil kunna sprengja sund kompromis-set? Har kompromisset, i lys av det me no høyrer, einsjanse til å verta ståande ei tid, slik at det kan skapast sta-bilitet i olje- og gasspolitikken?

Tore Nordtun (A): Jeg hadde blitt svært glad hvisjeg kunne beroliget representanten Dale med at vi skullegå i mindre fare inn i framtiden på mange områder. Detkan jeg dessverre ikke gjøre. Men Stortinget vedtar jo enrekke lover fra tid til annen – nesten hver eneste dag – forå beskytte oss mot alle de farene vi utsettes for. Det er enstor utfordring,

Vi har fra Arbeiderpartiets side sagt klart fra hva vårtstandpunkt i denne saken er. Heller ikke i innstillingenhar vi sagt noe om hva framtiden vil bringe. Vi står på åselge SDØE-andeler tilsvarende 21,5 pst. av SDØEs ver-di, og vi står på at inntil en tredjedel av selskapets verdiskal delprivatiseres.

Men så må jeg si til John Dale: Hvilket storting somvil sitte her i 2015 eller 2020 er det verken John Dale el-ler meg gitt å forskuttere. Men vi kjemper jo vår aktivepolitiske kamp for at vi skal ha det slik som vi tilretteleg-ger for nå i olje- og gassindustrien. Men vi aksepterer atHøyre også har et program de arbeider for.

Hallgeir H. Langeland (SV): Av og til kan det veragreitt ikkje å vera med i «det gode selskap», spesieltikkje når det gode selskapet består av høgresida i norskpolitikk, ei høgreside som vil avhenda mest mogleg avfolkets eigedom og gje det over til private. Å få fram deter for meg viktig.

Eg kan forstå at både Framstegspartiet og Høgre «tarbølgen» i dag. Endeleg har dei klart å gjera det somarbeidarrørsla og Arbeidarpartiet tidlegare har kjempaimot: å privatisera eit offentleg eigd selskap og startaprosessen på noko som til slutt skal enda opp i det heilt

183


private. Det er Arbeidarpartiet, det moderne Arbeidar-partiet, av i dag, det moderne, pragmatiske, fleksible –alle dei fine orda som alle «moderne» brukar. Det erArbeidarpartiet sitt sanne ansikt av i dag. Eit Arbeidar-parti som etter maktutgreiinga sin leiar, Østerud, altså ermed på å flytta makta frå dei demokratiske organa ut imarknaden. Politikken abdiserer i dag i forhold til Sta-toil, med Arbeidarpartiet i spissen.

Eg vil gjerne ha kommentarar på at Arbeidarpartiet tarei slik rolle i forhold til den ideologiske profilen Arbeidar-partiet tidlegare har hatt.

Så er det jo litt rart, synest eg, når Senterpartiet og SVseier at Regjeringa sitt forslag for SDØE er bra, det gårme for. Men så kjem dei altså til Stortinget, og då seierdei nei, dei vil ikkje støtta Regjeringa sitt forslag. Arbe-idarpartiet vil heller gå til Høgre og samarbeide medHøgre og Framstegspartiet om noko som etter Regjerin-ga er verre. Eg synest det er merkeleg at Arbeidarpartietslår handa av Regjeringa for eit tilbod som det kunne havore fleirtal for i Stortinget.

Tore Nordtun (A): Arbeiderpartiet ser et ansvarogså for utviklingen av industripolitikken i Norge. Ognår vi ser den egentlige verdien av norsk sokkel, hva vifår ut av det, og hvordan vi kan industrialisere norsk sok-kel ytterligere, er vi overbevist om at de grepene vi gjørnå, er i riktig retning og vil øke verdien for det norskesamfunn og for norske innbyggere. Det er det viktig at vigjør. Og det er derfor vi legger den fremtidsrettede indu-stripolitikken på plass når det gjelder olje- og gassindu-strien. Det hadde vært en tragedie hvis vi på mange måternå skulle trukket oss tilbake og sagt at vi ikke vil ta grep idet hele tatt, at vi ikke vil ta grep for verdiskapingen, fraoljeflammen i Nordsjøen til gassflammen i Paris. Vi måvære med på hele den verdiskapingen. Men jeg konstate-rer at SV overhodet ikke vil ta et grep. De snakker til ogmed om salg av norsk sokkel. Vi ber bare selskapene gjø-re en jobb for det norske samfunnet på norsk sokkel etterde spillereglene vi har.

Så spurte representanten Langeland om det er duketfor å få flertall for Regjeringens politikk totalt på SDØE-siden på 20 pst. Ja, det tror jeg. Og jeg tror vi kunne kjørtganske mye slalåm her for å få det til. Men etter min ogArbeiderpartiets oppfatning er ikke dette en robust indu-stripolitikk. Vi kan ikke basere de viktige grepene vi gjørher, på et så smalt flertall i Stortinget. Vi må ha noe somstår litt lengre framover i tid. Det er slik at disse fire par-tiene, som har ulike utgangspunkter og innfallsvinkler tildenne saken, har satt seg sammen og sagt at disse grepe-ne gjør vi sammen for å få noe til, som kan stå framover,og som har store verdier for det norske samfunnet. Jeg erglad for at vi har lagt små «taktikkerier» til side for å fådenne robustheten inn.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Stortinget behand-ler nå den sannsynligvis viktigste saken i denne stortings-perioden. Det gjelder i alle fall i økonomiske termer og

kanskje også når en vurderer sakens prinsipielle sider.Fra Kristelig Folkepartis side er vi derfor svært glade forat vi har lyktes med å finne fram til et bredt forlik som sam-ler partier på begge sider av høyre/venstre-aksen i Stortin-get, og som vil være robust og holde også for framtiden.

Kristelig Folkeparti har hele tiden advart mot slalåm-kjøring i denne saken. Til tross for at vi i substans i ut-gangspunktet har ligget svært nær regjeringspartiet ispørsmålet om salg av SDØE-andeler, har vi ment at deter bedre å bidra til et bredt og bærekraftig kompromissenn å få det på millimeteren slik en ønsker, for deretter åse grunnlaget for strukturendringene smuldre bort overtid. Det er ikke i vår nasjonale interesse. Med Høyre,Venstre og Kristelig Folkepartiet på laget – i tillegg tilArbeiderpartiet – vil det vi i dag beslutter, også bli ståen-de etter valget til høsten, uansett hvilken regjeringskon-stellasjon som måtte bli etablert. Dette er av uvurderligbetydning for Statoil som selskap og for utviklingen pånorsk sokkel.

Et tilsvarende ansvar tok partiene på Stortinget ogsåpå midten av 1980-tallet da Willoch-regjeringen fremmetforslag om store endringer i norsk petroleumspolitikk.Jeg ønsker å gi honnør til saksordfører Sanner fra Høyrenår vi denne gangen også har lyktes med et bredt kom-promiss.

Før jeg går inn på hovedspørsmålene, vil jeg under-streke to viktige forhold. Det ene dreier seg om sammen-heng og konsistens i petroleumspolitikken. Det vi i daggjør, henger sammen med tidligere beslutninger om end-ringer av regelverket gjennom fjorårets oljemelding ogframtidige beslutninger knyttet til endringer i petrole-umsbeskatningen, som ligger rett rundt hjørnet, later dettil. Det er svært viktig at de beslutninger som i dag fattes,ikke blir undergravd. Dette er et ansvar som Regjeringenmå ta alvorlig, og som partigruppene på Stortinget måsørge for blir ivaretatt. Dette har bl.a. med norsk sokkelskonkurranseposisjon å gjøre.

Det andre forhold som må understrekes, er petrole-umsforskningen. Petroleumsindustrien er en kompetanse-industri. Verdiskapingspotensialet er betydelig. Man kanfå flerfoldig igjen for relativt begrensede investeringer.Desto viktigere er det at forskning og utvikling på detteområdet prioriteres. Kristelig Folkeparti mener at deoffentlige bidragene til petroleumsrettet forskning og ut-vikling må økes, og vil be departementet om å kommetilbake til Stortinget med forslag om ulike modeller for åfå dette til i neste års statsbudsjett. Jeg ber om at statsrå-den merker seg at en samlet komite ber om dette og omen styrking av forskningsinnsatsen under eksisterendeordninger, det være seg midler fra Forskningsfondet ellerinnenfor Norges forskningsråds programmer, eller detsåkalte Demo 2000-programmet.

Så til de fire hovedspørsmålene.Rammebetingelsene for Statoil og for norsk petrole-

umspolitikk har endret seg. En viktig endring skjedde daStatoil ikke lenger skulle være et politisk instrument, fa-vorisert på norsk sokkel og underlagt politisk styring,men operere på forretningsmessige vilkår. Denne endrin-gen ble gjort av Stortinget og har lagt grunnlaget også for


den beslutning vi i dag skal ta. Nå konkurrerer Statoil pålik linje med andre selskaper – sånn noenlunde. En annenviktig endring har skjedd internasjonalt. Verden har en-dret seg. Markedet har endret seg. Konkurransen er har-dere, både mellom selskaper og mellom ulike landssokler. Strukturendringer er regelen snarere enn unn-taket, og oppkjøpsløp styres av prinsippet om å spise selveller selv å bli spist. I tillegg er norsk sokkel over i en nyfase – en modningsfase – som stiller andre krav til sel-skapene enn før. Rammebetingelsene er med andre ordbetydelig endret.

I en slik situasjon, konkurrerer da Statoil på lik linjemed andre selskaper? Nei, faktisk ikke. Fordi Statoil er et100 pst. statseid selskap, risikerer selskapet nå i den ster-ke og tøffe internasjonale konkurranse å oppleve detstikk motsatte. Selskapet har ofte tregere beslutningspro-sedyrer, klareringer tar tid og en opererer gjerne mindreeffektivt. Fra å ha rammebetingelser og ordninger somfavoriserer selskapet, har en nå rammebetingelser somvirker i selskapets disfavør. Statoil er i ferd med å få dår-ligere konkurransebetingelser enn andre selskaper. Dettekan bidra til at staten taper inntekter framfor å tjene mer.Det er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti ønsker end-ring. Vi ønsker en annen struktur, der Statoil får betingel-ser som er mer på linje med andre selskaper, og vi ønskerat norsk sokkel skal være attraktiv for investeringer ogfortsatt satsing.

Det innebærer støtte til delprivatisering. Også andreargumenter taler for dette. Det gjelder både større prinsi-piell ryddighet, der en unngår at staten sitter på absoluttalle sider av bordet, og det gjelder behovet for en mar-kedsmessig overvåkning av selskapet. Børsnoterte selska-per går opp til eksamen hver dag. De må vise hva de du-ger til. Denne eksponeringen fører til at selskaper må job-be effektivt og at de skjerper seg, rett og slett. Det har vårtstatlige petroleumsselskap hittil unngått tross de årligeverdivurderingene. Vi tror børsnotering vil bidra til at vifår et Statoil med større konkurransekraft internasjonalt.

Derfor mener Kristelig Folkeparti også at det bør åp-nes opp for nye eiere i Statoil med 1/3 av selskapets ver-di. Det bør tas inn nye eiere tilsvarende 15–25 pst. avverdien, i en kombinasjon av emisjon og nedsalg av sta-tens aksjer. Det betyr også at hovedkontoret blir liggendei Norge, og i Stavanger.

Så til salg av SDØE-andeler.Det er klare paralleller mellom behovet for å endre eier-

skapet i Statoil og behovet for å endre strukturen forSDØE på sokkelen. Strukturen på SDØE, den såkalteteigblandingen, har i mange tilfeller ført til økte kostna-der og mindre utvinning. Det dreier seg bl.a. om skjevhe-ter i eierstrukturen mellom ulike felt i samme utvinnings-område. En restrukturering av eierandelene på disse fel-tene kan bidra til en betydelig økning i verdiskaping oginntjening. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til tal-lene, noe de mange ulike beregningene viser. Variasjo-nen går imidlertid på hvor mye større inntjeningen blir,og det skulle være betryggende.

Samtidig er det forskjell på slike til dels usikre bereg-ninger og de inntektene som automatisk kommer inn som

del av statens kontantstrøm. SDØE har vist seg som etsvært godt og robust redskap for å sikre staten grunn-rente. Dette er «bankers», og langt mer «bankers» ennmer indirekte inntekter via salg av andeler, økt utvinningog skatteinntekter. SDØE bør bevares som et viktig red-skap i norsk petroleumspolitikk. Derfor mener KristeligFolkeparti at en skal kunne ta SDØE-andeler også i nyefelt, selv om det bør skje i mindre omfang enn før. Derformener vi også at det er grunnlag for forsiktighet i omfan-get av salg av SDØE-andeler.

Utgangspunktet fra vår side lå nært Regjeringens,samtidig som vi fra vår side ønsket å vise vilje til å finnesamlende løsninger. Kristelig Folkeparti ønsket en bedrebalanse mellom Statoil og Hydro, og en utvidelse av sal-get til 21,5 pst. av SDØE-andelene bidrar til å rette noepå denne skjevheten. Nå blir andelen 6,5 pst. til Hydroog andre, en økning med om lag 30 pst., samtidig somStatoil får 15 pst. Disse andelene bør nå benyttes til enbedre balansering av eierstrukturen i viktige felt, en styrk-ing av operatørenes andeler, en satsing på små felt ogstørre mangfold og konkurranse.

La meg imidlertid understreke to forhold når Regje-ringen nå skal gjennomføre salget.

For det første: Vi må sikre at en gjennom rettede salgtil mindre selskaper kan få til utvinning av småfeltene.Salg av SDØE må nå sikre en støvsuging av sokkelen.Det må være rom for dette innenfor rammen på de21,5 pst. og det ytterligere mandat Regjeringen har fått iforhold til optimalisering av SDØE-strukturen. Det øn-sker stortingsflertallet at Regjeringen kommer tilbake tili neste omgang.

For det andre: Vi må sikre at de store «pengemaskine-ne» forblir på statens hånd. Det betyr at staten bør behol-de betydelige andeler i de store olje- og gassfeltene. Deter ikke naturlig at Stortinget går inn og instruerer statsrå-den på felt og salg av andeler. Men dette dreier seg om såstore verdier at jeg forutsetter at statsråden ikke bare tarStortingets konklusjoner som gode og vennlige råd, menfølger opp i praksis. Jeg ber om at statsråden bekrefter atRegjeringen vil følge opp flertallets klare beskjed om åvise særlig stor varsomhet med salg av andeler i de storegassfeltene.

Det har vært reist ulike innvendinger fra flere hold iforhold til opplegget for SDØE-salg, bl.a. tidspunktet forsalg av SDØE-andeler i forhold til børsnotering og salgs-metode, der det anføres at auksjon ville gitt staten merinntekter og sikret en mer reell markedspris.

I avveiningen mellom behovet for rettede salg for å fåtil en optimal restrukturering og auksjon for å sikre flerekjøpere har vi avvist auksjon. Hensynet til verdiska-pingspotensialet veide tyngst. Med auksjon kan en risike-re å sitte igjen med en vel så fragmentert og lite optimalstruktur i tunge utvinningsområder på sokkelen. Det vilkreve nye og kostbare redetermineringer og bidra til atverdiskapingspotensialet ikke blir fullt utnyttet. Sidenmer av inntektsøkningen fra restruktureringen av SDØEantas å komme fra verdiskaping i forhold til salg av an-deler, mener Kristelig Folkeparti at Regjeringens forslagtil løsning er bedre.


Det er også et åpent spørsmål om en slik operasjonville la seg gjøre på en tilfredsstillende måte etter at Stat-oil er delprivatisert og børsnotert. Både salg av SDØE-andeler før børsnotering og salgsmetode er derfor klartanbefalt av nesten alle eksperter og analytikere som erblitt hørt.

Så til SDØE-selskapet.Når Statoil delprivatiseres, må det automatisk føre til

en endring i forvalterordningen for SDØE. Det er ogsåher de største statlige verdiene fortsatt vil ligge. Beteg-nelsen «rest-SDØE» er nok derfor relativt misvisende.

Desto viktigere er det at det legges til rette for en opti-mal forvaltning av SDØE-andelene. Det er avgjørende atdet nye selskapet ikke utvikler seg til å bli et nytt stort olje-selskap. Derfor er de rammer Stortinget nå setter, viktige.Dette gjelder bl.a. en restrukturering av porteføljen, slikat selskapet sitter på et begrenset antall felt og utvinnings-tillatelser. På stemmerettssiden bør det ikke legges ensi-dig vekt på andelsflertall, og mangfoldet blant aktøreneskal fortsatt ivaretas. Selskapet skal ikke gis operatør-skap, og det skal ikke selv kunne søke om nye tillatelser.Likeledes bør nye SDØE-tillatelser kunne tildeles nårdette faller naturlig sammen med øvrig portefølje.

Samtidig må selskapet ha en kompetanse som gjør atforvalteroppgavene kan skjøttes tilfredsstillende. Selska-pet bør være lite og effektivt, og slik nyttiggjøre seg for-retningsførere til å skjøtte ulike oppgaver. På dettegrunnlaget slutter Kristelig Folkeparti seg til Regjerin-gens forslag om å opprette et nytt statsaksjeselskap somskal ivareta SDØE.

Regjeringen foreslår å restrukturere transportsystemetfor naturgass. Dette følger også naturlig av delprivatise-ringen av Statoil og hensynet til nøytralitet i gasstrans-portsystemene. Endringene på dette området må på plassfør delprivatisering og børsnotering kan skje. Det leggesopp til et uavhengig statsaksjeselskap med operatøran-svar for gasstransporten. På to viktige områder skillerStortingets opplegg seg fra Regjeringens forslag. Detgjelder innretning og sammensetning av selskapet, der vifra Stortingets side ønsker å bygge på den såkalteGasLed-modellen, med et felles eierselskap basert på ei-erne og skiperne av gassen. Dette er en modell som sel-skapene selv har utformet. Mens det nye selskapet kanoverta operatøransvaret fra de nåværende selskapene ogde funksjonene som er knyttet til operatøransvaret, forut-setter Stortinget at det raskest mulig etableres et slikt fel-les eierselskap basert på GasLed-modellen. Staten børbeholde en majoritetsandel i dette selskapet.

Dette vil etter vår vurdering sikre sterkere incentivertil effektiv drift og bidra til å få tariffene ned. Kontroll-senteret på Bygnes skal fortsatt stå for driften av rørled-ningsnettet.

Det andre spørsmålet gjelder bevaring av miljøene ogarbeidsplassene og muligheten til videre industriell ut-vikling i tilknytning til gasstransportsystemene, og da iførste rekke på Kårstø-området. Og her vil vi fra Kriste-lig Folkepartis side sterkt understreke at Statoil, på vegneav eierne av Kårstø-anleggene, fortsatt skal utføre alletekniske drifts- og utviklingsoppgaver og ha ansvaret for

eventuell fremtidig industribygging. Det skal ikke herskenoen som helst tvil om dette, og med den innstilling somnå foreligger, har Stortinget skjøvet all tvil til side – slikblir det.

Komiteen har foretatt en svært grundig behandling avdenne saken. Vi har satt til livs – bokstavelig talt nesten –grundige og svært omfangsrike utredninger. Vi har hørtforskere og eksperter i stort omfang. Vi har foretatt kom-parative studier gjennom komitereiser til Tyskland ogStorbritannia. Vi har hørt høringsinstanser med alle ten-kelige innsyn og utsyn. Vi har sendt et stort antall spørs-mål til departementet, og vi har hatt statsråden inne tildrøftelser i komiteen.

Likevel er det mange spørsmål som gjenstår, spørsmålknyttet til hvilke andeler som skal selges, spørsmål knyt-tet til verdivurderinger og ikke minst prisfastsettelsen påde statlige SDØE-andelene – her dreier det seg om milli-arder ved hvert felt – spørsmål knyttet til gjennomførin-gen av en børsnotering og en rekke andre forhold. Jegtror at våre beslutninger er riktige. Når historien skalskrives, kan vi likevel ikke være sikre på historiens dom.På engelsk har man et godt uttrykk for slike situasjoner,og det er «to the best of my ability» – ikke bare gjort sittbeste, men gjort så gode vurderinger som man kunne, utfra de forutsetninger som foreligger. Og slik er det. Så fårman håpe at beslutningene vi fatter i dag, også vil «hol-de» i historiens lys. Og det tror jeg.


Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har nokre få og en-kle spørsmål til Kristeleg Folkeparti.

Det første spørsmålet handlar rett og slett om det somKristeleg Folkeparti gjekk til val på, om dei gjekk til valpå at ein skulle avhenda Statoil til private, eller om einskulle privatisera Statoil. Var det dei lovnadene som eingav veljarane, eller har ein rett og slett svikta dei lovna-dene og opptredd på ein litt «ubetimeleg» måte, for åbruka eit fint ord?

Det andre spørsmålet er knytt til Voksenåserklæringa,som er veldig tydeleg på dette, og som Senterpartiet føl-gjer opp, mens Kristeleg Folkeparti og Venstre sviktarVoksenåserklæringa. Der står det at Statoils kjerneverk-semd skal vera «heleid statlig». Er det det som skjer her idag, at ein beheld Statoil som heileigd statleg? Er detsom står i Voksenåserklæringa, rett og slett bløff, eller erdet noko nytt som har skjedd, som gjer at ein både gårvekk frå det ein sa i valkampen, og det ein sa i Voksen-åserklæringa?

Så til dette med verdiar og miljø og slikt, som Bonde-vik og Kristeleg Folkeparti seier dei er opptekne av. Sen-terpartiet og SV har fremja eit forslag som går ut på atein skal freista å følgja opp det som BP og Shell gjer påmiljøsida, det som store selskap gjer. Dei pålegg segsjølve å jobba offensivt med å utvikla alternative, forny-bare energikjelder. Kvifor i alle dagar støttar ikkjeKristeleg Folkeparti, som eit såkalla miljøparti, opp omein slik politikk når ein har moglegheita til det, slik somein har i dag? Det er for meg komplett uforståeleg.


Presidenten: Presidenten tror ikke ordet «bløff» ersærlig anvendelig.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Til Langelands før-ste spørsmål: Det er faktisk slik at Kristelig Folkepartiikke forpliktet seg i noen retning i det partiprogrammetvi har hatt i inneværende periode. Voksenåserklæringenble også fremforhandlet etter valget, og ikke før valget,så jeg anser det ikke slik at vi har foretatt noe stort løfte-brudd i forhold til velgerne. Samtidig forandrer verdenseg, og i forhold til Voksenåserklæringen forandret ver-den seg også i løpet av regjeringstiden, og alle vet at detre partier som der satt og forhandlet, var uenige i dettespørsmålet, var det også i regjering og er det nå i Stortin-get.

Så til det andre spørsmålet. Vi er helt enige i betyd-ningen av at Statoil utvikler seg til å bli et energiselskapog ikke bare et petroleumsselskap, og slik sett også satsermer på nye og fornybare energikilder. Der er vi hjertensenig i Senterpartiets og SVs syn, og som miljøparti skulledet også bare mangle! Men Senterpartiet og SV kan hel-ler ikke styre Statoils prioriteringer med sitt opplegg. Davi i sin tid i Stortinget sa at Statoil skulle operere på egneforretningsmessige betingelser, frasa vi oss egentligmakten til å foreta en politisk styring av Statoils priorite-ringer, inkludert investeringer i nye og fornybare energi-kilder. Det slaget er for lengst tapt også for SV og Senter-partiet. Da må en i tilfelle reversere Statoil-politikken ogforholdet til de statlige selskapene generelt og statlig eier-skap.

Når det er sagt, vil jeg også si at vi selvfølgelig vilkomme med sterke oppfordringer til Statoil om å priori-tere den type satsing. BP og Shell er private selskaper, ogtil dels privatiserte selskaper, og de har til tross for priva-tiseringen klart å prioritere og satse mer på å bli energi-selskaper og satse mer på nye og fornybare energikilder.Som kjent er Shell den største investor i solenergi. Jegtror også at et delprivatisert Statoil kan ta lærdom av dis-se selskapenes satsing, og jeg vet at det sitter noen hersom har innflytelse på dette, og jeg vil oppfordre her fravår side at Statoil prioriterer nye og fornybare energikil-der og blir et helhetlig energiselskap.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur nokon må hamisforstått. I dag behandlar me altså ei privatisering avStatoil, og me kan gje signal med omsyn til å vedta mål-settinga for det selskapet som skal opprettast.

Hilde Frafjord Johnson seier at det løpet er køyrt, mekan ikkje gjera det, me har allereie gjeve frå oss den sty-ringsmoglegheita, me kan ikkje seia noko om dette medmiljø – og kanskje takk og pris for det. Er det det som ergrunnhaldninga?

SV og Senterpartiet er veldig konkrete når det gjeldkva dette selskapet skal ha som mål. Blant anna har deifolkevalde i dag høve til å stemma for eit forslag som sei-er at ein skal vera offensiv når det gjeld alternativ, forny-bar energi. Då er det min påstand at dersom KristelegFolkeparti ønskjer noko og vil noko i miljø- og klimapo-litikken, må dei støtta eit slikt forslag. Dersom dei ikkje

gjer det, seier dei: Nei, de kan berre gjera akkurat det devil, me har ingenting med det. Då er min påstand at forKristeleg Folkeparti betyr miljø ekstremt lite.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): SV er vanligvisopptatt av at det skal være sammenheng mellom ord oghandling, og det å vedta målsettinger for Statoil i dennesal har liten verdi hvis ikke investeringer følger, og hvisdet ikke skjer en betydelig satsing i kroner og øre i nyeog fornybare energikilder. Og det er satsingen i nye ogfornybare energikilder som er målestokken på hvorvidtStatoil blir et helhetlig energiselskap med en grønn pro-fil. Det er målestokken, og de virkemidlene har altså ikkeStortinget. Vi kan ikke gå inn politisk og instruere Statoilom å foreta den type investeringer. Så jeg fastholder atdet styringsvirkemiddelet som SV – hvis jeg ikke tar heltfeil – stemte imot i forrige runde, altså at Stortinget skul-le forholde seg til at disse selskapene skulle operere påforretningsmessige betingelser, faktisk gjelder fremde-les, og at det også fratar oss mulighetene til å gå inn ogstyre Statoils prioriteringer. Men jeg fastholder: Detteønsker vi, dette vil vi komme med sterke oppfordringertil, og på det grunnlaget regner jeg faktisk med at BP ogShell får en ny kollega med hensyn til å se at den nye tidhar kommet for petroleumsselskapene ved å bli store ogtunge energiselskaper.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Øyvind Vaksdal (Frp): La meg først få understrekeat det er særdeles viktig at oljebransjen framfor noen an-nen bransje i Norge trenger langsiktige og forutsigbarerammebetingelser, og at det derfor er viktig at det vedtaksom gjøres, har bred forankring i politiske miljøer. Jeg erimidlertid noe betenkt over innholdet i det kompromissetde fire partier er blitt enige om i innstillingen, om det ertil det beste for oljebransjen eller eierne av Statoil ogSDØE, nemlig det norske folk.

Statoil ble i sin tid opprettet som et oljepolitisk instru-ment for den norske stat. Situasjonen i dag er en helt an-nen, og selskapet er nå et fullt ut integrert oljeselskap ikonkurranse med andre. Tiden er derfor overmoden forat selskapet får arbeide under de samme rammebetingel-ser som andre oljeselskaper, med et mer kompetent ogbedriftsøkonomisk eierskap, noe vi i Fremskrittspartiethar hevdet i en årrekke og flere ganger foreslått. I tillegger det avgjørende at selskapet blir vurdert på sammemåte som andre selskaper, og en børsnotering av selska-pet vil være et viktig parameter for å oppnå dette.

I dag eies Statoil 100 pst. av staten eller – rettere sagt– det norske folk. Hvorfor kan da ikke det norske folkselv få disponere noe av de verdiene som selskapet i daghar? Fremskrittspartiet foreslår at 15 pst. av selskapetsaksjer deles ut gratis til alle norske statsborgere over 18år. Dette vil i tillegg til å gi noe av verdiene til de reelleeierne, det norske folk, også være en gigantisk voksen-opplæring med hensyn til hvordan man skal behandle ak-sjer.


I kompromisset mellom de fire partier åpnes det for atStatoil kan delprivatiseres med inntil 1/3 nye eiere, og aten ved børsintroduksjon i første omgang selger 15–25 pst. av selskapet. Dette er selvfølgelig et skritt i riktigretning, men det gis ingen signaler om ytterligere nedsalgutover 1/3 av selskapet. Dette vil etter mitt skjønn bidratil at selskapets aksjer vil bli priset altfor lavt i markedet.Dersom aksjemarkedet vet at selskapet for evig og alltidskal eies med 2/3 av den norske stat, vil aksjenes attrakti-vitet være svekket, og dette kan i verste fall medføre aten gir aksjerabatter i milliardklassen.

Fremskrittspartiet foreslår at en allerede ved børsin-troduksjonen signaliserer at staten innen en tiårsperiodeskal selge seg ned til 1/3. Dette vil bidra til at en får enbedre og riktigere pris for aksjene. Samtidig vil et statligeierskap på 1/3 være en garanti for uheldige vedtektsend-ringer i selskapet.

Så til SDØE. Statens direkte økonomiske engasjementble opprettet med virkning fra 1. januar 1985 ved at Stat-oils utvinningstillatelser på norsk sokkel ble delt i en di-rekte økonomisk del til staten og en økonomisk/industri-ell del til Statoil. Statoil har på vegne av staten forvaltetSDØE-andelene, som i dag består av andeler i 150 tilla-telser, som samlet har ca. 44 pst. av de gjenværende res-surser i felt som er i drift. En delprivatisering av Statoilaktualiserer nå en endring i SDØE-forvaltningen. Salg avSDØE-andeler til oljeselskapene kan være et viktig bi-drag til å rette opp skjevheter i eierstrukturen mellom uli-ke felt innenfor samme utvinningsområde, og som i da-gens situasjon kan virke hemmende på verdiskapingen.Et salg kan òg bidra positivt til å styrke norsk sokkelskonkurransekraft. For å oppnå dette og for å oppnå bestmulig pris på de enkelte andelene må en derfor i utgangs-punktet behandle alle oljeselskapene likt.

I kompromisset mellom de fire partier legges det opptil et rettet salg av 21,5 pst. av SDØE-andelene til Statoil,Hydro «og andre», som det heter i forslaget til vedtak.Og dersom en studerer partienes merknader i innstillin-gen, går det fram at det med dette menes 15 pst. til Sta-toil og de resterende 6,5 pst. til Hydro og andre. Det leg-ges med andre ord opp til en gedigen forfordeling av Stat-oil og til dels også Hydro. Med et rettet salg til disse sel-skapene vil den norske stat ikke oppnå en reellmarkedspris for andelene. Også dette kan i verste fall girabatter i milliardklassen.

SDØE-andeler kan òg ha variert attraktivitet blant sel-skapene, da f.eks. selskaper som fra før av er posisjonerti en lisens, kan ha større interesse og dermed være villigtil å betale mer for en andel enn de som fra før ikke er re-presentert i lisensen. Dette vil en ikke få avklart ved etrettet salg, som er foreslått av de fire partier i innstillingen.

Det er òg viktig å minne om den negative signaleffek-ten vi gir til det internasjonale oljemiljøet dersom vi dri-ver proteksjonisme og forfordeler norske selskaper, atdette i neste omgang kan virke negativt når norske sel-skaper skal satse internasjonalt.

Stortingsflertallet ønsker i tillegg å opprette et nyttstatsaksjeselskap for ivaretakelse av SDØE. Fremskritts-partiet vil isteden overføre forvaltningen av SDØE til

Folketrygdfondet med klar instruks om å optimalisereverdiene i andelene. Vi åpner òg muligheten for å selgedeler av andelene dersom dette er økonomisk fordelaktigfor staten. Det må imidlertid være en forutsetning for eteventuelt salg at auksjonsprinsippet skal legges til grunn,slik at ingen blir forfordelt, og at en derigjennom får framde reelle markedsverdiene på andelene. Vi vil i tillegg tatil orde for en ytterligere begrensning av SDØE-andeler inye felt og utvinningstillatelser, og at en i fremtiden sik-rer statens kontantstrøm fra sokkelen gjennom skattesys-temet.

Som jeg sa innledningsvis, er det viktig med en bredpolitisk forankring bak en fremtidig oljepolitikk. Detkompromisset som er fremforhandlet når det gjelder del-privatisering av Statoil og fremtidig forvaltning og re-strukturering av SDØE, har denne forankring, men inn-holdet er etter mitt skjønn langt fra godt nok. Salg av Sta-toil-aksjer og SDØE-andeler med enorme rabatter kanumulig være det beste for staten eller det norske folk. For-fordeling av enkelte selskaper vil heller ikke styrke norsksokkels konkurransekraft i nevneverdig grad. Jeg vil påbakgrunn av dette appellere til flertallet om at de nå tar tilfornuft og ikke selger arvesølvet vårt på billigsalg.

Jeg er noe mer fornøyd med forslaget til vedtak ved-rørende transportselskap for naturgass, der òg Frem-skrittspartiet inngår i flertallet. En liberalisering avgassmarkedet i Europa og derigjennom en annen orga-nisering av gassalget, i tillegg til delprivatisering avStatoil, aktualiserer spørsmålet om å sikre nøytralitet igasstransportsystemet. Statoil har gjennom omfattendeoperatørskap hatt muligheten til å bygge opp en unikkompetanse på området. Samtidig gir Statoils domine-rende posisjon selskapet muligheter til å realisere kon-kurransefordeler. Forslaget til vedtak vil etter mittskjønn ivareta kravet til nøytralitet, samtidig som ar-beidsplassene i tilknytning til dagens driftsorganisasjonpå Bygnes og Kårstø bevares.

Flertallet understreker i merknadene at endringene itransportorganiseringen ikke skal ha unødige skadevirk-ninger for Statoil, og at det derfor legges opp til at alletekniske driftsoppgaver fortsatt skal utføres av de organi-sasjoner som utfører dette i dag. I tillegg skal Statoil påvegne av eierne av Kårstø-anleggene ha ansvaret foreventuell fremtidig industriutbygging.

Og sist, men ikke minst, er jeg tilfreds med at flertalletåpner for en eiersammensetning i operatørselskapet hvorprodusentselskapene er representert, etter den såkalteGasLed-modellen, men slik at staten likevel beholdermajoriteten i selskapet for å sikre nøytralitet.

Jeg vil med dette ta opp forslagene nr. 1, 2 og 3, påvegne av Fremskrittspartiet, og samtidig signalisere støt-te til punktene 3 og 6 i flertallsinnstillingen.

Presidenten: Representanten Vaksdal har tatt opp deforslagene han selv refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A): Fremskrittspartiet står sammenmed flertallet om mange av merknadene i innstillingen


om Statoil og SDØE. Men når vi kommer til konklusjo-nene på hvordan Statoil konkret skal delprivatiseres ogbørsnoteres, har Fremskrittspartiet – som så ofte før –andre forslag til løsninger. Man skulle tro at det var vik-tig også for Fremskrittspartiet å være med på å skape enbrei politisk enighet om utfordringene når det gjelderframtidens olje- og gasspolitikk.

I sitt forslag nr. 2 går Fremskrittspartiet inn for å gibort 15 pst. av Statoil-aksjene og selge 20 pst., som re-presentanten Vaksdal sa. Salg til private småsparere er viikke imot, men det å åpne for en politikk som går ut på ågi bort statlig eiendom, er jeg skeptisk til. Jeg tror ogsådet markedsmessige vil være meget vanskelig samtidig åskulle gi bort og selge de samme aksjene.

Fremskrittspartimodellen må innebære at staten fåraltfor lave salgsinntekter. Når man vet hvor opptattFremskrittspartiet er av markedspriser, blir dette merke-lig. Hvordan ser Fremskrittspartiet for seg at dette skalskje? Hvilke priser forventer Fremskrittspartiet at inves-torene skal betale for salgsaksjene når de vet at gratis-aksjene i neste omgang vil kunne omsettes for en myelavere pris?

K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over-tatt presidentplassen.

Øyvind Vaksdal (Frp): Det er korrekt som repre-sentanten Torny Pedersen sier, at Fremskrittspartietønsker å gi 15 pst. av Statoils aksjer til de reelle eierne,nemlig det norske folk. Hvorfor i all verden skal ikke vikunne gi noe av verdiene til det norske folk? Det er noevi også har hevdet og foreslått tidligere fra denne taler-stol, men vi har ikke fått flertall for det før, og det serdessverre ikke ut som om vi skal få flertall for det i dagheller.

Det er ikke slik som representanten Pedersen hevder,at hvis en deler ut noen aksjer gratis, vil dette influerenoe særlig på aksjenes verdi. Jeg tror det er mye størrefare for å svekke aksjenes verdi på den måten som fler-tallet her legger opp til, at en låser fast at en ikke skaldelprivatisere mer enn 1/3 av selskapet. Det tror jeg er enmye større fare for prissettingen av aksjene!

Bror Yngve Rahm (KrF): Bare la meg få lov å repli-sere til representanten Vaksdal: Det er ikke riktig at inn-stillingen låser fast noe som helst. Det man i innstillingeni realiteten gjør, er at man ikke sier noe verken om ytter-ligere nedsalg eller om å sette begrensninger for framti-den, slik at det i og for seg ligger til rette for alle eventu-aliteter.

For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å sikre etStatoil som på den ene side har full kommersiell frihet ogfinansiell styrke til å operere både nasjonalt og interna-sjonalt, samtidig som den nasjonale styring av og kon-troll over selskapet kan ivaretas. Innstillingen gjenspeilerdisse hensyn, som etter min oppfatning er godt tatt varepå av flertallet som Fremskrittspartiet ikke ønsker å væreen del av.

Fremskrittspartiet vil gå lenger i prosessen, gjernemot full privatisering av Statoil, og mine spørsmål til re-presentanten Vaksdal er følgende: Ser Vaksdal for segressursene på sokkelen som en del av vår nasjonalfor-mue? Og hvordan tenker eventuelt Fremskrittspartiet segat et selskap etter det ønskemål Fremskrittspartiet har,skal fungere i praksis? Hvordan skal vi best mulig ivaretavår nasjonalformue i full forståelse for at vi her snakkerom et nasjonalt, statlig eierskap som tilhører folket?Hvordan ser Fremskrittspartiet for seg at deres selskaps-modell best mulig skal kunne ivareta disse hensyn?

Øyvind Vaksdal (Frp): Som jeg sa i mitt innlegg, ogsom det for så vidt også står i merknadene, ønsker Frem-skrittspartiet at staten skal selge seg ned til 1/3 av aksjenei Statoil. Vi ønsker ikke en full privatisering av selskapet,som representanten Rahm her hevder. I mitt innlegg un-derstreket jeg nettopp at 1/3 av aksjeposten hos staten vilhindre uheldige vedtektsendringer i selskapet.

Så stilte representanten Rahm spørsmål om mitt synpå hvordan vi skal forvalte nasjonalformuen. Det var jonettopp det jeg i mitt innlegg forsøkte å gi uttrykk for nårjeg tok avstand fra de partiene som ønsker å selge vårt«arvesølv» på billigsalg.


John Dale (Sp): Regjeringa foreslår i St. prp. nr. 36 atprivate interessentar skal kunna verta medeigarar i Statoil,og å selja ut delar av SDØE, i hovudsak til Statoil, menòg til Hydro og andre oljeselskap. Forslaga medfører atviktige delar av oljepolitikken vert lagde om. Dette måtil, vert det sagt, for å vera på høgd med aktuelle utford-ringar. Så spørst det kva for argument som kan førast imarka for å gjennomføra såpass store endringar. ForSenterpartiet er hovudinntrykket klart: Lite talar for ådelprivatisera Statoil. Derimot finst det gode grunnar forå gripa fatt i eksisterande eigarstrukturar på sokkelen, einviss prosent av SDØE kan med fordel overførast til olje-selskapa, mot betaling. Det siste skal eg koma tilbake til iandre delen av mitt innlegg.

Senterparitet vil arbeide for at «Statoil fortsatt skal ha en sentral posisjon i norsk pe-troleumsvirksomhet og være et heleid statlig selskap». Denne formuleringa er henta frå Senterpartiets pro-

gram. I dag følgjer me opp kontrakten med våre veljarar.Det er eit demokratisk poeng. Programformuleringa bindsjølvsagt Senterpartiets representantar, men om ikkje såvar, ville resultatet likevel verta det same.

Korkje Regjeringa eller støttespelarane i Stortingethar overtydd oss om at det er nødvendig å delprivatiseraStatoil. For Statoil er pr. dato ein kommersiell aktør påden norske kontinentalsokkelen. Selskapet engasjerer segogså internasjonalt, og det kan verta med i strategiske al-liansar med andre. Statoil tek t.d. del i partnarskap medulike andre oljeselskap i Aserbajdsjan, Venezuela, Vest-Europa og utanfor Angola og Nigeria. Når alt kjem til alt,kan det ikkje dokumenterast at oljeselskap som heilt ellerdelvis er private, er meir effektive i produksjon og leiting


etter olje og gass enn Statoil, som er 100 pst. eigd av sta-ten. I lys av ein slik situasjon er det sjølvsagt vanskeleg åhevda, slik det står i Regjeringa sitt dokument, at Statoilsinterne kultur og kommersielle handlefridom er ein hem-sko.

Motstandarar av privatisering er sjølvsagt ikkje blindefor moment som tel andre vegen. Det kan t.d. reisastspørsmål om staten bør ta all risiko som knyter seg til sti-gande engasjement i utlandet, men argumentet for å opp-retthalda eit heileigd statleg selskap veg likevel tyngre.

Som sagt, det noverande Statoil driv kommersielt, ogselskapet har ingen oppgåver innan offentleg forvalting. Iseg sjølv er det likevel ikkje godt nok som grunngjevingfor statleg eigarskap. Om ei statleg verksemd handlar ogoppfører seg som om ho var privat, kan verksemda like-godt verta privatisert. Staten har likevel nok av saker åpassa på.

Senterpartiet ynskjer at Statoil skal stå fram med einprofil som reflekterer at staten er ein aktiv eigar. § 10 iStatoil sine vedtekter gjev staten høve til å påverka allesaker som må reknast for å ha stor politisk og prinsipiellverdi og/eller saker som kan få store verknader for sam-funn og samfunnsøkonomi. Senterpartiet og SV foreslårat Statoils formålsparagraf vert oppdatert, slik at miljøin-teressene får høgare status. Forslaget har denne ordlyden:

«Statoils oppgave skal være å drive undersøkelse,utvinning, transport, markedsføring og salg av petrole-um og avledede produkter, herunder utvikling av tek-nologi for bedre og mer miljøvennlig utnytting og an-vendelse av olje og gass samt utvikling av alternativefornybare energikilder. Statoil skal bidra til en bære-kraftig utvikling.»Motivet for å setja fram dette forslaget er klart nok.

Staten skal ikkje blanda seg opp i den daglege drifta, menha ein eigarfilosofi. Problemet er at staten ofte har uklareoppfatningar av si rolle som eigar. Svaret på ei slik utfor-dring er aktivt eigarskap, ikkje endra eigedomsstruktur.

I ein slik samanheng vil det vera uheldig om Regjerin-ga vinn fram med sitt standpunkt i Stortinget. Private in-teressentar vil sjølvsagt ikkje berre eiga aksjar, men ògha reell makt i selskapet. Meir privatisering ligg difor ikorta. For staten vil prisen på aksjane trekkja i same ret-ning. Kva for ein verdi vil eit børsnotert Statoil få? Pådette punktet er det all grunn til å varsla skepsis. Det kanòg verta vanskeleg å etablera ei stabil og varig ordningeller eit sterkt og tydeleg eigarskap.

Dagens forvaltarordning med SDØE må endrast der-som Statoil vert delprivatisert. Det knyter seg store pro-blem til ei slik omlegging. Mellom anna eksisterer detfare for at det nye selskapet utviklar seg til å verta eit tra-disjonelt oljeselskap. Mange tiltak må setjast inn for åhindra ei slik utvikling – altså eit viktig argument motdelprivatisering.

På vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiset eg fram følgjande forslag:

«Statoil skal halde fram som eit heileigd statleg sel-skap.»Enkelte meiner den framtidige forvaltinga av SDØE

er ei endå viktigare sak enn privatiseringsspørsmålet, og

det kan det vera noko i. SDØE tilfører staten grunnrente,henta inn gjennom ein stor kontantstraum. Systemet errobust, ein stor suksess, og dermed også, paradoksaltnok, problematisk. Kvifor endra på mekanismar somfungerer godt? Svaret er sjølvsagt at inntektene frå sok-kelen både kan og bør hentast inn på ulikt vis. Det er påtide å supplera finansinntektene, som for det meste vertplasserte i utlandet, med tiltak som fremjar industriell ut-vikling, og som styrkjer våre oljepolitiske miljø. Det erviktig å handla dynamisk i ein slik situasjon, og ikkjehamna i ein posisjon der ein tenkjer statisk. Etter langediskusjonar, og sikkert hard dragkamp, foreslo Regjerin-ga å selja 20 pst. av SDØE til aktuelle oljeselskap. Senter-partiet og SV oppfatta dette som ei rimeleg avvegingmellom statsfinansielle og industrielle omsyn. Me sa jatil å støtta dette. Regjeringa kunne fått fleirtal for sitt eigeforslag. Merkeleg er det då at Arbeidarpartiet ikkje greipsjansen, men heller gjekk frå forslaget sitt i St. prp. nr.36. Forklaringa var ynsket om å finna fram til eit solidoljepolitisk kompromiss, for å leggja på plass ei langsik-tig løysing. Men Høgre seier dei vil pressa på for å seljaut ein langt større del av SDØE. Dette er, som represen-tanten Jan Tore Sanner sa tidlegare i dag, ein eingongs-operasjon. I komiteinnstillinga viser komitefleirtalet til atStatoil tilrår eit langt større sal enn det Regjeringa gjorde,og grunngjevinga er utførleg sitert. Det er eit teikn til et-tertanke. Få trur etter dette at ei samling om 21,5 pst. harvarig verdi som eit politisk avtaleverk. På eit så usikkertgrunnlag vil Senterpartiet og SV ikkje gå bort frå sineprimære standpunkt. Difor foreslår dei to partia følgjan-de:

«Stortinget gjev Regjeringa fullmakt til å selgeSDØE-andeler tilsvarande 20 pst. av SDØEs verdiertil Den norske stats oljeselskap a.s., Norsk Hydro ogandre.»Det knyter seg to poeng til dette forslaget. Me ynskjer

å markera motstand og protest mot eit fleirtalskompro-miss som snarare opnar for enn garanterer mot eit endåstørre sal av SDØE-delar. Me åtvarar mot å reduserakontantstraumen meir enn det som følgjer av St.prp. nr.36. Det er snakk om store pengesummar. Det er ogsåmed i biletet at prisinga av SDØE-delar er høgst usikker.Di større SDØE-salet vert, dess vanskelegare får me detnår me vil henta inn tapte inntekter gjennom skattesyste-met. Ironisk nok har Arbeidarpartiet gjort avtale medHøgre, som generelt ikkje er særleg velvillig innstilt tilbruk av skattar og avgifter.

Så poeng nr. 2: Det må farast fram med stor varsemdpå dei felta der me har våre viktigaste gassinteresser. Einstatleg forkjøpsrett bør knytast til sal av SDØE-delar islike felt. Senterpartiet og SV tek opp eit eige framleggom dette.

Dagens debatt handlar om store økonomiske interes-ser, me diskuterer forvaltinga av folkets ressursar. Trass idet er saka vanskeleg å forstå for folk flest. Fagtermino-logien er ugjennomtrengjeleg. Alt vert langt lettare nårme finn høvelege uttrykk på norsk. Ordet «teig-blanding», henta frå norsk jordbruk, har hatt ein storpedagogisk verdi. Det har på effektivt vis fått oss til å


forstå kva som må til av opprydding for å forvalta res-sursane på sokkelen betre enn tilfellet er i dag.

Det er ei stor sak me diskuterer, kanskje den største påår og dag innan vår olje- og gasspolitikk. Men me børikkje ta munnen for full. SDØE vart oppretta i 1985. Detvar ei stor politisk handling, ei handling som tok sikte påå vingestekka Statoil. Resultatet vart likevel ei solid ogrobust finanssparing. Sett i eit slikt perspektiv er forslagai St.prp. nr. 36 å rekna som eit fornuftig korrektiv. Det eri spenningsfeltet mellom ulike forvaltingsmodellar dis-kusjonen om norsk olje og gass går føre seg. Finansielle,industrielle, teknologiske og ressurspolitiske omsyn stil-ler oss stadig framfor vanskelege val, også i tida fram-over.

Presidenten: John Dale har tatt opp det forslaget hanrefererte til.


Bent Høie (H): Jeg kjenner representanten John Dalesom en person som er opptatt av de historiske linjene ogparallellene i politikken og samfunnsutviklingen.

Den norske kystfarten ble bygd opp på den kompetan-sen som var etablert gjennom behovet for transport avvarer og tjenester langs kysten. Denne kompetansenbrukte en videre til å utvikle en sterk internasjonal sjø-fartsnæring, som landet levde godt på lenge. Nå har enbrukt den norske sokkelen til å bygge opp et sterkt kom-petansemiljø, som en har utviklet gjennom utnyttelse avegne ressurser. Nå står en overfor en mulighet der en kanbruke dette kompetansemiljøet til også å engasjere seginternasjonalt.

Representanten Dale sa at han forstod argumentet omat det kanskje ikke var lurt å bruke skattebetalernes pen-ger kun i en slik satsing, men la sannsynligvis da ikke såstor vekt på dette. Mener representanten Dale at det er enfornuftig utnyttelse av den kompetansen som det norskesamfunn har investert betydelige midler i i løpet av desiste 30 årene, å bruke denne kun på norsk sokkel, ellerer det fornuftig å legge til rette for å utnytte denne kom-petansen også for å få en verdiskaping utenfor landetsgrenser?

Jeg regner Senterpartiet som et parti som er opptatt avnorsk eierskap, men de bør da også være opptatt av at detnorske eierskapet fører til at en får bedrifter med hoved-kontor i Norge som engasjerer seg sterkt også utenforlandets grenser.

John Dale (Sp): Eg oppfattar dette som ein sværthyggeleg replikk frå representanten Høie, eg vil nestenseia det var ei venskapeleg handling, som gjev meg høvetil å presisera at på begge dei punkta som var så viktigefor han, har me moglegheiter for å føra ein samtale. Deter opplagt at me er i ferd med å gjennomføra reformer ioljepolitikken som vil kunna styrkja den norske kompe-tanseoppbygginga innanfor feltet olje og gass. Det megjer med tanke på omstrukturering innanfor SDØE, er eitviktig tilskot i så måte. Me støttar det heilhjarta. Likeveler det slik at på eit eller anna punkt må me setja ei gren-

se, fordi det også er andre omsyn som spelar inn i ei stør-re «teikning», eg tenkjer på t.d. finansielle omsyn, påkontantstraumen og på behovet for å ha ei ressurssparing.Når alt dette vert sett i samanheng, synest me at 20 pst.sal av SDØE representerer ei rimeleg avveging av desseomsyna, og at det vil medverka til at me får forsterkakompetanseoppbygginga på norsk sokkel.

Så vil eg òg seia at det er klart at Senterpartiet er tilhen-gar av at Statoil også satsar internasjonalt. Det gjer Statoili dag. Det ligg ein viss risiko i kvar ei satsing så å seia overalt, men etter det vi kan kalla for ei totalvurdering, er ikkjeme i tvil om at det er unødvendig å delprivatisera Statoilfor å kunna halda fram med ein oljepolitisk offensiv i ut-landet, med den risk det eventuelt måtta innebera.

Eg har i innlegget mitt gjort greie for alt det som talarfor at Statoil vert verande i 100 pst. statleg eige, og deimomenta tel då tyngre enn dei omsyna som representan-ten Høie tok fram i sin replikk til meg.


Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil først ta opp deiforslaga som John Dale ikkje tok opp på vegner av Senter-partiet og SV, slik at ikkje det blir gløymt.

Arbeidarpartiet hadde ei moglegheit i dag til å veljside. Dei valde igjen å gå til marknadsliberalistane i Høgre,Venstre og Kristeleg Folkeparti. Arbeidarpartiet har nåpå ein måte slutta seg til den nye «ML-bevegelsen», someg vel å kalla han, og i dag avhender dei altså folket sineigedom ved å privatisera Statoil. Fleirtalet bruker i summeir enn 1 milliard kr på konsulentar og rådgjevarar forå kunna få dette til. Når SV foreslår noko fornuftig somf.eks. 1 milliard kr til satsing på skule, barn og unge, gårdei same «ML-partia» heilt av hektene i språkbruk omansvarsløyse osv. Nå bruker fleirtalet 1 milliard kr på åavhenda folket sin eigedom.

SV følgjer opp det programmet veljarane har valt osspå. Me vil ikkje syta for at mistilliten til veljarane aukargjennom å gjera noko me ikkje gjekk til val på, slik someit fleirtal i denne salen gjer nå i dag. Det har seg nemlegslik som òg leiaren av Arbeidarpartiet, nåverande utan-riksminister, skreiv i januar i fjor:

«Med bakgrunn i hva et flertall av stortingsrepre-sentantene gikk til valg på i 1997, er det vanskelig åtenke seg at en dramatisk omlegging av olje- og gass-politikken kan skje før valget i 2001.»Det står i Jagland-brev 3. januar år 2000. På nokre

månader nå i vår har Arbeidarpartiet, saman med Kriste-leg Folkeparti, Høgre og Venstre, hasta på for å få til eiomlegging utan sidestykke i norsk olje- og gasshistorie.Dette er altså snautt fem månader før stortingsvalet, dernettopp veljarane kunne ha sagt meininga si om dennesaka. Dette hastverksarbeidet er eit godt døme på korleisdet politiske fleirtalet flyttar makt frå veljarar og politis-ke val til aksjespekulantar og marknaden.

Privatiseringa skal skapa meir fri konkurranse, meireffektive og fleksible selskap, og dei skal optimaliserainntektene for staten. Dette er noko av den modernespråkbruken som ein prøver å få folk til å tru på. Men


kan det rett og slett vera at den frie konkurransen, somein nå på ein måte legg opp til å ha endå meir av frå m.a.Arbeidarpartiet si side, nettopp kan føra til mindre kon-kurranse, og faktisk til monopolsituasjonar, som ein harsett innanfor ein del område. Kan det bli slik at det blirmindre demokratisk styring, at det blir flytting av hovud-kontor – noko som Rogaland-benken fryktar veldig my-kje – at det kan bli tap av arbeidsplassar og tap av statle-ge inntekter? Desse tinga kan ein ikkje svara skikkelegpå frå fleirtalet si side.

SV forstår godt at Høgre og Framstegspartiet er nøgde.Dei er nøgde med at ein går vekk frå dei gammaldagseideologiske tankane som Arbeidarpartiet hadde før om fri-dom og rettferd for alle, og at dei nå sluttar seg til den nye«ML-bevegelsen», altså marknadsliberalistane her i Stor-tinget, kor marknaden tek over makta frå dei folkevalde.

Leiaren av maktutgreiinga, Øyvind Østerut, seier m.a.at spelerommet for politisk makt blir redusert, fordi poli-tikarane – og det er oss – frivillig har abdisert ved m.a. åprivatisera statsbedrifter. Det fleirtalet gjer i dag, gjer atpolitikken abdiserer, det blir mindre demokrati.

Den folkevalde styringa av Statoil skal altså svekkjastnår statsselskapet vårt har eit resultat før skatt på rekord-store 38,1 milliardar kr. Likeså skal me selja 21,5 pst. avdet me eig på havbotnen i Nordsjøen, kor altså verdien errekordstor og inntektene til det norske folk formidable.

Senterpartiet og SV har tilbydd eit anna fleirtal tilArbeidarpartiet i dag. Endåtil har me tilbydd det på deipremissane som Regjeringa la fram i forhold til SDØE.Dei har faktisk fått eit tilbod om å få gjennomføra sin ei-gen politikk. Det seier fleirtalet her og Arbeidarpartietnei til. Dei vel å samarbeida med høgresida.

Kontantstraumen frå SDØE var på 98,2 milliardar kr ifjor. Er det då logikk i å kvitta seg med meir eigarskap iSDØE enn det Regjeringa ønskte seg? Er det logikk i åprivatisera og endra så mykje på ei forvaltning som heilekomiteen er samd om har vore svært vellukka? «ML-be-vegelsen» her meiner det. Dei stolar ikkje på demokratiog styring lenger.

Det er ikkje hast i denne saka. Tvert imot burde me ispørsmålet om olje- og gassverksemda heller bruka tidapå EØS, EU og våre økonomiske og styringsmessige tapi høve til gassmarknadsdirektivet og konkurransedirekti-vet. Det som nå ser ut til å bli resultatet, er at mens Russ-land og Algerie skal kunna selja gass til EU via nasjonalemonopol som sikrar skikkelege inntekter og utvikling avnye gassfelt, kan Noreg med ein EØS-avtale bli tvinga tilå selja gassen til låg pris og med usikre langsiktige kon-traktar. Det kan igjen føra til store tap for det norske fol-ket. Eg synest ein burde brukt meir tid på problematikkenknytt til EØS og EU før ein gjekk i gang med den proses-sen som ein nå gjennomfører. Trass i alt veit me ikkjekva slags avtale me får i høve til gassmarknadsdirektivet,det har statsråden sjølv stadfesta tidlegare.

Privatisering av offentleg eige tener mange folk sineøkonomiske interesser. Leiinga i Statoil vil få endå høg-are løn, for ingen vil vel tru at leiinga hadde kjempa forei privatisering om dei gjekk ned 1 mill. kr i løn! Konsu-lentar og rådgjevingsbyrå tener, som eg sa, gode pengar.

Etter det som står i ein artikkel i Aftenposten den17. april, er det omtrent 1 milliard kr av statlege, offentlegepengar som blir brukte for å avhenda det norske folketsin eigedom. Hadde SV, som sagt, lagt opp til ein slikpengebruk, hadde det blitt bråk. Det blir det dessverreikkje i dag i ei så stor og viktig sak.

SV er oppteke av å syta for at demokratiet fungerer.Me er opptekne av å kunna bruka den styringa som mehar, på ein måte som er fornuftig i høve til å skapa eitbetre miljø, i høve til å skapa ei rettferdig fordeling i dettesamfunnet. Det fleirtalet gjer nå, er det høgresida i norskpolitikk har ønskt seg lenge. Og nå er altså Arbeidarparti-et med på laget. Ein gjev altså frå seg dei styringsmog-legheitene ein har til å skapa eit betre miljø, til å skapa eimeir rettferdig fordeling ved å gje makta frå denne salenog ut til marknaden. Og kven er det som bestemmer der?Jo, det er dei som har pengar nok frå før, dei som kanspekulera og kjøpa aksjar. Dette er det sørgjeleg at Ar-beidarpartiet er med på.

SV har vore oppteke av nettopp å unngå denne situa-sjonen. Me ønskte at petroleumsressursane framleis i ho-vudsak skulle eigast av det norske folket. Me ønskte atressursane skulle forvaltast på ein måte som tek omsyntil miljøet og dei klimaproblema me står overfor. Me kanberre konstatera at eit fleirtal i denne salen legg vekt påandre verdiar enn miljø og demokrati. Dei legg altså vektpå å flytta makt ut av denne salen og seia frå seg styring.Det er ein situasjon som SV seier seg lei for.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp deforslagene han refererte til.


Bent Hegna (A): Etter å ha hørt SVs beskrivelse avArbeiderpartiets forhold til det representanten kalte«ML-bevegelsen», kan jeg delta i norgesmesterskapet ihvor mye man skal høre før ørene detter av.

SV får det store prinsipielle skillet når det gjelder åavhende folkets eiendom, som representanten Langelandkalte det, til å dreie seg om 1,5 pst., om vi skal privatisereeller selge 20 pst. SDØE-andeler, som SV vil, eller21,5 pst., som flertallet vil. SV er helt imot å åpne for enviss privatisering av Statoil. Men partiet er for å privati-sere oljeressursene og privatisere SDØE-andeler. Partietgår altså imot å gjøre det som skal til for å gi Statoilmuligheter til å utvikle seg som et industriselskap, mot-arbeider å styrke instrumentet som skal gjøre om oljen tilverdier.

For de titusenvis av mennesker som mer eller mindreer avhengig av Statoil, må det være pussig å se at de somer lengst vekk fra virkeligheten, de som er på Stortinget,vet bedre enn de som står midt oppe i arbeidet, de somfaktisk lever av at bedriften får utvikle seg.

SV koker suppe på råvarer som er gått ut på dato for tiår siden av hensyn til sine egne museumsvoktere. SV erfor å privatisere SDØE og privatisere oljen, men imot åprivatisere instrumentet som skal gjøre oljen noe verdt.

Spørsmålet mitt er: Hvor er logikken i dette?


Hallgeir H. Langeland (SV): Det hender eg har pro-blem med å finna logikken i ein del av det Hegna står foròg, så då har me eit gjensidig problem, sannsynlegvis,ikkje minst når det gjeld miljøpolitikken.

Berre for å korrigera representanten Hegna litt: Statoilsine tilsette, m.a. på Kårstø, har gått til streik mot denneprivatiseringa. Det burde uroa Hegna at han ikkje ein-gong visste at det faktisk er ein bråte med fagforeinings-folk som er imot denne privatiseringa, og at SV faktiskhar kunnskap om at fagrørsla har ulikt syn her.

SV er ikkje imot å finna logiske og rasjonelle løysin-gar når det gjeld SDØE. Me har sett at på ein del felt sva-rar det seg å få eit bytte mellom selskapa for å få størreeffektivitet. Det har me sett, det føreslår me, og det skrivme grundig om i innstillinga. Og det er fornuftig politikk.Men frå det og til å hiva seg ut på marknadsliberalismensgalei som Hegna gjer, der ein gjev frå seg den styrings-moglegheita ein har i Stortinget, til aksjonærane, er eitgrep som eg ikkje hadde forventa skulle koma frå dengamle fagrørsla sitt parti, som kjempa mot dette tidlegarefordi dei ønskte ei demokratisk styring, og dei ønskte åvareta arbeidstakaranes rettar. Spør ein nå Statoil-tilsettepå Kårstø om dei føler at ei privatisering sikrar helse,miljø og tryggleik og sikrar dei tilsette sine rettar, kvablir då svaret? Og kva er då logikken i Hegnas replikk?

Bror Yngve Rahm (KrF): Det er litt interessant åhøre på representanten Langeland. Det skaper assosiasjo-ner til skolevalgdebattene vi har foran hvert valg, og detgjør jo at en ser fram til det som kommer om noen gan-ske få måneder.

Langeland stilte i sitt innlegg følgende spørsmål: Kandet bli tap av inntekter, og kan det bli tap av arbeidsplas-ser? Til det vil jeg si: Ja, jeg tror faktisk det kan det medden løsningen som SV velger; ved å være statisk og ikkeville være villig til å forandre virkemidler.

Det som skjer i realiteten, er at Statoil, uten at vi gjørendringer, blir sterkt diskriminert i forhold til andre sel-skaper i et stort internasjonalt marked. Det betyr at omStortinget skal sitte stille og se på utviklingen som skjerute i verden for øvrig, uten samtidig å tilpasse virkemid-lene i forhold til Statoil, vil Statoil tape. De vil tape hand-lekraft, og de vil tape finansiell styrke og muligheten til åvære med i konkurransen. Det blir tap av inntekter, ogdet blir tap av arbeidsplasser. Jeg tror svaret på Lange-lands spørsmål er ja.

Jeg har lyst til å stille Hallgeir Langeland et par spørs-mål. Innser SV at det er behov for en styrking av Statoilfinansielt dersom man skal ha muligheten til å være medi et marked som er under raske og ganske omfattendeendringer? Det er det ene spørsmålet. Det andre spørsmå-let er følgende: Hvis SV ser for seg at det er et behov forå styrke Statoil, hvordan tenker man seg da at denne styr-kingen skal finne sted? Kan man f.eks. antyde allerede nåat man som et alternativ til å delprivatisere og selge ut ennoe større andel av SDØE, vil gå inn for lavere skatter ogavgifter på sokkelen for at selskapene skal få større mu-lighet til å bygge opp egenkapital og reservekapital?Hvilke løsninger og svar har SV i møte med et marked

som er sterkt og stort, og som Statoil er avhengig av å til-passe seg?

Hallgeir H. Langeland (SV): Nå kan det vera atKristeleg Folkeparti føler det litt vanskeleg at SV faktiskpåpeikar at dei er veldig defensive i forhold til Senterpar-tiet og SV når det gjeld miljøbiten. Dei fråskriv seg eitansvar for å skapa eit selskap som er på offensiven reintmiljøpolitisk. Og når ein går ut og flaggar miljøet, somm.a. Bondevik gjer, er det klårt at då avslører det Kriste-leg Folkeparti sin eigentlege politikk. Det kan vera detsom stressar Rahm, for finansielt i forhold til Statoil, kvaer det Senterpartiet og SV føreslår? Me føreslår 15 pst.av SDØE til Statoil. Kva betyr det? Det betyr nettopp detRahm spurde etter. Men i neste omgang, når KristelegFolkeparti, Høgre og Arbeidarpartiet har privatisert Stat-oil, då blir saka annleis i forhold til kva me ønskjer åmedverka med av skattebetalaranes pengar.

Handlekraft har Statoil. Det blir snakka om diskrimi-nering her. Eg må seia eg trudde eg hadde litt greie pådiskriminering. Men om det som skjer her i dag i forholdtil Statoil, skal vera diskriminering av Statoil når detgjeld SDØE, må eg seia eg har forstått lite av kva Kriste-leg Folkeparti legg i diskriminering. Tvert imot gjev Senter-partiet og SV Statoil ein fordel. Då er det det motsette avdiskriminering faktisk.

Eg håpar at Kristeleg Folkeparti sluttar seg til forsla-get frå Senterpartiet og SV om å gjera Statoil til eit sel-skap med ein miljøprofil som dei også kan forsvara.


Gunnar Kvassheim (V): Delprivatisering av Statoilog salg av SDØE-andeler er kanskje den største og vik-tigste saken som behandles i Stortinget denne perioden.Ved inngangen av perioden var det lite som tydet på atdet ville bli tilslutning til de beslutningene vi tar i dag.Tvert imot har det vært nødvendig med ny behandling iflere partier. Venstre er et av disse.

Men det største avviket i forhold til forventningene tilpartiet er det nok SV som har, som i dag faktisk går sålangt at de åpner for utsalg av 20 pst. av SDØE-andelene.Det harmonerer dårlig med retorikken til Hallgeir Lange-land, som åpenbart ville vakt jubel på en partikongress påCuba.

Når delprivatisering og salg av SDØE-andeler har til-slutning av et stort flertall, er det fordi det er godt be-grunnet, og fordi potensialet er stort for økt verdiskapingog større inntekter til fellesskapet.

For Venstre er det viktig å understreke at det er ønsketom en best mulig ressursutnyttelse og økt avkastning tilfellesskapet som er bakgrunnen for at vi sier ja til delpri-vatisering og salg av SDØE-andeler. Vi tar nye grep til-passet nye utfordringer.

Petroleumsnæringen vil være en av Norges viktigstenæringer hele dette århundret. Dagens vedtak vil medvir-ke til det.

Venstres landsstyre i desember 1999 åpnet for delpri-vatisering av inntil 1/3 av Statoil samt salg av en mindre


andel av SDØE. Dette passer som hånd i hanske i forholdtil det vi vedtar i dag. På denne bakgrunnen var det natur-lig da Regjeringen la fram sitt forslag, at Venstre gjordedet klart at vi ønsket å medvirke til et bredt kompromiss.

Regjeringens opplegg var godt i samsvar med Venstresholdning. Gjennom behandlingen i Stortinget har vikommet enda nærmere.

Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrehar vist vilje til å finne en løsning og ta ansvar på et vik-tig område. Alle partiene har bidratt til enighet. Jeg trordet er av stor betydning for norsk petroleumspolitikk atdet på denne måten skapes forutsigbarhet og leggesgrunnlag for et stabilt og langsiktig regime.

Gjennom delprivatiseringen legges det grunnlag forstyrking og videreutvikling av Statoil. Med den kompe-tansen og den solide posisjon selskapet har, er jeg medutgangspunkt i de vedtak som gjøres i dag, sterk optimistpå Statoils vegne. Også Hydro og andre selskap gis nyemuligheter ved at det åpnes for salg av SDØE-andeler.

Venstre hadde ønsket å gå noe lenger og åpne for enstørre andel av SDØE-andelene til Hydro og andre sel-skap. I denne forbindelsen vil jeg peke på at SDØE-sel-skapet får muligheter til å gå videre og åpne for ytterlige-re salg når en finner det saklig godt begrunnet.

Med de vedtak som vi fatter i dag, gis det klare signalom at vi oppfatter petroleumsnæringen som en framtids-næring. Det er innen olje- og gassektoren at Norge harlagt grunnlaget for det som er vårt Nokia. Vi har kompe-tanse og teknologi som kan konkurrere med hvem somhelst. Hundrevis av millioner kroner er investert i dennenæringen. Vi får teknologi og kompetanse som vi må ut-nytte videre, og det er det vi legger grunnlag for med debeslutningene som tas i dag.

Stortinget får tre ulike saker til behandling som ved-rører norsk petroleumspolitikk. Vi har behandlet olje-og gassmeldingen og tatt viktige grep. I dag er det Stat-oil og SDØE som står for tur. Om kort tid skal vi tastilling til skatteregimet for oljenæringen. Det er viktigat det vi gjør i disse sakene, drar i samme retning og fåren forsterkende effekt. Alt ligger til rette for at så blirtilfellet.

Dette gir klare og kraftige signal om at det er fornuftigå satse på arbeid innen denne næringen. Selskapene måogså tenke langsiktig for å bidra til rekrutteringen somtrengs. Knapphet på arbeidskraft kommer til å bli et pro-blem for mange næringer i tiden som kommer. Det erogså viktig at vi får de menneskelige ressursene på plasshvis vi skal lykkes med de ambisjonene vi har for petro-leumspolitikken.

Tilsvarende er det helt nødvendig at det tas et løft nårdet gjelder forskning. Det vil være helt avgjørende for atvi skal kunne ta ut det potensialet som ligger her. Denkurs som vi nå staker ut for framtidens petroleumspoli-tikk, er godt i samsvar med den tenkningen som har pre-get den vellykkede politikken vi har hatt på dette områ-det i over 30 år i vårt land.

Statsminister Jens Stoltenberg: Olje- og gassvirk-somheten er en av Norges viktigste næringer. Den står

for en av fem kroner vi som fellesskap tjener. Hver annenkrone vi tjener på eksporten vår, kommer fra denne næ-ringen, og direkte og indirekte er det rundt 80 000 ar-beidsplasser knyttet til olje- og gassvirksomheten.

Ny teknologi, ny kunnskap og ny kompetanse har løf-tet oss gjennom årene. Hele landet, og det norske folk,har dratt nytte av, drar nytte av og vil fortsatt dra nytte avolje- og gassvirksomheten i Norge. Den spiller en viktigrolle for arbeid, industri, tjenester og velferd. Den harikke en lang historie i landet vårt, men den har en langframtid. Og det er vårt felles ansvar å ta vare på denneviktige næringen. Og det er nettopp det vi gjør her i dag –et bredt flertall tar et fortsatt ansvar for en fortsatt godforvaltning av våre felles olje- og gassforekomster.

Jeg vil derfor uttrykke anerkjennelse til de partier somi dag viderefører tradisjonen med å sikre brede flertallbak hovedlinjene i olje- og gasspolitikken. Det skapertryggere rammer rundt virksomheten hjemme og ute, ogdet understreker at olje- og gass, som våre andre viktigenaturressurser, forvaltes på en måte som har bred opp-slutning i Stortinget.

Jeg er tilfreds med det kompromisset som det i dag ersikret et flertall for i Stortinget. Det er på alle punkter pålinje med det Regjeringen foreslo, og derfor selvsagt noeRegjeringen anbefaler.

Utgangspunktet og sluttpunktet er klart: Det er én, ogbare én, eier av olje- og gassforekomstene på norsk kon-tinentalsokkel, og det er staten på vegne av fellesskapet.Det er fellesskapet ved Stortinget og Regjeringen somavgjør hvordan vi bestemmer utbyggingstempoet pånorsk sokkel, hvordan vi henter inn skatteinntekter, oghvordan vi stiller miljø- og sikkerhetskrav.

Vårt vedtak nå handler om hvordan vi best mulig for-valter det vi eier sammen. Det handler om hvordan vi kansikre en fortsatt ledende olje- og gassindustri, og hvordanvi kan skape størst mulig inntekter til fellesskapet.

Da vi startet opp i Nordsjøen, ville vi ha et sterktnorsk oljeselskap. Statlig eierskap i Statoil var en forut-setning for å etablere selskapet, utvikle det og bringe detfram til den ledende posisjonen Statoil har i dag. Men vårevne til å forvalte olje- og gassforekomstene var aldri be-tinget av at staten for all framtid eier 100 pst. av selska-pet.

Vi vet at vi er i ferd med å passere toppen for nye,større utbygginger på norsk sokkel, og om noen år vil viogså passere toppen når det gjelder produksjon. Statoilfulgte med norsk sokkel på vei opp. Vi må unngå at sel-skapet følger norsk sokkel på vei ned. Mens virksomhe-ten i Norge flater ut, er den på vei opp mange andre ste-der i verden. Der skal Statoil også være.

Ved å åpne for utvidet eierskap i Statoil legger vi någrunnlaget for at selskapet kan utvikle seg videre mednye partnere, ny teknologi og mer kapital. Vi gjør Statoiltil et sterkere selskap med utvidet slagkraft på norsk sok-kel, på nye havdyp og i nye markeder.

Arbeiderpartiet tok ansvaret for å bidra til å gjøre Stat-oil til det selskapet er i dag. Arbeiderpartiet tar i dag an-svaret for å gjøre Statoil til det selskapet kan bli i mor-gen:


– et ledende internasjonalt oljeselskap med hovedkon-tor i Norge

– et selskap i den teknologiske førstedivisjon– et stort europeisk gasselskap– en god og trygg arbeidsplass for de mer enn 16 000

ansatte som jobber i selskapet i dagRegjeringen foreslo at Statoil skulle børsnoteres, og at

staten skulle eie minst 2/3 av det nye selskapet. Dette harStortinget sluttet seg til, og det uttrykker jeg anerkjennel-se overfor.

Vi samler oss i dag om en fornuftig og ansvarlig end-ring i organiseringen av statens direkte økonomiske en-gasjement, SDØE. Hoveddelen av statens direkte eieran-deler forblir på statens hånd. Men vi åpner for å selgenoen av statens passive eierandeler i olje- og gassfelt,slik at de aktive selskapene som driver der, kan utviklefeltene enda bedre: hente opp mer olje og gass, sikre enbedre forvaltning av ressursene og dermed sikre størreinntekter til hele det norske samfunnet og til fellesskapet.Det øker mulighetene for å få økt verdiskaping og størreinntekter, som også kommer fellesskapet til gode.

Regjeringen mente at et forsvarlig utgangspunkt for etslikt salg av statens direkte eierandeler var 20 pst. Vimente at 15 pst. burde selges til Statoil som et ledd i ar-beidet med å styrke selskapet og få til en bedre forvalt-ning av olje- og gassforekomstene. Resultatet i dag er atvi selger 21,5 pst., at Statoil får kjøpe 15 pst., og at Hydroog andre selskaper får kjøpe de gjenværende 6,5 pst.Dette er en endring på 1,5 pst. i forhold til det Regjerin-gen foreslo, og det er derfor noe Regjeringen lever godtmed og kan anbefale.

Regjeringen foreslo også en ny organisering av trans-portsystemet for gass, der vi rydder opp i roller og skillerklarere mellom produsenter og transportører. Dette giross en bedre forvaltning av betydelige økonomiske ver-dier. Jeg er glad for at Stortinget kan slutte seg til Regje-ringens forslag.

Når det skjer viktige endringer i norsk petroleums-politikk gjennom utvidet eierskap i Statoil og endringene istatens direkte eierskap, har det vært viktig for Regjerin-gen at mulige endringer i skattesystemet er kjent før nyeeiere inviteres med og et begrenset salg av SDØE-ande-ler finner sted. Regjeringen vil derfor i morgen fremmeforslag om endringer i petroleumsbeskatningen somknytter seg til følgende:– reglene for fordeling av renteutgifter eller finansielle

poster mellom land og sokkel – framføring av underskudd med rente og overføring

av endelige underskudd ved opphør av virksomhetenMed dette forslaget får vi et stabilt og forutsigbart

skattesystem for virksomheten på sokkelen. Også her hardet vært konstruktive bidrag fra partiene på Stortinget. Atdette kommer på plass nå, bidrar til ryddigere forholdomkring utvidelsen av eierskapet i Statoil.

Det vi gjør, er å åpne for utvidet eierskap i Statoil. Detstyrker Statoil og sørger for en bedre forvaltning av sta-tens direkte eierandeler og for en ny organisering avtransportvirksomheten på sokkelen, som er en stor og be-tydningsfull del av den samlede olje- og gassvirksomhe-

ten. Samtidig foreslår vi langsiktige endringer i skatte-systemet som sikrer forutsigbarhet og stabilitet i forholdtil viktige rammevilkår for sokkelen. Samlet er dette denmest omfattende omlegging av norsk olje- og gasspoli-tikk siden det store oljekompromisset på begynnelsen av1980-tallet, noen vil si siden etableringen av Statoil i1972. Uansett er det en historisk beslutning vi er med påå ta i dag, fordi det handler om vår viktigste næring, densom gir oss størst inntekter. Det er en beslutning som harbetydning mange år fram i tid, for fellesskapet, for indus-trien og for verdiskapingen i vårt land.

Den framtidige forvaltningen av våre olje- og gass-reserver er en viktig sak som trengte avklaring. Dette varen sak den tidligere regjeringen ikke klarte å bringe framfor Stortinget. Forklaringen ser vi i dag: Sentrumspartie-ne har ikke klart å bli enige om hva slags olje- og gass-politikk Norge skal føre.

Dette er en av vårsesjonens største politiske saker.Flere saker av stor nasjonal betydning kommer til be-handling utover våren. Det er Regjeringens håp at detkan finnes samlende løsninger også i disse sakene, slikdet er samlet et bredt flertall i denne saken.

Brede flertall om viktige spørsmål tjener landet, dettjener fellesskapet, og det tjener det politiske system.Derfor er jeg glad for at det er så bred enighet om de ved-tak vi i dag gjør om olje- og gassvirksomheten.


Hilde Frafjord Johnson (KrF): Også vi fra KristeligFolkeparti er glade for den historiske beslutning som idag blir fattet, og ikke minst for at det er et bredt flertallbak dette forliket. Her har Kristelig Folkeparti selv bi-dratt sterkt. Det tok sin tid før Arbeiderpartiet ble enigmed seg selv og viste vilje til nettopp å bli med i dettestore og brede kompromisset. Det har med nasjonalt an-svar å gjøre.

Da sentrumsregjeringen i fjor vår valgte å utsette sa-ken noen måneder, var det ikke måte på saftig kritikk fraArbeiderpartiet, ikke minst fra Jens Stoltenberg selv,som da var leder i energi- og miljøkomiteen, enda Arbeider-partiet på det tidspunkt åpenbart ikke kunne ha avklartsitt standpunkt. Senere fikk jo Arbeiderpartiet atskilligstørre problemer og måtte vente helt til sitt landsmøtefør prosessen kunne fullføres og saken legges fremfor Stortinget. Retorikken hadde et litt manglende inn-hold.

Men nå skal vi ikke bruke tiden på snøen som falt ifjor. Fra Kristelig Folkepartis side er vi glad for at vi er imål. La meg derfor fokusere på gjennomføringen av debeslutninger som nå skal fattes i Stortinget. Det er på detpunktet jeg gjerne vil utfordre statsministeren. Et av deviktigste spørsmålene her vil være prisfastsettelsen av destatlige SDØE-andelene. Her vet vi at ørsmå forskjellerkan utgjøre milliarder av kroner. «Riktig markedspris» erikke lett med én kjøper og én selger. Samtidig er det ret-tede salg som er det valg vi foretar i dag. Derfor er detsvært viktig at en klarer å nå frem til en pris som ikkeinneholder rabatt på statens andeler, og som innebærer at


vi får en tilfredsstillende inntekt av salget. Her vil detogså sannsynligvis være ulike vurderinger som gjør seggjeldende i ulike deler av forvaltningen. Derfor vil jegsærlig utfordre statsministeren til å følge denne proses-sen svært nøye. Her vil veldig mye bli avgjort i forholdtil inntektene fra SDØE-salget. Vil statsministeren bidratil at vi også ved prisfastsettelsen og det fremtidige salgav SDØE-andelene får maksimalisert våre inntekter?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er helt riktig atdet har vært diskusjon og ulike standpunkter i Arbeider-partiet når det gjelder eierskapet til Statoil. Det har detåpenbart vært også i sentrumsregjeringen, men i motset-ning til sentrumsregjeringen har vi et system, en ordning,for å ta beslutninger. Det gjorde vi da det var diskusjonom f.eks. NATO-medlemskap – det var ulike syn, menman tok en beslutning på Arbeiderpartiets landsmøte, ogArbeiderpartiet brakte Norge inn i NATO. Det har værtulike syn på selvbestemt abort og andre viktige spørsmål,men vi har tatt beslutninger – Arbeiderpartiet har visthandlekraft til å gjennomføre de beslutningene selv omdet har vært ulike syn. Poenget når det gjelder sentrums-partiene, er at man ikke greide å bli enige om noe, ogderfor la man ikke fram noe. Fortsatt er man ikke enig isentrumspartiene, selv om man altså ønsker å framståsom et samlende alternativ – man greier ikke å bli enigom en av sesjonens viktigste saker. Vi har tatt en beslut-ning, lagt den fram for Stortinget og fått flertall for den –ganske nøyaktig slik Regjeringen foreslo. Og det er viglad for.

Når det gjelder prisfastsetting på de andelene statenskal selge, SDØE, er jeg helt enig med representanten i atdet er et veldig viktig spørsmål. Hvilken pris vi skal settepå de andelene som skal selges – det dreier seg om man-ge milliarder kroner – er et komplisert spørsmål. Det jegkan forsikre om, er at departementene jobber intenst meddet, og at jeg som statsminister følger det nøye. Vi kom-mer til å passe på at vi får en riktig og god pris, og vikommer til å legge vekt på at staten får en pris som av-speiler de virkelige verdiene i de andelene vi skal selge.

Dessverre er det ikke slik at det er helt enkelt å si hvaden prisen er. Vi kommer til å bruke fremstående interna-sjonal kompetanse, vi kommer til å se på prisfastsetting iforbindelse med tidligere salg på norsk sokkel, f.eks.Saga-transaksjonene og andre andeler som er omsatt, også fastsette den prisen vi på det grunnlaget mener er rik-tig. Her er det snakk om noen små prosenter, men detdreier seg lett om mange milliarder kroner. Det er bådefinansministeren, energiministeren og statsministerenklar over.

Jan Tore Sanner (H): Statsministeren gir anerkjen-nelse til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for at viinngikk et forlik med Arbeiderpartiet. La meg returnereden anerkjennelsen og uttrykke glede over at Arbeider-partiet gikk til Høyre og sentrum, og ikke til SV og Senter-partiet, slik statsministeren på et tidspunkt åpnet for.

Jeg er overrasket over den bråkjekke tonen som stats-ministeren har i sitt innlegg. Det kler ikke en statsminis-

ter når han i sitt innlegg sier at flertallet «på alle punkter»har sluttet seg til Regjeringens forslag. Det er ikke riktig.Statsministeren kan neppe ha lest innstillingen slik detforeligger.

La meg nevne noen punkter: Flertallet har fjernet denabsolutte grensen Regjeringen satte for at staten skal be-holde to tredjedeler i Statoil. Flertallet har klargjort for-målet med det statlige medeierskapet ved å understrekeat formålet er å sikre at Statoil også i fremtiden forankresmed hovedkontor i Norge. Flertallet har foreslått å øke deandeler av SDØE som selges til Hydro og andre og åpnetfor videre salg, og flertallet har ønsket å begrense salgetav andeler i de store gassfeltene. Videre har flertalletforeslått å opprette et felles eierselskap for gasstransportbygd på «GasLed». Og til sist: Flertallet har også gått innfor å øke bevilgningene til forskning i den videre oppføl-gingen.

En viktig begrunnelse for delprivatisering av Statoil erå få redusert mulighetene for rollekonflikter som kanoppstå når staten sitter på alle sider av bordet. Dagensvedtak fjerner ikke disse mulighetene. Med tanke på å re-dusere faren for rollekonflikter er det viktig å se på om-fanget av statlig eierskap, på hvordan staten utøver sitteierskap og på hvordan staten organiserer sin virksom-het. Jeg vil derfor spørre statsministeren: Hvordan serRegjeringen på dette med å redusere muligheten forfremtidige konflikter?

Statsminister Jens Stoltenberg: Sett litt på avstandtror jeg alle er enige om at det som er viktig i dag, er atman fatter noen historiske beslutninger om eierskapet tilStatoil, om hvordan vi organiserer forvaltningen av sta-tens direkte eierandeler, og om hvordan vi organiserergasstransporten, eller transportvirksomheten, på norsksokkel. Det som er det viktigste her, er for det første atdet er et bredt flertall, og for det andre at alle de hoved-linjer/forslag Regjeringen har lagt fram på disse område-ne, har fått tilslutning.

Så vil jeg ikke på noe tidspunkt prøve å bidra til å ska-pe dårlig stemning på en dag hvor man egentlig burdevære glad for enigheten, ved å overse eller bagatelliserede endringer, de justeringer, som komiteflertallet harforetatt i innstillingen. Jeg er helt enig i at det er endrin-ger, men jeg mener likevel at de endringene er av mindrebetydning i forhold til de store hovedomlegginger somRegjeringen la opp til, og som Regjeringen har fått fler-tall for – fordi det var enighet om det! Det er ikke noenederlag for Høyre å stemme for de forslagene – det er joting Høyre er enig i, og det er vel helt greit. Da tror jeg viskal prøve å glede oss over det istedenfor å forsøke åkonstruere uenighet om mindre spørsmål, når vi tross alter enige om hovedsaken. Det er i hvert fall mitt ønske.

Når det så gjelder statlige rollekonflikter, er det et vik-tig spørsmål, et spørsmål som det ikke alltid er helt enklesvar på. Man kunne jo tenke seg at hvis det eneste manvar opptatt av, var å unngå rollekonflikter, kunne man sinei til ethvert statlig eierskap – både til SDØE og til Stat-oil. Men da ville man for det første gi avkall på betydeli-ge inntekter til fellesskapet – som jeg tror også Høyre er


opptatt av å sikre – og for det andre ville man med storgrad av sikkerhet etter noen tid ikke sitte igjen med eteneste norsk oljeselskap. Statlig eierskap har på noenområder vært viktig for å sikre i hvert fall nasjonal for-ankring av enkelte virksomheter. Så lenge man er forstatlig eierskap i en eller annen form, vil det også værekrevende rollekonflikter å håndtere. Det må vi jobbesammen om å håndtere på best mulig måte.

Øyvind Vaksdal (Frp): Som statsministeren var innepå, er oljenæringen svært viktig for norsk økonomi, ogdet er derfor av avgjørende betydning hvilke rammebe-tingelser vi lager for denne næringen.

Delprivatiseringen av Statoil er etter vårt syn klart etskritt i riktig retning, og det er noe som vi også har fore-slått ved flere anledninger tidligere. Men å åpne for pri-vate eiere med inntil 1/3 for så å stoppe der uten å signa-lisere ytterligere nedsalg, er etter mitt syn et galt signal ågi til markedet. Ser ikke statsministeren at en slik be-grensning i statens nedsalg vil virke svekkende på aksje-nes attraktivitet og dermed aksjenes pris? Og videre: HarRegjeringen planer om å foreslå ytterligere nedsalg frastatens side for å motvirke disse gigantiske aksjerabatte-ne?

Statsminister Jens Stoltenberg: Svaret på spørsmå-let er nei. Begrunnelsen for det er at vi mener at et sterktstatlig eierskap til Statoil er viktig, både for å sikre dennasjonale forankringen av eierskapet til selskapet og forå sikre at det har en nasjonal forankring i den forstand athovedkontor og de viktigste strategiske funksjonene lig-ger i Norge.

Vi mener at det som er viktig nå, er at det er klarerammer, klare forutsetninger, for det salget som skalskje, og det mener vi flertallet i innstillingen har gitt ut-trykk for, og at det er derfor salget vil gå på en ryddig oggod måte.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har stor forståelse forat statsministeren kanskje har andre ting å gjøre enn å leseinnstillinger fra Stortinget. Men for å gi en liten leseveiled-ning vil jeg anbefale andre spalte på side sju til lesning forstatsministeren. Her tar Arbeiderpartiet et både uforståeligog unødvendig oppgjør med offentlig eierskap som må fåkonsekvenser på en del andre områder, og mitt spørsmåltil statsministeren går derfor på følgende:

I innstillingen sies det at «et for omfattende statlig eier-skap kan redusere incentivene til økt verdiskaping». Mansier videre at selskapet ikke har «mulighet til å delta i denrestruktureringen og posisjoneringen som foregår i deninternasjonale oljeindustrien» som et heleid statlig sel-skap. Og man sier videre:– Delprivatisering vil gi rammebetingelser mer på linje

med konkurrentene.– Man vil få større frihet til å ekspandere gjennom opp-

kjøp ved bruk av aksjer som egen valuta – i ytterstekonsekvens kan det bety fusjon.

– Man vil få en mer effektiv beslutningsprosess.

– Finansmarkedene vil få en kontinuerlig og objektivmåling av selskapets effektivitet.

– Man vil få risikovillige eiere og vekstorienterte eiere.– Man vil unngå den skepsis som hefter ved statlig

eierskap.Når vi så på toppen av det hele opplever i debatten i

dag at avtalepartnerne har slått fast at det vedtaket somgjøres i dag, bare er et første skritt på veien mot ytterlige-re delprivatisering og Arbeiderpartiet også er med på iinnstillingen å si at man for det første fjerner det absolut-te kravet om at staten skal eie 2/3, og man sier at formå-let med eierskapet nå er å ha hovedkontoret i Norge – tildet trengs det altså bare 1/3 eierandel – blir mitt spørs-mål: Hvilke konsekvenser vil dette få for eierskap på an-dre områder når man tar et så kraftig oppgjør med statensom eier? Hva kan vi vente oss som neste skritt når detnå utvetydig er slått fast at staten ikke har annet formålenn å ha 1/3 eierskap i selskapet?

Statsminister Jens Stoltenberg: Representanten Enok-sen tar opp et veldig viktig og grunnleggende spørsmål,nemlig begrunnelsen for statlig eierskap, og hvor det børvære statlig eierskap, og hvor det ikke bør være det.

Jeg mener at på de områdene der det skal være statligeierskap, må det ha en klar begrunnelse. For eksempel erdet slik at når vi mener det er riktig med statlig eierskap iolje- og gassvirksomheten, eller for den saks skyld kraft-sektoren, handler det om å sikre nasjonalt eierskap, na-sjonal forankring og oppbygging av nasjonal kompetan-se, og det handler også i noen grad om å sikre seg en an-del av de ekstrainntekter som gjerne er knyttet til forvalt-ning av naturressurser, eller – i oljealderens barndom –oppbygging av kompetanseselskaper. Statoil hadde aldrivært dagens selskap uten staten som eier.

Men det er ikke nødvendigvis slik at vi må ha 100 pst.statlig eierskap for å nå de målene. Vi mener at ved åslippe inn noen private får vi andre fordeler, som tilgangtil kapital, mulighet til å bygge allianser, mulighet til å fåinn andre på eiersiden, som kan gi oss både markedsad-gang og ny teknologi – og så finner vi da en balanse, ogdet er den balansen vi har funnet i forhold til Statoil.

Dette er ikke noe nytt, i den forstand at det er densamme tenkningen som gjør seg gjeldende i forhold tilf.eks. Telenor, på mange måter en vel så viktig bedrift forNorge som Statoil, eller f.eks. bankene, der Arbeiderpar-tiet også gjennom de siste årene har vært med på nedsalg.

På andre områder mener vi at staten bør øke sitt eier-skap. Vi har f.eks. foreslått at staten skal ta over alle syke-husene, våre mest kapitalintensive virksomheter, medomtrent 100 000 ansatte, mens vi sier ja til at vi kan eielitt mindre i et selskap som heter Statoil, som har 16 000ansatte. Så det økte statlige eierskapet på sykehussekto-ren er jo, målt i antall ansatte og investeringer, større enndet vi gir avkall på i Statoil. Jeg mener simpelthen at deter en fordel om staten eier noe mer sykehus og litt min-dre i bensinstasjoner og oljeraffinerier. Det er ikke noestort tap for noen, men det er et mer målrettet statlig eier-skap, og det må være begrunnelsen for det statlige eier-

26. april – Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE

Trykt 8/5 2001

20012742

skapet. Senterpartiet er for 100 pst. eierskap til bensinsta-sjoner, men mot statlig eierskap til sykehus.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er brei semje, seierstatsministeren, om det som nå blir gjort i dag. Han seierdessutan at det er «ganske nøyaktig» det som Regjeringakom med. Men det er vel ei sanning med modifikasjonar,for faktisk har Senterpartiet og SV tilbydd Arbeidarparti-et «ganske nøyaktig» det Arbeidarpartiet ønskte seg påSDØE. Så den «ganske nøyaktigheten» er lite nøyaktig,men det er klart ein måte å prøva å gje inntrykk av at Re-gjeringa eigentleg har fått gjennomslag for alt den stodfor, på. Det har eg forståing for, men her snakkar me alt-så om at Regjeringa ved eit samarbeid med Høgre,Kristeleg Folkeparti og Venstre har sørgt for å opna forprivatisering og sørgt for å selja større eigardelar i Nord-sjøen. Så her vil eg be statsministeren presisera at han ei-gentleg tek avstand frå eit forslag som er Regjeringa sittforslag i forhold til SDØE. Han hadde tilbod om det, menhan sa nei.

Så i forhold til privatisering og makt. Eg ønskjer atstatsministeren skal seia noko om følgjande: ØyvindØsterud, som leidde arbeidet med maktutgreiinga, seier atpolitikarane gjev frå seg makta til marknaden, m.a. ved åprivatisera statleg eigedom, altså dei svekker demokratietved å gje frå seg makt. Er statsministeren samd i at det ågje makta til marknaden inneber mindre folkemakt, altsåmindre demokrati – eller er det ei kortslutning? I alle til-felle var det den politikken Arbeidarpartiet saman medfagrørsla stod for før, men eg konstaterer at det er altsåeit tilbakelagt stadium i denne saka.

Statsminister Jens Stoltenberg: Hva som er ganskenøyaktig, og hva som er nøyaktig, får man vel i og forseg overlate til filologer å diskutere. Mitt poeng er i ogfor seg bare følgende: Regjeringen foreslo at man skulleselge inntil en tredjedel av aksjene i Statoil og børsnotereselskapet. Det er det tilslutning til. Så foreslo Regjerin-gen at man skulle skille ut transportvirksomheten, som eren stor og betydelig virksomhet i norsk sokkel, som eteget selskap. Det er det tilslutning til. Så foreslo Regje-ringen å selge 20 pst. av statens direkte eierandeler. Detble flertall for 21,5 pst. Så kan man diskutere om det eren vesentlig eller mindre vesentlig endring – ganske nøy-aktig eller helt nøyaktig. Når vi valgte ikke å inngå forlikmed Senterpartiet og SV, skyldtes det at vi mener at deter en fordel for norsk olje- og gassvirksomhet at det er ethelhetlig flertall bak disse hovedlinjene. Siden vi ikkekunne bli enige om resten, inngikk vi et helhetlig forlikmed Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og jeg er alt-så glad for at det er enighet om de hovedlinjene. Så er jegklar over at det også har vært noen endringer på noen an-dre punkter, men det er altså endringer som Regjeringenog Arbeiderpartiet ikke har noen problemer med å aksep-tere. Hovedlinjene er likevel på plass slik et bredt flertallher i Stortinget har ønsket det hele tiden.

Når det gjelder makt, kjenner jeg ikke direkte til hvaØyvind Østerud har sagt og ikke sagt, men jeg er i hvertfall helt sikker på at maktutøvelsen over olje- og gass-

virksomheten, den styringen vi har med olje- og gass-virksomheten, skjer ikke gjennom eierskapet til Statoil.Den skjer gjennom konsesjonsregler, miljøkrav, petrole-umsloven – staten som reguleringsmyndighet. Det er davi bestemmer utvinningstempo, det er da vi bestemmerskattepolitikken, og det er da vi f.eks. bestemmer miljø-krav og sikkerhetskrav. Og det er en mye viktigere arenafor makt, politisk styring, enn eierskapet til Statoil – manhar ikke på mange, mange år brukt det til direkte politiskstyring. Hensikten med det statlige eierskapet til Statoiler å sikre inntekter og nasjonal forankring, og det oppnårvi med den modellen vi nå har lagt fram.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Dette er en av de sto-re sakene i denne stortingsperioden. Selv husker jeg olje-forliket på midten av 1980-tallet – da var det for øvrig enstatsråd fra Kristelig Folkeparti i Olje- og energideparte-mentet. Det ble et tjenlig og et robust forlik, som nå harstått i over 15 år.

Det er gledelig at vi igjen oppnår et bredt oljeforlik.Det bør også kunne stå i mange år og dermed gi forutsig-bare rammebetingelser for dem som opererer i denneviktige virksomheten. Noen saker er av så stor nasjonalbetydning at de om mulig bør løftes over partigrensene,og det har vi lykkes med i denne.

Et oljepolitisk regime må ivareta at olje og gass er ennasjonal fellesformue som må underlegges nasjonal poli-tisk kontroll, og som skal være til inntekt for hele sam-funnet og for kommende generasjoner. Det må videreivareta en effektiv og langsiktig utnyttelse av ressursene,det må ivareta at vi videreutvikler sterke norske oljemil-jøer og selskaper som også står seg i internasjonal kon-kurranse, det må bidra til at det virker attraktivt på uten-landske oljeselskaper som har tilført og fortsatt kan tilfø-re petroleumsvirksomheten på norsk sokkel verdifullkompetanse og ekspertise, og det må bidra til en positivindustriell utvikling i Norge. Forliket tilfredsstiller ettermitt syn disse hovedkrav.

Utviklingen i de senere år har gått i retning av størreoljeselskaper, bl.a. gjennom fusjoner. Vi ønsker de norskeselskapene, Statoil og Hydro, som konkurransedyktigeog sterke selskaper også i internasjonal sammenheng. I etslikt perspektiv er det etter Kristelig Folkepartis syn der-for riktig å la disse selskapene kjøpe noen SDØE-ande-ler, desto mer også for å rydde opp i såkalt teigblanding,i for mye oppdeling av eierskap på en del felt og områder.

Regjeringens forslag inneholdt en klar ubalanse i for-delingen av kjøp av SDØE-andeler mellom Statoil ogHydro. Forliket er bedre, og denne forandringen bør ikkestatsministeren prøve å tildekke. Statoil engasjerer seg iøkende grad også på olje- og gassfelt i andre land. Det ernaturlig at selskapet til en viss grad får flere å dele risiko-en med og ellers også kan tilføres den revitalisering somflere eiere ofte betyr. En moderat delprivatisering medfortsatt klar statlig majoritet er derfor en naturlig tilpas-ning til denne situasjonen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 18426. april – Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE

S 2000-2001

2001 2743

(Bondevik)Som statsminister arbeidet jeg også en god del med

denne saken. På det tidspunktet var det umulig å få noenklare signaler fra Arbeiderpartiet i de kontakter vår regje-ring hadde mot Arbeiderpartiet. Etterpå forstod vi bedrehvorfor. Det var åpenbart stor intern uenighet i Arbeider-partiet.

Den nye regjeringen måtte da også ta en mye lengreutsettelse av saken enn det vi fra sentrumsregjeringenvarslet. Jeg føler meg også trygg på at vi skulle ha opp-nådd intern enighet i sentrumsregjeringen om dette, slikvi viste i en rekke andre saker der vi hadde noe ulike ut-gangspunkt. Så det er nok ikke bare Arbeiderpartiet somhar systemer for å løse slike saker, som statsministerengav uttrykk for, det har også vi andre vist at vi har.

Jeg er for øvrig noe overrasket over at statsministerenla opp til en debatt om dette på en dag som først ogfremst er preget av et bredt oljepolitisk forlik. Jeg skalderfor heller ikke si mer om det, bare til slutt si at formeg er det i hvert fall slik at jeg i opposisjon er glad forden dialogen vi har hatt med den nåværende regjering,også før den la fram sitt forslag, og som derfor også hargjort at det fra vår side ikke har vært behov for de storeendringer i det som kom. Men endringen først og fremst ibalansen mellom Statoil og Hydro når det gjelder kjøp avSDØE-andeler, er viktig nok.

Jeg er også glad for den kontakt og dialog vi har hattmed regjeringspartiet og andre partier her i Stortinget, ogsom har beredt grunnen for dette brede forliket. Vi erglad for å se denne saken i mål nå. Det er viktig forNorge, som er en betydelig energinasjon.

Per-Kristian Foss (H): Jeg la vekt på det statsminis-teren sa da han uttalte seg om forliket, nemlig at forliketdekker det han står for. Det er jeg ikke et øyeblikk i tvilom. Jeg tror sågar vi kunne gått lenger, og det ville fort-satt dekket det han står for. Hvorvidt det gjelder hele par-tiet, kan man være mer i tvil om, men jeg vil trøste stats-ministeren med følgende historiske tilbakeblikk. Da FinnLied, som var en av hans skarpeste motstandere på lands-møtet mot å myke opp programmet, deltok i debatten omforlik på begynnelsen av 1980-tallet, var han imotSDØE. Nå er han en sterk tilhenger av SDØE på statenshender, så om ti år er nok også Finn Lied på linje med detArbeiderpartiet nå står for.

Jeg kan ellers bare si at de replikksvar som stats-ministeren gav, var gode svar – som Høyre har holdt påi ca. ti år. Da har vi stått alene om dem. Det at det blirflere, skal vi ikke skamme oss over, det skal vi gledeoss ved.

Flere har uttalt at det er en gledens dag for Høyre. Forå ta et lite tilbakeblikk la vi frem vår første rapport omdelprivatisering av Statoil i 1990. Den måten man nå gårfrem på ved privatiseringen, ligner faktisk meget på denrapporten vi da la frem. Det går ikke så veldig fort, mendet går i alle fall i riktig retning. Jeg synes på mange må-ter det er viktigere at Høyre også har medvirket – samti-dig som vi har ligget foran på en del områder – i viktigekompromisser. Vi medvirket da Statoil ble opprettet. Da

var vi enig i at Statoil var et redskap for politikk. MenStatoil har utviklet seg fra et redskap til et selskap. Videltok i kompromisset om Statoil-reformen på begynnel-sen av 1980-tallet, og hadde faktisk en ledende rolle idet. Vi har deltatt i de kompromisser som har vært ompetroleumsskatt på både 1980- og 1990-tallet – de toendringer som har vært gjennomført. Slik man nå har rede-gjort for Regjeringens syn på petroleumsskatterefor-men, mener jeg det også ligger til grunn for en rimeligbred enighet ved denne anledning. Det er viktig for be-traktningen av Norge som et petroleumsland at det er enrimelig forutsigbarhet, og at det er en rimelig bred tilslut-ning om den politikk som føres.

Høyre var tidlig ute, men jeg må nok si at vi vel kan-skje hadde stått oss bedre i den vanlige balanse mellomstyring og marked om vi hadde ligget i forkant av utvik-lingen. Nå ligger Norge i etterkant av utviklingen. Vi erblant de siste land i Europa som helt eller delvis privati-serer vårt energiselskap, det tidligere halv- eller helstatli-ge energiselskapet. Vi er sent ute. Hadde vi gjort dettetidlig på 1990-tallet, hadde vi ligget i forkant. Jeg vilvåge å påstå at det faktisk hadde gitt oss en del fordeler,men det får jo historikerne dømme oss på.

To ting har forandret seg som gjør at vi i dag privati-serer Statoil. Det ene er utviklingen fra redskap til sel-skap. Den var egentlig sluttført i god tid før vi ble med-lem av EØS. Det understreket også Arbeiderpartiet vedden anledning. Så det hadde med andre ord ligget vel tilrette for en privatisering også på det tidspunktet.

Det andre som har forandret seg, er jo norsk sokkelsmodenhet og det internasjonale olje- og gassmiljø. Myehar vel etter hvert også forandret seg med EUs gassdirek-tiv, selv om vi bare er i begynnelsen av å se de forandrin-gene.

Hvis vi skal se litt tilbake, må vi vel også kunne si atuttrykket at Statoil har vært et redskap for politikk, nokkan ses på mange måter. Jeg leste i går – bare for å minnelitt om historien – Johan J. Jakobsens memoarer «Motstrømmen», der han gir en ganske utfyllende omtale avoljekampene på 1980-tallet. I parentes bemerket spilte joSenterpartiet den gang en rolle, de hadde innflytelse. Jegble på et tidspunkt i tvil da jeg hørte Bondevik uttale atdet var Kristelig Folkeparti som hadde olje- og energi-ministeren i Willoch-regjeringen. Jeg lurte på et tids-punkt på om det var Isaksen, men Bondevik har jo rett.Det var ikke Isaksen. Men Senterpartiet deltok megetaktivt den gang og hadde innflytelse. Nå har de altså inn-tatt tilskuerrollen. Men mitt poeng var å peke på at detden gang – og det står godt beskrevet i Johan J. Jakob-sens bok – kanskje like mye var slik at politikere var red-skaper for Statoil, at det altså ble drevet en meget sterklobbyvirksomhet den motsatte vei, som gjorde at makt-professorer og maktutredere den gang faktisk var i tvilom hvem som var redskap for hvem. Det blir meget kla-rere nå, når det er klargjort hva som er styringsvirkemid-lene i oljepolitikken. De er etter min oppfatning likesterke i dag som de var den gang. Men de er mer rene nå,de er mer tydelige, og de går gjennom tradisjonelle poli-tiske virkemidler: lov og konsesjonspolitikk.

184


K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her gjeninntattpresidentplassen.

Statsråd Olav Akselsen: Dagen i dag er ein milepæli norsk oljehistorie. Stortinget er invitert til å gjera storeendringar i politikken på dette området. Men det er viktigå slå fast at dette berre er endringar i verkemiddel.

I Noreg har me all mogleg grunn til å vera stolte. Detme har fått til i løpet av dei 30 åra som er gått sidan mefann olja, er utan sidestykke, både i norsk og internasjo-nal samanheng. Då me fann olja på slutten av 1960-åra,var me utan kunnskap på dette området. I dag er norskeoljeselskap og norsk leverandørindustri heilt i verdstop-pen på fleire område.

Denne historia handlar først og fremst om ein sværtvellukka industripolitikk.

Då ein fann olja, sette ein seg nokre viktige mål. Olje-ressursane skulle vera vår felles eigedom og koma heilefolket til gode. Samstundes skulle ein byggja opp einnorsk industri basert på denne ressursen.

Dei vala ein gjorde då ein utforma politikken for å nådesse måla, var rette. Men politikken på dette området erikkje den same i dag som i 1970 eller 1980 eller 1990.Politikken har forandra seg heile tida for å vera tilpassaden verkelegheita og dei utfordringane oljenæringa tilkvar tid har stått overfor. Men måla har stått og står fast.

Dei endringane i politikken som Regjeringa har føre-slått, og som i dag får støtte frå eit breitt fleirtal her i sa-len, er fremja for å gje verkemiddel tilpassa dagens ogmorgondagens utfordringar.

Dei siste åra har det skjedd enorme endringar i denverkelegheita norsk oljenæring må ta omsyn til. Store de-lar av verda som før var lukka, er no opna for dei interna-sjonale oljeselskapa. Desse har no langt fleire land å vel-ja mellom når dei skal velja kvar dei skal investera res-sursane sine.

Oljeindustrien er ein industri utan grenser. Norsk sok-kel må difor konkurrera med Aserbajdsjan og resten avdet tidlegare Sovjetunionen, med Midtausten, Vest-Afrikaog Sør-Amerika. Våre felt, langt til havs, med ekstre-me vertilhøve og enorme havdjup, må vera like attraktivesom felt på land, med stabile vertilhøve og enkel geologi.

Oljeselskapa er blitt færre og større. BP og Amoco harslått seg saman. Exxon og Mobil har slått seg saman. Total,Fina og Elf har slått seg saman. Chevron og Texaco harslått seg saman. Norsk Hydro har kjøpt opp Saga. Konkur-ransen er blitt mykje hardare, i Noreg og internasjonalt.

Sjølv om me har olje- og gassressursar for mange tiårenno, er norsk sokkel komen inn i ein ny fase. Funna blirfærre og mindre. Framtidas utbyggingar vil bli annleis ogmeir krevjande.

Skal oljeselskapa og leverandørindustrien halda på ar-beidsstokken sin, på kunnskapen sin, på det teknologiskemiljøet sitt, må dei finna nye marknader i tillegg til dennorske. Skal dei utvikla seg vidare og halda på posisjo-nen i verdstoppen, må dei vera der utfordringane er, bådeher heime og ute i verda.

Medan oljeproduksjonen vår er på topp og snart vilbegynna å gå nedover, blir gass stadig viktigare for

Noreg. Gassmarknaden er i total forandring, frå å veramonopolstyrt til gradvis støre liberalisering. Konkurran-sen blir hardare og presset på prisane større.

Statoil blei danna for å vera eit verktøy i utøvinga avstyresmaktene sin oljepolitikk. Selskapet var tillagt sær-lege oppgåver og fekk privilegium på norsk sokkel. Den-ne tida er forbi. Internasjonale reglar hindrar særbehand-ling av enkeltselskap. Statoil må i dag konkurrera på liklinje med alle andre selskap. Statoil utfører heller ikkjesærlege oppgåver på vegner av den norske stat.

Det er ikkje mindre styring av den grunn. Full statlegeigarskap er ikkje nødvendig for å realisera hovudmåla ipetroleumspolitikken. Me styrer gjennom konsesjons-politikken, lover, forskrifter og enkeltvedtak og ikkjegjennom aksjane me eig i Statoil.

Medan det før var ein fordel for Statoil å vera eigd avstaten, er det ikkje lenger slik. Det å ha berre ein eigar ogt.d. ikkje kunna bruka aksjen som betalingsmiddel redu-serer Statoil si handlekraft og dermed selskapet sin sjan-se til å hevda seg i konkurransen med dei andre selskapa.

Statoil har for lengst blitt eit internasjonalt selskap,med oppdrag i fleire delar av verda. Planane frå selskapetviser at mindre enn 50 pst. av framtidige investeringar ertenkt gjorde på norsk sokkel. Statoil er med andre ord iein heilt annan situasjon i dag enn då selskapet blei opp-retta. Selskapet treng nye rammevilkår for å kunna ut-vikla seg vidare, og den norske stat kan ivareta sine inte-resser utan å eiga 100 pst. av aksjane i Statoil.

Ved å sleppa andre til på eigarsida i Statoil får ein til-ført kapital og ny kunnskap samstundes som staten fårredusert sin risiko.

Dei forslaga som Regjeringa har fremja, skal som sagtgjera det lettare å møta den nye tida. Denne saka handlarikkje berre om Statoil og SDØE, men om heile den norskeoljenæringa. Ikkje minst er dei føreslåtte endringane vikti-ge for norsk leverandørindustri og for norsk servicenæring.

Olje- og gassnæringa er vår viktigaste næring. Me måta vare på og vidareutvikla denne næringa. Me må sjå tilat dei ressursane me har, blir forvalta på best mogleg visfor å sikra høg verdiskaping, til beste for fellesskapet.

Sidan ein gjorde dei første oljepolitiske grepa for omlag 30 år sidan, har det vore eit mål i seg sjølv å oppnåbreiast mogleg semje om hovudtrekka i olje- og gasspoli-tikken.

Eg er difor svært glad for den breie støtta Regjeringafår for sine forslag i dag. Det gjer vedtaka meir robusteog rammevilkåra meir føreseielege for aktørane i dennenæringa. Eg er glad for den viljen fleirtalet har vist for åkoma fram til semje, og eg vil òg slutta meg til dei rosan-de orda som er blitt saksordføraren til del her i dag.

Regjeringa sine forslag omfattar i hovudsak fire grep:– endring av eigarstrukturen i Statoil og børsnotering

av selskapet– sal av utvalde SDØE-eigardelar– oppretting av eit nytt selskap for å vareta SDØE– oppretting av nytt selskap for transport av naturgass

Regjeringa har tilrådd at staten reduserer sin eigardel iStatoil, i første omgang med 10 til 25 pst., og at selskapetblir børsnotert. Regjeringa meiner at dette er eit viktig til-


tak for selskapets framtidige utvikling og verdiskapings-potensial. Fleirtalet i komiteen går inn for at ein i førsteomgang tar inn nye eigarar tilsvarande 15 til 25 pst. avselskapets verdi, og at dette skjer ved emisjon og nedsal.Det er svært viktig å ha fleksibilitet med omsyn til priva-tiseringsomfang og korleis salet skal gjennomførast frammot tidspunktet for transaksjonen. Omfanget må sjåast iforhold til utviklinga i marknaden, både i forhold til et-terspørsel, prisutvikling osv. Kor stor del av transaksjo-nen som skal skje ved emisjon og nedsal, må òg vurde-rast i forhold til oppgjersform for SDØE-eigardelar, lik-viditet og finansieringsmidlar. Regjeringa vil ta avgjerdom privatiseringsomfang og salsløysing så nær prisings-datoen som mogleg.

Sal av enkelte SDØE-delar vil vera med på å styrkjaverdiskapinga på norsk kontinentalsokkel. Dette vil med-verka til å sikra moglege effektiviseringsgevinstar, slik attilleggsverdiar vil bli realiserte. Det er viktig å seljaSDØE-eigardelar i felt, funn og leiteareal med lite res-surspotensial og svak forventa lønnsemd. For å leggjagrunnlaget for god samla framtidig gassforvalting, mei-ner Regjeringa at staten bør behalda store eigardelar i deistørste gassfelta, samstundes som det er viktig at Statoilblir styrkt som gasselskap. For å sikra god varetaking avdei delane av SDØE som staten vel å behalda, er det vik-tig at ein konsentrerer seg om eit fåtal felt og utvinnings-løyve slik at varetakarfunksjonen blir enkel og oversikt-leg.

Desse omsyna er lagt til grunn for Regjeringas vurde-ring av kva eigardelar som bør seljast og kva eigardelarstaten bør behalda.

Fleirtalet i komiteen sluttar seg til Regjeringas tilrå-ding om sal av SDØE-eigardelar tilsvarande 15 pst. tilStatoil. Eg har så vidt starta drøftingar med Statoil omdette. Salet skal skje før Statoil blir delprivatisert. Eg tarsikte på å avslutta transaksjonen med Statoil om kort tid.

Fleirtalet i komiteen ønskjer å selja SDØE-eigardelartilsvarande 6,5 pst. til Norsk Hydro og andre. Eg arbeidermed å førebu dette salet.

Føremålet med SDØE er å sikra ei best mogleg forval-ting av ressursane og høgast mogleg verdiskaping forstaten. Dagens forvaltarordning for SDØE, med Statoilsom forretningsførar, har etter departementets syn fun-gert tilfredsstillande sidan den blei etablert i 1985. Mendet er no behov for endringar av denne forvaltarordninga,bl.a. som følgje av delprivatiseringa av Statoil.

Regjeringa legg opp til at det nye selskapet skal reali-sera føremålet utan å ha kompetanse tilsvarande tradisjo-nelle oljeselskap. Komiteen peiker på at det er nødvendigå avgrensa selskapets oppgåver slik at ein unngår at detutviklar seg til eit ordinært oljeselskap. Me tar sikte på åetablera selskapet så snart som mogleg. Det vil skje førdelprivatiseringa av Statoil.

Ei nøytral og effektiv utnytting og utvikling av trans-port- og landanlegg for naturgass har mykje å seia forrealiseringa av verdien av denne ressursen. Gasstranspor-ten må sjåast i eit langsiktig perspektiv. Me treng eit uav-hengig transportselskap for naturgass for å sikra nøytrali-tet og auka effektiviteten i transportleddet. Eg har lagt

opp til at eksisterande operatøransvar skal overførast tildet nye selskapet. Me må gjera dette no, før delprivati-seringa av Statoil skjer.

Sjølv om dette selskapet no blir oppretta, er det viktigå slå fast at dette ikkje vil innebera endringar i eigarska-pen til røyra. Eigarane av røyra vil framleis ta avgjerderom utbygging, tariffar osv. Endringa vil ikkje medføratap av arbeidsplassar. Omfattande oppgåver for selskapetskal gjerast av eksisterande organisasjonar. Tilsette somutfører funksjonar som blir overførte til transportselska-pet, vil få tilbod om tilsvarande arbeid i det nye selska-pet.

Eg har merka meg komiteens merknader om etable-ring av ein felles eigarskap for transportsystema for gass.Eg vil sjølvsagt følgja opp desse merknadene.

Verkelegheita har endra seg. Det ville vera eit brotmed tidlegare tradisjonar dersom me i dag for første gangi historia ikkje skulle endra rammevilkåra for å møta deinye utfordringane.

Måla står fast. Me vil ha størst mogleg inntekter. Mevil la industrien få utvikla seg, me vil sikra sysselsetjin-ga, me vil ta vare på kompetansen. Me vil gjera den nor-ske sokkelen attraktiv. Då må me ha verkemiddel somgjer det mogleg. Dei verkemidla gjev fleirtalsinnstillin-ga, og eg vil anbefala den.


Bror Yngve Rahm (KrF): Kristelig Folkeparti harønsket et bredt forlik. Det har vi fått, og det er vi glad for.Debatten vår har båret preg av at vi ønsker å basere de-batten på et uttrykk for vilje fra alle parter til å finne fel-les løsninger på de viktigste elementene i det oppleggsom er presentert av Regjeringen. Med bakgrunn i dethadde vel mange av oss kanskje ventet oss en noe merydmyk holdning fra Regjeringens representanter, som erveldig opptatt av å markere i denne salen at man har fåttflertall for Regjeringens synspunkter på hovedutfordrin-gene. La meg da replisere tilbake at jeg føler også behovfor å si på vegne av opposisjonen at jeg er veldig glad forat Regjeringen har vært villig til å komme opposisjonen imøte på våre krav, og at man således ikke bare har justertsin politikk, men på viktige områder endret politikk. JanTore Sanner har presentert dette.

Statsministeren omtaler de endringer som er gjort,som såkalt mindre betydningsfulle justeringer, ToreNordtun sa tidligere i dag at de endringer som er gjort, erudramatiske endringer, og også fra olje- og energiminis-terens side bagatelliseres de endringer som er foretatt.Jeg vil derfor utfordre statsråden til å svare på følgendespørsmål: Å forandre fra 20 til 21,5 pst. representerersummer i størrelsesorden 7–8, kanskje 10 milliarder kr.Betrakter statsråden dette som bagateller og såkalt min-dre betydningsfulle justeringer?

Det andre spørsmålet er: Statsråden har jo uttalt segrelativt frimodig i forhold til denne prosentsatsen ogtenkt svært høyt offentlig om å øke denne, at vi burdeligget høyere. Har statsråden en avklart holdning til hvor-vidt den grensen som nå er satt, er en endelig grense, el-


ler tenker olje- og energiministeren på at her må vi gå etneste skritt etter hvert som forholdene i Arbeiderpartietligger til rette for det?

Statsråd Olav Akselsen: Eg må innrømma at eg erlitt overraska over denne replikken, men eg skal for åvera på den trygge sida lesa gjennom innlegget mitt nokein gong.

Det som eg prøvde å gje uttrykk for, var at fleire partihar vist stor vilje til å koma fram til ei felles haldning, ogdet er eg sjølvsagt svært glad for. Eg har ingen problemmed å dela gleda mi med dei andre avtalepartane og sy-nest det er veldig bra at ein har strekt seg for å koma framtil eit kompromiss.

Så må eg innrømma at eg synest ikkje desse endring-ane er så enormt store eller vesentlege eller veldig van-skelege, men dei er ikkje mindre viktige av den grunn.Min hovudbodskap var i alle fall eit forsøk på å gje ut-trykk for den gleda som eg føler over det vedtaket og denfleirtalsinnstillinga som me ser i dag.

Når det gjeld framtida, trur eg det er veldig vanskelegå vera bastant om den. Det vil sjølvsagt vera slik at kvartstorting til kvar tid kan vurdera alle sider av denne saka.Men det viktigaste for meg har vore å få robuste avkla-ringar, og det føler eg at me no har fått. Me har ingenkonkrete forslag frå Arbeidarpartiet si side om å gjeraendringar i dei prosensatsane som ein i dag har blitt eini-ge om, men sjølvsagt blir det opp til framtidige storting åvurdera dette når den tid måtte koma.

Jan Tore Sanner (H): La meg starte med å gratulerestatsråden med nye og oppdaterte redskap i petroleums-politikken som vil kunne danne rom for en dynamisk ut-vikling i næringen. Dette er viktig, som også statsrådenunderstreket, både for å bevare og videreutvikle petroleums-sektorens betydning for Norge, både i forhold til denindustrielle utviklingen og i forhold til verdiskaping for åsikre velferdssamfunnet.

Etter min oppfatning har statsråden i det forslaget somlå på bordet, vist vilje til å orientere seg mot stortingsfler-tallet. Også gjennom de forhandlingene som har foregått,har statsråden vist vilje til å komme flertallet i møte.

Når det gjelder fremtiden, la meg da bare minne om atdet nye SDØE-selskapet vil ha både en rett og en plikt tilå foreslå bytte og salg av SDØE-andeler dersom det vilkunne bidra til økt verdiskaping for det norske samfunn.Det kommer i tillegg til de 21,5 pst. som vi vedtar i dag.Dermed er det lagt grunnlag for en videre dynamisk ut-vikling. Jeg er også glad for at vi i Stortinget har bedtstatsråden om å innkalle selskapene, slik at vi kan få eta-blert et felles eierskap for gasstransport som bygger påGasLed.

La meg bare avslutningsvis spørre statsråden om hankan utdype spørsmålet om rollekonflikter noe nærmere.Jeg utfordret statsråden på det, og han svarte med ensidigå fokusere på det statlige eierskapet. Også Høye erkjen-ner at staten vil være en eier av Statoil i betydelig frem-tid. Vi mener at staten i hvert fall skal beholde en tredje-del. Det er andre måter statsråden også kan unngå rolle-

konflikter på, både når det gjelder hvordan eierskapet ut-øves, og hvordan staten organiserer sin virksomhet. Harstatsråden gjort seg noen tanker om hvordan vi kan redu-sere faren for rollekonflikter i fremtiden?

Statsråd Olav Akselsen: Nok ein gong vil eg berreunderstreka at eg er glad for det me har greidd å komafram til her i dag, og eg får nesten inntrykk av at dettekjem til å bli betre og betre. Det er stadig fleire som vilha ansvaret for det, og det er eit godt teikn.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet som Jan ToreSanner her tar opp, går Regjeringa no på eit genereltgrunnlag gjennom spørsmålet om statleg eigarskap ogorganisering internt i Regjeringa for å unngå moglegerollekonfliktar, der ein bl.a. vurderer plassering i departe-ment og den typen ting. Dette er eit generelt arbeid, somikkje har spesiell tilknyting til situasjonen i oljebransjen.

Eg ser at det sjølvsagt kan vera rollekonfliktar når eiog same myndigheit skal utføra ulike oppgåver, men egvil likevel hevda at desse eventuelle problema har vorehandterte på ein veldig bra måte fram til i dag. Min ambi-sjon er at så lenge eg har ansvaret, skal me greia å hand-tera dette vidare på ein minst like god måte, og så vil ar-beidet til Regjeringa, når det blir sluttført, gje svar på omein vel å organisera dette på ein annan måte i framtidaenn slik det er gjort fram til i dag.

Øyvind Vaksdal (Frp): Som det nå ser ut til, kom-mer Stortinget i dag til å vedta at 21,5 pst. av SDØE skalselges gjennom et rettet salg mot enkelte selskaper, ogder Statoil får tilbud om 15 pst. av andelene. I proposi-sjonen fra Regjeringen og i flertallsmerknader understre-kes det at alle transaksjoner skal skje til markedsverdi.Kan statsråden gi meg en forklaring på hvordan man skalklare å fastsette markedsverdien på disse andelene, uten åtilby andelene i markedet gjennom auksjon?

Det ble for en stund siden kjent i media at departe-mentet allerede var i gang med forberedelser til salg avandelene til Statoil. Statsråden bekrefter dette i dag ogsier at det vil bli avsluttet om kort tid. Men kan statsrå-den gi meg en orientering om hvilken oppgjørsform manvil velge når det gjelder Statoils andeler? Hvis det forslagtil vedtak som foreligger, nå får flertall, står en som følgeav det rimelig fritt.

Statsråd Olav Akselsen: Lat meg begynna med detsiste: Den fridomen vil me bruka. Men eg kan ikkje svarapå spørsmålet før me er på det tidspunktet me skal haoppgjer. Det vil vera moglegheiter for å gjera opp iaksjar, i kontantar, eller ein kombinasjon. Kva for eiform me vel, får me koma tilbake til.

Det har blitt sagt fleire gonger i dag at det skjer ei for-fordeling fordi Statoil får kjøpa ein større del. Då har einmisforstått heile intensjonen med det som Regjeringalegg opp til. Det er slik at når ein ønskjer å selja SDØE-delar, er det for at ein skal få ei større verdiskaping ut avdesse delane. Dermed er det altså staten sine interesserein varetar når ein sel til Statoil, og ikkje Statoil sine in-teresser. Statoil er posisjonert slik på norsk sokkel at det


er dei som i størst grad kan dra ut dei effektivitetsge-vinstane som finst ved at SDØE-delane får ein annan ei-gar enn det som er tilfellet i dag.

Når det gjeld marknadspris, blir det selt oljedelar istore delar i verda kvar einaste dag. I svært liten gradskjer dette gjennom auksjonsprinsippet. Den vanlegasteformen er at to partar set seg ned og forhandlar fram einpris og blir einige om kva desse ulike felta er verde. Nårdet gjeld dei SDØE-delane som staten skal selja, er detgjort eit grundig arbeid over ein lengre periode for å kart-leggja kva for ressursar som finst i dei ulike felta – geo-logi, utvinning osv. Dette er gjort med hjelp frå Olje-direktoratet og internasjonale spesialistar. På bakgrunn avråda frå dei som er best eigna til å gje slike råd, vil ein set-ja seg ned med Statoil og prøva å koma fram til ein pris.Eg vil presisera at blir ein ikkje einige om pris, blir detheller ikkje noko sal.

John Dale (Sp): Som kjent utløyste spørsmålet om ådelprivatisera Statoil ein kvass debatt i Arbeidarpartiet.Eg noterte meg at tilhengjarane av privatisering hevda atbehovet for såkalla strategiske alliansar var eit avgjeran-de poeng. Men så viste det seg at det som skulle vera eitkronargument, forvitra undervegs. Det er jo heilt klart atStatoil i dag kan verta med i strategiske alliansar med an-dre.

Generelt er argumenta for privatisering, slik dei erskisserte opp i innstillinga, lite presise. Replikkordskiftetmellom representanten Odd Roger Enoksen og statsmi-nisteren viste også det. Det verka som om eit synspunktsummerer opp alt, kort og godt: Statoil vil vera som an-dre oljeselskap. Så enkelt er det. Men dess viktigare vertdet å stilla følgjande kontrollspørsmål til olje- og energi-ministeren: Kan det dokumenterast at selskap som heilteller delvis er private, framstår som meir effektive i pro-duksjon og leiting etter olje og gass enn Statoil, som er100 pst. eigd av staten?

Statsråd Olav Akselsen: Representanten Dale vistetil at det har vore debatt i Arbeidarpartiet. Det har det –ein god og grundig debatt. Men så vidt eg veit, har detvore ein viss debatt i Senterpartiet også. Det er bl.a. slikat min forgjengar, som utgår frå Senterpartiet, har sagtoffentleg at ho meiner det ville vera ein fordel for Statoilå bli privatisert. Det var òg slik at tidlegare statsministerBondevik sa at hadde berre regjeringa sete litt lenger,skulle ein nok blitt einig om denne saka. Det må då betyat anten måtte Senterpartiet ha gjeve seg for dei to andrepartia, eller det motsette. Då ville det vel vore slik at deter kjøttvekta som veg tyngst. Så slik sett kan kanskjeSenterpartiet i denne samanhengen vera glade for at deikom seg ut og dermed slapp å ta eit slikt standpunkt.

Når det gjeld strategiske alliansar, er det faktisk slik atdet har skjedd enorme endringar i oljebransjen dei sisteåra. Det er bl.a. slik at i Aserbajdsjan, der Statoil har voretil stades gjennom alliansar med andre selskap, har Stat-oil no blitt skubba ut, rett og slett fordi alliansepartnaranedeira har slått seg saman igjen med andre selskap. Dettegjer at situasjonen for selskap som f.eks. Statoil har blitt

vanskelegare. Derfor meiner eg heilt bestemt at argu-mentasjonen om å ha moglegheit til å kunna bruka aksja-ne sine òg i strategiske alliansar, ikkje berre er haldbar,men svært god.

Så har representanten Dale til slutt eit spørsmål omein blir mykje meir effektiv av å vera privat. For Arbeidar-partiet har det aldri vore eit avgjerande spørsmål i dennedebatten. Vårt ønske er at Statoil, som er eit veldrive sel-skap, skal få moglegheita til å vidareutvikla seg og tavare på det dei har greidd å oppnå fram til i dag. Det mei-ner me dei får større moglegheit til med den nye politik-ken på dette området.

Øystein Djupedal (SV): Jeg registrerer at oljeminis-teren, i likhet med statsministeren, argumenterer meden heftighet for et standpunkt som man har inntatt rela-tivt nylig. Arbeiderpartiet gikk altså til valg på det mot-satte standpunktet av det man her legger fram i salen.Det må vi ta til etterretning. Men derfor vil den stilenman da velger for å forsvare dette standpunktet, virkenoe nyfrelst og gjøre at man dermed kanskje går glippav en del av det som har vært det viktigste i oljepolitik-ken, nemlig den langsiktigheten som har vært der, ogforankringen i folket. Og det er jo selvfølgelig et demo-kratisk problem at man velger å forsere dette fram idenne stortingsperioden, der det bare er et fåtall av par-tiene som faktisk har gått til valg på at dette skal skje.Det må vi ta til etterretning. Men det er altså kun få må-neder igjen til stortingsvalget, der dette naturlig villevære en del av de temaene som partiene presenterte forsine velgere.

Det som også er forbausende, er å se de argumentersom brukes. For de argumenter som brukes for privatise-ring av Statoil og salg av SDØE, er i beste fall bygd påantakelser – antakelser som ikke uten videre viser seg åholde stikk. Effektivitet er f.eks. et argument som brukesav mange i denne sal. Er det gitt at Statoil privatisert ermer effektivt enn et heleid statlig selskap?

Det at de to tidligere styreformennene i Statoil fikksparken, viser at staten som 100 pst. eier var en krevendeeier, ja langt mer krevende enn delprivatiserte Hydro,som ikke har sparket sin ledelse, til tross for store over-skridelser. Det viser at staten nettopp har den rollen.

Så er det sagt at dette vil føre til mer verdiskaping. Ja,er det gitt? Hvor i all verden skal vi finne dokumentasjonfor at dette fører til økt verdiskaping? Det er overhodetikke gitt at et privat selskap er mer effektivt eller merverdiskapende. Og det siste poenget er: Vil dette bidra tilat staten får større inntekter? Neppe! Pengenes veier eruransakelige. Betydelige deler av disse summene somgår rett inn i statskassen, skal nå gå via selskapene. Detbetyr at mange av disse antakelsene ikke nødvendigvisvil vise seg å holde stikk. Og dette er mitt spørsmål tilstatsråden: På hvilken måte skal han evaluere om dette eren suksess sett fra statens ståsted, ikke sett fra selskape-nes ståsted?

Statsråd Olav Akselsen: Eg må først takka for å bliframstilt som nyfrelst. Det tyder iallfall på at eg kan greia


å visa eit engasjement i ei sak som eg har jobba med iover to år. Og det er ikkje slik at det står noko i Arbeidar-partiet sitt valprogram for denne perioden om at ein ikkjeskal kunna endra eigarskapen i Statoil. Så det å hevda at einher går mot sitt eige program, finst det ikkje grunnlag for.

Så er det slik at grunnen til at me gjer dette, er at meønskjer å ta vare på dei verdiane som er skapte i løpet av30 år. Dette er først og fremst endringar i verkemiddel,og ikkje endringar i mål. For oss er det viktigare å haldafast på målsetjingane, som det har vore stor semje omgjennom mange år, enn å hengja seg opp i dei verkemidlasom har vore brukte.

For oss er det faktisk slik at me ser at ein her må ta eitval, om ein vil forlata måla, eller om ein vil forlata verke-midla. For oss har det då vore mykje enklare å seia atmåla er viktigare enn verkemidla. Det er få saker som dethar vore jobba grundigare med, og som er dokumentertbetre, enn denne saka. Den førre regjeringa jobba lengemed denne saka, henta fram mykje dokumentasjon, leig-de inn hjelp utanfrå og fekk dei beste i verda til å brukasine ressursar til å sjå på saka. Denne Regjeringa hargjort det same. Komiteen har gjort eit særdeles grundigarbeid, har hatt lange og omfattande høyringar, og deivedlegga som òg ligg ved saka, som er sende over frå Re-gjeringa, er særdeles grundige. Ein finn få andre sakersom har vore behandla tilsvarande, og der ein har hattsame mengd dokumentasjon og så godt grunnlag for å tasine avgjerder.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Carl I. Hagen (Frp): Det var meget interessant nå åhøre olje- og energiminister Akselsen si at det å få børs-notert Statoil og få inn også en del private eiere villemedføre at man tok bedre vare på verdiskapingen enn omStatoil forble et 100 pst. statlig eid selskap. Det synes jeger usedvanlig hyggelig. For det er den argumentasjonenFremskrittspartiet har brukt gjennom 15 år, når vi har tatttil orde for å få børsnotert Statoil, få noen som stiller merkrav, at Statoil blir målt gjennom børskurser osv., noesom har vært fraværende hittil, og da altså ha aktive eieresom ville kunne følge med. Så det er hyggelig at Arbeider-partiet her har snudd dramatisk i sin argumentasjon.Og det skulle vært interessant å høre hvorfor man ikkebruker nøyaktig den samme argumentasjonen når detgjelder Statkraft, for da må jo nøyaktig det samme væregjeldende der, at man får børsnotering og private eiere.Så får man altså en bedre sikring av verdiskapingen,bedre garanti for å få en skikkelig verdiskaping i denbedriften. Vi håper derfor at man etter denne lærdommensom man nå omsider har tatt innover seg, tar konsekven-sen av det når det gjelder mange av de andre 100 pst.statlig eide bedriftene, for den samme argumentasjonener gjeldende der.

Så håper jeg også at det en eller annen gang blir av-klart hvorledes det er med ESAs syn på dette. Hvis manikke selger SDØE-andeler på auksjon, altså til høystby-dende for de enkelte andeler, så vil det vel kunne kommeanklager om skjult statsstøtte til Statoil og skjult stats-

støtte til Hydro. Hvis andre utenlandske selskaper varvillig til å betale en høyere andel for noen SDØE-andelersom blir solgt til Statoil eller til Hydro, så vil det kunnevære en konflikt. Derfor er det vi har sagt at vi bør selgeandelene til høystbydende. For når det gjelder konstella-sjon og sammensetning av konsesjoner, ville det værenaturlig at de som byr høyest, også er de som er aktive ien konsesjon allerede nå, og har de beste kunnskapene.Det kunne være interessant om statsråden senere kunneavklare forholdet til ESA og skjult statsstøtteproblema-tikken.

Så har jeg lyst til å vise til Fremskrittspartiets merkna-der når det gjelder forskningsfond. Det er gledelig at ensamlet komite sier at det er viktig «at staten både sommyndighet og som betydelig eier har et ansvar for åfremme forskning, utvikling og industrialisering av nyeideer». Problemet er at så lenge en del av disse forsk-ningsmidlene bevilges over de årlige statsbudsjetter, erdet en av de postene som en sen nattetime kan bli sterktredusert fordi man trenger penger i forhandlingene omstatsbudsjettet. Det betyr at man ikke har noen forutsig-barhet. Derfor håper vi at statsråden vil vurdere – slik vifremmer forslag om – å sette av et betydelig beløp, vi harnevnt 10 milliarder kr, til et fast fond, hvis avkastningskal gå til denne forskningen. Hvordan det organiseres,får departementet vurdere, men da vil man være sikretforutsigbarhet ved at det er tatt ut av statsbudsjettets årli-ge behandling og ut av årlige nattlige forhandlinger ombudsjettforlik. Og vi vil få nettopp den stabiliteten som ernødvendig og forsvarlig. Dette er en teknikk vi tror børanvendes på en del andre områder også, slik at man be-grenser mulighetene for at Stortinget fatter «dumme»vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen; man re-duserer muligheten for å fjerne det langsiktige, forutsig-bare, som på mange områder vil være nødvendig.

Vi håper at man her vil finne frem til noe, slik at sta-ten, som den store eier av SDØE, også tar sin del av an-svaret. For vi, som stat, får jo den største inntekten av nyteknologi som kan øke utvinningsgraden, eller som kanredusere kostnadene på sokkelen, og som for så vidt ogsåkan styrke sikkerheten, som er av de områdene vi harnevnt i våre merknader.

Så til slutt: Jeg synes det er rart at ikke flere er med påvårt forslag om å overføre en del av aksjene i Statoil tildet norske folk i forbindelse med børsnoteringen. Hvisjeg ikke erindrer helt feil, har statsminister Jens Stolten-berg sagt at Statoil er det norske folks oljeselskap. Hvor-for i all verden kan ikke da det norske folk selv i hvertfall få disponere en del av de aksjene som er der? Viforeslår å overføre 15 pst. av aksjene i Statoil direkte tilfolket. Da får hver enkelt borger selv disponere sin eier-andel i Statoil. Samtidig får vi overført en del kapital tilden private delen av vårt samfunn, og jeg kan ikke skjøn-ne at dette på noen måte skulle gi annet enn fordeler tilhele det norske samfunn og til det norske folk. Vi synesdet er rart at man tviholder på dette at man kan bare selgeaksjer, for de inntektene man får av salget, kan man jo al-likevel ikke bruke til noe annet enn å kjøpe flere aksjer iChase Manhattan Bank, Philip Morris og Coca-Cola.


Ranveig Frøiland (A): Stortinget handsamar i dagframtidas olje- og gasspolitikk, ei stor og viktig sak somdreier seg om forvaltninga av ein monaleg del av landetsnasjonalformue. Ressursane tilhøyrer heile det norskesamfunnet og skal forvaltast til beste for oss som leverno, og til beste for komande generasjonar.

Dei vedtaka som vert gjorde i dag, vil gje nasjonal-økonomiske og industripolitiske føringar i mange, mangeår framover. Difor er det så viktig at det er oppnådd breisemje i Stortinget om desse hovudtrekka. Det vert no lagttil rette for gode og stabile rammevilkår.

Arbeidarpartiet er tilfreds – det er sagt før – med at visaman med Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre utgjereit fleirtal som ikkje gjev uttrykk for særleg avvikandesynspunkt på dei viktigaste spørsmåla som vart lagdefram i stortingsproposisjonen. Ikkje nokon av dei partiasom utgjer dette fleirtalet, fremjar andre forslag eller hareigne særmerknader. Dette fundamentet som no er lagtfor olje- og gasspolitikken i framtida, står med dette framsom særleg solid.

Arbeidarpartiet har tradisjonar for å byggja robustefleirtal i petroleumspolitikken. Også det førre petroleums-forliket, i 1984, hadde denne kvaliteten. Då var detArbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senter-partiet som stod saman om hovudtrekka. Det har vore einstyrke for oljepolitikken vår at den er basert på eit breittfleirtal og ei stor politisk semje. Det har gjeve truverdeog ein føreseieleg situasjon når det gjeld viktige delar avnorsk politikk.

Heilt sidan det vart påvist drivverdige petroleumsføre-komstar på den norske kontinentalsokkelen på slutten av1960-talet, har det vore eit viktig mål å utvikla nasjonalkompetanse og nasjonal industri. Dette gjeld m.a. opp-bygginga og vidareutviklinga av verfts- og leverandør-industrien vår. I dag har vi ein industri som på mange om-råde er både teknologisk leiande og internasjonalt kon-kurransedyktig, og som står for monaleg verdiskaping.Moglegheitene er framleis store når det gjeld verdiska-ping. Vi veit at over 70 000 menneske er tilsette i dennesektoren, og det vitnar om ei stor og livskraftig næring.Mange lokalsamfunn på kysten er heilt avhengige avdenne næringa.

Norsk kontinentalsokkel byd framleis på løfterike mog-legheiter både i Nordsjøen, i Norskehavet og i Barents-havet. Til no er om lag 20 pst. av dei kjende olje- oggassreservane på norsk sokkel utvunne. Det er påvist re-servar som kan gje produksjon av olje i 20–25 år, og avgass i opp imot 100 år framover. I tillegg kjem mogleg-heitene for nye funn og auka utvinningsgrad i kvarbrønn, som følgje av dei teknologiske framskritta somhar vore. Her har det faktisk vore ei eventyrleg utvikling.

Olje- og gassmarknadene, selskapa og konkurranse-forholda er i sterk endring og utvikling. Dei internasjona-le marknadene for norsk naturgass er prega av ein vissuklårleik. Strukturendringane som no pågår i dei euro-peiske gass- og elmarknadene, og som er drivne fram avauka konkurranse og nye rammevilkår, er ei stor og krev-jande utfordring.

Den innanlandske marknaden for direkte bruk av na-turgass til industri, samferdselsføremål, fjernvarme ogannan bruk må utviklast vidare. Det vil i åra framoverliggja store moglegheiter i bruken av naturgass, m.a. innan-for oppdrettsnæringa, innanfor båt- og ferjetrafikkenlangs kysten og innanfor næringsretta bruk av biotekno-logi.

Når det gjeld ferjetrafikken vår, bør vi fortast mogleggå over til gassdrivne ferjer for å redusera NOx-utsleppa,som er altfor store i Noreg. Her må òg oljeselskapa kjen-na si gjestingstid og vera med og bruka pengar og plan-leggja for innanlandsk bruk i lag med lokale aktørar.

Dei siste åra har vi sett ei rekkje fusjonar og oppkjøp iolje- og gassindustrien på tvers av landegrensene. Vi måsyta for at dei norske oljeselskapa og leverandørindustri-en vår får utvikla seg, sin kompetanse og sine verdiar.

Både Statoil og Norsk Hydro har etablert gode po-sisjonar i andre land. Også ei rekkje norske leverandør-bedrifter har etablert viktige posisjonar i andre land og iandre verdsdelar. Internasjonalisering er ein viktig strate-gi for utviklinga framover, også når kontinentalsokkelengår inn i ein meir moden fase, der talet på nye funn ogproduksjonen kan gå ned.

35 år med petroleumsverksemd på norsk sokkel hargjeve ei komplisert eigarsamansetjing og ein komplisertavgjerdsstruktur i mange av dei utvinningsløyva som ergjevne. Strukturen i dag er dårleg tilpassa behovet for åfå redusert kostnadene og for å auka produksjonen. Diforer det viktig at staten gjennom sine verkemiddel medver-kar til større verdiskaping på sokkelen. SDØE, statens di-rekte eigardelar, er eit slikt verkemiddel. Den oppryddin-ga i eigarsamansetjinga som Regjeringa får fullmakt til ågjennomføra, vil gje fellesskapet auka inntekter fråpetroleumssektoren.

Då Statoil vart oppretta tidleg på 1970-talet, var stat-leg eigarskap grunngjeve med behovet for å sikra norskeinteresser, dei økonomiske og styringsmessige interesse-ne, samt behovet for å byggja opp nasjonal petroleums-kompetanse i næringslivet og på styringssida.

Rammevilkåra for Statoil har endra seg på 1980- og1990-talet. Frå å vera eit politisk instrument må dei nokonkurrera på eit forretningsmessig grunnlag i ein libera-lisert marknad. Statens eigarskap, ved å styra gjennomStatoil, er det ikkje lenger behov for. No styrer myndig-heitene gjennom konsesjonar, lover og reglar og enkelt-vedtak. Difor er det viktig i dag å seia at det er på denmåten staten sikrar sine interesser, og Statoil må sikrasine interesser ut frå heilt forretningsmessige vilkår. Di-for kan eigarskapen vera på ein annan måte i Statoil. Eger glad for at ein i dag seier at Statoil kan få andre med ieit selskap.

Når det gjeld sal av delar som staten har i SDØE, ergrunngjevinga auka verdiskaping på norsk sokkel samtendå meir industriutvikling. Mitt syn er at det er naturlegat Statoil får den største delen av desse prosentdelanesom no skal seljast, for det er å sikra staten sine interes-ser. Men Hydro må sjølvsagt òg få kjøpa ein del delar.Dette salet på 21,5 pst. av SDØE er jo for å auka verdi-


skapinga og for å få til ei betre teigdeling på sokkelenmellom selskapa og mellom felta.

Det er òg viktig med forsking og utvikling. Og alt detsom vi kan gjera for å utvikla olje og gass, både feltavåre og bruken av dei, tilseier at ein må satsa mykje meir– store tal – når det gjeld forsking og utvikling.

I dag vert det altså vedteke eit nytt statsaksjeselskapfor ivaretaking av SDØE, eit nytt statsaksjeselskap forgasstransport, byting av eigardelar i rørsystema mellomstaten og Statoil og Statoil si betaling for SDØE-delane.Etter mitt syn byggjer desse vedtaka på dei premissanesom er lagde fram i proposisjonen, og som kan gje sikreprognosar og stabilitet for heile petroleumssektoren.

Bror Yngve Rahm (KrF): Vi behandler i dag en avde største og viktigste sakene i hele denne stortingsperio-den. Delprivatiseringen og børsnoteringen av Statoilinnebærer store endringer innen norsk olje- og gasspoli-tikk som skal være retningsgivende for mange, mange årframover. Parallelt med utsalg av SDØE-andeler snakkervi om den største omleggingen av petroleumsvirksomhe-ten som har skjedd på 15 år, kanskje enda lenger. Hva vigjør i dag, vil derfor få betydelige konsekvenser for lan-det vårt og for norsk økonomi i uoverskuelig framtid.Veivalgene som Stortinget nå gjør, er derfor av størsteviktighet.

Jeg er glad for at det viste seg mulig å samle et bredtflertall bak det forliket som ligger i innstillingen. For en-kelte politikkområder er det av største viktighet med so-lid og bred oppslutning for å sikre en robusthet som kanstå for ulike regjeringer og konstellasjoner i Stortinget.Petroleumspolitikken er et slikt område, og det resultatetsom foreligger i dag, har en innretning som bør tåle skif-tende politiske værforhold.

Internasjonal petroleumsvirksomhet er i rask endring.Selskaper fusjonerer i et stort tempo og skaper store en-heter med betydelig finansiell styrke. Det gir handlings-rom og mulighet for å operere på flere virksomhetsområ-der og i flere deler av verden. De omorganiseringer somStortinget i dag vedtar, vil i større grad sikre at også Stat-oil gis mulighet til å delta mer aktivt i et internasjonaltmarked. Selskapet gis større anledning til å handle raskt,basert på større frihet og en styrket finansiell situasjon.Hovedhensikten er å maksimere de verdier som norsksokkel representerer, til beste for det norske folk, det nor-ske samfunnet og for fremtidige generasjoner. Den hen-sikten er etter min vurdering godt ivaretatt gjennom detforliket som ligger til behandling i Stortinget i dag.

Rammebetingelsene for Statoil har endret seg på1980- og 1990-tallet. Fra å være et privilegert selskap ogpolitisk instrument konkurrerer selskapet i dag på rentforretningsmessig grunnlag i liberaliserte markeder bådeinternasjonalt og på norsk sokkel. Et helstatlig eierskap iStatoil har vært viktig og nødvendig, bl.a. i en oppbyg-gingsfase av norsk petroleumskompetanse. En videreut-vikling av denne kompetansen forutsetter ikke lengernødvendigvis et statlig eierskap, og de økonomiske ogstyringsmessige begrunnelser for helstatlig eierskap erikke lenger relevante. Staten kan sikre sine inntekter ved

andre virkemidler, og Statoil kan i dag øke sin verdiska-ping på sokkelen ved en større grad av fristilling fra stat-lige bindinger.

Det er likevel viktig å understreke at olje- og gassres-sursene på sokkelen fortsatt er å betrakte som statlig eien-dom, og at staten må sikre framtidig kontroll og sty-ring av virksomheten. De omorganiseringer som i dagforetas, er ikke til hinder for dette. Det gjenspeiles bl.a. iat staten fortsatt sitter igjen med en betydelig eiermajori-tet i Statoil.

Mye av debatten har så langt dreid seg om omfangetav delprivatiseringen og hvor stor del av SDØE-porteføl-jen som skal legges ut for salg. For Kristelig Folkepartihar det først og fremst vært viktig å sikre at også salg avSDØE-andeler bidrar til å sikre økt effektivitet og verdi-skaping på sokkelen, samtidig som statens inntekter sik-res og maksimeres. I og med at SDØE har vist seg som etrobust redskap for å sikre staten grunnrente, er det viktigat staten fortsatt beholder betydelige andeler i de storeolje- og gassfeltene. Det har også vært viktig å sikre en noestørre balanse mellom Statoil og Norsk Hydro ved tilde-ling og salg av SDØE-andeler enn det som var Regjerin-gens utgangspunkt. Jeg er derfor glad for at flertallet erenige om å øke prosentandelen som skal legges ut forsalg, noe. Dette sikrer Statoil 15 pst., i tråd med Regje-ringens forslag, mens 6,5 pst. kan fordeles mellom NorskHydro og andre selskaper, i tråd med de øvrige tre partie-nes synspunkter som inngår i forliket.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at sokkelen fortsattskal være attraktiv for utenlandske interessenter og in-vestorer. Vi har fokusert på de små selskapenes naturligeplass som en del av mangfoldet på norsk sokkel. Ikkeminst er dette viktig i forhold til småfelter og halepro-duksjon som ved hjelp av mindre selskaper kan bidra tilen bedre ressursutnyttelse, og derigjennom økt verdiska-ping på norsk sokkel. Alle disse hensyn er ivaretatt i fler-tallsinnstillingen vi har til behandling.

Det legges i innstillingen opp til at det opprettes etnytt statsselskap som skal forvalte SDØE-porteføljen iutvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg som sta-ten beholder andeler i. Flertallet, inklusiv Kristelig Folke-parti, legger til grunn at selskapets mål først og fremstvil være å maksimere statens netto kontantstrøm i etlangsiktig perspektiv, samtidig som det er en klar forut-setning at selskapet ikke skal utvikle seg til et tradisjoneltoljeselskap.

Jeg er glad for at den innstillingen som i dag ligger tilbehandling, representerer et bredt kompromiss som er ro-bust i møte med ulike konstellasjoner og regjeringer iframtiden.

Bent Høie (H): Dagen i dag representerer ikke avslut-ningen på en sak, men begynnelsen på en ny epoke. Stor-tinget peker i dag ut en retning der en har justert norsk olje-politikk mer i samsvar med terrenget. Etter vår oppfat-ning er Norge ute i siste liten, men dette er allikevel engledens dag.

Høyre har gått inn i denne saken med en klar opp-fatning av hvilken retning en ønsker og det er nødven-


dig å gå, men samtidig med den intensjonen å få til enløsning som har oppslutning i alle de partier som inn-går i de tenkelige regjeringsalternativer. Dette sikreren forutsigbarhet og en stabilitet for Norges viktigstenæring.

Som jeg har vært inne på tidligere, er det en betydeligkompetanse som er bygd opp i Statoil gjennom 30 årssatsing. Denne kompetansen gir Norge store muligheterfor å få et selskap som kan vises igjen internasjonalt. Deendringene som en gjør i dag, legger til rette for det.

Jan Tore Sanner har tidligere gjort rede for Høyreshovedstandpunkter i saken. Jeg skal derfor gå inn på etpar områder.

Flertallet går i denne saken inn for at departementetskal legge til rette for at småsparere kan kjøpe aksjer iStatoil. For at en skal lykkes med dette, mener flertalletat det er behov for særskilte tiltak. Det har en egen verdiat norske småsparere engasjerer seg i selskapet. Det ermed på å sikre selskapet en klarere norsk forankring, ska-pe engasjement om selskapet, og ikke minst er det medpå å sikre åpenhet omkring selskapet.

Men etter min oppfatning bør en samtidig med dettesørge for å få etablert særskilte ordninger for de ansatte iselskapet. De ansatte i Statoil har gjort en fantastisk jobbfor å bringe selskapet inn i den posisjonen som det nå erkommet i. I motsetning til kollegaene i andre selskaperhar de ikke hatt muligheten til å ta del i verdiøkningengjennom eierskap i selskapet. Statoil er en av Norgesstørste kompetanseorganisasjoner og konkurrerer medtilsvarende selskap om de beste menneskene. Deres kon-kurrenter har gjennom lang tid hatt muligheter til å tilbysine ansatte gunstige ordninger, som har gjort dem tilmedeiere i arbeidsplassen sin. Jeg håper at departementetog selskapet i samarbeid kommer fram til en rabattord-ning som også kan gjelde selskapets ansatte, tilsvarendedet som er i andre oljeselskaper.

Et av de mest kompliserte spørsmålene i denne sakenhar vært knyttet til et nytt transportselskap for gass. Detteskyldes at en er fornøyd med den måten Statoil har ivare-tatt denne oppgaven på, samtidig som en har sett behovetfor endringer, et behov selskapene selv så allerede på be-gynnelsen av 1990-tallet. Høyre er svært glad for at en nåhar kommet fram til en ordning som gjør at den statlige100 pst.-ordningen bare er en midlertidig ordning, og aten tar sikte på raskt å etablere en ordning i samsvar medGasLed-modellen. Det er imidlertid klart at hensiktenmed denne endringen er å sikre effektivitet, nøytralitet ogvidereutvikling av gasstransportsystemet. Det er fortsattStortingets holdning at verdiskapingen skal tas ut på fel-tet og ikke i transportsystemet. Det er derfor av betyd-ning at denne ordningen ikke hindrer en videre industri-ell landbasert utnyttelse av gass. Derfor er det en forut-setning for denne løsningen at den ikke medfører endrin-ger når det gjelder potensialet for videre industriellutvikling i Kårstø-området. Mens saken var til behand-ling i Stortinget ble det nemlig skapt tvil om dette. Der-for har flertallet understreket betydningen av at Regjerin-gen legger til rette for en videre satsing på industrialise-ring i dette området.

K i r s t i K o l l e G r ø n d a h l hadde her over-tatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har entaletid på inntil 3 minutter.

Odd Roger Enoksen (Sp): I en replikkordvekslingtidligere i dag stilte jeg et spørsmål til statsministeren omhvilken konsekvens det vil få at Arbeiderpartiet nå har gåttbort fra sitt absolutte krav om at staten skal eie to tredjede-ler av Statoil. Videre spurte jeg om betydningen av at Ar-beiderpartiet i innstillingen har gitt sin tilslutning til en re-lativt massiv kritikk av offentlig eierskap som ineffektivt,ikke egnet som redskap i et deregulert marked, for tung-rodd i forhold til beslutningsprosessen. Videre gir man sintilslutning til at staten ikke er risikovillig nok som eier, ogat det hefter markedsmessig skepsis ved statlig eierskap. Idet hele tatt: Innstillingen er et voldsomt oppgjør med of-fentlig eierskap, som jeg må si overrasker meg, og somArbeiderpartiet og vi andre utvilsomt vil komme til å møtei andre sammenhenger her i Stortinget i framtiden.

Når Arbeiderpartiet – og flertallet i komiteen – nå kon-kluderer med at formålet med det framtidige eierskap iStatoil er å sikre at selskapets hovedkontor skal forankres iNorge, hvilket altså ikke krever mer enn en tredjedels eier-andel, må jeg si at statsministerens svar til meg i beste faller en avsporing av debatten når han ikke gjør annet i sittsvar enn å påstå at Senterpartiet er mer opptatt av at statenskal eie bensinstasjoner enn av at vi skal eie sykehus. Ja,da har jeg truffet et ømt punkt hos Arbeiderpartiet.

For det første er det knekkende likegyldig for Senter-partiet om staten er 100 pst. eier i bensinstasjoner ellerikke. Det er en vurdering som Statoil selv må gjøre omman ønsker å sitte som 100 pst. eier eller ikke, og omman i det hele tatt vil være eier i bensinstasjoner. Det eren sak som Statoils styre skal beslutte, uavhengig av omstaten er 100 pst. eier i Statoil eller ikke.

Dernest er det heller ikke slik at de statlige overtakel-sene av sykehusene innebærer mer offentlig eierskap isykehus. Man eksproprierer sykehus som et annet for-valtningsnivå i dag eier, gjør det til en statlig eiendom ogfjerner det fullstendig fra folkevalgt styring ved å flyttebeslutninger med hensyn til drift av sykehus inn i lukke-de rom, bort fra folkevalgt styring. Det er sykehusrefor-men som statsministeren blander inn i en debatt om ned-salg av statens aksjer i Statoil.

Jeg er stygt redd for at vi som følge av den beslutnin-gen som blir gjort her i dag, kan forvente ytterligere ned-salg av statens eierandel i Statoil. Det har for øvrig avtale-partnerne bekreftet, man akter å gå i den retning. Og jegtar statsministerens forsøk på å snakke bort mitt spørsmålog prate om andre ting som en bekreftelse på at det vilkomme til å skje.

Øystein Djupedal (SV): I en tidligere replikk til olje-og energiministeren etterlyste jeg hvordan man har tenktå evaluere at dette blir en suksess. Jeg har lagt merke tilat stortingsflertallet «tar bølgen» over noe de kaller enhistorisk beslutning. Og det er riktig: Dette er en veldig

26. april – Tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF 20012752

vidtrekkende strukturell endring av vår oljepolitikk. Deter også en strukturell endring knyttet til hvordan statensinntekter skal komme, og det er klart at for Stortinget erdette et viktig spørsmål. Nå vil altså pengene gå, særligdet som gjelder SDØE, og jeg har stor forståelse for atbåde Statoil og Hydro og også andre oljeselskaper nå serfor seg tilgang på en pengebinge man tidligere ikke harhatt, og med den dollarkurs og den oljepris som man idag har, er det jo ikke mulig å tape penger på dette. Tvertimot betyr det en svært god inntekt og en svært stor mu-lighet for Statoil. Det ser jeg.

Men vi må altså ikke blande de rollene vi har, forStortinget er de som skal forvalte samfunnets interesser,og ikke Statoils, Hydros eller andre selskapers interesser.Det betyr at dette spørsmålet i grunnen er helt sentralt.Det påstås med tyngde fra mange her at dette er en nød-vendig strukturendring for å få mer verdiskaping, størreeffektivitet og hva man nå bruker av ulike honnørordsom gjerne brukes i slike sammenhenger.

Men hvordan har departementet og statsråden tenkt åevaluere hvordan dette blir en suksess for samfunnet?Man må jo ha tenkt gjennom dette. Man kan ikke bare siat nå går vi på børs, og dermed er dette en suksess fordiprivatisering i seg selv er målet. Tvert imot mener jeg åhøre at statsråden gjentatte ganger har sagt at dette er etvirkemiddel for å nå et mål. Spørsmålet henger fortsattigjen etter denne debatten. Man har gjennom hele denneprosessen, der man skal sende Statoil på børs og også sel-ge ut statens eierandeler i direkte engasjement, ikke klartå rettferdiggjøre akkurat dette lille poeng: Hvorfor skaldette være bedre for det norske samfunn? Og en skriverspaltemeter etter spaltemeter og bruker masse rørendeord, disse ordene som næringslivet bruker, som egentligikke har innhold, i hvert fall ikke særlig fruktbart inn-hold.

Jeg ønsker at statsråden skal få sjansen nå på sluttenav debatten til å si hvordan departementet har tenkt åevaluere dette i forhold til statens interesser, ikke i for-hold til Statoils interesser eller i forhold til Hydros inter-esser, men hvorfor man kan si at man faktisk har nådd demål som man ønsker. Har man fått større effektivitet?Har man fått større verdiskaping? Har man også for detnorske samfunnet fått større inntekter? Har dette vært enviktig og nødvendig strukturendring, som flertallet herhele tiden sier har vært nødvendig? Men hvorfor? Det erdet ingen som gir et godt svar på.

Jeg vil gjerne at statsråden skal ta denne utfordringen,for dette er i grunnen et viktig poeng, særlig fordi dette eren så stor strukturendring, som mange her understreker,og fordi dette er en slik historisk dag der man «tar bøl-gen» rundt stortingsbenkene – legger jeg merke til – ikkeminst fra den første raden rundt her.

Statsråd Olav Akselsen: Sidan eg først tar ordet, sålat meg nytta høvet til å ta avstand frå den måten Carl I.Hagen tolka innlegget mitt på. Eg har ikkje i debatten idag – og heller ikkje tidlegare – sagt noko om at Statoilvil bli eit betre selskap dersom det går på børs. Det erheilt andre ting som har gjort at eg meiner at me må kun-

na opna Statoil opp for andre eigarar, ikkje minst mog-legheita til å bruka aksjar i transaksjonar med andre sel-skap, som er den vanlegaste oppgjersforma når slike sel-skap har med kvarandre å gjera.

Så må eg innrømma at eg har litt vanskeleg for å for-stå SV sitt enorme engasjement og deira etterlysing avevalueringsmetodar, for sanninga er jo at SV sjølv gårinn for å avhenda 20 pst. av SDØE-delane, og det er herme meiner at me har store effektivitetsvinstar å henta.Det kan då ikkje vera slik at det er ein enorm prinsipiellforskjell på 20 pst. og 21 ½ pst. I alle fall skjønar ikkje egden forskjellen.

Me i mitt parti har hatt berre eitt ønske, eller i alle falleitt hovudønske, og det er å ta i vare samfunnet sine in-teresser. Det er det som har vore grunnlaget for at me harjobba denne saka fram. Og me meiner altså at dei end-ringane som me no gjer, vil føra til at me får ein meir ef-fektiv sokkel og dermed større inntekter for den norskestaten. Me får også ein meir attraktiv sokkel. Det vil blimeir interessant for oljeselskapa å vera på denne sokke-len. Det er sjølvsagt ein fordel for selskapa, men det erførst og fremst ein fordel for Noreg, fordi det då vil veraein aktivitet knytt til sokkelen vår som bl.a. gjer at leve-randørindustrien har arbeidsoppgåver, noko som ikkjeminst igjen er viktig for dei som jobbar i den industrien,og for ei mengd kommunar langs den norske kysten.

Svært mange hevdar at det finst eit stort potensial forei betre utnytting av sokkelen vår. Det er litt ulike tal uteog går, men lat oss seia at SDØE er verdt 500–600 milliardar kr. Då vil 1 pst. forbetra drift av dei verdi-ane gje mange milliardar kroner til staten. Det ville verauansvarleg dersom me ikkje tok den debatten, gjekkgjennom måten dette blir drive på i dag, og ser om detkan gjerast på ein betre måte.

Eg vil hevda at det opplegget som Senterpartiet og SVgår inn for, ville føra til at staten, samfunnet, tapte storeverdiar, og det vil i alle fall ikkje eg vera med på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.(Votering, se side 2773)

S a k n r . 3

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om tilføringav innskuddskapital og økt låne- og garantiramme forStatkraft SF (Innst. S. nr. 200 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 51 (2000-2001))

Gunnar Kvassheim (V) (ordfører for saken): Etter atkomiteen avgav sin innstilling, har det kommet fram nyinformasjon som jeg som saksordfører mener er avgjø-rende viktig for denne saken.

Konkurransetilsynet har innvendinger som gjør at deter høyst tvilsomt om Statkraft kan gjennomføre den eks-pansjon i det norske markedet som de har bedt om kapi-tal til. På denne bakgrunn fremmer jeg på vegne avFremskrittspartiet, Høyre og Venstre forslag om at sakensendes tilbake til energi- og miljøkomiteen. Målet er å

26. april – Tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF2001 2753

bringe saken fram igjen for behandling i Stortinget sene-re i vårsesjonen.

Jeg fremmer med dette det omdelte forslag.

Presidenten: Da har det kommet et forslag om å ut-sette behandlingen av denne saken, at den sendes tilbaketil energi- og miljøkomiteen.

Vi åpner da for en kort debatt om utsettelsesforslagetfør vi går til votering over det forslaget.

Tore Nordtun (A): Nå var forslagsstilleren ganskekort med hensyn til hvorfor han vil sende saken tilbake.Etter den behandlingen saken har fått i komiteen, må jegsi at jeg er veldig overrasket over at det nå i salen blir sattfram et slikt forslag om utsettelse. Jeg forstår at begrun-nelsen er at Konkurransetilsynet skal bringes inn på detnåværende tidspunkt.

Jeg skal følge presidentens anmodning om å værekort, men jeg vil si at Konkurransetilsynets rolle er åkomme inn etter at Statkraft har gjort sine eventuelleoppkjøp eller sine strategiske beslutninger – ikke i for-kant. Det er det vi får nå, for i dag behandler vi en innstil-ling om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og ga-rantiramme for Statkraft SF – ikke noe annet.

Arbeiderpartiet går bestemt imot den tilbakesendin-gen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): I motsetning til Ar-beiderpartiet har Kristelig Folkeparti stor sympati forVenstres forslag. Dette fremgår også av merknadene iinnstillingen, der vi ber Konkurransetilsynet om å følgeutviklingen på det norske kraftmarkedet nøye.

Når det så gjelder dette konkrete tilbakesendelsesfor-slaget, vil vi vise til tre forhold:1. Innhenting av en eventuell uttalelse fra Konkurranse-

tilsynet i sakens anledning burde skjedd under komi-tebehandlingen. Spørsmål burde ha vært sendt tildepartementet om tilsynet har uttalt seg, eventueltmed anmodning om at tilsynet bør få uttale seg, omdepartementet mener dette er i tråd med etablertpraksis.

2. Konkurransetilsynets rolle er å vurdere konkreteoppkjøp eller erverv i forhold til konkurranseloven,og særlig lovens § 3-11. Tilsynets funksjon trår tilførst når Statkraft eventuelt anvender tilført kapital tilkonkrete oppkjøp i det norske markedet. Det vilkunne være vanskelig å involvere tilsynet i vurderin-gen av kapitaltilførsler på bakgrunn bare av selskaps-messige strategier.

3. Konkurransetilsynet har ikke kommet med en kon-kret anmodning om å få uttale seg. Dersom Konkur-ransetilsynet selv hadde henvendt seg til Stortingetmed anmodning om at de får vurdere den saken vi idag behandler, ville Kristelig Folkeparti selvsagt hagitt rom for det, lagt til rette for det og støttetVenstres forslag. Vi finner det imidlertid noe vanske-lig å basere en slik håndtering på kommentarer somhar fremkommet i pressen.

På dette grunnlag kommer Kristelig Folkeparti ikke tilå støtte forslaget.

Jan Tore Sanner (H): Høyre støtter forslaget om til-bakesending. La meg understreke at begrunnelsen for deter at det har kommet frem nye momenter i saken, ikke etønske om omkamp. Vi erkjenner at det er et flertall i den-ne sal som ønsker å bruke 6 milliarder kr av skattebeta-lernes penger for at Statkraft skal kunne kjøpe flere avkraftverkene land og strand rundt, men vi mener at dethar fremkommet nye momenter som ikke er drøftet i pro-posisjonen, og som ikke har vært vurdert i tilstrekkeliggrad under komiteens arbeid.

La meg for det første peke på Konkurransetilsynetsuttalelser i media, hvor de er usedvanlig klare i forhold tilhva Stortingets vedtak vil kunne medføre når det gjelderå gi markedsmakt til Statkraft. Departementet har ensidigfokusert på det nordiske marked, mens Konkurransetilsy-net mener at den markedsmakt som Statkraft vil få på detnorske marked, er relevant. Dernest har både Statistisksentralbyrå og andre sagt klart fra at det å gi Statkraft denmarkedsmakt, det vil gi norske forbrukere en høyere prispå strøm. Dette er spørsmål som vi mener må belysesklarere før Stortinget gjør sine vedtak. Hvis det er slik atStortingets flertall ikke ønsker å få vurdert disse spørs-målene, betyr det at man med åpne øyne gir og ønsker ågi Statkraft den type markedsmakt, og at man med åpneøyne erkjenner at det vil gi norske forbrukere økt strøm-pris.

Jeg håper at flere partier enn de som står bak forsla-get, vil støtte det, slik at vi kan gi denne saken den be-handling og den vurdering den fortjener.

Øyvind Vaksdal (Frp): Fremskrittspartiet støtter for-slaget om å sende saken tilbake til komiteen.

Signaler fra Statistisk sentralbyrå, konkurransemyn-digheter og andre er entydige på at dette er en uheldig ut-vikling, som går ut over den frie konkurranse, og somselvfølgelig vil medføre høyere strømpriser til forbruker-ne. I tillegg har vi de siste dager fått på bordet andreprognoser når det gjelder utviklingen av strømprisene iNorge. I lys av dette bør komiteen se på saken på nytt.Det stunder jo mot valg, så kanskje flertallet tar til for-nuft.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det vil verayttarst merkeleg dersom Stortinget skulle senda dennesaka tilbake til komiteen på bakgrunn av Konkurransetil-synet sine etter mi meining ikkje tydelege signal. Tilsy-net har heller ikkje ei konkret sak å halda seg til. Det erjo det me må snakka om når det gjeld Konkurransetilsy-net.

Eg synest òg det er litt forunderleg – og eg oppleverdet litt som ei trenering – når det me snakkar om, er atKonkurransetilsynet skal gripa inn mot offentleg eigar-skap. Då blir jo eventuelt konsekvensen – slik som Høgreog Framstegspartiet nå snakkar – at det ikkje skal veralov for det offentlege å ha ein sterk eigarskap, fordi detkjem i konflikt med Konkurransetilsynet. Då blir inten-

26. april – Votering over utsettelsesforslag i sak nr. 3 20012754

sjonen med dette forslaget om å senda saka tilbake førstog fremst å freista å få utanlandske aktørar inn for å kjø-pa opp selskap i Noreg. Dersom det er Konkurransetilsy-net si meining, må eg seia at då bør ein vurdera om eintreng dette tilsynet.

John Dale (Sp): Representanten Gunnar Kvassheimhar sett fram eit forslag om at sak nr. 3 på dagens kartvert send tilbake til komiteen. Det skal sterke argumenttil for å kunna vedta eit slikt forslag. Det må verta doku-mentert at komiteen i tilfelle har konkludert på eit svik-tande grunnlag. Slik dokumentasjon ligg ikkje føre. Dethar ikkje kome fram moment eller opplysningar som setsaka i eit nytt lys. For eksempel var komiteen godt kjendmed omfanget av oppkjøp som kan skje i regi av Stat-kraft dei nærmaste åra.

Vidare vart tilhøvet til Konkurransetilsynet godt ogpresist omtalt i St.prp. nr. 51. For oss er situasjonen klar.Stortinget skal i dag ta stilling til spørsmålet om å tilføraStatkraft ny innskotskapital og auka låne- og garantiram-me. Det er inga sak for Konkurransetilsynet. Derimot erdet Konkurransetilsynet si oppgåve eventuelt å vurderadei enkelte oppkjøpa. Det kan berre skje når det ligg førekonkrete saker om oppkjøp, fusjonar. Ein annan fram-gangsmåte er det vanskeleg å førestella seg praktisk ogprinsipielt. Senterpartiet vil difor røysta mot framleggetfrå representanten Kvassheim.

Presidenten: Da har de ulike partier redegjort for sittsyn på denne saken, og vi ringer til votering over tilbake-sendelsesforslaget.

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttaltepresidenten: Da er vi klare til å votere over forslag

nr. 5 i sak nr. 3, som i praksis er et utsettelsesforslag i for-hold til sak nr. 3.

Votering over utsettelsesforslag i sak nr. 3

Presidenten: Forslag nr. 5 er satt fram av GunnarKvassheim på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre ogVenstre, og lyder:

«Innst. S. nr. 200 (2000-2001) – om tilføring av inn-skuddskapital og økt låne- og garantiramme for Stat-kraft SF – sendes tilbake til energi- og miljøkomiteen.»

V o t e r i n g :

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre blemed 67 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.56.33)

Presidenten: Siden den reglementsmessige tiden forformiddagens møte straks er omme, vil vi starte med saknr. 3 i kveldens møte.

Møtet hevet kl. 15.

2716 26. april – mediepolitisk redegjørelse av ... · 2001 26. april – mediepolitisk...

Documents