BEREKRAFTIG ARKITEKTURL O G I K K _ P O L I T I K K _ I D A E L I S M Ef o r t i d _ n o t i d _ f r a m t i d

“We shape our buildings and afterwards the buildings shape us”

Winston Churchill

“We shape our surroundings and afterwards our surroundings

shape us”

”Byplanlegging handler ofte om gode intensjoner som kræsjlander i møtet med res-sursmangel, vinglete politik-ere og innbyggere.”

Jacob Aars, storbyforsker ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen

Debatten for og arbeidet med mulighet for å utvikle bærekraftige samfunn kjem av fire samanhengande fenomen;

: klimaendring : urbanisering : økonomisk vekst: globalisering

:kva er ØKO-LOGIKK?Utanfor biologien har «økologi» fått en tilleggsbetydning, som berre delvis har med vitenskapen økologi å gjere. Spesielt adjektivet «økologisk» blir ofte brukt som omskrivning for «miljøvennleg» eller «bærekraftig».

:kva er berekraftig urbanisme?Arkitektur og byplanlegging som pågåande dialog mellom natur og kultur.arkitektur-urbanisme : økologi- berekraft

:kva kan ein øko-logisk by vere?I utgangspunktet vil det vera ein by eller tettstad som gjer tiltak retta mot å oppnå mest mogleg berekraftig samspel med miljøet rundt seg og med det globale miljøet. Målsetnad om minst mogleg økologisk fotavtrykk.Eksempel på tiltak kan vere;-tilrettelegging for borgarar for å lettare kunne ha ein meir berekraftig livsstil; godt kollektiv-tilbud, tiltalande forhold for gåande og syklande, godt utvikla og organisert system for re-sirkulering/gjenbruk, avfallshåndtering.-“walkable cities”;utvikling og organisering av bydelar/tettsta-der sånn at ein kan bu, gå på skule/barnehage, handle og arbeide innfor gangbar radius, lokalmat heller enn globalmat, osb.-bevisst handsaming av gråvatn, kloakk og utnytting av over-skotsvatn (regnvatn frå tak, gater og andre overflater i ein by).-Ein meir engasjert variant vil vere ein by planlagt med skjer-pa fokus på miljø-påvirkning (environmental impact). Lavt forbruk av energi, vatn og mat, og lav produksjon av grå/svart vatn, avfallsstoff, Co2, metan og anna luftforureining. Ein slik by vil i stor grad prøve å være sjølforsynt, med mini-mal avhengighet av tilførsel av varer og energi utanfrå, med

mål om å kunne produsere nok energi av fornybare kjelder og avfallshåndtering til eige forbruk. Målet vil vere å oppnå minst mogleg ekologisk fotspor for ettertida og forårsake minst mog-leg forureining. Richard Register var den første til å nytte begrepet “ecocity” (“Ecocity Berkeley : building cities for a healthy future”,1987).Paul F. Downton som grunnla Ecopolis Pty Ltd. var også tidleg ute med bærekraftige byvisjonar.Industriell økologi som fagterm vil ofte være involvert i plan-legging av desse byane.

:politisk økologi er eit begrep som oppstod omkring 1980-tallet, der Piers Blai-kie er ein sentral fagperson. Den regionale politiske økologien hans forsøker å kombinere ulike inn-fallsvinkler. Begrepet er tverrfagleg og har oppstått fra ein kombinasjon av «kulturell økologi» og «politisk økonomi», og inneber derfor at ein kom-binera kunnskap frå både naturvitenskapelege og samfunns-vitenskapelege fag som t.d biologi, økologi, botanikk, hydrolo-gi, meteorologi, geomorfologi, sosiologi, antropologi, geografi og økonomi. Klein, Jørgen (2004): Om begrepet ’Politisk Økologi’.

:viktige stikkord for bærekraftig utvikling-økologisk fotavtrykk-kortreist mat : utvida lokal agrikultur-fornybare energikjelder (vindmøller,PV,solarpower,biogass).-redusere energibruk (naturlig ventilasjon, bedre U-verdi, energifornuftig design, fortetting, min-dre transport;effektivt kollektivtilbud, lokal handel,videokonferransemøter etc).-grønne tak-nullutslipp transport-energipluss bygg (bygningsmasser som produserer energi og kan levere energi til el-nettet).-hage, park og landskapsarkitektur som ivaretar vatn som ein ressurs (water conservation).

nokon har definert øko-logikk på denne måten;

design as : environmental managementdesign as : politicsdesign for: consumtion

Det økologiske fotavtrykket er ei tilnærm-ing som ser på det faktiske forbruk vårt av fornybare naturressurser, og er dermed ein kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet bærekraftig utvikling på. Ei utvikling er ikkje bærekraftig dersom naturressursene blir utnytta i et større tempo enn dei klarer å fornye seg.Det økologiske fotavtrykket er eit mål på menneske sitt forbruk av fornybare natur-ressurser, som t.d. tømmer, fisk, ferskvann osv. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det totale arealet som trengs for å:· produsere det vi forbruker av mat og fiber· absorbere utslipp fra energiforbruk· gi plass til infrastruktur

Ved å samanlikne fotavtrykket med naturen si evne til å fornye desse ressursane, kan ein vurdere om forbruket er bærekraftig eller om vi driv overforbruk av naturkapitalen.

world wildlife foundationUttrykket vart først nytta av den kanadiske professoren William Rees i 1992. www.wikipedia.org

WWF sin rapport - Living Planet Re-port 2008 - viser at menneskeheten sitt økologiske fotavtrykk nå er 30 prosent større enn det som er bærekraftig(24 7000m2). For berre to år siden var talet 25 prosent(23 750m2),i 2004 var det 21 prosent(22 990m2).

WWF anbefaler 1,9 hektar (19 000m2) som økologisk berekraftig i global skala.

Om alle hadde hatt samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen, ville vi trengt tre og ein halv jordklode (sit. Ras-mus Hansson, generalsekretær i WWF).

Gjennomsnittsnordmannen har nå ver-dens åttande største økologiske fo-tavtrykk, det er kun Dei Forente Ara-biske Emirater, USA, Kuwait, Canada og Danmark som overgår Norge i forbruk. I forrige rapport (2006) var Norge på 10. plass.

US246.2

Urban population in millions

81%Urban percentage

Mexico84.392

77%

Colombia34.373%

Brazil162.685%

Argentina35.690%

Ukraine30.968%

Russia103.673%

China559.2

Urban population in millions

42%Urban percentage

Turkey51.168%

India329.329%

Bangladesh38.226%

Philippines55.064%

Indonesia114.150%

S Korea39.081%

Japan84.766%

Egypt33.143%

S Africa28.660%

Canada26.3

Venezuela26.0

Poland23.9

Thailand21.5

Australia18.3

Netherlands13.3

Peru21.0

Saudi Arabia20.9

Iraq20.3

Vietnam23.3

DR Congo20.2

Algeria22.0Morocco

19.4

Malaysia18.1

Burma16.5

Sudan16.3

Chile14.6

N Korea14.1

Ethiopia13.0

Uzbekistan10.1

Tanzania9.9

Romania11.6

Ghana11.3

Syria10.2

Belgium10.2

80%

94%

62%

33%

89%

81%

73%

81%

67%

27%

33%

65%60%

69%

32%

43%

88%

62%

16%

37%

25%

54%

49%

51%

97%

Nigeria68.650%

UK54.090%

France46.977%

Spain33.677%

Italy39.668%

Germany62.075%

Iran48.468%

Pakistan59.336%

Cameroon

AngolaEcuador

IvoryCoast

Kazakh-stan

Cuba

Afghan-istan

Sweden

Kenya

CzechRepublic

9.5

9.38.7

8.6

8.6

8.5

7.8

7.6

7.6

7.4

Mozam-bique

HongKong

Belarus

Tunisia

Hungary

Greece

Israel

Guate-mala

Portugal

Yemen

DominicanRepublic

Bolivia

Serbia &Mont

Switzer-land

Austria

Bulgaria

Mada-gascar

Libya

Senegal

Jordan

Zimbabwe

Nepal

Denmark

Mali

Azerbaijan

Singapore

ElSalvador

Zambia

Uganda

PuertoRico

Paraguay

UAE

Benin

Norway

NewZealand

Honduras

Haiti

Nicaragua

Guinea

Finland

Uruguay

Lebanon

Somalia

Sri Lanka

Cambodia

Slovakia

Costa Rica

Palestine

Kuwait

Togo

ChadBurkina

Ireland

Croatia

Congo

Niger

Sierra Leone

Malawi

Panama

Turkmenistan

Georgia

Lithuania

Liberia

Moldova

Rwanda

Kyrgyzstan

Oman

ArmeniaBosnia

Tajikistan

CAR

Melanesia

Latvia

Mongolia

Albania

Jamaica

Macedonia

Mauritania Laos

Gabon

Botswana

Slovenia

Eritrea

Estonia

Gambia

Burundi

Papua New Guinea

NamibiaMauritius

Guinea-Bissau

Lesotho E Timor

Bhutan

Swaziland

Trinidad & Tobago

The earth reaches a momentous milestone: by next year, for the first time in history, more than half its population will be living in cities. Those 3.3 billion people are expected to grow to 5 billion by 2030 — this unique map of the world shows where those people live now

At the beginning of the 20th century, the world's urban population was only 220 million, mainly in the west

By 2030, the towns and cities of the developing world will make up 80% of urban humanity

The new urban world

Urban growth, 2005—2010

Predominantly urban75% or over

Predominantly urban50—74%

Predominantly rural25—49% urban

Predominantly rural0—24% urban

Cities over 10 million people(greater urban area)

Key

Tokyo33.4

Osaka16.6

Seoul23.2

Manila15.4

Jakarta14.9

Dacca 13.8

Bombay21.3

Delhi21.1 Calcutta

15.5

Karachi14.8

Shanghai17.3

Canton14.5

Beijing12.7

Moscow13.4

Tehran12.1

Cairo15.9

Istanbul11.7

London12.0

Lagos10.0

MexicoCity22.1

New York21.8

Sao Paulo20.4

LA17.9

Rio deJaneiro

12.2

BuenosAires13.5 3,307,950,000

The world’s urban population — from a total of 6,615.9 million SOURCE: UNFPA GRAPHIC: PAUL SCRUTONAfrica Asia Oceania Europe0.1%

Eastern Europe-0.4%

Arab StatesLatin America& Caribbean North America

3.2%

2.4%

1.3%

2.8%

1.7%1.3%

ill: UNFPA GRAPHIC, PAUL SCRUTON

:KlimaendringMange er klar over at klima på jorda er i stadig forandring - men i dei seinare åra har det vært ei betydelig endring, ulikt det forskarar har sett tidlegare med årsak i auka energiforbruk og ufornuftig forvaltning av naturessursar. FNs kli-mapanel (IPCC) har spådd at den globale tem-peraturen vil stige mot slutten av århundret med mellom 1.4C og 5.8C. Det meste av oppvarm-inga dei siste 50 åra ifølge IPCC (2007) skulda menneskeleg aktivitet. Resultatet av dette vil være fortsatt stigning i havnivå, auka risiko for flom, problem rundt ferskvatnforsyning i mange deler av verda, nedgang i landbruks- produktiv-iteten i mange områder, og betydelig helserisiko. The Stern Review (2006) konkluderte med at klimaendring står for ein svært alvorleg global risiko, og det krev ein presserande global re-spons. Det vil få uforholdsmessig konsekvens i fattige land, men også rike land vil bli hardt ramma. Dersom ingenting blir gjort vil det også få økonomisk konsekvens, nokon meiner det kan vere ein bra ting, men dette vil altså vere effekten i ettertid når skaden er skjedd. Samla sett kan det bety tilsvarande rundt 20% ufrivillig reduksjon i forbruk per hode grunna mangel på ressursar. Smith, Mark K. (2008) ‘Sustainable communities

and neighbourhoods. Theory, policy and practice’, the encyclo-paedia of informal education.

Ø K O - L O G I S K E eksempler frå historien

TAKLANDSKAPET I HYDERABAD SIND

I boka Architecture without Architects er det beskrive fleire arkitektoniske og kreative svar på ulike problem og utfordrin-gar frå historien, som hverken krevde eller krev energi for å utføre oppgåva dei er laga for å løyse.

Det er beskrive eit fint eksempel på luftkondisjonering frå Hyderabad Sind i Pakistan. Frå april til juni kan temperatuen komme opp i rundt 50 grader celsius på dagen, men som et-terfølges av ein svalere bris på kvelden som senker tempera-turen til rundt 35 grader.Taklandskapet i Hyderabad har fått eit eige uttrykk grunna innbyggarane sin uttnytting av dette fenomenet.

På alle hustak er det fleire vindfangarar,”bad gir”, ein tilknytta kvart rom, som leder vinden ned i ei sjakt heilt inn til dei djupe kjernane av bygga. Installasjonane er faste etter-som kveldsbrisen kjem frå ei fast retning. På denne måten blir bustadhus, kotorbygg mm. nedkjølt kvar kveld med 15 grad-er, utan å trenge energi i prosessen. Dette kan vere forskjel på liv og død for eldre, sjuke og andre svakare mennesker. Dette såg vi eksempel på i Paris natt til 10. juni då 3000 men-nesker, mest eldre, omkom av hypertermi grunna uutholdeleg høg temperatur. Varmebølga i Europa i 2003 drepte 35,000 mennesker. Overforbruk av luftkondisjonering i slike periodar med ekstremt høge temperaturar såkalla hetebølger, fører ofte til straumstans, og forverrar situasjonen. Innbyggarane i Sind-distriktet har nytta seg av kveldsbrisen til å kjøle seg ned i minst femhundre år.

Taklandskap i Sind-distriktet i Hyderabad, Pakistan foto: Alfred Nawrath

KREATIV INFRASTRUKTUR Hama; Syria

Sidan Bysantisk tid (ca 700 f.Kr) har Hama i Syria spesialisert seg på bruk av vatnhjul av tre, kalla noria, med storleik på opptil 20m i diameter. I fleire århundre har dei vert eit lan-demerke for Hama. Berre i utkanten av sentrum finn ein 17 stykker. Det mest framtredande eksempelet er ei gruppe kalla al-Mamuriye som vart sett opp rundt 1450-talet (Mamelukes-perioden). Kun med energi frå elva Orontes (Nahr al-Asi) løftar dei vatn opp i akvadukter som bringer vatn inn til hagar,hus og om-kringliggande såjord i Hama, ei spesiellt viktig oppgåve i pe-riodar då elva inneheld mindre vatn. Elvestraumen blir kanalisert inn i ein dam og videre inn i ei sluse som driv hjulet. Vatnet blir løfta av boksar på hjulet og sendes videre inn i tårn på sida og så videre inn i akvadukten.Om somaren tener dei også som stupebrett for Hamas yngre befolkning (bildet til høgre).

foto

: N

atio

nal g

eogr

afic

DWELLINGS BELOW, FIELDS UPSTAIRS

Som eit interressant eksempel på jordbruksareal vs. bustad-areal problematikk har ein td. i område som Honnan, Shansi, Shensi og Kansu i Kina funne ei løysing; bu under bakkenivå og dyrke på toppen. Dette er og i nokre område eit svar på kli-matiske problem som mykje vind som gjer livet over bakkenivå ukomfortabelt.

I “Land of the 500 million: a Geogarphy of China” skriv George B. Cressey:“ One may see smoke curling up from the fields, even though there is no house in sight. Such land does double duty, with dwellings below and fields upstairs”.

Husvera er fri for skadedyr, har god luftkvalitet og oppleves som reine. Inneklima blir også stabilt på denne måten med kjøleg temperatur om sommaren og mildt klima i vinter-halvåret. Ikkje berre husvere er organisert på denne måten, også kontor”bygg”, hotell, skular, offentlege“bygg” og resten av samfunnet er lokalisert under bakken. Byggemetoden er mogleg ettersom fjellet i dette området er porøst og enkelt å forme, på same måte som i Cappadocia i Tyrkia.Einaste som må vere ei utfordring i denne måten å organisere seg på er tilgang på dagslys i kvardagen, avhengig av rutiner og arbeidsform. Det har utvilsomt konsekvens for livskvalitet og helse å leve lenge utan. Det vil og vere eit stort behov for belysning, men det vil la seg løyse med energieffektive meto-dar som td. solenergi.

foto: Wulf-Diether Graf zu Castell

EBENEZER HOWARD (29 .01 1850-01.05 1928)

HAGEBYEN SI OPPVEKST

KORT FORTALT:idealistisk mann som forfatta bl.a boka To-morrow: A Peaceful Path to Real Reform(1898) og Garden Cities of To-morrow (1902):hoved visjonen hans for sosial reform er mennesket som lever i harmoni med naturen, som grunna i bekymring over fråflytting frå landsbygda og den dårlege kvaliteten på livet i byane

HAGEBYEN:meinte at “hagebyen” var svaret på problema :ville få fram det beste i mennesket ved å kombinere kvalitetane frå landsbygda og byen. Dette ville resultere i sunne og vakre omgivingar til å arbeide i, stifte familie, sosialisere og leve som gode samfunnsborgarar.

POTENSIALET Howard var optimisti men også realist;han trengte folk med makt og pengar med seg dersom ideane skulle prøvast ut.:desentralisering og spredning av industri og bustadområder i England ga interresse for pengefolk å prøve ut ideen :Ralph Neville, seinare dommar i “the Majesty’s High Court” såg potensial og fekk med seg sentrale krefter: the Garden City Association etablert med formål å bygge ein hageby PILOTPROSJEKTET; Letchworth Garden City. :Bustadane i Letchworth ikkje rimelege nok for familiar med lav inntekt:eit prosjekt i å utvikle nye prinsipp for byplanlegging og urbane rom.:Welwyn Garden City med finansiering av offentlege lån gjorde det tilgjengeleg for familiar med lav inntekt

National Trust Library http://www.lib.umd.edu/NTL/gardencities.html

Etter første verdenskrig hadde ideen om hagebyar spredd seg til fleire europeiske byar, og også i statene omfavna dei ideen (Rad-burn, mellom Patterson og Hackensack i New Jersey). Men, ikkje heilt etter intensjonen til Ebenezer, har utviklinga i USA gått i retning av forvokste forstatsområder med større hus, større hagar og lengre strekningar som til slutt har ført til større forbruk, ein antitese til Howard sine ideal. Istaden for å vere gode samfunn med stor sosial tilhørighet og følelse av samhold og eigarskap i omginadane er suburbia ofte ein stad for introverte individ, med liten følelse av ansvar for samfunnet og omgivingane, utover vedlikehald for å halde eigedomsverdiane oppe.

I Norge har ideeane til Howard inspirert til hagebyprosjekter i td. Oslo fra 1920-talet. “Stor Oslo-den grønne hovedstaden” var slagordet for reguleringsplanen.

;var italiensk journalist og forfatter. Han er mest kjent for sine romaner Usynlige byer (Le città

invisibili, 1972), Klatrebaronen (ll barone ram-pante, 1978), og Hvis en reisende en vinternatt (Se una notte d’inverno un viaggiatore, 1979).

utdraget er henta frå førelesinga;Lezioni americane: Sei proposte per il pros-

simo millennio (Amerikanske forelesninger: seks påminnelser for neste årtusen) ,1988

letthet

hurtighet nøyaktighet

synlighet mangfold

konsekvens

seks påminnelser for neste årtusen,Italo Calvino 1923-85

Ø K O - L O G I S K E PROSJEKTER OG FILOSOFI I “VÅR” TID

“Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller behovene for notida utan å øydelegge høvet for komande genera-sjonar til å dekke sine behov.” Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987

Paul Fransis Downton

er med i denne beretninga, ettersom han har vist seg (utfrå det eg har lese om arbeidet hans) å vere ein mann av gode tankar, idear og iverksettings evne. Han er australsk født, utdanna arkitekt i Wales, og har ein doktorgrad i miljøstudier frå universitetet i Adelaide, Australia. Han er grunnleggar av Ecopolis Architects og Urban Ecologist. Han er kjent som urbanist, futurist og som skribent på tema om arkitektur, øko-byar, miljø og kunst. Han er ivrig debattant, undervisar og har bidratt med arbeid for å fremme prosjekt av byøkologisk art for gruppa Urban Ecolo-gist Australia, som har stått på for å få gjennomført fleire prosjekt.Han var drivkrafta og designar av Christie Walk prosjektet i Adelaide, Australia. Urban Ecologist Australia som han var med på å grunnlegge i 1991 er ei non-profit gruppe som job-bar for rask utvikling av økologiske byar og prosjekt som eit verktøy i kampen mot akselerert klimaendring, Christie Walk prosjektet var det første prosjektet dei fekk utforske og ta lærdom frå. Downton er talsmann for begrepa “ecopolis” og “urbane frak-taler”, og har bidratt med ei rekke konsultasjon- og rådgi-vande tenester, med tilknytting til eit eller anna aspekt av økologisk arkitektur og utvikling.Forfattar av boka “Ecopolis: Architecture and cities for a changing climate”.

Sjå blandt anna:www.urbanecology.org.au/links/yourhometechnicalmanual.htmlwww.ecopoli.com.auwww.urbanecology.org.au/christiewalk/

:Ecopolis Development Principles

1. Restore Degraded Land

2. Fit the Bioregion

3. Balance Development

4. Create Compact Cities

5. Optimise Energy Performance

6. Contribute to the Economy

7. Provide Health and Safety

8. Encourage Community

9. Promote Social Justice and Equity

10. Enrich History and Culture

Aim : The Ecopolis Development Principles seek to

:Minimise Ecological Footprints (biophysical):Maximise Human Potential (human ecology).in order to::Repair, replenish and support the processes that maintain life.

Historyid=”rhs”

Initially drafted in association with Chérie Hoyle and Emilis Prelgauskas, the Ecopolis De-velopment Principles (EDP) were intended to provide a clear set of precepts for developing human settlement that restored,rather than destroyed, ecological health.In its first incarnation there were 12 principles. The revised version here has 10 principles divided into ‘biophysical’ and ‘biosocial’ groups - one being about minimising ecological footprints, the other being about maximising human potential.

TEN PRINCIPLES

MINIMISE ECOLOGICAL FOOTPRINTS

1. Restore Degraded LandUse urban development to restore the health and vitality of the landRehabilitate and maximise the ecological health and potential of land as a consequence of the development of human settlement.* Clean-up contaminated land* Heal degraded rural areas* Re-establish native vegetation* Encourage farming practices which sustain ecological health* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban area‘It is only possible to make healthy places for humans by maintaining the health of non-human habitats.’(Hough 1995)

2. Fit the BioregionCreate human settlements which work with the natural cycles of the regionConform to the parameters of the bioregion, fit the landscape with the patterns of devel-opment which follow the inherent form and limitations of the land, understood in socio-biophysical terms.

* Maintain the natural cycles of water and nutrients in the landscape* Create buildings and urban form that fit the landscape and respond to the climate* Conserve water and recycle effluent* Use locally produced building materials as much as possible* Respond to the culture of the region - ‘re-habitation’* Introduce green corridors of native vegetation in rural and urban areas

‘…to become dwellers in the land…the crucial and perhaps only all-encompassing task is to understand place, the immediate specific place where we live…’ we need to appreciate ‘the cultures of the people, of the populations native to the land and of those who have grown up with it, the human social and economic arrangements shaped by and adapted to the geomorphic ones, in both urban and rural settings…’

3. Balance DevelopmentBalance development with the ‘carrying capacity’ of the land

Balance the intensity of development against the ecological carrying capacity of the land whilst protecting all viable existing ecological features. Develop and enhance links be-tween urban and rural areas of an integrated city-region approach.

* Reduce the impact of the city on the land beyond its boundaries (the ‘ecological foot-print’) * Encourage the diversity of land-use: residential, commercial, recreational, educa-tional, etc * Develop urban food producing gardens * Recognise the place of all living organisms in the environment - urban design for non-human species

4. Create Compact CitiesReverse sprawl and stop ad-hoc development from consuming the landscapeDevelop human habitation at relatively high density within inviolable green belts of natural or restored ecologically viable landscape with the overall development density constrained by ecological limits.

* Have clearly identifiable (but not ‘hard’) boundaries for urban areas * Provide for most daily needs within the city * Create ‘walkable’ cities and promote non-motorised forms of transport * Develop integrated transport networks which minimise car use * Access by proximity * 3-dimensional built form

‘In living nature, the notion of unlimited sprawl seems to be adopted by organisms at the lower levels of evolution.’(Soleri 1987)

5. Optimise Energy PerformanceGenerate and use energy efficientlyOperate at low levels of energy consumption, using renewable energy resources, local energy production and techniques of resource reuse. All ecological development should seek to be energy self-sufficient. The primary energy base for development should come from renewable sources.

* Minimise energy consumption * Use renewable energy of solar and wind power * Generate power locally * Reduce fossil fuel consumption * No nuclear power * Design buildings with solar access and natural ventilation * Use effective insulation and ‘thermal mass’ in buildings * Climate responsive design

MAXIMISE HUMAN POTENTIAL

6. Contribute to the EconomyCreate work opportunities and promote economic activitySupport and develop ecologically and socially responsible economic activity. Materials and component manufacture should be derived from, or be located in the local bioregion to the maximum practicable extent. Finance for ecological development from ethical sources, ex-clude financial support derived from exploitative activity. Capital input to ecological devel-opment should be local and financial structures should ensure that ownership and control ultimately rests with the users and inhabitants of the development.

* Develop ecologically responsible industries * Develop exportable ‘green technologies’and services * Create appropriate information technologies * Provide incentives for innovation and enterprise linked to ecologically responsible per-formance

7. Provide Health and SecurityCreate healthy and safe environments for all peopleEmploy appropriate materials and spatial organisation to create safe and healthy places for people to live, work and play in the context of an ecologically resilient environment.

* Reduce pollution and promote environmental quality * Ensure a safe water supply, Recycle effluent, Maintain clean air * Provide food security - urban agriculture * Provide habitat for animals and birds

‘The evidence we have all points in the same direction: passers-by help in deterring crime. More visible neighbours is better than fewer, good visual relations to the public domain is better than seclusion.’(Hillier and Shu 1999)

8. Encourage CommunityCities are for everyoneCreate cities with strong citizen involvement - community participation, not just consulta-tion. The community should govern itself. Community needs must drive ecological develop-ment. Ecological development must meet community requirements including the commu-nity of life that is the eco-system.

* Create development as a community driven process * Ensure community involvement in public administration and management * Provide community facilities

‘…there is room for everybody in the ecocity effort. It is not vicarious but participatory, not to be dictated, but to be created in a million ways simultaneously from the grassroots to the highest levels of planning and back down again, with a role for each of us.’(Register 1987)

9. Promote Social Justice and EquityEqual rights and access to services, facilities and informationEmploy economic and management structures which embody principles of social justice and equity. Ensure equal rights and access to essential services, facilities and information. Al-leviate poverty and create work opportunities.

* Involve all levels of the community in development processes * Provide affordable housing * Public use of public space * Direct democracy

‘What is interesting to note in the urban context is that certain integrated land use and pub-lic transport policies - assuming no other changes - can have an income and substitution effects on the less well-off; for example, if a household does not require two private motor vehicles to travel to work and engage in other everyday activities of modern living, there is more money available for, say, housing.’(Hundloe & McDonald 1997)

10. Enrich History and CultureRespecting the past whilst looking to the futureMaximise the value of previous worthwhile human endeavour in terms of both heritage and manufactured artifacts.

* Restore and maintain cherished local monuments and landmarks * Identify and celebrate the spirit of place * Celebrate and encourage cultural diversity * Respect indigenous peoples’ inhabitation of the land

Diverse cultural and social groups provide the basis for socially vital cities

Support and promote cultural diversity, incorporating ecological awareness into all aspects of the making and maintenance of human settlement. Art and craft should be integral to both the construction and the operation of ecological development from the individual site to the city and its region.

* The whole process of creating ecological development and its subsequent operation requires education and skill development. * Develop culture by involving all aspects of the arts including music, electronic media and technology * Develop culture by integrating the arts and sciences with both daily life and special events and occasions * Promote ecological awareness as part of cultural development * Support community art and craft events, fairs, fêtes and functions and develop fes-tivities and events which relate to the locality * Encourage multicultural art and festivities

‘Spaces should be created for cultural expressions, such as music, amateur theater, and the arts.’(Streeten 1997)

Christie Walk Project

Christie Walk prosjektet i Adelaide er eit tidleg eksempel på arbeidet til Urban Ecology Australia. Prosjektet ligg inne i byen og bebuarane drar nytte av godene knytta til dette, som at det meste er tilgjengeleg i gangbar avstand, tilgjengeleg kollektivt nettverk og den kulturelle variasjonen og mangfaldet blandt mennesker ein slik urban situasjon gir. Det vart planlagt for å teste ut og vise fram dei økologiske prinsippa og visjonane for ein økoby, basert på prinsippa om energieffektivitet, bruk av fornybare energikjelder og ein overordna økologisk prestasjon basert på brukardeltaking i design og utviklingsprosess; fysiske og or-ganisatorisk utvikling av lokalsamfunnet.

Den overordna design-strategien var uavhengig av bygning-sorientering. Ved bruk av høg andel termiskmasse saman med godt isolert klimaskjerm og brukarkontrollert ventilering har ein fått til eit stabilt resultat i forhold til energiforbruk.Aktive, bevisste brukarar og bygingsmetodar som sparer energi og andre ressurser og med gode situasjonar ute i fellesarealene har gjort prosjektet til eit godt eksempel på ein fungerande brukarstyrt økologisk bydel.Blandt anna hagene er viktig for fellesskapet av Christie Walk, no dyrkar dei ein liten andel grønsaker og urter i hagane og på takterrassane som viser at matproduksjon i byen er mog-leg, samstundes som dei fungerer som ein sosial attraktor.

Involvering av brukarane og lokalsamfunnet har nok bidratt til at prosjektet har overlevd i den forma den var tenkt, ei kon-vensjonell utbygging ville sannsynlegvis ha blitt gitt opp eller forandra til det ugjenkjennelige i eit prosjekt av eit slikt om-fang. Det er ein uttalt stor følelse av eigarskap og forståelse for designet som både gjenspeiler og forsterker grunnlaget for utvikling og deltaking i lokalsamfunna.

foto og kildematr: www.urbanecology.org.au

GARBAGE THAT`S NOT GARBAGECuritiba,Brazil:den økologiske hovedstaden i Brasil:nettverk av 28 parkar, hagar og skogområde:i 1970 fant ein under 1m2 grøntområde per innbyggar:idag er det over 52m2 grøntområde pr person:planta over 1,5 millionar tre langs bygatene av innbyggarane:entrepenørar får skattelette dersom prosjekta inneheld grøne område :overflatevatn leda inn i nye dammar i parkar har løyst prob-lemet med oversvømmingar i byen (=estetisk og rekreasjons verdi for brukarane av byparkane):kollektivsystemet blir brukt av 85% av innbyggarane:soner i sentrumsområdene er omdefinert til gågater

The “green exchange employment program”fokuserer på sosial inkludering, som kjem tilgode for både dei som er dårleg stillt og miljøet. Familiar med låg inntekt som le-ver i “shantytowns”, som er umulig å komme fram til med større kjøretøy, tar med seg bosset sitt til nærliggande distriktssenter der dei får bytta til seg bussbilettar og mat. Med dette oppnår ein at avfall ikkje blir dumpa i sensitive område som elver eller i bustadområde og betre levekår for dei fattige. Det er også utvikla eit program for barn der dei kan bytte resirkulerbart avfall mot skulemateriell, sjokolade, leiker og billettar til forestillingar.

The “Garbage that’s not garbage” programinnbyggarane resirkulerer 70% av avfallet i byen. Ein gong per veke blir papir, metall, plast og glas som er sortert i hus-standane henta av ein lastebil. Resirkuleringa av papir aleine i Curitiba sparer ca 1200 tre pr dag. Pengar tent på salg av re-sirkulert materiale blir sett inn i sosiale program; byen anset-ter huslause og tidligare alkoholikarar i sorteringsanlegga sine. Skular, grunnlagt av byen, er opne for alle til å ta kurs i td me-kanikk, hårstyling eller miljøvern mot lavt skulehonorar.

www.wikipedia.org/wiki/curitibia

Industrial symbiosis is a type of eco-industrial de-velopment which is an application of the concept of industrial ecology. Industrial ecology is a relatively new field that is based on the ideology of nature. It claims that industrial ecosystem may behave similar to the natural ecosystem where everything gets recycled. wikipedia.org/wiki/Industrial_Symbiosis

ill:

Pete

r G

rund

y

EKSEMPEL : KALUNDBORG (DK)Området Kalundborg vart først busett i 1170 som ei naturleg havn i bukta. Byen vart meir urbanisert gjennom 1800-talet og rundt midten av 1900-talet hadde Kalundborg utvikla seg til å bli ein industriell stad av stor betydning. Ka-lundborg kommune består av ca 20 000 innbyggarar, og det industrelle nettverket er eit av dei mest publiserte eksempel på industriell symbiose. Byrjinga på Kalundborg sitt industrielle symbiose prosjekt tok til i 1961 då eit prosjekt vart utvikla og testa for å nytte overskotsvatn (surfase water) frå Tissø til eit nytt ojlerafferineri for å spare knappe mengder med verdifullt grunnvatn. Kalundborg kommune tok ansvaret med å bygge vatnled-ningane medan raffineriet finansierte arbeidet. Etter dette første samarbeidet vart flerie samarbeidsprosjekt introdu-sert og antalet partnarar auka gradvis.Innan 1980-talet kunne dei involverte partane konstatere at dei hadde utvikla eit effektivt system som antagelig er det beste kjende eksempelet på industriell symbiose. Det mate-rielle utbyttet i Kalundborg regionen inkluderer; : bevaring av natur og finansielle ressurser: reduksjon av produksjon: reduksjon i forbruk av råvarer og energi: reduksjon i utgifter til forsikring og kostnader ved behandling og ansvar: forbedra organisert effektivitet under produksjon og prosjekt: betre kvalitetskontroll: betre helse for lokalbefolkning og bedre image hos befolkningen.

I tillegg har det vert mogleg for samfunnet å hauste goder av sal av biprodukt.

http://phe.rockefeller.edu/ie_agenda/ie6.html

1800s - present Many industries particularly those located in cities were well known for utilizing “wastes” of other indus-tries as raw materials in their own production.

Industrial Symbiosis Timeline

1947The term ‘industrial symbiosis’ was first used in the economic geography literature by Renner to describe ‘organic relationships’ between dissimilar industries, including the ‘use of waste products from one as input to another’

1959 Major facilities (Statoil refinery, Asnaes powerplant, Novo Pharmaceutical plant) located in Kalundborg, Denmark starting up.

1970s Industrial symbiosis activities begin in Kalundborg. (Gyproc sited to use flue gas from Statoil, Asnaes joins Statoil in piping water from Lake Tisso, Novo begins shipping sludge to farmers).

1989 The inter-firm linkages in Kalundborg were ‘uncovered’ through a high school science project, and the term ‘industrial sym-biosis’ was coined to describe the system.

1950s Large process industries including oil, nickel and alumina refining, cement and chemical manufacturing, and energy co-generation plants located in the Kwinana Industrial Area in Western Australia.

1991The first industry association was formed in the Kwinana Area in Western Australia to collectively monitor regional emissions. Its formation led to increased cooperation on a number of issues of common concern.

1989Frosh and Gallopoulos published the article “Strategies for Manufacturing” that is regarded as the beginning of the field of Industrial Ecology.

1990sThe US President’s Council for Sustainable Development promoted the concept and development of “Eco-Industrial Parks” modeled after Kalundborg’s successful inter-firm synergies. In spite of these efforts few EIPs ever came into existence, however, there are many examples of byproduct exchanges and utility and service sharing throughout the US.

1996 Kalundborg Centre for Industrial Symbiosis was formed to help facilitate inter-firm interaction and provide education about the system.

2004First International Industrial Symbiosis Research Symposium held at Yale bringing together researchers and practitioners from around the world. IS research symposia have subsequently been held in Stock-holm, Sweden; Birmingham, England; and Toronto, Canada.

2002China’s State Environmental Protection Agency (SEPA) promotes the concept of the circular economy and develops a program to highlight and assist model eco-industrial parks across the country. The Tianjin Economic-Technological Development Area (TEDA) is one example of an existing industrial region that has well developed industrial sym-biosis linkages among facilities. TEDA was formed in 1984, and provides a utility sharing infrastructure including electricity, gas, steam, water and wastewater treatment, for all regional facilities including reuses of rubber, ash, metals, and organic materials.

2002-The Kwinana Industries Synergies Project was established to identify and foster greater resource-based synergies among facili-ties; the region currently boasts 32 byproduct exchanges and 15 utility synergies.

2001International Society for Industrial Ecology was formed. It promotes “the use of industrial ecology in research, education, policy, community development, and industrial practices” around the world.

- 2000s Symbiosis activities continue through the present, with new links formed between existing entities, new facilities located to utilize by-products, and links that were no longer economically feasible were discontinued.

2005UK’s National Industrial Symbiosis Programme (NISP) was launched as the first national scale IS initiative in the world to promote inter-firm synergies in regions across the UK.

is a free innovative business opportunity programme delivering triple bottom line, environmental, economic and social benefits across the UK. As a holistic program, NISP impacts across the entire resource hierarchy, delivering industrial CO2 reductions by adoption of industrial symbiotic approaches to business. NISP has rapidly established itself as a leading agency for resource efficiency across all forms (i.e. energy, water, virgin minerals and waste materials).

The industrial symbiosis (IS) approach, a component of the much wider field of Industrial Ecology, facilitates the identification of sustainable business opportunities by working across traditional industry and sector boundaries.

NISP is the only IS initiative in the world on a national scale[citation needed] and is delivered across the entire UK through a network of 12 regionally based offices in England, Scotland, Wales and Northern Ireland. In addition to this, NISP has been launched in China, Mexico and Brazil, where similar results are expected.

With power production and resource consumption being the single largest contributor to global climate change NISP’s approach to industrial inno-vation has attracted international attention. The UK approach has been praised by the United States and NISP recently assisted the setting up of an IS programme in the State of Illinois. NISP is cited as an exemplar pro-gramme by the European Commission for potential replication in Europe and beyond.

As well as reducing over 1.30 million tonnes of CO2 emissions in its 18 months since its was launched in April 2005, NISP also made a signifi-cant impact on the UK economy; engaging industry across the UK the programme generated more than £65 million in additional industry sales, saving businesses up to £145 million and being instrumental in securing private investment in reprocessing and recycling facilities to the tune of £32.1 million. NISP also diverted more than 1.6 million tonnes of waste from landfill, saved over 1.8 million tonnes of virgin materials and reduced industrial water use by over 387,000 tonnes. [1] NISP brings together companies and organisations of all sectors and sizes, generating cost reductions and new sales, as well as creating significant environmental benefits such as reduced greenhouse gases. This encourages economic activity which generates further social benefits with the creation of new

businesses and jobs, and stimulates process improvements by industry through innovation and new technologies, the use of sustainable fuels and fuel substitution, and greater production and logistic efficiency. Such in-novation will, in turn, also create opportunities for UK businesses to pen-etrate global environmental technology markets.

By being business led and commercially focused, NISP is helping its mem-bers drive through long-term business cultural change that support them in reducing their carbon footprint.

The programme is part funded through the Department for Environment, Food and Rural Affairs’ Business Resource Efficiency and Waste (BREW) programme, which uses money derived from increases in Landfill Tax to encourage, support and help businesses improve their resource efficiency.[2]

National Industrial Symbiosis Programme (NISP)

logical developementIt is in the process of exchanging byproduckts the system and buisnesses improves the environmental factors and economic performance.

The exchange of wastes, by-products, and energy among closely situ-ated firms in Kalundborg has become the impetus to and main tem-plate for the movement to plan ecoindustrial parks. In recent years, however, similar by-product exchange patterns have been observed in other regions of Europe and North America. Cities may have, histori-cally, played an important role in facilitating the creation of recycling linkages between different industries. If Kalundborg and other newly documented cases of localized interfirm recycling linkages are contemporary manifestations of much older processes, then what are the policy implications for current attempts to plan eco-industrial parks?

It is important to look at the economic incentives that have always led to the formation of cities and interfirm recycling linkages at both the local and interregional levels. A critique of current interpretations and policy prescriptions based on the Kalundborg case is argued that regu-latory reform would prove more effective than planning to replicate the Danish experience.

Is current attempts to foster the development of eco-industrial parks and eco-industrial networks too narrow in their geographical scope, that public planning is unlikely to prove more efficient than private initiatives, and is the most important lesson to be learned from Kalundborg the value of a flexible regulatory framework?

from the article; Eco-Industrial Parks and the Rediscovery of Inter-Firm Recycling Linkages, Pierre Desrochers

FRA SYKEHUS TIL SUNNE HUSPilestredet Park : Oslo (NO)

Pilestredet Park er området i Oslo der Rikshospitalet låg frå 1883 til det flytta til Gaustad i mai 2000.På 1980-tallet vart det utført ein idèkonkurransse, førstepremien gjekk til firmaet Arkiforum med forslaget “Hospitality”.Deretter vart det laga eit utkast til reguleringsplan, før den endelige reguleringsplanen vart vedteken av Oslo bystyre 19 november 1997, og så godkjend av Fylkesmannen 8 juni 1998. I reguleringsvedtaket stilte Oslo kommune ei rekke krav. Det førte an til eit samarbeid mellom Oslo kommune og staten der resultatet vart forprosjektrapporten “Fra sykehus til sunne hus”, datert 10 juni 1998, og eit miljøoppfølgningsprogram (MOP) utarbeidet av Statsbygg i oktober 1999. Programmet inneholdt mål og retningslinjer for gjennomføring av planlegging, riving og bygging i Pilestredet Park - som nå var blitt navnet på tomta som Rikshospitalet skulle flytte frå.

I Miljøoppfølgingsprogrammet definerer Stasbygg følgande overordna miljømål for prosjektet:

1. Hovedmålsettinga med Pilestredet Park er å nå fram til ei ny form for byggeskikk der ressurs, miljøhensyn og estetikk er integrert i heilskapande arkitektoniske løysningar. Alle designval skal under-leggast systematisk drøfting for å nå måla om gun-stige økologiske totale løysningar både når det gjeld utforming av utomhusanlegg, byggningar, leiligheter og bygningselement. 2. Fremtidige utbyggarar skal utnytta tilgjengeleg kunnskap og teknologi for å oppnå mest mogleg miljøeffektive løysingar samtidig som det stilles store krav til arkitektonisk kvalitet. 3. Miljøhensyn skal innarbeidas i planlegging, utbyg-ging og drift av all framtidig virksomhet i forbindelse med Pilestredet Park utbygginga. I den totale avvein-inga mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hen-syn.

På bakgrunn av dette beskriv MOP ein strategi for oppfølging av miljømåla :Tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i arealplaner:utarbeidelse av helhetlige planer for infrastruktur, riveaktiviteter og opprydding:oppfølging av miljømål i byggesaksbehandlinga :bruk av salskontraktar og veiledere for å formidla miljømål og krav til utbyggarar :informasjonstiltak for å skapa høg bevissthet kring miljømål :miljørevisjonar av aktører i utbyggingsprosessen :etterprøving av korvidt miljømål er oppfylt av utbyggarar

Pilestredet Park Økodrift Ved kjøp av eigedom i Pilestredet Park forpliktar den nye eigaren seg til å følge opp måla i MOP.Sameigevedtektene for organisasjonen vart underteina av Stats-bygg og utbyggarane den 3. april 2003.

I ein veiledar for bebuarane utstedt av Statsbygg heiter det:

“Nåværende og fremtidige eiere har dermed et ansvar for å følge forpliktelsene, og arbeide for å realisere de målene som er fast-lagt i MOP. For å sikre at målene blir fulgt er det i kontraktene mellom Statsbygg som selger og kjøper gitt mulighet for ”stimul-erende” og ”sanksjonerende” virkemidler. Stimulerende virkemi-dler omfatter f.eks. informasjon og veiledning eller prisbelønning for særlig visjonære løsninger. Med sanksjonerende virkemi-dler menes virkemidler som kommer til anvendelse hvis f.eks. spesifikke krav formulert i kontraktsbestemmelser ikke oppfylles. Slike sanksjonsmidler vil mest sannsynlig være av økonomisk art”.

Sameiget sitt formål skal være å drive og forvalte sameiget sin eigendom til eigarane sitt beste, legge til rette for at det skal vere enklare å leve økologisk i Pilestredet Park. Visjonen er at Pilestredet Park Økodrift skal stå fram som ein foregangsorganisasjon når det kjem til å drifte eit bu-, undervisnings- og næringsområde etter byøkologiske prinsipp.

I 2007 fekk Oslo kommune og Statsbygg Statens Byggeskikk-pris for samarbeidsprosjektet Pilestredet Park. Prosjektet er eit eksempel på godt politisk samarbeid, godt planleggings arbeid, bevisst arbeid etter fastsette mål på fleire nivå, handsaming av overflatevatn, tilpassing av gode uteareal,vellykka bruk av svane-merka trevirke i fasade, terrasser og grøntanlegg, tilpassing og innkludering til nærliggande byområde og andre brukarar enn bebuarar. mm.

www.panoramio.com/photo/9574619

Omtale Pilestredet Park:

Hva er en god bybolig? Og hva er avgjørende for at det er godt å bo i ett boligområde fremfor et annet? Husbanken og Hageselskapets seminar “Boligplanlegging i tett by” samlet arkitekter og planfolk fra hele landet. Jon Guttu, sivilarkitekt og forsker ved Norsk institutt for by- og regionfor-skning (NIBR), loser oss rundt. fra Aftenposten nettutgave 20.10.08

Her er det livlig. Folk haster gjennom boligområdet i solskin-net. Noen spør om veien. Dette området fungerer ikke bare for dem som bor her. Her er det åpent for allmennheten.- Tettheten er relativt høy; her er det 17 boliger pr. dekar. Men her er det mange kvaliteter. Vi har en blanding av gamle og nye bygg. I tillegg har man innlemmet Høgskolen i Oslo i anlegget, sier Guttu.Her er bokhandel og dagligvareforretning også. Guttu synes det er et vellykket grep å legge nye gangforbindelser gjennom boligområdet. Gatene forbinder Pilestredet med Ullevålsveien, og er mye i bruk. Dermed er boligområdet koblet sammen med byen, noe arkitekten karakteriserer som bra.- Når du er her, får du ikke følelsen av at du er i et nytt boli-gområde. Det er bra. Her er gamle trær. Dette kan oppfattes som en park. Jeg ville valgt dette huset om jeg skulle flytte til en bybolig. Her er det gode solforhold og stillhet, sier arki-tekten idet vi kommer inn på en stor, åpen plass med trær og busker og vann.De parkmessige områdene er også åpne for allmennheten. Et sted folk flest bruker og passerer gjennom på vei til og fra jobb og aktiviteter. Han mener åpenheten er et poeng - også i forhold til sikkerhet.- Det er bra. I stedet for disse avlåste uterommene, som vi har i Grønlandskvartalene, påpeker han.Flere åpne plasser. Trappeløp. Skulpturer. Regnvann fra taket er fanget opp og sildrer i skulpturer i de åpne, grønne rom-mene. Også her er avstanden mange steder i minste laget, men det holder, ifølge Guttu.- Området har høy materialkvalitet. Tingene kler hverandre.

Vakker beplantning. Her har det vært flinke landskapsarkitek-ter. Og terrenget hjelper til. Her er det nivåforskjeller og bak-kete landskap som skaper variasjon, sier Jon Guttu.

Astrid Løken, Aftenposten nettutgave 20.10.08

foto:aftenposten

foto: Jaro Hollan foto: blark foto: Husbanken

London, EnglandTidlegare ordførar i London Ken Livingstone la planane for “London’s Climate Change Action Plan”, det var eit av hans siste grep for å snu London i retning av å bli ein “grøn” by. I følge denne planen skal London hente 25% av energien den treng frå lokale meir effektive resssursar, CO2 utslepp skal reduserast med 60% innan dei neste 20 åra. London by har høge avgifter på bruk av personleg transport for å begrense bilbruken. Spesiellt SUV kjøretøy har høge kostnader ved bruk, medan el-kjøretøy og hybrid-kjøretøy slepp billegare unna.

LDA, London Development AgencyLondon Development Agency, LDA er den regionale utviklings agenten underlagt Grater London Authority og styremedlemmene blir utpeika av ordføraren i London. LDA, oppretta i 1999, skal arbeide for å forbedre livskvaliteten for alle londonbuarar og drive fram berekraftig økonomisk vekst gjennom fleire samarbeidspartnerar. Konsulent-gruppa består av deltakere fra felt som urban design, arkitektur, masterplanning, landskap design, byplanlegging, transportplanlegging, sport og fritid strategiutvikling, likestillings innvirkning, sosial- kulturell og økonomisk profilering og utvikling, planlegging for sosial infrastruktur, samfunns engasjement, bygg-og konstruksjonsteknikk , miljøplanlegging / prosjektering, bærekraftig design, forvaltningsstrategi for kultur, fritid og turisme.LDA har fleire utviklingsprosjekt på tapetet deriblandt London Olympic Village og ansvar for utvikling av områda som skal inngå i det olympiske programmet i forkant og i ettertid.

London Olympic Village and the legacyOmrådet for utbygging til den olympiske landsbyen er nedre Lea Valley, eit underutvikla område i Aust-London. Området har eit stort potensiale for å bli ei såkalla miljø-sone, med eit unikt nettverk av vassdrag og myrlandskap.I forkant av byggestart er det investert mykje tid og penger på å omlokalisere bl.a bedrifter, bebuarar og kolonihagar i tilfredsstillande situasjonar. Olympiske leikar gir nye muligheter til å gjennomføre miljøpolitikk. Området for den Olympiske landsbyen vil i for-kant bli renska opp for forureining i grunnen på mijløvennleg vis. Alle byggeprosjekt før, under og etter leikane, vil minim-ere avfall, forureining og påverknad på dyrelivet sine leveo-mråde. Dei Olympiske arrangørane vil adoptera og framme bærekraftige innkjøp og designpraksis, og vil nytta alle an-ledningar til å utdanne, spesielt unge mennesker, om betyd-ningen av bærekraftig utvikling. Ingen bygg på Londons grønne områder som Hackney myrene og London Fields (kjent som “Greenfield sites”) vil bli ståande etter leikane. Utviklingsområdet for ettertida er begrensa til Brownfield området i Lea Valley, planlagt med god blanding av program med dei fleste tilbud i gangavstand.

satelittbilde google av området for olympiske leikar 2012

BATTERSEA POWERSTATIONDet gamle kullkraftverket Battersea Powerstation har hatt mange foreslåtte planar siden produksjonen vart lagt ned for 25 år sidan. Energistasjonen, ein av verdas største murst-einsbygg, har sidan 1957 då den vart opna og til den vart lagt ned i 1983 pøst ut 500 tonn CO2, og 14 tonn svoveldioksid i timen, noko som har etterlatt seg det største CO2-fotavtryk-ket i London, utan sidestykke.Eigedomsutviklarfirmaet Real Estate Opportunities (REO) er komen langt i nye planar for området. Planane er beskrive som dei mest ambisiøse, men og som det mest sannsynlege forslaget så langt i arbeidet med å endre området ved Battersea frå industri til eit urbant miljø. For første gong er eigarane enig i at prosjektet bl.a treng tilknyt-ning til metrosystemet for å gjere det lett tilgjengeleg.Målsettinga er å skape eit bærekraftig område med variert program; kontor, næring, kultur, undervisn-ing og bolig, tilknytta resten av byen, tilgjengeleg og dermed leveleg.

ill: Rafael Viñoly Architects

ill: Rafael Viñoly Architects

DONGTAN, KINAthe greenwashed cityDongtan var planlagt å stå klart til å ta i mot 50 000 til Expo 2010 i Shanghai. Innan 2040,er byen planlagt å nå ein størrelse på ca ein tredel av Manhattan med eit inn-byggartal rundt 500 000, ein dråpe i menneske havet men Kina regner med å måtte bygge 400 nye byer innen 2020 – altså 30 kvart år – for å skaffe plass til 300 millioner mennesker. ARUP, (Britisk konsultasjons og ingeniørfirma), fekk i oppdrag å designe master plan på prosjektet i 2005 av utbyggar Shanghai Industrial Investment Corporation (SIIC). Tomta ligg på Chongming Island like utfor Shang-hai, i hovudsak eit jordbruksområde, og eit at få område langs elva Yangtze som ikkje er overbefolka.Med dei planane som føreligg blir det økologiske fo-tavtrykket 2,2 hektar (22 000m2) pr innbyggar, medan WWF anbefaler 1,9 (19 000m2) som økologisk berekraftig i global skala.

EPSRC, den britiske regjeringas ledande tilskuddsorgan for forskning og utdanning i ingeniørfag og naturvitenskap, gir støtte til fire forskningsnettverk med utspring i Dongtan prosjektet som er knytta til universitet i Storbritannia og Kina og som driv forskning relatert til eco-city design. Arup bidrar som koordinator i arbeidet og også i planlegging for oppføring av institutt for bærekraft. Det første instituttet er planlagt å få i gang i Tongji Universitetet i Sjanghai.Dongtan-prosjektet har fått blanda reaksjonar i seinare tid, mest pga utsetting av byggestart og kompromiss inngått i et-tertid. Framtredande politikarar i England bl.a Ken Livingstone (tidl. borgarmester i London), Tony Blair og Gordon Brown omtalte prosjektet som pionerarbeid som ville føre oss i ret-ning av ei bærekraftig framtid, utan at nokon av dei på tid-spunktet hadde besøkt Chongming øya.Mange peiker på at Dongtan ikkje vil få noko konsekvens eller balansere rovdrifta eksisterande byar i Kina utfører i sin enorme vekst, og der majoriteten av kinesarane framleis vil leve og bu.

ill: ARUP

e t t e r f ø l g a n d eT A N K A R

“What I have always found amazing about these eco-towns is how seemingly easy it is for people to, first, tout these as a sign of China’s commitment to the environment and then, second, be surprised when things fail”

Richard Brubaker, grunnleggar og administrerande direktør i China Strategic Development Partners.

Kunnskap og holdning er best videreformidla ved handling. Å sende utvetydige signal har aldri framma anna enn forvirring. Samstundes må det vere av større interresse å diskutere kva reknestykke som er det korrekte å sette opp for å måle den faktiske holdbarheten i eit prosjekt. Alle aspekt må komme med når ein skal rekne på det økologiske fotavtrykket for det må kunne samanliknast med alternative forslag. Kun på den måten vil ein finne den beste løysinga for framtida, med den kunnskapen ein har idag.Samstundes som ein må tørre å diskutere kva som er det beste resultatet, er kunnskapsutveksling viktig. Fleire kunnskapsrike gir større muligheter for dei beste løysingane, det vere seg arkitektar, urbane planleggarar, ingeniørar, vitskapsmenn, filosofar; auka kunnskap gir større innsikt for alle.Politikk og maktkamp er ofte eit hinder for å komme i mål med gode og effektive prosjekt. Men bak politkk og makt står pengeinterressene. Pengeinterressene syner seg til slutt å vere drivkrafta for alt i verda vi lever i.På bakgrunn av dette treng ein først og framst ei endring i interressene våre. På ein eller anna måte treng me lære oss å bli genuint interressert i å overleve saman med naturen.Er framtidsvisjonane eit Ekotopia?

For auka handlekraft er kunnskap essensiellt.

tell me, I forgetshow me, I remember

involve me, I understand

Jonathan Smales, Beyond Green

“The stone age didn´t end becauce we went out of stones” Sheikh Yamani, tidl. OPEC oljeminister

Nix, me utvikla betre verktøy. Og no er det på tide å videreutvikle seg frå oljealderen.

Laura Ve Bergen 2009

INSPIRASJONS OG LITTERATUR/KJELDE LISTE :

Ecopolis:Architecture and Cities for a Changing Climate;Paul F Downton,Springer Publishing

Al Manakh; Moutamarat, AMO, ArchisSUSTAINABLE URBANISM Urban Design With Nature; Douglas Farr

DESIGN FOR SUSTAINBILITY; Janis BirkelandARCHITECTURE OF CHANGE;Kristin Feireiss,Lukas Feireiss

THE CITY SHAPED; Spiro KostofTHE CITY A GLOBAL HISTORY; Joel Kotkin

Architecture without Architects; Bernard Rudofsky

Sustainable communities and neighbourhoods;Theory, policy and practice’, the encyclopaedia of informal education;

Smith, Mark K. (2008)Artikkel:Power Dressing 20.06.08, av James Whitmore Propertyweek.com

“Eco-cities”_Yale Environment 360

PÅ NETT:www.wikipedia.org

www.ecopolis.com.auwww.environmentalsurvival.com

www.husbanken.nowww.openarchitecturenetwork.org

www.beyondgreen.co.ukwww.eco-prize.org.ukwww.tecknofaun.net

www.stasbygg.nowww.infed.org

www.sustainablecities.dkwww.worldarchitecturenews.com

www.lda.gov.ukwww.uky.edu/Classes/PS/776/Projects/Howard/howard.htm

TAKK!

foto

: ht

tp:/

/en.

cop1

5.dk

ill:

ecos

illy.

com