emergency management and interaction during crises – in maritime context.presentasjon av forskning...
TRANSCRIPT
Høgskolen i Sørøst-Norge
Høgskolen i Sørøst-Norge
Emergency Management and Interaction during Crises – in
Maritime Context.
Presentasjon av forskning ved HSN
Jarle Løwe SørensenHøgskolelektor HandelshøyskolenInstitutt for økonomi og ledelse
Høgskolen i Sørøst-Norge
Lederfunksjonen / disiplinen som har som
oppgave å etablere nasjonale, regionale og
lokale rammeverk knyttet til reduksjon og håndteringer av risiko
Strategisk beredskapsledelse (Emergency Management)
Forebygging
Respons
Forberedelse
Gjenoppbygging
Høgskolen i Sørøst-Norge
Hva er risiko?
Sier noe om forholdet mellom sannsynlighet og konsekvens
«Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier.» (DSB, 2015)
Høgskolen i Sørøst-Norge
Fare
En kilde som kan utvikle seg til en nødsituasjon eller katastrofe
Beskriver en tilstand som krever øyeblikkelig tiltak Kan være stor eller liten Kan føre til en krise
Hendelsene har konsekvenser som rammer flere viktige samfunnsverdier
Hendelsene krever ekstraordinær myndighetsinnsats som ikke kan håndteres gjennom etablerte rutiner og ordninger
Høgskolen i Sørøst-Norge
Naturlige og teknologiske farer
Teknologiske farer (menneskeskapte)
• Strukturell brann• Demningsbrister• Farlige stoff / materiale • Kjernekraft• Terrorisme• Kjemiske• Biologiske• Radioaktive• Eksplosjon • …
Naturlige farer
• Oversvømmelser• Jordskjelv• Orkan• Storm• Tornado• Skogbranner• Skred• Vulkanutbrudd• Tørke• Ekstremvær• …
Høgskolen i Sørøst-Norge
Krise
Crisis (latin) = plutselig forandring / avgjørende vending
Når er det krise?Hva som oppfattes som en krise varier fra
person til person situasjon til situasjon
Samfunnsperspektiv:«Når det oppstår ein situasjon som truar eller kan true kjerneverksemda og/eller truverdet til organisasjonen» (DSB)
Krisers natur følger ikke sosiale struktur eller organisatoriske, regionale og nasjonale grenser
Høgskolen i Sørøst-Norge
Kriseberedskap
Beredskap, eller kriseberedskap, innebærer å være forberedt på negative hendelser
Å ha god beredskap innebærer at vi holder oss oppdatert på eksisterende og framtidig risiko
«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje»
(Aristoteles, 384–322 f.Kr.).
Høgskolen i Sørøst-Norge
Hva er Integrert krisehåndtering?
Innsatser rettet mot negative hendelser som truer vår velferd
Utvikles gjennom:
samvirke Informasjonsutveksling relevant forskning risiko- og sårbarhetsanalyser øvelser
Høgskolen i Sørøst-Norge
Norske sjøområder og kystlinje – en oversikt
Sjøområdene er ca 7 ganger større en fastlands-Norge
Indre farvann (sjøområdet innenfor grunnlinjen): 125 313 km² Sjøterritorium (12 mils grensen): 114 701 km² Territorialfarvann (sjøterritorium + indre farvann): 240 014 km² Kontinentalsokkelen (avgrensning mot annen stat): 2 039 951 km²
Kystlinjen er verdens nest lengste: 100 .915 km (2,5 gang rundt jorda)
7 000 km hovedleder og 20.000 km bileder 22.000 fyr, lykter, sjømerker og andre navigasjonsveiledere 700 statlige fiskerihavner
(kilde: Statens kartverk og Samferdelsdepartementet)
Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvem utgjør maritim sektor? (utvalg)
Skipsfart (frakt, passasjer, …)
Maritim næringsvirksomhet
Olje og gass sektoren
Alle virksomheter som eier opererer designer bygger leverer
Maritim infrastruktur (havner, fyr og merker, farledere, …)
Privatpersoner (Dagens Næringsliv: 750.000 fritidsbåter)
utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter (maritimt forum)
Vg.no
Rederi.no
Høgskolen i Sørøst-Norge
Norsk maritim næring
«Alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, eller leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter»
En av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner med 1800 skip og rigger i internasjonal fart verden over
De maritime næringene representerer 6-9 prosent av den totale verdiskapingen
Sysselsetter 110 000 mennesker
Skaper årlig verdier for 175 milliarder kroner
Norsk sjømatnæring leverer sjømat til 130 landRederi.no
Høgskolen i Sørøst-Norge
Olje og gass
Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring!
2015: 15 % av Norges BNP20 % av statens inntekter39 % av norsk eksport
Ndla.no
E24.no
Høgskolen i Sørøst-Norge
Potensielle farer
Brann Alvorlige personskader og dødsfall Økonomisk nedgangstid Akutt forurensning Kollisjoner Grunnstøtinger Forlis Terrorisme Piratangrep …
Høgskolen i Sørøst-Norge
Norske maritime ulykker siden 2. verdenskrig (utdrag)1946: «Brattegga»-forliset i Nordland, utenfor Laukvik i
Vågan1951: «Bess»-forliset i Nordsjøen, vest for Danmark,1954: «Laforey»-forliset i Sogn og Fjordane, Ytterøyane ved
Florø1956: «Brenning»-forliset i Sogn og Fjordane, Stadhavet1959: «Pelagia»-forliset i Nordland, sør for Skomvær i Røst1959: «Peder Vinje»-forliset i Finnmark, Nordkappbanken 1962: «Sanct Svithun»-forliset i Nord-Trøndelag1965: «Boye Nilsen»-forliset i Nord-Troms1974: «Gaul»-forliset i Finnmark, Nordkappbanken1980: «Alexander Kielland», Nordsjøen1990: «Scandinavian Star»-ulykken i Nordsjøen1997: «Leros Strength»-forliset i Nordsjøen»1999: Sleipner-forliset i Hordaland2004: MS «Rocknes» i Hordaland2009: «Full City», Telemark2011: «Godafoss» i Østfold
Høgskolen i Sørøst-Norge
Beredskap langs norskekysten
3 hovedområder:
1. Farleder og havner
2. Beredskap mot akutt forurensing
3. Sjøsikkerhet
Demokraten.no
Sb.no
Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvordan forebygge, forhindre og håndtere maritime kriser?
1. Utvikle informasjon og tjenester som gir den sjøfarende en mer forutsigbar og tryggere seilas.
Fyr, merker, GPS-systemer
2. Trafikkovervåke og veilede Gir oversikt og kan avverge farer
3. Internasjonalt samarbeid
4. Samhandle (felles innsats)(Samferdselsdepartementet)
Høgskolen i Sørøst-Norge
Internasjonale maritime forpliktelser og samarbeid
The International Maritime Organization (IMO) Norsk: Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO) FNs sjøsikkerhetsorganisasjon Opprettet i 1948 for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning 171 Medlemsnasjoner
Forvalter og er ansvarlig for en rekke konvensjoner: International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS) International Convention on Maritime Search and Rescue (SAR) International Convention for the Prevention of Pollution from Ships (MARPOL)
European Maritime Safety Agency (EMSA) Norsk: Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået (EMSA) EUs organ for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning Ansvar for å utvikle og drifte tekniske løsninger knyttet til implementeringen av
EUs regelverk
Høgskolen i Sørøst-Norge
4 Nasjonale beredskapsprinsipper
1. AnsvarsprinsippetDen organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.
2. Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.
3. NærhetsprinsippetKriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
4. SamvirkeprinsippetMyndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Høgskolen i Sørøst-Norge
Eksempler på aktører i den maritime beredskapskjeden
Offentlige Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for søk- og redningstjenesten Nærings- og fiskeridepartementet som stiller krav til sikkerhet om bord på
skip Samferdselsdepartementet har ansvar for forebyggende sjøsikkerhetsarbeid Kystverket
Private Rederier Oljeselskaper Næringsvirksomhet
Frivillige og humanitære organisasjoner Redningsselskapet Røde kors
Høgskolen i Sørøst-Norge
Hvordan få disse til å dra i samme retning?
Være forberedt på negative hendelser
Holde seg oppdatert på eksisterende og framtidig risiko
Kontinuerlig utvikle beredskapen gjennom Informasjonsutveksling relevant forskning risiko- og sårbarhetsanalyser øvelser samvirke
Høgskolen i Sørøst-Norge
Pågående forskningsprosjekt på HSN
Emergency Management and Interaction during Crises – in Maritime Context
Bakgrunn: FoU-avtale mellom Redningsselskapet og HSN
Mål: Å øke og utvikle forståelsen av norsk tverrsektorielt samarbeid og samvirke i maritime kriser
Høgskolen i Sørøst-Norge
4 delprosjekt
Dp1: Opplevd samvirke i maritimt krisearbeid Kartlegge opplevd samvirke i maritime kriser
Dp2: Samvirke, læringsutbytte og effekt av maritime øvelser
Kartlegge opplevd og observert samvirke, læringsutbytte og effekten av maritime kriseøvelser
Dp3: Fordeling av organisatorisk ansvar og myndighetEstimere fordelingen av organisatorisk ansvar og myndighet (C2) blant samvirkende organisasjoner i kriser
Dp4: Interessenter, tilbydere, brukere og operasjonssentralers valg av overlappende organisasjoner i maritime hendelser og kriser
Kartlegge årsaker til valg av aktør i kriser
Høgskolen i Sørøst-Norge
www.usn.no/sbik
Takk for oppmerksomheten!