fred arthur asdal triatlon for alle
DESCRIPTION
Triatlon er blitt enormt populært i Norge de siste årene og er blant idrettene som øker mest. Nå er triatlon for alle! Man trenger ikke delta på de lengste eller hardeste distansene som Ironman, Challenge eller Norseman for å være triatlet - nå er kort eller olympisk distanse vel så ettertraktet og ikke minst oppnåelig for de fleste. Forfatter Fred Arthur Asdal begynte å trene fordi han innså at han hadde begynt å forfalle og ønsket å stoppe det. I boken viser han hvordan han trener, tenker, motiverer seg selv, hvordan han setter seg mål og oppnår resultater. Det handler om motivasjon og mesting, trening og helse. Forfatteren er herlig entusiastisk og troverdig, engasjert og utrolig motiverende og fremstår som tilnærmet normal i all sin treningsgalskap. Boken er så godt skrevet med snert og humor, og er så inspirerende at det skal godt gjøres ikke å ha lyst til å trene etter å ha lest denne boken! Triatlon for alle inneholder i tillegg til forfatterens personlige treningshistorie konTRANSCRIPT
TRIATLON FOR ALLE – fra sofagris til Ironman
Triatlon for alle_520342_materie.indd 1 28.01.16 14.12
Triatlon for alle_520342_materie.indd 2 28.01.16 14.12
Fred Arthur Asdal
TRIATLON FOR ALLE
– fra sofagris til Ironman
SVØMMING, SYKLING, LØPING
Triatlon for alle_520342_materie.indd 3 28.01.16 14.12
Innhold
Kapittel 1: Jeg vil jo bare se bra ut naken 7
Kapittel 2: På startstreken: Fra sofagris til Ironman 13Opp fra sofaen, tjukken
Fra vom til vaskebrett
Farvel – poteter, brød og pasta?
Matskapraneren
Lykkelig av å bevege seg
Triatlon: Variert trening gir motivasjon
Svømming: Svømmer som en skiftenøkkel?
Sykling: Full fart framover
Løping: Gjør det enkelt
Race-rapport: Min første triatlon
Møte med en jernmann
Jernbyrden
Kapittel 3: Treningsbibelen 67Lytt til erfarne triatleter!
Skikk og bruk i triatlon
Alt til sin tid
Veien mot din første triatlon: Forslag til periodeplan (26 uker)
Du må utfordre deg selv
Effektiv trening
Mestre mil etter mil
Hvordan få en slapp mosjonist klar for Norseman
På helsa løs
Hvordan unngå å bli utbrent
4
Triatlon for alle_520342_materie.indd 4 28.01.16 14.12
INNHOLD
Kapittel 4: Gi viljen krefter 93Manipuler grenseverdiene dine
Smertestillende – uten resept
Selvpineren
Veien mot Ironman – periodisering i praksis
Veien mot din første Ironman: Forslag til periodeplan (26 uker)
Du skal utfordre prestasjonsangsten
Jakten på formtoppen
De siste forberedelsene
Den lengste dagen
Legg en plan – og følg den
Hold på energien
Hold hodet kaldt
Innspurten
Etter den søte kløe ...
Kapittel 5: Vi besatte 131De store hordene
Gamlingene kommer
Gradvis eldre, gradvis bedre?
Race-rapport: La petite mort – den lille død (Ironman France)
Race-rapport: Tårer i lykkerus (Kalmar)
Race-rapport: Biggest og baddest (Norseman)
Race-rapport: Stjernestøv fra Tyskland – og gleden ved å mestre (Ironman Regensburg)
Kapittel 6: Epilog: I skiftesonen 155Et bedre menneske?
Anbefalelsesverdig lesning
5
Triatlon for alle_520342_materie.indd 5 28.01.16 14.12
TRIATLON FOR ALLE – FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN
6
– Do you just want to lose weight,
or are you looking to increase
strength and flexibility as well?
– I want to look good naked!
Fra filmen «American Beauty»
Triatlon for alle_520342_materie.indd 6 28.01.16 14.12
TRIATLON
7
1Jeg vil jo bare se bra ut naken
Triatlon for alle_520342_materie.indd 7 28.01.16 14.12
TRIATLON FOR ALLE – FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN
12
«Ja, tænke det; ønske det; ville
det med,-- men gøre det!»
Henrik Ibsen
Triatlon for alle_520342_materie.indd 12 28.01.16 14.12
TRIATLON
13
2På startstreken:Fra sofagris til Ironman
Triatlon for alle_520342_materie.indd 13 28.01.16 14.12
14
TRIATLON FOR ALLE – FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN
For noen av oss handler trening om veien fra tjukkas til smukkas, fra drunk til hunkHjemme har jeg liggende et bilde av meg selv. Jeg står
ved siden av nobelprisvinner i litteratur, José Saramago.
Vi står på terrassen hans hjemme på Lanzarote. Et sjel-
dent og unikt møte. Klart jeg var stolt. Ja, så stolt var jeg
at jeg spurte om noen kunne ta et bilde av oss sammen.
Vel hjemme burde bildet hengt på veggen i stua. Men
nei, det ligger i en skuff. Jeg skjemmes ikke. Det er mer
snakk om ergrelse. Jeg ergrer meg over hvordan jeg ser
ut. Jeg veide om lag 100 kilo da bildet ble tatt, nesten 20
kilo mer enn i dag. Og det synes.
Det var da jeg så bildet at det slo meg. At nok var
nok. Ok, jeg var ikke smellfeit. Jeg var bare litt … lubben.
Men det ergret meg.
Jeg var jo så aktiv, jobbet natt og dag. Løp nes-
ten hele dagen. Hadde ikke tid til å spise, men tok det
igjen på kvelden. Da spiste jeg som en boa constrictor.
Ifølge en tv-dokumentar kunne en boa spise et helt dyr
alene, nærmest i én jafs. Og så gikk det 4–6 dager før
neste måltid. Jeg var der. Nesten.
Jeg var ikke mer aktiv enn at jeg gikk opp i vekt. Så
pass fikk jeg med meg. Men det skulle bare mangle. Jeg
var ikke et fleskeberg. Jeg var et kjøttberg. Jeg var et
tidels tonn med muskler. Trodde jeg.
Det var først da feriebildene ble framkalt at det slo
meg: Fred Arthur, du er tjukk.
Å innse at du kunne vært annerledes, er første steg.
Dernest krever det noe av deg. For ingenting er enkelt.
Og, jo visst gjør det vondt når knopper brister. Eller sagt
på en annen måte: Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Livet er ingen lineær kurve. Det er mer som en trapp.
Det går litt sånn i rykk og napp. Akademikerne snakker
om paradigmeskifter. Vi andre om skippertak. Men hva er
det som gjør at vi av og til endrer kurs? For min egen del
handlet det altså om noen feriebilder. Det var da jeg så
dem, og stusset, at jeg forstod at noe var annerledes enn
forventet.
Det begynte med forfengelighet. Jeg var tjukk, i beste
fall kvapsete. Jeg hadde et estetisk forbedringspotensial.
Løsningen var innlysende. Prosjekt Blåhval måtte
iverksettes asap zulu. Straks! Slanking var imidlertid uak-
tuelt. Jeg er nemlig for glad i mat til å la være å spise.
Dessuten; slanking? Eh, det er i overkant feminint. Hvem
ønsker vel å identifisere seg med glorete ukeblader: Slik
blir du radmager på ei uke! Ned i vekt uten at det koster
deg noe som helst. Elisabeth gikk ned 14 kilo med sjoko-
ladekuren! Les mer!
Nei, svaret var innlysende. Her måtte det maskulin lut
til. Jeg skulle ikke slanke meg. Jeg skulle bare endre litt …
kroppsfasong. Jeg måtte trene.
Valget falt på løping. Det er enkelt og hensiktsmessig.
Jeg trenger ikke noe spesielt utstyr og jeg kan gjøre det
når det passer meg. Det er ikke som med tennis, at man
trenger noen å spille med eller en bane. Så lenge du har
sko og en vei, er det bare å legge av gårde.
Å trene var det minste problemet i verden. Hadde jeg
ikke vært aktiv i min ungdom? Jeg var en habil langrenns-
løper fram til jeg var sytten. Ble nummer 98 i norgescu-
pen. Tok gull i Sørlandsmesterskapet i stafett. Og jeg løp
orientering. Var på kretslaget og greier. Ingen eliteutøver.
Det var jeg ikke. Men like fullt; jeg var en sporty friskus! Og
i militæret hadde jeg vært en tøffing på tremila. Kystjeger
hadde jeg også vært. Lusket rundt i den norske skjærgår-
den og gledet meg til neste 3000-meter-test.
Et par turer, og vips, så var jeg igjen en atletisk sylfide!
Denne tanken slo meg i november. Og jeg skulle helt
Triatlon for alle_520342_materie.indd 14 28.01.16 14.12
15
PÅ STARTSTREKEN: FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN
klart begynne med en gang. Straks, faktisk. Neste uke. Til
mandag i hvert fall. Seinest til helga.
Tida gikk. Plutselig slo det meg at jeg aldri fikk tid til å
trene. Heldigvis holdt jeg ikke denne dårlige samvittighe-
ten for meg selv. Jeg tømte meg, øste all min frustrasjon
over den som sto nærmest. Med andre ord; regelrett
sutring.
– Men, er det ikke bare å stikke ut en tur, da? sa kona.
– Jammen, jeg har jo aldri tid. Det passer ikke.
– Hvorfor ikke?
– Nei, det er alltid et eller annet som kommer i veien.
Enten må jeg jobbe om kvelden, eller så er det noe med
ungene.
– Kan du ikke bare dra ut nå da?
Jeg kikket ut av vinduet. Det var mørkt. Det snødde
forsiktig der ute.
– Nei, nå er det for seint, sa jeg og slo på tv-en. Var
jeg heldig, var det noe potegull igjen i skapet.
Jeg led i stillhet, også på julaften. Heldigvis fantes det
trøst i julemarsipanen. Og snart stod ribba på bordet.
Godteriet til ungene var for lengst spist opp. Ingen grunn
til at de små skulle få i seg alt det sukkeret alene.
Gaven fra kona var uvanlig diskré. En liten konvolutt,
det var det hele. Jeg åpnet den med en viss forventning.
Dette var ganske sikkert ikke noe som stod på ønskelista.
Oppi konvolutten lå et grønt ark. Jeg brettet det ut.
Overskriften var «Rævesand rundt». Nedenfor var en
slags tabell. Rutene strakk seg fra én til hundre. Ved si-
den av tallene var det åpne felter.
– Og hva er så dette?
– Det er et «green card», humret kona.
Jeg kikket spørrende på henne. Golf? Det var det
siste som fristet. Elbil og sixpence? Tror ikke det, nei.
– Hver gang du har lyst på en løpetur, kan du vifte
med dette kortet. Så skal jeg ta ungene. Jobben kan jeg
ikke gjøre noe med, men dette kan kanskje gjøre det litt
lettere for deg.
Der og da visste jeg at jeg elsket henne. Dette var ak-
kurat det jeg trengte. Bare vent til nyåret! Da skal jeg be-
gynne. Dette blir tidenes nyttårsforsett. Det er ikke lenge
til. Men, først. Litt mer julebrus. Og en kake.
Det ble januar. Og februar. Og det ble mars. I skapet
på badet lå et lite, sammenbrettet ark. Ingen kryss, ingen
notater. Arket var like ubesudlet nå som for tre måneder
siden. Rutearket var uforandret. Det var ikke kroppen.
– Nei, søren heller, sa jeg da jeg hørte det knaket i
badevekta.
Grensa til forfengelighet var for lengst pulverisert. Nå
gikk det på æren løs. Det fantes ingen vei tilbake. At jeg
var feit, var nå én ting. Tjukke folk var da vitterlig lykkelige!
Det var slik jeg husket tjukkasen fra da jeg var liten. De
runde var trivelige. Bakermester Snipp fra Jul i Skomaker-
gata var en trivelig kar. Og på gamle komedier i sort-hvitt
var det alltid tjukkasene som var fornøyelige gledesspre-
dere.
Eller, jeg kunne satse på en karriere i næringslivet.
Administrerende direktør med pondus og sigar? Det var
meg. Det oste av meg, at jeg var bemidlet, at jeg unnet
meg kun det beste i livet. Allmuen nøyde seg med sild,
brød og poteter. Jeg mesket meg med gåselever og trøf-
ler.
Dette var imidlertid langt unna sannheten. Jeg var
verken rik eller blid. Jeg var pottesur. At jeg inntok positu-
ren som en blåhval på land, var ille nok. At jeg ikke hadde
tiltakslyst eller evnen til å ta meg selv i nakken, var faktisk
langt verre.
Jeg snudde på hælen, fisket fram noe gammelt tre-
ningstøy, snørte joggeskoa og steg ut i vinterværet.
Triatlon for alle_520342_materie.indd 15 28.01.16 14.12
16
TRIATLON FOR ALLE – FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN
Å løpe rundt Rævesand skulle bli en grei sak. Det var
om lag fem kilometer. Jeg kikket på klokka. Viseren stod
rett opp. Jeg burde være tilbake om en halv time.
En halv time senere stod jeg på Rævesand med hen-
dene på knærne og heiv etter pusten. Runden hadde én
bakke. Nå stod jeg midt i den og funderte på formulerin-
gene i testamentet. Jeg var døden nær. Det svartnet i
hodet, og alt svimlet for meg.
Det var da jeg forstod at dette slett ikke handlet om
forfengelighet. Det handlet om noe langt mer alvorlig,
nemlig min egen helse.
tips mot forandring
1. Sett deg et konkret mål.
2. Legg en enkel plan.
3. Spør deg selv: Hvorfor?
4. Kontinuitet.
5. Vær tålmodig!
Opp fra sofaen, tjukkenTrening bedrer livskvaliteten, mestringsfølelsen og
gir bedret fysisk funksjon i kroppen.
Vi mennesker er skapt for bevegelse. Etter millioner
av år med jakt, jordbruk og hardt fysisk arbeid har evolu-
sjonen formet våre kropper til dagens utgave for å bevege
seg. Ifølge evolusjonen er vi konstruert for lange, uthol-
dende bevegelser. Men det er jo lenge siden evolusjonen.
Steinaldermenneskene hadde neppe sofa, fjernkontroll,
laptop og pizza. Og de levde lenge før bil, fly og heis.
På en plakat på et treningssenter står det skrevet:
«Muskler er vanskelige å få, men lette å miste. Kroppsfett
er lett å få, men vanskelig å miste». Det er meg. Jeg har
lett for å legge på meg. Om jeg ikke er i tilstrekkelig fysisk
aktivitet, blir jeg fort tykk. Ikke alle er slik. Noen trenger
ikke å trene eller passe på kostholdet for å holde seg
slanke. De spiser sjokolade og søtsaker i stedet for frukt
og grønt fem ganger om dagen, og ser fortsatt ut som et
lite stykke silkepapir.
Men slik er verden og livet; slett ikke rettferdig.
Selv om du allerede trener et par ganger i uka; det er
lett å glemme at hverdagstrimmen er den viktigste. I mot-
setning til hva vi liker å tro, er vi nordmenn faktisk blant
de minst aktive i Europa. Ja, og verre skal det bli. Ifølge
Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idretts-
høgskole og medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet
og helse, så slår Norge faktisk USA i andel mennesker
som utvikler overvekt.
Vårt selvbilde som et natur- og fjellvandrende folk,
født med ski på beina, falmer når tendensene undersø-
kes vitenskapelig. Tall fra Norges idrettshøgskole viser at
80 prosent av Norges befolkning ikke engang følger rå-
dene til Helsedirektoratet om minst 30 minutters daglig
fysisk aktivitet. Derfor er det store helseproblemet ikke
at noen få trener for mye, men at de fleste ikke trener
nok.
Mange vet ikke hvor lite de faktisk beveger seg. Se
for deg en helt normal dag på kontoret. Du har kjørt bil til
jobb, tatt heisen opp fra parkeringshuset og på vei bort til
pulten tar du med deg en kaffe. Fram til lunsj er du stasjo-
nert ved arbeidsplassen, så går du bort i gangen og tar
heisen ned til kantina. Der sitter du og spiser en halvtime,
5 tips mot forandring
Triatlon for alle_520342_materie.indd 16 28.01.16 14.12
17
PÅ STARTSTREKEN: FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN
før du igjen gjennomfører den samme prosedyren og en-
der opp ved pulten igjen.
Undersøkelser viser at mer fysisk aktivitet gir enormt
utbytte for muskler og skjelett. Man bedrer livskvaliteten,
mestringsfølelsen og får bedret fysisk funksjon i kroppen.
Men hvordan kan du enkelt bli mer aktiv?
Å trene handler om prioriteringer. At du i det hele tatt
leser dette, viser at du ønsker å gjøre noe med livet ditt,
at du ønsker å bli så sprek som mulig, så god som livet og
tida tillater. Det krever noe av deg, og det vet du allerede,
bare du kjenner godt etter.
Det handler ikke om å ofre alt for å bli verdensmester.
Det kan andre ta seg av. Men noe må du ofre. Du får ikke
mer tid enn tidligere. Men du kan ommøb lere litt i livet
ditt. På det viset kan du frigjøre litt tid. Å få på plass gode
treningsrutiner handler altså mest om å ofre de riktige
tingene.
Litt etter litt legger du om kostholdet, med mer grønn-
saker i måltidene og proteiner gjennom fisk i stedet for
kjøtt. Du drikker mindre alkohol. Du legger deg tidligere og
sover bedre. Tidvis er det hardt å måtte trene hver dag
og styre unna fristelser. Men etter hvert blir endringene
synlige. Kroppsvekten stabiliserer seg på et riktig nivå,
stoffskiftet ligger stabilt på et høyere nivå, hjertet pumper
bedre og pusten går lettere. Kroppen blir i det hele tatt
sterkere og sunnere.
De av oss som opplever at vekta øker ved den minste
utskeielse, får en jevnlig påminnelse om verdien av å holde
seg i form. I det lange løp kan det anses som en velsig-
nelse. Og da er kanskje ikke livet og verden så urettferdig
likevel.
VISSTE DU AT?
Hjernen virker bedre hos aktive enn hos in-
aktive. Trening og nye impulser flerdobler
muligheten for at nydannede nerveceller i
hjernen overlever. Dermed bedrer du evnen til
å lære noe nytt, det være seg golf, tango eller
et nytt språk. Aktive mennesker er mer hand-
lekraftige, har kortere reaksjonstid, er flinkere
til å planlegge og bedre til å gjøre flere ting
samtidig.
Triatlon for alle_520342_materie.indd 17 28.01.16 14.12