fred arthur asdal triatlon for alle

TRIATLON FOR ALLE – fra sofagris til Ironman

Triatlon for alle_520342_materie.indd 1 28.01.16 14.12

Fred Arthur Asdal

TRIATLON FOR ALLE

– fra sofagris til Ironman

SVØMMING, SYKLING, LØPING


Innhold

Kapittel 1: Jeg vil jo bare se bra ut naken 7

Kapittel 2: På startstreken: Fra sofagris til Ironman 13Opp fra sofaen, tjukken

Fra vom til vaskebrett

Farvel – poteter, brød og pasta?

Matskapraneren

Lykkelig av å bevege seg

Triatlon: Variert trening gir motivasjon

Svømming: Svømmer som en skiftenøkkel?

Sykling: Full fart framover

Løping: Gjør det enkelt

Race-rapport: Min første triatlon

Møte med en jernmann

Jernbyrden

Kapittel 3: Treningsbibelen 67Lytt til erfarne triatleter!

Skikk og bruk i triatlon

Alt til sin tid

Veien mot din første triatlon: Forslag til periodeplan (26 uker)

Du må utfordre deg selv

Effektiv trening

Mestre mil etter mil

Hvordan få en slapp mosjonist klar for Norseman

På helsa løs

Hvordan unngå å bli utbrent

4


INNHOLD

Kapittel 4: Gi viljen krefter 93Manipuler grenseverdiene dine

Smertestillende – uten resept

Selvpineren

Veien mot Ironman – periodisering i praksis

Veien mot din første Ironman: Forslag til periodeplan (26 uker)

Du skal utfordre prestasjonsangsten

Jakten på formtoppen

De siste forberedelsene

Den lengste dagen

Legg en plan – og følg den

Hold på energien

Hold hodet kaldt

Innspurten

Etter den søte kløe ...

Kapittel 5: Vi besatte 131De store hordene

Gamlingene kommer

Gradvis eldre, gradvis bedre?

Race-rapport: La petite mort – den lille død (Ironman France)

Race-rapport: Tårer i lykkerus (Kalmar)

Race-rapport: Biggest og baddest (Norseman)

Race-rapport: Stjernestøv fra Tyskland – og gleden ved å mestre (Ironman Regensburg)

Kapittel 6: Epilog: I skiftesonen 155Et bedre menneske?

Anbefalelsesverdig lesning

5


TRIATLON FOR ALLE – FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN

6

– Do you just want to lose weight,

or are you looking to increase

strength and flexibility as well?

– I want to look good naked!

Fra filmen «American Beauty»


TRIATLON

7

1Jeg vil jo bare se bra ut naken



12

«Ja, tænke det; ønske det; ville

det med,-- men gøre det!»

Henrik Ibsen


TRIATLON

13

2På startstreken:Fra sofagris til Ironman


14


For noen av oss handler trening om veien fra tjukkas til smukkas, fra drunk til hunkHjemme har jeg liggende et bilde av meg selv. Jeg står

ved siden av nobelprisvinner i litteratur, José Saramago.

Vi står på terrassen hans hjemme på Lanzarote. Et sjel-

dent og unikt møte. Klart jeg var stolt. Ja, så stolt var jeg

at jeg spurte om noen kunne ta et bilde av oss sammen.

Vel hjemme burde bildet hengt på veggen i stua. Men

nei, det ligger i en skuff. Jeg skjemmes ikke. Det er mer

snakk om ergrelse. Jeg ergrer meg over hvordan jeg ser

ut. Jeg veide om lag 100 kilo da bildet ble tatt, nesten 20

kilo mer enn i dag. Og det synes.

Det var da jeg så bildet at det slo meg. At nok var

nok. Ok, jeg var ikke smellfeit. Jeg var bare litt … lubben.

Men det ergret meg.

Jeg var jo så aktiv, jobbet natt og dag. Løp nes-

ten hele dagen. Hadde ikke tid til å spise, men tok det

igjen på kvelden. Da spiste jeg som en boa constrictor.

Ifølge en tv-dokumentar kunne en boa spise et helt dyr

alene, nærmest i én jafs. Og så gikk det 4–6 dager før

neste måltid. Jeg var der. Nesten.

Jeg var ikke mer aktiv enn at jeg gikk opp i vekt. Så

pass fikk jeg med meg. Men det skulle bare mangle. Jeg

var ikke et fleskeberg. Jeg var et kjøttberg. Jeg var et

tidels tonn med muskler. Trodde jeg.

Det var først da feriebildene ble framkalt at det slo

meg: Fred Arthur, du er tjukk.

Å innse at du kunne vært annerledes, er første steg.

Dernest krever det noe av deg. For ingenting er enkelt.

Og, jo visst gjør det vondt når knopper brister. Eller sagt

på en annen måte: Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Livet er ingen lineær kurve. Det er mer som en trapp.

Det går litt sånn i rykk og napp. Akademikerne snakker

om paradigmeskifter. Vi andre om skippertak. Men hva er

det som gjør at vi av og til endrer kurs? For min egen del

handlet det altså om noen feriebilder. Det var da jeg så

dem, og stusset, at jeg forstod at noe var annerledes enn

forventet.

Det begynte med forfengelighet. Jeg var tjukk, i beste

fall kvapsete. Jeg hadde et estetisk forbedringspotensial.

Løsningen var innlysende. Prosjekt Blåhval måtte

iverksettes asap zulu. Straks! Slanking var imidlertid uak-

tuelt. Jeg er nemlig for glad i mat til å la være å spise.

Dessuten; slanking? Eh, det er i overkant feminint. Hvem

ønsker vel å identifisere seg med glorete ukeblader: Slik

blir du radmager på ei uke! Ned i vekt uten at det koster

deg noe som helst. Elisabeth gikk ned 14 kilo med sjoko-

ladekuren! Les mer!

Nei, svaret var innlysende. Her måtte det maskulin lut

til. Jeg skulle ikke slanke meg. Jeg skulle bare endre litt …

kroppsfasong. Jeg måtte trene.

Valget falt på løping. Det er enkelt og hensiktsmessig.

Jeg trenger ikke noe spesielt utstyr og jeg kan gjøre det

når det passer meg. Det er ikke som med tennis, at man

trenger noen å spille med eller en bane. Så lenge du har

sko og en vei, er det bare å legge av gårde.

Å trene var det minste problemet i verden. Hadde jeg

ikke vært aktiv i min ungdom? Jeg var en habil langrenns-

løper fram til jeg var sytten. Ble nummer 98 i norgescu-

pen. Tok gull i Sørlandsmesterskapet i stafett. Og jeg løp

orientering. Var på kretslaget og greier. Ingen eliteutøver.

Det var jeg ikke. Men like fullt; jeg var en sporty friskus! Og

i militæret hadde jeg vært en tøffing på tremila. Kystjeger

hadde jeg også vært. Lusket rundt i den norske skjærgår-

den og gledet meg til neste 3000-meter-test.

Et par turer, og vips, så var jeg igjen en atletisk sylfide!

Denne tanken slo meg i november. Og jeg skulle helt


15

PÅ STARTSTREKEN: FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN

klart begynne med en gang. Straks, faktisk. Neste uke. Til

mandag i hvert fall. Seinest til helga.

Tida gikk. Plutselig slo det meg at jeg aldri fikk tid til å

trene. Heldigvis holdt jeg ikke denne dårlige samvittighe-

ten for meg selv. Jeg tømte meg, øste all min frustrasjon

over den som sto nærmest. Med andre ord; regelrett

sutring.

– Men, er det ikke bare å stikke ut en tur, da? sa kona.

– Jammen, jeg har jo aldri tid. Det passer ikke.

– Hvorfor ikke?

– Nei, det er alltid et eller annet som kommer i veien.

Enten må jeg jobbe om kvelden, eller så er det noe med

ungene.

– Kan du ikke bare dra ut nå da?

Jeg kikket ut av vinduet. Det var mørkt. Det snødde

forsiktig der ute.

– Nei, nå er det for seint, sa jeg og slo på tv-en. Var

jeg heldig, var det noe potegull igjen i skapet.

Jeg led i stillhet, også på julaften. Heldigvis fantes det

trøst i julemarsipanen. Og snart stod ribba på bordet.

Godteriet til ungene var for lengst spist opp. Ingen grunn

til at de små skulle få i seg alt det sukkeret alene.

Gaven fra kona var uvanlig diskré. En liten konvolutt,

det var det hele. Jeg åpnet den med en viss forventning.

Dette var ganske sikkert ikke noe som stod på ønskelista.

Oppi konvolutten lå et grønt ark. Jeg brettet det ut.

Overskriften var «Rævesand rundt». Nedenfor var en

slags tabell. Rutene strakk seg fra én til hundre. Ved si-

den av tallene var det åpne felter.

– Og hva er så dette?

– Det er et «green card», humret kona.

Jeg kikket spørrende på henne. Golf? Det var det

siste som fristet. Elbil og sixpence? Tror ikke det, nei.

– Hver gang du har lyst på en løpetur, kan du vifte

med dette kortet. Så skal jeg ta ungene. Jobben kan jeg

ikke gjøre noe med, men dette kan kanskje gjøre det litt

lettere for deg.

Der og da visste jeg at jeg elsket henne. Dette var ak-

kurat det jeg trengte. Bare vent til nyåret! Da skal jeg be-

gynne. Dette blir tidenes nyttårsforsett. Det er ikke lenge

til. Men, først. Litt mer julebrus. Og en kake.

Det ble januar. Og februar. Og det ble mars. I skapet

på badet lå et lite, sammenbrettet ark. Ingen kryss, ingen

notater. Arket var like ubesudlet nå som for tre måneder

siden. Rutearket var uforandret. Det var ikke kroppen.

– Nei, søren heller, sa jeg da jeg hørte det knaket i

badevekta.

Grensa til forfengelighet var for lengst pulverisert. Nå

gikk det på æren løs. Det fantes ingen vei tilbake. At jeg

var feit, var nå én ting. Tjukke folk var da vitterlig lykkelige!

Det var slik jeg husket tjukkasen fra da jeg var liten. De

runde var trivelige. Bakermester Snipp fra Jul i Skomaker-

gata var en trivelig kar. Og på gamle komedier i sort-hvitt

var det alltid tjukkasene som var fornøyelige gledesspre-

dere.

Eller, jeg kunne satse på en karriere i næringslivet.

Administrerende direktør med pondus og sigar? Det var

meg. Det oste av meg, at jeg var bemidlet, at jeg unnet

meg kun det beste i livet. Allmuen nøyde seg med sild,

brød og poteter. Jeg mesket meg med gåselever og trøf-

ler.

Dette var imidlertid langt unna sannheten. Jeg var

verken rik eller blid. Jeg var pottesur. At jeg inntok positu-

ren som en blåhval på land, var ille nok. At jeg ikke hadde

tiltakslyst eller evnen til å ta meg selv i nakken, var faktisk

langt verre.

Jeg snudde på hælen, fisket fram noe gammelt tre-

ningstøy, snørte joggeskoa og steg ut i vinterværet.


16


Å løpe rundt Rævesand skulle bli en grei sak. Det var

om lag fem kilometer. Jeg kikket på klokka. Viseren stod

rett opp. Jeg burde være tilbake om en halv time.

En halv time senere stod jeg på Rævesand med hen-

dene på knærne og heiv etter pusten. Runden hadde én

bakke. Nå stod jeg midt i den og funderte på formulerin-

gene i testamentet. Jeg var døden nær. Det svartnet i

hodet, og alt svimlet for meg.

Det var da jeg forstod at dette slett ikke handlet om

forfengelighet. Det handlet om noe langt mer alvorlig,

nemlig min egen helse.

tips mot forandring

1. Sett deg et konkret mål.

2. Legg en enkel plan.

3. Spør deg selv: Hvorfor?

4. Kontinuitet.

5. Vær tålmodig!

Opp fra sofaen, tjukkenTrening bedrer livskvaliteten, mestringsfølelsen og

gir bedret fysisk funksjon i kroppen.

Vi mennesker er skapt for bevegelse. Etter millioner

av år med jakt, jordbruk og hardt fysisk arbeid har evolu-

sjonen formet våre kropper til dagens utgave for å bevege

seg. Ifølge evolusjonen er vi konstruert for lange, uthol-

dende bevegelser. Men det er jo lenge siden evolusjonen.

Steinaldermenneskene hadde neppe sofa, fjernkontroll,

laptop og pizza. Og de levde lenge før bil, fly og heis.

På en plakat på et treningssenter står det skrevet:

«Muskler er vanskelige å få, men lette å miste. Kroppsfett

er lett å få, men vanskelig å miste». Det er meg. Jeg har

lett for å legge på meg. Om jeg ikke er i tilstrekkelig fysisk

aktivitet, blir jeg fort tykk. Ikke alle er slik. Noen trenger

ikke å trene eller passe på kostholdet for å holde seg

slanke. De spiser sjokolade og søtsaker i stedet for frukt

og grønt fem ganger om dagen, og ser fortsatt ut som et

lite stykke silkepapir.

Men slik er verden og livet; slett ikke rettferdig.

Selv om du allerede trener et par ganger i uka; det er

lett å glemme at hverdagstrimmen er den viktigste. I mot-

setning til hva vi liker å tro, er vi nordmenn faktisk blant

de minst aktive i Europa. Ja, og verre skal det bli. Ifølge

Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idretts-

høgskole og medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet

og helse, så slår Norge faktisk USA i andel mennesker

som utvikler overvekt.

Vårt selvbilde som et natur- og fjellvandrende folk,

født med ski på beina, falmer når tendensene undersø-

kes vitenskapelig. Tall fra Norges idrettshøgskole viser at

80 prosent av Norges befolkning ikke engang følger rå-

dene til Helsedirektoratet om minst 30 minutters daglig

fysisk aktivitet. Derfor er det store helseproblemet ikke

at noen få trener for mye, men at de fleste ikke trener

nok.

Mange vet ikke hvor lite de faktisk beveger seg. Se

for deg en helt normal dag på kontoret. Du har kjørt bil til

jobb, tatt heisen opp fra parkeringshuset og på vei bort til

pulten tar du med deg en kaffe. Fram til lunsj er du stasjo-

nert ved arbeidsplassen, så går du bort i gangen og tar

heisen ned til kantina. Der sitter du og spiser en halvtime,

5 tips mot forandring


17

PÅ STARTSTREKEN: FRA SOFAGRIS TIL IRONMAN

før du igjen gjennomfører den samme prosedyren og en-

der opp ved pulten igjen.

Undersøkelser viser at mer fysisk aktivitet gir enormt

utbytte for muskler og skjelett. Man bedrer livskvaliteten,

mestringsfølelsen og får bedret fysisk funksjon i kroppen.

Men hvordan kan du enkelt bli mer aktiv?

Å trene handler om prioriteringer. At du i det hele tatt

leser dette, viser at du ønsker å gjøre noe med livet ditt,

at du ønsker å bli så sprek som mulig, så god som livet og

tida tillater. Det krever noe av deg, og det vet du allerede,

bare du kjenner godt etter.

Det handler ikke om å ofre alt for å bli verdensmester.

Det kan andre ta seg av. Men noe må du ofre. Du får ikke

mer tid enn tidligere. Men du kan ommøb lere litt i livet

ditt. På det viset kan du frigjøre litt tid. Å få på plass gode

treningsrutiner handler altså mest om å ofre de riktige

tingene.

Litt etter litt legger du om kostholdet, med mer grønn-

saker i måltidene og proteiner gjennom fisk i stedet for

kjøtt. Du drikker mindre alkohol. Du legger deg tidligere og

sover bedre. Tidvis er det hardt å måtte trene hver dag

og styre unna fristelser. Men etter hvert blir endringene

synlige. Kroppsvekten stabiliserer seg på et riktig nivå,

stoffskiftet ligger stabilt på et høyere nivå, hjertet pumper

bedre og pusten går lettere. Kroppen blir i det hele tatt

sterkere og sunnere.

De av oss som opplever at vekta øker ved den minste

utskeielse, får en jevnlig påminnelse om verdien av å holde

seg i form. I det lange løp kan det anses som en velsig-

nelse. Og da er kanskje ikke livet og verden så urettferdig

likevel.

VISSTE DU AT?

Hjernen virker bedre hos aktive enn hos in-

aktive. Trening og nye impulser flerdobler

muligheten for at nydannede nerveceller i

hjernen overlever. Dermed bedrer du evnen til

å lære noe nytt, det være seg golf, tango eller

et nytt språk. Aktive mennesker er mer hand-

lekraftige, har kortere reaksjonstid, er flinkere

til å planlegge og bedre til å gjøre flere ting

samtidig.


fred arthur asdal triatlon for alle

Documents