+

EUROPABREV FRA STAVANGERREGIONENS EUROPAKONTOR - nr. 4– 2011

Rogaland må kjempeRogaland må kjempeRogaland må kjempeRogaland må kjempe om arbeidskraften om arbeidskraften om arbeidskraften om arbeidskraften fremfremfremfremoveroveroverover Eurokrise, gjeld og arbeidsløshet blant unge dominerer den europeiske debatten. For deler av arbeidsmarkedet er det imidlertid manglen på arbeidskraft som er utfordringen fremover. I land med vekst - som Norge, Sverige, Tyskland og Belgia - er næringslivet og offentlig sektor mest opptatt av hvordan de skal få tak i den riktige arbeidskraften i fremtiden. Et interessant eksempel er Belgia som har klart seg bra gjennom den økonomiske krisen og har nå behov for mer arbeidskraft. I Belgia i perioden 2010-2015 forventes det at ca. 500.000 personer går i pensjon. Dette er 30% flere enn i 2005-2010, og sammen med en positiv økonomisk vekst skaper dette store utfordringer for økonomien. Regionen Flandern med ca. 6 millioner innbyggere må alene regne med at de trenger over 500.000 nye arbeidstagere for å dekke opp for de som nå pensjonerer seg, og de nye arbeidsplassene som veksten skaper. I EU ble man for to år siden enige om et “Blue Card” system for å gjøre det enklere å hente kvalifisert arbeidskraft fra utenfor EØS. Dette har ikke blitt fullt ut benyttet og det er i dag stort sett opp til det enkelte land å? seg. Belgia har derfor opprettet en egen organisasjon (Economic Migration Service) som kun skal arbeide for å gjøre det enklere å hente inn utenlandsk arbeidskraft når det er behov for det. I dag er også Tyskland blitt et ettertraktet land blant unge europeere. Med en voksende økonomi, relativ lav og synkende arbeidsløshet blant unge på 9,5%, lave levekostnader og trendriktige byer som Berlin – så er det ikke uten grunn at mange nå lærer seg tysk og flytter til Tyskland. Når det gjelder Rogaland så har fylket et økende behov for helsepersonell, ingeniører og ansatte til restaurantbransjen. Konkurransen kommer til å bli veldig hard etterhvert og stiller store krav på regionens attraktivitet og strategi for å få tiltrekke og beholde dyktige folk. Når arbeidsledigheten blant unge (under 25år) er 46,2 % i Spania og 7,5% i Nederland, så er det klart at de unge begynner å flytte på seg, og

Rogaland må ha et interessant produkt å tilby de unge lovende. De høye boligkostnadene kan her bli en stor utfordring for Rogaland. Tyskland med sitt velfungerende og billige leiemarked blir en stor konkurrent. 2012 blir2012 blir2012 blir2012 blir EUs år EUs år EUs år EUs år for sunn aldr for sunn aldr for sunn aldr for sunn aldring ing ing ing –––– dårlig dårlig dårlig dårlig timing timing timing timing når europeisk ungdom sliter med arbeidsløshet.når europeisk ungdom sliter med arbeidsløshet.når europeisk ungdom sliter med arbeidsløshet.når europeisk ungdom sliter med arbeidsløshet. Hvert år velger EU et tema som man skal fokusere ekstra på. I 2011 er det Frivillighetssektorens år – noe som stemmer bra med virkeligheten. På grunn av den økonomiske krisen kuttes det kraftig i de offentlige budsjetter og frivillighetsorganiasjonene må ta tilbake oppgaver fra det offentlige. Sunn aldring er et hovedtema i EUs Innovasjonsunion som ble presentert i 2010. Demografiske utfordringer har man i hele EU og at EU prioriterte sunn aldring som innovasjonstema er dristing, nytenkende og det stemmer bra med innoavsjonsbehovene i næringsliv og det offentlige. At EU nå velger sunn aldring som tema for året 2012 virker derimot som dårlig timing når arbeidsløsheten blant unge når nye rekorder og ungdommenes muligheter på boligmarkedene er svakere enn noen gang. Europarlamentet har fått lagt til et ?om solidaritet mellom generasjonene, men det virker som om de med dette mener at det er de unge som skal vise solidaritet med de eldre. Budsjettet for året er 5 millioner€ og dette brukes til konferanser, seminarer og informasjonskampanjer. Eldrelobbyen AGE er dyktige i Brussel, mens ungdommen heller ikke i Brussel har noen sterk felles stemme . At 2012 blir de eldres og ikke de unges år kan skyldes dette, men tyder også på en dårlig problemforståelse i Brussel.

Nytt fra Brussel

2011

BritBritBritBriter har problemer med opptaksprøven til er har problemer med opptaksprøven til er har problemer med opptaksprøven til er har problemer med opptaksprøven til EUEUEUEU----institusjoneneinstitusjoneneinstitusjoneneinstitusjonene Med engelsk som dominerende verdensspråk har briter og irskeen konstant fordel fremfor andre. I EU-institusjonene og Brussel er denne fordelen tydelig. De kan briljere med språket og blir mindre trøtte enn vi andre som må kjempe oss frem på et fremmedspråk…? For å balansere denne fordelen har EU-institusjonene besluttet at alle som deltar på opptaksprøven til de attraktive EU- jobbene (som krever minst 2 europeiske fremmedspråk) må skrive og snakke på sitt 2.språk – dog enten engelsk, spansk eller fransk. Dette har bidratt til at nesten ingen britter klarer opptaksprøvene for å få jobb i EU-institusjonene. Statminister Cameron har tatt opp dette problemet med Europakommisjonen men har fått lite sympati for dette. Å arbeide i EU-institusjonene krever at man snakker mer enn engelsk – men det er likevel synd på de unge britene som må lide for landets dårlige språkundervisning.? I Norge tror stadig fler at man klarer seg bare med engelsk og ofte er undervisning i et tredje språk nedprioritert til tross for globalisering og økonomisk integrasjon. Norske ungdommer kan ikke arbeide i EU-institusjonene, men nyutdannete norske akademikere kan få praktisere 6 måneder i EU-institusjonene – en bra og attraktiv ordning.

Landsbygden i Europa vil også ha billig fornybar Landsbygden i Europa vil også ha billig fornybar Landsbygden i Europa vil også ha billig fornybar Landsbygden i Europa vil også ha billig fornybar energienergienergienergi Det er i byene at man finner de store CO2-utslippene og det er i byene at man lettest kan gjøre noe for å redusere disse utslippene. Dette er bakgrunnen til at man både i EUs regional-, forskning-, innovasjons- og klimapolitikk fokuserer på byene. Landsbygdene i EU føler seg diskriminert og i løpet av høsten vil det merkes et sterkere fokus i EU for å få deres energiutfordringer høyere opp på agendaen. Både fjellnettverket Euromontana, nettverket RURENE, plattformen FREE (Future of Rural Energy in Europe) og polske skifergass-kommuner ønsker at også landsbygdenes energiproblemer skal tas hensyn til. På “2011 Rural Energy Day” i Brussel ble det presentert hvordan landsbygden i dag sliter med både forurensende og dyr oppvarming fra olje, dårlig elektrisitetsnett, såbarhet mot storm og lav prioritering fra EU og nasjonale myndigheter. En interessant løsning som ble presentert var å satse på flere lokale nett med blanding av energi fra biomasse og fornybar energi – men til dette behøver man finansiell støtte. Polske kommuner på sin side, vil ha sin skifergassproduksjon i gang så raskt som mulig slik at de kan redusere fobruket av kull.. Europakommisjonen oppfordret landene til å bruke EUs bygdeutviklingsmidler (Rural development fund) til satsinger på fornybar energi og de lovet samtidig forenklete prosedyrer fremover. Byene dominerer den europeiske agendaen og kommer også til å gjøre dette fremover. Dette betyr ikke at det ikke er plass til nettverk fra europeisk landsbygd i programmene. RURENE nettverket har deltagere fra 8 land og burde være en bra inngang for ambisiøse distriktskommuner i Rogaland.

Fokus Fokus Fokus Fokus på transportområdet fremover på transportområdet fremover på transportområdet fremover på transportområdet fremover –––– men hvor er men hvor er men hvor er men hvor er den norske den norske den norske den norske transportlobbyen?transportlobbyen?transportlobbyen?transportlobbyen? Når transportråden i den norske EU-delegasjonen inviterer til gjennomgang av hva som er på EUs agenda så har han mye å ta opp. Departementets EU-agenda virker tett og interessant. Med EØS-avtalen og den frie bevegelsen så følger vi nesten alt det som EU gjør på transportområdet. EUs fokus er tredelt: liberalisering, klima og sikkerhet – og på alle områdene skjer det mye. På transportrådens liste for sesongen finner man blant annet nye sikkerhetskrav på helikoptertrafikk og flyplasser, nye regler for bakkehåndtering på flyplasser, liberalisering av havnetjenester, nye sikkerhetsregler for kjøretøy, nye digitale fartskrivere, revisjon av de prioriterte transportkorridorene i TEN-T, nye jerbanepakke med regler og selvfølgelig kommentarer til den provoserende Hviteboken om transport der EU planlegger dramatiske kutt i CO2.utslippet fra transportsektoren. I tillegg til dette har man den vanskelige Eurovignettsaken (prissetting av lastebiltrafikk) der EU bare tillater 13 % rabatt til storbrukere, mens Norge har opp til 50 %. For EU er dette en del av en grønn transportpakke, mens for Norge er dette en blanding av klima-, skatte- og regionalpolitikk. Som klimapolitikk er det vanskelig for Norge å argumentere for at storbrukere skal få opp til 50 % - mens som regionalpolitikk kan man forstå at man vil støtte de små lokale aktørene. I lange perioder – spesielt i valgkampen - glemmer vi helt EU og EØS-avtalen. Nesten hver dag skjer det beslutninger som påvirker norske lover og regler. Transportnæringen arbeider gjennom departementet og sine europeiske bransjeorganisasjoner, men her er ikke alle enige og når det kommer til stykket så kommer bransjen sannsynligvis ofte for sent inn i en prosess der både transportråd og bransjen bare er lobbyister. Infrastruktur dominererInfrastruktur dominererInfrastruktur dominererInfrastruktur dominerer Brussels energihøst Brussels energihøst Brussels energihøst Brussels energihøst Ved siden av økonomi og Euro er energi fortsatt det dominerende tema i Brussel. Innenfor energi virker det som om det blir stadig bredere enighet om at en bedre infrastruktur er helt avgjørende for å lykkes både med 1)forsyningssikkerhet, 2)fornybar energi og 3)økt energieffektivisering. Når vindlobbyen EWEA har paneldebatt i Brussel er lederen i Friends of the Supergrid Eddie O’Connor og kabinettsjefen til kommisjonær Oettinger, Michael Koehler, helt enige om hvilken ny infrastruktur som er nødvending og hvordan man skal få dette til. Europakommisjonen arbeider nå med et forslag som innebærer at man lager en European Master Plan med raskere planlegging og et støttesystem der EU lager prioriteringer men lar markedet konkurrerere om løsninger som de får finansiert ved hjelp av en ny type europeisk prosjektfinansiering. Valg av energisort og valg av støttesystem for fornybar energi har EU i dag liten innflytelse på. Det er derimot lettere for EU å skape enighet om bedre infrastruktur (både elektrisitet og gass) og påvirke den nasjonale politikken gjennom dette. Energi ble bygget opp lokalt og nasjonalt, men man må i dag se på dette i et mye større europeisk perspektiv for å kunne få til de optimale løsningene. I Norge snakker vi om energiforsyning som et rent nasjonalt område, men med gasseksport til EU, vannkrafteksport til EU og elektrisitetsimport fra EU i kalde perioder og om natten så er vi godt integrert i et europeisk energimarked og må handle deretter. “OffshoreGrid” analysen som ble presentert i Brussel 5.oktober,som del av et Intelligent Energy prosjekt med deltagelse fra blant annet Sintef og vindlobbyen EWEA, kan tyde på at den nye infrastrukturen som kobler sammen offshore vindparker i Nordsjøen blir billigere og mer lønnsomt enn det man hittil har trodd.

www.stavangerregion.eu

Pål Jacob Jacobsen kommer til Rogaland 24-26 oktober og 12-14 desember.

Ta kontakt med EU-prosjektutvikler Tone Grindland Gustafsson/Trygve Brekke i Greater Stavanger om du ønsker å avtale møte eller foredrag med Pål Jacob Jacobsen i hjemmeperiodene. Kontaktinformasjon til Stavanger-regionens Europakontor:

pal@onemarket.be Tel +32 (0)476 34 94 93 FAX +32 (0)2 280 06 90 www.stavangerregion.eu

Redaksjon: Pål Jacob Jacobsen HJEMMESIDE: www.stavangerregion.eu

Mikrokreditt Mikrokreditt Mikrokreditt Mikrokreditt –––– også i rikmann også i rikmann også i rikmann også i rikmannsklubben EUsklubben EUsklubben EUsklubben EU Mikrokreditt startet på 70-tallet i Brasil – men ble først riktig kjent når Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris for organisering av mikrokreditter i Bangladesh gjennom Grameen Bank. Tanken bak mikrokreditt er å gi små lån til mennesker som ikke er i stand til å få lån i vanlige banker. EU innførte i 2010 en egen mikrokredittordning (European Progress Microcredit Facility) for perioden 2010-2013. Ordningen organiseres av European Investment Fund og lånene har hittil blant annetgått til romere i Bulgaria, kvinnelige entreprenører i Nederland og prosjekter i fattige områder i Brussel. Prosjektet har 800 millioner kroner i budsjetettet, men man regner med at denne startfinansieringen bidrar til å løse ut mange ganger dette beløpet i annen finansiering. Europakommisjonen planlegger å forlenge og doble prosjektet. Mikrokeditter er en del av den sosiale økonomi som pga økonomisk nedgang og svakere offentlig økonomi blir stadig viktigere i Europa. Europakommisjonen snakker ofte om sosial innovasjon og mikrokreditt er et slikt forsøk som kan kopieres videre – også i rike land og regioner.

Oljesand og skifergass har problemer i BrusselOljesand og skifergass har problemer i BrusselOljesand og skifergass har problemer i BrusselOljesand og skifergass har problemer i Brussel I det siste året har vi sett en kraftig lobby både for og mot oljesand i Brussel. Grunnen til dette er Europakommisjonens revidering av sitt Fuel Quality Directive. Oljesandlobbyen fra Canada ønsker at olje fra oljesand skal få samme CO2-utslipp tall som olje – men i forslaget fra Europakommisjonen kommer oljesanden ut med 22 % høyere utslipp. Heller ikke skifergassen kommer bra ut - til stor irritasjon for polske myndigheter som ønsker å lete og produsere skifergass i Polen. Viktig for dem er også at man ikke får et europeisk regime for skifergass – men at dette forblir nasjonal politikk (Frankrike har hittil sagt klart nei til skifergass slik den produseres i dag) Når Europakommisjonen har sagt ja til disse reglene så er dette bare det første steg på veien. Forslaget går nå videre til de folkevalgte i Europaparlamentet og medlemslandene i Ministerrådet. Disse to må deretter bli enige om direktivet – med eventuelle justeringer. Interessant er det å se at oljeselskapene, som Statoil, har veldig lav profil på dette området og lar Canada og Polen ta støyten. Vil du lære mer om hvordan EU lager regler så har Europakontoret utviklet et rollespill som kombinert med foredrag og diskusjon om din bransje kan skape et nytt europeisk perspektiv til din ledergruppe – ta gjerne kontakt om du ønsker et forslag.