strategiplan dps 2017_2021 · web viewstrategiplan 2017-2021 dps avdelingene ved ahusside 7 av 19...

Strategiplan 2017 – 2021DPS avdelingeneDette dokumentet erstatter “Strategi- og utviklingsplan for avdeling DPS 2012 – 2016”

Strategiplan 2017-2021 DPS avdelingene ved Ahus

Side 2 av 19

Innhold1 Innledning...........................................................................................................................3

1.1 Sammendrag.....................................................................................................................31.2 Arbeidsprosess og utarbeidelse av planen....................................................................31.3 Status DPS/strategiplan 2012 – 2016...........................................................................3

2 Geografiske og demografiske forhold i opptaksområdet....................................................42.1 Befolkningstall og demografi.......................................................................................42.2 Folkehelseprofiler/barometer 2016..............................................................................5

3 DPS’ rolle innen fagfeltet...................................................................................................63.1 Nasjonale og regionale føringer innen fagfeltet...........................................................63.2 Målgruppen/oppgaver for fagfeltet..............................................................................73.3 Faglige satsningsområder/spesialtilbud i DPS.............................................................83.4 Utvikling innen fagfeltet............................................................................................10

4 Samarbeid og oppgaveavgrensning..................................................................................114.1 Avdelinger i divisjonen..............................................................................................114.2 Andre divisjoner ved Ahus.........................................................................................114.3 Øvrige samarbeidspartnere.........................................................................................114.4 Samarbeid med førstelinjetjenesten (kommuner/ bydeler)........................................11

4.4.1 Prosjekt Shared Care...........................................................................................124.4.2 Nye Kommunale akutte døgnsenger for psykiske lidelser (KAD).....................124.4.3 Utskrivningsklare pasienter................................................................................134.4.4 ACT-teamet i Follo.............................................................................................134.4.5 Forpliktende samhandling – Groruddalsmodellen..............................................134.4.6 Hospitering..........................................................................................................134.4.7 Samarbeid med fastleger og avtalespesialister...................................................14

4.5 Samarbeid med brukere-, pårørende og pasientorganisasjoner..................................144.5.1 Løpende utviklingsarbeid....................................................................................144.5.2 Informasjonskvelder...........................................................................................144.5.3 Møteplass for pårørende og fagpersoner i Nittedal kommune............................14

5 Status for arbeid med utvikling av DPS tilbudene............................................................145.1 Oppsummering av arbeidet Omstilling og utvikling av DPS - tilbudet......................145.2 Etablering av medisinfritt tilbud................................................................................165.3 Pilot prosjekt KRUT team ved DPS Nedre Romerike...............................................165.4 DPS døgn - kapasitet og areal....................................................................................165.5 Rekruttere og beholde kritisk kompetanse.................................................................17Rekruttere og beholde kritisk kompetanse............................................................................175.6 Implementere HEI-prosedyren...................................................................................17

6 Forskning og fagutvikling.................................................................................................187 Disponering av tilgjengelig bygningsmasse og planer for fremtidig arealbehov.............188 Oppsummering av strategiske mål og videre satsing i planperioden 2017 - 2021...........19

8.1 Strategisk mål 1: Forskningsaktivitet.........................................................................198.2 Strategisk mål 2: Økt kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen.........................198.3 Strategisk mål 3: Videreutvikle samarbeid og samhandling med kommunene.........198.4 Strategisk mål 4: Økt grad av medvirkning og samvalg............................................19


Side 3 av 19

1 Innledning

1.1 SammendragStrategiplan for DPS avdelingene 2017 – 2021 baserer seg på en revidering og videreføring av det arbeidet som ble utført med tilsvarende plan for perioden 2012-2016. Planen var bl.a. basert på områdeplan for psykisk helsevern ved Ahus for samme periode. Forrige strategiplan og status omtales under punkt 1.3.

Arbeidet videreføres og den nye strategiplanen for avdeling DPS 2017 - 2021 bygger derfor påfølgende dokumenter:

Strategisk plan for DPS 2012 – 2016 “Sammen om Mestring”, veileder i lokalt psykisk helsearbeid for voksne (2014) DPS veileder (2006) DPS i fremtidens spesialisthelsetjeneste, Helsedirektoratet (2015) Sintefs analyse av aktivitetsbehov og kapasitet 2030 Samhandlingsreformen DPS-rapporten (2015): Omstilling og utvikling av DPS tilbudene Lover og forskrifter gjeldende for helsetjenesten

1.2 Arbeidsprosess og utarbeidelse av planenProsessen med revidering av strategiplanen har foregått internt i avdelingene, parallelt med pågående utviklingsarbeid og med felles forankring i ledermøtene i avdelingene. Planen er også drøftet med fagrådgiverne i DPS’ene og i Fellesmøte. Dokumentet har blitt gjennomgått og revidert i etterkant av gjennomgang i Fellesmøte.

1.3 Status DPS/strategiplan 2012 – 2016DPS har hovedansvar for lokalbaserte tjenester innen psykisk helsevern (spesialiserte helsetjenester) for voksne i definerte opptaksområder. Divisjon psykisk helsevern har fire store DPS’er: DPS Øvre Romerike, DPS Nedre Romerike, DPS Groruddalen og DPS Follo. Avdelingene dekker en befolkning på ca. 506 000 personer, fordelt på 21 kommuner og 3 bydeler i Oslo.

DPS utreder og igangsetter behandling av pasienter etter henvisning fra førstelinjen, andre avdelinger i divisjonen, helseforetaket (HF) samt fra andre HF. DPS har både døgntilbud og polikliniske tilbud, og de fire avdelingene har samlet et stillingsbudsjett på 546 årsverk i 2016. Det polikliniske tilbudet er fordelt mellom følgende enheter på hver DPS: allmennpoliklinikk, tidlig intervensjon-, psykose/rehabiliteringsteam, akutteam, gruppeenhet samt ambulante team. Døgnenhetene består av allmennpsykiatriske senger, korttidssenger og brukerstyrte senger. Avdelingen har også spesialiserte senger innen spiseforstyrrelser som dekker hele opptaksområdet. Avdelingen skal bistå kommunehelsetjenesten med råd og veiledning og samarbeide med dem om behandling og oppfølging, samt legge til rette for gjensidig kompetanseoverføring. Avdeling DPS har ansvar for utdanning av et betydelig antall helsepersonell. Det arbeides med å standardisere tjenestene, både med hensyn til behandlingstilbud, åpningstider og å finne “beste praksis”.

Ahus fikk en stor utvidelse av opptaksområde (52 % økning av befolkningsgrunnlaget) fra og med 2011, noe som medførte behov for tilpasning av tjenestetilbudet. I divisjonens videre strategi ble det forutsatt et nybygg for sykehuspsykiatrien ved Ahus og en rekke


Side 4 av 19

omstillingstiltak for videre utvikling av tilbudet. Det har tatt lengre tid en forutsatt å realisere det nye bygget og dermed også det totale omstillingsarbeidet i divisjonen. Omstilling og utvikling av DPS-tilbudene er et viktig punkt i divisjonens strategi, men ressurssituasjonen er utfordrende da man inntil videre ikke har fått realisert planene om samlokalisering av sykehusfunksjonene på Nordbyhagen.

DPS ved Ahus kjennetegnes av et stort volum og et bredt lokalt allmennpsykiatrisk tilbud både innen døgn- og poliklinisk virksomhet. Strategiplanen for perioden 2012 til 2016 hadde som mål å differensiere tilbudene i større grad og utvikle spesialiserte tilbud, samt å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk aktivitet.

Måloppnåelsen i perioden har vært god, spesielt mht. de årlige aktivitetskravene. Når det gjelder de mer overordnede målene, har DPS avdelingene greid å dreie mye aktivitet fra døgn til dag og også etablert spesialiserte tilbud for enkelte pasientgrupper. Dette har gitt en betydelig reduksjon i døgnkapasiteten i perioden og noe styrking av poliklinikk.Nye arbeidsformer er også innført med bl.a. Enhet for spiseforstyrrelser ved DPS Follo (4 senger samt poliklinisk virksomhet) og to nye ambulante team (ved DPS Nedre Romerike og DPS Groruddalen). Et større prosjektarbeid ble gjennomført i 2015 Omstilling og utvikling av DPS tilbudene ved Ahus, et samarbeid mellom DPS, øvrige avdelinger i divisjonen, brukerorganisasjoner og kommunene. Dette arbeidet resulterte i en omfattende rapport som det ble arbeidet videre med i arbeidsgrupper i 2016. Arbeidsgruppene har tatt for seg spesifikke områder for konkretisering av tiltak og kommet med ytterligere anbefalinger på flere områder.

2 Geografiske og demografiske forhold i opptaksområdet2.1 Befolkningstall og demografiAhus, og dermed også avdeling DPS, skal yte spesialisthelsetjenester til ca. 10 % av Norges befolkning. Pr. januar 2016 utgjør dette en total befolkning på ca. 521 000, og en voksenbefolkning på ca. 400 000. Fordelingen innen DPS områdene er følgende:

DPS-område Sum befolkning Voksne 18->Nedre Romerik 162 589 125 180Øvre Romerike 100 210 76 808Groruddalen 131 653 100 966Follo 127 095 96 982SUM 521 547 399 936

Befolkningsveksten er stor i vårt område, og befolkningen vokser i snitt med ca. 1,5 % per år. Fra 2015 til 2016 er veksten på 1,8 % for voksenbefolkningen. Veksten er størst blant den eldste delen av befolkningen. Andelen eldre >70 år er økende, og dette medfører økt etterspørsel etter helsetjenester. Selv om veksten er høy innenfor denne aldersgruppen (andelen eldre er beregnet til ca. 16 % i 2020) antas det at etterspørselen først og fremst vil synliggjøres innen den somatiske delen av helsetjenesten.

Geografisk har veksten vært størst på Øvre Romerike de siste årene (+2,4 %), som følge av økt næringsvirksomhet knyttet til etableringen av Oslo Lufthavn Gardermoen. Enkelte kommuner/bydeler utmerker seg med høyere vekst enn andre, dette gjelder f.eks. Vestby og Ås i Folloregionen, Lørenskog på Nedre Romerike, og Nannestad, Ullensaker og Eidsvoll på Øvre Romerike.


Side 5 av 19

Befolkningen i bydelene:Andelen innvandrere er høy i enkelte deler av opptaksområdet, særskilt i bydelene i Groruddalen; Alna, Grorud og Stovner. Gjennomsnittet for hele Oslo ligger på 31,1 %, mens bydelene Alna og Stovner ligger på ca. 50 %, Grorud på 46 % (2014 tall). Av dette er ca. 6 – 7 % innvandrere fra EU/EØS området, slik at andelen ikke-vestlige innvandrere er på om lag 45 % for Alna og Stovner, og 39 % for Grorud. De lokalbaserte tjenestene må tilpasses bydelenes høye andel av ikke-vestlige innbyggere, som grunnet sin fremmedkulturelle bakgrunn og sosioøkonomiske utfordringer er i behov av en større andel av helsetjenester enn gjennomsnittet. For DPS’ene, og kanskje særlig for DPS Groruddalen, vil dette være en utfordring i pasient-behandlingen, da kommunikasjon med mange av pasientene vil være tidkrevende og det er et betydelig behov for tolketjenester.

Aldersfordelingen i Oslo avviker i forhold til landsgjennomsnittet. Oslo har en noe større andel barn i alderen 0-5 år enn landet ellers, men mindre andel barn i alderen 6-19 år. I aldersgruppen 20-39 år ligger Oslo 10 prosentpoeng høyere enn andelen for hele landet, 37 prosent av befolkningen i Oslo tilhører denne aldersgruppen. For alle aldersgrupper over 40 år er Oslo underrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet. Oslo er dermed en by med færre barn og ungdom, middelaldrende og eldre, men mange «unge voksne».Befolkningsveksten er ikke spesielt høy i bydelene Alna og Grorud, mens Stovner er nærmere gjennomsnittet. Dette skyldes at de mest sentrale bydelene i Groruddalen har lite ledig areal for nybygging av boliger.

2.2 Folkehelseprofiler/barometer 2016DPS’enes opptaksområder varier mye både i størrelse og egenskaper i befolkningen. I folkehelsebarometrene deles befolkningen inn i ulike områder innenfor befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Disse områdene deles inn i indikatorer og det lages en scoring på disse, til sammen 34 indikatorer per kommune. Befolkningens levekår har med all sannsynlighet stor betydning for behovet for helsetjenester.

Follo-regionen består av 6 ulike kommuner (Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, Vestby, Frogn) og har langt bedre resultater enn de øvrige regionene. Av 204 mulige scoringer er kun 19 røde, dvs. at resultatet på den målte indikatoren er signifikant dårligere enn landet som helhet. Ski og Oppegård kommuner har best resultat. Nesodden og Frogn kommuner scorer rødt på Psykiske symptom/lidelser i primærhelsetjenesten, alder 15 – 29 år.

Nedre Romerike har det største opptaksområdet og dekker 7 kommuner (Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Sørum, Fet, Aurskog-Høland, Rømskog) og av 238 mulige scoringer er 27 indikatorer røde. Sørum og Fet er de kommunene som scorer best. Aurskog- Høland har rød score på indikatoren Psykiske lidelser, legemiddelbrukere.

Groruddalen har følgende opptaksområde: bydelene Alna, Grorud og Stovner i Oslo, samt kommunen Nittedal. Disse områdene avviker mye fra hverandre. Nittedal fremstår som god kommune som scorer enten som landsgjennomsnittet eller bedre, mens bydelene scorer signifikant dårligere enn resten av landet på veldig mange områder. Totalt er scoringen rød på 37 av 136 mulige indikatorer. Dette viser at bydelene har betydelige dårligere levekår og utfordringer for befolkningen. Litt oppsiktsvekkende er det da at på indikatoren Psykiske symptomer/lidelser, primærhelsetjenesten alder 15 – 29 år, scorer alle bydelene grønt, dvs. bedre enn landsgjennomsnittet. Indikatoren legemiddelbruk for psykiske lidelser er ikke registrert for bydelene.

Øvre Romerike har 6 kommuner på Øvre (Ullensaker, Eidsvoll, Nes, Nannestad, Hurdal og Gjerdrum) som opptaksområde, og flere av disse kommunene har betydelige utfordringer i resultatene sett i forhold til gjennomsnittet for landet. Til sammen scorer Øvre rødt på 52 indikatorer av 204 mulige. Nes er sammen med Eidsvoll kommunene som utmerker seg med


Side 6 av 19

dårlig score, mens Gjerdrum er i andre enden av skalaen med gode resultater. Øvre harm.a.o. et sammensatt opptaksområde, men er preget av en kombinasjon av gammel, spredt bebyggelse på landsbygda og tilflytting og urbanisering i flyplassnære kommuner. De to indikatorene som omhandler psykisk helse (primærhelsetjenesten 15 – 29 år og legemiddelbrukere) scorer rødt både i Eidsvoll og Nes kommuner.

For ytterligere opplysninger vises det til folkehelsebarometrene som finnes på ahus fellesområde: K:\70 Divisjon for psykisk helsevern\705 (DPS)\Folkehelsebarometre 2016.

3 DPS’ rolle innen fagfeltet

3.1 Nasjonale og regionale føringer innen fagfeltet

DPS avdelingene forholder seg til lovverket innen helsetjenesten, disse finnes på følgende link (nettadresse) hos Helsedirektoratet:http://www.helsedirektoratet.no/lover-regler/Sider/default.aspx

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) og de siste års statsbudsjett slår fast at hovedfokus for behandling av psykisk syke skal være å gi pasientene muligheten til å leve et normalt liv; et sted å bo, noe å leve av, noe å leve for og noen å leve sammen med.Helsedirektoratet har utgitt to veiledere som er særlig sentrale for tjenestene i Avdeling DPS:

1. Distriktspsykiatriske sentre (2006), også kalt DPS-veilederen

2. Sammen om mestring (2014), Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Den siste veilederen er nært knyttet opp til føringer gitt i samhandlingsreformen, og har hovedfokus på at tjenestene uformes i et bruker- og mestringsperspektiv, at tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og at psykisk helse og rus ses i sammenheng.

Veilederen skisserer gode bruker- og pasientforløp gjennom tre ulike hovedforløp, der samarbeid og felles ansvar vektlegges for å kunne tilby helhetlige tjenester. Relevante mål og tilnærmingsmåter beskrives ut i fra disse tre hovedforløpene. De skiller seg fra hverandre med hensyn til problemets art, alvorlighetsgrad og varighet, relevante mål og tiltak, ansvarsplassering og samarbeidsrelasjoner.

Sentrale punkter fra oppdragsdokumentet fra Helsedepartementet 2017

Redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen1. Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle helseforetak/sykehus sammenliknet med

2016, og skal være under 45 dager for psykisk helsevern og tverrfagligspesialisert rusbehandling og under 60 dager for somatikk.

2. Ingen fristbrudd

3. Andelen nye kreftpasienter i pakkeforløp skal være minst 70 %.


Side 7 av 19

4. Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehus er redusert.

5. Sikre og drift og budsjettresultat for å kunne gjennomføre investeringer i bygg og utstyr.

6. Sikre god drift og budsjetterte resultat for å kunne gjennomføre investeringer i bygg og utstyr.

7. Riktig bruk av avtalespesialister og private leverandører; bedre utnyttelse og tettere samhandling med helseforetakene.

Prioritering psykisk helsevern og TSB

1. Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatisk helsetjeneste

2. Antall tvangsinnleggelser er redusert – i samarbeid med kommunene sammenliknet med 2016.

3. Antall pasienter i døgnbehandling som har minst et tvangsmiddel vedtak er redusert.

4. Sikre færrest mulig avbrudd i døgnbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

3.2 Målgruppen/oppgaver for fagfeltetDPS avdelingene gir tjenester til pasienter over 18 år som er i behov for spesialisthelsetjeneste med moderate til alvorlige psykiske lidelser.

Helsedirektoratets notat Distriktspsykiatriske senter (DPS) i fremtidens spesialisthelsetjeneste (15. april 2015, Oppdrag nr. 3 Nasjonal helse- og sykehusplan) gir føringer for hva som bør være basiskompetanse ved alle DPS, og hva som bør sentraliseres ved enkelte DPS som spissede områdefunksjoner i et opptaksområde:

Kompetanse


Side 8 av 19

Eksempler på lidelser/problemstillinger somdet bør være basiskompetanse for ved alle DPS:1. Alvorlig angst og tvangslidelse2. Moderat til alvorlig depresjon3. Symptomer psykoseutvikling og psykoselidelser4. Bipolare lidelser5. Personlighetsforstyrrelser6. Spiseforstyrrelser7. ADHD med alvorlige symptomer og nedsatt

funksjon8. Traumer

I tillegg forutsettes kompetanse i:9. Vurdering av selvmords- og voldsrisiko10. Recovery-baserte tilnærminger11. Familie- og pårørendearbeid12. Nettverksarbeid og samhandling13. Kunnskap om hvilke aktører og tjenester som

finnes utover eget tilbud

Eksempler på lidelser/problemstillinger der det kan være aktuelt å etablere DPS områdefunksjoner:

Spiseforstyrrelser OCD

DPS avdelingene skal ha kompetanse innenfor alle disse omtalte lidelsene / kompetanseområdene. To typer behandlingstilbud er som avdelingsovergripende: Et OCD team ved DPS Nedre Romerike (omtalt nedenfor), og en døgnenhet for spiseforstyrrelser ved DPS Follo. Det vil være varierende grad av kompetanse ved de ulike DPS’ene, avhengig av personellsammensetning, kultur og historikk. Det arbeides nå med å etablere kompetansegrupper innen ulike fagområder internt i DPS’ene, bl.a. innen voldsrisikovurdering og selvmordsrisiko. Mange av behandlerne har deltatt i opplæring i Trygge Traumeterapeuter. Det vil alltid være behov for en generell kompetanseheving i allmennpsykiatri da dette er et bredt fagfelt som skal dekkes. I tillegg er det behov for kompetanseheving innen følgende fagområder:

- ROP- Lettere psykisk utviklingshemming- Den eldre pasient- Dømte til behandling (TiRe)- Nevropsykologi

Avdelingene har utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde spesialister. Dette gir utfordringer i den daglige driften da det er en forutsetning i alle pasientforløp at det foretas vurderinger av spesialist i psykiatri og/eller klinisk psykologi. Legedekningen er generelt lav innen psykiatrien i Ahus’ opptaksområde og det blir da spesielt viktig å få besatt alle stillinger. Det antas at små fagmiljøer ved enkelte enheter og avstand fra Oslo kan være årsaker til rekrutteringsutfordringene.

3.3 Faglige satsningsområder/spesialtilbud i DPS:


Side 9 av 19

IMR (Illness Management and Recovery)IMR er en strukturert behandlingsmetode for alvorlige psykiske lidelser som har som målsetning å bedre pasientenes evne til å mestre egen sykdom, utvikle egne mål samt å kunne ta informerte beslutninger om egen behandling. Sentrale elementer i metoden er psykoedukasjon, sikring av medikasjon, tilbakefallsforebygging, symptommestring og sosial ferdighetstrening. Metoden er modulbasert og kan gjennomføres i gruppe eller individuelt. Gjennomføringen av alle modulene tar om lag et år.Metoden har vært et satsningsområde ved flere DPS’ er i Ahus. Flere kommuner på øvre og nedre Romerike har også utviklet tilbud om IMR.

IPS – (Individual placement and support) - individuell jobbstøtteAvdelingene ved DPS Nedre Romerike og DPS Groruddalen benytter IPS modellen som baserer seg på en evidensbasert metode der personer med psykiske lidelser og evt. rusproblematikk får støtte til å komme i arbeid/beholde ordinært lønnet arbeid. Modellen legger opp til en formalisert og integrert samhandling mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og NAV/andre arbeidsmarkedsbedrifter.

ACT-team (Assertive community treatment), aktivt oppsøkende behandlingsteam ACT-team er et prosjekt i Follo DPS sitt opptaksområde i et samarbeid med 6 Follo- kommuner. Målgruppa for ACT-teamet er personer med alvorlig psykisk lidelse og som har betydelig funksjonsnedsettelse og behov for langvarige og sammensatte tjenester. ACT- teamet har deltatt i en nasjonal evaluering som ett av tolv team i Norge. ACT teamet går i 2017 over fra å være prosjektorganisert til å bli en ordinær driftsenhet i Ahus, men fortsatt som et samarbeid med kommunene. Ved DPS Groruddalen er det etablert et ACT liknende team (F-ACT) med tilnærmet samme målgruppe og arbeidsmåte som ACT (jfr 4.4.5.).

Brukerstyrte innleggelser (BRI-senger)Avdelingen har i tråd med oppdragsdokumentet opprettet plasser for brukerstyrte innleggelser ved alle de fire DPS’ene. I 2017 planlegges det å bruke 8 senger til dette formålet. Ordningen er innrettet slik at det inngås kontrakt mellom DPS og utvalgte pasienter i henhold til gitte inkluderingskriterier, basert på et samarbeid mellom DPS og aktuell kommune/bydel. Pasienten kan på eget initiativ velge å legge seg inn, basert på kjennskap til og erfaring med egen sykdom. Dette tilbudet har i seg selv vist seg å være sykdomsforebyggende, da det skaper forutsigbarhet og trygghet for pasienten, pårørende og øvrig ”hjelpeapparat”. Kapasiteten som settes av til BRI senger vil bli løpende vurdert, da den naturlig nok har betydning for den samlede kapasiteten som tilbys på døgn.

OCD-team (Obsessive compulsory disorder)Etter oppdrag fra Helse Sør-Øst i 2012, ble det opprettet et OCD team ved DPS Nedre Romerike. Teamet består av i 2017 av 3 årsverk og behandler pasienter med tvangslidelser ved hjelp av eksponeringsterapi. Behandlingen skjer som regel ambulant i pasientens hjemmemiljø eller på offentlig sted. Teamet behandler pasienter fra hele DPS området og har stor pågang av pasienter.

TilbakemeldingssystemerDet bør etableres metoder for bruk av tilbakemeldingssystemer til behandlere som sørger for løpende tilbakemelding på effekten av behandlingen («feedback informed treatment» FIT).Bruk av slike verktøy styrker behandleralliansen, og muliggjør endringer og forbedringer i behandlingen tilpasset den aktuelle brukeren. Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding gir mulighet for læring og endring for terapeutene, og sikrer høy grad av brukermedvirkning i behandlingen som gis.En type FIT verktøy er utviklet i USA av Scott Miller og Barry Duncan m.fl. og er et tilbakemeldingssystem til behandlere på hvordan behandlingen virker på brukeren. Ved hjelp av to scoringsskjemaer (ORS for brukeren og SRS for alliansen mellom bruker og behandler), får man løpende tilbakemelding på effekten av behandlingen.

Strategiplan 2017-2021 DPS avdelingene ved

Side 10 av

Åpen dialog, nettverks- og relasjonskompetanseDPS avdelingene har siden 2009, i samarbeid med høyskolen i Gjøvik, hatt Åpen dialog, nettverks- og relasjonskompetanse som et av flere satsningsområder. I samarbeid med NTNU Høgskolen i Gjøvik driver avdeling DPS en desentralisert deltids videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse. Metoden sikrer reell brukermedvirkning og pårørendeinkludering. Nettverksmøtene bidrar til god samhandling mellom aktuelle aktører i pasientbehandlingen/ oppfølgingen av pasienten.

Enhet for spiseforstyrrelser (EFS)DPS Follo har et tilbud om 4 senger for pasienter med spiseforstyrrelser. Det planlegges også en poliklinisk virksomhet i tilknytning til disse sengene, for en optimal utnyttelse av den spesialkompetansen enheten besitter.

3.4 Utvikling innen fagfeltet

De ovenfor nevnte statlige krav og føringer synliggjør en ønsket dreining mot mer forebygging, mer brukermedvirkning, mer mestringsfokus, økt tilgjengelighet og redusert bruk av tvang. Pasienten skal i størst mulig grad få behandling lokalt og gjøres i stand til å mestre eget liv. Dette innebærer en dreining i behandlingstilbudet fra døgnaktivitet til poliklinisk og ambulant virksomhet. Innen spesialisthelsetjenesten skal DPS være den sentrale instans for pasientene, men med sykehuset ”i ryggen” for de alvorligste tilstandene. Behandlingstilbudet skal utøves i henhold til hovedprinsippene for effektiv og ansvarlig pasientbehandling: Helhetlig, Enhetlig og Integrert pasientbehandling, nedfelt i “HEI-prosedyren” (EQS Id.nr.29089).

Videre kreves større grad av fokus på kvalitetssikring, kunnskapsbaserte metoder og helhetlige behandlingsforløp. Samhandlingsreformen stiller et langt større krav til samhandling rundt den enkelte pasient, på tvers av den enkelte helsearbeiders yrkesbakgrunn, avdelinger og nivåer. Den planlagte innføringen av “pakkeforløp” også innen psykisk helsevern vil være et viktig bidrag for å standardisere behandlingen og gjøre forløpene mer ensartet og forutsigbare.

Ambulante- og/eller arenafleksible behandlingsformer er arbeidsmetodikk som i større grad ivaretar pasientenes behov slik at tjenestene som gis blir utført der pasienten oppholder seg og på tvers av tjenestenivåene. Det er opprettet ambulante team på DPS Nedre Romerike og ved DPS Groruddalen. I tillegg er ambulering en arbeidsform som praktiseres også av andre enheter, bl.a. ACT teamet, TiRe-teamene og akutteamene.

Helse og omsorgsdepartementet ga på slutten av året 2015 alle regionale helseforetak et oppfølgningsoppdrag knyttet til medisinfri behandling. Oppdraget var å etablere et reelt tilbud med alternativ til medikamentell behandling i psykisk helsevern, herunder hjelp til nedtrapping og avslutning og igangsetting av andre terapeutiske støtte- og behandlingstiltak. Divisjon psykisk helsevern ved Ahus besluttet at dette skulle legges til DPS Nedre Romerike, ved Moenga døgn, og tilbudet er etablert fra og med 2017 (se nærmere beskrivelse kapittel 5.2.).


Side 11 av

4 Samarbeid og oppgaveavgrensning

4.1 Avdelinger i divisjonenDPS avdelingene er avhengig av god samhandling og gode samhandlingsrelasjoner med alle de andre avdelinger i divisjonen, i tråd med divisjonens gjeldende samspillsregler, lederprinsipper og faglige kvalitetskriterier. Internt i voksenpsykiatrien er det behov for samarbeid for å sikre et integrert og sammenhengende tjenestetilbud; mellom DPS og ARA ved dobbeltdiagnoser, mellom DPS og BUP for å sikre overgangene, og mellom DPS og Voksenhabiliteringen i de tilfellene det er behov for det. Lettere psykisk utviklingshemming er et område som DPS skal ha kompetanse på. Det arbeides nå med å formalisere disse samarbeidsflatene i form av avtaler.

4.2 Andre divisjoner ved AhusAvdelingen har behov for støttefunksjoner fra en rekke andre divisjoner ved Ahus: Medisinsk divisjon ved pasienter alvorlig spiseforstyrrelser

Ved utskrivelse etter intox og andre selvmordsforsøk trengs samhandling med akuttmottaket eller annen aktuell avdeling

I arbeid med den eldre pasient øker avhengighet av samarbeid med somatiske avdelinger.

Divisjon for diagnostikk og teknologi for laboratorietjenester/prøvetaking.

Senter for service og teknikk om bl.a. lokaler, renhold-, kjøkken- og vaktmestertjenester med mer.

Enhet for HR ved håndheving av personalpolitikk og rekruttering

4.3 Øvrige samarbeidspartnereSamhandlingsreformen og veilederen ”Sammen om mestring” forutsetter at alle tjenestenivåene samarbeider for å utøve helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenestetilbud ovenfor brukeren/pasienten. Involverte aktører utenfor Ahus vil bl.a. være fastlegen, kommunen/bydelen, NAV. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler mellom Ahus og kommunene/bydelen i opptaksområdet. Innen psykisk helse og rus er det etablert egne retningslinjer for samarbeid mellom kommunene på Øvre Romerike og DPS/ARA Øvre Romerike og sykehusavdelingene i divisjonen, og det samme for kommunene på Nedre Romerike og Follo. DPS Groruddalen, som betjener bydelene Alna, Grorud og Stovner, samt Nittedal kommune, har avtalt retningslinjer for helhetlige pasientforløp innen sitt område.DPS Follo har en egen samarbeidsavtale med kommunene vedrørende drift av ACT-team.

Sykehusapoteket, Helfo, øvrige offentlige instanser som vedrører spesialisthelsetjenesten er også naturlige samarbeidspartnere.

4.4 Samarbeid med førstelinjetjenesten (kommuner/ bydeler)Ahus ved DPS har etablert løpende samarbeid med kommunene i regionen gjennom Ledersamarbeidsforum (LSF) og Klinisk samarbeidsforum (KSF). I regi av LSF opprettes arbeidsgrupper/fagfora ved behov. I tillegg finnes en rekke spesifikke samarbeidsprosjekter:


Side 12 av

4.4.1 Prosjekt Shared CareDPS Groruddalen (GDPS) deltar i et forskningsprosjekt om utprøving av tverrfaglige helseteam ved 3 fastlegekontorer i Groruddalen. Helseteamene er en modell for samhandling mellom fastlege, førstelinjetjeneste for øvrig og DPS med sikte på å gi befolkningen et utvidet og best mulig psykisk helsetilbud ved fastlegekontorene. GDPS bidrar med 3x 50% psykologspesialist og 50% psykiater inn i prosjektet som følges av et forskerteam ved FOU avdelingen. Den kliniske delen av prosjektet pågår til ultimo 2017.

4.4.2 Nye Kommunale akutte døgnsenger for psykiske lidelser (KAD)I Meld.St. 26 – Fremtidens primærhelsetjeneste, heter det: ..det må være en selvfølge at også

de som er syke på grunn av en avhengighet eller psykisk lidelse skal ha det samme tilbudet som andre når det gjelder retten til døgntilbud for øyeblikkelig hjelp (Kap 22.6 øyeblikkelig hjelp døgntilbud).

SINTEF viser til at det er betydelig potensial for å unngå innleggelser i spesialisthelsetjenesten.

I kommunens veileder 04/2016 «plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold,» fremgår det at..Formålet med å ta inn personer med psykisk helse og rusproblemer er å gi et likeverdig tilbud til disse pasientgruppene innenfor det tilbudet som allerede er etablert for somatiske pasienter.

Plikten trer i kraft for kommunene fra 2017, og skal gi pasienten større mulighet til å komme tidligere i behandling, men også få tilbud om for mer omsorgsrettet behov. Utformingen av KAD varier noe i de ulike delene av opptaksområdet. I kommunens veileder 04/2016 (s.15) påpekes det det at KAD plasser skal være forbeholdt akutte innleggelser - det krever at kommunen har nødvendig kapasitet og kompetanse på andre tilbud. Samtidig fremgår det i føringene at akuttilbudet i spesialisthelse-tjenesten skal styrkes og utvikles.

Målgruppen for KAD har vært stabile pasienter med avklart diagnose, med akutt sykdom som kan undersøkes og behandles etter vanlige allmennmedisinske metoder, eller forverrelse av kjent kronisk sykdom med behov for innleggelse og behandling.

I Meld.St. 26, fremkommer det videre at tilbudet også skal gjelde stabile pasienter med uavklart diagnose som trenger observasjon og utredning, men som ikke vurderes som alvorlig syk. Målgruppen skal være lette og moderate psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, ofte også i kombinasjon med somatisk sykdom plage.Det gjenstår å se hvilken betydning utviklingen av KAD vil ha for DPS’ene, men følgende status er kjent per februar 2017:

Ved DPS Nedre Romerike:Det beregnes 1,7 seng i Helsebygget i Skedsmo som ikke er forbeholdt pasienter med psykiske lidelser, men som kan ha psykiatriske pasienter. Ikke psykiatrikompetanse i KAD foreløpig.

Ved DPS Follo:Ved Follo lokal medisinsk Senter (LMS) er det opprettet 1,7 seng i samme lokaler som somatisk KAD. Det er legevakt og fastleger som legger inn pasienter der. Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom Follo DPS og Follo kommunene hvor en sammen ser på akuttilbudet til befolkningen. Ett av målene i prosjektet er at akutteamet i Follo (FAT) skal være på legevakten hver ettermiddag mandag til fredag 17.00 – 21.30 og vil da kunne vurdere sammen med legevakten om pasienten skal tilbys KAD- seng, DPS-seng eller innleggelse ved akuttavdelingen.


Side 13 av

Ved DPS Groruddalen:Oslo vil gi nytt KAD tilbud til pasienter med psykiske-/ruslidelser basert på disponering av 5-6 senger i eksisterende KAD på Aker. Oslo KAD melder at målgruppen tidligere også har hatt et tilbud, men da relatert til komorbide diagnoser.

Ved DPS Øvre Romerike:Ullensaker har opprettet en seng ved Gystadmyr bo og behandlingssenter. Eidsvoll har øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) for somatikk og psykisk helse/rus med i alt 3 senger disponibelt til formålet. Dette er lokalisert til Vilberg helsetun. Nes kommune etablerer likeledes tilbudet i eksisterende KAD tilbud i Kongsvinger (der de somatiske KAD sengene også ligger). Hurdal, Gjerdrum og Nannestad har ikke rapportert at de har etablert KAD tilbud for psykisk helse/rus.

4.4.3 Utskrivningsklare pasienterDet vil trolig innføres betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten i 2018. Det må avklares hva slags ansvar som påhviler kommunene i denne forbindelse.

4.4.4 ACT-teamet i FolloEtter to prosjekt perioder på til sammen 5 år, er ACT-teamet i Follo fra 2016 et fast etablert samhandlingstiltak mellom DPS Follo og de seks kommunene i opptaksområdet. Tiltaket er formelt organisert i Akershus universitetssykehus, divisjon psykisk helsevern, avdeling DPS Follo, som har arbeidsgiver ansvaret for samtlige ansatte. Det er oppnevnt et driftsråd for ACT-teamet i Follo, bestående av representanter fra samtlige kommuner og DPS, samt representant fra pårørende organisasjonen LPP. ACT-teamet i Follo arbeider etter ACT- modellen.

4.4.5 Forpliktende samhandling – GroruddalsmodellenDet er utarbeidet en modell for forpliktende samarbeid mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Ahus ved DPS og ARA Groruddalen. Modellen er også kalt Groruddalsmodellen. Formålet er at voksne brukere med behov for sammensatte tjenester og deres pårørende skal erfare et samordnet tjenestetilbud, samt å fremme systematisk og regelmessig samarbeid mellom tjenestene. Ledelsen ved DPS og ARA møtes månedlig med representanter for hver av de enkelte tjenestene, og det er avtalt fast telefontid for direkte kontakt med koordinator for samhandlingsmøtene. Avtalen er også utgangspunktet for opprettelsen av ambulantteam prosjektet (FASt) ved Spesialpoliklinikken.Styringsorgan er Ledersamarbeidsforum (LSF) som er forankret i berørte organisasjoners ledelse. LSF skal fremme, utvikle og forplikte samhandlingen i tråd med formålene i tjenesteavtalen og skal rapportere til Samarbeidsforum(SF) for Oslo/ bydelene og Ahus.

4.4.6 HospiteringDivisjon psykisk helsevern og bydelene Alna, Grorud og Stovner, og kommunene Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Nittedal, Hurdal, Frogn, Ås, Oppegård, Ski og Nesodden, har inngått forpliktende avtale om gjensidig hospiteringsordning innenfor området psykisk helse og rus. Målet er å fremme samhandlingskompetanse, og man ønsker på sikt å innlemme hele opptaksområdet i ordningen. Hospiteringen er gjensidig og fremmer økt kunnskap om hverandres kompetanse og behandlingstilbud/metoder mv. I de distriktsvise retningslinjene for samarbeid mellom kommunene, DPS/ARA og sykehusavdelingene i divisjon psykisk helsevern er gjensidig hospiteringsordning nevnt spesielt som ledd i utviklingen av et felles kompetansesamarbeid. Ordningen er utvidet i 2017 til også å gjelde DPS Nedre Romerike med tilhørende kommuner: Skedsmo, Rælingen, Lørenskog, Sørum, Fet, Aurskog Høland, Rømskog og Enebakk.


Side 14 av

4.4.7 Samarbeid med fastleger og avtalespesialisterI 2008 ba Stortinget de regionale helseforetakene jf. oppdragsdokumentet om å bedre tilgjengeligheten for pasienter henvist til avtalespesialistene innen psykisk helsevern.For å bedre samarbeidet mellom DPS, avtalespesialistene og fastlegene, ble det innført med ordningen at DPS skulle invitere til felles clustermøter. Etter oppstart i 2010 har det vært utfordringer med deltagelse i de ulike clustermøtene. Dette har ført til at møtefrekvensen har avtatt sterkt de siste årene. I 2016 uttrykker HSØ en forventning om at møtestrukturen opprettholdes og at alle parter har et felles ansvar for samarbeid i nettverket, men DPS har fått ansvar for å invitere til selve clustermøtene. HSØ viser samtidig til den reforhandlede rammeavtalen mellom de regionale helseforetakene og Dnlf og NPF:

“partene forutsetter aktivt og løpende samarbeide mellom avtalespesialistene, RHF og helseforetakene….” og videre “ det forutsettes samarbeidsavtaler mellom avtalespesialist og relevant HF, som bidrar til å følge opp RHF sørge for ansvar.” Se for øvrig hele bestemmelsen i § 1.3.

I overordnet handlingsplanen for Helse- og omsorgsfaglig samarbeidsutvalg (SU) er samarbeid med fastlegene et av punktene som det skal fokuseres på i perioden 2017 – 2019. DPS avdelingene vil etterstrebe å avholde to årlige clustermøter i samarbeid med fastleger og avtalespesialister.

4.5 Samarbeid med brukere-, pårørende og pasientorganisasjoner

4.5.1 Løpende utviklingsarbeidDPS avdelingene etterstreber å involvere brukerorganisasjoner i størst mulig grad ved

utviklingen av tjenestetilbudet i DPS. Ved etablering av arbeidsgrupper/prosjektgrupper som omhandler nye tjenestetilbud involveres deltakere fra/via Brukerutvalget ved Ahus for å sikre at erfaringene fra brukere og pårørende blir tatt hensyn til i arbeidet. Det vil bli arbeidet med videreutvikling av modell for brukermedvirkning.

4.5.2 InformasjonskvelderDPS ene har i samarbeid med ARA, kommunehelsetjenesten og brukerorganisasjonene etablert en serie med informasjonskvelder som heter “Å ta seg fram i livet”. På disse kveldene tas det opp utvalgte tema fra vår virksomhet og deler av kvelden settes av til bruker-/pårørende stemmer som deler sine erfaringer rundt temaet.

4.5.3 Møteplass for pårørende og fagpersoner i Nittedal kommuneMøteplass er et konsept utviklet av Pårørendekompetanse og består av dialogmøter med erfarings- og kunnskapsutveksling mellom pårørende og fagpersoner. I Nittedal foregår møtene på helsetjenestens aktivitetshus ca. 4 ganger i halvåret. Hvert møte har et tema, og innledes med et bidrag fra pårørende og fagperson. DPS Groruddalen deltar med fagperson på møtene.

5 Status for arbeid med utvikling av DPS tilbudene

5.1 Oppsummering av arbeidet Omstilling og utvikling av DPS - tilbudetSom et ledd i omstilling og utvikling av divisjon psykisk helsevern og videre utvikling av tilbudet i avdeling DPS, ble det i september/oktober 2015 fremlagt en rapport “Omstilling og utvikling av DPS tilbudene”. Rapporten var et resultat av et intensivt prosjektarbeid i perioden mars – august 2015, med prosjektdeltakere fra avdeling DPS, avdeling akuttpsykiatri, avdeling spesialpsykiatri, samt repr. fra kommunene og bydelene og tillitsvalgte og


Side 15 av

vernetjenesten ved Ahus. Arbeidet ble videreført i arbeidsgrupper for konkretisering av de tiltakene som er de viktigste å prioritere i videre arbeid. Gruppene leverte sine rapporter i 2016 og følgende tema ble drøftet i gruppene:

1. Hva skal enhetene i DPS inneholde?

– Organisering av tilbudet må vurderes opp mot både diagnosegrupper og pasientenes funksjonsnivå

– Hvilke pasienter skal behandles på DPS?.

– Hvilke hovedelementer skal tilbudet i DPS inneholde?

– DPS avdelingene skal i størst mulig grad ha en felles profil og benevnelse på enhetene

2. DPS døgn

– Hvilke pasientgrupper skal prioriteres av for bruk av DPS døgnsengene

– Det må foretas en avklaring av grensesnittet mot poliklinikkene i DPS

– Vurdere AKU og ASPs bruk av DPS senger

– Utarbeide kriterier for bruk av sengeplasser

3. Ambulerende virksomhet og arenafleksible tilbud

– Hvordan tilrettelegge for ambulering fra polikliniske enheter der det er nødvendig for videre fremdrift i behandling og større medvirkning eller overtagelse fra førstelinjen

– Forslå måter for dreining av behandling og ressurser til kommunene (undervisning, veiledning/samarbeid med kommunale tjenester)

– Spisse eget tilbud med fokus på utredning

– Tydeliggjøre kriterier for når man skal bruke arenafleksibel ambulant behandling

4. Akuttberedskap

– Avklare grensesnittet opp mot øvrig ambulant virksomhet, samarbeid med AKU og ARA, og oppfølging etter akuttfase

– Anbefale og tydeliggjøre samarbeidsformer med poliklinikkene, korttidsdøgnenheter og 1.linjen

– Vurdere metodebruk som kan avhjelpe systemet ift akuttberedskap og flyt av pasientene i DPS


Side 16 av

Arbeidsgruppe 4 er sluttført og ny organisering av akuttkjeden er innført fra og med 2017, men noe utvidet åpningstid for tre av akutteamene og ett telefonnummer inn for akutte henvendelser. Tiltaket skal evalueres i 2017.

Temaene i de øvrige gruppene må det arbeides videre med i planperioden og tas med inn i etablerte fora og løpende samarbeid med kommunene.

5.2 Etablering av medisinfritt tilbudSom nevnt i kapittel 3.4, ble det etter oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet besluttet å etablere et medisinfritt tilbud ved DPS døgn, Moenga. I løpet av høsten 2016 er det brukt mye tid på å planlegge og legge til rette for tilbudet. I Moenga er det 18 døgnsenger delt på to enheter. Det medisinfrie tilbudet etableres i den ene enheten som består av 2 brukerstyrte senger i tillegg til 7 ordinære DPS senger. De 7 sengene skal brukes for pasienter innlagt for medisinfritt tilbud. Det legges til rette for alternative behandlingsopplegg som skal styrke pasientens egenomsorg og måter å håndtere hverdagen på uten medikamenter. FIT/KOR, IMR og åpne dialoger er grunnleggende elementer i tilbudet, i tillegg fysisk aktivitet, gruppebehandling og billedterapi.

Pasientene får tilbud om et 8 ukers behandlingstilbud, og tas inn suksessivt via poliklinikk. Det legges opp til sekundærhenvisning da Ahus mener at et reelt behandlingsforløp hvor pasienten følges fra poliklinikk og ut i kommunehelsetjenesten er ønsket og bør prioriteres. Dette betyr at også polikliniske tjenester må tilby medisinfrie behandlingsforløp. Pasientens helsetjeneste og samvalg vil være viktige elementer i tilbudet ved DPS. Ordningen skal evalueres kontinuerlig sammen med brukerorganisasjonene, i tillegg legges det følgeforskning i regi av FOU til tilbudet.

5.3 Pilot prosjekt KRUT team ved DPS Nedre RomerikeDPS Nedre Romerike igangsetter i 2017 et pilotprosjekt vedr. de mest krevende “ustabile” pasientene basert på anbefalinger i rapporten Modell for behandling og oppfølging av “ustabile” pasienter fra januar 2016. KRUT team står for Kompetanseteam for relasjonelt ustabilitet og traumer. Pasientene lider av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, PTSD og dissosiativ lidelse, og krever ofte behandling/oppfølging utover ordinær poliklinisk aktivitet med tett og intensiv oppfølging. Pasientgruppen har så langt vært preget av noe tilfeldig og usammenhengende behandling på ulike nivåer i behandlingskjeden. Formålet med prosjektet er å gi pasientene et ensartet og bedret behandlingstilbud ved DPS, og på den måten forebygge innleggelse og forhindre suicid.

5.4 DPS døgn - kapasitet og arealVurdering av DPS døgn inngår som en viktig del av et divisjonsovergripende prosjekt i 2017 ved navn “Omstilling av døgntilbud psykisk helsevern for voksne”. Prosjektet skal vurdere nærmere kapasitet og innhold i behandlingstilbudet ved døgnenhetene i divisjonen.Prosjektet skal vurdere nødvendige tilpasninger i kapasiteten knyttet til befolkningsvekst, endringer i opptaksområdet, etablering av kommunale tjenestetilbud, endring av oppgavedeling mm. Etableringen av et medisinfritt tilbud ved Moenga får konsekvenser for kapasiteten på de ordinære allmennpsykiatriske sengene for DPS Nedre Romerike, og konsekvensene/effekten av dette må kartlegges. Det legges til grunn at en samlokalisering av døgn- og poliklinikkvirksomheten vil kunne bidra til et mer sammenhengende behandlingstilbud og medvirke til mer rasjonelle bemanningsløsninger.


Side 17 av

5.5 Rekruttere og beholde kritisk kompetanseRekruttere og beholde kritisk kompetanseAhus er en kunnskapsbedrift som skal gi helsetjenester, utdanne spesialister, drive forskning og gi undervisning og veiledning til annet helsepersonell. Lovhjemlede krav til spesialistvurderinger i alle pasientforløp gjør at vi er helt avhengige av god spesialistdekning i psykiatri og klinisk psykologi. Avdelingene har betydelige utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde spesialister. Geografisk nærhet til helseforetak innen HSØ som konkurrerer med lønnsvilkår er en særlig utfordring.

Ved rekruttering av kritisk kompetanse skal det være et systematisk opplegg for å ivareta og beholde spesialister. Oppbygging av gode, inspirerende og robuste fagmiljøer er et hovedvirkemiddel for å beholde og rekruttere spesialister. Et viktig element i dette er å øke antall overlegestillinger i avdelingene for å sikre faglighet og kvalitet i pasienttilbudet.

Målsetning: DPS skal gi gode vilkår for fagutvikling, både for allerede ansatte og ved

nyansettelser, og utarbeide en tydelig plan for dette

DPS skal ha fokus på god ledelse, inkludert bevisst oppfølging av spesialistene

DPS skal systematisk tilrettelegge for behandlere i spesialisering og utvikle tiltak for å beholde egnede kandidater i DPS-ene når de er ferdige med sine utdanningsløp

5.6 Implementere HEI-prosedyrenDet er utarbeidet en overordnet retningslinje for hvordan pasientbehandlingen og forløpene i divisjonen skal være. Retningslinjen var et resultat av et arbeid i divisjonen kalt “Prosjekt samspill og oppgavefordeling” i 2014. Rapporten heter Hovedprinsipper for effektiv og ansvarlig pasientbehandling, men bli i det daglige omtalt som “HEI”-prosedyren. Dette fordi retningslinjen baserer seg på at pasientbehandlingen skal være:

Helhetlig

Enhetlig

Integrert

Innholdet i disse begrepene beskrives nærmere i prosedyren, men det kreves ledelsesfokus og felles prosessarbeid for å konkretisere og etterleve disse prinsippene. Bevisstgjøring og tematisering av denne prosedyren må gjøres i forbindelse med løpende pasientrettet arbeid. Det skal utarbeides lokale handlingsplaner i hver enhet for hvordan man ivaretar HEI- prosedyren. Eksisterende rutiner må gjennomgås og oppdateres for å samsvare med kravene i HEI-prosedyren. Samordnede rutiner for henvisninger og rettighetsvurderinger er en viktig del av dette arbeidet. Ved DPS avdelingene har det vært jobbet en god del med dette på tvers av enhetene, bl.a. avholdes det et årlig kalibreringsseminar for å sikre korrekt og ensartet praksis på området.


Side 18 av

6 Forskning og fagutvikling

DPS avdelingene har i for liten grad vært rustet til å bidra inn i forskningsarbeid. I den grad dette gjøres, er det ofte personer som har hatt tilhørighet i DPS, som velger å forske som en del av stillingen sin (eller hele) tilknyttet divisjonens forskningsavdeling. Det er et uttalt ønske om og behov for at avdelingen i større grad kan bidra med klinisk rettet forskning. Dette oppleves som utfordrende i en krevende daglig driftssituasjon, men det må skapes rom for og interesse blant fagpersonellet til å drive med klinikknært forskningsarbeid. Avdelingen har imidlertid igangsatt flere utviklingsprosjekter og er i så måte utviklingsrettet og nytenkende.

Av utviklingsprosjekter kan nevnes ACT-teamet i Follo, Romeriksprosjektet (avsluttet 2015), brukerstyrte plasser ved DPS døgn, utdanningen innen åpne dialoger, relasjons- og nettverksarbeid, nye ambulante team ved DPS Nedre Romerike DPS og DPS Groruddalen, prosjektet “Tidlig intervensjon ved alvorlig psykiske lidelser hos unge i Follo”.

IMR-metoden er en av behandlingsmetodene som det fokuseres på i multisenterstudiet “bedre psykosebehandling” som DPS deltar i. Studien er i regi av divisjonens forskningsavdeling, og undersøker metoder og tilhørende effekter for implementering av psykoseveilederen.

Det skal drives følgeforskning knyttet til det nye medisinfrie tilbudet ved DPS døgn.

Det leveres månedlige data fra avdelingenes seksjoner for gruppeterapi til Dagavdelingsnettverket til bruk i forskning.

7 Disponering av tilgjengelig bygningsmasse og planer for fremtidig arealbehov

Forvaltning av bygningsmassen som DPS avdelingene disponerer, forestås av Divisjon facilities management (DFM). Et utvidet tjenestetilbud og stadig økende befolkningsgrunnlag gjør at avdelingen har utfordring med hensyn disponering av tilstrekkelige arealer for utvidelse av poliklinisk aktivitet og annen type virksomhet.. Dette er i ferd med å bli kritisk for aktiviteten ved DPS Nedre Romerike (Åråsen), DPS Follo (Åsenveien) og Øvre Romerike (Myrvegen). Det planlegges en utvidelse av leiearealene på Åråsen. På sikt er det også en plan for å samle aktiviteten i Follo i et nytt bygg.

Det er forutsatt en større grad av samarbeid mellom poliklinisk virksomhet i DPS og døgnvirksomheten. Det ideelle for videre utvikling av dette samarbeidet, er at døgn og poliklinikk er samlokalisert. Dette vil også skape mulighet for fleksibel bruk av personalressurser, og legge til rette for at visse pasientgrupper kan få et mer kontinuerlig behandlingsforløp og kunne ha samme behandler på poliklinikk og på døgn.For divisjonen planlegges det med en forutsetning om nytt bygg på Nordbyhagen til to sykehusavdelinger (ASP og Alder), samt nedskalering av kjøpt kapasitet fra Oslo. Videre handlingsrom for divisjonen vil avhenge av utfallet av disse store tiltakene.


Side 19 av

8 Oppsummering av strategiske mål og videre satsing i planperioden 2017 - 2021:

8.1 Strategisk mål 1: Forskningsaktivitet

DPS’ene ved Ahus HF skal ha etablert forskningsaktivitet i planperioden med følgende delmål:

Det skal være etablert forskningsutvalg ved alle DPS i løpet av 2017 Det skal være dedikerte forskningsressurser og aktiv, klinikknær forskning i alle

DPS’ene i planperioden Antall pasienter inkludert i forskningsprosjekter skal økes årlig

8.2 Strategisk mål 2: Økt kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen

Pasienter i DPS skal få behandling i tråd med beste praksis / evidensbaserte metoder DPS avdelingene bør sammen med divisjonen for øvrig, utrede muligheten for å

etablere en tydeligere og felles faglig plattform for pasientbehandling med tanke på å bedre samhandling internt og mellom avdelingene. Pasientenes behov for å møte en enhetlig og forståelig, forutsigbart helsetilbud må vektlegges.

Implementering av rutine for helhetlig, enhetlig og integrert behandling i DPS og divisjonen.

Opprettholde og videreutvikle spesialiserte behandlingstilbud slik som OCD-team, enhet for spiseforstyrrelser og medisinfrie tilbud. Identifisere behov for nye spesialenheter som for eksempel en nevropsykologisk enhet.

Standardiserte behandlingsforløp og retningslinjer i nasjonale veiledere implementeres og videreutvikles i tråd med de erfaringer som gjøres.

Det etableres sterke fagmiljøer på kognitiv terapi, psykodynamisk/emosjonsfokusert terapi og interpersonlig terapi i tråd med nasjonale føringer.

Etter- og videreutdanning av helsepersonell må bedre tilpasses pasientenes problematikk, enhetenes behov og den kunnskap som erverves gjennom praksis.

Vurdere utprøving av IKT baserte utrednings- og behandlingsmetoder

8.3 Strategisk mål 3: Videreutvikle samarbeid og samhandling med kommunene

DPS avdelingene skal i større grad benytte seg av ambulering som arbeidsform og jobbe arenafleksibelt i samarbeid kommunene. De ambulante teamene må videreutvikles og der hvor det det er etablert prosjekter og det ligger tilskudd til grunn, må teamene etter hvert innarbeides i ordinær drift.

Eksisterende samhandlingsmodeller evalueres og nye modeller må prøves ut. For eksempel at det prøves ut å innlemme erfaringskonsulenter inn i DPS’ tjenester og at DPS personell og førstelinjeansatte har felles kontorer og samarbeider tett.

8.4 Strategisk mål 4: Økt grad av medvirkning og samvalg

DPS avdelingene skal sørge for økt fokus på brukermedvirkning og samvalg i tråd med nasjonale føringer.

strategiplan dps 2017_2021 · web viewstrategiplan 2017-2021 dps avdelingene ved ahusside 7 av 19...

Documents