Høringsuttalelser tilInnstilling fra prosjektgruppe for revisjon av

medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet

Universitetet - Universitetsdirektoren og andre enheterUniversitetsdirektoren, Avdeling for utdanning

Side

UiT - Senter for samiske studier 4HSL-fakultetet 5

Helsefak - interne enheter1KM - lnstitutt for klinisk medisin 61KM - øre-nese-hals-seksjonen 31IHO - Institutt for helse- og omsorgsfag 32ISM - Institutt for samfunnsmedisin 35ISM - Allmennmedisinsk faggruppe, Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Allmennmedisinsk forskningsenhet 451MB - lnstitutt for medisinsk biologi 57IKO - lnstitutt for klinisk odontologi 70RKBU - Regionalt kompetansesenter for barn og unge - Nord 82

HelseforetakiNN - Foretaksledelsen / IedergruppenI

- 83UNN - Arbeids- og miljømedisinsk avdeling 86UNN - Diagnostisk klinikk 88UNN - Medisinsk klinikk 90UNN - Det klinisk farmakologiske fagomrde - Laboratoriemedisin - Diagnostisk klinikk 91Nordlandssykehuset, direktøren 92Sykehusapotek Nord 94

Regionrâd og kommunerNord-Troms regionrâd 95Midt-Troms regionrâd 96Sør-Troms regionrâd 100Tromse-omrdets regionrâd 102Tromsø kommune 104

FyI kesmennFylkesmannen i FinnmarkFylkesmannens helseavdeling I Helsetilsynet i Troms

Andre enheterFolkehelseinstituttet

105107

EnkeltpersonerProdekan forskning Helsefak, Anne Husebekk 121Kursleder Bjørn Odvar Eriksen, 1KM 122PraksisIrer Lars A. Røed - spesialist i allmennmedisin 123Overlege/førsteamanuensis Gunnar Knutsen, UNN/IKM 126Universitetslektor Hannu Paimela 127Studiekonsulent Marianne Bjørkedal Brøgger, Helsefak 129Tidligere studentrepresentant i Revisjonsgruppen, Hâkon Lindekleiv 130

108Helsedirektoratet 109Universitetet i Bergen, Det medisinsk-odontologiske fakulatet 1 12Universitets- og høgskolerádet 114Legeforeningen 115

DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN

Det helsevitenskapelige fakultet

Universitetet i Tromsø

Høringsbrev – ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø - Innspill fra Institutt for klinisk medisin

I brev av 31.8.2011 sendte Det helsevitenskapelige fakultetet ut forslag til ny studieplan for profesjonsstudiet i

medisin.

Institutt for klinisk medisin sendte høringen ut til alle IKM ansatte slik at de skulle få muligheten til å komme med

merknader til forslaget om ny studieplan.

Her presenteres først en samlet uttalelse fra instituttleder, IKM. Denne bygger på personlig erfaring og

synspunkter, samt på innspill fra de forskjellige fagenhetene, gjengitt nedenfor og det som fremkom i møte med de

fagenhetsansvarlige eller representanter for disse 27.9.2011.

Forslaget til ny studieplan er utfordrende, men inneholder mange interessante forslag og Instituttleder, IKM

støtter prinsippene bruk av case-basert pedagogikk, fagintegrert undervisning, spirallæring, studentsentrert

undervisning og økning i desentralisert undervisning. Det skriftlige forslaget er delvis skissepreget og trenger

nærmere utdyping på flere områder, men dette vil jo måtte komme i rekkefølge etter hvert som revisjonen

implementeres på de ulike årstrinn.

Case-tema, slik de er fremstilt, synes i hovedsak adekvate og spenner over det viktigste av det man møter som lege.

Det kan være en god måte å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige både for studenter og lærere. Det er

imidlertid viktig at man likevel ivaretar biomedisinske grunnkunnskaper og forståelse slik at kunnskapssomfanget i

hovedsak ikke blir svekket i forhold til dagens krav, jfr. bekymringer omkring dette, spesielt fra fagenhetene i

nevrokirurgi og radiologi. Disse fagmiljøene er, og med ikke ubetydelig grad av berettigelse, spesielt negative til

revisjonen. Det understrekes at dette syn ikke representerer særinteresser for eget fag, men et generelt syn på hva

som best tjener utdanningen av gode leger.

Undertegnede advarer særlig mot fullstendig desentralisering av undervisning for en gruppe av studenter, slik

det antydes. Alle bør ha en viss tid i Tromsø (og Bodø)) for å få en fortsatt rimelig andel av undervisning i

forskningsbasert spesialisthelsetjeneste der slike pasienter (i hud, nevrologi, øye, m.v.) er samlet. På europeisk

basis samordnes nå krav til spesialistutdanning i såkalte chapters og core curriculums, der det også inngår

beskrivelse av hva grunnutdanningen skal inneholde for hver enkelt spesialitet. UiT bør ikke legge opp til en

allmennlegeutdanning for de som eventuelt har 100 % desentralisert undervisning i motsetning til de øvrige som

da formodentlig fortsatt vil få en utdanning som er mer lik den ved andre norske og europeiske universiteter

forøvrig. Revisjonen betoner spesielt behovet for allmennlegeutdanning, men det er et faktum at mange av legene

fra UiT fortsatt skal videreutdanne seg i sykehusspesialiteter.

Ressursbehovet for revisjonen er dårlig kartlagt, ikke minst i forhold til det forbedringspotensialet som forslaget

synes å forvente. Det bør fortsatt være et sterkt innslag av sykehusspesialister som gir undervisning. Det er disse

som har best forutsetninger for klinisk undervisning i motsetning til for eksempel lærere ved ISM som har liten

eller ingen pasientkontakt. Etter IKMs mening kan klinisk undervisning i primærhelsetjenesten ikke erstatte lærere

tilsatt ved IKM og UNN. Det er usikkert hvor stort behov for lærerressurser den nye studiemodellen krever ved

IKM. Økt smågruppeundervisning og tid til å utarbeide og oppdatere cases indikerer større belastning enn i dag.

Romsituasjonen er en annen bekymring for de ambisjoner revisjonen legger opp til, og uten utvidelse av

nåværende arealer, spesielt med MH II, legges ikke forholdene godt til rette.

Deres ref.: 2011/4310-3

Vår ref.: 2011/4310

LHS000/333

Dato: 29.09.2011

Det har vært vanlig å fremme det synspunkt at pasientmaterialet på UNN er marginalt, men det utnyttes i dag

altfor dårlig. Ved bedre organisering og tilrettelegging og med fristilling av rom for studentpoliklinikk kan det

særlig med siste års studenter oppnås stort læringsutbytte og faktisk kombinert med god service overfor

pasientene. Undertegnede har selv erfaring med dette i mindre målestokk, men refererer ellers til det som er

uttrykt om studentpoliklinikker i det nedenstående. Tidlig pasientkontakt i studiet bør opprettholdes, men ikke

utvides, da mange pasienter og lærere på deres vegne, føler det belastende å være eller eksponere

demonstrasjonskasus for de yngste studentene. Her må det altså være en balanse mellom hensynet til pasientene

og behovet for studentmotivering.

Case-basert undervisning er etter undertegnedes mening akseptabelt under forutsetning av at innhold i studiet

samlet gir et kunnskaps- og ferdighetsnivå som for andre universiteter og der UiT-studenter kan klare seg like

bra som andre i en tenkt fremtidig felles nasjonal eksamen. Det er for øvrig intet som tyder på at

samhandlingsreformen i seg selv skulle innebære behov for leger med mindre biomedisinsk kunnskap. Snarere

tvert i mot.

Forslagene til vurderingsformer ser ut til å innebære en innstramning i forhold til dagens ordning med frivillige

kursprøver. Dette har fratatt studentene ansvar for egenlæring og har vært lite motiverende for lærernes innsats

med å utarbeide gode prøver. En ny pedagogisk enhet ved Helsefakultetet bør kunne få en rolle i kvalitetssikring

av skriftlige eksamener, blant annet med å ha varierende grense for å bestå (for eksempel ved anvendelse av

Angoff-metoden). Det anbefales innføring av universitetets ordinære karaktersystem på årseksamener, men

bestått/ikke bestått ved slutteksamen. Dette vil bidra til at studentene får mer differensiert tilbakemelding under

studiet i forhold til dagens ordning.

For øvrig vises til nedenstående mer detaljerte forslag fra de ulike fagenhetene og som det er naturlig å ta med

videre i detaljplanleggingen som jo kommer etter hvert.

Til slutt nevnes også at det i revisjonsforslaget fremgår at studentene skal ha 26 ukers klinisk tjeneste og at de skal

avslutte 5. året med 14 uker i vårsemesteret som er satt av til selvstendig studium. Det synes da å bli for mange

uker. Fristen for innlevering av 5. års oppgave er fra våren 2012 blitt 1. juni, men i følge forslaget er ikke

studentene ferdig med sin undervisning og selvstudium før ca. midten av juni. Eventuelt enda senere, om de ikke

har fått sensur av kontinuasjonseksamen (som etter denne beregningen da bør den være ferdigsensurert i uke 35.).

Det virker altså som om 5. året inneholder for mange uker.

Vennlig hilsen

Svein Ivar Mellgren

Instituttleder, professor dr.med.

Lill Heidi Steen

Førstekonsulent

IKM har per 28.9.2011 fått følgende merknader/innspill og høringssvar fra

Nr. 1) Rolf Jorde – fagenhetsansvarlig Geriatri, nyremedisin, gastromedisin, endokrinologi, hematologi,

Tromsø

Nr. 2) Rune Hennig – fagenhetsansvarlig Nevrokirurgi Tromsø, samt Kay Müller (fagenhetsansvarlig

nevrokirurgi Bodø), Tore Solberg (nevrokirurgi Tromsø/Bodø) og Roar Kloster (nevrokirurgi Tromsø)

Nr. 3) Terje Christoffersen – fagenhetsansvarlig Øyesykdommer, Tromsø

Nr. 4) Therese von Hanno – fagenhetsansvarlig Øyesykdommer, Bodø

Nr. 5) Erik Waage Nilsen - nestleder på IKM og fagenhetsansvarlig Anestesi, Bodø. Sammen med Otto

Mathisen, Knut Tore Lappegård, Torfinn Endresen, Barthold Vonen og Magnhild Kristiansen. Erik

Waage Nilsen og Knut Troe Lappegård har ansvar for alle medisinerstudenter i Bodø.

Nr. 6) Magnhild Gangsøy Kristiansen – fagenhetsansvarlig Indremedisin, Bodø

Nr. 7) Bjørn Odvar Eriksen – emneansvarlig, delemne 13 Nyre, Tromsø

Nr. 8) Hans Nossent – fagenhetsansvarlig Revmatologi, Tromsø

Nr. 9) Tore Sørlie – fagenhetsansvarlig Klinisk psykiatri, Tromsø

Nr. 10) Vegar Skogen og Johan N. Bruun - Infeksjonsmedisin, Tromsø

Nr. 11) Audny Anke - fagenhetsansvarlig Fysikalsk medisin og rehabilitering, Tromsø

Nr. 12) John-Bjarne Hansen, Anders Vik og Tove Skjeldbakken - Hematologi, Tromsø

Nr. 13) Siv Kvernmo – fagenhetsansvarlig Barne- og ungdomspsykiatri, Tromsø

Nr. 14) Trond Flægstad – fagenhetsansvarlig Pediatri, samt Claus Klingenberg, Per Ivar Kaaresen og Knut

Helge Kaspersen – Pediatri, Tromsø

Nr. 15) Barbara Gasior-Chrzan – fagenhetsansvarlig Hudsykdommer, Dagfinn Moseng – avd.leder HØR

og Katja Bremnes. Hudsykdommer, Tromsø

Nr. 16) Petter Eldevik – fagenhetsansvarlig Radiologi, Derk Avenarius, Torgrin Vorren, Sven Weum, Lil-

Sofie Ording, Trude Vik, Gunnar Oltmanns, Torsten Köhler, Christer Amundsen, Gry Wikran, Bettina

Hanekamp, Rica Mortensen, Kristine Jørgensen, Kubir Singh, Tom-Vegard Markussen, Helga Kjøren,

Elisabeth Olstad, Gabi Engh og Kjetil Andreassen. Alle Radiologi, Tromsø

Nr. 17) Henrik Schirmer – fagenhetsansvarlig hjerte/lunge og leder for eksamenskommisjonen Med-500

Nr. 18) Jon Florholmen og Eyvind J. Paulssen – gastromedisinsk fagmiljø, Tromsø

Nr. 19) Svein Ivar Bekkelund – fagenhetsansvarlig nevrologi, Tromsø

Nr. 20) Oddmund Johansen – fagenhetsansvarlig ortopedi, Tromsø

Nr. 21) Torkjel Tveita - fagenhetsansvarlig, samt Mads Gilbert og Knut Fredriksen, anestesi, Tromsø

Nr. 22) Øivind Irtun - fagenhetsansvarlig Hjerte/lunge/karkirurgi og Gastroenterologi, urologi, endokrin

kirurgi, Tromsø

Roy Bremnes – fagenhetsansvarlig Kreftsykdommer melder at man ikke har noen kommentarer til planen

slik den foreligger i dag

Nr.1) Kommentarer fra fagenhetsansvarlig Rolf Jorde, Tromsø.

- det er mye bra og velment, og det kan være godt med en ny vri

- prinsippet med case basert undervisning har vi brukt i alle år i våre kollokvier i endokrinologi og det fungerer

bra.

- hyggelig at multiple choice er tatt med for deleksamenene, bør også vurderes i de andre eksamenene.

- ad rekkefølgen av elementene 3 studieår bør endokrinologi og deretter fordøyelse/metabolisme/ernæring komme

FØR blod/immunforsvar da dette ligger mer opp til de forutgående elementene det året

- det kan virke som om det nye opplegget er mer lærer krevende enn det gamle, har en tatt høyde for at en har nok

lærekrefter?

For at en omlegging skal bli vellykket er det svært viktig med info/begrunnelse/"bearbeiding" av de som i

realiteten må bære lasset, dvs de som skal stå for undervisningen. Det er ikke nok å overbevise sentralkomiteen.

Forrige forsøk med å endre undervisningsform (til PBL) endte med et solid mageplask og en bør prøve å analysere

hva som gikk galt den gang slik at en ikke går på en ny smell.

Nr.2) Uttalelse fra nevrokirurgifaget ved Rune Hennig, Kay Müller, Tore Solberg og Roar Kloster

Vi mener den foreslåtte studieplanen er politisk motivert og dårlig faglig begrunnet. Dessverre blir denne

omleggingen et prosjekt basert på politiske strømninger og et ønske om endring, som etter vår oppfatning fører til

en dårligere utdanning. Dette frykter vi vil gå ut over kvaliteten i helsetjenesten med fare for forsinket diagnostikk,

feildiagnoser og flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Med den nye studieplanen skal nå tallrike somatiske

fag nedtones og studentene tilbringe mer tid utenfor de store institusjonene. Samtidig skal mer klinisk medisin

undervises uten pasientkontakt i kollokviegrupper.

Profesjonsstudiet medisin bør gi fremtidige leger en balansert humanbiologisk utdannelse. Det er ingen andre

faggrupper som får den nødvendige og helhetlige innsikt innen dette fagfeltet. Vi mener den nye studieplanen

innebærer en reduksjon av kjernepensum og fører til en dreining bort fra humanbiologi og over i tilgrensende

fagområder(til fordel for bl.a. rus og psykiatri). Dersom mengden nødvendig medisinsk kunnskap føles for stort

blant studentene, er ikke løsningen å flytte fokus bort fra det vi oppfatter som kjernepensum og over mot

tilgrensende fagfelt som i dag i stor grad kan ivaretas av andre. Innen fagområdene rus og psykiatri finnes

allerede også andre fagfolk som er engasjerte i forebygging, diagnostikk og behandling. En satsning innen dette

området kan skje ved å styrke disse faggruppene. Dersom bl.a. rus og psykiatri bør vektlegges ytterligere i

legeutdanningen, kan ulike stimuleringstiltak iverksettes etter en generell og balansert medisinsk grunnutdannelse.

Hovedgrunnen til økt press på spesialisthelsetjenesten er beslutningsvegring og utilstrekkelig grunnleggende

klinisk medisinske kunnskap i førstelinjetjenesten. Ved å gjøre nyutdannede leger mer prosess og gruppeorienterte,

frykter vi at disse problemene bare vil forsterkes og presset mot spesialisthelsetjenesten vil øke.

Ved innføring av den nye studieplanen vil etterutdannelsesbehovet for leger i spesialisthelsetjenesten bli større,

fordi en må begynne med grunnutdannelse som en i dag gir i studietiden. I allmennpraksis vil behovet for

videreutdannelse bli ytterligere vanskeliggjort fordi dette faget rommer alle de store somatiske fag, som i den nye

studieplanen er tonet ned. Det er vanskelig å tro at nyutdannede leger både har tid og engasjement til å tilegne seg

nødvendig ny kunnskap i tallrike medisinske fag etter at de er nyetablert. Etter vår mening er studietiden mer egnet

og motiverende for innlæring av nytt stoff. Det er vår mening at det er et samfunns/myndighetsansvar å sørge for

stimuleringstiltak til prioriterte områder innen helsetjenesten.

Vi vil anbefale at studentene i størst mulig utstrekning får være på universitetet og i store sykehus under

studietiden, der de kan få tett og mangfoldig pasientkontakt og veiledning fra erfarne klinikere og spesialister. Slik

konsentrert opplæring vil etter vår mening gi fremtidige leger den beste plattformen for selvstendig diagnostikk og

behandling.

Vi vil sterkt oppfordre til å bevare strukturen i dagens studiemodell; dvs la fagfolk gi gode oversiktsforelesninger.

Seminarene og gruppeundervisningen bør videreføres og forbedres.

Nr.3) Uttalelse fra Øye, Tromsø ved fagenhetsansvarlig Terje Christoffersen

Øyefaget støtter hovedlinjene i forslag til ny studieplan og vil bidra til at de nye målsettingene om “case basert”

studentaktiviserende spirallæring tilpasset nybegynnernivå hos nye leger blir virkeliggjort.

I den endelige studieplanen må en prøve å finne et norsk ord for “case”, særlig kunstig blir det når en har behov

for å bruke ordet i bestemt form og i flertallsformer. Spirallæring er eksempel på at en har klart å finne gode

norske ord.

For at omlegginga skal bli vellykka hjelper det ikke bare med gode overordna mål, også de små detaljene må

stemme. Vi har derfor valgt å kommentere en del viktige detaljer for oss. Det som ikke kommer med i endelig

studieplan, må uansett tas hensyn til når detaljene i ny studieplan skal utformes. Dette dokumentet vil da være en

huskeseddel.

Kapittel 8 – desentralisering

I takt med økende studenttall i nåværende modell har det blitt vanskeligere og vanskeligere å opprettholde små

grupper og mange nok økter for hver gruppe til at det skal bli et akseptabelt læringsutbytte for hver enkelt student.

Det er derfor meget viktig at klinisk rotasjon i Øyesykdommer beholdes i 6. studieår slik at utdanningskapasiteten i

Bodø kan utnyttes fullt ut. Det må fastsettes et minimumsantall av studieplasser i Bodø som skal fylles opp hvert

eneste år, for eksempel 24 plasser. Buffring i forhold til små og store kull kan da skje i Tromsø.

Det bør utredes om det er praktisk mulig å gi en gruppe all klinisk tjeneste ved Øyelegesentret i Tromsdalen i 6.

studieår. Det vil gjøre det lettere å unngå kollisjoner mellom øyeundervisning på 4. og 6. studieår (se nedafor).

Kapittel 9 – faglig innhold

Konseptet med “case”-basert undervisning kan bli bra om “casene” blir godt gjennomarbeida. Ved all

utarbeidelse av “caser” må en ha en tverrfaglig tilnærming. Både for å sikre at småfag ikke drukner, men også for

å få til “spirallæring”. På slutten av studiet, når en nærmer seg “nybegynnernivå”, blir det svært viktig at

studentene i de fleste “casene” øves opp til å se helhet, ut over det delemnet hvor “casen” opprinnelig hørte

heime. Vi signaliserer med dette at vi for å komme i mål må trekkes med i arbeidet med andres “caser”.

Alle de øyerelaterte “casene” bør beholdes (vondt i øyet/rødt øye, skjeling og synsforstyrrelser). Om de blir

omfattende nok, vil de kunne dekke læringsmåla i isolerte øyetilstander.

I tillegg må en sikre at øyeaspektet ivaretas i en rekke andre relevante “caser”:

Sanser og nervesystem: Hodepine, ansiktssmerte, svimmelhet, nummenhet/lammelser.

Sirkulasjon: Høyt blodtrykk, unormal hjerterytme.

Metabolisme og endokrine organ: Økt svetting, unormalt blodsukker.

Utvikling og aldring: Avvikende psykisk/motorisk utvikling, misdannelser, prematuritet. Har en vurdert å lage

egne “helsestasjonscase”. Hvis ikke må det aspektet inn i noen av de andre “casene” som har med barn å gjøre.

Bevegelse: “Case” som omhandler revmatiske sykdommer / systemsykdommer.

Kapittel 10 Organisering av studiet.

Innføringa av ny studieplan slik den er foreslått fra 2012 ser heldigvis ut til å kunne la seg gjøre uten at det blir

kollisjoner mellom øyeundervisning for noe kull etter gammel og ny studieplan.

Unødig oppsplitting av øyefaget bør unngås. Det aller meste av øyeundervisning bør komme i Sanser og

nervesystem 2 i 4. studieår. Da er det kort tid til praksis i 5. studieår og klinisk rotasjon i 6. studieår.

Aller helst bør øye ikke inngå i Sanser og nervesystem 1. Vi vil tro at øye ikke er nødvendig for tannlegene.

Læringsutbytte i basalfagselementene i øye som er nødvendige for å forstå normalt syn og handtere og forstå

øyesykdommer på nybegynnernivå kan gjøres enkelt. En må se til at slik undervising / læringsutbytte ikke får mer

plass enn nødvendig, enten det havner i 2. eller 4. studieår.

Den store praktiske utfordringa for øye blir å unngå sammenfall i tid mellom den perioden hvor det skal gis

praktisk opplæring i øyeundersøkelse av hele kullet på 4. studieår og klinisk rotasjon i 6. studieår (se forslag

ovafor om at ei gruppe får klinisk rotasjon i øye i Tromsdalen).

Kapittel 11 og 12- undervisningsformer, praksisarenaer og ferdighetstrening

Tilbakemeldinga fra klinikerne i avdelinga er: “Godt motiverte lærere i godt humør er nødvendig for god

undervisning. Det sikrer en ved at undervisninga legges opp slik at arbeidsbelastninga på den enkelte lege/lærer er

jevn og trygt under grensa for humørfall. Det betyr en jevn og forutsigbar mengde undervisning uten kollisjoner og

dobbeltbooking, nok avsatt tid, godt utstyrt rom og god logistikk av pasienter til undervisning.”

Mer gruppeundervisning i teori og bedre kvalitet på klinisk rotasjon (praktisk klinisk undervisning med pasienter

og veileda ferdighetstrening) betyr i praksis at minimum en lege hver dag fra september til juni vil være opptatt

med undervisningsoppgaver. Vår kliniske virksomhet er altfor spesialisert til at det er en god undervisningsarena

for “nybegynnernivå”. Derfor må det daglig være tilgjengelig pasienter fra poliklinikken for tilrettelagt

undervisning, i tillegg til det de egentlig kommer for å få gjort. Alt dette må det tas høyde for organisatorisk og

bemanningsmessig. Undervisningsoppgavene må derfor spres mest mulig jamnt utover. Øyeundersøkelse kan være

komplisert. Erfaringsmessig er det lite tid til praktisk trening på pasienter. Et best mulig ferdighetssenter hvor

studentene får trening i undersøkelsesteknikk før de skal undersøke pasienter vil kunne bedre læringsutbyttet i stor

monn. Se i tillegg forslag ovafor om å utrede klinisk rotasjon på Øyelegesentret.

Kapittel 13 – vurderingsformer

Det er foreslått å redusere avsluttende eksamen til ett småfag, mot to nå. Til gjengjeld er det forslag om

stasjonseksamen 4. studieår hvor øye kan inngå. Det blir skriftlig eksamen 2. 4. og 6. studieår hvor det kan gis

øyeoppgaver (forutsatt at det undervises øye på 2 studieår, se over). Dette er godt nok for oss.

Nr.4) Uttalelse kommer fra fagenhetsansvarlig, øyeavdelingen ved Nordlandssykhuset Therese

von Hanno.

1.) I innstilling til ny medisinsk studieplan beskrives det for øye-faget et spiral-lignende lærings løp med tre bolker,

på 2., 4. og 6. året. Dette synes som et fornuftig løp. Jeg vil presisere at det fra mitt ståsted er helt essensielt for

studentenes læringsutbytte å bevare en klinisk rotasjon i øyefaget mot slutten av studiet, noe som ivaretas av det

beskrevne opplegget for 6.året.

2). Sanse og nervesystem 1 inngår i MED-200 der ”hoveddelen…rettet mot…grunnleggende kunnskaper,

.fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi.

Sanse og nervesystem 2 inngår i MED-400. ”Det legges vekt på faget geriatri …”

Klinisk rotasjon 1 ØNH, Øye. MED-600. ”På 6.året skal fokus på eldremedisin være sentralt”

Således er den første bolken basal mens det i begge de to siste bolkene pekes på fokuset mot eldre. Jeg vil derfor

bemerke at pediatrisk oftalmologi ikke må glemmes da dette er en vesentlig del av det en allmennmedisiner må ha

kunnskap om i og med helsestasjonsarbeid.

Nr.5) Uttalelse fra nestleder på IKM og fagenhetsansvarlig Erik Waage Nilsen, samt Otto

Mathisen, Knut Tore Lappegård, Torfinn Endresen, Barthold Vonen og Magnhild Kristiansen,

Nordlandssykehuset

1. Vi berømmer studieplanen for nye pedagogiske grep som f. eks spirallæring, at eldre studenter

kollokverer med yngre. Det må være givende for begge parter og forbereder legen på sin viktige rolle som

underviser straks hun er ute i klinikken

2. Også målsetningen "Nåværende dekanat har uttrykt klart ønske og vilje til å sidestille et karriereløp på

bakgrunn av undervisning, veiledning og faglig/pedagogisk utvikling med et ordinært vitenskapelig

karriereløp." synes vi er en god ide,

3. Desentralisert utdanning synes vi virker riktig. Den kan også ta opp i seg de gode erfaringene fra

Bodø/Nordland i den sk “Steigenmodellen”, hvor pasienter og kliniske problemstillinger drøftes av både

sykehusleger og allmennmedisinerene geografisk (langt) utenfor sykehus, og utvide prinsippet

4. Hvor stort er behovet for å bli lege uten å reise ut av bygda for en periode? Studieplanen utelater positive

effekter av å møte og leve sammen med andre studenter på et universitet i en periode i livet

5. Vil en felles "generisk"? studieplan (=minste felles læringsmengde?) frarøve studentene i Tromsø

muligheter og tilbud? Er det ingen fordeler med å studere ved et universitet? "Revisjonsgruppen sørger

for å utarbeide én generisk studieplan som kan brukes både på campus og i en desentralisert modell."

6. Studieplanen sier at studentene i Bodø/Nordland skal ha det samme tilbudet som i Tromsø, og det er bra

og i tråd med det vi har avtalt. Studieplanen sier imidlertid også "Parallelt med revisjonsarbeidet

arbeides det for å utvikle desentraliserte studietilbud, slik som i Bodø, også andre steder i landsdelen".

Vi forutsetter at ikke tilbudet i Bodø/Nordland skal skaleres ned for å passe mindre lokalsykehus.

7. Helgelandssykehusets ressurser utnyttes ikke i den nye studieplanen

8. Det framkommer ikke tydelig om den nye studieplanen også vil bli brukt til å øke opptaket til 120

studenter.

9. Studentene i Bodø/Nordland de siste to år er kritiske til for små grupper. Dette kan begrense hvor langt

desentraliseringen kan gå, det bør være minst seks til åtte i gruppen.

10. Vi har ikke forutsetninger for å uttalelse oss om Case-basert undervisning og reduksjon av medisinstudiet

til 100 slike, men vi er positive til å prøve.

11. Telemedisin er i dag avhengig av alt for mange ledd til å være stabil nok. Vår erfaring er at den også er

underlegen personlig undervisning.

12. Vi deler studieplanens bekymring om at "Nettbasert undervisning kan bli en hvilepute for fakultetet og

underviserne" og mener slik undervisning ikke må fortrenge undervisning av leger og virkelige pasienter.

Hvem avgjør hva som er hvilepute og hvordan?

13. Forelesninger skal i økende grad finnes digitalt, det kan være viktig, men hva er begrunnelsen? Er det for

å unngå at enkelte foreleser alt for spesielt og mest om det man selv forsker på? Er det for å kunne ha

studenter boende på hjemplassen, helt utenfor noen campus? annet?

14. Økt bruk av avansert ferdighetssenter kan neppe skje uten at studentene er i Tromsø, eller i Bodø om slik

senter også lages her.

15. Det er ikke forklart hvilke fag som skal flyttes vekk fra sjette året,

16. Flytting av nevrokirurgi til fjerde året vil gjøre det lettere å studere utenfor Tromsø de siste to år-, men er

ikke foreslått så vidt vi ser. Rune Hennig har selv foreslått dette.

17. Hvilke fagmiljø siktes det til her: "Endring i faglig innhold vil få personellmessige konsekvenser ved at

noen fagmiljø må styrkes, mens andre får mindre undervisning."

18. Økt bruk av smågruppeundervisning vil kreve flere lærere også i Bodø/Nordland og som for UNN/UiT vil

også behov for flere grupperom øke her

19. Viktige deler av studieplanen er ikke ferdig, men omtales som "ideer", "vurderes", "planlegges" etc.

Dermed kan vi vanskelig ta stilling.

20. Andelen studenter som skal bli leger helt uten å komme til et universitet er ikke anslått.

Konklusjon: Studieplanen gir mange nye og spennende muligheter for læring. Mye synes veldig bra.

Høringsfristen var for kort. Planen er på viktige områder fortsatt skissepreget. Det vil trolig bli vanskelig å sette

den i verk allerede ved førstkommende opptak. Vi vil gjerne få vurdere og kommentere de neste faser av denne

spennende planprosessen.

Nr.6) Uttalelse fra fagenhetsansvarlig i indremedisin Magnhild Gangsøy Kristiansen,

Nordlandssykehuset

1) Casebasert undervisning basert på basisgrupper blir en viktig forbedring av utdanningen, men det setter

betydelig krav til både rom/undervisningsarealer og undervisningsansvarlige. Dette er grundig understreket for

UNN på side 21 og 22, men det samme vil også gjelde for Nordlandssykehuset. Det er viktig å ta høyde for dette i

de videre prosesser.

Det er for øvrig viktig at fredagsforelesningen beholdes, da tilbakemeldingene fra studentene er at dette

danner viktige rammer for den teoretiske gjennomgang av fagområdene.

2) Det vektlegges omfattende undervisning/praksis i primærhelsetjenesten og for fjerde studieår anføres det (side

48-49) utplassering med ”veiledet praksis på sykehus og i primærhelsetjenesten”. Man kunne vurdere om

studenten allerede på dette nivå skulle velge sted for 5. og 6. året, slik at studentene alt fra 4. året fikk innføring i

samhandling mellom primærhelsetjenesten/sykehjem og sykehus i det samme geografiske område (dvs. både for 4.,

5. og 6. året). Dette ville gi en bredere innsikt i samhandling – utforming og krav til kunnskap – over lengre tid.

3) I Kapittel 8 lanseres en modell for full desentralisering av legeutdanningen i Helseregion Nord Norge. Det vil

kreve omfattende utbygging og forsterkning av alle typer lærekrefter for å få et fullgodt tilbud i alle fagområder,

fra basalfag til kliniske fag. Å flytte lærekrefter fra UIT i stor omfang er en betydelig utfordring, og vi må ikke

risikere at vi får en A og B-utdanning i kvalitet.

Nr.7) Uttalelse fra Bjørn Odvar Eriksen, kursleder for delemne 13

Innstilingen skisserer den overordnede strukturen for et revidert studium, inkludert inndelingen i emner og

studieår. Jeg forstår det slik at den mer detaljerte planleggingen vil bli fortatt i tiden som kommer og ønsker å

komme med et innspill til denne prosessen.

Undertegnende har de siste år vært kursleder for kurs 13 “Nyre/urinveier/mannlige genitalia”. Jeg formoder at

innholdet i dette kurset nå hovedsakelig er ment å skulle omfattes av emnet “Ekskresjon 2 og mannlige urinveier

og reproduksjonsorganer” i tredje studieår. På grunnlag av tilbakemeldinger fra studentene og diskusjon i

kurskomiteen vil jeg ber om at plasseringen av emnet innen dette studieåret endres. Kurset er nå plassert helt på

slutten av studieåret, like før eksamen. Dette fører til at svært tunge mener som nyresvikt og syre-base-væske og

elektrolyttforstyrrelser kommer i en periode der studentene delvis er opptatt med eksamensforberedelser.

Problemet er gjentatte ganger blitt påpekt av studentene, og de har forslått at kurset flyttes til tidligere i tredje

studieår. Dette er også blitt diskutert i kurskomiteen, som er av samme oppfatning.

Jeg mener at forslaget er velbegrunnet og ber om at emnet flyttes til høst eller vinter tredje studieår.

For øvrig heter det i avsnitt 9.3 at “..Det reviderte medisinstudiet i Tromsø skal ha klart definert “kjernepensum”

bestående av omkring 100 integrerte kliniske problemstillinger. Slike kliniske problemstillinger kan være

symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende labsvar…” Jeg

vil påpeke at den tentative listen over slike problemstillinger i avsnitt 9.5 ikke inneholder noe nyremedisinske

problemstillinger. Sentrale kliniske bilder som for eksempel “akutt nyresvikt”, “kronisk nyresykdom”, “metabolsk

acidose” og “dehydrering” må inkluderes. Jeg forstår at man tilstreber å bruke prosessbetegnelser i stedet for

organnavn, men det er vanskelig å forstå hva som vinnes med å bruke overskriften “urinorganer” i stedet for nyrer

og urinveier i tabellen i avsnitt 9.5.

Nr.8) Følgende høringsuttalelse kommer fra fagenhetsansvarlig Hans Nossent, Reumatologisk

avdeling Tromsø.

A) Allmennvurdering av hele studieplanen

Revisjonen av studieplanen betraktes som meget positiv, spesielt med henblikk på dagens krav til

legerollen. Studentenes rolle i revisjonsprosessen er viktig og vil gi økt kunnskap og synspunkter hvordan

aktivering av studentene i læringsprosessene kan bedres og dermed gi bedre læring. Det er i økt grad lagt

opp til interaktiv læring ved hjelp av kasuistikker hvilket vi anser som positiv.

Etter gjennomlesning fremstår dog en viktig del som uklart. Det er ikke spesifisert hvor meget av dagens

forelesninger som skal bort, og ikke hvor mange forelesninger det skal være for de enkelte temaer i den

nye studieplanen. Det er heller ikke klart hvordan man tenker å redusere det høye antallet

undervisningstimer på MED-600. Siden det legges opp til langsgående temaer også i MED-600 er de stor

fare for at timetallet i denne perioden vil stige ytterlige, slik at muligheten for å benytte frie perioder på 5.

studieåret til å redusere timebelastning på MED-600 ikke blir benyttet (arbeidsgruppen V)

B) Spesifikk vurdering av undervisning i Reumatologi

Ettersom muskel- og skjelettplager er svært hyppig i befolkningen (1) og Revmatologer har mye erfaring

med og kunnskap om disse sykdommer, er det viktig at vi kommer tidlig inn i undervisningen. I 1. studieår

inngår temaene “Inflammasjon, infeksjon og reparasjon”, og det er da naturlig at vi deltar i

undervisningen om inflammasjon. Det vil være nyttig for studentene å lære å lære om autoimmunitet i

tilknytning til immunologi, og samtidig om vanlige reumatologiske inflammatoriske sykdommer samt

aktuelle blodprøver.

Reumatologi inngår i den kliniske problemstillingen “Bevegelse” i den nye studieplanen, og dette er tema

i 2. og 6. studieår. I dagens studieplan har vi fått undervisningstimer kun på 6. studieår. Både studentene

og Reumatologer har sett et stort behov for revmatologisk undervisning tidligere i studiet, før

utplasseringen i praksis. Dette fors ica 15 % av pasientene som oppsøker allmennpraktikere har plager

fra muskel- og skjelett systemet (2), og disse pasientene møter studentene når de er ute i praksis. At

revmatologi derfor får innpass i 2. studieår anser vi som meget positivt siden det vil gi oss mulighet til å

trene opp studenter i praktiske ferdigheter (tender points, ledd- og rygg undersøkelse) slik at studentene

kan øve sine ferdigheter under utplasseringen. Slik opplæring i en tidlig fase av studien har ofte blitt

anbefalt for å øke kunnskapsnivået hos allmennleger (2). Studentene vil da være i stand til å skille mellom

følgende vanlige tilstander: Artrose, fibromyalgi, Reumatoid artritt og Bekthrerev`s sykdom.

I dagens undervisning har Reumatologi 14 forelesninger på høsten 6. studieår. Vi ønsker å behold disse

14 timer i plenum med studentene også i ny studieplan som viktig supplement til gruppeundervisningen.

Studentene har gitt oss gode tilbakemelding på vår konsentrerte gruppeundervisning i Reumatologi i

MED-500, og vi ønsker å videreføre denne som tidligere. Det fremgår ikke av nytt forslag til studieplan

om dette lar seg gjøre. “Bevegelse” deles mellom Reumatologi, ortopedi og nevrologi, og det foreligger

ingen data om andelen av undervisningen mellom fagfeltene og dette etterlyses.

Som kommentar til oversikt over klinisk problemstillinger, etterlyses tema som “redusert allmenntilstand”

og “fatigue” (utmattelse), som er typisk symptomer i Reumatologi og også aktuelle i mange andre fagfelt.

Det er i tillegg uklart om deler av fagfeltet “Reumatologi” også inngår i de kliniske problemstillingene

“Langvarig smerte” (sanser og nervesystem) og “Utslett” (Hud) som er også aktuelt for revmatologi

siden slike symptomer er vanlige ved flere reumatologiske lidelser.

Referanser:

1. Kamaleri Y, et al. Pain. 2009 Jan; 141 (1-2):25-301

2. Jordan, K et al.J BMC Musculoskeletal Disorders 2010, 471-2474

Nr.9) Følgende høringsuttalelse kommer fra fagenhetsansvarlig ved Tore Sørlie, Klinisk psykiatri,

Tromsø.

Vi vil innledningsvis berømme prosjektgruppens arbeid og støtter vektleggingen av det allmennmedisinske

perspektivet, kliniske problemstillinger med tilhørende læringsmål og studentaktiviserende casebaserte

undervisningsformer.

Vi har imidlertid også en del kommentarer og forslag til de ulike kapitler.

Kapittel 2: Innledning

Under ”Bakgrunn” kunne man med fordel også ha fremhevet den økende andelen livsstils og kroniske sykdommer

hvor prognosen først og fremst avhenger av det pasienten selv gjør og ikke så mye av legens kurative eller

palliative inngrep. Viktigere overfor disse tilstander er ofte a) kartlegging av pasientens forestillinger om

sykdommen og dens årsaker, b) korrigering av feiloppfatninger gjennom informasjonsformidling og c)

mobilisering av pasientens ressurser til helsefremmende adferd.

Under ”Hva slags leger vil vi utdanne” er formuleringene dominert av en tradisjonell diagnostiserende og

instrumentelt intervenerende legerolle. Det er ingen formuleringer i retning av å gi hjelp til selvhjelp eller

forebygging. Man kunne med fordel også ha nevnt at vi ønsker å utdanne leger som har en pasientsentret

tilnærming der pasienten som subjekt i eget helseprosjekt eksplisitt anerkjennes i kombinasjon med de ovenfor

nevnte punkter a-c.

En annet viktig oppgave for den vordende lege rollen er som døråpner og koordinator for det øvrige kommunale

team og utover mot spesialisthelsetjenesten og andre eksterne instanser. Mange, særlig kronisk syke pasienter, er

avhengige av at legen trykker på de rette knapper for at pasienten skal kunne få tilgang til viktige tilbud. Dette

krever at legen har oversikt over og god relasjon til utøvere av tilbud både i og utenfor kommunen som kan ha stor

helsemessig betydning for ulike pasienter.

Kapittel 8: Desentralisert legeutdanning

Vi lurer på hvor formålstjenelig det vil være med et pilotprosjekt hvor et fullt desentralisert medisinerstudium skal

utprøves. Det vil stille svært store krav til kompetanse og stabilitet ved aktuelle lokalsykehus og lokalmedisinske

senter. Evalueringsprosedyren vil tilsvarende være svært krevende og måtte innbefatte de aktuelle studenters

faglige kompetanse, utvikling, mestring og trivsel etter at de har begynt å praktisere som selvstendige leger. Selv

om studentaktiviserende læringsformer er et gode, tror vi ikke at en større vektlegging av slike vil overflødiggjøre

modell læring hvor studenten erverver sentrale holdninger, verdier og ferdigheter ved å se disse bli utøvet av

erfarne leger med særlig stor kompetanse.

Kapittel 9:

Faglig innhold

Vi merker oss at man i dokumentet fastholder den biopsykososiale sykdomsmodellen uten samtidig å fremheve

kultur og kulturforståelse som en egen dimensjon. Kultur er noe annet enn sosiale forhold som primært henviser til

levekår og situasjonelle forhold som økonomi, bolig, fritidsaktiviteter, nettverk og sosial støtte. Kultur

representerer ofte ubevisste, mer grunnleggende tanker, vaner og handlinger som er mer eller mindre felles for

grupper av mennesker og som kan ha stor betydning både for forståelse av helse og sykdom, sykdomsuttrykk,

hjelpsøkende adferd og prognose.

I dette avsnittet burde man igjen fremheve at ”respekt for pasientens autonomi” fremmes gjennom en

pasientsentrert tilnærming.

9.1 Overordnede læringsmål

Her er ikke forebygging nevnt eksplisitt.

9.5 Tentativ liste over kliniske problemstillinger

Vi antar at den foreliggende liste over kliniske problemstillinger er foreløpig. Vi vil imidlertid foreslå at man

under ”Mentalt” tar med Somatisering, Utbrenthet og Helseangst. Videre synes kliniske problemstillinger ved

vold, seksualisert vold og misbruk å mangle. Selv om det er gruppert som eget tema, er utviklingsproblematikk

også dårlig dekket, både i forhold til barn og barns utvikling, og utviklingsrelaterte forhold i andre livsfaser.

Kapittel 10

Forslag til undervisningstemaer – Introduksjonskurset

Her savner vi lege-pasientforholdet.

10.51 Langsgående delemner

Her bør medisinsk sosiologi inn (det er per i dag plassert i kurs 18: Psykiatri og rusmedisin).

Kapittel 11

11.2 Pasientforløp

Her står det i første setning: ”Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte

med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene.” Vi tror at pasientenes kontakt med tjenestene oftere finner sted i

flere samtidige enn i kronologiske lineære bevegelser. Vi snakker derfor heller om tiltaksnettverk enn om

behandlingskjeder.

11.3 Casebasert læring

Ut over det som er skrevet om dette bør det også tilføyes at case også må fokusere pasient og pårørende basert

opplevelse og forståelse av situasjonen. Dette for å understreke betydningen av det pasientsentrerte og ikke bare

legesentrerte perspektivet. Hvis ikke legen bevisst setter seg inn i pasientens opplevelse og forståelse av sin

situasjon og plager vil hun/han ofte ikke få den nødvendige tillit eller allianse. Hun/han vil også miste informasjon

som ofte vil være av avgjørende betydning for å kunne yte god hjelp.

11.6 Forelesninger

Hvorfor ikke ha med pasientene som forelesere og som kommentatorer på case gjennomganger?

Kapitlet 13: Vurderingsformer

Generelle kommentarer

Ut fra deltakelse i eksamenskommisjoner gjennom mange år og i gjennomføring av muntlig eksamen, er vi blitt

overrasket over at det generelle kunnskapsnivået blant studentene ikke er høyere. Mange studenter balanserer

rundt 60 % ved skriftlige eksamener, altså bestått/ ikke- bestått grensen, tilsvarende karakteren C. Det er i

forslaget ikke diskutert eller problematisert om man burde innføre en mer differensiert tilbakemelding gjennom

karaktersystem.

Vedrørende praktisk-muntlige eksamen

Vi støtter innføring av stasjonseksamener i 4.året og vil også foreslå at det innføres en stasjonseksamen i 6.året.

Stasjonseksamener vil stimulere studentene til å bli enda mer aktiv i trening i kommunikasjons- og

undersøkelsesferdigheter også som en del av eksamensforberedelser. Dette tror vi vil styrke deres kompetanse på

viktige områder for praksis.

Psykiatri og rusfeltet vil få en styrket plass i studiet gjennom forslaget til ny studieplan og er mer i samsvar med

den plass disse fagområder har i allmennlegers hverdag og den rolle psykiske lidelser og

avhengighetsproblematikk spiller i et folkehelseperspektiv.

Siden psykiatri og rus er foreslått innført som praksisutplassering i 5.året synes det derfor naturlig at psykiatri og

rus også tas inn som et av de 4 hovedfagene ved klinisk avsluttende eksamen 1 sammen med indremedisin, kirurgi

og allmennmedisin.

Det foreslås derfor at studentene blir eksaminert i 3 av disse 4 fagene ved klinisk eksamen 1.

Psykiatri tas da ut av klinisk eksamen 2.

Ressurser

Det anføres innledningsvis at større bruk av mindre undervisningsgrupper vil kreve større arealer enn det som i

dag står til rådighet ved MH. Vi vil også påpeke at mer gruppeundervisning vil kreve flere lærere. Det vil også

kreve at lærerne har tilstrekkelig kompetanse i ledelse av undervisningsgrupper. Vi tror ikke at det er noen god

løsning å skulle overlate gruppeundervisningen til studentene alene.

Nr.10) Videre kommer høringsmerknadene fra Infeksjonsmedisinsk seksjon ved Vegar Skogen og

Johan N. Bruun.

Pasienter med infeksjonssykdommer utgjør ca. 20-30 % av pasientene som behandles både i allmennpraksis og på

sykehus. De er ofte årsak til akutte konsultasjoner og innleggelser. Kjennskap til diagnostikk og behandling er

derfor sentralt for nyutdannete leger for at de skal kunne håndtere pasientene på en tilfredsstillende måte.

Undervisning i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Tromsø i løpet av de først 5 studieår ved det medisinske

studium har vært sparsom og til dels mangelfull (kfr. tidligere innspill april 2009 i forbindelse med revisjon av

medisinstudiet), og det har vært vårt håp at den skulle få en tilfredsstillende plass i den nye studieplan

Dette på bakgrunn av at:

1. Infeksjonssykdommene er fortsatt den sykdomsgruppe hvor effektiv behandling har best utsikt til suksess

med betydelig økte leveutsikter.

2. Infeksjoner er en aktuell årsak ved de fleste kliniske problemstillinger. Det er spesielt viktig med fokus på

infeksjon som mulig årsak da feil diagnose og behandling får alvorlige konsekvenser.

3. Rett behandling av infeksjoner er noe det som gir størst gevinst i moderne medisin. Dette illustreres av

WHOs beregning av tap av kvalitetsjusterte leveår (DALYS) hvor ”communicable diseases” utgjør 45,8

% globalt. ( 52.2 % i utviklingsland og 9,7 % i utviklete land). 21,6 % av alle dødsfall globalt skyldes

infeksjonssykdommer, 14 % av dødsfallene i utviklete land og 55 % i utviklingsland (WHO 2004).

4. Det oppdages stadig ny infeksjonssykdommer (HIV, SARS, fugleinfluensa, pandemisk svineinfluensa).

5. Økende problemer med resistens overfor antimikrobielle midler både globalt og i Norge, i hovedsak på

grunn av feilaktig og unødvendig behandling, har gitt økning i forekomsten av infeksjoner man trodde var

under kontroll.

Det er derfor av stor betydning at fremtidige leger har grundige kunnskaper om riktig diagnostikk og behandling.

Den nye studieplanen legger stor vekt på undervisning basert på kasuistikker og sykdommer i de ulike

organsystemer fokuseres systematisk gjennom delemner i ulike studieår. I motsetning til de fleste andre fag er

infeksjonssykdommene ikke knyttet til et spesielt organsystem og i motsetning til den gamle studieplan hvor det i 6

år var lagt inn undervisning fokusert spesielt på denne sykdomsgruppe er infeksjoner bare nevnt i 1. studieår det

vil si på et stadium hvor utbyttet når det gjelder å tilegne seg riktig prinsipper for diagnostikk og behandling er

lite.

Det virker urimelig at man ikke for en så viktig sykdomsgruppe i den overordnete studieplan ikke har fokusert på

dette området.

Selv om man ved undervisningen i de enkelte organrelaterte fag tar med infeksjoner er prinsippene for diagnostikk

og behandling for en viktig del felles for infeksjoner i ulike organsystemer, og det er også vanlig at infeksjonene

affiserer flere organsystemer. Det må derfor anses som viktig at prinsippene for utredning og behandling av

infeksjoner generelt får en adekvat plass.

De fleste andre fagområder er knyttet til et organsystem og har fått sin naturlige plass i studieplanen på bakgrunn

av dette. Infeksjoner forekommer imidlertid i alle organsystemer og er ofte generaliserte. De vil derfor være en

viktig mulig årsak til de fleste sykdomsbilder. Dette forhold og at en rask diagnostikk og riktig behandling er viktig

for en god prognose gjør det spesielt viktig at diagnose og behandling blir riktig. Det burde derfor spesielt

fokuseres på infeksjoner generelt i den siste kliniske del av studiet.

Det synes for oss som om det ved revisjonen ikke er noen som har talt infeksjonsspesialitetens sak. Man kan ha

mistanke om at dette kan ha sammenheng med at ingen fra fagområdet synes å ha fått delta aktivt i utarbeiding og

utvikling av den nye studieplanen.

Slik studieplanen nå foreligger, er det vanskelig å få et godt bilde av hvilken plass infeksjonsmedisin vil få. Mye

vil avhenge av at infeksjonsmedisin engasjeres mer aktivt i den nye og mer detaljerte utvikling av studieplanen. En

antar at dette kan gjøres i forbindelse med kasuistikkene, men det vil også være viktig at man inkluderer

forelesninger evt seminarer fokusert på viktige prinsipper for utredning og behandling.

Infeksjon er bare nevnt som delemne i 1. studieår. Infeksjoner kommer imidlertid inn som viktige differential

diagnoser og årsaker til funn og symptomer innenfor alle de 10 hovedgruppene som er listet opp under kapittel 9.5

og i et flertall av de delemner som er listet i kapittel 10.3 under 2.-6. studieår. Det vil være den viktigste årsaken til

f.eks feber, diare og urinveissymptomer og en hyppig og viktig årsakene til hoste, gulsott, smerter og

bevissthetsforstyrrelser spesielt hvis man ser det ut fra helsegevinsten ved riktig diagnostikk og behandling.

Infeksjonssykdommene er også den sykdomsgruppe som fortsatt spiller størst rolle når det gjelder globalhelse og

en viktig rolle innenfor innvandrergrupper og minoritetsmedisin.

En tilfredsstillende undervisning i infeksjonsmedisin vil selvsagt også være avhengig av tilstrekkelig med

kompetente undervisere kan trekkes inn i undervisningen. Det vil derfor være viktig at den planlagte styrking av

infeksjonsmedisn med minst 4-5 faste stillinger hvorav 2-3 med akademisk kompetanse blir gjennomført og at det

legges til rette for at disse kan engasjeres i undervisningen da spesielt god gruppeundervisning vil kreve dette.

Ved implementering av den nye studieplan er det planlagt opprettet arbeidsgrupper for hvert emne og delemne.

For å ta vare på de momenter som er påpekt slik at infeksjonsmedisin får en tilfredsstillende plass, anses det som

viktig at fagmiljøet blir representer i en rekke av de arbeidsgrupper hvor viktige infeksjonssykdommer er aktuelle.

Dette gjelder flere av de skisserte emner i hvert av 2., 3., 4., og 6. undervisnings år.

Nr.11) Merknader fra Audny Anke Innspill fra fagenheten fysikalsk medisin og rehabilitering,

Tromsø.

Generelt ser forslaget spennende og lovende ut.

Det er et savn at begrepet rehabilitering, som er en slik viktig del av behandlingen av store diagnosegrupper, ikke

er nevnt i studieplanen. I praksisorientert undervisning er det naturlig at spesialiserte rehabiliteringsenheter på

sykehus, og relevante kommunale rehabiliteringstilbud, er med. Det nevnes at andelen eldre vil øke, men det er

sannsynlig at det samme gjelder andel personer med varige funksjonshemninger i yngre aldersgrupper.

Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin må inn i Med-400 og Med-600.

Jeg kan heller ikke se at ”habilitering”, et begrep som benyttes om tiltak for personer med medfødte

funksjonshemning og utviklingshemninger, er nevnt.

Forslag om en case-basert læring som integrerer basalfag og klinikk, er interessant for et fagområde som fysikalsk

- og rehabiliteringsmedisin, da undervisning i fagområdet vanskelig kan sees isolert fra annen undervisning. Alle

pasientgrupper vil også ”tilhøre” et annet fag/ en annen spesialitet. Hvilken plass rehabilitering har i

behandlingen vil ofte være avhengig av tilstandens kompleksitet (mer enn diagnose), og hvilken fase i forløpet

pasienten befinner seg i. Prinsipper for tidlig behandling og rehabilitering samt kontinuitet i behandlingskjeden

bør inngå i undervisningen av flere diagnoser/ caser, som for eksempel hjerneslag, traumatiske hjerneskader,

andre skader, rygg- og nakkesmerter.

Som et supplement til det diagnosebaserte systemet ICD-10 bør studentene kjenne til det funksjonsbaserte systemet

ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health; WHO).

For klinisk undervisning har fagfeltet en aktiv og spennende tverrfaglig virksomhet poliklinisk, sengebasert og

ambulant. Både ved UNN Tromsø og ved andre sykehus i landsdelen.

Nr.12) Høringsuttalelse fra hematologisk fagmiljø ved John-Bjarne Hansen, Anders Vik og Tove

Skjeldbakken.

Forslaget til ny studieplan er spennende lesing og vi gir en generell tilslutning til prinsippene om utbyttestyrt

studiemodeller med bruk av case-basert pedagogikk, fagintegrert undervisning, spirallæring, studentsentrert

undervisning og økning i desentralisert undervisning. Det skriftlige forslaget er delvis skissepreget og trenger

nærmere utdyping på flere områder. Vi har generelle og spesielle kommentarer til forslaget.

I. Generelle kommentarer

1. Evaluering av studiemodeller som har vært forbilder for omlegging

Styringsgruppen har sagt at dette skal være en revolusjon heller enn en revisjon av studieplanen for å møte

morgendagens krav til legen i samfunnet. Dette er betinget i samfunnets krav (samhandlingsreformen,

kvalifikasjonsrammeverket etc) og inspirert av studiemodeller i andre land. Revolusjonen krever store ressurser

og motivasjon blant arbeidstakerne i organisasjonen vil være et premiss for å lykkes. Det foreligger ikke

informasjon i dokumentet som viser at studiemodellene som er brukt som inspirasjon er evaluert og har skapt

ønskede effekter med tanke på å møte morgendagens utfordringer i legerollen. Før modellen vedtas må slik

informasjon framlegges.

2. Ressursbehov og fordeling

Den nye studiemodellen vil tilsynelatende medføre økte ressurser til undervisningen. Budsjettrammene tildelt fra

staten er basert på et fast beløp per uteksaminert medisinerstudent og ikke hvor ressurskrevende studiemodell

lærerstedet har. Det bør lages en relativt detaljert analyse av behovet for undervisningsressurser i den nye

modellen før studiemodellen vedtas. Likeledes synes det som om det vil være store behov for omfordeling av

undervisningsressurser mellom de involverte institutt. Da fokus i enda større grad vil være rettet mot

pasientkontakt, legerollen, desentralisert undervisning, og en del mikroskopundervisning etc. skal rasjonaliseres

og erstattes med bruk av audiovisuelle hjelpemidler, vil det være økt behov for undervisningsressurser tilknyttet

ISM og IKM. Dette må også beregnes og omfordelingen av ressurser må starte raskt da omlegging vil starte

allerede høsten 2012 og ressursbehovet vil være størst i startfasen/omleggingsfasen.

3. Kvalitet i undervisningen

Desentralisert undervisning og undervisning gitt av eldre studenter er viktige elementer i den nye studiemodellen.

Faglig kunnskap og forståelse er viktige elementer i all undervisning. Den nye studiemodellen fordrer spredning

og kvalitetssikring av faglig kunnskap og forståelse ut til nye underviserne uten spesiell fagkunnskap. Hvordan

skal dette gjøres i den nye studiemodellen?

4. Implementering og evaluering

I innledningen til studiemodellen framgår det at tidligere revisjoner ikke er blitt implementert i studiemodellen.

Det bør i større grad redegjøres for hvilke strategier og kontrollrutiner som skal benyttes for at prosessen med

revolusjon skal lykkes. Likeledes bør det redegjøres for hvordan man ønsker å evaluere endringsprosessen og i

hvilken grad den nye studiemodellen har lyktes i sin ambisiøse målsetting.

5. Spirallæring

I studiemodellen tas det til orde for spirallæring og man skal unngå overlappende undervisning. I 6.studieår

inngår 7 delemner, som tidligere har vært presentert i egne organkurs 2.-4. studieår, med både teoretisk

undervisning og klinisk veiledet praksis. Utvelgelsen av delemnene er ikke basert på temaenes viktighet i medisin,

men på bakgrunn av at studentene ikke er tilbudt spesiell klinisk praksis i de aktuelle fagområdene 5.studieår. Den

teoretiske undervisningen 6.studieår i delemnene bærer i stor grad preg av overlapping med den kliniske

undervisningen i de respektive organkursene. Vi foreslår at delemnene 6.studieår beholdes uendret med klinisk

veiledet praksis, men at ledsagende teoretisk undervisning avvikles og erstattes av teoretisk undervisning med

vekt på klinikk av de om lag 100 predefinerte kasus som studiet er bygget opp om.

6. Overordnet læringsmål

Omleggingen av studieplanen er blant annet motivert ut fra nye rammebetingelser som f.eks

Samhandlingsreformen. I den har forebyggende medisin en sentral plass. Ordet forebygging inngår ikke i det

overordnete mål (s.36) for studiet. Det bør endres! I avsnittet under er supplerende primære læringsmål

beskrevet. Disse er uforståelige og bærer preg av å være direkte oversatt fra engelsk litteratur.

7. Tilbakemelding til studentene

Lang praksis som teoretisk og praktisk underviser ved medisinstudiet har avdekket et stort behov fra studentene om

fortløpende individuell tilbakemelding på teoretiske og praktiske ferdigheter. I den nye modellen legges det opp til

å ha basisgrupper som har gjennomgående møter og hvor lærer skal ha individuelle samtaler med studentene.

Teoretisk og praktisk faglig nivå, utvikling og evt. nødvendige tiltak for å justere kursen bør være sentrale tema

i disse samtalene. I tillegg til eksamenene, vil delemneprøvene være et viktig redskap her. De bør gjennomføres

etter samme mal på alle organkurs og være i form av multiple choice. De bør gjennomføres på Fronter og være

av 2 timers varighet og studentene skal kunne bruke hjelpemidler. Nå har oppgavene ofte lagt ute i flere døgn noe

som gjør at de ikke vil reflektere studentene kunnskapsnivå eller evne til å innhente kunnskap ved avsluttet kurs.

Studentene må ha deltatt på 70 % av delemneprøvene for å få anledning til å ta årseksamen. Man trenger ikke å

ha bestått delemneprøvene. Resultatene fra delemneprøvene vil således kunne bli brukt som et viktig redskap i

samtalene om faglig nivå og utvikling.

II. Spesielle kommentarer (hematologi)

1. Kroppens normale funksjoner i 1. studieår

I første studieår vil man i den nye studieplanen legge vekt på kroppens normale funksjoner før man senere i

organkursene vil fokusere mer på patofysiologi og sykdom. Hemostase (blodstansing) er en av kroppens sentrale

funksjoner og ved svikt gir det problemer i form av blødning og blodpropp som har en sentral plass i alle

organsystemer. Det bør således gis 4-6 timers teoretisk undervisning om hemostase i 1.studieår.

2. Kasusliste

Den foreslåtte kasuslisten i hematologi (s. 39) er ikke tilfredsstillende og flere er overlappende (kasus 42-44). Vi

mener allerede nå at dette bør endres. De kasus vi ønsker skal være på listen er;

Blekhet

Blødningstendens

Feber- og infeksjonstendens

Forstørrede lymfeknuter

Hevelse i foten

Forhøyet senkningsreaksjon (SR)

3. Kursets varighet

Vi mener at ”blodkurset” fortsatt bør ha 5 ukers varighet.

Nr.13) Høringsuttalelse fra fagenhetsansvarlig Siv Kvernmo, BUPA

Legegruppa ved Barnepsykiatrisk avdeling vil gi sin tilslutning til det revisjonsarbeidet som har vært utført og de

forslag som er foreslått. Revisjonsforslagene både innenfor undervisningsformer, kjernepensum med kliniske

problemstillinger, mer student- og gruppebasert undervisning og økt fokus kommunikasjon vil bidra til en bedre og

mer egnet undervisning i barnepsykiatri og derav økte ferdigheter hos en nyutdannet lege.

Endringene av undervisningsformene vil kreve mer ressurser til og organisering av undervisningen enn i dag. Det

vil derfor være behov for en større grad av konkretisering og planlegging av både Med 200, Med 402 og Med 600.

Dette vil også fordre større lærerressurser enn tidligere.

Det bør også være et tilbud om praksis i barne- og ungdomspsykiatri både i Med 501 og Med 600.

Siden en del av studentene vil ha sin undervisning i Med 600 i Bodø, bør undervisningsoppleggene i bup mellom

disse to lærestedene samordnes.

Når det gjelder kjernepensumet bør det sikres at disse også omhandler barne- og ungdomspsykiatriske

problemstillinger. I tillegg bør innholdet og tematikk i Med 200 og Med 402 revideres slik at det er i tråd med

føringene i revisjonsforslaget og nye trender i faget, og ikke minst at barneperspektivet ivaretas.

Nr.14) Høringsuttalelse fra fagenhetsansvarlig Trond Flægstad, samt Claus Klingenberg, Per Ivar

Kaaresen og Knut Helge Kaspersen

Prosjektgruppen har gjort en grundig jobb og vi stiller oss bak mange av forslagene som kommer frem vedrørende

revidert studieplan.

Fra Barneavdelingen UNN/IKM har vi følgende kommentarer/innspill

Språk:

I forslag til revidert studieplan er medisinsk språk og terminologi ikke omtalt. I innstillingen står det imidlertid:

"En nyutdannet lege skal være en god pedagog og veileder for sine pasienter” (1.45).

”Samhandling med annet helsepersonell er og meget viktig” (1.5).

I all kommunikasjon er språk sentralt. Det er i dag vanlig praksis at pasienter og annet helsepersonell får tilgang

til (tilsendt kopi av) polikliniske notater og epikriser. Pasienten har videre rett til innsyn i egen journal og

utsending av slike dokumenter kan også brukes til oppdatering/informasjon av pasienter. Et fortsatt "foreldet

legespråk" med en rekke "kvasi-latinske" uttrykk er et effektivt hinder til at pasienter/annet personell kan forstå

mye av det som står i slike journaldokumenter. I tillegg vil undervisning på dette "foreldete legespråket" medføre

at en del medisinstudenter/yngre leger faktisk også bruker medisinske uttrykk i verbal kommunikasjon med

pasienter. Et slikt språk er umulig å forstå for pasientene (noe vi ofte har opplevd i undervisningssituasjoner). Vi

vil derfor hevde at "kvasi-latinske" ord og uttrykk er til hinder for god pasientkommunikasjon.

Forslag: I den nye studieplanen for medisin bør det, i samarbeid med faglærere/ledelsen på UNN, gjennomgås

grundig hvordan man i størst mulig utstrekning kan bruke norske ord og medisinske uttrykk der dette er mulig

både i notater, epikriser og legeerklæringer. Etter vår mening bør de latinske uttrykk som ikke er nødvendig for en

presis beskrivelse helst unngås. Et slikt tiltak vil styrke bevisstheten til morgendagens leger av hvordan man

kommuniserer godt med pasienter og annet personell man samhandler med.

Kvalitetskrav til desentralisert legeutdanning (8.1):

Vi er i utgangspunktet positivt innstilt til at en enda større del av undervisningen kan legges utenfor Tromsø. De

kliniske læringsmålene kan nok i stor grad læres ved hjelp av god undervisning av motiverte

undervisere/lærekrefter utenfor universitetet. Vi vil imidlertid advare mot at man starter en utbredt desentralisert

undervisning før man har etablert kvalitetskrav til basen utenfor Tromsø (lokalsykehus/distriktsmedisinske senter).

Det er dessverre en realitet i dagens helse Norge, inkludert Nord Norge, at det på mange mindre sykehus og i

kommunehelsetjenesten er utbredt bruk av kort tids vikarer. Det vil være tilnærmet umulig å sikre seg at slike

vikarer gir et godt pedagogisk tilbud til medisinstudenter.

Forslag: En forutsetning for at et lokalsykehus eller en enhet i primærhelsetjenesten blir godkjent for

desentralisert undervisning er en minimumsstandard av stabilt personell på undervisningsstedet.

Eksamen etter internasjonalt semester (13.3).

Det foreslåes egen eksamen etter internasjonalt semester (MED 401). Dette støttes stekt av oss som underviser på

MED401.

Tentativ liste over kliniske problemstillinger (9.5):

Forslagene på listen er gode og listen er omfattende. Fra et barnemedisinsk ståsted ønsker vi imidlertid å påpeke

at en rekke av de tematiske områdene som er foreslått vil ha helt forskjellige tilnærming og aktuelle

differensialdiagnoser hos barn enn hos voksne/eldre pasienter. Hvis et kjernepensum på rundt 100 caser

hovedsakelig blir med voksne pasienter vil barnemedisinske utfordringer lett forsvinne. Dette må tas opp til

vurdering før de kliniske casen utarbeides. En mulig løsning kan være at "tung pust" må omfatte både barn

(bronkiolitt, laryngitt, astma, CF) og voksne (KOLS, astma, lungekreft etc).

Poliklinikk for studenter:

I avsnitt 12.41 står det at "Det bør innføres et godt system for diktering og håndtering av de polikliniske

studentnotatene. I dag kan slike diktat bli liggende i lengre tid før de blir skrevet, noe som skaper problemer for

studenter som er kort tid innom de ulike avdelingene."

En kan opplyses at journalkomiteen på UNN nylig har behandlet (møte den 25.08.11) en ny dokumentmal i DIPS

som heter "poliklinikk-student". Denne malen er nå tilgjengelig i DIPS og medfører et krav om obligatorisk

kontrasignering av veileder. Dette vil sikre flyten av notatene i DIPS og notatene blir dermed også kvalitetssikret

på samme måte som epikriser.

Implementering av ny studieplan (14):

En omlegging av studieplanen vil kreve store ressurser av de som er undervisningsansvarlig. Det må settes av

ekstra tid/lønnsmidler i både hoved- og bistillinger for at dette skal kunne gjennomføres med god kvalitet. Hvis

ikke det gjøres er det stor fare for at revisjonsarbeid må komme på toppen av alle andre oppgaver og dermed lide i

kvalitet.

Nr.15) Høringsinnspill fra Hudsykdommer ved fagenhetsansvarlig Barbara Gasior-Chrzan, samt

Dagfinn Moseng og Katja Bremnes.

1. Hud og venerologi-faget må inngå i 6. året i klinisk rotasjon.

2. Klinisk eksamen i hud må flyttes til klinisk eksamen 6. året (som i dag).

3. Vi er positive til undervisning hvor studentene deltar mer aktivt i læringen, eks gruppeundervisning. Vi

mener dog at allmennlege eller eldre studenter ikke kan overta større deler av undervisningen, da vi tror

at kun spesialister har tilstrekkelig fagkunnskap for å ivareta et tilstrekkelig faglig nivå i undervisningen.

Dersom ikke dermatologer skal lede alle seminarer/case-grupper, så må gruppene-lederne få

gjennomgang av seminarene med dermatolog i forkant.

4. Kommentarer vedrørende ”tentativ liste over kliniske problemstillinger”:

Brann- og kuldeskader behandles ikke av hudlege og har ikke vært undervist av hudlege.

Sår/sårskade: sårskader behandles ikke av hudleger og har ikke vært undervist av

hudleger. Kirurger må undervise i disse temaene/casene.

Hudtumor og misfarget hud: bør endres til Hudtumores og dyspigmenteringer.

Hudutslett: Bør endres til Utslett. Dette er et svært tema (2/3 av hudfaget?) og må deles

opp i flere undertema (Utslett 1, 2 og 3 eller mer spesifikke case-titler eks. generaliserte

hudutslett, utslett hos barn, blemmer i huden, utslett i ansikt eller utslett i seboroiske

områder etc.).

Sår som ikke gror: bør endres til kroniske sår.

5. Venerologien kommer ikke til syne i fagplanen. Faget må hete Hud og venerologi. Det bør være minst to

caser om seksuelt overførbar sykdom i tillegg til flere forelesninger.

6. Det er uklart hvordan undervisningen skal organiseres og hvor mye tid som avsettes til hud og venerologi.

Vi mener hud og venerologi-kurset må tildeles minst 5 uker på 4. studieår, da 4 uker som studentene har i

dag er for lite.

7. Antall forelesningstimer kan trolig reduseres noe i forhold til dagens studieplan, men allerede i dag er

mange av forelesningen oversiktsforelesninger (bakterielle hudsykdommer, virale hudsykdommer,

seboroiske hudsykdommer, leggsår etc). Vi mener det fortsatt er behov for mange forelesninger, selv om

noen tema kan belyses i caser. Vi ser behov for mer undervisning venerologi og i behandling av

hudsykdommer (eks bad, lokale steroider, phototerapi, kompresjonsbehandling, eksisjoner etc.). Det bør

fortsatt være enkelte oversiktsforelesninger i hud og venerologi på 6.året som tidligere.

8. Vi ønsker at den kliniske rotasjonen i hud og venerologi på 6. året går gjennom hele året bortsett fra de 5

ukene hvor undervisningen på 4.året gis. Vi tror det hadde vært positivt å få til studentpoliklinikk på 6.

året innenfor hud og venerologi, men romsituasjonen ved hudpoliklinikken tillater muligens ikke dette.

Nr.16) Følgende uttalelse kommer fra Radiologisk avdeling, Tromsø

Ved radiologisk avdeling ser vi ofte store mangler i basalkunnskap hos henvisende leger. Dette gjelder spesielt

kunnskaper innen basal anatomi, fysiologi og patofysologi. Vår erfaring er at mange rekvirenter mangler helt

grunnleggende kunnskaper i medisinsk nomenklatur slik at samhandling og presis kommunikasjon blir svært

vanskelig.

De av oss som står for universitetsundervisningen observerer til dels store nivåvariasjoner mellom ulike studenter.

Vi mener at denne variasjonen er større enn hva man normalt burde forvente i en gruppe medisinerstudenter.

Også her er det de basale kunnskapene som mangler. Vi tror dette dels kan skyldes at det i stor grad er opp til

studentene selv å definere pensum, pluss ar de med dagens eksamensordning heller ikke i tilstrekkelig grad blir

testet med tanke på medisinske basalkunnskaper.

Når vi studerer utkastet til ny studieplan er vi bekymret for at den enkelte lege på selvstendig grunnlag skal kunne

forholde seg til den store kunnskapsmengden og rivende utviklingen i moderne medisin. I innstillingen til ny

studieplan brukes «factual overload» som argument for å gå over til kasusbasert pensum. Vi tror en slik endring

vil virke mor sin hensikt. Den totale kunnskapsmengden i medisin som her kalles «factual overload» har alltid vært

større enn hva den enkelte student kan lære seg. Dette har alltid vært en utfordring i medisinen og representerer

ikke noe nytt.

Vi ser et klart behov for å forbedre studieplanen i Tromsø. Fagplanen må gjennomgås grundig for å sikre en jevn

kvalitet på kursene. Kurslederfunksjonen bør styrkes slik at det kan legges klare føringer med tanke på innhold og

kvalitet av undervisingen. Vi foreslår en sterkere internkontroll av undervisningskvaliteten.

Den eksterne evalueringen av profesjonsstudiet medisin ved UiT (også kalt Roald-rapporten) fra 2006 peker på en

rekke viktige områder som må styrkes i studiet. Roald-utvalget skriver blant annet at kravet til basalvitenskapelig

forståelse gjennom utdanningsløpet ikke er koherent og fortsetter:

«Sammenliknet med de høye kunnskapskravene i det første året er det relativt lave krav til slik kunnskap i

de kliniske delene av studiet» (side 11)

Slik vi ser det vil forslaget til ny studieordning i enda mindre grad sikre at studentene tilegner seg slike

basalkunnskaper.

Roaldutvalget skriver videre:

«Vi anbefaler at det lages longitudinelle fagplaner for alle fag og at disse koordineres og jevning

oppdateres, f.eks årlig, i forbindelse med forberedelsene til kurs. Det vil kunne sikre at relevante og nye

fagelementer raskt inkorporeres i studiet og at man unngår «huller».» (side 11)

«Utdanningen bør utformes slik at studentene ved studieslutt behersker basalfagkunnskap og-forståelse som er

klinisk viktig som basis for den fremtidige yrkesutøvelse.

Basalfagsforståelsen er også viktig for å kunne forstå og ta i bruk ny biomedisinsk kunnskap.» (side 16)

Kasusbasert pensum vil ikke sikre en felles akademisk kunnskapsplattform for alle leger men snarere bidra til å

fjerne akademiet fra medisinstudiet og redusere det til en yrkesfaglig utdanning. Vi vil sterkt fraråde fakultetet å

innføre en slik studieordning.

Nr.17) Følgende uttalelse er fra Henrik Schirmer – fagenhetsansvarlig Hjerte/lunge og leder for

eksamenskommisjonen Med-500

Det er lagt ned et stort arbeid for å tydeliggjøre veien videre i revisjonen av medisinstudiet i Tromsø. Revisjonen

er pålagt som en del av kvalifikasjonsrammeverket vi er pålagt å utarbeide, men bygger også på tidligere

evalueringer av studieplanen.

Det legges opp til nye pedagogiske grep med case basert læring.

Pensum defineres dels ved læringsutbytte og læringsmål for hvert delemne, dels ved definering av case og

presentasjonsformer.

For Kurs 9 vil den foreslåtte plan innebære en økning av planlagt undervisning med ca. 6 timer pr uke. Pr i dag

har kurset 15 timer planlagt undervisning som økes til 23 timer. Dette skjer ved å legge inn ferdighetstrening med

2 timer, 3 time casegruppearbeid, 2 timer caseforelesning/gjennomgang. I tillegg 2 timer med case i

faddergrupper med eldre elever 1 gang pr kurs.

Ferdighetskurset (nåværende kurs 7) er foreslått fjernet og inkorporert i hvert enkelt delemne med 2 timer pr uke.

Dette vil innebære en betydelig økning av ferdighetstrening. Nå har det vært 12 timer over fire dager i kurs 7. Den

nye planen innebærer en mangedobling av denne undervisningen og vil kreve betydelige ressurser om den skal

være lærerstyrt. Det har allerede vært en den av PKU undervisningen, men vil nå mangle en samlet innføring før

oppstart av organ/funksjonsdelemnene.

Dette fordrer en svært tydelig instruks for disse timer gjennom hvert delemne.

Det sees som en klar forbedring at delemneprøvene gjøres obligatoriske, men det fordrer at det stilles krav til disse

MSQ prøvene så de får et akseptabelt testnivå.

Eksamen etter utplassering støttes også. Her bør tilbakemelding følge den samme mal som ved endelig praktisk

eksamen i Med-500.

Mer bruk av praksisarenaer støttes. Pr i dag er for eksempel 6. årsstudentene kun 4 timer på Hjertemed pol 1 gang

i løpet av året hvor de uten problem kunne vært tilstede 6 timer denne dagen.

I hovedtrekk opprettholdes dagens studieplan og evalueringsformer. Langsgående tema introduseres i tillegg og

planen vil som den nå foreligger binde opp betydelig mer av studentenes tid til planlagte til dels obligatoriske

undervisningstimer. Det stiller større krav til kvalitet av undervisningstilbudene.

Som det er anført i innstillingen fordrer planen mer bruk av lærerkrefter og mer undervisningsrom for

gruppearbeid. Bruk av faddergruppe undervisning vil kun i liten grad dekke det økede lærerbehovet.

Nr.18) Følgende er innspill fra Jon Florholmen og Eyvind J. Paulssen, gastromedisinsk fagmiljø,

Tromsø

Vi har gjennomgått forslag til ny studieplan med vekt på det faglige innholdet av gastromedisin og

gastroenterologisk kirurgi, da disse har vært samlet i ett delemne til nå.

1) Undervisningsform. Det legges stor vekt på ”case”-undervisning (kasuistikk-basert undervisning). Vi

mener ennå at en bred faglig kunnskap er den beste basis for tilnærming til pasient og bygging av

relasjoner med denne, og at bruk av kasuistikk-basert undervisning ikke må komme i konflikt med en god

kunnskapsplattform. Kasuistikker er en god hjelp for å sette kunnskapen i en meningsfylt sammenheng,

men man må kunne akseptere presentasjon av læringsmål som ikke alltid knyttes opp mot kasuistikker der

og da.

2) Det må foreligge en langsgående plan for ulike fagområder gjennom alle 6 studieår. Denne planen og

undervisningen i den er best ivaretatt av spesialister i feltene, selvsagt med innspill fra

allmennmedisinene.

3) I listen over problemstillinger i fordøyelse (s. 39) er ”Forstørred lever” kommet med som problemstilling.

Forstørret lever er i våre øyne ikke et interessant klinisk problem. Likeså er ”diarè” (feil stavet),

”obstipasjon” og ”endret avføringsmønster” kommet med som tre forskjellig punkter, men vi har

oppfattet listen som tentativ og regner med endringer her.

Konklusjon

Det er store mangler i revisjonsforslaget og er i sin nåværende form ikke tilfredsstillende for en studieplan. Den

største mangel er en langsgående plan gjennom alle studieårene for de ulike fagfeltene.

Nr.19) Uttalelse fra Svein Ivar Bekkelund som er fagenhetsansvarlig nevrologi med noe

supplering fra Svein Ivar Mellgren, Nevrologi Tromsø

Inndeling av case-tema er diskutabel. For eksempel pekes det på bevegelsesforstyrrelser (”movement disorders”)

som tradisjonelt defineres som en del av nevrologien, men som sammen med blant annet kraftsvikt og lammelser

kan stå hvor det er når man er oppmerksom på at slike forstyrrelser i hovedsak er manifestasjoner av sykdom og

skader i nervesystemet.

Det er viktig at studentene har ansvar for sin egen læring. Dette må gå klart fram av planen. Læringen må hvile

både på institusjonen og på studentene. Betydningen av å tilegne seg grunnleggende kunnskap i fag som anatomi,

fysiologi, farmakologi etc fremgår tydelig av studieplanen som en av flere viktige forutsetninger for å utvikle god

klinisk forståelse må presiseres.

Et problem med den nåværende studieordningen har vært at evalueringssystemet i for stor grad har vært

studentstyrt. Studentenes tilbakemeldinger har i stor grad blitt hensyntatt, og ordningen med evaluering av

organkurs har endret seg gradvis fra "kursprøver" til frivillige hjemmeoppgaver. Det er viktig at

evalueringssystemet forplikter både lærere og studenter, og er forankret i anerkjente pedagogiske

prinsipper. Ordningen med kontinuerlig veiledning der en student følges gjennom hele studiet av en lærer er en

ordning som forplikter lærerne.

Tilsvarende krav til studentene må gå like klart fram av studieplanen.

Nr.20) Uttalelse fra fagenhetsansvarlig ortopedi, Oddmund Johansen, Tromsø

Det er viktig å få til en dialogbasert undervisning i tillegg til forelesninger knyttet til sentrale deler av det

medisinske pensum. De studentaktiviserende metodene man tar i bruk tror jeg vil være svært logisk, pedagogisk

korrekt og nyttig.

Det beskrives på side 21 hvordan spesialisthelsetjenesten svikter med lite tid til studentundervisning, mangel på

lokaler og vansker med pasienter som illustrative kasus.

Disse problemene må ikke paralysere avgjørende myndigheter i å revidere disse forholdene slik at adekvat

undervisning kan gis. Man må sørge for at de mest kvalifiserte gir undervising, og løse slike tekniske problemer.

På side 37 pekes det på økende stoffmengde der faktakunnskap pøses ut uten en meningsfull sammenheng.

Løsningen på slike problemer angitt i Ny Studieplan synes å være å avgrense spesialistenes innflytelse på

undervisningen, å opprette akademiske legekontorer i primærhelsetjenesten og overføre ressurser og ansvar dit.

Det er imidlertid etter mitt syn viktig å fortsette å bruke spesialister i undervisning av medisinstudenter, og ikke i

for stor grad overføre slik undervisning til allmennleger. I en dialogbasert undervisning vil ofte spørsmål dukke

opp som allmennleger ikke i tilstrekkelig grad er familiær med. Den praksis som spesialistene driver, og deres

teoretiske utdannelse, gjør dem spesielt kvalifisert til å lede dialogbasert (studentaktiviserende) undervisning. Jeg

tror det vil være en svikt i forhold til de mest moderne prinsippene i medisinsk pedagogikk å ikke la fagfolk som

har strevd med hovedproblemene i sine respektive fag spille med i undervisningen av medisinstudenter. En viktig

forutsetning vil være å fokusere undervisningen bedre slik at mengden kunnskap en forventer blir bedre

kommunisert og at universitetet er i dialog med dem som bevisst går inn for å avgrense pensum.

Nr.21) Høringssvar fra Akuttmedisinsk, (anestesiologisk forskningsgruppe) ved Torkjel Tveita

(fagenhetsansvarlig), samt Mads Gilbert og Knut Fredriksen, Tromsø

Arbeidsmetode. Gruppen har hatt to samlinger der alle de faste vitenskapelige ansatte har deltatt og kommet med

innspill til høringssvaret. Forhold som er tatt opp i innstillingen og som får konsekvenser for den undervisning

som gis av vår gruppe er blitt spesielt vektlagt i vårt høringssvar. Denne undervisning er:

Med 100: Førstehjelpskurset

Med 401: Akuttmedisin-kurset

Med 600: Treningsseminar på ferdighetssenteret

Del 1

Kapittel 5

5.1 – 5.23

Vår kommentar: Alle tidligere utredninger og ikke minst i den eksterne evalueringen som kom i 2006, ledet av

professor Borghild Roald, så har deling av kull etter opptak vært en sentral forutsetning for å sikre kvalitet i

studiet. Det er derfor påfallende at i den forelagte innstilling fra prosjektgruppen så er dette forhold knapt nevnt

og i alle fall ikke drøftet. For oss som skal ivareta den kliniske undervisningen innenfor ett av de kurs der

„håndverksmessig praksis‟ er viktig å trene individuelt og i smågrupper, er et studenttall på 100 pr

undervisningstime et nærmest umulig antall å sikre god praktisk, klinisk undervisning. Derimot vil et halvert antall

studenter pr. kurs, om enn vi må gjenta kurset 2 ganger pr. år, sikre god undervisning i grupper på 4-5 studenter

og med 50 % reduksjon i det antall grupper vi i dag må forsøke å håndtere inn i den kliniske hverdag på

operasjonsstuer og intensivavdelingen. Det samme gjelder den praktiske trening i sentrale akuttmedisinske

ferdigheter og prosedyrer som hjerte- lungeredning, ledelse i akuttmedisinske krisesituasjoner osv.

Del 2

Kapittel 8

8.1 – 8.3 Desentralisert legeutdanning

Vår kommentar: I lys av de siste 10-års manglende rekruttering av leger til landsdelen, spesielt til

primærhelsetjenesten, men også til spesialisthelsetjenesten utenfor de store byene, støttes det overordnede mål i

innstillingen om å styrke medisinerutdanningen og også å gi den en distrikts-medisinsk profil.

Imidlertid har gruppen vansker med å forstå hvordan en dårlig bemannet distrikts-helsetjeneste skal kunne styrkes

ved at disse nå i innstillingen samtidig planlegges å ta et økt ansvar for grunnutdanningen i medisinerstudiet.

Mangelen på personale med spesialistkompetanse, og spesielt med formell pedagogisk utdanning, vil i lang tid

fremover være fremtredende i de sentra som det i innstillingen er tiltenkt å ta økt ansvar for medisinerutdanningen

(lokalsykehus og distrikts-medisinske sentra). Dette vil i den nåværende situasjon føre til mangelfull

utdanningskvalitet for de medisinske kandidater, et forhold som med den nåværende bemanningssituasjon vil bidra

til ytterligere å svekke nyrekruttering.

Kapittel 9

9.1 – 9.3 Faglig innhold i revidert studieplan

Vår kommentar: De visjoner som fremføres og som er inspirert av besøk ved utenlandske

undervisningsinstitusjoner er preget av nytenking. Visjonene virker spennende og er også i tråd med den

undervisningsform vår gruppe har brukt i utstrakt grad i studentundervisningen de siste årene. Spesielt gjelder

dette undervisningen i “Førstehjelpskurset” som har høstet mye gode tilbakemeldinger og systematiske

evalueringer fra studentene.

Imidlertid er det den gode kvaliteten på den daglige undervisning som er fundamentet for alle visjoner om god

utdanning. Det er derfor viktig at undervisere på alle trinn i utdanningen gis alburom til forberedelse og

gjennomføring av god undervisningen uten at denne må utføres på bekostning av andre funksjoner som forskning

og klinisk aktivitet. Visjonene i den nye utdanningsreformen kan bare realiseres ved at de som skal utføre jobben

har en samstemt oppfatning av mål og metode; først da kommer entusiasmen og skapergleden som vil være den

nødvendige drivkraften.

9.4 – 9.5 Definering av medisinske basisfag

Vår kommentar: I ”Tentativ liste over kliniske problemstillinger” finner vi svært få av de integrerte kliniske

problemstillinger som vi foreleser i vårt kurs “Akuttmedisin”. Vi forventer at planleggingskomiteen tar kontakt

med hver enkelt gruppe for å diskutere frem til en komplettering av listen.

Kapittel 10

10.1 - 10.2 Organisering av studiet

Fokus på global helse, fattigdomskløften og de internasjonale helseutfordringene må styrkes. Det gis i dag lite,

samlet undervisning om de sentrale, globale helse- og miljøproblemene og om Norges rolle i bistands- og

utviklingsarbeid innen helsefeltet. UiT og Tromsø kommune profilerer seg sterkt som “solidaritets”-institusjoner

med et internasjonalt fokus. Dette gjenspeiles i for liten grad i aktuelle studieplanrevisjon. Med Norges rolle som

en tung internasjonal aktør både i bistand og i internasjonale militære aksjoner, bør studentene møte disse

sentrale problemstillingene på noen, samlete punkter i studiet. Vår gruppe har fokusert disse temata en halv dag i

katastrofemedisin-kurset, men vi savner en helhetlig framstilling av global og internasjonal helse.

10.21 Nye tema og de valgfrie emnene

Vår kommentar: Det er gledelig å lese at disse periodene er tiltenkt et fastere opplegg i.h.h. til de opprinnelige

planer for “5.års oppgaven”. Under en fastere struktur vil disse periodene kunne benyttes formålstjenlig – ikke

slik som det nå har fungert for en alt for stor gruppe av studentene!

10.4 Studieårene

Første studieår MED -100

Vår kommentar: Vår gruppe underviser i et klinisk fag, men likevel øyner vi behovet av at basalfagene legges stor

vekt. Vi etterlyser at det på et slags filosofisk-prinsipielt grunnlag fattes vedtak om at kunnskap innen fysiologi på

alle områder vektlegges. Fysiologi som fag er grenseoverskridende, og beskriver hele tiden dynamikken mellom

form og funksjon. Altså: Det nye Tromsø-studiet må ta parti for den menneskelige (og i en videre kontekst -

økosystemenes) fysiologi. Fysiologien bør undervises av medisinere, eller folk som jobber tett opp til medisinere,

og ikke bli et fag som studentene oppfatter som adskilt fra studiet ellers. Det fysiologiske perspektiv må inn i alle

fag, og spesielt innen sirkulasjon/respirasjon, nevrologi, fordøyelse, nyre-medisin og akuttmedisin.

10.5 Langsgående delemner.

Vår kommentar: Ved å vedta en tidsmessig ny studieplan med fokus på “morgendagens lege” savner vi sterkt et

sentralt tema som fokuserer på legen som leder og beslutningstager. Dette bør være et eget tema som foreleses av

utøvere av denne disiplin og der det kan benyttes gruppeoppgave og annen studentaktiviserende undervisning.

Dersom morgendagens leger mangler opplæring i ledelse, innsikt i organisasjonsstruktur og beslutningsorganer i

den institusjon der han/hun skal utføre sitt virke som lege så er dette i beste fall en forglemmelse i det nye

undervisningspensum. Det samme gjelder legen som team-leder i krevende og tidskritiske kliniske situasjoner.

Kapittel 11

11.1 – 11.1.9 Undervisningsemner og pedagogiske metoder

Vår kommentar: I dette kapittelet er nedfelt en god del nye planer for organisering av undervisningen som er lite

konkretisert, men likevel kan virke interessant og gi inspirasjon til nytenking. Spesielt dette forhold at man tenker

seg en reduksjon i antallet forelesninger og heller erstatter deler av nåværende timeplan med studentaktiviserende

smågruppe-undervisning faller sammen med vår gruppes nåværende undervisningsform, spesielt i

“Førstehjelpskurset”.

Likevel har vi vansker med å få på plass logistikken i den tiltenkte studieplanen anvendt på vårt eksisterende

organkurs “Akuttmedisin”. Dersom vi tar inn over oss at ukens timeplan innbefatter 12 forelesningstimer og 1

fordypningsdag (= forelesningsfri) pr. uke så gjør vi følgende overslag: Smågruppeundervisning er i praksis 10

studenter pr. gruppe. Med kull på 100 studenter (i internasjonalt semester vil dette antallet være økt) så utgjør det

minst 10 grupper, og hver gruppe skal ha én veileder. Da trenger vi 10 gruppeledere i 4 undervisningstimer pr.

uke. Spørsmål: Hvor skal vi rekruttere disse 10 gruppelederne fra til 4 timer pr. uke? Prosjektgruppa planlegger at

studenter fra senere kull skal fylle gruppeleder-funksjonen. I vårt tilfelle vil disse studentene bare kunne

rekrutteres fra 6. studieår da 5. års studenter er ute av campus i desentralisert klinisk praksis. Av innhentede

opplysninger fremgår at 6-års studenter skal ha gruppelederpraksis som et obligatorisk element i sin studietid.

Samtidig med vårt pågående organkurs så løper 2 andre organkurs som også vil være i behov av gruppeledere

dersom foreslått undervisningsstruktur skal gjennomføres. Ved å gjennomføre dette tankeeksperimentet på vårt

organkurs så fortoner denne undervisningsformen seg som vanskelig gjennomførbar grunnet manglende

lærerkapasitet. I tillegg kommer det vesentlige moment av våre student-lærere i smågrupper er dedikerte studenter

som vi selv har lært opp til denne undervisningsformen.

I vårt kurs “Akuttmedisin” gis studentene opplæring i akuttmedisinske teknikker som krever 1:1 forholdet student:

lærer inne på operasjonsstuene. Med nåværende studenttall tilsier dette i 8 grupper pr. dag. I praksis viser seg

umulig å sikre at studenter i alle disse gruppene får denne opplæringen. Vår gruppe har derfor følgende forslag: I

praksisperioden i kirurgi (6 uker) på 5. studieår må også praksis på anestesiavdelingen inngå der studentene

sikres den omtalte 1:1 opplæring i akuttmedisinske teknikker på operasjonsstuene. Dette kan med fordel

gjennomføres ved at studentene deltar i anestesiforberedelser og gjennomføring på pasient som er journalskrevet

av samme student. Videre kan studenten følge pasienten i intensivavdelingen/oppvåkningsavdelingen og dermed

sikres også den totale innsikt og forståelse av kirurgisk pasientbehandling. Denne ordning bør innføres med

virkning fra det første kull som heretter deltar i 5. års praksis.

Kapittel 12

12.1 Systematisk klinisk ferdighetstrening

I dag får studentene i løpet av siste studieår ferdighetstrening i akuttmedisinske problemstillinger. Undervisningen

gis som en to timers forelesning som er grunnlaget for hvordan studentene kan forberede seg til å løse komplekse

oppgaver under tidspress, og deretter undervises det i problemløsning i grupper på ti studenter. Det trenes i

problemløsning med modeller, mannekenger og gruppediskusjoner på ferdighetssenteret. I sin nåværende form

vektlegger undervisningen at studentene skal integrere kunnskaper tilegnet i andre deler av studiet og bruke det på

komplekse akuttmedisinske problemer, som akutt hjertesykdom, hjertestans og behandling av alvorlig skadde

pasienter. Det legges vekt på utfordringer som møtes tidlig i karrieren som leger og i distrikt, og trening i

refleksjon over egen evne og potensiale til å løse slike utfordringer..

Treningen utfordrer studentene til både å bruke akuttmedisinske behandlingsalgoritmer og integrere dypere

medisinsk forståelse i behandling av akutte tilstander. På denne måten forberedes de kommende legene i å skulle

fylle legens rolle i de tverrfaglige teamene som har ansvaret for akuttmedisin i dag.

Gruppene er for store, og det er krevende å gi hver student personlig trening i problemløsning som står i forhold

til tidsbruk (en dag). Dette kan løses ved å dele gruppene i to, og ha dobbelt så mange treningsdager. Dette er

imidlertid en undervisningsform som krever erfarne lærekrefter, og det vil neppe kunne gå an å trene studentene

på denne måten uten at læreren har egen erfaring fra moderne akuttmedisinsk organisering.

Nr.22) Innspill fra kirurgisk avdeling ved fagenhetsansvarlig Øivind Irtun, Tromsø

Vi er positive til at det endelig er kommet en innstilling til revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige

fakultet. Når det er sagt så har vi innsigelser vi mener man må ta hensyn til i den videre prosess fram mot ny

studieplan.

Pedagogiske metoder

Vi er positive til reduksjon i antall kateterforelesninger og mer case-basert undervisning. Vi er fortsatt av den

mening at oversiktsforelesninger i hvert delemne er effektiv og hjelpende pedagogisk læring.

Manglende innspill fra fagpersoner

Arbeidsgruppe VIII, IX og X har bestått av til sammen rundt 40 fagpersoner. Det er gjort et formidabelt arbeid

men ingen sluttrapporter er blitt krevd eller er innlevert fra disse arbeidsgruppene. Dette betyr at innspillene om

de ulike studieårene til ”innstillingen for revisjonen” bygger på en delrapport, samtaler med lederne og kanskje

møtereferater. Innstillingen mangler derfor viktige innspill fra mange fagpersoner som har meget lang erfaring

med medisinerutdanningen i Tromsø og deres meninger.

Deling av kullene

Undertegnede har vært medlem i arbeidsgruppe IX. Det har vært mange drøftinger om deling av kullene og

meningene har vært flere. I Roald-rapporten anbefales det varmt at man foretar en deling av kullene i opptak av

50 studenter i august og tilsvarende antall i januar (pkt 5.2). Årsaken er å bedre fordelingen av studenter i

avdelingen. Færre studenter samtidig gir bedre læring og det er stor fordel for avdelingene å ha studenter mer

jevnt utover hele året. For mange studenter på uketjenester er den eneste negative faktor som går igjen i

kursevalueringer fra studentene de siste 10 årene. Det positive i deling av kullene er også nevnt i møtereferat fra

Styringsgruppa.

Det er derfor underlig at deling av kullene ikke er nevnt i innstillingen til revisjon. Vi kan heller ikke finne det

igjen i møtereferater fra Revisjonsgruppa.

Redusert tjeneste i kirurgisk avdeling 5. studieår

Studentene er 8 uker i kirurgisk avdeling i 5. studieår. Arbeidsgruppe X foreslo å redusere denne tjenestetiden med

1 uke. Prosjektgruppen har redusert tjenesten til 6 uker. Med det store sykdomspanorama som studentene

nødvendigvis må ha kjennskap til så reduserer dette kvaliteten på klinisk tjeneste i kirurgiske fag og man er nå

kommet under en forsvarlig grense. Vi vil sterkt anbefale at tjenesten økes til minimum 7 uker på ei kirurgisk

avdeling.

Redusert kunnskapsmengde i somatiske fag?

Man kan få inntrykk av at den nye studiemodellen vil medføre redusert kunnskapsmengde i somatiske fag. Om så

er tilfelle så er det absolutt ikke akseptabelt. Vi er sikre på at heller ikke det norske samfunn aksepterer et redusert

faglig nivå på de nyutdannede legene.

Desentralisert legeutdanning?

Ønsker om desentralisering av deler eller hele studiet har fått fremtredende plass i innstillingen. Vi kan vanskelig

tenke oss at medisinstudenter skal kunne få nødvendig og bred nok kunnskap uten å være på sykehusavdelinger. Vi

stiller oss undrende til hvorfor dette får plass i innstillingen og hva som er så negativt med å lære klinisk medisin

på somatiske avdelinger.

Innstillingen fra prosjektgruppen bærer preg av en fagpolitisk slagside som mangler rot i flertallet av fagpersoner

på fakultetet. Viktige innspill fra Roald-utvalget, enkeltpersoner, arbeidsgrupper og Styringsgruppe er utelatt mens

andre meninger, som vi har vanskelig å finne igjen i referater, har fått framtredende plass i innstillingen. Vi kan

heller ikke finne en gjennomgående rød tråd fra de foreliggende referater i Prosjektgruppe og Styringsgruppe til

den ferdige innstillingen.

Vi mener det er viktige endringer som må til før den nye studieplanen er et framskritt for utdanning av medisinere

på Universitetet i Tromsø.

Høringsuttalelse – ØNH-seksjon, IKM

Ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

Det vises til mottatt innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet.

Innstillingen ble diskutert i møte for avdelingens ansatte den 16/9-11. Vi har følgende

kommentarer:

1) Vi ser det som hensiktsmessig at det undervises i Øre-nese-halspensum under Med-

200 på 2. året og Med-500 på 6. året. Eksamen i ØNH-sykdommer bør være på 6. året

som nå. Det er ikke behov for undervisning i ØNH-faget under Med-400.

2) Innstillingen tas for øvrig til etteretning. Vi er innstilt på å delta i utviklingen av

læringsmål og kasuistikker som ledd i forbedringen av medisinstudiet i Tromsø.

Tromsø, 26/9-11

Niels Chr. Stenklev

Fagansvarlig

ØNH-seksjon, IKM

1

Høring – ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

Uttalelse fra Institutt for samfunnsmedisin(ISM)

Det vises til Innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det

helsevitenskapelige fakultetet, samt Høringsbrev av 31.08.11 (2011/4310).

ISM har tidligere i år etablert en referansegruppe opp mot denne høringen. Her har deler av

planarbeidet i revisjonskomiteen vært tatt opp og det ble besluttet at fagenhetene kunne

utarbeide egne uttalelser. Det er kommet uttalelser fra Fagenhet for forebyggende medisin og

helsefremmende arbeid og fra Toralf Hasvold (om global helse og internasjonal helse). Disse

uttalelser er vedlagt.

I tillegg har Fagenhet for allmennmedisin utarbeidet en egen høringsuttalelse. Denne fagenhet

er egen høringsinstans. Enhetens uttalelse følger derfor i sin helhet som vedlegg.

Generelt:

Innstillingen til ny medisinsk studieplan er utformet på et relativt overordnet plan. ISM vil

framheve at sammenhengen med prinsippdokumentet “Morgendagens leger” er god. Det

framgår også at prosjektgruppen har satt seg grundig inn i utviklingstrekk i internasjonalt

studieplanarbeid, dette var lite vektlagt i en tidlig fase. Slik innstillingen nå foreligger hentes

det på godt vis inn elementer fra andres modeller, det godtgjøres at disse kan implementeres i

vårt landskap.

ISM mener at den reviderte studieplan vil være et godt grunnlag for å utdanne leger som har

den kompetanse som samfunnet har behov for de kommende år, - et samfunn med en aldrende

befolkning, endret sykdomspanorama og økt innslag av minoriteter. Gjennomføring av

Samhandlingsreformen vil føre til at et stort ansvar for utredning, behandling, oppfølging og

rehabilitering av pasienter flyttes fra institusjonene til primærhelsetjenesten. I tråd med dette

er det riktig at fokus for medisinstudiet rettes mot allmenn-/primær-medisin, og at

spesialiteten får et betydelig ansvar for legeutdanningen.

ISM støtter de generelle pedagogiske prinsippene som er nedfelt i planen, med redusert bruk

av kateterforelesninger og økt fokus på studentaktiviserende undervisning. Innføring av ulike

typer gruppeundervisning, økt bruk av fadderundervisning, og innføring av casebasert læring

synes velbegrunnet.

ISM ser imidlertid en rekke store utfordringer når det gjelder å konkretisere og gjennomføre

den nye studieplanen i praksis. Når planen blir vedtatt må arbeid med disse utfordringer

startes umiddelbart. Det er realistisk at planen kan implementeres fra høsten 2012, og ISM vil

bidra til dette. I de påfølgende år vil sannsynligvis Samhandlingsreformen gjennomføres.

Dette vil kunne medføre at implementering av den nye studieplanen må justeres i forhold til

organisatoriske nyordninger.

Kommentarer til noen spesifikke forhold i planforslaget:

1. Nytt studieopplegg med økt egenaktivitet for studentene krever at det legges betydelig

arbeid i å utarbeide gode læringsutbyttebeskrivelser og kliniske problemstillinger som

2

definerer kjernepensum, slik at studentene vet hva som forventes av dem når de er

ferdige med grunnutdanningen.

2. Det vil være viktig å klargjøre, særlig for sykehusbaserte klinikere, hva en

medisinstudent skal lære i sin grunnutdanning, og hva som skal læres i legenes

spesialistutdanning etter grunnutdanningen.

3. ISM mener at de to delemnene Legerollen/Tannlegerollen og Pasientmøte bør

videreutvikles som en enhet. Temaene som omhandles i disse to delemnene griper så

mye over i hverandre at et skille virker kunstig. Det er risiko for overlapping og

dobbeltundervisning. Det bør legges vekt på noen (få) oversiktsforelesninger, og stor

grad av praktisk trening.

For delemnet Vitenskapelig kompetanseutvikling bør det presiseres hva som er

læringsmål for alle, og hva som er mål for valgfrie tilbud.

4. Bruk av basisgrupper som læringsarena er krevende. Gruppene bør ledes av leger. Det

må lages ordninger som sikrer at grupper som ikke fungerer kan endres, både når det

gjelder studentsammensetning og mentorer. Mentoransvaret bør tidsbegrenses.

Erfaring fra andre læresteder viser at flertallet av mentorer ønsker avløsning etter en

periode på ca. to år.

5. ISM støtter innføring av casebasert læring som pedagogisk metode. Det vil imidlertid

være helt avgjørende at klinikere knyttet til IKM og UNN involveres på en

forpliktende måte i utarbeidelsen av casene, også når casene skal videreutvikles utover

i studiet ved at flere problemstillinger kobles til i forbindelse med spirallæringen.

6. Det er lagt vekt på at medisinstudentene skal trene i praktisk samhandling med

studenter fra andre helseprofesjoner. Det er bra. ISM vil understreke at det er viktig å

etablere et godt samarbeid om slik trening med IHO.

7. Det er viktig at medisinstudentene allerede fra første studieår utplasseres hos

allmennleger. ISM er en smule skeptisk til at det etableres såkalte akademiske

allmennpraksiser, og spesielt en egen universitetsklinikk/helsestasjon på

universitetsområdet, for å få dette til. En må i alle fall nøye studere erfaringen med

slike ordninger fra andre steder. Det kan være vel så bra å utvikle avtaler med

ordinære allmennpraksiser i landsdelen.

8. På side 61 er det skissert uketimeplaner for andre og tredje studieår. Disse framstår

som nokså timeplantunge, med ganske mange forelesinger og ikke noe i nærheten av

en en lesedag. Selvfor de årene det dreier seg om står ikke dette helt i stil med flere av

prinsippene som planen skal bygge på.

Utfordringer knyttet til implementering:

Det gjenstår mye arbeid med å konkretisere mange sider ved planforslaget fram mot en

implementeringsfase. For ISM er det avgjørende at arbeidet og oppgavene fordeles mellom

de medisinske instituttene. Hittil har vårt institutt stått for en stor del av innsatsen i

revisjonsarbeidet, både kvalitativt og kvantitativt. I fortsettelsen vil det være avgjørende at at

alle instituttene bidrar svarende til de faglige ansvarsområdene som de vil få (og den

3

økonomiske uttellingen som vil komme). Involveringen vil være vesentlig for å

“internalisere” studiet i lærerkorpset.

Det er en rekke mer konkrete forhold som må arbeides med fra den dagen fakultetsstyret har

gjort sitt vedtak. De viktigste områdene sett fra vårt ståsted vil være:

1. For å gjennomføre planen i primærhelsetjeneste må det etableres ordninger som sikrer

at avtaler og økonomi mellom kommunene og Universitetet kommer på samme nivå

som over tid har vært utviklet med institusjonshelsetjenesten. Dette arbeidet må

prioriteres.

2. Det er nødvendig å vesentlig øke ressursene i allmennmedisin, både på akademisk

nivå og på praksisnivået.

3. Den nye studieplanen vil bety økte krav til lærernes pedagogisk (og faglige)

kompetanse. Det må etableres ordninger for pedagogisk opplæring og utvikling for

lærere som allerede er universitetsansatte, og det må settes høyere krav til pedagogisk

kompetanse ved nytilsettinger.

29.09.11

Bjørn Straume

Instituttleder ISM

Vedlegg:

1. Høringsuttalelse fra Fagenhet for forebyggende medisin og helsefremmende arbeid

2. Høringsuttalelse ad global helse

3. Høringsuttalelse fra Fagenhet for allmennmedisin

4

4. Vedlegg 1:

Fagenhet for forebyggende medisin og helsefremmende arbeid ved Institutt for

samfunnsmedisin vil berømme Prosjektgruppen for en spennende og framtidsretta overordnet

plan for legestudiet i Tromsø.

Føringene er stort sett på det overordna plan, og hvor vellykket planen blir avhenger i stor

grad hvordan en lykkes i å gjennomføre de overordna mål i praksis.

I innledningen er målsettingen av utdanningen beskrevet som:

“Kort oppsummert skal medisinstudiet gi studentene tilstrekkelig kompetanse i medisinsk

undersøkelse, diagnostikk og behandling slik at de kan iverksette og utføre adekvat utredning,

behandling og oppfølging i samarbeid med pasienten. De skal kunne gjennomføre en

medisinsk konsultasjon og møte pasienter på en empatisk og respektfull måte, også på tvers

av kulturelle forskjeller. Gjennom studiet skal studentene få opplæring i en vitenskapelig

innstilling til faget medisin – dvs. en kritisk, søkende og reflekterende holdning til medisinsk

kunnskap og praksis, med vekt på pasientsikkerhet og forbedringskunnskap. De skal også få

opplæring og erfaring i samhandling med kolleger og andre helseprofesjoner, og kjenne egen

begrensning i kompetanse. Grunn- og spesialistutdanning må ses i sammenheng og det må

settes klare og differensierte læringsmål på forskjellig nivå i utdanningsløpet.”

I kapittel 9.1 er dette nærmere presisert i de overordna læringsmål for studiet.

“Mål – å utdanne leger med helhetlig kompetanse som gjør dem i stand til å redusere lidelse

og fremme helse gjennom pasientrettet arbeid i helsetjenesten, undervisning, fagutvikling,

forskning og formidlingsarbeid.

Det primære læringsmål er at den nye lege skal klare å skape relasjoner med pasienten for å

kunne undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse forhold som

a. forårsaker lidelse

b. gir behandlingsmuligheter og

c. påvirker prognosen

Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av tilgjengelige

ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.

Den nye lege skal klare å:

1) Skape posisjoner gjennom å forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og

plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon.

2) Skape beslutninger gjennom å klargjøre problemstillinger i pasientens tilstand og

strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger.

3) Skape informasjon gjennom å søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon.

4) Skape handling gjennom å utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske,

terapeutiske og logistiske handlinger.

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker til og behov for

informasjon og medbestemmelse.

5

Videre skal den nye lege:

A. Skape helsefremmende tiltak for individer og populasjoner gjennom å aktivt interagere

med lokale nettverk og samfunnsstrukturer i samarbeid med andre.

B. Skape livslang læring gjennom å utvikle egen kompetanse som er relevant for det kliniske

arbeide, helsefremmende tiltak og veiledning av pasienter, studenter og andre.”

Fagenhet for forebyggende medisin og helsefremmende arbeid slutter fullt opp om disse

læringsmålene. Og vi mener at satsingen på økt studentaktivitet med utgangspunkt i

pasienthistorier er velegnet til å belyse: hva som forårsaker lidelse, herunder om det kan forebygges og eventuelt hvordan

hvilke tiltak av forebyggings og stønadsmessig art som kan være med å optimalisere behandling

hvordan bruk av ulike velferdsordninger som folketrygdens ytelser kan optimalisere prognosen.

Med andre ord, en vurdering om det er noen forebyggende tiltak som kan gjøres for den

individuelle pasient, eller om det bør settes i gang mer allmenne forebyggende tiltak, bør

bakes inn i alle "Casene" . Vurderingen må vise at det er tenkt på argumenter for og imot.

I tråd med målsettingen om å belyse det vanlige, det illustrerende og det farlige bør både

forebyggende og trygdemedisinske vurderinger vektlegges særskilt i et utvalg av

pasienthistoriene og med økende kompleksitet gjennom studiet.

I oversikten over delemner punkt 10.3 er det lagt opp til egne temadager i sosial- og

trygdemedisin fjerde studieår. Dette kan være hensiktsmessig men hovedtyngden av

studentenes læring bør tilegnes i egenaktiviteten knyttet til pasienthistoriene. Men også

erfaringsutveksling rundt legerollen i basisgrupper vil være av stor betydning, og særlig etter

at studentene har tilegnet seg en del egenerfaring med sykmelding og beslekta

trygdemedisinske tema i praksisperiodene.

Hvor godt den nye studieplanen med lykkes med å framheve en bio-psyko-sosial

forståelsesmodell vil også avhenge av at en lykkes å integrere både forebyggende og sosial-

og trygdemedisinske elementer i den casebaserte læringen.

Innstillingen påpeker vesentlige behov for både nye areal på campus, og nye lærekrefter ved

desentralisert undervisning. Samtidig er det all grunn til å forvente betydelig økt behov for

lærerkrefter for å ivareta veiledning i den studentaktiviserende undervisningen som i hoved

sak vil foregå i mindre grupper.

Vennlig hilsen

Vedlegg 2:

Høringsnotat: Innstilling til studieplan 2012

Ad: 10.44 Fjerde studieår MED – 401

Global helse

6

Kapitlet omhandler et av de viktige nye innslagene i den nye studieplanen. Det er en

internasjonal trend å løfte fram kunnskaper og forståelse av Global Helse i grunnutdanningene

i helseprofesjonene. Derfor er det viktig at dette tema også tas med i studieplanen i Tromsø.

Avklaring av begreper:

Internasjonal Helse dreier seg om samspillet og samarbeidet mellom nasjonalstatene for å

bedre folkehelsa i regioner og globalt.

Global Helse er den globale epidemiologi (helsestatus i verden) og globl ”public health”

(ulikhetene i verdens helse og mekanismene som skaper ulikhetene) i et perspektiv uten

nasjonalgrenser.

I forslaget til studieplan for MED – 401 bør det konkretiseres at dette skal inneholde

kunnskaper om:

Oversikt over den globale helsestatus

Determinantene for helseulikhetene i verden

De internasjonale NGOers rolle og FNs agencies ( for eksempel WHO) rolle i å bedre

den globale ”public health” og forbedre ulikhetene innen helse i verden

Forstå sammenhengen mellom helse og politikk både nasjonalt og internasjonalt

Helse og menneskerettighetene

Bistand etter katastrofer og i bistand til utviklingsarbeid

Tromsø, 15.09.11

Med hilsen

Toralf Hasvold ISM

Fagenhet for forebyggende medisin og helsefremmende arbeid ved Institutt for samfunnsmedisin vil

berømme Prosjektgruppen for en spennende og framtidsretta overordnet plan for legestudiet i Tromsø.

Føringene er stort sett på det overordna plan, og hvor vellykket planen blir avhenger i stor grad hvordan

en lykkes i å gjennomføre de overordna mål i praksis.

I innledningen er målsettingen av utdanningen beskrevet som:

“Kort oppsummert skal medisinstudiet gi studentene tilstrekkelig kompetanse i medisinsk undersøkelse,

diagnostikk og behandling slik at de kan iverksette og utføre adekvat utredning, behandling og

oppfølging i samarbeid med pasienten. De skal kunne gjennomføre en medisinsk konsultasjon og møte

pasienter på en empatisk og respektfull måte, også på tvers av kulturelle forskjeller. Gjennom studiet

skal studentene få opplæring i en vitenskapelig innstilling til faget medisin – dvs. en kritisk, søkende og

reflekterende holdning til medisinsk kunnskap og praksis, med vekt på pasientsikkerhet og

forbedringskunnskap. De skal også få opplæring og erfaring i samhandling med kolleger og andre

helseprofesjoner, og kjenne egen begrensning i kompetanse. Grunn- og spesialistutdanning må ses i

sammenheng og det må settes klare og differensierte læringsmål på forskjellig nivå i utdanningsløpet.”

I kapittel 9.1 er dette nærmere presisert i de overordna læringsmål for studiet.

“Mål – å utdanne leger med helhetlig kompetanse som gjør dem i stand til å redusere lidelse og fremme

helse gjennom pasientrettet arbeid i helsetjenesten, undervisning, fagutvikling, forskning og

formidlingsarbeid.

Det primære læringsmål er at den nye lege skal klare å skape relasjoner med pasienten for å kunne

undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse forhold som

a. forårsaker lidelse

b. gir behandlingsmuligheter og

c. påvirker prognosen

Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av tilgjengelige ressurser

og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.

Den nye lege skal klare å:

1) Skape posisjoner gjennom å forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet

til legens rolle i en gitt situasjon.

2) Skape beslutninger gjennom å klargjøre problemstillinger i pasientens tilstand og strukturere måter

for å håndtere disse problemstillinger.

3) Skape informasjon gjennom å søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon.

4) Skape handling gjennom å utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og

logistiske handlinger.

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker til og behov for informasjon og

medbestemmelse.

Videre skal den nye lege:

A. Skape helsefremmende tiltak for individer og populasjoner gjennom å aktivt interagere med lokale

nettverk og samfunnsstrukturer i samarbeid med andre.

B. Skape livslang læring gjennom å utvikle egen kompetanse som er relevant for det kliniske arbeide,

helsefremmende tiltak og veiledning av pasienter, studenter og andre.”

Fagenhet for forebyggende medisin og helsefremmende arbeid slutter fullt opp om disse læringsmålene.

Og vi mener at satsingen på økt studentaktivitet med utgangspunkt i pasienthistorier er velegnet til å

belyse:

hva som forårsaker lidelse, herunder om det kan forebygges og eventuelt hvordan

hvilke tiltak av forebyggings og stønadsmessig art som kan være med å optimalisere behandling

hvordan bruk av ulike velferdsordninger som folketrygdens ytelser kan optimalisere prognosen.

Med andre ord, en vurdering om det er noen forebyggende tiltak som kan gjøres for den individuelle

pasient, eller om det bør settes i gang mer allmenne forebyggende tiltak, bør bakes inn i alle "Casene" .

Vurderingen må vise at det er tenkt på argumenter for og imot.

I tråd med målsettingen om å belyse det vanlige, det illustrerende og det farlige bør både forebyggende

og trygdemedisinske vurderinger vektlegges særskilt i et utvalg av pasienthistoriene og med økende

kompleksitet gjennom studiet.

I oversikten over delemner punkt 10.3 er det lagt opp til egne temadager i sosial- og trygdemedisin

fjerde studieår. Dette kan være hensiktsmessig men hovedtyngden av studentenes læring bør tilegnes i

egenaktiviteten knyttet til pasienthistoriene. Men også erfaringsutveksling rundt legerollen i

basisgrupper vil være av stor betydning, og særlig etter at studentene har tilegnet seg en del egenerfaring

med sykmelding og beslekta trygdemedisinske tema i praksisperiodene.

Hvor godt den nye studieplanen med lykkes med å framheve en bio-psyko-sosial forståelsesmodell vil

også avhenge av at en lykkes å integrere både forebyggende og sosial- og trygdemedisinske elementer i

den casebaserte læringen.

Innstillingen påpeker vesentlige behov for både nye areal på campus, og nye lærekrefter ved

desentralisert undervisning. Samtidig er det all grunn til å forvente betydelig økt behov for lærerkrefter

for å ivareta veiledning i den studentaktiviserende undervisningen som i hoved sak vil foregå i mindre

grupper.

VEDLEGG 2

Høringsnotat: Innstilling til studieplan 2012

Ad: 10.44 Fjerde studieår MED – 401

Global helse

Kapitlet omhandler et av de viktige nye innslagene i den nye studieplanen. Det er en

internasjonal trend å løfte fram kunnskaper og forståelse av Global Helse i

grunnutdanningene i helseprofesjonene. Derfor er det viktig at dette tema også tas

med i studieplanen i Tromsø.

Avklaring av begreper:

Internasjonal Helse dreier seg om samspillet og samarbeidet mellom nasjonalstatene

for å bedre folkehelsa i regioner og globalt.

Global Helse er den globale epidemiologi (helsestatus i verden) og globl ”public

health” (ulikhetene i verdens helse og mekanismene som skaper ulikhetene) i et

perspektiv uten nasjonalgrenser.

I forslaget til studieplan for MED – 401 bør det konkretiseres at dette skal inneholde

kunnskaper om:

Oversikt over den globale helsestatus

Determinantene for helseulikhetene i verden

De internasjonale NGOers rolle og FNs agencies ( for eksempel WHO) rolle i

å bedre den globale ”public health” og forbedre ulikhetene innen helse i

verden

Forstå sammenhengen mellom helse og politikk både nasjonalt og

internasjonalt

Helse og menneskerettighetene

Bistand etter katastrofer og i bistand til utviklingsarbeid

Tromsø, 15.09.11

Med hilsen

Toralf Hasvold

ISM

1

Gjennomgang av innstillingen med spørsmål, kommentarer og forslag

Kapittel 1.42. Organisering av studietemaene Det er ikke klart – hverken her eller i kap. 11 – hva ”integrert” betyr. Hvem har ansvaret for, at der sker en integrering på emnenivå, på delemnenivå og for de langsgående delemnene? Kapittel 1.43. Pedagogiske metoder og undervisningsformer Her introduseres ”case” basert læring (CBL), men også problembasert læring (PBL) uten at forklare hvorfor PBL dukker op og hvordan sammenhengen er med CBL. Er det også en del av pedagogikken? Det er forvirrende å introdusere begge begreber, hvis bare CBL anvendes. PBL bør tas ut. Kapittel 1.44. Studentsentrert undervisning og gruppeundervisning Basisgruppene blir en stor utfordring mht lærerressurser. Hver gruppe kan bestå av ca 10 studenter. Det er 600 studenter i Tromsø dvs man skal ha lærekrefter til 60 grupper.

Undervisning i små grupper krever aktiv samhandling og kommunikasjon. Hva betyr ”krever” her? Er det et krav til studenten, til lærer eller til en evt. ”fadder”? Vi viser til vårt punkt 2 i Oppsummering og anbefaler kun én gruppestruktur. Se også vår kommentar lenger nede til planens pkt 11.5

Antallet forelesninger skal begrenses og skal primært brukes for å gi tematisk introduksjon, oversikt, motivasjon og oppsummering.

Hva betyr ”begrenses” ? Hvor mange forelesninger per uke er rimelig? Kapittel 1.45. Fadderundervisning Her må man gjennomtenke logistikken. Studentene må også kunne få tid til å være faddere. Det betyr at man må ha forskjøvet undervisning og at det kan være opp til 6 forskjellige forskyvinger (en for hvert år). Innstillingen er meget uklar på hvordan man skal få dette til. Må de timer som en student må bruke som fadder i en gruppe og på forberedelse til dette medregnes i studentens timeplan? Kapittel 1.5. Samhandlingstrening med andre helsefagutdanninger Et interessant og tiltrengt tiltak. Dette må tenkes godt igjennom for at det skal bli vellykket. Studenter tidlig i studiet strever med å definere seg selv inn i profesjonene og hittil har det vært liten interesse for slik samhandlingstrening tidlig i studiet. Simulering innen medisinsk utdanning er et eget forskningsfelt med en amerikansk og en europeisk tradisjon. Pasient fokusert simulering med levende simulanter er i økende fokus i England /Europa og en ser at trening der levende simulanter er involvert korresponderer bedre med målsettingen personfokusert medisin. Det er viktig at man ikke låser seg til dyre modeller, men fortsetter tradisjonen fra dagens 1.hjelpsundervisning på 1.året: trene på hverandre så langt det går.

2

Kapittel 1.6. Implementering av ny studieplan Her må man få mer presise mål på ressurser og plan for organisasjon. Herunder: Blir en ”studieplankomite” plassert under Fakultetsstyret eller Programstyret for medisin? Blir det et rådgivende eller en besluttende organ for en ny studieplan, og hvordan blir representasjonen i denne komitéen? Kapittel 1.7. Arealbehov Arealbehovet økes, men hvor mye vil naturligvis være avhengig av i hvor høy grad man adopterer en mer desentralisert undervisningsmodell (se senere). Det vil bli behov for mange flere grupperom, og disse bør ligge geografisk samlet. Hvis ikke dette kommer på plass i løpet av et par år, vil det bli umulig å gjennomføre reformen. Kapittel 2.1 Utdanning av morgendagens leger Innledningen har gode intensjoner og gir retning. Under ”utfordringer” omtales bare rekruttering, klinisk undervisning og praksisarenaer. De seks utfordringer i vår Sammenfatning vurderes å være minst like viktige. Det vil også være nødvendig med en grundigere utredning av det sykdomsspektrum og de handlingsmuligheter, som ”morgendagens leger” må ha kompetanse på. Det kan bli en nyttig veileder for studieplanlegning fremover. Innledningen avslutter med Universitetets samfunnsansvar, hvor der bl.a. sies: ”Vi vet at arbeidet ute i praksis kan bli rutinepreget med mindre muligheter for faglig påfyll.” Det er uklart hva dette betyr og hvordan dette henger sammen med universitetets samfunnsansvar. Med respekt å melde er det ikke korrekt at det ute i praksis er mindre muligheter for faglig påfyll. Jobb på sykehus kan bli minst like rutinepreget og med minst like liten mulighet for faglig på fyll. Et viktig aspekt av samfunnsansvar og utdanning for morgendagen er det internasjonale og globale aspektet, som har en beskjeden plass i utredningen. Her i Norge har vi utfordringer i forhold til samer og urfolk i nordområdene, og i et større perspektiv er det viktig å beholde et semester med mulighet for studentutveksling begge veier, samt å inkludere grunnlagskunnskap om helsetilstand og samfunnsmedisinske vilkår globalt. Kapittel 4.1 Kvalitetsreformen Bemerk at i Kvalitetsreformen ”utgjør et fullt studieår 60 studiepoeng og tilsvarer 1600-1800 studentarbeidstimer”. Når Revisjonsgruppa forventer 1800 timer fra studentene, er det derfor maximalt 1800 timer ikke ”omkring” 1800 timer. Med 40 arbeidsuker/studieår tilsvarer et en arbeidsuke derfor 1.5 studiepoeng, som tilsvarer 40-45 studentarbeidstimer. Hvis man antar, at en student må bruke 3 timer/dag på lesning og 5 timer/uke på møter i lesegrupper, blir der bare 20-25 timer/uke til formalisert undervisning. Det svarer til de tentative timeplaner som er angitt i kap. 11.9. Vi går for øvrig inn for at i hele eller deler av studieårene forsøkes det innlagt en ”lese- og praksisdag” midt i uken. Det er populært hos studentene, oppmuntrer og gir tid til selvstudium og gir et tidsrom der reise til praktisk klinisk tjeneste i Tromsøs og Bodøs nabokommuner blir praktisk mulig. Kapittel 6.2. Planlegging og gjennomføring av undervisning i medisinstudiet Det fremgår at ansvar for medisinstudiet er fordelt på IMB, IKM og ISM + UNN, andre helseforetak og leger i primærhelsetjenesten. Er det overveielser om å inndra de øvrige likeverdige partnere i det nye helsevitenskapelige fakultet? En del undervisning kunne med fordel varetas av

3

undervisere med kompetanse innenfor f.eks. sykepleie, farmasi eller psykologi? Det ville være i samsvar med intensjonen om økt fokus på samhandling. Kapittel 9.1. Overordnede læringsmål Vi bifaller disse læringsmålene som en virkelighetsnær og helhetlig fremstilling av hva vi utdanner leger til. Kompleksiteten er tydelig. Her er fokuset på en leges oppgaver prosessorientert og oppgaven med å hjelpe en person er tydelig. Og ikke minst er sammenhengene begge befinner seg i tatt med. Vi finner det tradisjonelle ”fysiologi, sykdom, symptomer, diagnostikk og behandling” (se 2.1) igjen i litt andre ord, bak en fyldig virkelighetsforståelse i Det primære læringsmål i kapittel 9. Men relasjonene ligger i bunnen - som et ufravikelig premiss for alt legearbeid. Vi møtes som subjekter og personer med ressurser og svakheter og et felles mål om å hjelpe i en konkret situasjon. Alt som gjøres, tenkes, sies er i relasjon til noe eller noen. Vi tror betoningen av det er nyttig. Konsekvensene av Mål i kapittel 9 finner vi bl.a. igjen som innhold og virkemidler. Det bør i tillegg stå noe mer spesifikt om medisinsk kunnskap og forståelse, kunnskap om menneskekroppen, fysiologi og patofysiologi. Kapittel 9.2. Læringsutbyttebeskrivelser Her er det uklart hvem som gjør hva. Hvem veileder? Hvad er en studentveileder? Hvem underviser i ”casen”? Det er ikke klart. Kapittel 9.3. Integrerte kliniske problemstillinger – ”kjernepensum” Er en klinisk problemstilling noe annet end en ”case”? Hvordan forholder de to ting seg i så fald til hverandre? Kapittel 9.4. Definering av medisinske basisfag Et eksempel på kompromisser i planen er navneendringen fra ’medisinske basalfag’ til ’medisinske basisfag’ som er så hårfin at den knapt vil merkes. I tabellene på s. 37 og s.57 er den nåværende termen ’medisinske basalfag’ som blir avskaffet på s. 38 fortsatt i bruk. Kapitel 10.4. Studieårene Innstillingen gir allmennmedisin en stor rolle i den nye studieplan. Dette er likevel bare i generelle formuleringer. For eksempel er vår nåværende hovedarena ”kurs 16” glemt i delemneoversikten i MED-402 på s. 48. I oversiktslisten på s. 44 er vi med som ”Allmennmedisinsk praksisforberedelse”, så det er antakelig en glipp i beskrivelsen av MED-402 s. 48? Utelating av allmennmedisnsk undervisning er ganske gjennomgående i Kap 10.4 om Studieårene. Det er ingenting konkret om utplassering i allmennpraksis i noen av studieårene, med unntak av 5. år.. Uketjeneste, eller praktisk klinisk undervisning (PKU) er bare nevnt med én setning på s. 59 under ”Andre former for gruppeundervisning”. I 6. studieår er vår praksisundervisning helt falt ut, samtidig som de gamle modulene og deres øvrige innhold stort sett er beholdt. I 1. studieår ser det ut som om bare noen av utplasseringene skal være hos allmennlege, men dette må være obligatorisk for alle medisinstudenter. Vi savner også overveielser om utplasseringer på 2.,3 og 4. studieår. Se våre kommentarer i Punkt 2 i Oppsummeringen foran. Alt i alt oppfatter vi at studieplankomiteen har stor vilje til å videreutvikle almmennmedisins plass som storfag i medisinstudiet, men konkretiseringene i nåværende plan er alt for vage.

4

Kapittel 10.45. -10.46. Femte og sjette studieår Praksis. Det er et kunstig skille mellom 5. og 6. studieår også i den nye studieplanen. Tanken om at studentene skal komme tilbake til campus etter å ha vært et år i praksis virker upedagogisk. Hva slags spiral er det som ender passivt på skolebenken igjen? 5. og 6. studieår bør i stedet ses samlet som to praktiske år, der 6. året er noe mer spesialisert og der det også stilles større krav til studentenes selvstendige kliniske tenkning og praksis. Studentene på 5. og 6. året bør ses på som kolleger. De bør ha sine egne pasienter, både på legekontor, poliklinikk og i sykehusavdelinger. Når det gjelder pasienter som kommer til innleggelse, bør studenten ta imot disse i mottakelsen, ha det daglige behandleransvaret for dem i avdelingen, og skrive dem ut igjen. I starten med mye veiledning, og etter hvert med mindre. På visitten bør studentene gjør rede for sine pasienter, og være forberedt på å få spørsmål om dem, både fra klinikken og basisfagene. Den teoretiske undervisningen de siste to årene bør være knyttet til det studentene lærer i praksis, og primært foregå i grupper. På slutten av 6. året bør det settes av tid til eksamenslesning, og her kan det legges inn noen få såkalte oversiktsforelesninger. Pasientforløp. Disse studeres best i praksis. Studentene kan bli med pasienter de selv har henvist til sykehuset, enten til poliklinisk time eller til innleggelse. Når studentene har vært på poliklinikken eller sykehusavdelingen og hatt sine egne pasienter, kan de ta kontakt med primærlegen og/eller pasienten etter utskrivelsen for å følge med hvilken nytte pasienten hadde av sykehusoppholdet. Kapitel 10.51. Langsgående delemne: Legerollen/tannlegerollen Legerollen og pasientmøtet fremstår som emner som er svært uadskillelige. Alt hva legen gjør er relatert til pasienten og det synes uhensiktsmessig å skille disse to emnene.. Der er enkelte underemner i Legerollen som er mere av kontekstuel art - viten om helselovverk, økonomi osv. Disse kunne fint flyttes og bare beholdes som nu i HEL-FEL Med-100. Der er ingen grunn til at gjøre dem til en 'Legerolle'-spesifikk ting. Kapitel 10.52. Langsgående delemne: Pasientmøte Ingen steder nevnes noe som helst om at integrere eller kombinere psyko-sosiale, humanistiske/kulturelle dimensjoner med de biologiske. Det er blandt andet forsøgt i den bio-psyko-sociale model, men det kan skrives inn på mange måder og det MÅ på en eller anden måde med. Vi undrer os over fraværet av formuleringer om psykososiale og humanistiske bidrag til medicinen - noe som ses tydeligt i Pasientmøtet, men også går igen i det meste af Innstillingen. Vi savner med andre ord at visionen bak læringsmålene går igen i de øvrige avsnitt. Pasientmøtet er også beskrevet som blottet for kommunikasjonsteori og -trening. Emnet forholder sig ikke til læringsmålene for studiet, hvor det er tanken at 'skape relasjoner' til pasienten.Se våre kommentarer i Punkt 2 i Oppsummeringen foran. Kapitel 10.53. Langsgående delemne: Vitenskapelig kompetanseutvikling Vi vil foreslå at videnskapsteorien på 1. år målrettes betydelig i forhold til dette emnet. Det må beskrives i detaljer hvordan man ønsker å integrere delemnet, fordi det er en vanskelig oppgave. Skal det f.eks. være obligatorisk at der til hver ”case” må være et sett 'videnskaps-teoretiske spørgsmål' ? Det kunne være en ide. Skal der til hver forelesning være et videnskapsteoretisk aspekt? At kunnskapsproduksjonen belyses, at metode bak dette belyses eller annet? Hvordan eksaminere i dette? Er det forskere vi skal utdanne eller er det kildekritiske leger som kan vurdere kvaliteten av retningslinjer, anbefalinger og testegenskaper. I reflekterte og grundige artikler om vi skal utdanne

5

”scientific physicians” eller ”physician scientists”1 er der enighet om, at målet er det første: Leger som kan forholde seg systematisk og målrettet til informasjon og usikkerhet og kan gjøre dette som en integrert del av sin kliniske praksis. I grunnstudiet er dette det viktigste, samtidig som det på forskerskolen og i PhD-utdannelse blir mer fokus på forskningsferdigheter og vitenskapelig skriving. Det bør presiseres, hvordan dette delemne tenkes inn i de øvrige delemner. Kapittel 11.1. Primærlegens ståsted Vi ønsker at uttrykke vår støtte til dette punktet, men understreker at det må avspeile seg i for eksempel studieårene (se kap. 10 ovenfor) og i forhold til hvordan det tenkes utført i praksis. Uten ressurser risikerer man dessuten det motsatte av intensjonen (se kap. 14 nedenfor). Kapitel 11.3. ”Case” basert læring Kapitlet om ”case” basert læring på s. 56 virker preget av kompromisser. Man åpner for et mangfold av type ”caser” som kan føre til varierende kvalitet. Et svært viktig poeng er ikke nevnt i teksten, nemlig at de fleste pasienthistorier bør være fra virkeligheten og aller helst selvopplevde. Da får man den kompleksitet, dybde og følelsesmessige intensitet som gjør arbeidet med ”casen” engasjerende og interessant, og dermed lærerikt. Avsnittet gir anledning til en del spørsmål:

At noen av ”casene” skal føre fram til ”konkrete faktasvar” virker underlig. Hva menes med det?

Hvorfor skal det ikke være krav til hvilket synspunkt ”casen” ses fra? Betyr det at medisinstudentene skal forestille seg at de er noe annet enn medisinstudent/lege?

Skal ”casene” være studentnære, skal de fornyes hele tiden - hvem skal gjøre det? ”Caser” vil nesten kreve at det utarbeides en internettbasert “casebok” med læringsmål og

forslag til litteratur (til studenter tidlig i studiet) eller søkeord på internett (senere i studiet). Hvem får til oppgave å utvikle og vedlikeholde den?

Er skjema og beskrivelse om CBL/PBLbare med for at vise, hvad CBL ikke er? Beskrivelsen fremstår forøvrig forenklet og uten referanse til den omfattende litteraturen om PBL2 som finnes.

”Case”-skjemaet: Hvilken vitenskapelig kompetanse skal vektlegges? Metodisk, teoretisk, analytisk, litterært eller? Det gjelder også da de andre fire ”kasser”: Hvem skal velge hva som skal stå i disse? Og hvordan sikre at man gjennomgår alle dimensjoner?

For å lage gode ”caser” fra primærlegens ståsted i en nordnorsk virkelighet foreslås at alle praksislærerne i allmennmedisin inviteres til seminarer i ”case” skriving. Alle bes om på forhånd om å tenke på pasienttilfeller, opplevelse og erfaringer fra egen praksis som kunne egne seg, i forhold til katalogen av problemstillinger som ønskes belyst gjennom studiet. Når det begynner å avtegne seg hvilke ”caser” som blir videreutviklet til å bli en del av pensum, kan sykehusleger og andre samarbeidspartnere trekkes inn, der det er relevant. Helst de personene som var med i samhandlingen om den konkrete pasienten. Og gjerne også pasienten selv og pårørende, som der det er mulig kunne bidra med sin versjon av hendelsen. Idealet kunne være at den/de legene som har laget ”casen”, samt pasienten og eventuelt pårørende møtte studentene ved avslutningen av ”case” arbeidet. Det ble gjort ved et av de utenlandske universitetene UiT har som forbilde.

1 Se blant annet George Engel: “Physician-scientists and scientific physicians: Resolving the humanism-science dichotomy”, American Journal of Medicine, 1987. 2 Se eksempelvis Schmidt, Rotgans & Yew: The process of problem-based learning: What works and why, Medical Education 2011.

6

For å fremme forståelsen av andres faglige ståsted og evnen til samhandling kunne det for en del ”caser” lages versjoner som ser hendelsen fra en annen helsearbeiders ståsted, f eks hjemmesykepleieren, ambulansearbeideren eller nattevakten på et sykehjem. Disse versjonene kunne brukes på de relevante utdanningene, og så kunne studentene fra ulike fag møtes til ”case” diskusjon i tverrfaglige grupper. Begreper som ’å løse en case’ eller ’finne svaret’ bør ikke brukes. Virkeligheten har ingen fasit, det bør ikke ”casene” heller ha. Se våre kommentarer i Punkt 1-2 i Oppsummeringen foran. Kapitel 11.5. Ulike undervisningsformer Gruppeundervisning. Hvordan organiseres det for alle 6 studentkull? Mentor. Det vekker undring at man på den ene side sier at undervisningen skal være integrert og samhandlingsorientert og på den annen side sier at det skal være leger som er mentorer. Hvorfor ikke farmasøyter, sykepleiere, tannleger? Mentorordning er bra og kan fungere, men man bør melde seg for et par år av gangen med mulighet for forlengelse. All erfaring viser at mentorer faller fra etter en tid. Kanskje bør det også være to per gruppe, ikke minst for å kunne samrå der det blir spørsmål om egnethet. Basisgrupper og ”case” læring. Av nye basisfag nevnes på s. 38 medisinsk etikk, kommunikasjon, legerollen samt psykologi. Man kunne vel her tilføyd mange andre relevante fag for å forstå ’sammenhenger som utgjør menneskets helhet’. Her bør det kanskje tenkes en runde til: Hvilke andre fag kan hjelpe helsearbeidere til å forstå mennesket i dets helhet? Uansett bør disse nye basisfagene integreres i den casebaserte læringen. Hvis morgendagens medisinstudenter skal nå de primære læringsmålene på s. 36, bør ikke ”casene” handle bare om å komme fram til såkalte medisinske fakta og diagnoser, mens de nye basisfagene er noe man diskuterer ved siden av, i en annen type gruppe. Studentene bør neppe tilhøre to forskjellige grupper, en ”case” gruppe og en basisgruppe, men arbeide med integrerte, komplekse ”caser” i sin basisgruppe. Det hindrer ikke at andre enn mentor kan komme inn og være lærer i gruppen i løpet av uken. Kapitel 11.6. Forelesninger Pasientforelesning. Her er det svært tydelig, hvorfor Pasientmøtet ikke kan adskilles fra Legerollen, og at det vil være uhensigtsmessig å prøve å gjøre det. Det er gammeldags tenkning! Kapittel 11.9. Tentativ timeplan De skisserte timeplanene på s. 61 er nok et eksempel på at man ikke har tenkt radikalt nok. I løpet av uken er det hele ti timer forelesning. I tillegg skal studentene ha lab, ferdighetstrening, uketjeneste, basisgruppemøte og de skal jobbe med hele tre ”caser”. Hvordan skal de greie å forholde seg til tre pasienthistorier på en gang? Når er det studentene skal ha selvstendig tid til å jobbe med ”case”? På Med-300 ser det ut som studentene får ”casene” først på tirsdag ettermiddag, etter de allerede har hatt 6 forelesninger. Det kan se ut som om timeplanene fortsatt er forelesningsbasert, med ”casene” som illustrasjoner. Det ser også ut til at det legges opp til et heseblesende tempo. Det kan gå ut over fordypning og refleksjon, både for den enkelte og i gruppene. Kapittel 12.1. Systematisk klinisk ferdighetstrening Simulering av komplekse situasjoner. Komplekse situasjoner er ikke bare akutte, eller oppstår når der kreves samhandling. Det er også når pasienten ikke er/gjør som forventet. Det er helt glemt eller ute av teksten, at dette kan skje. Alt om ferdighetstrening, om pasienten, om anamnese osv handler bare om pasienter som er klinisk 'tydelige'. Ikke om hvordan legen skal håndtere det når de ikke er det! Det kan f.eks. være et viktig emne i kombinasjonen av Legerolle og Pasientmøte.

7

Kapitel 12.4. Utvidet bruk av poliklinikker og andre praksisarenaer Her må en betydelig kapasitetsøkning til for at det i det hele tatt blir i nærheten av å oppnå anbefalingene. Vi mener at man i Nord-Norge har gode muligheter for å skape nye meget spennende og fremtidsrettede læringsarenaer, forutsatt vilje og fremtidsrettet tenking. Hvis man ser på distriktene i Nord-Norge som en potensiell læringsarena for fremtidens leger vil man kunne få utdannet samhandlingsorienterte kritiske leger med god forståelse for utfordringer og løsninger som vil være tilpasset en desentralisert, effektiv og kvalitetsorient helsetjeneste i tråd med de overordnede helsepolitiske mål. Etter vår mening ligger nøkkelen i å bruke de forskjellige nivåer i helsetjenesten aktivt som en utdannings arena. Oppgavene kunne fordeles slik:

Basis for utdanningen vil være dynamiske sentre i distrikter. Dette er sentre i distrikter som har en størrelse som gjør at de kan ha en stabil og høyt kvalifisert bemanning av leger i primærhelsetjenesten. I disse sentre ansettes primærleger som universitetslektorer i størrelsesorden 60 % stillinger. De vil få til oppgave både å undervise, være bindeledd mellom universitetet og kommuner i nærliggende distrikter og delta i og planlegge undervisningen ute i distrikt.. Se også vår kommentar lenger fremme om lese- og praksisdag, og åpningen det gir for å få til praktisk klinisk undervisning i nærområdet.

Lærekrefter på Universitetet i Tromsø får til oppgave å planlegge og gjennomføre overordnet undervisning og sikre at primærmedisinske synsvinkler gjennomsyrer studiet som foreslått i Innstillingen.

For å gjøre arbeidet som underviser attraktivt for leger i distriktet skal de kunne frikjøpes fra kommunalt pliktarbeid til samme lønn som de vil kunne få for slikt arbeid i kommunen. Her må det inngås avtaler med de enkelte kommuner så lenge det ikke er inngått en avtale mellom Legeforeningen og KS sentralt.

I tillegg til staben av fast vitenskapelige ansatte som skal forske, undervise og lede, bør det arbeides målrettet for å gjøre engasjementsstillinger for lektorer attråverdige og knyttet til videre karrièremuligheter som fokuserer på undervisningskompetanse i kliniske fag.

Legevakts undervisning. Det blir helt kritisk, at man her undersøker og tar hensyn til kapasitet og rammebetingelser blant leger og annet personell som er på legevakten i øyeblikket. Man må spesielt ta hensyn til at legevaktsleger jobber på akkord utenom vanlig arbeidstid og natt, ikke fastlønn. Det er også betydelige arealmessige begrensninger, hvis da ikke Universitetet og Tromsø kommune inngår nye avtaler og utvider arealer svarende til undervisningsbehovet. Kapitel 12.5. Akademisk allmennpraksis Hele det innledende avsnittet er unødvendig negativt og upresist. Et forslag til ny formulering:

”Praksis på legekontor er avhengig av avtaler direkte med fastlegene. Kommunene kan ikke pålegge fastlegene slikt arbeid, og det er en utfordring å rekruttere undervisere/ veiledere fra allmennpraksis samt å sørge for å opprette og videreføre disse avtalene”.

Det kan være en god idé med en Akademisk allmennpraksis, men det vil ta tid å etablere, og i mellomtiden er Legevakten en like dårlig undervisningsarena som den alltid har vært. Det er en nødløsning i forhold til den samme undervisning i en allmennpraksis. Det er ellers fint at det under revisjonsprosessen er blitt diskutert ”flere mulige fremtidige løsninger på økt allmennpraksis for studentene”, så her ser ut til å være velvilje, men på kort sikt er det for lite med kun å nevne opprettelse av en Akademisk allmennpraksis etter mønster fra Trondheim. Bergen har også hatt dette tidligere, og det har vært en litt blandet erfaring. Det viktigste nå er å bevare en avtalebasert utplasseringsordning i hele landsdelen (hele landet gjerne for 1.-3. år) og så eventuelt fase ut Tromsø-lektorer i 4. og 6. år etter hvert som en Akademisk allmennpraksis kan komme på plass.

8

Her følger noen kommentarer direkte knyttet til teksten i innstillingen:

Praksis på legekontor er ofte problematisk å gjennomføre da dette er avhengig av avtaler direkte med fastlegene. Disse taper ofte på å ha studenter, og det kan være vanskjelig å rekruttere undervisere/veiledere fra allmennpraksis. Dessuten brukes mye tid og ressurser fra fakultetets side på å sørge for å opprette og videreføre disse avtalene.

Mener dere ”taper” økonomisk? Vi tror det er flere som tjener på 5. års utplasseringen enn taper på den, rent økonomisk. Problemet er heller at det både er stressende og stimulerende å ha en student i praksis, og at summen kan bli positiv eller negativ ut fra om mengden av studentundersvining er godt tilpasset. Vi tror at de fleste fastleger ønsker å gjennomføre flertallet av konsultasjoner alene.

Under revisjonsprosessen har det blir diskutert flere mulig fremtidige løsninger på økt allmennpraksis for studentene. Revisjonsgruppen foreslår at det opprettes akademiskje legekontor. Akademiske legekontor innebærer at enkelte allerede eksisterende legekontor får status som universitetsklinikker. Disse får en utvidet rolle i undervisningen av legestudentene, og det bevilges ekstra ressurser til undervisning. Legekontor i nærheten av sykehjem og helsestasjon vil være å foretrekke. Det vil være viktig at legekontor utenfor Tromsø kommune blir med i denne ordningen.

Dette blir omtrent som i dag, bare noe bedre formalisert, ev noen nye oppgaver? Disse bør spesifiseres eller eksemplifiseres.

Utover dette ønskjer revisjonsgruppen at det satses på opprettelse av en universitetsklinikk/helsestasjon på universitetsområdet eller i nærheten av dette etter modell av blant annet tannklinikken til tannlegestudentene. Klinikken skal tilby flere tjenester innen primærhelsetjenesten og involvere ulike helsefagarbeidere; lege, helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog og andre. Ved å inkludere flere ulike fagfolk, og studenter fra ulike studier innen helsefagutdanninger, gir klinikken en unik mulighet til å lære samhandling i praksis. Legekontoret har en pasientliste knyttet til virksomheten, og kontoret kan velges som fastlege. Det må være et antall leger med fast ansettelse på kontoret. Disse har hovedansvaret for pasientene, men en stor del av jobben vil være veiledning av studenter og undervisning i allmennpraksis. Pasientene som velger campus-legekontoret som sin ”fastlege” må være informert om at de kommer til å møte ulike studenter eller leger.

Det kan bli vanskelig å få nok pasienter til kontorets liste. Studenter er den gruppe av pasienter som oftest vegrer seg til å gå til utplassert student, siden studentmiljøet i Tromsø tross alt er ganske lite.

Et slikt legekontor kan likevel være attraktivt da det er satt av lengre tid per konsultasjon enn normalt. Tilfredshet med konsultasjon og leger avhenger ikke av tidsbruk, men av legens kommunikasjonsevne m.m. Mange pasienter vil kanskje ikke like, at det alltid er en student de kommer til. Lengre tid per konsultasjon kan både være en fordel og en ulempe for noen.

Medisinstudenter på alle trinn kan få undervisning og praksis i allmennmedisin på legekontoret, tilpasset sitt nivå. Tidlig i studiet vil det være naturlig å være sammen med en lege eller eldre student, men fra 3. eller 4. året kan studentene ha egne konsultasjoner. Studentene kan deles inn i grupper som diskuterer sine konsultasjoner med veiledende lege. Det bør installeres utstyr til videofilming, slik at studentene kan gå tilbake og vurdere konsultasjonene de har gjennomført.

Kapasiteten er begrenset, og bruk av en slik praksis i stedet for andre legekontorer må tenkes godt gjennom.

9

Det er viktig at gjennomtenke rammevilkårene for det daglige arbeide i allmennlegepraksis, da de kan virke motsatt intensjonene om læring:

1) Fastleger når et metningspunkt mht studenter fortere enn leger på sykehus fordi arbeidsbetingelsene er vesentligst forskjellig spesielt i bypraksis. Det er et stort arbeidspress og høyt arbeidstempo er direkte relatert til lønn. Dvs alle stopp i pasientarbeid er tapsgivende dødtid. Det er ikke motiverende for undervisning. En tilleggsfaktor er at allmennlegens og fastlegens økonomiske og arbeidsmessige rammer er usikre pga samhandlingsreformen.

2) En allmennpraksis er mer “intim” enn et sykehus. Dvs studentene oppfattes lettere som fremmedelementer både av pasienter og ansatte i praksis.

Disse forhold må man tenke igjennom hvis man skal ha akademisk allmennpraksis. Hvordan vil pasienter som har en akademisk praksis som sin fastlegepraksis oppfatte det? Vil man i en slik praksis få et tilsig av en vanlig pasientpopulasjon? Vår konklusjon er at kreftene i første omgang ikke bør brukes på en akademisk allmennpraksis, men heller på en god logistikk for å få økt praktisk klinisk undervisning i universitetets nærområder. Se neste punkt: Kunne planen vært enda offensiv med tanke på utplassering i distriktskommunene? Vi mener at en mer ambisiøs bruk av distriktspraksis (se kommentar til 12.4) vil gi en større spredning av studenter og dermed en mindre belastning både for pasienter og praksis i distrikt. De interkommunale og de kommunale undervisningsstedene er alle avhengige av ildsjeler. Det er ingen grunn til at det skulle finnes flere av disse på de større stedene enn de små. Småkommuner har ofte relativt god legedekning og kan derfor ha god anledning til slikt veiledningsarbeid. I de aller fleste Finnmarks kommuner er det sykestuer og funksjoner svært lik lokalmedisinske sentre. Det er synd hvis studiet i Tromsø vil fungere som en sentraliseringsinstitusjon bare pga antagelsen om de store enheters fortreffelighet. Vi trenger å ta alle gode krefter i bruk dersom vi skal utdanne leger til alle deler av helsevesenet vårt. Fra Tromsø vet vi dessverre at hvis man ikke planlegger undervisning av studenter utenfor universitetet meget grundig og i samsvar med de arbeidsbetingelser som for øvrig er i primærhelsetjenesten vil man meget fort få en frustrasjon og en “undervisningsmetning” blant allmennlegene. Bodø er et godt eksempel på at med god planlegging og rimelig ressurstilgang pr student vil man kunne oppnå meget gode resultater. Kapittel 13. Vurderingsformer Erfaringene fra eksamenskommisjonen for med 400 med nesten 40 % stryk i 2011 har generert ganske sterke meninger om dette punkt. Man må i alle tilfelle sikre, at det er sammenheng mellom undervisning og eksamen og at eksamenskommisjonen har ansvar for planlegging av eksamen og den endelige bedømming av resultatet. Eksamensform, undervisning og læringsmål bør henge tett sammen og resurser bør allokeres til å gjennomføre eksamen i henhold til en slik målsetting.

Kapittel 14. Implementering av den nye studieplanen Innstillingen er et betimelig og spennende forslag til en nødvendig modernisering av medisinstudiet i Tromsø. Hvis den gjennomføres forsvarlig har den muligheter i seg til å gjøre legeutdanningen i Tromsø mer fremtidsrettet og mer i tråd med intensjonene om fremtidens helsevesen enn noen av de andre legeutdanningene i Norge. Sett fra vårt allmennmedisinke miljø er innstillingen dristig, fordi allmennmedisin skal gå igjennom hele studiet som en rød tråd uten å ha noe som er definert som “sitt eget”:

10

Dette betyr at man ønsker å ha en allmennmedisinsk synsvinkel gjennom hele studiet. Allmennmedisinere skal ha en viktig plass i undervisningssituasjonen, blant annet som forelesere, i eksamenskommisjoner og som ledere av basisgrupper og ferdighetstrening. Allmennmedisin skal på denne måten integreres i alle delemnene. (s. 55)

Allmennmedisinen skal således være en integrert del av alle funksjonsbestemte delemner innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er avgjort positivt tenkt, men risikoen ved en slik organisering er stor, idet vi vurderer at:

Hvis man ikke får tilført nok ressurser til en systematisk implementering av

detaljene i planen vil allmennmedisinen som grunnleggende element forsvinne allerede før planen er satt ut i livet.

Vi henviser til bemanningsplanen for allmennmedisin, som ISM har fått tilsendt høsten 2010

Det trengs et sterkt og godt motivert team til å drive gjennom en såpass krevende reform

Vedlegg 1

Til IMBs ledelse

Fra Kirsti Ytrehus, Kardiovaskulær forskningsgruppe

Innspill til høringsrunden

Medisinsk studieplan

Innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av legestudiet

Dokumentet beskriver historien bak dagens studieplan, tidligere revisjoner og de forskjellige

milepælene i den pågående revisjonen. Det er et velskrevet og godt gjennomarbeidet

dokument. Det er en stor fordel at de nye prinsippene for oppbygging av utdanningsløp

(kvalifikasjonsrammeverk med læringsmål osv) er inkludert i planen.

Forslaget følger mange av ide-fundamentene og elementene i den gamle studieplanen. Man

tar vare på og fornye sentrale elementer som har karakterisert studiet i Tromsø siden det ble

etablert. Dette er klart i tråd med anbefalingene i den eksterne evalueringskomiteen (Roald

utvaget). Samtidig fornyes og videreutvikles studiet. Planen er utarbeidet i dialog med lærere

så vel som med representanter for de viktigste framtidige arbeidsplassene for studentene

(helsetjeneste, spesialist helsetjeneste og primærhelsetjeneste). En rekke arbeidsgrupper har

vært i funksjon og medlemmene av arbeidsgruppene har vært i dialog med egne fagmiljø.

Delemner

Det er gledelig at fokuset på funksjonelle sammenhenger framfor organsystem er akseptert

som prinsipp for delemnene i studieplanen. Dette gir et godt utgangspunkt for å legge vekt på

sammenhenger, mekanismer og forståelse i undervisning og undervisningsplaner.

Rekkefølgen på delemnene og valg av delemner er både gjennomførbar og fornuftig gitt de

hensyn som må tas til odontologistudiets organisering. Man merker seg imidlertid at

introduksjonen til farmakologien er kommet et år seinere enn hva som var fagmiljøets

opprinnelige forslag. Det var et ønske om å få dette inn i tidlig i studiet. Med hensyn til

eksempelet sirkulasjon så har faglærere ønsket at nyrefunksjon og nyresykdom (ekskresjon)

skal undervises i samme tidsrom. Dette synes oppfylt i den nye planen både på nivå I og nivå

II. Lang avstand mellom hjerte-kurs og nyre-kurs slik vi har i nåværende plan er uheldig fordi

det er stor sammenheng mellom sirkulasjon og nyrefunksjon.

”Case-based” læring

I planen foreslås at – ”case based” læring skal stå sentralt. Dette er en god løsning dersom

man klarer å holde fokus på læringsmål. Kasuistikker kjenne man igjen fra de integrerte

eksamensoppgavene og fra tradisjonell klinikkundervisning med pasienter. Kasuistikk-

lignende inngangsport til temaene det skal arbeides med kan være inspirerende for både

studenter og undervisere. Dersom dette skal bli vellykket er det særs viktig at faglærere i

basalfagene er med på å utarbeide ”case” og får et eierforhold til disse. En fare med case-

based læring og med definering av læringsmål ut fra symptom lister/ problemer er at

studentene stimuleres til å memorere diagnostiskealgoritmer og behandlings-algoritmer

framfor å sette seg inn i grunnleggende mekanismer og sammenhenger for sykdom. Her

kreves det et klart fokus på at både medisinske basisfag og kliniske fag skal være læringsmål.

I land hvor studentene tas opp på basis av en bachelor grad eller ”premed” vil ”case based”

studium gi en helt annen situasjon enn vår situasjon der studentene kommer direkte fra norsk

videregående og skal tilegne seg grunnleggende kunnskap i basalfagene biokjemi, fysiologi,

cellebiologi og anatomi ut fra undervisningen på legestudiet.

Medstudenter som lærere

Vi er skeptisk til at dette kan brukes i alle fag. Per i dag brukes dette i anatomiundervisningen.

I fag der mekanismer, sammenhenger og komplekse systemer skal forstås er vi i tvil om dette

er veien å gå.

Mentor-ordning

I planen foreslås at en mentor ording der de samme 2 mentorer skal følge studentene gjennom

hele studiet. Dette er en svært, svært resurskrevende ordning som vil kunne bli på bekostning

av øvrige økonomiske resurser til undervisningen. Man bør være svært sikker på at man får

kvalifiserte mentorer. Utover at mentor skal være leger er det ikke beskrevet

kvalifikasjonskrav, dette er svakt og lite betryggende i perspektiv av kravet til at utdanning

skal nå et mastergradsnivå. Mentorer bør dokumentere innsikt i forskning og utdannings

arbeid, og de bør ha detaljert og oppdatert kjennskap til studieplanen og til fagmiljøene som

har ansvar for studentene i tillegg til selv å være utdannet lege.

Studieplan

Detaljplanlegging og implementering av ny studieplan representerer omfattende arbeid. Det er

derfor viktig at prosjektorganisasjon og studieplan-komité kommer på plass som foreslått.

Den innsatsen som må inn for å få til gode beskrivelser av delemnene og utarbeidelse av case

osv må ikke undervurderes.

Spiral organisering og tverrfaglighet

Spiralorganisasjon og tverrfaglig organisering av delemner er to viktige prinsipper i

studieplanen. Begge elementene er med i nåværende plan så dette representerer ikke noe nytt.

Integreringen skaper kompleksitet som kan føre til at planen blir statisk, lite fleksibel og

vanskelig å tilpasse til de raske endringene i medisinen. Spiralorganisering kan føre til

gjentagelse og manglende erkjennelse av huller i undervisningen. Istedenfor at del to blir

videreføring på et høyere faglig nivå av temaet fra del I kan det i del II ende med en forenklet

repetisjon av de første timene om temaet. Spiral organisering og tverrfaglighet krever

overordnet overblikk. Det krever at emne leder har god oversikt og mulighet til å gripe inn i

undervisning. Det krever at helheten overvåkes, og at studiet har kompetent personale som har

bred faglig forståelse og kan forholde seg til alle deler av undervisningen. Den nye planen kan

er en unik anledning til å sikre at svakhetene med eksisterende opplegg blir rettet opp. Spiral

organisering og tverrfaglige delemner krever både mer lærerresurser og mer administrative

resurser enn tradisjonell organisering etter fag.

Samhandlingsreformen

Denne reformen er i støpeskjeen og prinsipielt sett kan hele prosessen på kommunenivå

reverseres om det kommer endringer i det politiske landskap i Norge. Det har ikke vært

gjennomført forsøk for å teste konsekvensene av forslagene i reformen. Det kan derfor være

risikofylt å bygge en plan på en reform som verken er fullt ut gjennomført eller forsøkt testet

ut. Allikevel er det klart at ønsket om økt fokuset på (eller revitalisering av tidligere fokus på)

primærhelsetjeneste i studieplanen i Tromsø er godt begrunnet.

Desentralisering

I planen er det foreslått at noen studenter kan gjennomføre all sin utdanning utenfor

universitetet. Dette er et nokså løst formulert forslag som man ikke kan ta stilling til ut fra det

som er skissert i dokumentet. Det er muligens å forstå som en slags desentralisert

undervisning, men det faglige ansvaret er ikke klart plassert. Undervisning som ikke skal

foregå ved universitetet må også ha etterprøvbare læringsmål og undervisere som er

kvalifiserte i forhold til krev til høyere utdanning. Det vil være en lang vei å gå å etablere

ordninger utenfor Universitetet i Tromsø, og hensikten med forslaget er nokså løselig

beskrevet. Per i dag er det et desentralisert tilbud i Bodø, her er det etablert 30 II-er stillinger

for å ivareta ca 20 studenter over 2 år.

Vedlegg 2

Til IMBs ledelse

Fra Gaute Hansen, Delemneansvarlig for Delemne 2- Biokjemi på MED-100

Innspill til høringsrunden

Som ansvarlig for delemne 2, biokjemi, på MED-100 sitter jeg igjen med en del inntrykk etter

å ha lest innstillingen fra prosjektgruppen.

* Et ønske om en beskrivelse av et ”kjernepensum” virker rimelig, men kan bli en stor

utfordring for oss som underviser i basal biokjemi, når det heter at kjernepensumet skal

bygges rundt et sett kliniske problemstillinger.

* Endring av undervisningsformer der det skal dreies fra hovedsakelig forelesningsbasert til

mer studentaktiviserende metoder stiller jeg meg positiv til, da jeg også har bedre erfaring

med studentaktiviserende seminarer framfor store plenumsforelesninger.

Her vil jeg imidlertid stille spørsmål ved ressursmengdene som skal settes av til dette, både

når det gjelder tid og antall veiledere. Det er prisverdig at studentene selv i større grad skal

skoleres i å undervise og formidle kunnskap til hverandre (for eksempel at studenter på et

foregående kull skal ha ansvar for kollokvieundervisningen på kull som kommer etter). Vi

må imidlertid ikke undervurdere den mengde veiledning som er nødvendig for at

undervisningen skal regnes som kvalitetskontrollert. Jeg har veldig gode erfaringer med å

bruke viderekomne studenter som kollokvieledere, men dette dreier seg om håndplukkete

studenter som har framhevet seg under tidligere undervisning. Denne ”fadderundervisningen”

skal, så vidt jeg skjønner, gjelde alle studentene, og ikke bare de som har ønske og kapasitet

til å gjennomføre det.

Overgang fra plenumsforelesninger til større grad av smågruppeundervisning vil kreve at det

settes av mye både ressurser; tidsmessig, arealmessig og personellmessig; har prosjektgruppen

tatt inn over seg dette?

* Casebasert læring kan virke tiltalende, siden studentene vil være mer motivert når de får en

”klinisk knagg” å henge biokjemien på. Utfordringen for oss vil være at det ikke alltid vil

eksistere relevante kliniske eksempler som kan belyse basale biokjemiske reaksjoner. Det kan

fort virke kunstig dersom man skal prøve å konstruere caser for alt av basal biokjemi. Men vi

vil fortsette å jobbe med å gjøre undervisningen så klinisk relevant som mulig og fokusere på

casebasert undervisning der det er mulig og naturlig.

* Omorganiseringen av MED-100 til fem delemner der biokjemien hovedsakelig vil inngå i

introduksjonsdelen samt fordøyelse, metabolisme og ernæring virker lovende – noe av det

positive er at det da vil det bli en større integrering mellom blant annet biokjemi og

cellebiologi.

Vedlegg 3

Til ledelsen ved IMB

Fra medlemmer i Fagenheten Fysiologi ved IMB

Innspill til høringsrunden vdr dokumentet ”Medisinsk studieplan - Innstilling fra

prosjektgruppen for revisjon av legestudiet”

Leder for fagenheten Fysiologi ved IMB hadde 20.9.2011 til et møte der medlemmer av

fagenheten (møtt: James Mercer, Kjell Lindgård, Karen Sørensen, Åshild M Odden og

undertegnede Ellen Aasum) diskuterte innstillingen fra prosjektgruppen for revisjon av

medisinstudiet ved Helse fak. Vi har valgt å knytte kommentarer til følgende punkter:

1.45 Fadderundervisningen

Selv om vi ser dette som et potensielt godt pedagogisk tiltak, er det helt avgjørende at

kvaliteten av fadderveiledingen sikres, slik at den ikke går inn i en negativ spiral. Det ser ikke

ut til at det er beskrevet hvordan dette skal gjennomføres og det er viktig at slikt

veiledningsarbeid av fadderene også blir ”timeplanfestet” (og at det inngår i

aktivitetsregnskapet).

Studieplankomite

I forbindelse med implementeringen av studieplanen er det foreslått å etablere en

studieplankomite. Det er uklart hvordan en slik komité skal settes sammen og hvorhvidt den

skal også inkludere basalfagslærere.

1.7 Det er lagt stor vekt på arealbehov i forbindelse med den foreslåtte planen, mens en

vurdering av hvordan den foreslåtte studieplanen vil virke inn på evt. endret

bemanningsbehov synes å være nesten fraværende.

4.4 Aktivitetsregnskapet

Det er viktig at det arbeidet som faglærer medvirker i forbindelse med det videre

revisjonsarbeidet blir synliggjort og inkludert i aktivitetsregnskapet. Dette punktet gjelder

ikke bare som en kommentar til innstillingen med også som en oppfordring til instituttet å

sikre.

7.2 Medisinerstudier ved ulike studiesteder har vært til inspirasjon i revisjonsarbeidet. Disse

er beskrevet, men det er ikke knyttet noen tanker rundt hvordan disse lærerstedene selv har

vurdert sitt studieopplegg med hensyn til vellykkede og mindre vellykkede tiltak.

9.1 Overordnede læringsmål

Vi finner bruken av ordet ”skape” som uklart, og vi oppfordre til bruk av klarere

formuleringer som kan tale til alle, uavhengig av profesjon og pedagogisk kompetanse.

9.2 og 9.3 Læringsutbyttelsebeskrivelse/læringsmål

Vi savner et høyere detaljnivå mht. utformingen av delemnebeskrivelsene, der det spesielt

ikke kommer klart fram hvordan læringsmålene skal defineres, - skal dette skje utfra de ulike

kliniske problemstillingene (”kjernepensum”), eller utifra fagspesifikke læringsmål, der

casene skal brukes i forbindelse med tilegnelsen av disse læringsmålene.

Vi finner videre begrepet ”kjernepensum” uheldig og uklart (sett i lys av

kvalifikasjonsrammeverket).

10.12 Emneledelse.

Vi ser det som positivt at det gjeninnføres emneansvarlige.

10.53 Langsgående delemner: vitenskapelig kompetanseutvikling

Vi stiller oss noe spørrende til bruken av utrykket” masteroppgave” i denne sammenhengen,

da det kan lett forveksles med en masteroppgave i et Masterstudium.

10.41 Første studieår. MED-100

I andre avsnitt beskrives at hoveddelen av læringstiden skal være knyttet til biomedisinske

basalfag som …. Her mangler: anatomi og histologi.

10.44 Fjerde studieår MED-401

Det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt gynekologi/obstetrikk og pediatri er emner som egner

seg til å inngå i et internasjonalt semester og undervises på engelsk, spesielt med tanke på

kommunikasjonsaspektet (lege-pasient).

11.6 Forelesninger, spørretimer

Det kan virke som et bra tiltak å legge opp til ”spørretime”. Ettersom spørsmål vil kunne

dekke et stort område, vil det muligens måtte involvere flere faglærere slik at

gjennomføringen av disse bør drøftes noe nærmere.

13.1 Skriftlig eksamen:

Eksamensoppgavene:

Det beskrives at delemneansvarlig skal oversende oppgaver samlet inn fra faglærerne til

eksamenskomiteen. De bør også være delemneansvarlige sin oppgave å gjøre første hånds

redigering/kvalitetssikring og sikring av at oppgavene er i henhold til målplan, før det

videresendes eksamenskomiteen.

Eksamensbedømmelse:

Det beskrives at ”bestått” og ikke bestått” skal beholdes som vurderingsform, men det gis

ingen begrunnelse / forklaring for dette. Det er prisverdig at det skal bestrebes at hver enkelt

student skal få tilbakemelding på sin eksamensbesvarelse, spørsmålet er om det da ikke kunne

benyttes karakterer til dette. Det kan for eksempel gis karakter ved MED-100/200/300/400

eksamen, mens avsluttende eksamen, MED-600, blir vurdert med bestått/ikke-bestått.

Vedlegg 4

Til Instituttleder ved IMB

Fra professor Ørjan Olsvik, Vert-mikrobe interaksjoner

Ny studieplan medisin Tromsø datert august 2011.09.26

Jeg har deltatt i forskjellige undergrupper av Prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet

samt studiereise til Calgary. På egen hånd har jeg besøkt Berkeley og Stanford i SF.

De store linjer med å integrere preklinikk og klinikk til funksjonsblokker med undervisning på

tvers av faggrenser tiltredes.

Dette innebærer også at vår organorganiserte studieplan erstattes av en funksjons organisert

plan.

I denne modellen legges det opp til at kliniske problemstillinger skal være et viktig

pedagogisk verktøy (“case”). Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at punkt 1.41 med at

“100 case” skal være et kjernepensum, er gjennomførbart fra start. De studiestedene hvor

“case” er fremholdt som bærende innen undervisning, har vist seg ikke å ha gjennomført dette

etter å ha hatt slike intensjoner. Verken Calgary eller KI er i nærheten av slike målsettinger i

dag.

Det har vært stor forvirring om hva “case” er, og dette ble ytterlig forsterket etter besøk fra

KI. Den definisjonen av case som bla. Calgary benyttet i sin “small group” undervisning var

korte og relatert til det kurs og undervisning som foregikk, og virket meget relevant. Ca 30 %

av undervisningstimene her var basert på case pedagogikk, noe som kan være et relevant mål

for oss i første omgang.

Lærekrefter til denne organiseringen/pedagogikken må utdannes også ved vårt fakultet, og

kanskje i særlig grad ved IMB. Calgary hadde som nevnt i dokumentet utdannet (80 timer

kurs) allmennpraktikere som case lærere. Dette virket meget godt, og kan bli betydningsfullt

for særlig for IMB. Sykehusspesialister ble det advart mot, de var for spesifikke og hadde

liten allmennpraktiker bakgrunn og erfaring.

Jeg stiller et stort spørsmål vedr Fadderundervisning. Det er kanskje kult å bli undervist av

peers, men skal vi ha som undervisningsmål å utdannet allmennpraktikere i stede for

sykehusleger, bør rutinerte allmennpraktikere med mange års erfaring inn i undervisningen og

klart og utved tydelig erstatte medstudenter-lærere uten pedagogiske kvalifikasjoner. Disse

har ingen praksis eller nok klinisk erfaring til å gi studentene den faglige utvikling et case skal

gi. IMB bør ansette 5-8 allmennpraktikere i 20% stillinger for å kunne gi de eksisterende

professorer nødvendig feed-back på annen undervisning (forelesninger/bal etc) samt være den

bærende struktur i small group case undervisning. Disse lærerne bør få samme pedagogiske

opplæring som det vi har gitt praksislærere i eks odontologi.

IMB bør legge stor vekt på at det er få ansatte som underviser store deler av instituttets

leveranser inn mot profesjonsstudiet i medisin, og sette av resurser for å sikre at den

nødvendige faglige profil opprettholdes inn i den nye studieplan med en case orientert(basert)

pedagogikk. Her inngår bla sabatticals med formål faglig og pedagogisk fornying.

Vedlegg 5

Til IMBs ledelse

Fra Gunbjørg Svineng, Tumorbiologisk forskningsgruppe

Innspill til høringsrunden

Har lest dokumentet og er imponert over hva de har kommet frem til. Blir selvfølgelig veldig

utfordrenede å gjennomføre, men sikkert veldig bra når det får gått seg til.

For oss på IMB blir utfordringene å linke vår undervisning til de ca 100 kliniske

problemstillingene som skal utgjøre "kjernepensum". Det må avklares så snart som mulig

hvor mye basalfag som skal inn i hver av disse (inngår som Underliggende vitenskap). Dvs

når basalfagene undervises, hvilke kliniske problemstillinger skal vi fokusere på osv. Og i

hvor stor grad er vi tiltenkt en rolle senere i studiet? Hvilke deler er det ønskelig med innspill

fra basalfagene?

En annen stor utfordring for basalfagene er at vi har undervisning tidlig i studiet når medisin

og odontologi er samlet. Hvordan skal det løses i forhold til de kliniske problemstillingene?

Hvilke vil være felles for medisinerne og for odontologene?

Et annet punkt er tidsplan. Dette skal ha oppstart neste høst og vi må gjøre en stor revisjon av

detaljene i undervisningsopplegget som vil kreve mye jobb. F.eks vil Gaute, som er nedlastet

som det er, måtte legge ned en stor innsats i å endre opplegget sitt samtidig som han altså har

mye undervisning.

Vedlegg 6

Til IMBs ledelse

Fra Georg Sager, forskningsgruppeleder Medisinsk farmakologi og toksikologi

29. september 2011

Høringsuttalelse fra Medisinsk farmakologi og toksikologi til ny Medisinsk studieplan

Universitetet i Tromsø.

Innstillingen fra prosjektgruppen er lite konkret, og det er derfor heller ikke enkelt å komme

med konkrete innspill. I innstillingen heter at ”økt bruk av medisiner” er en av de nye

utfordringer til legerollen. Dette er vi enig i. Men farmakologien er snaut nevnt (kun en gang).

Toksikologien er så vidt vi kan se ikke nevnt. Både miljøgifter og økt legemiddelbruk blir et

stadig viktigere område innen medisinsk toksikologi med store helsemessige konsekvenser.

Vi ønsker ikke til å bidra til å øke en ”factual overload”, men både farmakologi og toksikologi

har et tenkesett som er særdeles viktig at studentene får ”under huden”. Da har de mulighet til

å slå opp og søke fakta-kunnskap og sette dette inn i en helsemessig relevant ramme.

En annen utfordring er å sikre seg at studentene fra Tromsø kan utføre faglig forsvarlig

medisinsk virksomhet ved avsluttet studium. Dette gjelder også farmakologi og toksikologi.

Vi håper at fakultet tar med disse momentene inn i det videre arbeidet. Medisinsk farmakologi

og toksikologi vil gjerne bidra i en dialog om den videre utviklingen av studieplanen når det

gjelder vårt fagområde.

Vedlegg 7

Til IMBs ledelse

Fra Kjell Lindgård, førstelektor, IMB (ansvarlig for histologi-undervisningen som inngår i

Med-100)

Innspill til høringsrunden

Jeg har vært svært opptatt den siste tiden med undervisning, Forskingsdagene, osv. og har

derfor ikke hatt anledning til å kommentere den nye studieplanen for medisinstudiet som har

vært ute til høring. Jeg var dog på møte med Ellen Aasum i forrige uke og kommed innspill

til henne angående fysiologi.

Dersom det ikke er for sent å komme med kommentarer til den nye studieplanen har jeg noen

synspunkter i det følgende:

Som du vet er jeg pr. nå inne og gir en god del histologi-undervisning til 1.års

medisinerstudenter i histologi. Denne undervisningen innebærer blant annet 15 timer

lab.arbeid pr. student; der studentene studerer normalpreparater av en rekke celler, vev og

organer i lysmikroskop og lager en journal basert på det de observerer. Denne undervisningen

gir etter min mening, studentene et absolutt nødvendig grunnlag for å kunne forstå og tolke

unormale preparater i patologi-undervisningen. For å kunne vurdere om et vev/organ ser

unormalt ut i et lysmikroskop må man i utgangspunktet kjenne til noe hvordan vevet/organet

normalt skal se ut.

I dokumentet som er ute tilhøring, står det s. 60 under pkt. 11.7 blant annet: "I dagens studium

er det lagt opp til mange timer mikroskopering av histologiske snitt. Mengden må

reduseres og en del av disse timene kan med fordel legges om til større seminarer hvor man

ser bilder av snittene og diskuterer funnene som en del av en case-oppgave"

Lengre frem i dokumentet, s. 55 i introduksjonen til kapittel 11, står det blant annet: "En uttalt

målsetting med det reviderte medisinstudiet er å satse på studentsentrert og

studentaktiviserende undervisning" .

Min oppfatning er at mikroskoperingen av histologiske snitt i høyeste grad er eksempel på

studentaktiviserende undervisning som er helt i tråd med det viktige pedagogiske prinsippet

"learning by doing".

I forhold til læringsutbyttet tror jeg ikke et vesentlig kutt i denne formen for

studenteaktiviserende undervisningen i det fremtidige medisinstudiet er veien å gå. I hvertfall

ikke kutt i mikroskopering av histologi snitt tidlig i studiet. Studentene bør blant annet lære

seg hvordan patologer (f.eks. på UNN) iallefall i dag og sannsynligvis også i fremtiden

jobber, som meg bekjent i stor grad innebærer det å studere snitt i lysmikroskop når de skal

diagnostisere f.eks, kreft. **

Jeg har ikke noen spesiell motforestilling mot seminarer for å diskutere bilder av snitt, men

denne (etter min mening ikke fullt så studentaktiviserende) formen for undervisning bør ikke

erstatte mikroskoperingen av snitt, iallefall ikke tidlig i studiet. Dersom man ønsker seminarer

av denne typen også tidlig i medisinstudiet kan dette komme i tillegg til mikroskopering av

snitt.

Jeg kjenner ikke grunnen til hvorfor man ønsker å kutte ned på timene med mikroskopering

av histologisk snitt i fremtidens medisinstudium. Dersom lærer-ressursene er en utfordring i

dagens undervisning, tror jeg forslaget om fadderundervisning kan bidra til å løse dette. I

histologi-undervisningen jeg pr. nå er ansvarlig for i 1. studieår av medisinstudiet, har vi nå

og da med stor suksess brukt viderekommende medisinerstudenter som hjelpelærere ved

mikroskoperingen av histologiske snitt.

** En undersøkelse på hvordan patologer (f.eks. på UNN) studerer de histologiske snittene i

dag og hvordan de vil jobbe med snittene i fremtiden er en faktor som bør tas i betrakting i

forhold til om man skal kutte drastisk ned på mikroskopering av histologiske snitt eller ikke

fremtidens medisinstudium. Dvs. bruker patologer i dag mikroskop til f.eks.

kreftdiagnose, eller er det diskusjon rundt digitale bilder som gjelder, eller en kombinasjon?

Hvordan vil patologer jobbe i fremtiden med histologiske snitt?

Höringssvar från IKO angående ny studieplan för medicin.

IKO har gått igenom förslaget till reviderad studieplan för medicin. Då första 2 åren är en

integrerad utbildning för medicin och odontologi är det viktigt för IKO att odontologistudiets

utbildningsbehov kan tillgodoses.

För att underlätta detta uppnämndes en arbetsgrupp i början av 2011 för att arbeta med dessa

frågor. Denna har sorterat under arbetsgrupp VIII för revision av medicinarstudiet.

Det har speciellt poängterats att synergieffekter mellan utbildningarna skall tillvaratas.

Vid gruppens sista möte

”For å utnytte muligheter til synergi mellom de to studiene best mulig, mener vi at

rekkefølgen på delemnene bør endres jfr vedlagt liste fordi:

1. det rent faglig er en mer logisk oppbygning (eks. inflammasjon, infeksjon, reparasjon

før kreft) 2. det organisatorisk er enklere å begynne med de delemner der det meste av

undervisningen er felles. 3. det gjør det enklere å arrangere en felles, eller tilnærmet felles eksamen på første

år”.

Foreslår følgende:

Første år

Delemne 1-5 (Introduksjon til lege og tannlegestudiet, Metabolisme – ernæring, Inflammasjon

– infeksjon – reparasjon, Celleproliferasjon – kreft, Molekylær transport: sirkulasjon,

respirasjon, ekskresjon). Noen mindre tilpasninger av undervisningen til tannlegestudentene

vil være ønskelig, men det meste kan være felles. Egne grupper/undervisning for

tannlegestudentene kan også virke ”identitesbyggende” for dem.

Eksamen:

To separate eksamenskoder men felles eksamenskommisjon. ~80% av spørsmål felles, ~20%

av spørsmål spesifikke for odontologi/medisin – må avholdes samtidig.

Andre år Delemne 6-10 (Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk, Statistikk og

epidemiologi, Bevegapparatet, CNS, Topografi og undersøkelsesteknikk)

Delemne 6 trenger noe tilpasning for odontologi, mens delemne 7 kan være helt felles.

Delemne 8-10 trenger store tilpasninger for odontologi. Her må det frigjøres tid til

undervisning i oral anatomi for tannlegestudentene, kan dele i makro og mikro slik at man

frigjør 4 uker i hvert av delemnene. For å utnytte synergimuligheter der det er mulig, bør man

innlede kursene bevegapparatet og CNS med det som kan undervises felles for medisin og

odontologi før undervisningen separeres.

Eksamen

Felles eksamen ikke mulig. Foreslår to separate eksamener på slutten av andre studieår for

odontologi; en i oral anatomi (skriftlig + stasjonseksamen) og en i øvrige delemner

(”lightversjon” av medisin av medisin?).

I utsänd höringsdokument görs med bakgrund av detta följande påpekanden

”S. 46 midt på siden står det noe om at Medisinerstudentene kommer tidlig i kontakt med

pasienter ..... Utplassering på legekontor. Her bør det stå noe om tannlegestudentene har

utplassering på tannlegekontor. Man møter ulike pasientgrupper”.

”S. 47. Det står ikke noe om felles undervisning medisin- og tannlegestudenter på 2. studieår.

Her må det fremgå at det er felles undervisning for begge studentgrupper”.

”S.51 Legerollen / tannlegerollen. Bekymmer beträffande CASE oppgavene, at de bare rettes

mot medisin. Det må også være CASE oppgaver tilpasset tannlegestudentene”.

IKO är medvetet om att ordningsföljden på de olika delemnena kommer att ändras i den nya

studieplanen och att den nya metodiken kommer att medföra en del förändringar vilka

gruppen ej kunnat ta tillvara då planeringen ej kommit till detta stadium än men vill ändå i

(bilaga I) medvetandegöra en del av de viktiga tankar som den gemensamma arbetsgruppen

haft för en fortsatt och förbättrad intergering och tillvaratagelse av odontologistudiets intresse

som en del i medicinarstudiets 2 första år.

Tromsø 290911

Ulf Örtengren

Instituttleder

Professor

Forslag til innpasning av tannlegestudiet i to første år av medisinstudiet

For å utnytte muligheter til synergi mellom de to studiene best mulig, mener vi at rekkefølgen på

delemnene bør endres jfr vedlagt liste fordi:

1. det rent faglig er en mer logisk oppbygning (eks. inflammasjon, infeksjon, reparasjon før kreft) 2. det organisatorisk er enklere å begynne med de delemner der det meste av undervisningen er

felles. 3. det gjør det enklere å arrangere en felles, eller tilnærmet felles eksamen på første år.

Foreslår følgende:

Første år

Delemne 1-5 (Introduksjon til lege og tannlegestudiet, Metabolisme – ernæring, Inflammasjon –

infeksjon – reparasjon, Celleproliferasjon – kreft, Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon,

ekskresjon). Noen mindre tilpasninger av undervisningen til tannlegestudentene vil være ønskelig, men

det meste kan være felles. Egne grupper/undervisning for tannlegestudentene kan også virke

”identitesbyggende” for dem.

Eksamen:

To separate eksamenskoder men felles eksamenskommisjon. ~80% av spørsmål felles, ~20% av

spørsmål spesifikke for odontologi/medisin – må avholdes samtidig.

Andre år Delemne 6-10 (Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk, Statistikk og epidemiologi,

Bevegapparatet, CNS, Topografi og undersøkelsesteknikk)

Delemne 6 trenger noe tilpasning for odontologi, mens delemne 7 kan være helt felles. Delemne 8-10

trenger store tilpasninger for odontologi. Her må det frigjøres tid til undervisning i oral anatomi for

tannlegestudentene, kan dele i makro og mikro slik at man frigjør 4 uker i hvert av delemnene. For å

utnytte synergimuligheter der det er mulig, bør man innlede kursene bevegapparatet og CNS med det

som kan undervises felles for medisin og odontologi før undervisningen separeres.

Eksamen

Felles eksamen ikke mulig. Foreslår to separate eksamener på slutten av andre studieår for odontologi;

en i oral anatomi (skriftlig + stasjonseksamen) og en i øvrige delemner (”lightversjon” av medisin av

medisin?).

2

DELEMNE 1 Introduksjon til lege og tannlegestudiet ok for odo

Faglige innhold:

Fag Tema Institutt

Helsefag

Lege og tannlegestudiet i Tromsø: innhold og oppbygging,

forventninger og krav felles

Medisinsk historie

Medisinens, odontologiens og helsefagenes historie Felles

ISM

Helsefag

Kommunikasjon. Basisgrupper i undervisningen.

Rolleforståelse tannlege/ lege – pasient

Kliniske beslutninger.

Medisinsk psykologi

Kildevurdering (kritisk kildevurdering).. felles

Samfunnsmedisin Helse- og sykdomsforståelse, forebyggende medisin,

medisinsk etikk

ISM

IT i helsefag

Bruk av virtuelt klasserom og IT kommunikasjonsverktøy

ved UiT (ClassFronter) Om helsefaglig bibliotektjeneste felles

Anatomi/ histologi Om biomedisin

Kroppens oppbygning: fra atomer til hele organismen

Hovedtypene av vev: epitelvev, bindevev/støttevev,

muskelvev, nervevev og blod/flytende vev

Disseksjon (pattedyr, rotte)

Morfologiske grunnbegreper. Kroppsplan og anatomiske

begreper.

Medisinsk nomenklartur lære. Latin/gresk intro med vekt

på anatomi Undersøkelse av anatomi med bruk av

radiologisk teknikk. Makroanatomi med omvisning på

anatomisk avd. IMB

Fysiologi Organsystemer, homeostase IMB

Kjemi/ Biokjemi

Løsningers kjemi, Intermolekylære krefter. Buffer.

Kinetikk. Organisk kjemi og biomolekyler. Isomeri.

Lipider. Aminosyrer/proteiner. Karbohydrater.

Nukleotider/Nukleinsyrer/ RNA/ DNA. Redoks kjemi.

Cellebiologi

Celler. Membranstruktur og membrantransport. Struktur og

funksjon til cellemembranen. Cytoplasmiske

membransystemer. Cytoskjelett. Cellebevegelse.

Intracellulære rom og transport. Struktur og funksjon til

ekstracellulær matriks.

Genetikk

Grunnleggende human genetikk. Mendels arvegang.

Populasjonsgenetikk.

Immunologi Introduksjon til immunforsvaret

Farmakologi

Intro om farmakologi, legemidler, begrepsapparat i

farmakologien, resept, reseptskriving

Medisinsk

sosiologi Helsetjenesten som del av velferdsstaten. Medikalisering.

ISM/

IKM

3

Akuttmedisin

Førstehjelpskurs. Kommunikasjon – samarbeid –

skadested. IKM

Allmennmedisin

Allmenn medisin og kommunehelsetjenesten

ISM

Odontologi

Tannhelsetjenesten. Praksisbesøk tannhelsetjenesten

utplassering*. IKO

DELEMNE 2 Metabolisme – ernæring ok for odo

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

Helsefag kasuistikker Felles

Biokjemi Enzymer og enzymkinetikk. Introduksjon til metabolismen og

termodynamikk. Redoks kjemi. Karbohydratmetabolisme og

regulering. Elektrontransport kjeden. Oksidativ fosforylering.

Lipidmetabolisme. Aminosyremetabolisme. Fordøyelse og

absorpsjon. Biologisk signaloverføring. Regulering av

metabolisme.

IMB

Cellebiologi Kommunikasjon mellom celler og deres omgivelse.

Intercellulær kommunikasjon og intracellulær kommunikasjon.

Histologi Fordøyelsessystemet: Spyttkjertler. Tarm. Lever. Pancreas.

Fettvev. (kanskje tenner bør nevnes som en del av

fordøyelsessystemet?)

Fysiologi Fordøyelsessystemets funksjon. Energibalanse (metabolisme +

temperaturregulering). Hormonell regulering av

energimetabolismen. Oksygenopptak og metabolisme

Ernærings-

fysiologi

Ernæring, helse og sykdom. Globalt perspektiv på ernæring

Ta inn noe ernæring fra emnet oral økologi?

felles

Gastromedisin Fedme/ overvekt. Sult. Ernæringsforstyrrelser. IKM

Medisinsk

biokjemi

Sykehus laboratorium Utplassering - prøvens gang IMB

Tannhelse-

tjeneste

Utplassering (tannhelsetjeneste for barn – unge) IKO

DELEMNE 3 Inflammasjon – infeksjon – reparasjon (kanskje behov for noen

tilpasninger for odo, litt avhengig av omfang av ulike deler

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

4

Helsefag Tematiske kasuistikker felles

Immunologi B-celle utvikling + T-celle utvikling. B-celle reseptor +

Immunoglobuli. T-cellereseptor + MHC klasse I og II, antigen

prosess./present. T-celle og B-celle mediert immunrespons.

Medfødt immunitet. Immunbetinget vevsskade type 1-4.

Immunologisk toleranse.

Immunologi og transfusjonsmedisin, prøvens gang i rutine

lab. Blodbank (omfang for odo? Ok hvis dette ikke er veldig

omfattende)

IMB

Mikrobiologi og

virologi

Medisinsk mikrobiologi. Mikrobe og vert. Virus. Diagnostisk

prinsipper og infeksjonsepidemiologi. Strategier for

infeksjonskontroll. Infeksjonskontroll og smittevern.

Diagnostiske metoder og prøvetakning i mikrobiologi og

virologi (pass på å aktualisere diagnostiske metoder og

prøvetakning for odo)

Mikrobiologisk rutine lab, prøvens gang

IMB

Anatomi/

histologi Generell

patologi

Blod. Lymfoid vev. Celleskade og akutt betennelse Kronisk

betennelse. Bruddtilheling. Arthrose og reumatoid arthritt.

Osteomyelitt (legg vekt på kjever og kjeveledd for odo)

IMB

Infeksjonsmedisin Global helse og infeksjonsmedisin (få med karies og

periodontitt – også for medisinstudenter!)

IKM/ISM

Ortopedi Infeksjoner i bevegapparatet (relevans for odo?) IKM

Farmakologi Non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs).

Antimikrobielle legemidler.

IMB

Reumatologi Generell reumatologi, reumatologiske lidelser. Urinsyregikt

(omfang? Hvis mye, kan noe evt erstattes noe med oral

mikrobiologi?)

IKM

DELEMNE 4 Celleproliferasjon – kreft (stort sett ok for odo)

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

Helsefag kasuistikker

Kommunikasjon

felles

Biokjemi Nukleotidmetabolismen. Biologisk signaloverføring

(koordineres med cellebiologi). DNA replikasjon/reparasjon.

Proteinsyntese. Rekombinant DNA-teknikk. DNA

sekvensiering

IMB

Cellebiologi DNA rekombinasjon. Cellesyklus kontroll.

Mikroskopering/DNA lab. Mitose/DNA lab. DNA

transkripsjon. Kromosomer. Celledeling, mitose, meiose. Hva

5

er kreft? Reparasjon av DNA ved kreft. Cellesyklus i kreft.

Signalering i kreft. Onkogener/tumor suppressor gener.

Tumorbiologi. Arvelig kreft vs. sporadisk kreft

Genetikk Cancer genetikk

Epidemiologi Generell (kreft) epidemiologi. Forebygging av kreft (eks.

lungekreft). ”Kreftbyrden” – hvor mange rammes, dødelighet,

vanligste kreftformer.

ISM

Onkologi Etiske problemstillinger relatert til kreftbehandling (eks.

brystkreft). Intro til klinikk – hvordan kommunisere med

kreftpasienter. Kreftbehandling og prinsipper (eks. brystkreft).

Møte med kreftpasient. Diagnostikk og behandling i dag og i

fremtiden (omfang ?– kanskje behov for tilpassninger til odo)

IKM

Generell

patologi

Neoplasi. Vekstforstyrrelser.

Patologisk lab Omvisning, prøvens gang, eksempler fra

diagnostikken

IMB

Allmennmedisin Kommunehelsetjenesten, utplassering, introduksjon til kreft i

allmennpraksis (utplassering tannklinikk,

sykehustannklinikk?)

ISM

DELEMNE 5 Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjon (stort

sett ok for odo)

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

Helsefag kasuistikker felles

Fysiologi Oversikt hjerte-karsystem, trykk, blodstrøm, motstand.

Hjertet. Mikrosirkulasjon. Det respiratoriske system.

Gassutveksling og transport. Nyrens funksjon. Regulering av

vann og ionebalansen. Syre-baseregulering. Buffer i blod og

urin. Osmoregulering.

IMB

Anatomi/

Histologi

Sirkulasjonssystemet. Respirasjonssystemet.

Urinveissystemet.

Farmakologi Farmakodynamikk. Absorpsjon og distribusjon av legemidler

i kroppen etc. Eliminasjon av legemidler etc. Prøvens gang.

Klinisk farmakologisk lab (prøvens gang og lab?)

Rtg Intro til billeddiagnostikk. Prinsipper for funksjonell

billeddanning. Omvisning radiologisk avdeling og nukleær

medisin. Demonstrasjon. (tilpasning odo?, basiskunnskaper

stort sett feles)

IKM

Allmennmedisin Sykehjemsmedisin. Kommunehelsetjeneste, hjemmetjeneste

(Pass på å få med relevans for odo)

ISM

6

DELEMNE 6 Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikk (stort sett ok,

men noe tilpasning til odo vil være gunstig)

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

Embryologi Mannlige kjønnsorganer: Spermiedannelse og meiose.

Kvinnelige kjønnsorganer: Utvikling av eggcellefollikler.

Eggløsning, befruktning, første celledelinger. Dannelse av

morula og blastula. Implantasjon. Gastrulasjon. Utvikling av

nervesystemet, øyet og øret. Kroppens lagdeling, somitter og

bevegapparatet. Utvikling av serøse hinner og cølomer (de

store kroppshulene), fordøyelseskanal, lever, pankreas, lunger,

blodceller, blodårer, hjertet, gjellebuer, gjellefurer, nyrer,

kjønnsorganene. Utvikling av placenta.

IMB

Utviklingsbiologi Regulering av fosterutviklingen. Generelle prinsipper og

mekanismer. Om teratogener. Mennesket i økosystemet

Genetikk Mutasjoner. Utviklingsbiologi i genetisk perspektiv.

Medisinsk genetikk.

IKM

Embryologi In vitro fertilisering IVF. (erstatte med krano-facial

embryologi?)

IMB/

IKM

Medisinsk etikk Medisinsk etikk og lovverk: embryologi, IVF, prenatal

diagnostikk. (relevans for odo?)

felles

Histlogi Normale testikler, endometriet i proliferasjons- og

sekresjonsfasen (erstatte med tanndannelse?)

IMB

DELEMNE 7 Statistikk og epidemiologi (ok for odo)

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

Statistikk Medisinsk statistikk

Innføring i SPSS og oppgave

ISM

Epidemiologi Introduksjon til epidemiologien som fag.

Farmakoepidemiologi. Samfunnsodontologi. Klinisk

epidemiologi

ISM

Gjennomgående

tema

Forskningsetikk, kildekritikk, kunnskapshåndtering

7

De siste tre delemnene trenger omfattende tilpasninger for odo, usikkert hvor mye synergi det er mulig

å få ut her. Tema som jeg mener er aktuelle også for odo er skrevet i bold.

DELEMNE 8 Bevegapparatet Krever omfattende tilpasninger til odo

Faglige innhold:

Fag Tema Institutt

Anatomi/

histologi

Patologi

Opplæring i problembasert læring. Kasuistikker 1, 2, 3 - osv.

Skjelett-muskel normal anatomi, biokjemi og fysiologi. Skjelettmuskel patologi og introduksjon til skjelettmuskel

sykdommer (omfang?)

Generell anatomi av overekstremiteten,

rygg/thorax/abdomen, hode/hals og underekstremiteten.

Disseksjon av overekstremitet, rygg, thorax, abdomen,

hals, underekstremitet og kranium

Bruskvev. Beinvev. Muskelvev. Nervevev

IMB

Fysiologi Generell skjelettmuskelfysiologi. Generell nevrofysiologi:

Membranpotensialer etc. Elektriske og kjemiske synapser

etc. Nervesystemets oppbygning: ANS etc. Generell

introduksjon til sansefysiologien. Energiomsetning i

skjelettmuskel. Nevromuskulære synapsen. Muskeltrøtthet/trofiske egenskaper til skj.muskel.

Muskelspolen / senespolen. Reflekser

Biokjemi Ekstracellulær matrix. Beinvev. Ledd

Allmennmedisin Allmennmedisinske aspekter ved muskel- og skjelettlidelser.

Utplassering ved legekontor få med tyggemuskel/kjeveledds

problematikk, bittskinner?

ISM

Radiologi Om rtg av skjelettet. Identifisering av alle knokler og

frakturer. Artrose, artritt og skivedegenerasjon. (kjeveledd) Skjelettrøntgen, omvisning røntgenavd., ”bildets

gang”

Noe basis er felles, men en del tilpasset undervisning til odo

vil være bra.

IKM

Ortopedi Introduksjon til ortopedifaget. Skulder.

Supraspinatustendinitt/subacromial bursitt. Underekstremitet,

med vekt på hoftelidelser og coxarthrose. Knær:

meniskskader, chondromalaci og båndskader. Rygglidelser

ischias (passer ikke til odo)

IKM

Fysikalsk

medisin

Rehabilitering

Skjelett muskel systemets overflateanatomi.

Funksjonsundersøkelse av rygg. Funksjons undersøkelse

av skulder. Funksjonsundersøkelse arm/hånd.

Funksjonsundersøkelse trunkus. Funksjonsundersøkelse

IMB/

IKM

8

hofte. Funksjonsundersøkelse kne/fot

Noe ok for odo, men kanskje ikke alt

Må frigjøre 4 uker til intesivkurs i oral anatomi – makro eller mikro for tannlegestudnetene

DELEMNE 9 CNS og spesifikk sanser krever omfattende tilpasninger til odo.

Faglige innhold:

Fag tema Institutt

Fysiologi Spesifikke sanser. Øyets fysiologi, retinas funksjon,

fotoreseptorer, visuell transduksjon, adaptasjon, reseptor

felt, synsbanenes fysiologi. Hørsel. Det indre ørets

funksjon, hårcellen som reseptor. Hørsels baner.

Vestibularisapparatets funksjon. Chemoreseptorer for

lukt og smak. Persepsjon, sentral transduksjon av lukt og

smaksstimuli. ”light-variant” av øye og øre til odo?

Blod-hjernebarrierens funksjon. Synapser. Det

somatosensoriske system. Smertefysiologi.

Retikulærsubstansen, søvn og bevisthet. Motorisk

kontroll, descenderende baner. Det autonome nervesystem

og hypotalamus. CNS og motorisk kontroll (cerebellum,

basalganglier, cortex cerebri). Cortex cerebri og høyere

funksjoner. Læring og hukommelse. Omfang? Kanskje

behov for tilpassing til odo

IMB

Anatomi/

histologi

Øyets strukturer, linsen

Øret, larynx, munnhule, spyttkjertler, hode, hals (oral

anatomi)

Se normalpreparat av øye og øre (cochlea) i lysmikroskop

Oversikt over sentralnervesystemets anatomi. Cellene i

CNS. Neuroner og gliaceller. Hinner og hulrom. Hjernens

ventrikkelsystem etc. Ryggmarg og hjernestamme.

Afferente baner. Thalamus. Ulike sanser i hud og

bevegapparatet og sanseinntrykkenes sentralnervøse

formidling. Motoriske baner og basalganglier.

Cerebellum. Hjernenervene. Synsbaner. Cortex cerebri.

Det autonome nervesystemet. Hypothalamus og det

limbiske system Hjernens blodforsyning. Omfang for odo?

IMB

Patologi Øye, øre, nese, hals-sykdommers patologi.

Cerebrovaskulære sykdommer. Trombose/ iskemi/ infarkt

/ blødninger. Meningitt og andre infeksjoner.

IMB

9

Intrakranielle tuomores. Hodetraumer. Tema ok, men

omfang må trolig tilpasses odo

Oftalmologi Undersøkelse av øyet og dets omgivelser: visus, synsfelt, rød

refleks, oftalmoskopi, øyebevegelighet, stilling,

pupillereaksjoner, fremre kammer og øyelinse, trykk. Optikk

og refraksjon. Samsyn og skjeling. Glaukomer. Katarakt.

Oculære motilitetsforstyrrelser. Papilleødem. Pupillerefleks

Synsfeltutfall Inflammasjon, infeksjoner og skader. Blindhet

lokalt og globalt Ikke relevant for odo

IKM

Øre nese hals fag Undersøkelses av øre, nese, hals: Rhinoscopia anterior og

posterior, otoscopia, Webers og Rinnes prøve, cavum oris,

fauces. laryngoscopia indirecta, ansikt. Innføring i de

vanligste sykdommer i øre nese hals området.

Facialisparese. Audiometri, akustikk, støy og hørselstap.

Vestibularisundersøkelse og sykdommer i vestibularis

apparat. Mye er relevant for odo, men omfang må vurderes

Nevrologi Den nevrologiske undersøkelse: Anamnese,

hjernenerveundersøkelse, virvelsøyle, koordinasjon,

cerebellare prøver, motorikk, sensibilitet og reflekser,

stående stilling og gange. Spastisitet, rigidet og reflekser.

Nevromuskulære sykdommer. Perifere nevrologiske

sykdommer. Fokaldiagnostikk ved hjernestammelesjoner.

Basalgangliesyndrom, koordinasjon og cerebellum. Multippel

sklerose. Fokaldiagnostikk ved medullære lesjoner.

Smerte/hodepine. Fokaldiagnostikk vd cortikale lesjoner.

Epilepsi. Nevrogene seksualfunksjonsforstyrrelser. Innføring

i cerebrovaskulære sykdommer. Mye relvant, men omfang må

vurderes

IKM

Nevrokirurgi Patofysiologi i intrakraniell sirkulasjon og intrakranielt

trykk. Alvorlige hodeskader. Ekspansive intrakraniale

prosesser/blødninger. Lette hodeskader. Commotio

cerebri. Oppfølging av pasient. Cerviobrachialgi, lumbago,

ischias. Introduksjon til den nevrokirurgiske undersøkelse og

behandling. Kort innføring i de vanligste nevrokirurgiske

sykdommer.

IKM

Nevropsykologi Sentrale begreper i nevropsykologi,

differensialdiagnostikk

IKM

Infeksjonsmedisin Meningitt. Encephalitt omfang? IKM

Radiologi Undersøkelse av nervesystem, hjerne med billeddannende

teknikker ikke relevant for odo

IKM

Allmennmedisin Svimmelhet. Hodepine light-variant?

”Rødt øye” – øyesykdommer i allmennpraksis

Rus i primærhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste

ISM

Farmakologi og

toksikologi

Legemidler ved øyelidelser. Nevrotransmitterreseptor i

CNS. Synapsens biokjemi og farmakologi. Sentralt

virkende analgetika. Farmakologiske prinsipper for

IMB

10

behandling av epilepsi, migrene, Parkinsons og myastenia

gravis. CNS-relaterte bivirkninger

Alkoholens farmakologi og biokjemi. Ikke alkoholbaserte

rusmidler

Mikrobiologi Øye, øre, nese hals virologi og bakteriologi. CNS-virologi.

CNS-bakteriologi. Spinalvæske, prøvetaking. Oral

mikrobiologi?

IMB

Medisinsk

biokjemi

Nevrobiokjemi. Spinalvæskens sammensetning IMB

Fysikalsk medisin

og rehabilitering

Rehabilitering (syns og hørselshemmede, nevrologisk

sykdom, hjerneslagrammede osv) bør kjenne til en del

forhold rundt behandling av syns-hørselshemmede og

slagpasienter, men trenger ikke omfattende kurs.

IKM

Må frigjøre 4 uker til intesivkurs i oral anatomi makro/mikro til tannlegestudentene.

DELEMNE 10 Topografi og undersøkelsesteknikk må tilpasses odo.

Faglige innhold:

Fag Delemnets faglige innhold Institutt

Klinisk medisin

(generell)

Topografisk anatomi. Anamnese. Status presens.

Journalskrivingens etikk. DIPS (Distribuert informasjons-

og pasientdatasystem). Hva er god kommunikasjon?

Kommunikasjonsferdigheter ved opptak av anamnese.

Kommunikasjonsferdigheter ved klinisk undersøkelse.

Generell undersøkelsesmetodikk

En del basiskunnskaper for anamneseopptak, etikk og

kommunikasjon er felles, men journalsystem og

undersøkelsesteknikk må tilpasses odo.

IKM

Postadresse: Avdeling: Fag og forskningssenteret Telefon: 07766UNN HF Besøksadr.: Internett: www.unn.no9038 TROMSØ Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 4220, Vika, 8608 Mo i Rana E-post: post@unn.no

Org.nr

Universitetet i TromsøDet helsevitenskapelig fakultet9037 TROMSØ

postmottak@helsefak.uit.no

Deres ref.:2011/4310 ASS032/

Vår ref.:2011/3254-3

Saksbehandler/dir.tlf.:Einar Bugge, 777 55850

Dato:28.09.2011

Svar på høring - ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

Bakgrunn og prosessen i UNN rundt høringenDet helsevitenskapelige fakultet, Universitet i Tromsø, sendte 31.8.2011 forslag til ny studieplan for legestudiet, med høringsfrist 29.9.2011. På grunn av den meget korte høringsfristen, som det ikke var mulig å få utvidet, har ledelsen ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) ikke funnet det gjennomførbart å lage en felles høringsuttalelse fra foretaksledelse og fagmiljøer i UNN. Foretaksledelsen har derfor invitert alle fagmiljøer/organisatoriske enheter i foretaket til å sende separate høringsuttalelser.

Prodekan for legeutdanningen ved Det helsevitenskapelige presenterte sammen med en nyutdannet lege forslaget til ny studieplan for foretakets ledergruppe 20.9.2011. Denne høringsuttalelse bygger i det vesentlige på en etterfølgende relativt kort diskusjon i ledergruppen, i tillegg til noen enkeltinnspill fra miljøer i UNN.

Kommentarer til forslaget til studieplanForetaksledelsen i UNN ser nødvendigheten og betydningen av å gjennomføre en relativt omfattende revisjon av studieplanen, og setter pris på at foretakets øverste leder og en av klinikksjefene har vært invitert inn i styringsgruppen for revisjonsarbeidet – i tillegg til de mange UNN-ansatte som har deltatt på ulike nivå i prosessen. Foretaksledelsen støtter hovedtrekkene i forslaget som er fremlagt, med mer klare læringsmål (og tilhørende ”avprivatisering” av undervisningen) og casebasert læring som sentrale elementer.

Noen momenter som fremkom i diskusjonen i UNNs ledergruppe:• Forslaget til studieplan danner et spennende rammeverk, som i neste omgang må

fylles med mer konkret innhold. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan dette arbeidet skal skje.

• Det ble etterlyst at man fra fakultetet i større grad tar utgangspunkt i en visjon om hva slags leger man ønsker å utdanne, for så å bruke visjonen aktivt i det videre arbeidet med å fylle studieplanen med innhold.

• UNN har nylig vedtatt en ny overordnet strategi, der satsing på pasientmedvirkning og utdanning er de overordnete strategiske valg. UNN vektlegger sterkt at dette også benyttes som føringer i det videre arbeid med studieplanen.

Side 2 av 2

• Likeledes påpekes det at betydningen av endringer som samhandlingsreformen gjenspeiles i studieplanen.

• Betydningen av ”teknologiintegrasjon” i studiet. Teknologi blir et hovedverktøy for fremtidens klinikere, med verktøy som EPJ og andre it-systemer samt telemedisin som helt sentrale arbeidsverktøy. Det er avgjørende at legestudiet forbereder legene på denne fremtiden.

• UNNs ledergruppe ser implementering av en ny studieplan med vesentlige endringer i undervisningsmetoder som den største utfordringen, og det ble stilt spørsmål ved om studieplanen er konkret nok og ”stram nok i formen” til å oppnå de ønskede endringer. Det å stille tilstrekkelig klare krav til undervisere ble fremholt som svært viktig for gjennomføringen.

• Det fremholdes som positivt at eldre studenter trekkes aktivt med i undervisningen av sine yngre kolleger, men understrekes at dette krever tilstrekkelig oppfølging for å sikre kvaliteten i denne undervisningen.

• Videre fremholdes det at det fremover må være et kontinuerlig fokus på forbedringer og justeringer etter som man gjør seg erfaringer, og etter som endringer i samfunnet krever det. Man må også ha fokus på at studentenes egne evalueringer underveis fanges opp og brukes aktivt i den videre utvikling.

• Det foreslås at brukere av helsetjenestene i større grad trekkes inn i utviklingen av studiet, noe som ikke minst vil være nyttig og riktig når det gjelder å utdanne legene til å fokusere på pasientmedvirkning i behandlingen i større grad.

• Forslaget innebærer betydelig økt bruk av grupperom og andre fysiske fasiliteter, og det synes som dette i stor grad forutsetter bygging av MH II. Imidlertid ser det ut til at MH II forskyves ytterligere, og eventuelle konsekvenser av dette må innarbeides i det videre arbeid med studieplanen. Samtidig ble det påpekt at Det helsevitenskapelige fakultet sannsynligvis har et potensiale i å påvirke utforming av planlagte ut- og ombygginger i UNN Breivika med ny A-fløy, der de i liten grad har brukt sin mulighet til å spille inn sine behov og ønsker gjennom deltakelse i styringsgruppen for A-fløy prosjektet i UNN.

For øvrig har vi mottatt flere signaler fra engasjerte leger i UNN som er bekymret for at basalfagenes plass i utdanningen blir for utydelig, og med risiko for at kunnskapene i viktige basalfag blir for fragmentert og kan variere for mye mellom studentene. Vi understreker betydningen av solide kunnskaper i basalfag for leger, og ber fakultetet vie denne problematikken ekstra oppmerksomhet i det videre arbeid.

Fra rehabiliteringsklinikken er det kommet innspill på at de håpet at rehabiliteringsfagfeltet skulle fått en større plass i legestudiet framover. Det vises i den anledning til spesifikke punkt i oppdragsdokumentet til Helse Nord fra HOD hvor det står; "Helse Nord RHF skal be samarbeidsorganene mellom helseforetakene og universitetene og høgskolene om å gjennomgå fagplaner for utdanningene med sikte på å sikre tilrettelegging av praksis innenfor habilitering og rehabilitering, samt understreke tjenestens ansvar som praksisarena for å sikre gode læringsmuligheter innen fagfeltet". Det er således betimelig å poengtere at i arbeidet med omlegging av studieplanen for leger må dette vies spesiell oppmerksomhet.

UNNs ledergruppe understreker betydningen av at UNNs ansatte må være aktive i det videre arbeid med å utvikle og implementere ny studieplan, og understreker behovet for god kommunikasjon mellom fakultetet og ledere og ansatte i UNN i denne sammenheng.

Side 3 av 3

Med vennlig hilsen

Einar BuggeFag- og forskningssjef

Kopi til:Tor Ingebrigtsen og Marit Lind

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiinna ossodat

UNN HF Besøksadresse: Telefon: 77 62 60 00* Avd: Arbeids- og miljømedisin

Postboks 6060 Sykehusveien 38 Telefaks: 77 62 60 42 Avd tlf: 77 62 73 60

9038 Tromsø 9038 Tromsø Avd faks: 77 62 74 71

Kontonr: Org nr: Internett: Avd e-post:

4700.04.02008 983 974 899 www.unn.no/ama arb-miljo-med@unn.no

Det helsevitenskapelige fakultet

Universitetet i Tromsø

Deres ref: Vår ref: Dato:

2011/4310 ASSO32! 25.09.11

HØRINGSUTTALELSE: NY STUDIEPLAN FOR LEGESTUDIET VED UNIVERSITET I

TROMSØ

Det vises til høringsbrev av 31.08.11 der det innbys å komme med høringsuttalelser mhp den ny

planen. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, UNN har følgende uttalelse:

1. Det er meget positivt at det nå kommer på plass en fornyet studieplan.

2. Det pedagogiske hovedgrunnlag for planen synes egnet for studiets hovedformål, nemlig

produksjon av morgendagens leger.

3. Fagområdet arbeids- og miljømedisin var i svært liten grad med i den gamle studieplanen. I

forslaget til ny plan er det under MED-402 (side 44) tatt med ”temauker/dager:”… ”Miljø- og

arbeidsmedisin”… Dermed burde det ligge an til en relativt brei innføring og aktivitet i forhold

til dette fagområdet – f.eks. har de på studiet i Bergen 1 uke der arbeidsmedisin er hovedtema (i

tillegg kommer miljømedisin), i Trondheim svarende til ca 80 timer i arbeids- og miljømedisin. I

tillegg vil elementer fra arbeids- og miljømedisin også kunne tas med i flere av casene/”9.5

Tentativ liste over kliniske problemstillinger”. I og med at legespesialiteten heter ”arbeidsmedisin”

og vesentlige deler av miljømedisinen (den ”eksponeringsbaserte”) ligger inn under

arbeidsmedisinspesialiteten (se bl.a. målbeskrivelse for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin),

foreslår vi at en i studieplanen skriver ”Arbeids- og miljømedisin” i stedet for slik det nå står

”Miljø- og arbeidsmedisin”. Vi synes også det å plassere arbeids- og miljømedisin siste halvdel av

4. året er en godt egnet plassering – for her vil studentene ha behov for en brei basiskunnskap som

grunnlag for å integrere de ulike aspektene som inngår i arbeids- og miljømedisin.

4. I MED-402 er det også tatt med under ”temauker/dager:”…”Nye sykdommer (ME og

lignende)”. Det er viktig at helseplager/symptomer der vi i begrenset grad kjenner

etiologi/sykdomsmekanismer, ev. pasienten attribuerer årsaksforklaringer med begrenset/liten

grunn til å anta direkte årsakssammenheng, får en tydelig plass i det nye studiet. Slike

problemstillinger er vanlig forekommende både i primær- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg til

ME kan som eksempler nevnes nakkeslengskade, fibromyalgi, bekkenløsning, kronisk trøtthet,

kandidasyndrom og opplevde overfølsomheter der det er lite/ingen grunn til å anta en egentlig

overfølsomhet i betydningen styrt av immunologiske prosesser (el-overfølsomhet, amalgam

overfølsomhet, luktoverfølsomhet, en del typer inneklima- og matoverfølsomheter osv.). Ut fra

våre erfaringer er det et klart behov for at nye leger lærer/reflekterer mer over hvordan møte

pasienter med slike typer plager på en måte som ivaretar behovet for respekt, forståelse, bistand og

samtidig en faglig basert tilnærming. Det bør vurderes å gjøre dette enda tydeligere ved å ta med

slike tilstander (noen få enkeltvis eller som ”sekk”) i ”9.5 Tentativ liste over kliniske

problemstillinger”. Flere av de problemstillingene som er angitt der beskriver typiske symptomer,

men slik lista nå foreligger er det nærliggende at den vil tolkes til å skulle omhandle

kunnskapsmessig mer veletablerte sykdommer som gir angitte typer symptomer.

Med vennlig hilsen for Arbeids- og miljømedisinsk avdeling,

Jan Haanes /s/

Avdelingsleder/-overlege

Påtroppende univ.lektor, IKB, Helsevit.Fak.

Kopi til: Fag- og forskningssenteret v/ Petra Pohl

1

Høringsuttalelse fra det klinisk farmakologiske fagområdet, Laboratoriemedisin,

Diagnostisk klinikk til ny Medisinsk studieplan Universitetet i Tromsø.

Innstillingen fra prosjektgruppen er lite konkret, og det er derfor heller ikke enkelt å

komme med konkrete innspill. Vi vil allikevel ta utgangspunkt i vår spesialitets

hovedanliggende – trygg legemiddelbehandling. Dette innebærer blant annet at riktig

pasient får riktig legemiddel i riktig dose. I innstillingen heter det at ”økt bruk av

medisiner” er en av de nye utfordringer til legerollen. Dette er vi enig i. Til tross for at

dette trekkes fram som et av de viktige fokusområdene i den nye studieplanen, er

medisinsk farmakologi, klinisk farmakologi eller farmakoterapi nærmest fraværende i

innstillingen.

Kasus-basert undervisning er en særdeles god pedagogisk metode under gitte

forutsetninger. En forutsetning er at studentene har fått innsikt i begrepsapparatene,

det vil si kjenner til fagområders egenart og kultur. Den kliniske farmakologien

omfatter interindividuell og intraindividuell variasjon i legemiddelrespons som følge

av ulik alder, kjønn, etnisitet, organfunksjon og mye mer, samt valg av riktig

legemidler. Kasus-basert undervisning krever betydelige personal-ressurser for å

integrere undervisning i en tverrfaglighet. Legene ved det laboratoriemedisin sliter

allerede med en marginal bemanningssituasjon og må derfor anmode om en reell

styrking av ressurssituasjonen. Dette er parakliniske fag som de nye legene vil møte i

enhver pasientsammenheng uavhengig om de jobber i primærhelsetjenesten eller i

spesialisthelsetjenesten.

Det er dessverre slik at norske leger har for liten kunnskap innenfor den medisinske

og kliniske farmakologien. Et årlig legemiddelforbruk som tilsvarer ca 20 milliarder

norske kroner sier noe om den potensielle utfordring det er, at hver pasient som skal

medisineres, får riktig legemiddel i riktig dose, det vil si å oppnå ønsket effekt med et

minimum av bivirkninger.

Vi ønsker ikke å øke en ”factual overload”, heller tvert i mot. Det er viktig at norske

leger får ferdigheter i å lete opp kunnskap og kunne bruke den på en god måte.

2

Vi håper at Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø tar med seg disse tankene inn i

det videre arbeidet. Det parakliniske miljøet innen Laboratoriemedisin/Diagnostisk

klinikk vil gjerne bidra i en dialog om den videre utviklingen av studieplanen.

Diagnostisk klinikk – Klinisk patologi

Diagnostihka klinikka - Klinihkalaš patologiija

UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Avd tlf: 77627200 Internett:

Diagnostisk klinikk 4700.04.02008 983 974 899 Avd fax: 77627204

Klinisk Patologi

Postboks 46 9038 Tromsø Avd e-post: patologi@unn.no

9038 Tromsø

Revisjon medisinstudiet

Universitetet i Tromsø

9037 TROMSØ

Deres ref: Vår ref: Dato:

tah 28.09.2011

HØRINGSUTTALELSE PÅ NY STUDIEPLAN FOR MEDISINSTUDIET

Klinisk patologi ved UNN-HF ønsker å komme med en kort høringsuttalelse i forbindelse med at

vi er tungt representert på undervisningssiden i medisinstudiet og ivaretar en stor del av

basalfagsutdanningen.

Vi finner at det er godt at studieplanen blir revidert, og at nytenkning innen utdanning er viktig.

1. Innstillingen omfatter i hovedsak ytre rammer for både form og innhold i ny studieplan, dette

oppfattes rimelig greit og uten stor innvendinger fra Klinisk patologi.

2. I løpet av høsten 2011- våren 2012 skal delemenene fylles med reelt innhold - vi anser denne

prosessen som svært viktig for plassering og volum av fagene i den nye studieplanen. Klinisk

patologi forventer at de patologene som er involvert i basalfagsundervisningen blir invitert med i

de aktuelle gruppene som skal planlegge delemenene.

3. Det vil bli ny pedagogikk som følge av endret studieplan. For patologifaget må det ses i

sammenheng med planer om full digitalisering av patologisk diagnostisk virksomhet. Dette vil

skape en plattform for ny og spennende undervisningsform. Undervisningen vil bli basert på

virtuelle snitt, dette krever opplæring og investering i nødvendig utstyr.

4. Patologene har allerede mye undervisningsforpliktelser innenfor 3 fag, anatomi, embryologi og

patologi. Ytterligere forpliktelser som for eksempel mentor rolle må utløse flere II'er stillinger ved

UiT.

Med vennlig hilsen

Tor-Arne Hanssen

Avdelingsleder

Klinisk patologi

UNN-HF

Medisinsk klinikk Medisiinna klinihkka

UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Avd tlf: 77626000 Internett:

Medisinsk klinikk 4700.04.02008 983 974 899 Avd fax: www.unn.no

Postboks 101 9038 Tromsø Avd e-post:

9038 Tromsø

Ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø-

høringsuttalelse fra Medisinsk klinikk 28.09.11

Bakgrunn

Det helsevitenskapelige fakultet, Universitet i Tromsø, sendte 31.8.2011 forslag til ny

studieplan for legestudiet, med høringsfrist 29.9.2011. Foretaksledelsen har invitert alle

fagmiljøer/organisatoriske enheter i foretaket til å sende separate høringsuttalelser.

Kommentarer til forslaget til studieplan

Medisinsk klinikk ser nødvendigheten og betydningen av å gjennomføre en revisjon av

studieplanen. Hovedtrekkene i forslaget støttes, men forslaget trenger utdyping på flere

områder. Det er nødvendig med en langsgående plan gjennom alle studieår for alle fagfeltene.

Momenter som Medisinsk klinikk gjerne vil fremheve:

Vi tror at legene i fremtiden vil være en del av et tverrfaglig og likverdig

behandlingsteam som også inkluderer pasienten. Fakultetet bør i større grad tegne en

visjon om legens framtidige rolle og hvilken lege man vil utdanne. Denne visjonen må

danne grunnlag for å fylle innholdet i studieplanen.

Føringer i det videre arbeid med studieplanen bør samsvare med UNN nye

overordnede strategi med satsning på pasientmedvirkning og utdanning.

Betydningen av endringer som samhandlingsreformen bør gjenspeiles i studieplanen.

Det vil i bli økende fokus på pasientsikkerhet, pasientmedvirkning og

forbedringsarbeidet. Legen er en viktig aktør og utdanningen bør gjenspeile dette.

Dette vil kreve bl.a. fokus på kommunikasjonsferdigheter og rolleforståelse.

En så omfattende revisjon og endring i pedagogiske praksis vil kreve store ressurser i

utdanning av lærere i studiet. Det er spesielt viktig at også lærere uten formell

universitetstilknytning tar del i denne utdanningen. Dette vil kreve betydelig

planlegging og ressurser og det fremkommer ikke hvordan dette skal løses.

Kasuslisten bør gjennomgås kritisk. Med den forventede demografiske utvikling vil vi

få flere eldre og flere pasienter med nyresvikt. Kasus på nedsatt nyrefunksjon mangler.

Kasuslisten i hematologi og gastroenterologi er også mangelfulle og til dels

overlappene.

Hemostase bør inn 1. studieår som en del av kroppens normalfunksjon.

Undervisningen i infeksjonsykdommer er foreslått lagt til 1. studieår og integrert i de

ulike kasuistikkene og organsystemene. Infeksjonssykdommer var tidligere en viktig

del av undervisningen på 6. året. Vi tror at det er viktig at dette faget beholdes sent i

studiet, på et tidspunkt hvor studentene er modne for integrert og reflektert tekning

rundt diagnostikk og behandling av infeksjonssykdommer.

Mange avdelingsledere i Medisinsk klinikk har med stigende bekymring registrert det

vi oppfatter som manglende vektlegging av medisinske basalfag, som anatomi,

fysiologi, medisinsk biokjemi og farmakologi, i undervisningen.

På vegne av Med. klinikk

Med vennlig hilsen

Markus Rumpsfeld

Klinikksjef

DirektørenBodø

Postadresse: Besøksadr.: Telefon: 75534000 SaksbehandlerNordlandssykehuset HF Prinsensgate 164, Bodø Internett: Barthold VonenDirektøren www.nordlandssykehuset.no Dir.tlf 75534000PB 1480 Kontonr: 4500.56.064318092 Bodø Org.nr /MVA: 983.974.910 E-post: postmottak@nlsh.no

Universitetet i Tromsø

Deres ref.: Vår ref.:2011/72/BVO001

Dato:26.09.2011

Horingssvar - ny studieplan for legestudiet ved Universitet i Tromsø

Vi viser til utsendt høringsforslag ”Medisinsk studieplan Universitetet i Tromsø”. Vi vil først berømme forslaget for fremadrettethet mht. legerollen, kunnskaps/kompetansebehov og bruk av nye aktive undervisningsformer. I denne sammenheng er det også positivt at man vil ta i bruk større del av helsetjenesten i Nord-Norge i undervisningen. Det er en stor og viktig revisjon av studiet som her foreslås, og slik synes vi det er beklagelig at høringsfristen ble så kort. Vi vil her komme med noen sentrale kommentarer.

Desentralisert utdanning synes vi virker riktig. I Bodø har vi gode erfaringer med utdanningen i 5. og 6. år – og også med casebasert samarbeid med lokalkommune etter den såkalte Steigenmodellen. Men når det gjelder grad av desentralisering, er vi usikre på hva den foreslåtte modellen egentlig legger opp til. Er det slik at grupper av studenter skal ha hele eller størstedelen av sin studietid ved et distriktsmedisinsk senter eller et lokalsykehus? Vil alle studentene få tilstrekkelig sykehuserfaring med denne modellen – og hva er tilstrekkelig sykehuserfaring? Fokus på nyutdannet lege som arbeider i primærhelsetjenesten synes vi er godt, men hvilke sammensatte erfaringer gjennom studiet – også sykehuserfaringer – har man da behov for? Hvordan vurderes verdien av å være i et større studentmiljø, i campus, i deler av studiet? Vil vi få leger med svært ulik erfaringsbakgrunn fra studiet – fordeler og ulemper ved det er ikke drøftet. Vi tror en stor variasjon i kompetanse og erfaringsbakgrunn for nyutdannede leger som er resultat av studieplanstrukturer kan svekke legerollen, spesielt i spesialisthelsetjenesten. En problematisering av dette savnes.

Bruk av gjennomgående grupper foreslås som et viktig pedagogisk grep i planen. Ut fra studenterfaringene her mener vi da det er viktig at gruppene ikke er for små. Vi ser at studieplanen sier at studentene i Bodø/Nordland skal ha samme tilbud som i Tromsø, og det er viktig og i tråd med det allerede avtalte. Når flere studiesteder tas i bruk, oppfatter vi det slik at det ikke reduserer antall studenter til Bodø. Ved ibruktaking av andre sykehus som baser for studentgrupper, kan det virke noe tilfeldig at man for eksempel har utelatt Helgelandssykehuset med dets ressurser. Et viktig grep som økt bruk av avansert ferdighetssenter kan neppe skje uten at studentene er i Tromsø, eller i Bodø om slikt senter også bygges opp her. Når det gjelder dette – og det økte behovet for grupperom ved økt smågruppeundervisning, er det viktig at man tidlig nok kommer inn i en planprosess mht. lokaliteter. Ellers er vi usikre på hvilke deler av

Side 2 av2

fagområdene som er tenkt bygd ned og hvilke deler flyttet bort fra 6. året (her kunne for eksempel sett fra Bodøs side nevrokirurgi med fordel flyttes til 4. året).

Den gruppebaserte virksomheten som gjennomgående i studiet, fremstår som spennende og mulighetsfull. Også vektleggingen av lærerkarriereløp sidestilt med forskerkarriere, som løfter den viktige lærerrollen i fokus/status. Vi har stor tro på den tettheten i oppfølging av den enkelte students utvikling og den langsgående strukturen det legges opp til, også når det gjelder forslått spiralstruktur som grunnlag for kunnskapsprogresjon i studiet. Det vil også være spennende å prøve ut case-basert undervisning, denne bør evalueres underveis med tanke på evt. tilpasninger i form/innhold, blant annet når det gjelder case-inneholdene og for at ikke sentrale kunnskapsområder blir skadelidende. Det ligger også forslag om økt bruk av telemedisin i undervisningen, som i dag har svakheter og ut fra vår erfaring er underlegen personlig undervisning. Tilsvarende når det gjelder nettbasert/digital undervisning. Dette bør trolig bare bli et supplement, den personlige nærheten i undervisningen bør være det dominerende. Vi er opptatt av å sikre lærernes funksjon som rollemodeller, noe som er et argument for at studentene møter lærerne i samme rom.Forslaget til revidert studieplan er spennende og nyskapende. Vi opplever samtidig at forslaget –slik det selv også beskriver - i viktige deler er på skissestadiet og må få en konkretisering i den videre planprosessen. Vi håper å kunne få vurdere og kommentere de neste faser av denne spennende planutviklingen. Tid til utvikling og avklaring av mer konkret plan bør ikke vike for behovet for rask gjennomføring. Vi ønsker lykke til i det videre planarbeidet og ser fram til god og tett medvirkning når det gjelder konkretisering av plan og plangjennomføring.

Med vennlig hilsen

Barthold VonenViseadm dir

SYKEHUSAPOTEK NORDDAVVI BUOHCCEVIESSOAPOTEHKA

Sykehusapotek Nord HFPb. 61479291 TROMSO

Det helsevitenskaplige fakultetUniversitetet i Tromso9037 TROMSO

Deres ref: Var ref:

2011/4310 ASS032/

•HELSE • •• NORD

•

Dato:

14. september 2011

HORINGSSVAR — NY STUDIEPLAN FOR LEGESTUDIET VED UNIVERSITETETI TROMSO

Som et av helseforetakene i Helse Nord, og en naturlig samarbeidspartner til Det

helsevitenskaplige fakultet, onsker vi i dette horingssvaret a komme med noen betraktninger

til den foreslatte revisjonen av studieplanen for legestudiet.

Vi ser veldig positivt pa at det flere steder i innstillingen legges vekt pa at tverrfaglighet og

samhandling mellom profesjoner og andre deler av helsetjenesten skal framheves i studiet. Vi

onsker i den sammenheng a framheve at det allerede i dag skjer mye innen utvikling av

samhandling mellom leger og farmasoyter, bade i spesialist- og kommunehelsetjenesten. En

mulighet for afremme dette vil en ha blant annet under faget Hel-Fel pa forste amt, men vi

onsker ogsa a papeke at dette bor komme seinere i studiet, nar studentene begynner a fole seg

mer etablert og kjent med rollen som lege. Et tverrfaglig mote, for eksempel i en klinisk case,

mellom studentene innenfor helseprofesjonene ville kunne gi studentene en verdifull innsikt i

samhandling og kjennskap til de ovrige profesjonene. Swrlig viktig vil dette vmre med tanke

pa at farmasoyter er i ferd med a etablere seg som en del av bade spesialist- og

kommunehelsetjenesten. Ved at farmasoyten begynner a etablere seg som en del av det

tverrfaglige teamet rundt pasientene, samt apotekenes rolle i forhold til oppfolging av

legemiddelbehandling ute i kommunehelsetjenesten.

Sykehusapotek Nord HF Besoksadresse: Telefon: 77 62 62 56 Saksbehandler:Postboks 6147 Sykehusveien 38 Telefaks: 77 62 66 69 Margaret Aarag Antonsen9291 Tromso 9019 Tromso Dir. tlf: 77 62 62 77

Kontonurnmen Org.nr: Interned: Saksbehandlers e-post:4750.17.10225 MVA 983 974 937 NO www.sykehusapotek-nord.no Margaret.antonsen@unn.no

SYKEHUSAPOTEK NORD— DAVVI BUOHCCEVIESSOAPOTEHKA

Vi vil avslutningsvis papeke at legemiddelhandtering ikke nevnes i innstillingen. Erfaringen

vi har etter a ha undervist flere profesjoner innen legemiddelhandtering, er at ogsa leger har

behov for undervisning innenfor dette omradet. lkke bare rent teknisk i handtering av

legemidler, men ogsa hvilket ansvar legen faktisk har i forhold til legemiddelbehandling og

hvordan gjennomfore en korrekt forskrivning bade pa resept og i journal. Erfaringer fra UNN

gjor at de har besluttet at ogsa leger skal gjennomga e-lwring i legemiddelhandtering som del

av opplxringen av nyansatt. Etter var mening bor dette bli en tydelig del av studiet og vi

anbefaler at det er farmaseryter som arbeider i klinikken eller pa apotek som handterer denne

undervisningen.

Vi onsker lykke til videre med revisjonsarbeid og haper pa et godt samarbeid videre.

Med vennlig hilsen

M. Haugeirektor

Margaret A. AntonsenFagsjef

•HELSE • • • NORD

•

Sykehusapotek Nord HT Besoksadresse: Telefon: 77 62 62 56 Saksbehandler:Postboks 6147 Sykehusveien 38 Telefaks: 77 62 66 69 Margaret Aarag Antonsen9291 Tromso 9019 Tromso Dir. tlf: 77 62 62 77

Kontonummer: Org.nr: Intemett: Saksbehandlers e-post:4750.17.10225 MVA 983 974 937 NO www.sykehusapotek-nord.no Margaret.antonsen@unn.no

Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad

Postadresse: Postmottak 9479 Harstad

Telefon: 77 02 60 08 Mobil: 95 09 10 60

E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: 77 02 60 60

Hjemmeside: www.sortroms-regionraad.no

Universitetet i Tromsø Det helsevitenskaplige fakultet postmottak@helsefak.uit.no

23. september 2011 NY STUDIEPLAN FOR LEGESTUDIET VED UNIVERSITETET I TROMSØ – UTTALELSE FRA SØR-TROMS REGIONRÅD Vi viser til høringsbrev datert 31.08.11. Sør-Troms regionråd har på sitt møte 23. september behandlet saken og gir følgende uttalelse: Sør-Troms regionråd er tilfreds med den nye studieplanens prinsipper, og vil understreke viktigheten av at undervisningsfokus flyttes fra spesialisert sykehusmedisin til primærhelsetjenesten, i tråd med Samhandlingsreformen. Regionrådet ser på økt bruk av praksisplasser i distriktene som et viktig tiltak for å imøtekomme et framtidig rekrutteringsbehov. Samhandlings-reformen vil gi store utfordringer for kommunesektoren, og samarbeid med utdanningsinstitusjonene vil være avgjørende om vi skal lykkes. Bruk av hele helsetjenesten i landsdelen i praksisdelen av studiet vil være særdeles viktig. Regionrådet og kommunene ser gevinsten ved praksis i distriktene som større enn de kostnader dette evt. måtte medføre. Planen peker på at ”det er nødvendig å etablere økonomiske ordninger som tilgodeser merutgifter ved økt bruk av undervisningsarenaer på kommunenivå. Dette er også nødvendig for å kompensere for inntektstap til personell ved læringsarenaene som deltar i undervisning/veiledning og dermed får reduserte behandlingskapasitet og redusert inntjening. Dette er forhold som UiT ikke kan regulere, og som krever innsats fra myndighetenes side” (s. 14). Dersom dette blir et hinder for å oppnå økt praksis i distriktene, forutsetter regionrådet at vi blir involvert i en koordinert prosess, gjerne i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. I pkt 4.3 står det: ”Fakultetet har i 2011 underskrevet avtaler om utdanning med alle helseforetak i landsdelen og er i ferd med å inngå avtaler med kommunene gjennom interkommunale organer regionråd.” Regionrådet gjør oppmerksom på at regionrådet ikke har anledning til å inngå bindende avtaler på vegne av kommunene, slik at avtaler må inngås direkte med den enkelte kommune.

Deres ref.: 2011/4310 ASS032/

Deres dato: 31.08.2011

Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland

Telefon: 77 02 60 08

Vår dato: 23.09.2011

Vår ref.: 2011/4744

2

Regionrådet ser de utfordringer som er beskrevet rundt økt bruk av kommunehelsetjenesten som læringsarena. Vi ønsker å signalisere at vi viktigheten av slike tiltak, og ønsker å bidra i den videre prosessen for å bedre dette. Regionrådet ser positivt på at det ”i Troms kan det være aktuelt å involvere sykehusene UNN-Harstad og UNN-Narvik, samt lokalmedisinske sentra og ulike legekontor.” Regionrådet og kommunene vil gjerne bidra i arbeidet med å få dette til. Med hilsen Sør-Troms regionråd

Eddmar Osvoll Leder av regionrådet og ordfører i Bjarkøy Helge Eriksen Ordfører i Harstad Lillian Hessen Ordfører i Kvæfjord Eva Ottesen Ordfører i Gratangen Ivar B Prestbakmo Ordfører i Salangen Marit Johansen Ordfører i Ibestad Viktor Andberg Ordfører i Lavangen Svein Berg Ordfører i Skånland

Tromsø kommunes høringsuttalelse på revidert studieplan for

medisinerstudiet ved Universitet i Tromsø.

Tromsø kommune gratulerer UiT med revidert studieplan. Det pedagogiske opplegget virker

fremtidsrettet og riktig i forhold til den hverdag legene skal ut i etter ferdig utdannelse.

Det er forventet en økning i andelen leger som skal jobbe i primærhelsetjenesten. Her skal de

samarbeide med kommunens faglige ledelse samt andre helseprofesjoner i

kommunehelsetjenesten.

Vår erfaring er at studentene i dag har begrenset kunnskap om det kommunale system.

Studentene har liten kunnskap i hvordan en kommune er organisert og hvordan den

kommunale forvaltning fungerer. For å kunne samarbeid med for eksempel hjemmetjenesten

må legene skjønne hvordan denne tjenesten er styrt. Det er ønskelig at dette er tema som

berøres i løpet av studiet.

Det er signalisert behov for at fastleger bidrar i det forebyggende arbeid i

kommunehelsetjenesten. Det er derfor også viktig at studentene får innføring i viktige

folkehelsetema samt sentrale samfunnsmedisinske tema.

Studieplanen skisserer hvordan Inspirasjonsforelesninger får en friere form og målbærer

andre perspektiver enn de rent eksamensrettede. Det er viktig at kommunehelsetjenesten er

hyppig representert i disse foredragene(store kommuner, små kommuner, mangfold i tjenester

etc). (s.59)

Alle studenter skal få praksiserfaring fra ulike læringsarenaer(s. 13). Prinsippet er riktig og

viktig, og likevel beveger man her et stort volum studenter mot et praksisfelt som er høyt

eksponert for et titalls andre studentkategorier. Det er derfor av største betydning at man

finner en langt mer kvalitetssikret framgangsmåte for slike praksisstudier enn at man ”følger

med ” sin kontaktlege/mentor ut. Dette innebærer både avklaring av planprosesser for

praksisstudier og at man adresserer (få) koordinatorfunksjoner. Man bør nok også sikre

veiledningskompetanse hos veiledere og at det settes av ressurser til veiledningsarbeidet i

kommunene.

Det er også viktig å konkretisere ”forløps-praksistudier” ytterligere sammen med andre

utdanningsprogrammer. (s.55)

Vi ønsker til slutt lykke til med ny studieplan og håper på et godt samarbeid mellom

medisinerstudentene og den kommunale helsetjenesten fremover.

Med vennlig hilsen

Trond Brattland

Kommuneoverlege i Tromsø

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNIHelse- og sosialavdelingen Deavvavuoda- ja sosiäiaossodat

Det helsevitenskapelige fakultet“Revisjon medisinstudieV’

Universitetet I Tromsø9037 TROMSØ

Deres ref Deres dato Var ref Var datoSak 2011/3283 15.09.2011Ark 730

Saksbehandler/direkte telefon: Bjøm øygard - 789505 91

Høringssvar - fly stud ieplan for legestud let ved Universitetet iTromso

Fyikesmannen i Finnmark takker for invitasjon til høring.

Vi vii spesieit trekke fram to momenter, som vi vurderer som srIig viktige:

1) Legerolien

Legeroilen er sá mye mer en den kiiniske rollen man har som behandlende lege, enten manskal arbeide i spesialisthelsetjeneste eller i ailmennheisetjeneste. Fra várt stásted ser vi atlegekompetansen er mye etterspurt fra miljøer som legene tradisjoneit vegrer seg for a gáinn i. Dette gjeider samarbeidsarenaer omkring den enkeite pasient ved utarbeiding avindividueli plan og opplegg for rehabilitering, men ogsá i ulike roller som premissleverandørerfor koiiektive besiutninger om organisering, pianiegging og utbygging av heisetjenesten.Legekompetansen er ogsá viktig I det forebyggende heisearbeidet, inklusivfoikeheisearbeidet.

Den nye heiselovgivningen med utgangspunkt i samhandiingsreformen vii kanskje I endastørre grad enn tidligere utfordre iegerollen pa dette.

Derfor gir vi gjerne anerkjennelse til innstillingen fra prosjektgruppa, hvor vi ser at legeroilener pianiagt som et langsgáende delemne i heie studiet. Det gjenstár imidlertid a fylle emnetmed et konkret innhold som favner videre enn den rent kliniske behandierroilen;samfunnsmedisinske oppgaver, samhandling og ledeise av team osv.

2) Praksisarenaer

Medisinstudiet i Tromsø skal spesieit bidra til rekruttering av leger I de tre nordiigste fyikene.Dette er fylker med mange smá kommuner (store i geografi) med lange avstander tilspesiaiistheisetjenester. Spesiaiistheisetjenesten i Helse Nord har ogsá en svrtdesentralisert struktur.

Vi mener derfor det ma vre viktig at studentene bade far opplring og erfaring fra dennevirkeligheten. Era andre steder i verden er det vist at distrikter og iokaisykehus er godelringsarenaer.

Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett:Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 07 postmottak@fmfl.no www.fylkesmannen.no/Finnmark9815 VADSØ

Side 2 av 2

I oppiegget ser vi at det pianlegges utvidet bruk av poliklinikkene ved UNN Tromso. Dettekan vre bra. dersom alternativet ellers yule vrt mer praksis pa de khniske avdelingene paUNN. Men vi ser det som uheldig dersom det vii fore til mindre praksis pa iegevakt ogalimenniegekontor som ligger et stykke unna Tromso Vi savner ogsa ei vurdering av utvidetbruk av lokalsykehusene i regionen som Iringsarena.

Vi haper at disse innspillene vii vre til nytte, og onsker lykke til med det videre arbeidet!

Med hilsen

Karin Straume Bjorn øygardfylkeslege ass.fylkeslege

Dette dokurnentet er godkjent elektronisk 09 derfor uten underskrift.

Sendes til postmottak@helsefak.uit.no

Høringsfrist: 29.09.2011

Høringsuttalelse til forslag til ny studieplan for legestudiet ved UiT

Fylkesmannens helseavdeling / Helsetilsynet i Troms ser positivt på innstilling fra prosjektgruppen for

revisjon av medisinstudiet ved UiT av august 2011.

Viktige endringer i rammebetingelser for framtidig legevirksomhet (demografi, kunnskap, teknologi,

globalisering, pasientrettigheter, forventninger, økonomiske rammer, samhandlingsreform, etc.)

krever en tilpasning av legeutdanningen. Med forslaget vektlegger prosjektgruppen viktige

utfordringer for morgendagens leger og tar hensyn til nye pedagogiske læringsformer, så vel som til

lokale/regionale behov.

Studieplanens overordnede læringsmål sikter på en helhetlig kompetanse der en empatisk lege-

pasient-kontakt står sentralt. Tre langsgående delemner (legerollen, vitenskapelig

kompetanseutvikling, pasientmøte) skal sikre at studentene utvikler grunnleggende

yrkeskompetanse, ved siden av fagkompetanse. Vi tror at slik vektlegging av personlig utvikling er

viktig og vil bidra til at framtidens leger møter nye utfordringer på en god måte.

«Kjernepensum» i det nye studiet er antydet gjennom en tentativ liste med ca. 100 kliniske

problemstillinger, som studentene skal gjennomgå og lære å håndtere. Vi opplever de foreslåtte

kliniske problemstillingene som viktige, og mener at case-basert læring vil bidra til å se hele

pasientforløpet.

Samtidig etterlyser vi samfunnsmedisinske problemstillinger, hvor «pasienten» ikke er et individ,

men en populasjon eller «samfunnet». Slike samfunnsmedisinske problemstillinger kunne være

sentrale utfordringer innen smittevern, beredskap, folkehelse, miljørettet helsevern, kvalitetsarbeid,

ledelse, helserett, politikk og økonomi. Mulige case-studier kunne for eksempel være pandemier,

multi-resistente bakterier, klimaforandringer, olje-utslipp, atomfaren, voldelige konflikter, sosiale

helseforskjeller, overvekt, eller styringssystemer i helsetjenesten.

Selv om vår landsdel har et stort behov for allmennleger, tror vi at den samfunnsmedisinske

kompetansen vil være viktig for å kunne møte morgendagens utfordringer, ikke minst i lys av

samhandlingsreformen. En utvidelse av «kjernepensum» som inkluderer samfunnsmedisinske

problemstillinger vil derfor, etter vår mening, være å løfte blikket til en større sammenheng.

folkehelseinstituttet

Det helsevitenskapelige fakultet“Revisjon medisinstudiet”Universitetet i Tromsø9037 TROMSØ

Deres ref: 2011/4310 ASSO32/Var ref: I 1/1694-3/EPLE/TOFI

Dato: 08.09201 1

Ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø - høringsuttalelse

Nasjonalt Folkehelseinstitutt har mottatt ovennevnte høring med frist for uttalelse 29. september d.â.

Da Nasjonalt Folkehelseinstitutt ikke er en utdanningsinstitusjon, Ønsker vi ikke a avgi uttalelse idenne saken.

Ven ri I ighh1)

Per Magnus / /divisjonsditeørTone Fivràdgiver

Nasjonalt folkehelseinstitutt Majous Thranes gate 6 fo1kehelseinstiiuitet@Thi.no Divisjon for epidemiologi

Postboks 4404 Nydalen TIf: 21 07 81 00 www,fhi.no Divisjonsledelse og stab

0403 OSLO Faks: 21 078260 NO 983 744 516 Saksbeh.: Tone Fiva,

Til: Kristin Nordseth

Dato: 29.09.2011

Notat Saksnr: 11/5541

Fra: Avd. grupperettet folkehelsearbeid

Saksbehandler: Astrid Nylenna

Ansvarlig: Henriette Øien

Universitetet i Tromsø - Høring - Ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

Innspill til fra avd for Grupperettet folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Forebyggende helsetjenester

NCDs- noncommunicable diseases- er viktige- og vil bli stadig viktigere. Livsstilssykdommene tar over for infeksjonssykdommene. Forebyggende folkehelsearbeid, både innen ernæring, tobakk, alkohol og fysisk aktivitet, må også være en legeoppgave. Legen fremstår fortsatt som en autoritet, og hva legen sier er viktig for pasienten. Casebased learning Det er lagt opp til om lag 100 diagnoser som studentene skal ha som et slags kjernepensum. Avhengighet og misbruk er en av dem. Tobakksavhengighet bør også være en del av dette, herunder også avvenningtiltak. Livsstilssykdommer, risikofaktorer og livsstilsendringer bør også være med i dette selv om det i seg selv ikke er en diagnose bør det være en viktig problemstilling for legene. Kommunikasjonsverktøy

Unge leger som kommer ut i arbeidslivet, særlig i almennpraksis, føler ofte at de mangler kommunikasjonsverktøy. Å lære hvordan man kan snakke om ulike temaer, gjør det også betydelig lettere å ta opp vanskelige problemstillinger. For mange er det vanskelig å ta opp alkohol og tobakksbruk. Motiverende intervju / endringsfokusert veiledning er en metode for å snakke om endring i pasientens liv. Dette kan brukes på mange områder. I forslaget til studieplan beskrives et helsefaglig fellesemne (HEL-FEL) som skal være felles for flere helsefaglige utdanninger. Samtaleteknikk bygget på motiverende intervju og endringsfokusert veiledning bør være en viktig del av denne bolken.

- 2 -

Minoriteter Undervisningen i kommunikasjon må bidra til en ikke-diskriminerende kommunikasjonsform overfor alle pasienter, herunder etniske og seksuelle minoriteter. Minimal intervensjon Studier viser at helsepersonell ofte synes det er vanskelig å ta opp røyking med pasienter. De vanligste årsakene er mangel på kunnskap om kommunikasjonsteknikk, mangel på tid, at det oppleves som invaderende og ubehagelig, og tanken at det ikke vil ha noen effekt. Alt helsepersonell bør derfor være kjent med bruk av såkalt minimal intervensjon (”Røyker/snuser du? Hva tenker du om det?), og vite at det å stille pasienten spørsmål om røykestatus, har dokumentert effekt på røykeslutt. Å ikke ta opp tobakksbruk, vil på den annen side, indirekte signalisere at røyking og snusing ikke er så farlig. Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan og Samhandlingsreformen legger opp til at det som kan behandles i primærhelsetjenesten skal behandles nettopp der, og at det som må behandles i spesialisthelsetjensten skal dit. Det vil gi en forskyvning hvor flere leger må jobbe i primærhelsetjenesten. Studiet bør legge vekt på dette. Det bør være et tett samarbeid med blant annet frisklivssentraler og lokalmedisinske sentre der det finnes. Tidlig intervensjon ved psykiske plager og lidelser

Til punkt 4: depresjon. Depresjon er en av våre store folkehelseutfordringer, men lidelsen lar seg i stor grad forebygge og behandle dersom man kommer tidlig til.Derfor er det spesielt viktig å vektlegge tidlig intervensjon ved depresjon. Viktige prinsipper vil her være informasjon om depresjon, veiledet selvhjelp med fokus på ressurser og mestring, samt kjennskap til metodene nedenfor: Individrettet forebyggende arbeid ved depresjon og angst dreier seg om å motvirke at folk som allerede viser tegn på psykisk lidelse skal utvikle en manifest, klinisk sykdom. Individrettede forebyggende tiltak ved depresjon og angst kan hovedsakelig deles inn i to hovedgrupper: tiltak som bygger på sosial støtte, og tiltak som bygger på psykologiske metoder. Leger bør kjenne til hvilke forebyggende tiltak som finnes på psykisk helse. Kurs i mestring av depresjon (KID) er et forskningsbasert forebyggende og behandlende tiltak. Metoden er prøvd ut og evaluert i flere land. Kursene er lagt opp som undervisning hvor deltakerne lærer en kognitiv forståelsesmodell knyttet til depresjon. På www.psykiskhelse.no finnes en oversikt over kursledere i KID over hele landet. De siste årene er det i Norge utviklet internettbaserte terapiprogrammer som Moodgym og Bluepages for å forebygge og behandle depresjon og angst. Det er viktig at helsepersonell kjenner til disse programmene i møte med mennesker som har psykiske plager og som står i fare for å utvikle psykiske lidelser. Behandling av depresjon:

- 3 -

Fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Særlig i forhold til depresjon ser man positiv effekt av mosjon. Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere depressive symptomer ved lett til moderat depresjon. ((Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet 2009)

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

side 1 av 2

Postadresse Postboks 7804 5020 Bergen

Telefon 55 58 20 86 info@mofa.uib.no

Det medisinsk-odontologiske fakultet

Besøksadresse Haukelandsveien 28 Bergen

Dato: 04.10.2011

Deres ref

Vår ref

HØRINGSUTTALELSE – LEGESTUDIET I TROMSØ Det medisinsk-odontologiske fakultet mottok 12.09.2011 forslag til ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø til høring Vedlagt er høringsuttalelse fra fakultetet. Med vennlig hilsen Arne Tjølsen Visedekan for utdanning mantj

side 2 av 2

���������� ������������������ ������������������������ ��������������

�������� ������ ������������������� �������������� ���

��� ���� ��������������� ������ ���������� ������������ ������������������

����������� �������� ������������������� �� �! �������"��� ������������������

�� ������������������� �������� ����������������� ������# �� ����� �� ������ � ����

������� ������������������������������� ����������$�������� ����������������������

�� ������������������������������������� � ����������� ������������������ ���������

����� �%�� ����������������& ��� ��������������������������� ����������������� �

�

��������� ��������� �������� �������� ������ ��������& ����������� ��

�# �� ����� ����������������������� �������� ������������������ '�����

����&� �����������&� ������������ � ��������� ������&� ��������"� ��� � �( ���

����������� ���������������� ��������� ���������������������� � ��� �����

��"� ���������� �

�

����� ��� �����# ���"�����������& ����������# �� ��������������� ��� �����

���# ����������& �������)������# ���# �� ������������ � ���������������������

����&� �������� � �* + ���������� ��� ��"������������������� ��� ����������

�������� �� ��� �������������������������������� ����������� ��

�# �� ����� ��� �� ���)������# �����+ �

�

�������������������������� �������������� �������# �� ���� ���,� �-..���� ����

����������� �� ���������������# ��������������� ��������� ��� ����� � � �

! ������"��� ������������������������������ �������# �� �����������������������

������������ ���� ��# � ��������� ��

�

� ������ � ��������������� ����������� ��� ��� ������ � ������

� ����� � ���� � �/����� ������������������������������"�������� �����

���� ������� �������# ��� ��� ������������ ������� ����� ��������������

0� ���� �������� ������ 1 �

�

������������� ����� ���������������������������� �������������� �����# �� �������

������ ����������� ����� ������������� � � ����������������������� " �

���� ������������# �� ���� ������������� �������������� ��������� ��

�

������������� ���� ��� �'������� ����� ������������ ������� �����

��� ����� �� ������� ����� ������������� �� ��������������������������

�������� ������� �������������� ����������� ��/����������������# ���������� � �

���� ������ �

�

2��� �� ���������� �������������������� ������������ ��������������������

������������������ �� ��

�

�

Fra: Tor Rynning Torp[Tor.rynning.torp@uhr.no]Dato: 05.10.2011 15:06:20Til: Postmottak.HelsefakKopi: Njølstad IngerTittel: Høring - ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

Det vises til ovennevnte sak. Vi beklager sen tilbakemelding, men håper vårt innspill likevel kan komme til nytte. Vi synes det er positivt at UiT har gått offentlig ut og bedt om synspunkter på utkast til studieplan. UHR som organisasjon avgir normalt ikke høringsuttalelser angående medlemsinstitusjonenes studieplaner. Vi ser imidlertid et behov for å minne om at utdanning til lege bl.a. skal være styrt av Direktiv 2005/36 EU/EØS av 7.9. 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (yrkesdirektivet). Direktivets avdeling 2, artikkel 24 omhandler utdanning til lege. Her stille bl.a. noen krav til kunnskaper og ferdigheter en lege med medisinsk grunnutdanning må inneha (jf. Vedlegg). Direktivet sikrer at leger utdannet innen EU/EØS-området kan få oppfylt sin rett til automatisk godkjenning, forutsatt at utdanningen der har tatt tilfredsstiller kravene i direktivet. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til å oppfylle dette direktivets krav. Vi anbefaler at det opplyses i studieplanen at studiet bl.a. bygger på – og oppfyller minimumskravene til utdanning som direktivet formidler. På denne måten informeres studenter, og evt. studiesøkere om at deres evt. interesser når det gjelder muligheter for migrasjon er ivaretatt. Samtidig gis et signal om at internasjonale aspekter vektlegges. Som kjent er yrkesdirektivet under evaluering, en prosess UHR er delaktig i. Dersom ytterligere informasjoner om dette er ønskelig ber vi om at det tas kontakt med undertegnede. Med vennlig hilsen Tor Rynning TorpseniorrådgiverUniversitets- og høgskolerådetPilestredet 460167 Oslo Tlf.: 22453953Mobil: 90742286

Side 1 av 1

05.10.2011file://\\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\204304.HTML

Fra: Njølstad Inger[inger.njolstad@uit.no]Dato: 13.09.2011 13:12:55Til: Nilssen Eilif J.; Christian KjellmoTittel: FW: Respons på ny studieplan

From: Husebekk Anne [mailto:Anne.Husebekk@unn.no] Sent: 13. september 2011 10:17To: Njølstad IngerSubject: Respons på ny studieplan

Inger,Studieplanen er spennende lesning og jeg ser frem til at alle deler av den skisserte planen blir detaljplanlagt og implementert. Gratulerer med strålende arbeid!Tre kommentarer:1. Hvis første valgfri skal beholdes, må valgfriheten bestå i å velge mellom strukturerte opplegg.2. Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet bør bygges inn i den langsgående delemne:Pasientmøte3. Det er en utfordring knyttet til tilknytning/opplæring/avlønning av leger utenfor det tradisjonelle fakultetet. Tror på McMaster modellen der disse legene ble tilknyttet med bistillinger og et helt konkret oppfølgingsopplegg. Anne Ikke sensitiv Anne HusebekkProf., prodekan forskning, Helsefak, Universitetet i TromsøOverlege, Universitetssykehuset Nord NorgeTlf. +47 48141286

Side 1 av 1

16.09.2011file://\\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\199081.HTML

BJØRN ODVAR ERIKSENINSTITUTT FOR KLINISK MEDISINUNIVERSITETET I TROMSØE-post BJORN.ODVAR.ERIKSEN@UNN.no

Det helsevitenskapelige fakultetUniversitetet i Tromsø

Horingsuttalelse angiende “hinstilling fra Prosjektgruppen for revisjon avmedisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultet”

Innstiiiingen skisserer den overordnede strukturen for et revidert studium, inkiudertinndeiingen i emner og studieâr. Jeg forstár det slik at den mer detaijerte pianleggingen vii bliforetatt i tiden som kommer og ønsker a komme med et inrLspiii til denne porsessen.

Undertegnede har de siste âr vrt kursieder for kurs 13 “Nyre/urinveier/manniige genitalia”.Jeg formoder at innholdet i dette kurset ná hovedsakelig er ment a skulle omfattes av emnet”Ekskresjon 2 og manniige urinveier og reproduksjonsorganer” i tredje studieár. Pa grunniagav tilbakemeidinger fra studentene og diskusjoner i kurskomiteen vii jeg be om atpiasseringen av emnet innen dette studieâret endres. Kurset er nâ piassert heit pa siutten avstudieáret, like før eksamen. Dette fører til at svrt tunge emner som nyresvikt og syre-base-,vske og elektroiyttforstyrrelser kommer i en periode der studentene delvis er opptatt medeksamensforberedeiser. Probiemet er gjentatte ganger butt pâpekt av studentene, og de harforesiâtt at kurset flyttes til tidligere i tredje studieár. Dette er ogsá butt diskutert ikurskomiteen, som er av samme oppfatning.

Jeg mener at forsiaget er velbegrunnet og ber om at emnet flyttes til høst eller vinter tredjestudieâr.

For øvrig heter det i avsnitt 9.3 at “.. Det reviderte medisinstudiet i Tromsø skal ha et kiartdefinert “kjernepensum” bestâende av ornkring 100 integrerte kiiniske problernstillinger.Slike kiiniske problemstiiiinger kan vre symptomer/sykehistorier pasientene presenterer,unormale funn ved undersøkeise eller avvikende labsvar.. .“ Jeg vii pâpeke at den tentativelisten over slike probiemstiliinger i avsnitt 9.5 ikke innehoider noen nyremedisinskeprobiemstillinger. Sentrale kiiniske biider som for eksempei “akutt nyresvikt”, “kronisknyresykdom”, “metaboisk acidose” og “dehydrering” ma inkiuderes. Jeg forstâr at mantiistreber a bruke prosessbetegnelser i stedet for organnavn, men det er vanskeiig a forstä hvasom vinnes med a bruke overskriften “urinorganer” i stedet for “nyrer og urinveier” i tabeileni avsnitt 9.5.

UNN 110911

Bjørn Odvar Eriksenførsteamanuensis dr. med.kursieder for kurs 13

Fra: "Lars A. Røed"[lars.a.roed@medidoc.nhn.no]Dato: 28.09.2011 18:16:49Til: Postmottak.HelsefakTittel: Høringsuttalelse - ny studieplan for legestudenter ved UiT

Høringsuttalelse - Ny studieplan for legestudenter ved universitetet iTromsø.

Bakgrunn:

Jeg er spesialist i allmennmedisin og har vært praksislærer for 5 årslegestudenter fra Tromsø siden før 1990 og siden 1997 har jeg værtpraksislærer for 2-3 studenter årlig.

Erfaringen med legestudentene fra Tromsø har naturligvis variert myegjennom alle disse årene. Men det har vært en gjennomgående erfaring at ganske mange legestudenter har bak seg år med passiv læring og det harresultert i manglende kunnskap i basale undersøkelsesteknikker oganamneseopptak av pasient - når de starter praksisperioden iallmennmedisin.Dette i en slik grad at jeg som praksislærerflere ganger har hatt enfølelse av å begynne med medisinens ABC og ikke har med en 5 årslegestudent å gjøre. Stort sett har teorigrunnlaget værttilfredstillende hos alle studenter og noen studenter har vært heltglimende fra første øyeblikk.Det viser seg at manglende basalkunnskap har noe med størrelsen påundervisningsgrupper i klinikken ved UNN å gjøre, samt at studentenehar truffet flere uengasjerte lærere i klinisk fag som har hatt enholdning om at " dette skal dere lære i praksistiden" .Størrelsen på undervisningsgruppene i klinikken har medført at det harvært lett for enkelte studenter "å stille seg bakerst" og på den måtenhar klart å unngå å gjennomføre praktisk klinisk undersøkelse av pasient- med veiledning av en erfaren lege.

Problemet med at man skal lære alt av adekvat undersøkelsesteknikk ipraksisperioden er at det aldri har vært noen kvalitetskontroll med hvaslags undervisning studentene i praksis opplever.Evalueringen av undervisningen gitt i praksisperioden - enten iallmennpraksis eller på sykehuset - har vært basert på studentenesopplevelse av tilfredshet. De fleste studenter er tilfredse - ettersomde ikke har noen kvalitetssikret standard å sammenligne med.

Såvidt meg bekjent har det aldri vært gjennomført en akademisk /pedagogisk kvailtetskontroll fra det medisinske fakultet ved UiT på deforskjellige praksisplasser - enten det er i allmennpraksis eller vedlokalsykehus.

Jeg har tatt opp problemet med manglende kvailiteskontroll ipraksisundervisningen - med medisisnsk fakultet ved UiT på flere møterfor praksislærere - opp gjennom flere år, uten å få gehør.

Når det i den nye studieplanen legges opp til utstrakt bruk avprimærhelsetjenesten, lokalsykehus og desentraliserte poliklinikker istudentundervisningen, er det viktig at disse undervisningsstedeneholder en akademisk / pedagogisk standard - på universitetsnivå.Jeg savner i innstillingen fra prosjektgruppen dette delmålet -kvalitetsikring av undervisningen utenfor Universitetet.Det er ikke nevnt noe om akademiske/pedagogiske standarder vedundervisningsstedene utenfor Universitetet.

I allmennmedisin og på sykehus er det de siste årene kommet en rekkeleger med tildels ukjent faglig bakgrunn - fra EU og verden forøvrig.Det blir helt feil dersom man ikke setter krav til faglig standard vedunderviningen disse praksislegene og lokalsykehus- studiestedene skal gi.

Side 1 av 3Høringsuttalelse - ny studieplan for legestudenter ved UiT

29.09.2011file://\\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\202586.HTML

Dette mangler i innstillingen og bør komme med som et delmål medbeskrivelse av metode og evalueringskrav til de aktuelle praksislærereog studiesteder.

"Akademisk allmennpraksis" er en begynnelse - men det må være en høyundervisningsstandard på disse legekontorene og dette må kvalitetssikresved standardkrav og praktisk kontroll fra UiT.

Gjennomgående klager de fleste legestudenter jeg har i praksisperiodenhos meg på følgende ved studieordningen i Tromsø.:1) - Plassmangel.

Det er uholdbart at studenter må plasseres rundt i andrebygg på campus eller andre steder i byen for å kunne

gjennomføre all gruppeundervisning. Det er viktig at manbenytter anledningen til å skaffe bedre lokaler før oppstart.2) - Lesesalsplasser:

Det bør skaffes faste lesesalsplasser til alle - mange bortrangt og har ikke mulighter til å lese hjemme. Dette må skaffes

før oppstart

Når det gjelder den nye studieordningen vil jeg si følgende:

1) - Fjerning av organkurs til fordel for funksjonskurs:Dette høres ikke ut som en god ide. Det er i

medisinstudiet en lang tradisjon for å benytte organkurs- der man kankonsentrere seg om anatomi, fysiologi, histologi,

patologi, klinikk og praktiske kliniske ferdigheter knyttet opp mot div kurs om samme organ. På den måten får man repetert sitt kunnskapstilfang om det aktuelle organ gjentatte ganger - i

forskjellige kurssammenhenger og gjentatt læring er god læring.Funksjonskurs har emner / delemner som lett gir et

kaotisk bilde - uten indre logisk stuktur -basert på organkunnskap.

2) - Tvungen fadderordning?Dagens ordning med lønnet fadderundervisning - blir gitt av

studenter som er spesielt interessert i faget de underviser iTvungen fadderordning - uten lønn - er ikke kvalitetssikret

- og vil gi svært variabel kvalitet på undervisningen, da man ikke har noen garanti for at fadderene er interessert i å

undervise - når de blir tvunget til det - og det vil være variabel kvalitet på undervisningen alt etter interesse og

pedagogisk evne hos fadder.

3) - Mer gruppearbeid.Det har vært et stor problem til nå at gruppene har vært

kjempestore og mange studenter er misfornøyde meddenne type undervisning. Man må tilstrebe små grupper med

individualisert undervisning der hver enkelt student får ansvar. Det krever flere lærer / leger - som idag er for få og for

opptatt med arbeidet på sykehuset til å delta istudentundervisningen på en god og forpliktende måte.

Hvordan skal man skaffe nok leger / lærere?Mye casebasert læring tar også mye tid bort fra annen

læring og det er begrenset hva man får av kunnskap ut av noen få case - og det kan lett bli " anekdotisk" undervisning.

4) - Basisgrupper med leger som mentorerDet er idag et stort problem å finne nok leger til å ha

gruppeundervisning. Hvordan skal man løse problemet med å finne kvalifiserte leger ved sykehuset som vil binde seg for så lang tid

om gangen og som vil avsette tid og ressurser til å fungere som mentor over tid? Finner man ikke tilstrekkelig med entusiastiske oginteresserte leger ved sykehuset vil ordningen dø bort av segselv.

Side 2 av 3Høringsuttalelse - ny studieplan for legestudenter ved UiT

29.09.2011file://\\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\202586.HTML

5) - Nedkutting i forelesninger.Mange studenter gir uttrykk for at forelesningene er den

beste undervisningsformen for å vite hva man skal fokusere på og lære seg mere om.

Gruppearbeide kan aldri erstatte en god og engasjertforeleser ( som man i enkelte tilfelle husker for sin glimrende

pedagogikkog faglige kvalitet resten av livet)

6) - Læringsmål / -utbytte.Hvis dette skal erstatte et fastsatt pensum - blir jeg litt

bekymret. Til nå har jeg fått tilbakemelding fra 5 års studenter på atlæreplanmålene som har vært benyttet i den nåværende

studieplanen har vært oppfattet som vage og dårlige.Det har gitt et alt for stort ansvar på den enkelte student

for egen læring (definering av pensum - fakta)For at læringsmål /-utbytte skal fungere - må

legene/lærerene ha kvalitetssikret undervisningsopplegg som ikkevarierer fra år til år - alt etter hva slags lege / lærersom gir undervisning.

7) - E-læring istedet for forelesningerDette er en undervisningsform som er upersonlig og formen

passer ikke for alle og bør bare brukes i sterkt begrenset omfang i små emner.

Når alt dette er sagt - ser jeg frem til noppstarten av det nye studietved Universitetet i Tromsø.Revisjonen som kommer er overmoden

Vi skylder de nye legene og de fremtidige pasientene atgrunnutdannelsen i medisin / legeyrket ved Universitetet i Tromsø er bunnsolid hele veien og at form og innhold er tilpasset kullstørrelse ogikke går på akkord pga ressursmangel.

Med vennlig hilsen

Lars A. RøedSpesialist i allmennmedisinPraksislærer gjennom mange år.

Side 3 av 3Høringsuttalelse - ny studieplan for legestudenter ved UiT

29.09.2011file://\\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\202586.HTML

Fra: Knutsen Gunnar[Gunnar.Knutsen@unn.no]Dato: 29.09.2011 11:02:50Til: Postmottak.HelsefakKopi: Svein-Ivar Mellgren.fwTittel: VS: HØRING: Ny studieplan ved UiT

Ikke sensitiv Jeg er sterkt bekymret når det gjelder somatisk medisin. Det er vel og bra at en skal ha fokus på rus og psykiatri etc, men for fremtiden vil det bli like viktig at en får fastleger som kan stille alvorlige og livstruende diagnoser i tide. Dersom fastlegene ikke har god kunnskap vedr somatisk medisin er jeg redd for at mange pasienter i fremtiden vil hoppe over fastlegen og søke seg direkte til spesialist enten privat eller om mulig offentlig. Det er også en fare for at fastlegene nærmest blir som en sekretær eller videreformidler for pasientene. I dag er det også mange pasienter som via internett etc har betydelig kunnskap og ofte bedre enn sin fastlege om sin tilstand. Denne kunnskapen og informasjonen blir ikke mindre i fremtiden. Samhandlingsreformen gjør jo også at fastlegene må kunne forventes å håndtere alvorlige sykdommer i kommunene.Faren er at det med den nye reformen blir en svekkelse av somatisk medisin som gjør at de nye legene blir for dårlige her og at en lettere får episoder med feildiagnostisering- forsinket diagnostisering- eller at pasientene rett og slett hopper over fastlegen.Gunnar Knutsen overlege phd ortopediSpesialist generell kirurgi og ortopedisk kirurgi1. amanuensis bistilling UIT

Side 1 av 1

29.09.2011file://\\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\202763.HTML

Dekan Arnfinn Sundsfjord 210911

UiT

Ref.: Noen kommentar angående Ny studieplan

Kjære Dekan og Leder av Styringsgruppen,

Den nye studieplan i Tromsø skal bety modernisering av tidligere curriculum til en mer

aktiverende og problem-basert læringsmodel, som delvis redan eksisterte i den førrige

studieplan. Man må utvikle studieplan fra aktuell organbaserte (anatomisk) strukturering til

funksjonbaserte (fysiologisk) strukturering for å tilla bedre forståelse av balansert / ubalansert

funksjon. Dette studieplanreform er viktig modernisering av aktuell studieplan i UiT og

forutsetter optimale personresurser (dvs. aktive lærerresursser med optimal innstilling og med

tilstrekkelige teoretiske kunnskaper) for vellykked gjennomførende av reformen.

Man må hensynta, at nye studieplan

- forutsetter adekvat teoretisk utdanning, dvs. gode kunnskaper i cellbiologi,

makroanatomi og fysiologi og forståelse av normal funksjon av ulike organer /

organgrupper (blocker),

- skall innholde block-baserte tester (organgruppe / fysiologisk funkjson) for egen

utdanning før å kontrollere at deltagende studenter har adekvat teoretisk bakgrunn-

informasjon før block-baserte sessjoner / seminarer,

- skal ha tester, som skal kontrollere studentenes teoretiske kunnskaper gjennom type-

pasienter (cases) og innholdet for preparering for tester skal være begrenset og

realistisk i stedet for tester, som er omfattende og megalomaniske og som organiseres

bare 1x / 6 måneder,

- forutsetter mentor ved gruppelæring for å kontrollere og kalibrere studentenes

argumentering og diskusjon ved case-baserte sessjoner,

- skal aktivere studentene til å anvende teoretisk bakgrunn-informasjon for symptom-

forklaring ved case-baserte sessjoner og ved block-/ organsystem-baserte sessjoner /

seminarer / kollokvier,

- må integrere virtual utdanning til nye studieplan for studenter, som er operativt

orienterte,

- må tilla tidlig track-basert spesialisering for disse, som er intresserte, fordi vi er på vei

til tidlig spesialisering og seksjonert arbeide-model også her i Nord-Norge,

- trenger nøyaktig vurdering om typiske pasient-fall for block-basert læring,

- skal ikke implementeres for radikalt slik at man fjerner alle forelesninger, uten

forandringen fra aktuell curriculum til nye studieplan skal gjøres gradvis etter

kommentarer fra lærerne og fra studentene,

2

- øker arbeidsbelastning i Tromsø og i provinsen pga gruppebaserte læring og

desentralisering og forutsetter at man organiserer adekvate utdanningsresursser i

provinsen og unngår for store studiegrupper for å tilla adekvat student-aktivering,

- skal ikke lede til heterogen opplæringsinnhold og til sk. negative utdanningsbehov pga

desentralisering og ikke optimale veileder/ mentor-resursser,

- skal forårsake frustrasjon mellom veileder og mellom studenter mere enn klassisk

førrige forelesning-baserte studieprogram,

- forutsetter mulighet til revurdering ved implementering, og derfor man må rekryttere

kommentarer og kritikk og gjøre re-repareringar av studieplanet etter kritikk og etter

nøyaktig felles vurdering.

Tentativ liste for fordøyelse-problemstillinger (Tab. 9.5, side 39) skal være logisk og mer

begrenset:

- halsbrann og sure oppstøt

- (blodig)oppkast og kvalme

- Dysfagi

- Buksmerter

- Forstoppelse og bukhævelse

- Diare

- Resistens i buken

- Endrede avføringsvaner

- Anorektale smerter

- Kløe og gulsott

Det nye studieplanet ser fint ut og ni har gjort fint planeringsarbeid og redan hensyntatt o.n.

synspunkter. Man må vurdere og definiere nivåsetting, men man må også kontrollere

nivåsetting og utdanningsresultat med eksamen. Man må bruke primært også noen definiert

lærobok for egen læring for å gi trygghet, men man må kombinere dette til web-basert eller

up-to-date-typ/ legehandboka-typ egen læring.

Organisering av en ”skills-lab” er viktig ved modernisering av curriculum i medisinsk

fakultet. Ni har redan hatt kanskje ”skills-lab” i Tromsø under navnet ferdighetssentrum (?).

”Skills-lab” med optimal funkskjon kan og skal brukes for grunn- og for spesialist utdanning

på ulike spesialiteter. ”Skills-lab” er særlig viktig for unge studenter som er operativt

orienterte og kan t.o.m. brukes for pedagogisk forskning og t.o.m. for yrkesvalg og ikke bare

for grunn- og spesialistutdanning. Det skal resursseres tilstrekkelig og forutsetter besøk ved en

slik sentrum i Norge, i KI i Stockholm eller f.ex. i Beth Israel Deaconess Medical Center i

Boston (dr. Daniel Jones) i Harvard Medical School.

Takk for fint planeringsarbeide og lykke til i fortsettningen.

Med vennlige hilsener,

Hannu Paimela, spesialist i generell og gastrokirurgi, overlege

docent i kirugi i Helsingfors universitet, univ. lektor i UIT

UNN-Narvik, kirurgisk avdeling

Fra: Brøgger Marianne Bjørkedal

Sendt: 27. september 2011 13:49

Til: Nilssen Eilif J. Emne: Innspill til revisjon av medisinstudiet: Antall uker i studieplanen for 5. studieår

Hei I revisjonsplanen for 5. studieår er det satt av 26 uker til praksis og 14 uker til arbeid med 5. årsoppgaven. Dette er flere uker enn studieåret har rom for. I studieplanen for nåværende MED-501 er det satt av 2 uker til oppgavearbeid og 16 uker praksis på høsten, og 8 uker praksis og 12 uker oppgavearbeid på våren. Praksisperioden kan ikke starte tidligere enn ultimo august pga. avvikling av konteeksamen for MED-400. Med vennlig hilsen Marianne Brøgger førstekonsulent seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultetet 776 45305

Fra: Haakon Lindekleiv. Tidligere studentrepresentant i revisjonsprosessen.

Til: ”Revisjon av medisinstudiet”, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø

22. september 2011

Høringssvar – ny studieplan for legestudiet ved Universitetet i Tromsø

[This] will change the way doctors practice medicine. Steve Jobs. 3. mars 2011.

Sitatet ovenfor ble uttalt under lanseringen av nettbrettet iPad og illustrerer et aspekt som i

liten grad er tatt inn i den nye læreplanen, tross avsnitt 11.4 om e-læring. I løpet av min tid

som medisinstudent (2003-2011) har jeg sett en stor endring i hvordan studenter studerer og

hvordan medisin praktiseres. I løpet av få år har bærbare datamaskiner blitt en selvfølgelighet

på forelesningene. Studentene og nyutdannede leger bruker smarttelefoner til å hente

informasjon fra NEL og andre elektroniske ressurser – midt under pasientkonsultasjoner.

Innen fem år vil de nye kullene som begynner på medisinstudiet ha et like selvfølgelig

forhold til internett som elektrisitet. De har vokst opp med teknologi og hatt det som en viktig

del av grunn- og videregående skole. De omtales derfor tidvis som de ”digitalt innfødte”.

Hvordan vil de ”digitalt innfødte” studere og praktisere medisin?

En økende mengde hukommelsesforskning antyder at teknologien faktisk påvirker og

omorganiserer måten vi husker ting på. Vi lagrer ubevisst stadig mindre og mindre

informasjon i hjernen, men i økende grad hvor informasjonen er hentet fra.

”The results of four studies suggest that when faced with difficult questions, people

are primed to think about computers and that when people expect to have future

access to information, they have lower rates of recall of the information itself and

enhanced recall instead for where to access it.” (Sparrow B et al. Google Effects on

Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips, Science.

2011; 333: 776-8)

Dette forsterkes av at videregående opplæring har utviklet seg til en opplæring i å innhente

informasjon i stedet for å reprodusere den. Studentene går fra datamaskiner som naturlig del

av videregående skole og tilbake til penn og papir når de kommer på universitetet.

Medisinstudiet (og eksamen) slik jeg kjenner det har i stor grad omhandlet å motta og

godta betydelige mengder statiske faktakunnskaper, for så å applisere dem på kliniske

problemstillinger. Hvordan skal en studieplan legges opp for en ny generasjon som er vant til

at informasjon er dynamisk, som kan legges til og trekkes fra, kommenteres, interageres med

og diskuteres med andre? Har flertallet av de vitenskaplige ansatte ved Det helsefaglige

fakultet i dag forutsetninger for å kunne undervise de digitalt innfødte? Utfordringene med

”de digitale innfødte” handler om noe mye mer enn at forelesningene må bli nettbaserte.

Endringene har fordeler, men også potensielle ulemper. Det moderne må balanseres med det

gamle på en integrert og naturlig måte. Morgendagens leger må ha en god pasientkontakt,

samt kunne praktisere medisin uten at datamaskinen forteller dem hvordan. Tromsø må ha en

læreplan der bruk av ny teknologi er gjennomgripende, ikke et lite avsnitt. Vi har i dag en

unik mulighet til å gjøre Tromsø til en ledende medisinutdanning både i norsk og

internasjonal sammenheng. Dette er en endring som i dag foregår ved flere læresteder,

deriblant University of California (Irvin Campus) og Stanford University.

Jeg oppfordrer Fakultetet å ta disse problemstillingene med seg i det videre arbeidet med

studieplanen. Kanskje som en egen arbeidsgruppe? Kanskje er dette såpass viktig at Fakultetet

bør vente med å implementere en ny studieplan inntil at det overnevnte er utredet og tatt inn?