ams-varia 28 - uisam.uis.no/getfile.php/arkeologisk museum... · 2 gansum, jerpåsen & keller...

28AmS-Varia

Arkeologisk museumi Stavanger

1

AmS-Varia 28

AmS-Varia 28Arkeologisk museum i Stavanger

Museum of Archaeology, StavangerNational research centre for paleostudies and conservation

Arkeologisk landskapsanalysemed visuelle metoder

Terje Gansum Gro B. Jerpåsen Christian Keller

Stavanger 1997

2

Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoderGansum, Jerpåsen & Keller

AmS-Varia 28Arkeologisk museum i StavangerMuseum of Archaeology, Stavanger

Redaksjon/Editorial office:Arkeologisk museum i StavangerMuseum of Archaeology, StavangerRedaktør av seriesn og av dette volum/Editor of the series and of this volume:Lotte SelsingRedaksjonssekretær/ Editorial secretary:Tove Solheim AndersenFormgiving og datagrafikk/Layout and data graphics:Tove Solheim Andersen

Redaksjonsutvalg/Editorial board:Oddveig FoldøyBjørn MyhreJenny-Rita NæssLotte SelsingTove Solheim Andersen

Utgiver/Publisher:Arkeologisk museum i StavangerPostboks 478N-4001 StavangerNorwayTelefax: + 47 51 84 61 99E-mail: [email protected]

Trykket av/Printed by:Stavanger Offset A/SStavanger 1997

Skrift/Font: TimesPapir/Paper:130 g MultiArt Silk/270 g Chromocard

ISSN 0332-6306ISBN 82-7760-026-7UDK 902:911.5

Forsideillustrasjon: Landskap fra SlagendalenDesign: Espen LilandIllustration on front page: Landscape from SlagendalenDesign: Espen Liland

3

AmS-Varia 28

Abstract

Gansum, T., Jerpåsen, G. B. & Keller, C. 1997: Archaeological Landscape Analysis by Visual Methods. AmS-Variavol. 28, 55 pp. Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 82-7760-026-7, UDK 902:911.5.

Archaeological landscape analysis is combined with a visual approach in order to better understand the location ofprehistoric sites and monuments. Archaeology is about finding and excavating sites and monuments, and drawingconclusions from this material. Archaeological sites and monuments are elements in the present landscape, but alsoevidence of how the landscape was used and regarded in the past. Analysis of their position in relation to other landscapeelements may therefore reveal important information about how people in prehistoric times furnished their landscapewith functional and symbolic installations. Archaeologists are also involved in shaping the landscape of the present,through their engagement in preservation of prehistoric sites and monuments, as well as through their involvement inmodern area-planning. An extensive terminology for describing the visual properties of a landscape is presented alongwith methods for analyzing archaeological sites and landscapes in a visual perspective. Terminology and methods employedin landscape architecture are discussed and then modified to fit the purpose. To achieve this, the aesthetic approachutilized in landscape architecture is substituted by a cultural approach, acknowledging the fact that different cultureshave their own significant aesthetic values, and that visual contexts are employed for a variety of purposes. Thus it isassumed that an inhabited landscape has a visual structure, a cultural structure and, as remains of previous structures, anarchaeological structure. Through analysis of the visual and the archaeological structure, attempts at reconstructingprevious cultural structures can be made. The methods explained are quite simple, but may be modified in any number ofways depending on the purpose of the analysis. Extensive examples illustrate the use of the visual methods for a varietyof purposes, ranging from investigating the relationship between grave-mounds and land-use in prehistoric times tosuggesting principles for integration of archaeological sites in modern area planning.

Terje Gansum, Arkeologisk museum i Stavanger, Postboks 478, N-4001 Stavanger, Norge. Telefon (+47) 51846071,telefax (+47) 51846199, E-mail: [email protected] B. Jerpåsen, Norsk institutt for kulturminneforskning, (NIKU), Postboks 736, Sentrum 0105 Oslo, Norge. Telefon(+47) 22940300, telefax (+47) 22940301, E-mail: [email protected] Keller, Universitetet i Oslo, Senter for studiar i vikingtid og nordisk mellomalder, Postboks 1016 Blindern0315 Oslo. Telefon (+47) 22852912, telefax (+47) 22852929, E-mail: [email protected]

4


Innhold

REDAKSJONENS FORORD -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 7FORORD ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 8

1. INNLEDNING ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10

2. DET VISUELLE LANDSKAPET --------------------------------------------------------------------------------------------- 11

3. VISUELL STRUKTURERING AV LANDSKAP --------------------------------------------------------------------------- 133.1. Innledning ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 133.2. Landskapsrom -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13

3.2.1. Kulturminner og rom ----------------------------------------------------------------------------------------------- 143.2.2. Andre struktureringselementer ------------------------------------------------------------------------------------ 15

4. KULTURMINNER, KILDER OG MENINGSINNHOLD ----------------------------------------------------------------- 17

5. KULTURELL STRUKTURERING AV LANDSKAP ---------------------------------------------------------------------- 185.1. Innredning og kulturell struktur ------------------------------------------------------------------------------------------ 185.2. Arkeologisk struktur ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 18

5.2.1. Relasjoner------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 195.2.2. Sammenhenger ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 205.2.3. Kronologi ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 215.2.4. Relasjoner og kronologi ------------------------------------------------------------------------------------------- 215.2.5. Sammenhenger og kronologi-------------------------------------------------------------------------------------- 215.2.6. Oppsummering ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 22

6. ARKEOLOGISK LANDSKAPSVURDERING ----------------------------------------------------------------------------- 236.1. Arkeologisk og visuell struktur ------------------------------------------------------------------------------------------- 236.2. Fattbarhet -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 236.3. Verdivurdering -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 24

7. UTFORDRINGER FOR VIDERE ARBEID MED ARKEOLOGISK LANDSKAPSANALYSE -------------------- 25

8. EKSEMPEL HUNN ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 268.1. Overordnet landskapsanalyse --------------------------------------------------------------------------------------------- 26

8.1.1. Struktureringselementer ------------------------------------------------------------------------------------------- 268.1.2. Overordnete landskapsrom ---------------------------------------------------------------------------------------- 278.1.3. Generell fattbarhet -------------------------------------------------------------------------------------------------- 29

8.2. Landskapsanalyse av lokaliteten Hunn ---------------------------------------------------------------------------------- 298.2.1 Det overordnete landskapsrom 3 ---------------------------------------------------------------------------------- 298.2.2. Sammenhenger ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 298.2.3. Relasjoner------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 298.2.4. Konklusjon----------------------------------------------------------------------------------------------------------- 29

8.3. Arkeologisk fattbarhet ----------------------------------------------------------------------------------------------------- 298.4. Pleieforslag------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 32

5

AmS-Varia 28

9. EKSEMPEL SLAGENDALEN------------------------------------------------------------------------------------------------ 339.1. Innledning ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 339.2. Overordnet landkapsanalyse ---------------------------------------------------------------------------------------------- 33

9.2.1. Struktureringselementer ------------------------------------------------------------------------------------------- 339.2.2. Overordnete landskapsrom ---------------------------------------------------------------------------------------- 359.2.3. Generell fattbarhet -------------------------------------------------------------------------------------------------- 37

9.3. Underordnet landskapsanalyse ------------------------------------------------------------------------------------------- 379.3.1. Underordnete landskapsrom -------------------------------------------------------------------------------------- 379.3.2. Strukturalisme som metode --------------------------------------------------------------------------------------- 409.3.3. Gravenes ytre form og kronologi --------------------------------------------------------------------------------- 42

9.4. Koding av gravenes plassering; stedskvaliteter ------------------------------------------------------------------------- 429.4.1. Klassifisering -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 429.4.2. Materialet ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 439.4.3. Klasse: UOInk------------------------------------------------------------------------------------------------------- 439.4.4. Klasse: UOE --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 449.4.5. Klasse: IOInk -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 459.4.6. Klasse: IPInk -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 459.4.7. Oppsummering ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 46

9.5. Konklusjon ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 469.6. Forslag til pleietiltak for gravfeltet på Rom Søndre i Slagendalen. -------------------------------------------------- 48

SUMMARY OF METHOD -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 50

LITTERATUR ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 54

6


7

AmS-Varia 28

Redaksjonens forord

Tre arkeologer analyserer det forhistoriske kulturlandska-pet. Leseren forventer seg kanskje en bosetningsstudie medvekt på gårdsanlegg, jordbruksproduksjon, ressursbruk,teknologi og vegetasjonshistorie? I dette arbeidet er detandre begrep som er i fokus: Det visuelle landskap, land-skapsoppfatning, landskapsstrukturering, verdivurderingog meningsinnhold. Analysemetodene har en sterk gradav subjektivitet og er basert på arkeologens evne til å tolkeog vurdere landskapsrom, struktureringselementer, land-skapsrelasjoner og meningsbærende kulturminners plas-sering i landskapet.

Forfatterne henter mye av sin teori fra faget landskaps-arkitektur og fra den kontekstuelle arkeologien. Alle trehar tidligere arbeidet med visuelle landskapsstudier, og idenne boken presenteres det teoretiske og metodiske

grunnlaget for en slik landskapsanalyse. Den avsluttes medto konkrete eksempler på landskapsstudier og en disku-sjon av hvilke konsekvenser disse studiene kan få for fors-kning og landskapspleie.

Ved Arkeologisk museum i Stavanger er vi glad for åkunne publisere dette arbeidet i vår Varia serie. Forskningomkring landskapsrom og landskapsoppfatning har vaktstor interesse de siste årene, og denne boken er et spen-nende bidrag til den teoretiske og metodiske diskusjoneninnenfor emnet.

Stavanger, august 1997Bjørn Myhre

Arkeologisk museum i Stavanger

8


Blant arkeologene ved Universitetet i Oslo har det sidenslutten av 1970-tallet vært et miljø med interesse forlandskapsarkeologi. Til å begynne med var problematik-ken styrt av kulturminnevernets behov for sikker identifi-sering av ulike fornminnetyper. Spesielt var vi opptatt avå skille mellom gravrøyser og rydningsrøyser, som blebetraktet som et senere fenomen. Det viste seg snart atrydningsrøysene stammet fra en lengre periode enn grav-røysene – fra yngre bronsealder til ut på 1800-tallet. Utenundersøkelser var det derfor vanskelig å si om en rydnings-røys kom inn under gruppen automatisk fredete kultur-minner.

Gjennom dette arbeidet ble vi gradvis oppmerksom påat rydningsrøyser egentlig er et slags avfallsprodukt i for-bindelse med rydding av åker. Etterhvert rettet interessenseg mer og mer mot selve dyrkingsflatene, og vi oppdagetat det på Østlandet er et stort antall forhistoriske åkersystemsom i dag ligger skjult i skogsområder og beitemark.

Gjennom samarbeid med Kulturgeografiska Institu-tionen i Stockholm ble den svenske tradisjonen for kart-legging og undersøkelse av fossile landskapsspor intro-dusert ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Detteskjedde på 1980-tallet i regi av den daværende Vegplan-avdelingen ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo, i for-bindelse med E-18 prosjektet i Vestfold. Det er her verdt ånevne Ellen Anne Pedersens arbeider om rydningsrøyser(Pedersen 1990, Jönsson et.al. 1991).

Etterhvert ble interessen mer forskningsrettet og min-dre fokusert på kulturminnevern. Hva hadde egentligskjedd med landskapet mellom fortidsminnene? De mange

Forord

dyrkingssporene viste at jordbruket begynte å omformestore deler av det østnorske landskapet allerede i yngrebronsealder.

Dette ga arkeologiens rolle i landskapsforskningen enny utfordring. Fra før av var vi vant til å se fortidsminnenesom små fredete øyer i et hav av mer eller mindre foran-derlig landskap. Nå sto plutselig landskapet fram som detsentrale. Arkeologiske teknikker og metoder kunne, i sam-arbeid med naturvitenskapelige fag, vise hvordan men-neskene gjennom historien har brukt og omformet land-skapet omkring seg.

Faren ved denne type tilnærming er selvfølgelig at manfår et svært funksjonalistisk syn på landskapshistorien. Deter lett å bli hengende fast i problemer som tilpasning, tek-nologi og produktivitet. Sosial organisasjon blir lett redu-sert til en funksjon av teknologien.

De senere årene har vi derfor forsøkt å konsentrereoss mer om de ikke-funksjonelle sidene ved landskapet.For eksempel er gravenes plassering i terrenget sann-synligvis mer diktert av ideologi og symbolikk enn avproduksjonsmessige årsaker.

Med dette som utgangspunkt har vi forsøkt å trekkeinn estetiske vurderinger i landskapsanalysene. Hvordanligger gravminnene plassert i terrenget, og hva har de ut-sikt til? Hva bestemmer helleristningenes beliggenhet, ellermiddelalderkirkenes plassering?

Vi mener arkeologien har hatt et utilstrekkelig begreps-apparat til å beskrive landskapet ut fra denne typen pro-blemstilling, i hvert fall hvis vi sammenlikner med detbegrepsapparatet vi har utviklet til å beskrive gjenstander.

9

AmS-Varia 28

Vi har derfor vendt oss til faget landskapsarkitektur for åhente inn bedre begrep og metoder. Det første forsøketvar en kartlegging av gravhaugers plassering i forhold tillandskapsrom i Hof i Vestfold (Keller 1993). En mer om-fattende analyse i Borre i Vestfold viste en klar sammen-heng mellom landskapsrom og bosetningsutvikling (Jerp-åsen 1994,1996:23-29).

Sett fra et arkeologisk synspunkt har litteraturen ilandskapsarkitektur en del klare mangler, fordi man ikkelegger tilstrekkelig vekt på den store tidsdybden i land-skapet. Det ble derfor nødvendig å lese denne litteraturenmed “arkeologiske briller” for å få tak i tidsperspektivet.

De to fagene har også andre motsetninger. Både men-neskesynet og landskapsoppfatningen er forskjellig. Forå bruke landskapsarkitekturens tilnærming i en arkeolo-gisk landskapsanalyse ble det derfor nødvendig å skapeet nytt ståsted, der begreper og metoder var tilpassetarkeologiens behov for visuelle landskapsanalyser.

De tre forfatterne av dette manuskriptet har alle be-nyttet visuelle landskapsanalyser i sine arbeider (eks.Jerpåsen 1994, 1996, Keller 1993, 1994, Gansum 1995).Vi besluttet derfor å gå sammen om å etablere et felleslandskapssyn og begrepsapparat som kunne fungere somgrunnlag for landskapsarkeologiske analyser. Målet haraltså ikke vært en dyptpløyende teoretisk utredning, menå formulere et landskapssyn som kan danne grunnlag forpraktisk arbeid. Dette landskapssynet kan også gjøres tilgjenstand for ytterligere teoretisering.

Det er vårt håp at den tilnærmingsmåten til landskapsom er beskrevet nedenfor vil vise seg anvendelig både

for kulturminnevernet og for den arkeologiske forsknin-gen. Metodene som er beskrevet er i prinsippet svært en-kle, og kan benyttes på ulike måter til forskjellige formål.Men selv om prinsippene er generelle, må begreper ogmetoder tilpasses den landskapstype man befinner seg i.Et begrep som landskapsrom vil f.eks. få et helt annet inn-hold i Vestlandets sterkt profilerte fjordlandskap enn i flat-bygdene på Østlandet.

Vi ønsker å takke Espen Liland for grafisk design avforsiden på denne publikasjonen. Ingegerd Holand haroversatt oppsummering av metodikken til engelsk. Gan-sum ønsker å rette en takk både til Arnulf Østerdal foravklarende diskusjoner og til Tove Solheim Andersen somhar utført arbeidet med datagrafikk på figurene. Vi vil ogsårette en takk til Ellen Anne Pedersen ved UniversitetetsOldsaksamling, Mats Widgren ved KulturgeografiskaInstitutionen i Stockholm, og Mette Eggen ved Instituttfor landskapsplanlegging, NLH for mangeårig inspirasjonog samarbeid.

Stavanger/Oslo, oktober 1997Terje Gansum

Gro B. JerpåsenChristian Keller

Forord

10


1. Innledning

I dette arbeidet tar vi utgangspunkt i et arkeologisklandskapssyn og en del metoder og begreper til å analy-sere landskap ut fra dette landskapssynet. Vi vil også vekt-legge landskapets visuelle kvaliteter.

Arkeologi handler om å finne og grave ut fornminneri landskapet, og å trekke kulturhistoriske slutninger ut fradette materialet. Arkeologer har også vært sterkt enga-sjert i arbeidet med å verne om fornminnene gjennom fred-ning, og i å integrere dem i dagens landskap gjennom del-takelse i arealplanlegging.

Innenfor arkeologien finnes det derfor en sterk fagliginteresse for landskapsanalyse og landskapsplanlegging.Likevel har landskapshistorien på mange måter vært over-latt til naturvitenskapelige fag som geologi, paleoøkologiog paleobotanikk. I sitt forhold til landskap har ofte ar-keologene hatt et naturvitenskapelig perspektiv, der spørs-mål som teknologi og ressursutnyttelse har vært domine-rende.

Vi vil her legge mer vekt på de visuelle sidene vedlandskapet, hvordan det ser ut, og hvordan fortidens men-nesker har valgt å innrede det landskapet de bodde i. Vedhjelp av en del begreper og metoder hentet fra landskaps-arkitektur vil vi presentere metoder til å beskrive land-skapets visuelle struktur, og kulturminnenes plasseringinnen denne visuelle strukturen.

All kulturhistorisk forskning baserer seg på en ellerannen form for modell eller forhåndsoppfatning. Vår inn-fallsvinkel er at landskap som har vært bebodd av men-nesker har både en visuell struktur, en kulturell struktur,og til sist en arkeologisk struktur. På grunnlag av den vi-suelle strukturen og den arkeologiske strukturen kan denkulturelle strukturen forsøkes rekonstruert.

Metodikken er forholdsvis enkel, og kan varieres nes-ten i det uendelige. Vi har valgt å beskrive bakgrunnen forog anvendelsen av de ulike begrepene, og så illustrere mednoen eksempler.

Vi håper at denne metodikken vil vise seg nyttig forkulturminnevernet. Muligheten til å analysere kulturmin-nene i samspill med landskapet omkring vil forhåpentlig-vis bidra til en bedre integrering av kulturminnene i dengenerelle landskapsplanleggingen.

Vi håper at det landskapssynet vi presenterer også vilvise seg som interessant i ren forskningssammenheng. Vihar lagt vekt på å definere begreper og metodikk på enslik måte at de kan fungere som underlag for videre ana-lyser og metodeutvikling.

11

AmS-Varia 28

2. Det visuelle landskapet

Vi tar utgangspunkt i menneskets evne til å orientere seg.Orientering går ut på å strukturere og gjenkjenne omgi-velsene, og dette gjøres ved å bruke hukommelse og kom-binasjonsevne. Men mennesket er også et kulturelt vesen,og vil i stor grad basere sin orientering på en kultureltoverført forståelse.

Hvordan landskapet oppfattes er tilsynelatende et psy-kologisk spørsmål, men vi mener at det psykologiske herikke kan sees løsrevet fra det kulturelle. Vi har valgt åstarte med en rent visuell innfallsvinkel, og så nærme ossde kulturelle spørsmålene etterhvert.

Rent visuelt oppfattes landskapet i tre dimensjoner.Men ettersom landskapet hele tiden endres og bærer påen historie, innehar det også en tidsdybde. Tiden er land-skapets fjerde dimensjon. Kunnskap om landskapets inn-hold og historie er dels resultat av egen erfaring og hu-kommelse, og dels overført kunnskap som er kultureltbetinget.

Vår oppfatning av tid som et lineært fenomen er ikkeallmenngyldig. I mange kulturer, også i vår nære fortid ibondesamfunnet, er tid et syklisk fenomen, nært knyttettil naturens og landskapets syklus (Frykman og Löfgren1994:19-42).

Persepsjon betegner hvordan omgivelsene oppfattesmed sansene. Persepsjonspsykologien studerer bl.a. hvor-dan mennesker oppfatter og gjenkjenner det de ser. Gjen-kjennelse er avhengig av hva en har sett før, og ved hjelpav dette er det mulig å forstå og tolke det en ser (Gabriel-sen 1985, Tuan 1990).

Innenfor psykologi og landskapsarkitektur, som er defagene vi bygger på, legges det størst vekt på den indivi-duelle erfaringen. I de kulturhistoriske fagene er det mernaturlig å legge vekt på at mennesker med samme bak-grunn, samme profesjon, eller samme kultur har en delgrunnleggende ting felles som gjør at de oppfatter land-skapet på samme måte. Det vil være individuelle forskjel-ler når det gjelder erfaringer og oppfatninger også innen-for en og samme kultur, men disse vil likevel være varia-sjoner innen samme kulturelle ramme.

Persepsjon vil dermed være både individuelt og kul-turelt betinget. I arkeologisk sammenheng er dette viktig,fordi vi ikke kan forutsette at vår måte å «se» et landskappå i dag er et fenomen med gyldighet til alle tider og foralle kulturer.

Mens persepsjon er rettet mot hvordan omgivelseneoppfattes rent visuelt, er «landskapsoppfatning» et langt

videre begrep, som også innebærer en tolkning av det somoppfattes. Det landskapet som oppfattes kan ikke sees løs-revet fra den som oppfatter landskapet.

Landskapet omfatter i prinsippet alt som befinner seginnen et geografisk område. Men det er ikke et enkeltmenneske gitt å forholde seg til alt, det ligger utenfor vårfatteevne. Å forstå noe er å redusere det og sette det inn ien kjent forståelsesramme (Gren 1994:91). Av alt det somer til stede i et landskap gjør man alltid et utvalg av ele-menter som man forholder seg til, og det er dette utvalgteeller reduserte landskapet man «ser».

Landskapsoppfatning har dermed sammenheng medhvilke element i landskapet man legger merke til, menogså hvordan man tolker dem, og hvilket betydnings-innhold man tillegger dem.

Arkeologen Gordon Childe skrev i 1958:...the environment that affected a prehistoric society wasnot that reconstructed by geologists and paleoecologistsbut known or knowable by the society with its then existingmaterial and conceptual equipment.» (Childe 1958:73)

Fig. 1. Landskapsoppfatning kan illustreres som en serie kine-siske esker inni hverandre. Selv om det er forskjeller på individ-nivå vil det være endel fellestrekk innen samme yrke ogprofesjon. Uansett individuelle og yrkesmessige forskjeller vildet være en del fellestrekk som er kulturelt betinget.Fig. 1. Landscape perception may be illustrated as a set ofChinese boxes placed inside each other. Although someperceptions will vary from person to person (the inner box),people within the same occupation or profession will have certainvalues in common (the middle sized box). In spite of individualand professional differences there will be a set of commonperceptions that are culturally determined (the outer box).

ProfesjonProfession

KulturCulture

Individ

12


Det er ikke mulig å snakke om en universell ellerallmennmenneskelig landskapsoppfatning. Landskaps-oppfatning er først og fremst et kulturelt fenomen. Etter-som kulturer endrer seg over tid, vil også landskaps-oppfatningen endre seg.

Arkeologisk sett betyr dette at ett og samme landskapblir oppfattet på ulike måter gjennom ulike perioder.Landskapselement som har stor betydning i én periodekan være uten betydning i den neste, alt ettersom nærings-grunnlag, teknologi og ideologi skifter. Andre landskaps-element igjen kan beholde sin betydning upåvirket av dekulturelle endringene.

13

AmS-Varia 28

3. Visuell strukturering av landskap

3.1. Innledning

Arkeologer har manglet et egnet begrepsapparat og godemetoder til å beskrive og analysere landskap. Ved å trekkeinn landskapsarkitektur mener vi å ha funnet egnede må-ter til å beskrive topografien og selve landskapsforma-sjonene (Lynch 1992, Norberg-Schulz 1980, 1993, 1996,Lorange 1984, Feste & Oterholm 1973). I utgangspunk-tet tror vi at lokaltopografien har spilt en viktig rolle iinnredning av landskapet, og at denne vil være en viktigvariabel i en landskapsanalyse. Ved å benytte landskaps-arkitektonisk metodikk og begrepsapparat på et arkeolo-gisk problemsett håper vi å åpne for nye måter å forstålandskapet på, som kan være til nytte for både forsknin-gen og kulturminnevernet.

Men landskapsarkitekturen har en begrensning, idetden sjelden vektlegger tidsdybden i landskapet. Innenforlandskapsarkitektur blir de synlige historiske kvalitetenei landskapet lett redusert til estetiske verdier. Disse sideneer ikke uvesentlige, men det historiske perspektivet, ellertidsperspektivet, blir lett en tilleggsinformasjon løsrevetfra landskapet som helhet. Det blir visuelt beskrivende,men ikke forklarende (Lynch 1992, Lorange 1984, Feste& Oterholm 1973).

Vår innfallsvinkel er også hentet fra fagene arkeologiog religionshistorie, og fellesnevneren er det menneske-lige geografiske orienteringssystem. (Arkeologi: Welinder1992, 1993, religionshistorie: Eliade 1987).

Når man arbeider med rent visuelle landskapsanalyserer det særlig to perspektiv som er sentrale. For det førstemå landskapet betraktes som en overflate. For det andremå landskapet observeres i et menneskelig perspektiv, altsåslik det oppfattes med mennesket som observatør og må-lestokk. Dette som en motvekt til å se på landskapet i fugle-perspektiv som på et kart.

3.2. Landskapsrom

Landskapsrom er det mest sentrale begrep i metodikken,men noen entydig definisjon av dette begrepet finnes ikke.Landskapsrommet er sammensatt av gulv, vegger og tak.De flate områdene utgjør gulvet, mens elementer som åserog fjellvegger danner veggene. Himmelen er taket. Et kri-terium for et landskapsrom er at det har en sammenheng-ende flate eller et gulv. Det vil som regel være veggene

som avgrenser rommet, men det kan også avgrenses vedat gulvflaten blir brutt, for eksempel av et utstikkende nes,en lav kolle eller bergrygg. Det kan også skje ved at flatenknekker slik at det dannes et trinn som bryter flaten ellergulvet.

For landskapsarkitektene kan også vegetasjon dannevegger og avgrensninger av rommet. I arkeologisk sam-menheng er dagens vegetasjonsgrenser irrelevant. Senedenfor.

Landskapsrom er et fenomen som finnes i landskapet– og som er en del av landskapets topografi. Spørsmåletblir i hvilken grad menneskene har forholdt seg til dennetopografien – herunder landskapsrom – i sin strukturer-ing av landskapet.

Generelt kan man snakke om storskala og småskalalandskap. I et storskala landskap med grove landskaps-elementer og store sammenhengende flater er de storelandskapsrommene dominerende. Et småskala landskapmed et mer oppbrutt preg og vekslinger over korte av-stander, vil være preget av små landskapsrom.

Et stort landskapsrom vil gjerne være sammensatt avflere mindre rom skilt fra hverandre av små former i ter-renget, som lave høydedrag og framstikkende nes. Disserommene er det igjen mulig å dele opp i mindre enheter.Et landskap kan altså bestå av et hierarki av landskaps-rom fra store, overordnete rom til små lokale enheter. Demindre enhetene vil alltid utgjøre deler av de større, ogtilsammen danner de et helhetlig landskapsbilde (Lorange1984:63).

Inndeling av et landskap i landskapsrom kan gjøresutfra ulike skalaer. Landskapsrommene i stor skala vilgjerne være umiddelbart fattbare og blir mer framtredendeved et høyt ståsted i terrenget. De mindre landskaps-rommene avgrenses mer av de små formene i terrenget,som åkerholmer, bekkedrag osv., og blir mer framtredendemed et lavt ståsted. Begrepsparet over- og underordnetelandskapsrom kan være egnet til å beskrive avgrensningav rom innenfor ulike skalaer.

Landskapsrommene er altså gitt av terrengets former,men hvordan landskapsrommene oppfattes vil avhengeav hvor de oppfattes fra. For arkeologer er det naturlig åvelge kulturminnene som ståsted ved avgrensning av rom.Kulturminnenes plassering vil på denne måten virke be-stemmende for hvilke landskapsrom som oppfattes.

14


3.2.1. Kulturminner og romDet er åpenbart en viss sammenheng mellom kulturminne-nes plassering og den visuelle strukturen i landskapet. Vihar valgt å se på forholdet mellom synlige kulturminnerog landskapsrom.

Når vi som arkeloger skal finne fram til strukturerings-elementene og rommene i et landskap må vi tenke oss

landskapet uten dagens vegetasjon og moderne bebyg-gelse, og forsøke å rekonstruere den forhistoriske situa-sjonen.

Vegetasjonen vil være det største usikkerhetsmomen-tet, og skal man se bort fra den blir man stående igjenmed de geologiske hovedformene og et nakent landskap.Det enkleste er å velge å se helt bort fra vegetasjonen, ogkonsentrere seg om hovedformene. Et alternativ er å for-søke å rekonstruere det fortidige vegetasjonsbildet, mendette er meget krevende og vil alltid være beheftet medstor usikkerhet.

I det følgende vil vi presentere begreper som vi selvhar kommet fram til og benyttet i undersøkelser, og somvi har funnet brukbare for å kunne beskrive kulturminne-nes plassering i forhold til landskapsrommene.

Begrepet henvendelse har med utsyn fra kulturminnerå gjøre, og beskriver hvordan kulturminnene forholder segtil de omgivende landskapsrom. Fra et kulturminne vil detofte være utsyn i en spesiell retning, for eksempel til etspesielt landskapsrom. Vi kan da si at kulturminnet «hen-vender seg» til dette landskapsrommet (se også s. 38).

Foreløpig er dette bare prøvet ut på gravminner frajernalder, og disse undersøkelsene viser at haugene oftestplasserer seg i kanten av landskapsrom og henvender seg

Fig. 2. Landskapsrom består av en sammenhengende flate som danner gulv, og av vegger i form av åser eller vegetasjonskanter. Bruddi gulvflaten kan også oppfattes som en avgrensning av rommet.Fig. 2. Landscape rooms are constituated by continuous surface which appear as the «floor», and by hillsides or vegetation boundariescreating the «walls». Discontinuity in the surface «floor» may also create edges that constituate room boundaries.

Fig. 3. Landskapsrom kan ligge inni hverandre. Hvilket romsom oppfattes vil avhenge av hvor i landskapet en befinner seg.Ved et høyt ståsted oppfattes de større rommene, og ved et lavtståsted oppfattes de mindre.Fig. 3. Landscape rooms may be situated inside each other. Thelocation of the observation point will determine what rooms maybe perceived. From an elevated point like a hilltop, the largerrooms will be the most dominant, while the smaller rooms willappear insignificant. Contrary, the smaller rooms will appearmore significant when observed from from a lower point in thelandscape, while the boundaries of the larger rooms may bebarred from view.

Grense for landskapsromLandscape room boundaries

Grense for landskapsromLandscape room boundaries

SynsfeltField of vision

ObservatørObserver

Fallende «trinn» i terrenget sperrer for utsyn.A falling «step» in the landscape creates avisual discontinuity.

Stigende «trinn» i terrenget sperrer for utsyn.A rising «step» in the landscape impedes thefield of vision.

Grense fo

r landsk

apsrom

Landscape ro

om boundaries

Gre

nse

for l

ands

kaps

rom

Land

scap

e ro

om b

ound

arie

s

ObservatørObserver

SynsfeltField of vision

15

AmS-Varia 28

til disse. For eksempel kan et gravfelt ligge litt nedenforen bakketopp, eller inntil et høydedrag som sperrer utsik-ten i en eller flere retninger. Det kan virke som om gra-vene ligger «med ryggen til» bakketoppen og henvenderseg mot det åpne landskapet, se fig. 4. (Keller 1993:64fig. 3).

Fra et kulturminne kan man ha utsyn over et størrelandskapsområde, av og til helt ut til horisonten. Dersomdette område ikke utgjør en sammenhengende flate, kanvi si at kulturminnet henvender seg til et nærområde og etfjernområde. Eksempelvis kan et kulturminne henvendeseg til et nærområde i form av et landskapsrom, og et fjern-område i form av en horisont.

Motsatt kan en snakke om innsyn til kulturminner. Inn-syn betegner hvor en kan se kulturminnet fra. Innsyn ogutsyn i forhold til et kulturminne stemmer ikke nødven-digvis overens med landskapsrommet. Enkelte kulturmin-ner ligger slik til at de kan ses fra lang avstand og storeområder, uavhengig av landskapsrom. Dette har sammen-heng med kulturminnets plassering, utseende og silhuett-virkning.

I spørsmålet om innsyn til kulturminner kan vi snakkeom nærvirkning og fjernvirkning (Gabrielsen 1985:57).Kulturminner som er ment å ha en monumental virkning

kan være plassert ut fra et bevisst forhold til nær- og fjern-virkning.

Arkitekter benytter ofte begrepsparet innadvendt/ut-advendt for å beskrive lignende fenomener (se f.eks. Lynch1992:71). I arkeologisk sammenheng kan en slik begreps-bruk være relevant, men ordbruken innebærer en størregrad av tolkning enn den rent visuelle terminologien somer benyttet ovenfor. En annen formulering, som også inne-bærer en tolkning, kan være å betegne kulturminnenesbeliggenhet som offentlig eller privat.

Begrepsparet ekskluderende/inkluderende er ment åbeskrive en annen egenskap ved f.eks. gravhaugers belig-genhet. Hvis disse ligger i et område eller på en høyde derdet ikke er plass til flere hauger kan dette kalles en eks-kluderende beliggenhet. Hvis det derimot er god plass tilflere anlegg vil beliggenheten være inkluderende.

3.2.2. Andre struktureringselementerPersepsjonsteori går blant annet ut på å forklare hvordanøyet og hjernen ordner synsinntrykk. I forhold til land-skap betyr dette at synsinntrykket av landskapet blir opp-delt i ulike element. Av landskapsarkitekter blir detteframstilt som et universelt fenomen, noe som er psykolo-gisk betinget og dermed allmenngyldig.

Fig. 4. Gravhauger kan være plassert i terrenget på svært ulike måter. Ved å kartlegge utsikt fra gravhaugene, og hva det er utsikt til,kan en få en oppfatning av hva gravhaugene henvender seg til - et nærområde, til havet, eller til horisonten langt borte.Fig. 4. Burial mounds may be located in a variety of ways. By mapping the view from the mounds, and what is actually seen in thatview, we can get an idea of what the mounds are addressing; a nearby area, the ocean, or the distant horizon.

«RUNDSKUE»Graven henvender segi alle retninger.«ON THE TOP»The gravemound addressesall the surroundinglandscapes in a 360degrees view.

«UNDER TOPPEN»Graven henvender seg til etnærområde.«BELOW THE TOP»The gravmound addressesthe landscape directlybelow.

«RYGGEN MOT VEGGEN»Utsikt fra graven er blokkert ien retning.«BACK TO THE WALL»The view from the grave isblocked in one direction.

«PÅ KANTEN»Graven har utsikt i flereretninger, men henvender segtil ett nærområde.«ON THE EDGE»Long-distant view in severaldirections, but the graveaddresses a particularlandscape nearby.

«ISOLERT»Graven er avsondret fraomgivelsene.«SECLUDED»The grave is isolated fromits surroundings.

3. Visuell strukturering av landskap

16


I det landskapssynet som er presentert ovenfor leggervi vekt på at persepsjon delvis er avhengig av kulturellbakgrunn. Blant de struktureringselementene som land-skapsarkitektene legger vekt på vil altså en del væreallmennmenneskelige, mens andre er mer kulturelt betin-get.

Begrepene nedenfor er hentet fra Lynch (1992), menvi har valgt å bruke de norske begrepene, som er modifi-sert av Feste og Oterholm (1973).1. Kanter/grenselinje

er avgrensende element i landskapet med lineær ka-rakter. Virkningen av en kant forsterkes ved kontinu-erlig form, økende lineær karakter eller når den opp-trer som en barriere. Kanter kan også være gjennom-trengelige grenselinjer eller forbindelsesledd mellomulike arealkategorier. Eks: Fjellsider, dalsider, vegeta-sjonsgrenser og vannkanter.

2. Bevegelseslinjer/passasjerer lineære element i landskapet som gir naturligeframkomstmuligheter og grunnlag for visuelle passa-sjer. De er også visuelle passasjer. Landskapet opple-ves ofte fra bevegelseslinjene, og landskapsopplevelsener derfor i stor grad avhengig av utsynet fra disse. Eks:Elver, daler, strandlinjer, stier og vegetasjonsfrie kor-ridorer.Oppfatningen av hva som er passasjer og bevegelses-linjer vil være kulturelt betinget, og dermed endres overtid.

3. Distrikter naturlig avgrensete områder som har samlende el-ler enhetlig preg. Avgrensningen kan være klar ellerdiffus. Et distrikt kan ha ett eller flere landskapsrominnen sine grenser, og et større landskapsrom kan be-stå av flere distrikt. Distrikt kan oppleves innenfra ogutenfra. Eks: Dalrom, visuelt avgrensbare og veldefi-nerte vegetasjonssamfunn, avgrensete områder knyt-tet til vann.Distriktsinndelingen vil ofte være nært knyttet til da-gens kulturlandskap, og dermed være av begrenset gyl-dighet i en arkeologisk sammenheng. Innen landskaps-klassifisering bruker en nå ofte andre begreper somerstatning for distrikt, som f.eks. landskapsområde.

4. Knutepunktkan være viktige krysningspunkt mellom forskjelligebevegelseslinjer (stier, veier, transportlinjer), eller ensentral kjerne i et distrikt. Sterk grad av identitet styr-ker et knutepunkt. Spesielle utsiktspunkt vil kunne opp-leves som knutepunkt i landskapet. Et distrikt i litenskala vil kunne være et knutepunkt i stor skala. Eks:Bebyggelse, veikryss, møtested, sammenløpende el-ver, elveos, en kolle m.m.Lokalisering av kommunikasjonslinjer og bebyggelseer av de ting som forandrer seg sterkest i et landskap.Knutepunktene i et landskap vil derfor endres over tid.Ofte er det mulig å påvise hvordan knutepunkt flyttesog endres gjennom historien.

5. Landemerkerer markerte punkter i terrenget. Landemerker kan opp-tre i forskjellig skala og dermed påvirke større ellermindre områder. De kan også framstå som orienter-ingspunkt i landskapet. Eks: et særpreget og domine-rende tre, et markert fjell, et byggverk.Hva som oppfattes som landemerker vil være høystrelativt. Gamle landemerker kan f.eks. utkonkurreresav nye og mer dominerende konstruksjoner. Videre vilde være svært avhengige av hvilket betydnings- ellermeningsinnhold som tilskrives dem. Landemerker er istor grad et kulturelt betinget fenomen.

17

AmS-Varia 28

4. Kulturminner, kilder ogmeningsinnhold

Kulturminner kan betraktes både som kilder til arkeologiskforskning, og som meningsbærende landskapselement.

Som kilder er de ofte blitt løsrevet fra landskapet for-øvrig. En av grunnene til dette er at de har blitt beskyttetgjennom en egen særlov – kulturminneloven. Arkeolog-ene selv har også bidratt til å isolere kulturminnene fra land-skapet, ved å betrakte dem som vitenskapelige objekt.

Som meningsbærende landskapselement blir kultur-minner derimot ofte betraktet som noe som er med på å gilandskapet karakter og innhold. Dette bidrar til å plasseredem i en større landskapsmessig helhet.

I et bosetningshistorisk perspektiv fokuseres det påkulturminnenes opprinnelige funksjon og deres betydningi fortiden. Ved å fokusere på miljø og landskap i bred for-stand er det selve landskapshistorien og alle aspektene vedden som blir interessant. Dette innebærer bl.a. at kultur-minnenes meningsinnhold er viktig gjennom hele land-skapshistorien, selv etter at de har mistet sin opprinneligefunksjon. Mats Burström har argumentert for at kultur-minner ofte blir tillagt nye meninger og funksjoner etter-som kulturen rundt dem forandres (Burström 1993). Deer meningsbærere i landskapet.

Innenfor arkeologisk landskapsforskning er man opp-tatt av helheten i landskapet. I dette ligger erkjennelsen atmenneskene har preget hele landskapet, både i form av navnog tradisjoner og i form av enkeltminner og andre fysiskespor. Derfor er totaliteten viktigere enn enkeltminnene.

Både landskapet i seg selv og de menneskelagde spo-rene i landskapet er av kulturhistorisk betydning. I et sliktperspektiv er det en håpløs oppgave å skille ut hvilkemenneskelagde spor som skal få status som kulturminner.

Et kulturminne kan best defineres som et sted hvorsporene fra fortiden er spesielt tydelige. Dette løser imid-lertid ikke problemet med å skille mellom kulturminneneog resten av landskapet, siden landskapet i seg selv sværtofte er et kulturminne.

Et kulturminne – betraktet som kilde til forskning – skillerseg ikke fra det øvrige landskapet. Både kulturminnet oglandskapet omkring inneholder viktige data til kulturhis-torisk forskning. Et kulturminne kan være avgrenset fralandskapet omkring ved at det utgjør en konstruksjon el-ler et kompleks av konstruksjoner. Det kan også skille segut ved at data-mengden er vesentlig større enn i områdetforøvrig.

De fleste av oss har en forestilling om et kulturminnesom noe konkret som skiller seg fra omgivelsene. Skal vikunne bruke begrepet kulturminne i en landskapsanalyse,må vi gå nærmere inn på dette spørsmålet.

Kevin Lynch mener at vår oppfatning av omgivelsenebestår av tre ulike komponenter: Identifisering, strukturog meningsinnhold. Identifiseringen består i å skille ut etobjekt fra omgivelsene. Med struktur menes at objektetskal inngå i et romlig forhold til andre element. Menings-innhold innebærer at objektet skal kunne innpasses i vårforståelse av omgivelsene (Lynch 1992:8). Dette siste be-tyr i realiteten at vi tilskriver kulturminner en mening el-ler betydning, i tråd med vår oppfatning av virkeligheten.

Et kulturminne – som meningsbærende objekt – skilles utsom et eget objekt i landskapet gjennom det meningsinn-hold det tilskrives. Det er ikke mengden av spor fra forti-den som bestemmer et kulturminne, men vår forestillingom kulturminnet som eget objekt.

Det vesentlige blir dermed ikke kulturminnet selv, menden betydning en person eller gruppe tilskriver det.

Et spørsmål blir om et kulturminne må være synlig påoverflaten for å komme inn under denne definisjonen. Ettervår oppfatning er det ikke synligheten, men menings-innholdet som gjør f.eks. en steinalderlokalitet til et kultur-minne. En naturformasjon kan også få status som kultur-minne dersom den tilskrives en bestemt historisk ellersymbolsk verdi.

18


5. Kulturell strukturering av landskap

5.1. Innredning og kulturell struktur

Vi mennesker er ikke bare passive tilskuere til landskapetog landskapsendringene, vi deltar også i endringene avlandskapet. Vi omformer aktivt landskapet til å passe medvåre egne behov, enten disse er av økonomisk, sosial ellerideologisk art.

Det har vært vanlig å betrakte omformingen av land-skapet primært som et resultat av økonomisk og teknolo-gisk utvikling, altså en funksjonalistisk forklaring. I trådmed dette har geografene primært vært opptatt av organi-seringen av landskapet.

Kanskje er det mer fruktbart å se på den fysiske om-formingen av et landskap som ledd i en prosess som vikan kalle innredning.

Vi vet alle hva det vil si å flytte inn i en ny leilighet.De fysiske rammene er gitt, men vi må innrede leilighe-ten med våre egne møbler og ting før vi føler at leilighe-ten er kjent, at vi er «hjemme». Senere vil nye generasjo-ner innrede leiligheten på sine egne måter, i pakt med nyemoter, ny smak, nye behov (Rolness 1995:8)

For at vi skal føle at landskapet er kjent, at det er«hjemme», må det innredes. Den fysiske omformingenhar vi allerede nevnt, i tillegg kommer ting som navn ogtradisjoner. Alt dette skal til for at en større gruppe men-nesker skal kunne kommunisere om landskapet, for at deskal føle seg hjemme. Landskapet må kunne oppfattes sommeningsfylt for de menneskene som bor der.

Innredningen må forholde seg til de fysiske mulighe-ter og begrensninger landskapet gir. I tillegg vil det i etsamfunn være en rekke andre begrensninger, som for ek-sempel teknologi, eiendomsrett, grenser og bruksrettig-heter. Innredning av et landskap betegner altså ikke barefysisk omforming av landskapet, men omfatter i like storgrad de kognitive og sosiale prosesser som ligger til grunnfor organiseringen av landskapet. Innredningen må skje isamsvar med kulturelle normer og verdier i samfunnet.Disse omfatter en rekke aspekt som byggeskikk, tekno-logi, ideologi og rettsoppfatning, for å nevne noen.

En kan derfor si at mennesker skaper kulturelle struk-turer i landskapet, som er et resultat av innredning. Delerav disse strukturene har nedfelt seg fysisk og er direkteobserverbare, mens andre deler vil være skjult. Nils GeorgBrekke har brukt begrepet underliggende struktur, somhan mener finnes i alle typer kulturlandskap. Han poeng-terer at denne struktur betegner «trekk ved det fysiske

miljø og den historiske utvikling som ikkje ligg opp i da-gen», men som er avhengig av kunnskap (Brekke 1987,se også Nasjonale verdier og vern av kulturmiljøer 1993:40-41).

Innredning av landskap betegner den prosess at mennes-ker gjør et landskap til sitt eget. Innredningen består avbåde materielle ytringer som boplasser, produksjonsflater,kommunikasjonslinjer og sakrale anlegg, og av immateri-elle ytringer som rettigheter, navn, tradisjoner og oppfat-ninger om landskapet. Innredning er uttrykk for enbakenforliggende kulturell struktur.

Endringene i landskapet kan betraktes enten som leddi en innredningsprosess, eller som et skifte fra en kulturellstruktur til en annen. Det kan altså skje endringer innen-for en kulturell struktur selv om hovedstrukturen fortsattligger fast. Men det kan også skje endringer som følge avbrudd i den kulturelle strukturen, f.eks. i forbindelse medavfolking, innvandring og ødefaser.

Et interessant historisk spørsmål er hvem som egent-lig står for innredningen. Ofte vil innredningen foregålokalt, dvs. at alle beslutninger som berører innredningentas lokalt. Men krefter utenfor lokalsamfunnet kan ogsåpåvirke innredningen. Hvem besluttet f.eks. hvor bygde-borgene skulle ligge, hvordan byene ble inndelt, eller hvorkongeveiene skulle gå? Ettersom samfunnet blir organi-sert i større enheter flyttes også en del av beslutningspro-sessen ut av lokalmiljøet.

Endringer i beslutningsprosessen er altså et fenomensom også påvirker landskapet.

5.2. Arkeologisk struktur

Ovenfor har vi forsøkt å forklare hvordan kulturelle struk-turer nedfeller seg i landskapet. Arkeologens oppgave erden motsatte – nemlig å bruke de materielle sporene til åavdekke slike kulturelle strukturer. Kulturminnene i etlandskap kan sies å være de fysiske rester av en forsvun-net kulturell struktur. Vi har forsøkt å se litt nærmere påhva som faktisk skjer når arkeologen går inn i et landskapfor å finne kulturspor.

En arkeolog vil alltid ha en forestilling eller forhånds-oppfatning om hva man kan finne og hvordan ulike kultur-minnetyper er plassert i terrenget. Etterhvert som man blir

19

AmS-Varia 28

bedre kjent vil denne forhåndsoppfatningen justeres, slik atarkeologens forståelse øker. Etter en tid er det mulig å av-dekke et «mønster» i kulturminnenes beliggenhet, og ar-keologen vet etterhvert intuitivt hvordan kulturminnene lig-ger plassert i landskapet. Vi har valgt å bruke begrepet ar-keologisk struktur som betegnelse på denne type mønster.

En arkeologisk struktur er de materielle rester av en kul-turell struktur i et landskap.

Det å avdekke en arkeologisk struktur er imidlertidikke noen objektiv prosess. Strukturen vil alltid være av-hengig av hvordan arkeologen tolker kulturminnene i land-skapet, og sammenhengen mellom dem.

Vi kan dele begrepet arkeologisk struktur opp i trehovedelement – relasjoner, sammenhenger og kronologi.

5.2.1. RelasjonerEn del kulturminnetyper vil ha klart funksjonell tilknyt-ning til bestemte landskapselement. En nausttuft vil for-holde seg til den fortidige strandlinjen, et jernvinneanleggtil forekomster av myrmalm, osv. Andre kulturminnerbehøver ikke ha en beliggenhet som kan forklares funk-sjonelt, men kan likevel ha klare relasjoner til visselandskapsformasjoner. Vi vil senere vise hvordan vissetyper fornminner synes å forholde seg til spesielle forma-sjoner og landskapsrom.

Eksempelvis kan det synes som om gravhauger ofte

Fig. 5. Til venstre vises et utvalg av steinalderlokaliteter ved Bunnefjorden i Akershus. Opprinnelig lå de ved stranden til et fjord-system som så helt annerledes ut enn dagens Bunnefjord. Disse lokalitetene har mistet relasjonen til fjordsystemet på grunn avlandhevningen. (Kilde: Akershus fylkeskommune.)Til høyre vises en bygdeborg fra jernalderen- Tjuvåsen. Borgen er anlagt på det punktet i landskapet som gir den beste oversikt overBunnefjorden, og det er rimelig å anta at denne plasseringen er bevisst. Bygdeborgen har altså en visuell relasjon til fjorden. En kan ogsåtenke seg fjorden som en bevegelseslinje og Tjuvåsen som et landemerke (se pkt. 3.2.2. og 6.1.). (Kilde: U.O., Top.Ark. og egne reg.)Fig. 5. Top left. Illustration of a lost relationship between a number of Stone-Age sites and certain landscape features in the Bunnefjordarea near Oslo. Originally, the sites were located on the shores of a fjord-system which was very different from what it looks at thepresent. Today, the sites have lost their visual relationship to the fjord due to a significant land-rise. (Source: Akershus fylkeskommune.)Top right. An Iron Age hillfort in the same area. The fortification is located at the only spot which offers a full-length view of fjord, andit may be presumed that this was a deliberate choice. In other words, the hillfort has a visual relationship to the fjord. It is also possibleto regard the fjord as a line of communication and the hillfort as a landmark. (Source: U.O., Top.Ark. and own reg.)

Bunnefjorden Bunnefjorden

Sik

tlinj

e / S

ight

lline

Bygdeborg TjuvåsenHillfort Tjuvåsen

Vei mot ÅsKorsegården

50 Nøstvet

TAPT RELASJONFjord - steinalderboplasser

VISUELL RELASJONVISUAL RELATIONSHIP

Årungen

50

Årungen

Sik

tlinj

e / S

ight

line

Trail to Korsegården

LOST RELATIONSHIPFjord - Stone Age sites


20


ligger på høydedrag eller med utsikt over sjøen, menshelleristninger har svært ulike plasseringer i terrenget.Dette har trolig sammenheng med religiøse og ideologiskeforestillinger som ikke uten videre kan forklares i dag.

Vi kan altså hevde at gravhaugene har en relasjon tilhøydedraget de ligger på, på samme måte som det er enklar relasjon mellom naustet og strandlinjen.

Kulturminnenes landskapsrelasjoner beskriver forholdetmellom de enkelte kulturminner og bestemte landskaps-formasjoner.

Som nevnt er relasjoner mellom kulturminner og land-skapselement ikke objektivt til stede i landskapet. Hvilkerelasjoner man «ser» vil være avhengig av hvilket be-

tydningsinnhold som tilskrives kulturminnene. Relasjo-nene vil derfor alltid være preget av arkeologenes hypo-teser.

5.2.2. SammenhengerEn del kulturminner har åpenbart sammenheng med hver-andre. Noen av disse sammenhengene er funksjonelle, vedat de har inngått i et samspill eller en prosess. Eksempel-vis kan det være sammenheng mellom et gårdsanlegg, etgravfelt og en nausttuft, i den forstand at de er samtidigeog at de har fungert som del av et felles sosialt og/ellerfunksjonelt system.

Ofte kan det være vanskelig å påvise en konkret sam-menheng mellom kulturminner. Selv om det f.eks. er fleresteinalderlokaliteter i samme område kan det være van-

Bunnefjorden Bunnefjorden

SAMMENHENGERHusmannsplasser underFroen hovedgård

FUNKSJONELLE RELASJONERSager og møller med relasjontil Årungsbekken

Årungen Årungen

Bonn-plassene

FUNCTIONAL RELATIONSHIPSSawmills and grainmills in relation to the brook of Årungen

DEPENDENCIESCrofts under the main holding of Froen

KvernstuaNymølla

Nye Kvernstua

GrønlundFrydenlund

Fløyspjeld

Fossen

Nymølla

Østre MølleMølla

SagstuaFROEN GÅRD

Fig. 6. Til venstre vises et antall møller og sagbruk fra ulike tidsaldre (1500-1900). Alle har på en eller annen måte benyttet vannførin-gen i Årungsbekken som drivkraft. Det er altså en funksjonell relasjon mellom disse anleggene og Årungsbekken.Til høyre vises husmannsplasser under Froen hovedgård. Hovedgården eide jorda, og husmennene leverte bl.a. arbeidskraft til gården.Det var altså en juridisk og funksjonell sammenheng mellom husmannsplassene og hovedgården. (Kilde: Akershus fylkeskommune.)Fig. 6. Top left. Demonstration of the functional relationship between a number of waterpowered grain- and sawmills and the smallriver from Lake Årungen to the Bunnefjord. All of them have, in one way or another, exploited the energy from the river. There is, inother words, a functional relationship between these installations and the river.Top right. Demonstration of the dependency between the main holding, Froen, and its crofts. Froen was the over-all landowner, andthe crofters paid their land-rent through mandatory work for the main farm. There was a juridical and economic interdependencebetween the crofters and the farmer on Froen. (Source: Akershus fylkeskommune.)

21

AmS-Varia 28

skelig å fastslå om de er samtidige, om de har vært bruktav de samme menneskene, eller om de representerer for-skjellige grupper.

Men sammenhengen mellom kulturminner behøverikke være funksjonell. Ideologiske kulturminner som gra-ver og helleristninger, kan henge sammen ved å inngå i enreligiøs eller sosial strukturering av landskapet.

Sammenheng mellom kulturminner beskriver hvordan kul-turminnene i et landskap forholder seg til hverandre.

Heller ikke sammenhenger er objektivt tilstede i land-skapet, men vil være resultat av arkeologenes modellerog tolkninger.

5.2.3. KronologiKulturelle strukturer vil alltid ha en viss varighet, men vilogså endres over tid. Et landskap kan inneholde kultur-minner fra flere ulike perioder, og i slike tilfeller vil tids-perspektivet bli et nødvendig element i en arkeologiskstruktur. Arkeologisk struktur har derfor også et diakrontaspekt, i den forstand at den kan romme flere tidsfaser.

Ovenfor har vi omtalt relasjoner og sammenhengerførst og fremst som synkrone fenomen, altså noe som for-utsetter en viss samtidighet. Men relasjoner og sammen-henger er også sentrale begrep når man skal behandle land-skap i et tidsperspektiv.

5.2.4. Relasjoner og kronologiNår det gjelder forholdet mellom disse to begrepene erdet naturlig å ta utgangspunkt i landskapsformasjonene.På samme måte som kulturminner kan tilskrives et betyd-ningsinnhold, kan landskapsformasjoner betraktes sommeningsbærende (jfr. kapittel 2. om landskapsoppfatning).

Forholdet mellom relasjoner og kronologi kan delesopp i tre ulike fenomen. Et kulturminne kan miste rela-sjonene til en landskapsformasjon, og det kan inngå i nyerelasjoner. En landskapsformasjon kan også inngå i rela-sjoner til kulturminner fra ulike perioder.

En steinalderboplass anlagt på en strand kan f.eks.miste relasjonen til stranda ettersom landet hever seg. Li-keledes kan et gravfelt avskjæres fra omgivelsene på grunnav moderne bebyggelse. Tap av landskapsrelasjoner ertrolig et av de største problem kulturminnevernet står over-for i dag.

Kulturminner kan også inngå i nye relasjoner. Her kanen tenke på kulturminner anlagt i tett skog, men som nåligger i et åpent kulturlandskap. De vil da inngå i relasjontil landskapsformasjoner de aldri var tiltenkt. Et anneteksempel kan være tilfeller hvor kulturminner omtolkeseller tilskrives ny mening, og dermed inngår i nye kultu-relle strukturer.

Der det finnes ulike typer kulturminner fra ulike pe-rioder som alle er relatert til en og samme landskaps-formasjon, kan det tyde på at denne har hatt betydninggjennom flere perioder. En og samme landskapsformasjonkan dermed inngå i relasjoner til ulike kulturminner, uten

at det dermed er noen funksjonell sammenheng mellomde kulturminnene den relateres til.

Eksempelvis kan man finne både en steinalderboplassog en mølle som begge er relatert til den samme bekken.Relasjonene vil da være av funksjonell art, ved at bekkenhar vært benyttet både som fiskeressurs, ferskvannskildeog drivkraft. Men steinalderboplassen og mølla har ikkenoe med hverandre å gjøre.

Det er viktig i slike sammenhenger å skille mellomstedskontinuitet og kulturell kontinuitet. Stedskontinuiteter steder som blir brukt eller bebodd gjennom ulike pe-rioder og kulturer. Enkelte steder er så sentralt beliggendei landskapet at en slik bruk nesten er uunngåelig. Kultu-rell kontinuitet betegner steder som benyttes kontinuerligav en og samme kultur eller teknologiske kompleks.

5.2.5. Sammenhenger og kronologiForholdet mellom disse to begrepene har vi også delt oppi tre ulike fenomener. Et kulturminne kan miste sin opp-rinnelige sammenheng, det kan innpasses i nye sammen-henger, eller det kan få sammenheng med kulturminnerfra andre perioder.

For å forklare dette må vi gripe tilbake til diskusjonenom kulturminner (kapittel 4.) der vi la vekt på at kultur-minner tillegges en meningsbærende funksjon i innred-ningen av landskapet. Og som nevnt (avsnitt 5.1) vil inn-redningen av landskapet skifte over tid.

I et slikt perspektiv kan et kulturspor miste sitt betyd-ningsinnhold og bli liggende som et relikt i landskapet.For eksempel kan et gjerde miste sin betydning som grensenår eiendomsstrukturen endres. Det gamle gjerdet fyllerikke lenger noen funksjon i innredningen av landskapet,men har mistet sin opprinnelige sammenheng med eien-domsenheten. Dermed har det også mistet sin menings-bærende funksjon.

Men kulturminner kan også få nytt betydningsinnholdog inngå i nye sammenhenger gjennom å tilskrives andremeninger i nye kulturelle strukturer (Burström 1993). El-dre kulturminner kan inngå som sentrale element i nyeinnredninger av landskapet. Et eksempel er middelalde-rens kirker, som har vært sakrale sentra over en periodepå 8-900 år, mens samfunnet rundt har skiftet. Kulturmin-ner kan med andre ord inngå i flere ulike sammenhengeravhengig av hvilke kulturelle strukturer de er del av.

Der det finnes levninger i landskapet fra ulike perio-der som overlapper hverandre, kan de eldre struktureneha vært med på å sette føringer for de yngre. Men detfinnes også eksempler på at yngre strukturer bryter full-stendig med eldre mønster.

Dette kan reflektere endringer i innredning eller kul-turell struktur. Derfor blir det sentralt i arkeologisk land-skapsforskning å fastslå hvilke funn og kulturminner somer samtidige, og hvilke som er eldre og yngre. I visse til-feller kan man derfor snakke om sammenhenger mellomkulturminner fra ulike perioder, dersom de står i et logiskkronologisk forhold til hverandre.


22


5.2.6. OppsummeringDet vi har kalt den arkeologiske strukturen i landskapetuttrykker altså en forståelse av sammenhenger mellomkulturminnene, og av relasjonene mellom kulturminneneog landskapet over tid. Det har i denne sammenheng in-gen betydning om kulturelementene er synlige på mark-overflaten eller ikke. Det er elementenes betydnings-innhold som er det avgjørende.

Det er klart at denne strukturen ikke er objektivt tilste-deværende, men noe vi tilskriver landskapet. Strukturenuttrykker altså vår forståelse av landskapet og kultur-elementene i det, og er følgelig avhengig av vår fagligeinnsikt og kunnskap. Den arkeologiske strukturen er ogsåen kulturell konstruksjon.

23

AmS-Varia 28

6. Arkeologisk landskapsvurdering

6.1. Arkeologisk og visuell struktur

Både landskapssynet og synet på kulturminnene er kultu-relt betinget. En arkeologisk vurdering er derfor ikke noenobjektiv vitenskapelig prosess, men vil preges av den er-faring og kunnskap arkeologen har, og hvilke hypotesereller forestillinger som ligger til grunn for vurderingen.

Utgangspunktet for en arkeologisk landskapsvurderinger at landskapet er et produkt av historien, og bør vurde-res som dette. Dette innebærer at det er hele landskapetsom skal vurderes arkeologisk, ikke bare kulturminnene.

En arkeologisk landskapsvurdering vil i første omganggå ut på å beskrive den arkeologiske strukturen i et om-råde. Det vil si- hvilke kulturminner som er kjent i området, og hvil-

ket betydningsinnhold de er tilskrevet- sammenhengene mellom kulturminnene- relasjonene mellom kulturminnene og ulike landskaps-

formasjoner- de kronologiske forholdene

Dette er elementer som for en stor del vil inngå i entradisjonell arkeologisk landskapsanalyse. Arkeologer vilofte koble sine landskapsanalyser med andre variabler, somf.eks. klima, jordsmonn og gårdsnavn (Pedersen 1994,Selsing 1995, Olsen 1978).

Det visuelle er også en relevant variabel. For å få tak isamspillet mellom kulturminner og landskap bør det der-for i tillegg utføres en visuell analyse. Den visuelle analy-sen bør ta utgangspunkt i kulturminnene, og omfatte land-skapets- landskapsrom- kanter- bevegelseslinjer- knutepunkt- landemerker

I denne sammenheng spiller det ingen rolle om kul-turminnene er synlige eller ikke, kulturminner som liggerskjult under markoverflaten er også del av den arkeolo-giske strukturen. Det visuelle samspillet mellom f.eks. ensteinalderboplass med utsikt over en bukt er derfor i dennesammenheng like viktig som samspillet mellom en grav-haug og et dyrkingsområde.

En slik «visuell arkeologisk landskapsanalyse» kanpresenteres dels som tekst, dels som kart, og ikke minstsom fotografier eller perspektivtegninger. Analysen harulike bruksområder:

- Den kan være et grunnlag for å vurdere området ivernesammenheng, f.eks. i forbindelse med arealplan-legging.

- Den kan danne grunnlag for hypoteser om hvordanområdet har vært brukt og innredet til ulike tider, ogdermed for forståelse av den kulturelle strukturen.

- Den kan generelt bidra til en historisk forståelse avlandskapet, ved at kulturminner og landskapsforma-sjoner knyttes sammen. Landskapets historie blir der-ved tydeliggjort.Enkelte kulturminner er umiddelbart tydeligere og mer

forståelige enn andre. Det vil derfor være behov for grader-ende vurderinger, ikke minst ved sammenligning av ulikeområder. Vi ønsker derfor å introdusere et slikt grader-ende begrep:

6.2. Fattbarhet

Landskapsarkitekter har hatt behov for å analysere hvorlett eller vanskelig det er å oppfatte og orientere seg i etlandskap. De bruker begrepet «fattbarhet» for å beskrivedette forholdet (Gabrielsen 1985). I den arkeologiske ter-minologien finnes det lignende uttrykk som beskriver hvorlett det er å oppfatte kulturminner – jfr. begrep som «tyde-lig», «klart eller uklart markert», osv.

Fattbarhet er en oversettelse av det engelske ordet«legibility», som betyr lesbarhet. Dette benyttes av arki-tekten Kevin Lynch i hans klassiske bok «The Image ofthe City» fra 1960. Han forklarer begrepet slik:

«By this [legibility] we mean the ease with which its [thelandscape’s] parts can be recognized and can be organizedin a coherent pattern. (Lynch 1992:2-3).

Fattbarhet er et graderende begrep, som beskriver hvorlett eller vanskelig det er å skaffe seg en oversikt over ele-mentene i landskapet, og sammenhengen mellom dem.

Et landskap som består av store, enkle strukturer, somf.eks. en slette med bratte dalsider, er uten videre «fatt-bart» – en skjønner med en gang hva en står overfor. Menalle har opplevd landskap som oppfattes som rotete, somet virvar av former og elementer uten noen tilsynelatendeorden. Et slikt landskap vil ha lav fattbarhet.

24


Landskapsarkitekter legger stor vekt på det rent visu-elle inntrykket av landskapet ved vurdering av fattbarhet.Men som vi har diskutert tidligere er oppfatningen av land-skapet også avhengig av kulturell bakgrunn, og av kunn-skap om området. Begrepet fattbarhet kan derfor brukesogså på andre forhold enn de rent visuelle.

Betegnelsen arkeologisk fattbarhet kan en bruke for åbeskrive hvor lett eller vanskelig det er å forstå den arkeo-logiske strukturen i et landskap. I denne sammenhengspiller det mindre rolle om kulturminnene er synlige ellerikke. Det er kulturminnenes meningsinnhold som blir ut-slagsgivende.

Arkeologisk fattbarhet er et graderende begrep som be-skriver hvor lett eller vanskelig det er å skaffe seg en over-sikt over den arkeologiske strukturen i et landskap; det vilsi sammenhengen mellom kulturminnene, og relasjonenemellom kulturminnene og bestemte landskapselement.

Det ligger implisitt i dette at arkeologisk fattbarhet ikkeer noe statisk, men er avhengig av hvor mye kunnskap enhar om området. Det er heller ikke noe objektivt begrep.For publikum kan den arkeologiske fattbarheten økes vedtiltak som informasjonsopplegg, pleie, tilrettelegging avvegetasjon, o.l.

6.3. Verdivurdering

Verdivurdering av de enkelte kulturminner er en kompli-sert prosess som vi ikke skal ta opp her. Dette er utførligbehandlet i utredninger og annen litteratur om kultur-minnevernet (Høyt prioriterte fornminner 1967, Bull 1987,Kulturminnevernets teori og metode 1990, Handlingsplanfor kulturminneforvaltning 1992:90-91, Nasjonale verdierog vern av kulturmiljøer 1993:17-36, Hygen 1996:115-130, m.fl.).

Framfor å fokusere bare på enkeltminner ønsker vi åvurdere den landskapsmessige helheten i et arkeologiskperspektiv. Vi mener at den arkeologiske strukturen er etfenomen i seg selv, som er mer enn summen av de enkelte

kulturminner i et område.Utredningen Nasjonale verdier og vern av kulturmin-

ner slår fast at den kulturelle struktur i et område er enverdi som skal vurderes i vernesammenheng (1993:44-45).

Ved å ta utgangspunkt i den arkeologiske strukturenvil en nettopp få tak i samspillet mellom landskapet ogkulturminnene, og dermed ha et godt utgangspunkt for enhelhetlig vurdering.

Spørsmålet blir hvordan den arkeologiske strukturenskal kunne verdisettes. Vi mener at metodikken for land-skapsvurdering som vi har beskrevet ovenfor gir et godtgrunnlag for å foreta en verdivurdering. Dette innebærerat en del av de begreper vi har gjennomgått forsynes medet verdiinnhold:

a. Høy grad av sammenheng mellom kulturminner børgi området høy verdi.

b. Stor grad av relasjon mellom kulturminner og land-skapsformasjoner vil gi området høy verdi.

c. Sammen gir disse grunnlag for å vurdere den arkeo-logiske fattbarheten, slik at høy fattbarhet vil gi høyverdi.

Fordelen ved denne innfallsvinkelen er at også sam-menhenger og relasjoner kan benyttes som graderendebegrep, mens fattbarheten blir en slags syntese av det hele.Dette gir et godt grunnlag for å vurdere verdien av etområde i forbindelse med vernearbeid og arealplanleg-ging. Denne innfallsvinkelen erstatter ikke en verdi-vurdering av enkeltminnene, men bør anses som et til-legg.

Poenget er at områder med høy arkeologisk fattbarhetindikerer stor grad av samspill mellom landskap og kul-turminner. Fysiske inngrep i et landskap kan lett kommetil å ødelegge dette samspillet, og vil dermed kunne redu-sere den arkeologiske fattbarheten. Her bør det imidlertidpoengteres at et område med lav arkeologisk fattbarhetgodt kan inneholde viktige kulturminner, men det vil ikkevære sårbart for inngrep i samme grad som områder medhøy arkeologisk fattbarhet.

25

AmS-Varia 28

7. Utfordringer for videre arbeid medarkeologisk landskapsanalyse

Den tilnærmingen vi har lagt til grunn for dette arbeidetrommer både motsetninger og paradokser. Det kan værepå sin plass å nevne noen av disse.

Oppfatning av landskap og kulturminner er kultureltbetinget, og til tider svært subjektivt. Dette er helt i trådmed 1990-årenes vitenskapssyn, som betviler at kulturellefenomen kan beskrives objektivt.

Dette blir særlig viktig når det er snakk om verdi-vurderinger, hva enten det er snakk om verdisetting av detenkelte kulturminne eller av landskapet som helhet. Hervil resultatet være helt avhengig av hvilke kriterier manlegger til grunn for verdivurderingen, hva enten det nå erøkologiske, estetiske eller kulturelle kriterier som får veietyngst.

Denne erkjennelsen av subjektivitet innebærer til enviss grad en motsetning til de juridiske prinsipper somlov- og rettsapparatet bygger på. Vern av kulturminner oglandskap er i praksis et juridisk anliggende, og det for-ventes at de faglige vurderinger som ligger til grunn forvernearbeidet er konsekvente og enhetlige.

Kulturminner er mangetydige, og det er nettopp dennemangetydigheten som er karakteristisk for alt som har medkultur å gjøre. Vi mener derfor at dersom kulturminne-forvaltningen virkelig skal fylle sin oppgave i kultur-formidlingens tjeneste, må det være rom for denne mange-tydigheten.

De siste 10-15 år har arkeologifaget gjennomgått enidentitetskrise, som har gitt seg uttrykk i en omfattende

teoretisk debatt. Kort uttrykt var man fram til 1970-talletopptatt av å gjøre faget så «vitenskapelig» som mulig,gjennom eksakte termer og målbare variabler. Fra 1980og utover kom en gradvis erkjennelse av at arkeologiensom så mange andre fag som beskjeftiget seg med men-nesker og samfunn, verken kunne eller burde være objek-tive. Den virksomheten vi drev kunne ikke bare begrun-nes som en akademisk uavhengig form for kunnskaps-produksjon, men måtte sees som en sosial og ideologiskaktivitet til beste for samfunnet omkring oss.

I dag vil mange si at fagets oppgave er å skape forstå-else for fortiden i landskapet vi bor i, både hos fagfolk oglokalbefolkning. Ord som «identitet» og «fortidsforank-ring» kan faktisk få et reelt innhold. Men dette betinger atarkeologene ikke løsriver kulturminnene fra landskapetsom en slags eksklusive forskningsobjekt. Kulturminnenemå gis mening, og må oppfattes som meningsfylte enhe-ter i landskapet. Ved å legge vekt på hvor kulturminneneligger i landskapet, hvordan de ser ut, og hvordan de kanha blitt oppfattet i fortiden kan vi bidra til en større forstå-else blant de menneskene som bor i landskapet til daglig.

Da trenger vi også metoder til å kunne analysere land-skapet fra en arkeologisk synsvinkel, og en løpende de-batt om disse metodene.

26


8. Eksempel HunnLandskapsanalyse fra Hunn i Borge, Fredrikstad kommune, Østfold

Gravfeltene på Hunn er klassifisert som høyt prioritertefornminner, og er blant de mest kjente i landssammenheng.Det har likevel vært gjort lite for å beskrive landskapetrundt feltene og sette fornminnene inn i en større land-skapsmessig sammenheng. Analysen omfatter dels arkeo-logiske tolkninger av materialet, og dels innspill til verne-og pleietiltak for området.

8.1. Overordnet landskapsanalyse

Landskapet rundt Hunn er tre-delt. I vest ligger et stortsletteområde med marine avsetninger. Sletteområdet er ivirkeligheten rester av fjordbunnen som Glomma løp ut iden gang havet sto høyere, og ligger i dag som et rand-område til Glommavassdraget. I nord og øst er landska-pet kupert, og domineres av nord-sydgående bergryggerog åser med sandavsetninger imellom. I sydvest kommerdet inn en grunn fjordarm, Hunnebunn. Se fig. 7.

8.1.1. StruktureringselementerSletteområdet i vest danner et flatt og oversiktlig land-skap, men dette brytes opp og blir uoversiktlig østover.Følgende formasjoner danner de viktigste strukturerings-elementene i landskapet:Flate1

I nærområdet rundt Hunn ligger en stor flate i vestrundt Ophusbekken.

Flate 2Lenger øst ligger en svakt sydhellende flate i en lommei terrenget, begrenset av fjellfot og koller i nord, og aven terrassekant i syd. Gravfeltene på Hunn ligger iåssidene og på terrassekanten, og omkranser derfordenne flaten.

Linje 1Fjellfoten utgjør grensen mellom sletteområdet i vestog åsene og kollene i øst, og danner en slynget linjesyd og øst gjennom landskapet. Mye av den tradisjo-nelle gårdsbebyggelsen i området har ligget inntildenne fjellfoten.

Linje 2Strandterrassen eller terrassekanten, som ligger ca. 20m.o.h., danner en øst-vestgående linje som dannergrense mellom skråningen ned mot sjøen og det fla-tere landskapet innenfor. Riksveg 110 følger stort settdenne terrassekanten.

Landemerke 1Hunnebunn utgjør et markert trekk i landskapet, menpå grunn av den høye terrassekanten er den lite synligfra Hunn-området. I bronsealder/jernalder har dennefjordarmen strukket seg 3 - 500 m lenger mot nord-vest, langs utløpet av Ophusbekken. Hunnebunn måha utgjort en viktig adkomst fra sjøsiden.

Landemerke 2Ravneberget, som ligger nord for Hunn-feltet, er den

Hunnfeltets geografiskebeliggenhetThe geographic locationof Hunn.

27

AmS-Varia 28

mest markerte toppen i området, med bratte stup motvest. For all adkomst vestfra har denne vært et viktiglandemerke. På toppen ligger en bygdeborg fra eldrejernalder.

Bevegelseslinje 1I dag er riksveg 110 den viktigste bevegelseslinjen ilandskapet. Den går øst-vest langs terrassekanten, ogkrysser sletteområdet i vest. Veien går imidlertid overflere fuktige områder, og er neppe gammel somkommunikasjonsåre.

Bevegelseslinje 2Fra sjøen i syd danner Hunnebunn en naturlig inn-seiling. Rett ned for Hunn-feltet er terrenget bratt, menmed høyere vannstand kan det ha vært en brukbarstrand her. Den nordvestre armen av Hunnebunn måha strukket seg adskillig lenger inn i landet, og ha gitten naturlig adkomst til Hunn fra sydvest.

Bevegelseslinje 3Fjellfoten representerer overgangen mellom slette ogbakland, og trafikken på land har trolig fulgt foten.Lett-drenerte, fluviale avsetninger inn mot fjellet hargjort dette til en langt tørrere rute enn nåværende riks-veg 110.

8.1.2. Overordnete landskapsromOverordnet rom 1

Sett fra sjøen utgjør Hunnebunn og landet rundt ettstort landskapsrom. Sett fra land vil nok området meroppleves som en serie mindre rom etter hverandre.

Overordnet rom 2Sletta rundt Ophusbekken og Hunn Nordre utgjør etstort rom, tydeligst avgrenset mot fjellfoten i øst ognord. Ravneberget med stupet utgjør en markert stop-per i øst. Romopplevelsen styrkes ved at «gulvet» irommet er dyrket, mens fjellfoten og åsene er skog-vokst.

Overordnet rom 3Hunnfeltet har et svakt sydhellende «gulv», og er inord avgrenset av åssider mer enn fjellfot. Mot syd erdet avgrenset av terreassekanten, som også sperrer ut-synet til sjøen. I dag er rommet delt av en nord-syd-gående skogteig i vest. Rommet er omkranset av grav-felt på alle kanter.

Overordnet rom 4Holtet ligger som en skål i terrenget nord øst for Hunn,og er omkranset av skog. Høydedraget sydøstover fraRavneberget isolerer dette landskapsrommet fra de øv-rige.

Fig. 7. Overordnete landskapsrom ved Hunn. Gravfeltene omkranser rom 3. (Kartet er basert på Ø.K.)Fig. 7. Superior landscape rooms at Hunn, Borge i Østfold. The Iron Age cemeteries are surrounding room no. 3. (The map is basedon Ø.K.)

Rom 2Ophusbekken

Rom 3Hunn-gravfeltene

Rom 4Holtet

Ravneberget

Rom 1Hunnebunn

Rv. 110

Fjellfot

LANDSKAPSROM VED HUNNFredrikstad kommune, Østfold

100 m

8. Eksempel Hunn

28


Fig. 8. Det todelte overordnete landskapsrom 3 (a og b) ved Hunn. Det overordnete landskapsrom 3 avviker noe i form fra det som erangitt på fig. 7, fordi Hunn lokaliteten ligger lavere i landskapet enn utgangspunktet for å definere de overordnete landskaspsrommene.Ved et lavt ståsted ser man også en svak høyderygg som løper nordvest-sydøst gjennom området og deler rommet i to, kalt 3a og 3b.Gravminnene er markert med sort, og gravenes henvendelsesretning angitt med piler. (Endel av gravene er fjernet siden kartet blelaget.) (Basert på Resi 1986 etter Aslak Liestøls kart fra 1951.)Fig. 8. The superior landscape room 3 divided into (a and b) at Hunn. The superior landscape room 3 differ somewhat in shape fromwhat is marked at fig. 7 due to the fact that the Hunn locality is a lower point of observation than what was used to define the boundaryof the superior landscape rooms. With a low viewpoint a small ridge running from north west to south east through the area appears,dividing the room in two parts, named 3a and 3b. Prehistoric graves are marked in black, and the direction in which the gravesaddress themselves are indicated by arrows. (Some of the graves have been removed since the map was made in 1951.) (Based on ownregistrations and Resi 1986 after Aslak Liestøl’s map from 1951.)

Sydfeltet

Midtfeltet

Vestfeltet

Rom3a

Rom3b

LANDSKAPSROM OG HENVENDELSELANDSCAPE ROOMS AND THE DIRECTIONS IN WHICH THE GRAVE FIELDS ADDRESS THEMSELVES

GraverGraves

Grense landskapsromLandscape room boundaries

HenvendelsesretningDirections the graves address

Ekv. = 1m

The inlet ofHunnebunn

200 m

29

AmS-Varia 28

8.1.3. Generell fattbarhet1. Slettelandet i vest og det flate partiet langs terrasse-

kanten, gir et oversiktlig landskap med høy grad avfattbarhet. At mesteparten av dette området er dyrketgjør også sitt til å øke fattbarheten.

2. Det kollete og kuperte partiet i nord og øst er sterktoppsprukket. På avstand gir området et homogent inn-trykk, men kommer en inn i området virker det forvir-rende. Det at sprekkedannelsen stort sett går nord-sydhjelper noe på orienteringen, men da mesteparten ertilgrodd av skog er sikten sterkt redusert. Området harlav fattbarhet.

8.2. Landskapsanalyse avlokaliteten Hunn

8.2.1. Det overordnete landskapsrom 3Hunnfeltet består av tre større gravfelt, samt en del enkelt-liggende graver og gravsamlinger (se fig. 8). De tre felt-ene er Sydfeltet (steinringfeltet), Midtfeltet i nord, ogVestfeltet.

Overordnet landskapsrom 3 omkranses av de tre grav-feltene. I sydøst er det avgrenset av et nord-sydgåendehøydedrag. På en hellende flate foran høydedraget liggersteinringfeltet ytterst på en terrassekant. Feltet henvenderseg helt klart vestover og inn i rommet.

I nord buer det samme høydedraget seg mot vest, slikat det dannes en skråning med effekt som et amfiteater.Midtfeltet ligger forholdsvis høyt oppe i denne skrånin-gen, og henvender seg tydelig mot syd og inn i rommet.Avgrensningen av rom 3b er satt gjennom nedre del avdette gravfeltet, fordi det er en liten knekk i terrenget her.

I vest avgrenses det overordnete landskapsrom 3 av etmindre, nord-sydgående høydedrag med Vestfeltet på ryg-gen. Det er imidlertid bare gravene på toppen som harsynsfelt inn i den del av rommet som benevnes 3b. Grav-feltet som sådan henvender seg tydelig mot vest og syd-vest, dvs. inn mot det overordnete landskapsrom 2 rundtOphusbekken, og ned mot Hunnebunn i sydvest.

I sydvest avgrenses overordnet rom 3 av terrassekantenned mot sjøen. Det ligger flere enkeltliggende gravminnerlangs terrassekanten. De ytterste av disse ligger med ut-syn over sjøen, de øvrige ligger med frisikt nordover oginn i det overordnete landskapsrom 3.

8.2.2. SammenhengerDet er foretatt en rekke utgravninger i området, og samt-lige gravfelt ser ut til å spenne fra sen bronsealder og overhele jernalder. Gravformene er ulikt fordelt, med hoved-vekt på hauger i vest, røyser i nord, og steinsirkler i syd.Dateringene viser at bronsealderens gravfunn ligger høy-est i terrenget.

For jernalderens del ser gravfeltene ut til å ha værtbrukt i alle fall delvis samtidig. Dette gir en klar steds-kontinuitet. Det er mulig at de også indikerer en kulturellkontinuitet, og altså representerer en eller flere sosiale el-

ler bosetningsmessige enheter. Det er funnet bosetnings-spor fra bronsealder i tilknytning til Midtfeltet, og enkeltebosetningsspor ellers i området.

8.2.3. RelasjonerGravfeltene ligger generelt høyt i terrenget, men ser ikkeut til å okkupere et spesielt høydedrag slik man kjennerfra andre områder (f.eks. i Hof i Vestfold, se Keller 1993).Gravfeltene ligger i periferien av landskapsrommene 2 og3, og henvender seg innover mot disse. Steinringfeltet lig-ger godt synlig ute på en terrassekant ved foten av høyde-draget i øst, slik at det er synlig fra hele landskapsrom 3.

Det er teoretisk sett frisikt mellom gravfeltene selv omdet i dag er vegetasjonsbarrierer mellom dem, og fra samt-lige gravfelt til landemerket Ravneberget i nordvest, hvordet ligger en bygdeborg. Dette gjelder ikke de øverste gra-vene på Midtfeltet, hvor siktlinjen mot Ravneberget erskjult av en fjellrygg.

8.2.4. KonklusjonSydfeltet (som altså ligger i øst), Midtfeltet i nord, og defleste gravene langs terrassekanten i syd henvender segalle til det overordnete landskapsrom 3. Det er nærlig-gende å anta at gravfeltene har hatt sammenheng medbosetning og drift inne i dette landskapsrommet, kanskjetil og med at de representerer en og samme bosetnings-enhet som på denne måten har omkranset sitt territorium.

Selvom de øverste gravene på Vestfeltet har innsyn tillandskapsrom 3, synes flesteparten av gravene å henvendeseg i en annen retning, dels vestover mot det overordnetelandskapsrom 2, dels sydvestover mot Hunnebunn, somda har gått betydelig lenger inn i landet. Det er naturlig åse dette feltet i sammenheng med andre graver som om-kranser det samme landskapsrommet. En kan tenke seg atdette rommet har representert en annen bosetningsenhet.

Grensen mellom de to enhetene kan enten ha gått langsselve den ryggen sydfeltet ligger på, eller langs en mindrerygg som deler det overordnete landskapsrom 3 i to, 3aog 3b.

Det påfallende er imidlertid frisikten mellom gravfelt-ene, og mellom gravfeltene og Ravneberget med bygde-borgen. Det er nærliggende å anta at Ravneberget har spilten sentral rolle i landskapet, og at dette i tillegg til å harommet en bygdeborg, kan ha hatt en sakral funksjon.

Hunn-området kan således betraktes som et menings-bærende landskap der de sakrale anleggene, gravfelteneog Ravneberget, omkranser landskapsrommene.

8.3. Arkeologisk fattbarhet

I utgangspunktet er den arkeologiske fattbarheten i dettelandskapet meget høy. Gravminnene unngår det kupertelandskapet i øst, men omkranser lett avgrensbare land-skapsrom. I dag er fattbarheten sterkt redusert (se fig. 9),dels på grunn av en skogteig som visuelt skjermer Vest-feltet fra de øvrige feltene, dels på grunn av vegetasjon på

8. Eksempel Hunn

30


Fig. 9. Illustrasjon av den arkeologiske fattbarheten ved Hunn. Det er flere skjemmende grustak som bryter opp landskapskontinuiteten.Vestfeltet er visuelt adskilt fra sydfeltet ved et granskogsbelte. Midtfeltet ligger i skog, slik at det er vanskelig å se mer enn noen fågraver av gangen. Visuelt oppfattes det derfor ikke som et sammenhengende felt, mer som enkeltliggende minner. Midtfeltet har derforekstremt lav fattbarhet. Vestfeltet og Sydfeltet er ryddet for vegetasjon, og har høy fattbarhet hver for seg, mens områdets samledefattbarhet er lav. («Sydfeltet» ligger ikke i syd, men i øst. Navnet er imidlertid fast innarbeidet i den arkeologiske litteraturen, og kandefor ikke endres.) (Basert på egne registreringer, samt Resi 1986 etter Aslak Liestøls kart fra 1951.)Fig. 9. Archaeological legibility at Hunn. There are several open sand quarries disrupting an otherwise continuous landscape. Visibilitybetween the western cemetery (Vestfeltet) and the southern cemetery (Sydfeltet) is barred by a belt of spruce forest. The upper cemetery(Midtfeltet) is situated in forest, making it hard to see more than a couple of graves at a time. Visually it is therefore not perceived asa continuous cemetery, but as a number of dispersed, singular graves. It’s archaeological legibility is low. The vegetation in Vestfeltetand Sydfeltet has been cleared, and the archaeological legibility is high. The legibility of the area as a whole, however, is low.Legend: Open fields are marked in white, spruce forest by grey hatching, sand quarries by open horizontal hatching, settlement areaswith open cross-hatching. (Based on own registrations and Resi 1986 after Aslak Liestøl’s map from 1951.)

ARKEOLOGISK FATTBARHETARCHAEOLOGICAL LEGIBILITY

Sydfeltet

Midtfeltet

Vestfeltet

GranskogSpruce forestGrustakQuarry

BebyggelseModern houses

GranskogSpruce forest


DyrketCultivated

DyrketCultivated

200 m

Ekv. 1m


31

AmS-Varia 28

Fig. 10. Pleieforslag for å øke den arkeologiske fattbarheten på Hunn: Grustakene gjenfylles og planeres, granskogen mellom Vest-feltet og Sydfeltet hugges ut, og skogen på Midtfeltet og langs kantene hugges noe tilbake. Det innplantes lave løvtrær og busker forå skape bedre kantvegetasjon og hindre kulisse-effekt. (Basert på egne registreringer, samt Resi 1986 etter Aslak Liestøls kart fra1951.)Fig. 10. Suggested measures for improving the archaeological legibility at Hunn: The sand quarries are backfilled, the spruce forestbetween Vestfeltet and Sydfeltet is cut down, and the forest at Midtfeltet and along the edges of the landscape room is cut back.Decidious trees and bushes are planted to create edge habitats and soften the vegetation edges. (Based on own registrations and Resi1986 after Aslak Liestøl’s map from 1951.)

PLEIEFORSLAGSUGGESTED MEASURES TO IMPROVE THE LIGIBILITY

GranskogSpruce forestLøvskog og kantvegetasjonDecidious forest and vegetation edgesBebyggelseModern houses

Sydfeltet

Midtfeltet

Vestfeltet

Gjenfylt grustakBackfilled quarry

Hugges utClear cutting

Dyrket/beiteCultivated or pasture

Gjenfylt grustakBackfilled quarry

KantvegetasjonLower vegetation edges



KantvegetasjonLower vegetation edges

200 m

Ekv. = 1m


8. Eksempel Hunn

32


midtfeltet. Riksveg 110 og bebyggelsen med buskvegeta-sjon langs denne skjuler innsynet til gravminnene som lig-ger langs vegen. I tillegg er en del graver fjernet fornydyrking. Landskapet skjemmes også sterkt av diversegrustak.

8.4. Pleieforslag

Den arkeologiske fattbarheten er altså sterkt redusert somfølge av det vegetasjonsbildet som opprettholdes i områ-det i dag. Grustakene i området framstår som åpne sår ilandskapet, og har i tillegg bratte og ustabile kanter somfører til utrasning av fornminner.

Nedenfor har vi skissert en del pleietiltak som tar siktepå å bedre den arkeologiske fattbarheten i området (seogså fig. 10). Forslaget er ment som et eksempel, og vihar derfor konsentrert oss om de visuelle forholdene, oghar ikke gått inn på spørsmål som slitasje, vedlikehold ogvegetasjonstyper.

Gjenfylling- Grustakene i området gjenfylles, kantene rundes ned

og stabiliseres, og det tilplantes.Uthugging- Granskogen sydøst for Vestfeltet hugges ut, slik at det

blir frisikt mellom Vestfeltet og Sydfeltet.- Granskogen i nedre del av Midtfeltet hugges ut, slik at

feltet framstår som en enhet, og det blir frisikt inn ilandskapsrommet.

- Granskogskanten omkring Sydfeltet hugges noe til-bake, for innplanting av ny kantvegetasjon (se neden-for).

Innplanting- Det plantes inn vegetasjonsskjerm av blandingsskog

mellom bebyggelsen langs riksvei 110 og det åpne om-rådet nordøst for veien.

- Det innplantes lave løvtrær og busker langs granskogs-kantene syd og øst i feltet. Dette vil redusere “kulisse-effekten” av de nåværende granskogskantene, og gien visuell dybdevirkning. Variert kantvegetasjon ogøket kantlengde vil også virke gunstig på insekt- ogdyrelivet i området.

- Det innplantes løvtrær langs våt-dragene i området.Dette vil gi et mer variert landskapsbilde.

Bruksendring- Det dyrkede området midt i landskapsrommet består

hovedsakelig av sandjord, og har meget lav produkti-vitet. Dette kunne legges om til grasproduksjon ellereng, for å gi et mer sammenhengende kulturmiljø.

33

AmS-Varia 28

Klokkeråsen

Nøtterøy

Stokke

Borre

Oslofjorden

Eik

Tønsbergsentrum

6 km

NNE18

9. Eksempel SlagendalenLandskapsanalyse fra Slagendalen, Tønsberg kommune, Vestfold

9.1. Innledning

Analysen viser hvordan visuell arkeologisk analyse av etlandskap kan benyttes til å bygge hypoteser om landskaps-bruk, ideologi og sosial organisasjon i jernalder. Visuellelandskapsanalyser kan åpne for en rekke nye metoder oginnfallsvinkler. Analysen er basert på de gravminner somer synlige i dag, samt bortdyrkede graver som er påvistved flyfotografering (fig. 13). De 35 gravminnene somutgjør utgangspunkt for analysen, var tilgjengelig i regis-tre og arkiver i 1991 forut for datatilfanget som tilkomved arbeidet med magistregradsavhandlingen til Gansum(1995). Eksempelet er en metodisk tilnærming hvor detempiriske materialet er svært fragmentarisk.

Det er begrepsmessig forskjell på overordnete land-skapsrom og underordnete landskapsrom. Det er to for-skjellige skalaer for landskapsanalyse. Overordnetelandskapsrom inngår begrepsmessig sammen med flaterog linjer i overordnet landskapsanalyse. Underordnetelandskapsrom inngår sammen med begrepsdikotomieneutadvent/innadvendt, offentlig/privat og ekskluderende/inkluderende. Begrepsdikotomiene gjøres om til et kode-

system som utdyper en lokal landskapsanalyse, hvor en-hver avgrensing er avhengig av at observatøren fysisk ertilstede på stedet.

9.2. Overordnet landskapsanalyse

Slagendalen er en grunn dal som strekker seg nordoverfra Træla, Tønsbergs østre fjordinnløp. Dalen er mest kjentpå grunn av det rike Osebergfunnet.

Slagendalens landskap er tredelt (fig. 11). Nordre delav dalen har markerte skogkledde åskammer som avgren-ser det oppdyrkede dalføret klart. Nede i selve dalførethever det seg to koller, og disse er med på å avgrense dennordre delen av dalen fra den søndre. På den mest i øyne-fallende høyden, Klokkeråsen, midt i dalens lengderetning,ligger Slagen kirke. Søndre del av dalen er i vest avgren-set av en delvis bebygget, delvis skogkledd åskam. Motøst avgrenses dalen av slakere terreng med bebyggelse ogskog på toppen. Fjordarmen Træla utgjør dalens avslut-ning mot sør. Østre del av Slagendalen er et mindre, pa-rallelt dalføre.

9.2.1. StruktureringselementerDe skogkledde åsene danner en klar avgrensning av denoppdyrkede dalbunnen. Følgende formasjoner danner deviktigste struktureringselementene i landskapet:

FlaterI overordnete landskapsrom utgjør større flater «gulvet».Åser og store formasjoner som fjell danner «vegger» el-ler linjer. Flater behøver ikke være vannrette, men kanskrå eller ha jevn kurvatur (fig. 11). Alle flatene faller nedmot dalbunnen.Flate 1

I nord avgrenses dalen av Romsmyra, hvor det er slaktdyrket mark ned mot Slagenbekken.

Flate 2Lenger sørøst mellom Horgen og Basberg ligger enskålformet senkning med et lite bekkesystem i bun-nen.

Flate 3Øst for kollene Roberg og Klokkeråsen ligger en flatesom i vest avgrenses av Robergkollen, og mot øst av-grenses av åsen fra Lie til Oseberggårdene. Flaten fal-ler mot syd, ned mot Slagenbekken.

Slagendalens geografiskebeliggenhet.The geographic location ofthe Slagen valley.

34


Fig. 11. Slagendalen i Vestfold, oversikt over fla-ter og linjer. (Kartet er basert på Ø.K.)Fig. 11. The Slagen Valley, Vestfold, distinctiveplains and lines. (The map is based on Ø.K.)

Avgernsing av flaterBoundary of plains

LinjerLines

Vannstand 1990Coastline 1990

Vannstand i yngre jernalderCoastline ca. 700-950 AD

35

AmS-Varia 28

Flate 4Sørvest for Slagen kirke ligger det en slakt fallende flatevest-nordvest for høydedraget Velle. Flaten er avgren-set av en skogkledd ås i vest og grenser til flate 5 i øst.

Flate 5Sørøst for Slagen kirke ligger det en slakt fallende flatepå østsiden av høydedraget Velle. Flaten er avgrensetav Slagenbekken i sør og øst og grenser til flate 4 i vest.

Flate 6En slakt fallende flate fra Røren og ned mot Slagen-bekken i vest.

Flate 7Nordøst for gården Sande ligger også en skålformetsenkning med et lite bekkesystem som skiller Sandefra Røren-gårdene. Flaten strekker seg nordover ogskiller Basberg fra Ilebrekke, (flate 2).

LinjerLinjer kan være visuelle barrierer eller fysiske stengsler.Linjer kan være fallende trinn hvor observatøren misterden visuelle kontakt med gulvet, eller en kant i form av envegg som avgrenser gulvet. Opplevelse av linjer i over-ordnet landskapsperspektiv sammenfaller med store for-masjoner i landskapet.Linje 1

I vest danner åskammen en slynget linje som avgren-ser dalen. Langs foten og på åssiden ligger bebyggel-sen og de bevarte gravminnene.

Linje 2Den østlige avgrensningen består av en oppbrutt linje.En lav åskam med lite løsmasseavsetninger danner enlinje som skiller nordre og østre del av Slagendalenslandskap.

Linje 3Midt i dalen opphører linje 2, og en ny linje 3 og kanti form av fjell avgrenser bosetningen på Basberg ogRøren fra flate 6.

Linje 4Klokkeråsen med Slagen kirke ligger sentralt i dalen,og danner en visuell avgrensing som skiller nordre ogsøndre del av dalen. Klokkeråsen er ingen lang linje,men er likefullt et visuelt fysisk stengsel.

Linje 5Et oppbrutt høydedrag som avgrenser Slagendalensøstre dalløp mot vest.

Linje 6Den østre delen av dalen avgrenses av en slynget linje,bestående av en skogkledd ås som mot sør glir over iet bebygget høydedrag.

LandemerkerLandemerker er kontraster i landskapet. I en overordnetlandskapsanalyse er det de store kontrastene i landskapetsom blir vektlagt.Landemerke 1

Klokkeråsen med hauggravfelt og middelalderkirke eret iøynefallende landemerke som kan sees fra indre

del av fjorden og fra mesteparten av Slagendalen(Gaukestad 1990:21-22).

Landemerke 2Fjordarmen Træla utgjorde i jernalder et mer markerttrekk i landskapet enn den gjør i dag. I yngre jernalderomsluttet fjorden sydspissen av Velle.

Landemerke 3Sett fra sjøsiden har det vært flere landemerker langsruten inn mot dalen. Sørsiden av Presterødåsen er etslikt landemerke, med sitt sørvendte steile, nakne stupsom den gang gikk rett i sjøen.

Landemerke 4Et annet stup som markerer seg i landskapet, er ogsåen del av linje 3 vest for Basberg.

Landemerke 5Robergkollen er et markert høydedrag i nordre del avSlagendalen.

BevegelseslinjerBevegelseslinjer er lineære element i landskapet som girnaturlig framkomstmuligheter og grunnlag for visuellepassasjer. Bevegelseslinjer er ikke bare veinett, men visu-elle struktureringselementer som mennesker benytter forå ordne landskapsinntrykk. Dagens bevegelseslinjer er detasfalterte veinettet, skogsveiene og hogstflater underhøyspentstrekk. Disse er anlagt ut fra moderne behov oger ikke særlig gamle.Bevegelseslinje 1

Er en strekning hvor moderne vei trolig overlagrer eldreferdselsvei, fra Velle til Slagen kirke.

Bevegelseslinje 2Fra sjøsiden danner fjordbunnen en naturlig rute, ogSlagenbekken, som den gang hadde langt større vann-føring, var en naturlig fortsettelse av denne ferdsels-åren. Vannveien var en viktig adkomstvei til Slagen-dalen i jernalderen. Den indre del av fjorden må havært et viktig kommunikativt knutepunkt.

Bevegelseslinje 3Oppe på Røren-Basbergplatået har det eksistert enhulvei (Vibe-Müller 1965). For å komme opp på pla-tået fra fjordbunnen, finnes det ulike adkomstmulig-heter. Det er to kleiver som fører opp fra flaten øst forRøren og til selve Basbergplatået. Kleivene kan ha værtbenyttet som adkomstveier, og de utgjør visuelle pas-sasjer opp til hulveien (jfr. Smedstad 1988:149).

Bevegelseslinje 4Det er også sannsynlig at ferdselen har fulgt høyde-dragene, enten nede ved overgangen mellom løsmas-sene og fjellet, eller oppe i åssiden. Det har vært langttørrere der enn nede i den fuktige dalbunnen. På strek-ningen fra Oseberg til Li er det registrert hulvei gjen-nom et gravfelt.

9.2.2. Overordnete landskapsromSlagendalen er en U-dal, og en oppdeling av overordnederom vil avgrenses av dalsidene og flater som faller motdalbunnen. Utgangspunktet for avgrensingen er grav-

9. Eksempel Slagendalen

36


Fig. 12. Slagendalen, overordnete landskaps-rom definert fra steder med jernaldergraver idet analyserte området. (Kartet er basert påØ.K.)Fig. 12. The Slagen valley, superior landscaperooms as viewed from Iron Age cemeteries inthe area selected for analysis. (The map isbased on Ø.K.).

Overordnete landskapsromSuperior landscape rooms

Avgrenset fra UnnebergDelimited from Unneberg


Vannstand i yngre jernalderCoastline ca 700-950 AD

Avgrenset fra Velle og RørenDelimited from Velle and Røren

Avgrenset fra BasbergDelimited from Basberg

Avgrenset fra Haug-BasbergDelimited from Haug-Basberg

LandemerkeLandmark

37

AmS-Varia 28

Fig. 13. Slagendalen, de 35 jernaldergravene i det analyserteområdet. (Kartet er basert på Ø.K.)Fig. 13. The Slagen valley; the 35 Iron Age graves within the partof the valley selected for analysis. (The map is based on Ø.K.)

1011

13

14

87

9

12

15

1617

1819

2021

4

5

2 36

1

23

22

26

24

25

27

29

28

3130

3332 35

34


38


minner. Rommene innenfor utsnittsområdet er inntegnetpå kartet (fig. 12).Overordnet rom 1, Basberg

Det overordnede rom 1 avgrenses av linje 3 i vest ogav landemerket Klokkeråsen, og høydene Oseberg ogHorgen i nord. Rommet strekker seg langt nord i ves-tre dalkorridor. I øst er det linje 6 med Hassum og Ile-brekke som avgrenser gulvet i rommet. Videre har rom-met stor utstrekning mot sør og vest, da Basberg lig-ger med vidt utsyn over dette landskapsområdet.

Overordnet rom 2, Velle og RørenSlettene sør for Klokkeråsen (landemerke 1) utgjør etstort rom som omfatter mange gårder og avgrenses avlinje 3 i øst og linje 1 (landemerke 4) i vest.

Overordnet rom 3, UnnebergDette rommet avgrenses mot høydedraget Velle i vest,og har mange sammenfallende avgrensninger somoverordnet rom 2 mot sørvest og nordvest. Linje 3avgrenser rommet mot øst med ett unntak hvor utsynetfra gravrøysene på høydedraget avgrenses av linje 6.

Overordnet rom 4, Haug-BasbergRom 4 dekker søndre del av Slagendalens østre dal-korridor. Rommet er avgrenset av åskammene (linje 3og 6) i øst og vest og inkluderer østre del av en skål-formet senkning (flate 7 på fig. 11).

9.2.3. Generell fattbarhetDet er lett å få oversikt over landskapet i Slagendalen.Mesteparten av løsmassene er dyrket, mens høydedrageneenten er skogbevokst eller bebygget. Dette gjør landska-pet lett fattbart. Dalens lengdeorientering nord-syd, er medpå å underbygge inntrykket av oversikt. Den generellefattbarheten er høy, og sammenhengen mellom landskaps-elementene er enkel. Orienteringsmulighetene er gode, setti et overordnet perspektiv.

9.3. Underordnet landskapsanalyseAnalysen er utført i et utvalgt område av Slagendalen (fig.13). Området ble valgt ut fordi vi kjenner området godtog fordi det representerer et område som på en lettadskillbar måte har endret kulturell struktur. Sammenhen-ger og relasjoner mellom kulturminnene er ikke enkel åfå oversikt over, og den lokale landskapsanalysen i Slagen-dalen fungerer som kontrast til det godt undersøkte Hunn-feltet i eksempel Hunn (se side 29).

Følgende steder inngår i det valgte området: Basberg-gårdene, Unneberg, Velle og deler av Røren. Innenfor detteområdet var det kjent 35 spredte gravminner og ansam-linger av graver. Det er bare kjent ett større gravfelt, ogdet ligger på Basberg.

De bevarte gravminnene ligger plassert på høydedra-gene i landskapet, hvor det er lite løsmasser. Flyfotografer-ing har vist at denne fordelingen har vært annerledes tid-ligere, da jordbruket har fjernet gravminnene i områdenemed løsmasser. Utgangspunktet for landskapsanalysen er

de registrerte gravminnene (se side 37).

9.3.1. Underordnete landskapsromGravminnene er utgangspunktet for avgrensningen av deunderordnete landskapsrommene. Hver grav har sitt un-derordnete landskapsrom. Tegner en de enkelte underord-nete landskapsrom for et gravfelt, overlapper de hverandrei stor grad. Derfor har gravfelt fått en felles avgrensing,basert på de enkelte gravenes underordnete rom. En måfysisk være på stedet for å kunne gjennomføre avgrens-ningen. Dette skiller det underordnete rommet klart fradet overordnete. Det overordnete rommet kan i langt størregrad avgrenses uten et fast ståsted i terrenget.

Henvendelse benyttes her som et begrep om: kvalite-ten “innsyn til” eller “utsyn over” det underordnete land-skapsrommet. Eksponering benyttes her som et begrepom: “innsyn til” eller “utsyn over” det overordnete land-skapsrommet. Distinksjonen kan begrepsmessig klargjøreom det er nærvirkning eller fjernvirkning som blir analy-sert (Gansum 1995:87-89).Underordnet rom 1, Basberg

Gravene vil bli behandlet som et sammenhengendegravfelt da de er blitt adskilt visuelt på grunn av mo-derne bebyggelse. Det har gått tapt mange gravhaugerpga. oppdyrking, veibygging og bebyggelse (fig. 14,Horgen 1950, Skjelsvik 1949/50, Gansum 1995).Gravfeltet ligger på den østre delen av flate 2. Hen-vendelse og eksponering er markert med piler. Ekspo-nering ut over Slagendalen i vest og nord, samt hen-vendelse mot øst, er dominerende kvaliteter.Det underordnete landskapsrommet har en avgrens-ning som er gjort fra alle de synlige gravminnene iområdet. Forflytter en seg inne på gravfeltet, er av-grensningen stort sett den samme, noe som ikke alltider tilfelle hvis gravfeltet eksponeres mot to overordneteeller underordnete landskapsrom (se fig. 4 s. 15 ellerKeller 1993:63). Med utgangspunkt i grav nr. 6 fikkdet underordnete landskapsrommet litt større flate motnordøst enn ved utgangspunkt ved grav nr. 1. Grav-minnene ligger konsentrert og vil kunne ha fungertsom et knutepunkt inne i rommet.

Underordnet rom 2, UnnebergDet er i dag kjent én synlig gravrøys 100 meter sør-vest for gårdstunet på Unneberg (fig. 14). Utgangs-punktet for rom 2 er påviste crop marks etter minst togravhauger (Gassrørprosjektet 1990, film 22, bilde nr.13, 14, 17). Fra lokaliseringsstedet kan det under-ordnete landskapsrommet avgrenses. Gravminnene lig-ger i dyrket mark på flate 6. Gulvet i rommet opplevessom en skålformet senkning, med fall ned mot Slagen-bekken. Henvendelse og eksponering er markert medpiler. Den sørlige avgrensningen sammenfaller gan-ske godt med gårdsgrensen mellom Unneberg ogRøren. Det underordnete landskapsrommet omfatterikke selve Unneberg-tunet, da gulvet blir brutt likeunder den slake bakketoppen. Innsyn til gravene erdominerende kvalitet.

39

AmS-Varia 28

Fig. 14. Underordnete landskapsrom på Bas-berg, Velle, Røren og Unneberg i Slagen-dalen. De underordnete landskapsrommeneer definert fra gravminnene. (Kartet er basertpå Ø.K.)Fig. 14. The inferior landscape rooms at Bas-berg, Velle, Røren and Unneberg in the Sla-gen valley. The Iron Age graves are theviewpoints from which the inferior landscaperooms and their boundaries have beenobserved. (The map is based on Ø.K.)

Underordnet landskapsromInferior landscape room

EksponeringExposion


Vannstand i yngre jernalderCoastline ca 700-950 AD

HenvendelseAddressing

40


Fig. 15. Slagendalen, jernaldergravene på Basbergplatået (grav 7, 12 og 13) ligger på et høyere nivå enn gravene på sletta (grav 18 og19).Fig. 15. Slagen valley, the Iron Age graves on the Basberg-plateau (grave 7, 12 and 13) are located at an higher level than (grave 18and 19) on the plain.

Gravene kan virke noe tilfeldig plassert når en betrak-ter dem på et kart, men sett fra bekken viser det seg atgravene visuelt ligger på en linje, markert i terrengetmed øvre halvdelen av fjellveggen under Basberg sombakgrunn.Gravene oppe på kanten av Basbergplatået, underord-net rom 1, blir liggende ved et høyere nivå enn gravenepå sletta (se fig. 15). Det blir en effektfull virkning settfra Slagenbekken hvor den i jernalder rant ut i fjorden.

Underordnet rom 3, VelleDet er ikke synlige graver rundt Velle-gårdene i dag,men ved gjennomgang av Widerøes flybildearkiv erdet påvist crop mark etter en grav (Widerøe Nr. 25710,25751:19 juli 1950). Gravens beliggenhet er litt tilba-ketrukket på nesets østre del (fig. 14). Det omkring-liggende landskapet består av dyrket mark på alle kan-ter og utgjør en del av flate 5 (markert på fig. 11).Pilene (fig. 14) viser gravens henvendelse og ekspo-neringsretning. Eksponering over Slagenbekken, jern-alderens fjord, er dominerende kvalitet.

Underordnet rom 4, RørenGravminnene på Røren er mange og ligger spredt.Derfor blir ikke alle underordnete landskapsrom pre-sentert på fig. 14. Underordnet rom 4 blir presentertfordi det svakt overlapper underordnet rom 2 i detvalgte området (fig. 14). Graven ligger noe tilbake-trukket i forhold til linjer og kanter i landskapet, oginnsynet til lokaliteten er begrenset.

Gravene på Røren bidrar til økt kompleksitet i material-presentasjonen (fig. 16). Det er metodisk sett interessant,

i og med at analysen bør kunne behandle komplekse sam-menhenger. Kartet fig. 16 viser gravminnene på Røren ogderes underordnete landskapsrom. De underordnetelandskapsrommene overlapper hverandre, og det vil virkeforvirrende å presentere alle de overlappende rommenepå ett kart. De underordnete rommene er derfor vist hverfor seg, slik at de komplekse relasjonene blir vist i mindrekomplekse sammenhenger. Stor grad av overlapping kankanskje indikere at gravminner hører til et gravfelt.Henvendelsesretning og eksponering er inntegnet medpiler.

9.3.2. Strukturalisme som metodeEt sentralt problem i dette eksemplet med kategorien un-derordnete landskapsrom, er at de ikke lar seg datere oggruppere kronologisk. For å bøte på manglende krono-logi, kan strukturalisme som metode anvendes for en vi-dere inndeling og gruppering av materialet. Metodisk vilen ahistorisk tilnærming til gravenes plassering i landska-pet muliggjøre en inndeling i klasser. Klassene vil væreen uavhengig variabel av selve graven. Dermed kan klas-ser av plassering sammenholdes med gravenes indre ogytre utforming. På den måten vil en kunne bringe grave-nes plassering på en felles formel (jfr. AOT-metode,Hedeager 1990:103). Med utgangspunkt i en slik tilnær-ming, kan plassering i forhold til form bli tolket som kro-nologiske variasjoner. Metodikken innebærer ingen fast-lagte teoretiske føringer, og vil nedenfor bli presentert iform av koder for gravenes plassering. Kodene beskriverkvaliteter ved stedet (jfr. Hygen 1996:131-135), og er entolkning av visuelle trekk som kan kalles stedskvaliteter.

41

AmS-Varia 28

Fig. 16. Underordnete landskapsrom på Røren, Basberg, Haug-Basberg og Unneberg i Slagen. Jernaldergravene er utgangspunktet foravgrensingen av de underordnete landskapsrommene. (Kartene er basert på Ø.K.)Fig. 16. The inferior landscape rooms on Røren, Basberg, Haug-Basberg and Unneberg in the Slagen valley. The Iron Age graves arethe viewpoints from which the inferior landscape rooms and their boundaries have been observed. (The maps are based on Ø.K.)

ROM 8 (Grav 29, 30, 31)

ROM 4 (Grav 23)

ROM 9 (Grav 32, 33,, 34)

ROM 11 (Grav 35)

ROM 10 (Grav 20, 21)

ROM 6 (Grav25, 26)

ROM 7 (Grav 27, 28) ROM 12 (Grav 14, 15, 16, 17)

ROM 5 (Grav 24)

DA

TA

GR

AF

IKK

: TO

VE

SO

LHE

IM A

ND

ER

SE

N, A

mS

Grav/Grave

EksponeringExposion

HenvendelseAddressing

Avgrensing av romBoundary of room

42


En fordel ved en slik tilnærming er at forskeren kan unngåå ta stilling til datering som utgangspunkt for analysen.

Den underordnete landskapsanalysen av gravene påRøren stiller andre krav til behandling enn inntegning avunderordnete rom som overlapper hverandre. Komplekserelasjoner kan løses opp i mindre kompliserte sammen-henger ved koding av stedskvaliteter.

9.3.3. Gravenes ytre form og kronologiBare en gravhaug er arkeologisk undersøkt i det utvalgteområdet (Vibe-Müller 1965). Ettergravingen ga daterendefunn fra romertid, folkevandringstid og vikingtid (Resi1986:37). Det er innlevert et sverd som dateres til 900-tallet. Sverdet stammer fra en fjernet gravhaug (Resi 1992).For øvrig er det registrert fragmenter av et leirkar fra el-dre jernalder, som ble utgravd av amatører tidlig i detteårhundret (Unneberg 1926).

Gravhaugene i området er steinbygde med en relativtynn jordkappe. Steinen er systematisk lagt opp, noe somunderstreker en planmessig utforming av gravminnet. Flereav gravminnene har kantkjede. Denne type gravutforminghar typologisk vært knyttet til eldre jernalder (Hougen1924, Resi 1986), men det er påvist regionale variasjoner(Løken 1974:101).

Ut fra dette spinkle funnmaterialet er det ikke mulig åtrekke slutninger om datering på grunnlag av funn ellergravenes indre utforming. Det er derimot mulig å foreta enanalyse basert på gravminnenes ytre form, og vektleggeulike formelementer. Kronologisk inndeling av gravminnerbasert på ytre form, reiser en rekke kildekritiske spørsmål,men er likevel en tradisjon innen arkeologifaget (Hougen1924, Sjøvold 1944, Ambrosiani 1964, Løken 1974, Hyen-strand 1974, 1984, Burström 1991). Med en framgangs-måte som skissert ovenfor, vil det være mulig å foreta enanalyse av struktureringselementer og av den fysiske utfor-mingen av gravminnet. Har stedskvaliteter (i form av kode)en sammenheng med gravens utforming? Hvis det er ensammenheng, hvordan kan den beskrives og analyseres?

9.4. Koding av gravenes plassering;stedskvaliteter

9.4.1. KlassifiseringFor å kunne gjennomføre en systematisk analyse av grav-minnene i området ut fra ytre kriterier og plassering i ter-renget, kan en sette opp tabeller der de ulike egenskapeneved gravene og deres plassering markeres med koder (sefor øvrig Gansum 1995:91 ff.).

Til dette formålet har vi benyttet oss av de begreps-parene som ble presentert og definert i avsnitt 3.2.1. Detble laget et kodesystem basert på begrepsparenes for-bokstaver.

Det er flere formål med en slik strukturalistisk opp-deling. Strukturalisme er et metodisk vektøy (Gansum1996:46). På denne måten kan gravminner presenteres utengårdstilknytning. Det kan være nyttig hvis en ønsker å

starte analysen uten navngitte, kronologiske, klassifiserteenheter. For det andre vil dette kunne indikere om utfor-mingen av gravene har en sammenheng med hvor de bleplassert i terrenget. For det tredje kan vi nærme oss struk-turerende faktorer i jernalderens gravlegging. Dersom detfinnes sammenhenger mellom slike variabler, vil meto-dikken med landskapsrom og koding av stedskvalitetervære et nyttig redskap i gravforskingen.

Koden beskriver gravminnets plassering i landskapet, ikkegraven som objekt. Analysen er et forsøk på å beskrivegravminnenes relasjoner til struktureringselementene ilandskapet. Dette vil kunne avdekke eventuelle sammen-henger mellom gravenes ytre utforming og plassering iterrenget. Koden erstatter ikke det underordnete land-skapsrommet, men er en ytterligere beskrivende vurderingav hvert enkelt gravminnes plassering.

Del-landskap

Overordnete landskapsrom

Underordnete Underordnetelandskapsrom landskapsromut fra gravfelt ut fra gravfelt

Grav 1 Grav 2 Stedskvaliteter; koder: Grav 3 Grav n

Gravenes henvendelse, eksponering og beliggenhet kankodifiseres ut fra følgende beskrivende dikotomier somer presentert og definert nærmere i avsnitt 3.2.1.- utadvendt/innadvendt (U/I)- offentlig/privat (O/P)- ekskluderende/inkluderende (E/Ink.)

Termene utadvendt/innadvendt og offentlig/privat ervalgt fordi de inngår som fast del av vokabularet tillandskapsarkitekter når de ønsker å beskrive kvaliteter vedet sted. Vi har valgt å bruke de beskrivende termene somgrunnlag for klassifikasjon. Målet er at klassifiseringenbeskriver flere kvaliteter ved stedet. Utadvent/innadventbeskriver om en fra stedet kan se ut i gravfeltets overord-nete landskapsrom eller ei. Offentlig/privat beskriver gradav innsyn til stedet. Hvis innsynet fra det over- eller un-derordnete landskapsrommet er godt er stedet å regne somoffentlig. En beliggenhet som betegnes som privat beskri-ver at innsynet til stedet og utsynet fra stedet i det under-ordnete landskapsrommet er svært begrenset. Termene eks-kluderende/inkluderende er anvendbare i romanalyser idet avgrensing av rommet kan inkludere eller ekskludereenheter. Er det ikke mulig å plassere et nytt tilsvarendefysisk anlegg ved siden av et eldre, på grunn av kantereller trinn i landskapet vil stedskvaliteten defineres somekskluderende. Er det god plass til nye anlegg rundt ek-sisterende, f.eks. på en slette, vil stedskvaliteten defineressom inkluderende.

Rom-hierarkiets ulike nivåer:

43

AmS-Varia 28

9.4.2. MaterialetTabell 1 (Table 1; see page 51.)Gravminner innen det analyserte området, jfr. nummerering på fig 13. Kodeforklaring, se s. 42.

Grav nr Kode Diameter/tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform, datering Underordnete rom1 UOInk. 31x17,5 2 langhaug 12 IOInk. 19,9x16,3 1,2 kantkjede, oval 13 UOInk. 11,6 0,6 14 UOInk. 12,5 1,6 kantkjede, oval 15 IPInk. 7,7 0,6 16 UOInk. 18,5 2,5 17 UOE - - 900 tall (Resi 1992), fjernet 18 IPInk. 9,5 1,5 kantkjede 19 IPInk. 9,5 1,5 kantkjede 1

10 IPInk. 9,5 0,6 kantkjede 111 IOInk. 9 1 fotgrøft 112 UOE 13,3 2,5 kantkjede under jordkappe 113 UOE 12,5 1,7 200-400-900 (Vibe-Müller 1965) 114 IOInk. 15 0,5-1 overpløyd 1215 UOE 9 0,8 røys 1216 UOInk. 10,9 0,3-0,8 1217 UOE 7,9 0,2-0,6 1218 IOInk. ca 10 - fotgrøft, bortdyrket 219 IOInk. ca 5 - fotgrøft, bortdyrket 220 UOE 10 0,5 1021 UOE 6 0,4 1022 UOE ca 6 - bortdyrket 323 IOInk. 10 - bortdyrket 424 IOInk. 12 1 525 UOInk. 9 0,8 626 UOInk. 6 0,3 627 UOInk. 8 0,5 728 UOInk. 7 0,4-1,2 729 IPInk. 8 0,5 830 IPInk. 8 0,5 831 IPInk. 8 0,5 832 UOInk. 15 1,2 eldre jernalder (Unneberg 1926) 933 IPInk. 7 0,5 kantkjede 934 IOInk. 6 0,3 935 UOE 6 0,3 røys 11

Gravene er registrert og oppmålt i 1994, og er presentert i Gansum (1995).

Det viste seg at materialet fordelte seg i fire jevnstore klasser:

9.4.3. Klasse: UOInk.Tabell 2 (Table 2; see page 52.)Utadvendt, Offentlig og Inkluderende:

Grav nr Diameter/tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform Underordnete rom1 31x17,5 2 langhaug 13 11,6 0,6 14 12,5 1,6 kantkjede 16 18,5 2,5 1

16 10,9 0,3-0,8 1225 9 0,8 626 6 0,3 627 8 0,5 728 7 0,4-1,2 732 15 1,2 9

gjennomsnitt 12,3 1,1


44


Klassen UOInk. er relativt homogen, og gravenes gjen-nomsnittlige diameter og høyde er større her enn for deandre klassene. Klassen viser at mange av de store grav-minnene ligger plassert utadvendt og er visuelt offentlige.Store graver som er inkluderende plassert, dominerer overgravene i umiddelbar nærhet. Store monumenter hen-vender seg til omgivelsene på en iøynefallende måte, delevner ingen tvil om at de er plassert nettopp der medmening. Syv av ni graver har mål over 10 m i diameterGravene kan settes i forbindelse med ulike strukturerings-element:

BevegelseslinjerGravene 1, 3, 4, 6, 25, 26, 27 og 28 ligger alle med rela-sjon til bevegelseslinjen fra Røren og over høydedragetmot Basberg. Det er flere bevegelseslinjer fra dalbunnenog opp på høydedraget. En av bevegelseslinjene fra dal-bunnen og opp til Basberg har også egnet seg somadkomstvei. En relativt bred kleiv har gjort oppstigningmulig. Denne oppstigningen fører direkte til gravene 1, 3,4 og 6, noe som ikke virker tilfeldig. Bevegelse og visuellpersepsjon styres slik at gravenes fysiske størrelse fram-heves ytterligere av den dominerende plasseringen.

Grav 32 ligger i relasjon til en bevegelseslinje fra Rørenog over til et eldre jernaldergravfeltet på Sande.

Linje, kant, visuell barriereGrav 16 ligger nedenfor et trinn i landskapet og liggermed «ryggen mot veggen».

KnutepunkterGravene 1, 3, 4 og 6 eksponeres mot dalkorridorene nord-over i Slagendalen. En slik plassering i landskapet er sen-tral, og både utsyn og innsyn til dette stedet forsterkerdenne delen av det underordnete rom 1 som knutepunkt.

LandemerkerGrav 1 som er det største monumentet i undersøkelseneksponeres mot landemerket Klokkeråsen. Utsyn overbevegelseslinjer synes å være en kvalitet ved graver somhar en plassering i klassen UOInk.. De kan ha inngått iorienteringssystemet til mennesker som ikke er lokalkjent(jfr. Lynch 1992:79). Graver som har fått en slik plasse-ring i landskapet kan tolkes inn i en markeringsstrategihvor den stedlige befolkning materielt signaliserer et bud-skap til ankommende mennesker.

Klasse UOE, er sammensatt av fire relativt store graverog fem mindre. Gravene har en ekskluderende plassering,og alle er relatert til høyder. Gravene kan settes i forbin-delse med følgende struktureringselementer:

Landemerker, bevegelseslinjer og kantplasseringGrav nr. 7 eksponeres mot indre del av fjorden, og det eren vid utsikt ut over dalen. Gravene 12 og 13 har en klareksponering mot Klokkeråsen. De ligger på en kant og ereksponert mot dalen og bevegelseslinjen Slagenbekken.Gravene dominerer over bevegelseslinjene de eksponeresmot.

LandemerkerGravene 15 og 35 er røyser plassert på toppen av koller.Det er også gravene 20 og 21, som er lave hauger medkjernerøys. Denne type plassering knyttes ofte til bronse-alder eller eldre jernalder. Kvalitetene utadvent og offent-lig som betegner stedet, skulle ha forutsetning for å ek-sponere gravene for innsyn, men det vide utsynet erkombinert med svært begrenset innsyn (jfr. Sollund Bøe1996:75, 83). Anleggene ligger oppe på toppen av koller,og gravkonstruksjonenes høyde er lav. Lynch hevder atorienteringen etter små landemerker blir gjort av de somer lokalkjent (Lynch 1992:67, 81). Gravene 15, 20, 21 og35 var kanskje symboler og landemerker for områdetsbeboere. Arkeologen Bo Petré har tolket en slik beliggen-het som en overtagelse eller innvielse av et større land-skap (Petré 1981:11-16). Deres relativt ensomme belig-

9.4.4. Klasse: UOETabell 3 (Table 3; see page 52.)Utadvendt, Offentlig og Ekskluderende

Grav nr Diameter /tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform Underordnete rom7 - - 1

12 13,3 2,5 kantkjede 113 12,5 1,7 115 9 0,8 røys 1217 7,9 0,2-0,6 120 10 0,5 1021 6 0,4 1022 6 - 335 6 0,3 røys 11


45

AmS-Varia 28

genhet bør altså si noe om en avgrensning i forhold til deøvrige gravlagte. Kanskje er høyde en relasjon som kanbetraktes som maktmetafor (Gansum 1995:127-129)?

9.4.5. Klasse: IOInkTabell 4 (Table 4; see page 52.)Innadvendt, Offentlige og Inkluderende.

Grav nr Diameter/tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform Underordnete rom2 19,9x16,3 1,2 1

11 9 1 fotgrøft 114 15 0,5-1 1218 10 - fotgrøft 219 5 - fotgrøft 223 10 - 424 12 1 534 6 0,3 9


Klasse IOInk, er sammensatt og henvender seg til be-vegelseslinjer og landemerker på en mer avdempet måteenn klasse UOInk. Gravene kan settes i forbindelse medfølgende struktureringselementer:

BevegelseslinjerGravene 18 og 19 henvender seg til Slagenbekken og in-dre del av fjorden. Gravene 2 og 11 henvender seg tilbevegelseslinjen fra Røren til Basberg. Grav 34 henven-der seg til bevegelseslinjene fra Sande og Linnom til Røren.

Linje, kant, visuell barriereGravene 18 og 19 (underordnet rom 2) ligger på en linje ilandskapet. Ved skrått lys vil disse gravene opptre i silhu-ett mot himmelen. Gravene 23, 24 og 34 ligger også pålinjer i terrenget. Fra stedene er det utsyn til overordnetelandskapsrom, mens stedet er skjermet for innsyn. Loka-litetene ligger inne på flaten, tilbaketrukket i forhold tillandskapets kanter. Stedskvaliteten er derfor å regne forinnadvendt med hensyn til det underordnete landskaps-rommet. En eventuell ankomst til en grav som er plassertslik, vil kanskje kunne gi følelse av overgang fra profanttil sakralt område.

LandemerkerGravene 18, 19 og 23 eksponerer seg mot Klokkeråsen,den indre del av fjorden og det nakne stupet under Bas-berg (landemerker).

KnutepunktGravene 2 og 11 kan betraktes som graver som forsterkerinntrykket av knutepunkt og stedsidentitet i underordnetrom 1. Grav 14 henvender seg ikke til kjente bevegelses-linjer og eksponeres ikke mot kjente landemerker, menkonsentrasjonen av gravene 14, 15, 16 og 17 skaper følel-sen av et knutepunkt. Sammenhengen med andre graver iterrenget er ikke åpenbar, selv om avstanden til grav 27og 28 er kort. En mulighet er at gravene 14-17 kan sees irelasjon til gravfeltet på Basberg, underordnet rom 1.

Graver med IOInk.-plassering ligger ofte noe tilbake-trukket i forhold til kanter og linjer i terrenget. Gravenehar sterk tilknytning til løsmasser. Alle gravene med fot-grøft inngår i denne gruppen. Gravene i klassen gir inn-trykk av å forsterke stedet som sentralt i det underordneterommet. Kanskje er plasseringen et utgangspunkt hvor detvil være naturlig å lete etter bosetning?

9.4.6. Klasse: IPInkTabell 5 (Table 5; see page 52.)Innadvendte, Private og Inkluderende.

Grav nr Diameter/tverrmål (m) Høyde (m) Formelement, gravform Underordnete rom5 7.7 0,6 18 9,5 1,5 kantkjede 19 9,5 1,5 kantkjede 1

10 9,5 0,6 kantkjede 129 8 0,5 830 8 0,5 831 8 0,5 833 7 0,5 kantkjede 9


KnutepunktGravene 12 og 13 kan betraktes som graver som forster-ker inntrykket av knutepunkt og stedsidentitet i rom 1.


46


Klasse IPInk. er en homogen gruppe hva størrelse, kjen-netegn og henvendelse angår. Gravene kan settes i forbin-delse med følgende struktureringselementer:

Bevegelseslinjer og knutepunktGjennom det nå bebygde gravfeltet har det engang gått enhulvei (Vibe-Müller 1965). Gravene 5, 8, 9 og 10 liggeralle i underordnet rom 1 i tilknytning til bevegelseslinjen.Gravene kan knyttes til ferdselsåren som forbinder Rørenmed Basberg og som har gått videre mot Klokkeråsen el-ler Bø. Gravene i rom 1 har vært med på å forsterke inn-trykket av stedet som et knutepunkt.

BevegelseslinjerGravene 29, 30, 31 og 33 har strukturelt sett samme plas-sering i landskapet som de ovenfor nevnte, og henvenderseg til de nære omgivelsene. De ligger spredt langs enbevegelseslinje innunder toppen av høydedraget.

Den private plasseringen synes å ha en klar sam-variasjon med gravenes, størrelse, formelementer og grav-form. Videre kan det, ut fra dette begrensede materiale, seut som graver av innadvendt, privat karakter henvenderseg til nære bevegelseslinjer i form av ferdselsårer. Omdet er veien som følger gravene, eller gravene som bliranlagt langs veien er usikkert (Nicolaysen 1874:108-109,Smedstad 1988:149). Slike graver kan kanskje indikerehvor ferdselen i landskapet har gått?

Formelementet kantkjede kan ha hatt en betydningrelatert til ferdselen. Om det er de døde som avgrenses frade levende eller omvendt blir et tolkningsspørsmål (Rygh1877:144).

9.4.7. OppsummeringInndeling av materialet i de fire klassene tydeliggjør ulikekvaliteter ved stedene der gravminnene er lokalisert. Re-lasjoner mellom klasser (stedskvalitet), struktureringsele-menter og kvaliteter ved gravminnene (diameter, høyde,formelementer gravform) kan oppsummeres slik:

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Utad-vent, Offentlitg, Inkluderende, tabell 2, er eksponert motog ut over bevegelseslinjer. Gravene har gjennomsnittligstor diameter og er høye.

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Utad-vent, Offentlig, Ekskluderende, tabell 3, ligger på høydermed vidt utsyn til landemerker. Disse gravene er små oglave og er lite eksponert for innsyn, i og med at de liggeroppe på koller. De større gravminnene i denne gruppenligger ved kanter eller trinn i terrenget og er godt synligesom landemerker.

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Innad-vent, Offentlig, Inkluderende, tabell 4, ligger på flater til-baketrukket fra kanter i terrenget. Gravene kan relaterestil linjer i landskapet. Det er utsyn ut i overordnet rom,men gravene eksponeres ikke for innsyn. Gravene hen-vender seg til det underordnete rommet. Tre av åtte graverhar hatt fotgrøft.

Graver som ligger på lokaliteter som er gitt kode Innad-

vent, Privat, Inkluderende, tabell 5, utgjør en homogengruppe med hensyn til gravminnenes diameter og høyde.Diametervariasjonen er liten, og de fleste har relativt lavhøyde. Gruppen ligger nær bevegelseslinjer og har hatttilknytning til ferdsel. Halvparten av gravminnene harformelementet kantkjede.

9.5. Konklusjon

Denne analysen av gravminnenes landskapsrom og land-skapsmessig plassering, har vist at det finnes mulige sam-menhenger mellom gravenes ytre utforming og deresplassering i landskapet. Utformingen av gravene bør seesi sammenheng med hvor de er plassert. Det er lite sann-synlig at gravene ble spredd tilfeldig rundt i terrenget.

Fra overordnete til underordnete rom registrerte vi enøkende kompleksitet. Hvert gravfelt har et underordnetrom som består av hver gravs landskapsrom. Det er ikkegitt at alle underordnete rom gjensidig velger hverandrebort. Stor grad av overlapping sier oss at området har værtbrukt kontinuerlig som gravplass. Dette gir oss dessverreingen muligheter til å si om bosetningen i området harvært fast eller mobil - bare at samme gravplass har værtbrukt (jfr. Burström 1989). Underordnete rom, som gjen-sidig velger hverandre bort eller ligger for seg selv, kanvære utgangspunkt for en analyse av gravfeltbrukendesosiale enheter. Kanskje kan de identifiseres med en ellerflere faser i jernalderens bosetningshistorie?

Fra de underordnete rommene til den enkelte gravsplassering ble relasjonen mellom plassering, utforming ogstruktureringselementer analysert ved bruk av struktural-istisk metodikk, for å løse opp kompliserte relasjoner ienklere sammenhenger.

En analyse av et større utvalg graver, da gjerne godtdokumenterte og daterte, vil kunne gi informasjon omideologien(e) som ligger til grunn for gravenes utformingog plassering. Det er sannsynlig at både ideologiene ogstrategiene bak gravenes plassering og utforming hadderegionale variasjoner i jernalder. Bruken av landskapsromog koding av stedskvaliteter vil være en mulig framgangs-måte for å komme nærmere jernalderens landskapsbruk.

Metodene som er foreslått her ville nok ikke blitt tatt ibruk hvis utgangspunktet var å tildele et tilfredstillendeutgravd gravmateriale mening. Derfor var en av målset-ningene å ta tak i et materiale som ellers ville bli ansett forlite anvendbart for forskning, og tildele det kvaliteter ogmening. Introduksjon av ny teknologi som f.eks. GIS(Geografisk Informasjon System) åpner for videre forsk-ning omkring mennesker og landskap.

47

AmS-Varia 28

Fig. 17. Gravfeltet på Rom Søndre, Slagen, slik det framsto i 1994 (Gansum 1994). Tett vegetasjon er angitt med raster.Fig. 17. The Iron Age cemetery at Rom Søndre, Slagen, as it appeared in 1994 (Gansum 1994). Dense vegetation is indicated by greyzones.


48


9.6. Forslag til pleietiltak for gravfeltetpå Rom Søndre i Slagendalen

Innenfor det området av Slagendalen som hittil er presen-tert, er det ikke noen gravfelt igjen som egner seg spesieltgodt for pleietiltak, ettersom bebyggelse har redusert denarkeologiske fattbarheten og den offentlige tilgjengelig-heten.

Vi har derfor valgt et annet område i Slagendalen hvormulighetene for pleietiltak er bedre (se fig. 17). Den nor-dre delen av Slagendalen er rangert høyt i Fylkesman-nens nasjonale registrering av verdifulle kulturlandskap,nettopp på grunn av de mange kulturminnene. Gravfeltetpå Rom Søndre er det tredje største gravfeltet i dalen. Deter imidlertid i dårlig forfatning, og pleietiltak er nødven-dig. Gravene er stygt skadd av grustekt de siste ti-årene.Skog og annen tett vegetasjon hindrer utsikten, og manfår ingen følelse av sammenheng. Den arkeologiske fatt-barheten er sterkt redusert.

For å øke fattbarheten og opplevelsen vil det værenødvendig å foreta en kraftig tynning av vegetasjonen. Iden forbindelse er det viktig å ta hensyn til kanter og lin-jer i terrenget, slik at vegetasjonen ryddes med tanke pådisse formene i landskapet. Det er vesentlig at landskapetsegne kanter og linjer får danne avgrensningene. I dag erdet vegetasjonen som skaper linjer og avgrensninger. Baklandskapets egne avgrensninger kan det fortsatt stå igjennoe vegetasjon. Frukthagen avgrenser gravfeltet i nord.Forholdene rundt gravfeltet kan bedres ved at frukttrærneblir holdt bak toppene av de små høydepunktene nord-nordøst for gravfeltet. På den måten framtrer den visuelleavslutningen av gulv og vegg i rommet nordover. Dermedblir også utsyn fra og innsyn til gravfeltet sterkt forbedret.Ned mot dalbunnen i vest bør vegetasjonen ryddes ned tilca. 40 meters koten fordi landskapets kurvatur på dennelokaliteten da vil tre klarere fram. Da vil utsyn og sikte-linjer fra gravfeltet åpnes mot andre gravfelt. All vegeta-sjon skal ikke ryddes bort. Vegetasjon påvirker lokalklima,vindforhold samt vannavrenning og trær og busker børderfor ikke ryddes vilkårlig. For den estetiske opplevel-sen vil det likevel være en forbedring å tynne noe av ve-getasjonen også under 40 meters koten for å unngå veg-ger av vegetasjon. Rydding av vegetasjon må til enhvertid ta utgangspunkt i landskapets kurvatur og ikke låsesmekanisk til gitte høydekoter.

Gravfeltet ligger med «ryggen mot» en åskam (se fig.4). Vegetasjonen bør tynnes slik at hele feltet opptrer i ensammenheng, dvs. at det kan betraktes samlet uten visu-elle hindre. Da vil haugene 2, 3, 6 og 25 framstå som innad-vendte, private og inkluderende. Disse gravene ligger nedei en senkning, og utsynet fra stedet og innsynet til gra-vene vil være begrenset, selv om området blir ryddet forvegetasjon. Gravene 19, 21, 23 og 26 ligger plassert påtoppen av høydedraget og klassifiseres som utadvendteoffentlige og ekskluderende. En rydding av vegetasjon børla toppen av høydedraget danne den visuelle avgrensnin-

gen, og gravenes ekskluderende plassering vil bli enklereå se. Tilretteleggingen vil derfor anskueliggjøre hvor for-skjellig gravene er plassert i landskapet. Dette kan få be-søkende til å undre seg over de plasseringene som ble valgt.Siktelinjer over til andre gravfelt i dalen, samt rydding avdisse, ville øke opplevelsen av sammenheng mellom grav-felt i dalen og øke den arkeologiske fattbarheten.

Den rydding av vegetasjon som er foreslått, bør ogsåfølges opp med restaurering av en del av gravene. Av fag-lige hensyn bør de gravene på gravfeltet som er skadet,undersøkes. De gravene som er ødelagt av vei bør del-restaureres, slik at de øker de besøkendes bevissthet om-kring moderne inngrep i gravfeltet. I så henseende er enhalv gravhaug ganske effektfull. Forskningsoppgaver vilkunne kombineres med forvaltning og formidling i prak-sis.

Gravfeltet bør skiltes diskret med informasjon omundersøkelsene og den restaureringen som er foretatt. Detbør også være et mål å gjennomføre et slikt tiltak som etledd i en større sammenheng, der gravfeltet inngår somen del av f.eks. en kultursti i dalen. En slik kultursti kanbidra til å forklare sammenhenger mellom lokaliteter somi dag er svært vanskelig å oppfatte. Kanskje vil et sliktpleietiltak avdekke romlige aspekter ved gravminnenesutforming og plassering, og gi fagfolk og legfolk nye tan-ker om hvordan landskapet ble innredet. Landskapetsmuligheter og begrensninger kommer bedre til syne, ogvi kan undre oss over de valg som ble gjort, og hvilkevalg som ikke ble gjort. En slik romlig tilnærmingsmåtekan kanskje trekke noe oppmerksomhet vekk fra gravene.Til gjengjeld kan den bidra til at vi blir oppmerksommepå hvilke muligheter landskapet har gitt for bosetning ogkommunikasjon i fortiden.

49

AmS-Varia 28

Fig. 18. Forslag til pleietiltak på gravfeltet på Rom Søndre, Slagen (sammenlign med fig. 17). (Basert på Gansum 1994).Fig. 18. Suggested vegetation plan and restoration of the Iron Age cemetery at Rom Søndre (compare with fig.17). (Based on Gansum

1994).


50


Levels of the room hierarchy:

District/area

Superior landscape room

Inferior landscape room Inferior landscape roomdelimited from the cemetery delimited from the cemetery

Grave 1 Grave 2 Place qualities: the code Grave 3 Grave n

Summary of method

Superior and inferior landscape rooms

The central methodological concept is the landscape room,but there is no unambiguous definition of this concept.The landscape room consists of a floor, walls and a ceiling.Flat areas constitute the floor, while elements such as hillsand mountain sides form the walls. The sky is the ceiling.One criterium for a landscape room is that it has acontinuous flat area or a floor. The walls will usuallydelimit the room, but it may also be delimited by a breakin the floor level, for instance a protruding headland, alow hill or a rocky outcrop. Alternatively, the floor levelmay rise or fall, thus creating a step which breaks thecontinuity of the floor.

In landscape architecture even vegetation may formwalls and room limitations, but in an archaeological con-text today’s vegetation boundaries are irrelevant.

Dividing a landscape into landscape rooms can be doneaccording to different scales. Large-scale landscape roomstend to be immediately conceivable and become morepronounced when observed from a high vantage point inthe landscape. Smaller landscape rooms are delimited bysmaller terrain elements, such as rocky outcrops in fields,small rivers etc., and become more pronounced from alower view point. The concepts superior and inferior lands-cape rooms may suitably describe the limitation of roomsaccording to different scales.

The landscape room is thus created by landscape forms,but how it is perceived, depends on the conceptualbackground of the observer. For archaeologists it is naturalto choose the cultural remains (ancient monuments) asthe point of departure when delimiting a room. The

location of these remains will thus determine which lands-cape rooms are perceived.

Graves form the basis for delimiting inferior lands-cape rooms. Each grave has its inferior landscape room.Mapping the individual inferior landscape rooms within agrave field leads to a high degree of overlap between them.A grave field has consequently been given a commonboundary, based on the inferior rooms of individual gra-ves. It is necessary to do the observation in the field inorder to carry out this limitation. This distinguishes clearlythe inferior from the superior room. The superior roommay to a much larger degree be established without beingphysically present.

Introduction to the code system

The code describes the location of the grave in the lands-cape, not the grave as an object. The code describes diffe-rent place qualities. The analysis is an attempt to describethe relationship between the graves and the structuringlandscape elements. This may reveal any associationsbetween the outer design of the graves and their locationin the terrain. The code does not replace the inferior lands-cape room, but forms a further descriptive evaluation ofthe location of each grave.

The terms extrovert/introvert and public/private wereselected because they form an accepted part of thevocabulary of landscape architects when describing placequalities. We have chosen to use these descriptive termsas the basis for our classification. Our goal is to describe

51

AmS-Varia 28

Table 1:Graves in the area selected for analysis. Numbers are refering to fig.13.

Grave No Code Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form, dateInferior room1 ePI 31x17,5 2 oblong mound 12 iPI 19,9x16,3 1,2 kerbstones, oval 13 ePI 11,6 0,6 14 ePI 12,5 1,6 kerbstones, oval 15 ipI 7,7 0,6 16 ePI 18,5 2,5 17 ePE - - 10thC. (Resi 1992), removed 18 ipI 9,5 1,5 kerbstones 19 ipI 9,5 1,5 kerbstones 1

10 ipI 9,5 0,6 kerbstones 111 iPI 9 1 ditch 112 ePE 13,3 2,5 buried kerbstones 113 ePE 12,5 1,7 A.D. 200-400-900 (Vibe-Müller 1965) 114 iPI 15 0,5-1 cultivated 1215 ePE 9 0,8 cairn 1216 ePI 10,9 0,3-0,8 1217 ePE 7,9 0,2-0,6 1218 iPI ca 10 - ditch, removed 219 iPI ca 5 - ditch, removed 220 ePE 10 0,5 1021 ePE 6 0,4 1022 ePE ca 6 - removed 323 iPI 10 - removed 424 iPI 12 1 525 ePI 9 0,8 626 ePI 6 0,3 627 ePI 8 0,5 728 ePI 7 0,4-1,2 729 ipI 8 0,5 830 ipI 8 0,5 831 ipI 8 0,5 832 ePI 15 1,2 Early Iron Age (Unneberg 1926) 933 ipI 7 0,5 kerbstones 934 iPI 6 0,3 935 ePE 6 0,3 cairn 11

The graves were surveyed and described in 1994, and presented in Gansum (1995).

several place qualities through the classification. Extrovert/introvert describes whether it is possible or not, to see thesuperior landscape room of the grave field from thatparticular spot. Public/private describes the degree ofvisibility of a particular spot. If visibility from the superioror inferior landscape room is good, that particular spotmust be regarded as public. A location described as pri-vate means that visibility of that location or the view fromit of the inferior landscape room is very limited. The termsexclusive/inclusive are useful in landscape room analysisbecause the limitations of a room may exclude or includeelements (units). When it is impossible to build a new, butsimilar physical construction next to an older one, forinstance due to edges or steps in the landscape, the placequality will be defined as exclusive. If, on the other hand,there is ample space for new constructions around anexisting one, for instance on a flat plain, the place qualitywill be defined as inclusive.

The way graves address themselves refer to theirimpact on the inferior landscape room (dotted arrows onFig. 14, 16). Expotion refers to the view from and thevisibility of the grave in the superior landscape room (so-lid arrows on Fig. 14, 16).

The English codesystem:The definitions of the code is translated and transformedfrom Norwegian to English.

Norwegian EnglishUtadvendt U Extrovert eInnadvendt I Introvert iOffentlig O Public PPrivat P Private pEkskluderende E Exclusive EInkluderende Ink. Inclusive I

Summary of method

52


Grave No Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form Inferior room2 19,9x16,3 1,2 1

11 9 1 ditch 114 15 0,5-1 1218 10 - ditch 219 5 - ditch 223 10 - 424 12 1 534 6 0,3 9

average 11,9 0,8

Grave No Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form Inferior room5 7.7 0,6 18 9,5 1,5 kerbstones 19 9,5 1,5 kerbstones 1

10 9,5 0,6 kerbstones 129 8 0,5 830 8 0,5 831 8 0,5 833 7 0,5 kerbstones 9

average 8,4 0,78

The material turned out to fall into four equally-sized groups.

Grave No Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form Inferior room1 31x17,5 2 oblong mound 13 11,6 0,6 14 12,5 1,6 kerbstones 16 18,5 2,5 1

16 10,9 0,3-0,8 1225 9 0,8 626 6 0,3 627 8 0,5 728 7 0,4-1,2 732 15 1,2 9

average 12,3 1,1

Table 5: Group: ipIIntrovert, Private og Inclusive:

Table 4: Group: iPIIntrovert, Public og Inclusive:

Table 3: Group: ePEExtrovert, Public and Exclusive:

Grave No Diameter/cross section (m) Height (m) Construction element, grave form Inferior room7 - - 1

12 13,3 2,5 kerbstones 113 12,5 1,7 115 9 0,8 cairn 1217 7,9 0,2-0,6 120 10 0,5 1021 6 0,4 1022 6 - 335 6 0,3 cairn 11

average 8,8 0,9

Table 2 Group: ePI,Extrovert, Public and Inclusive:

53

AmS-Varia 28

Summary of tables 2-5

Dividing the material into four groups reveals the diffe-rent qualities of the location of the graves. The relationshipsbetween groups (place quality), structuring elements andgrave qualities (diameter, height, construction elements,grave form) may be summarized accordingly.

Graves in locations coded Extrovert, Public, Inclusive(Table 2) are exposed towards and beyond traffic lines.On average, these graves have a large diameter or height.

Graves in locations coded Extrovert, Public, Exclusive(Table 3) are situated on hills with a wide view oflandmarks. These graves are small and low and little visualexposure, situated as they are on hill-tops. The larger gra-ves in this group are situated along edges or steps in theterrain and are highly visible as landmarks.

Graves in locations coded Introvert, Public, Inclusive(Table 4) are situated on plains away from edges in theterrain. The graves relate to lines in the landscape. Thereis an outward view of the superior room, but the gravesare not exposed to an outward or inward view, the gravesaddress the inferior room. Three of the eight graves havepreviously had a boundary ditch.

Graves in locations coded Introvert, Private, Inclusive(Table 5) constitute a homogeneous group when it comesto grave diameter and height. There is little diametervariation, and most of the graves have a relatively modestheight. The group is situated close to and had an associa-tion with traffic lines. Half the graves include the con-struction element kerbstones.

Conclusion

This analysis of the landscape room and (landscape)location of the graves has shown that there are possibleassociations between the outer design of the graves andtheir location in the landscape. The design of the gravesshould therefore be seen in conjunction with their location.It is unlikely that the graves were randomly dotted aroundin the landscape.

Moving from superior to inferior rooms we noted anincreasing complexity. Each grave field has an inferiorroom consisting of the landscape rooms of individual gra-ves. It is not given that all inferior rooms mutually excludeeach other. On the contaray, a large degree of overlapindicates that the area has been continuously used as aburial site. Unfortunately, this does not enable us to saywhether the settlement in the area was fixed or mobile –only that the same burial place was used (cf. Burström1989). Inferior rooms which mutually exclude each other,or have a secluded location, may form the basis of ananalysis of grave field using social units. Maybe thesecould be identified with one or more phases of the IronAge (500 B.C. - 1050 A.D.) settlement?

From the inferior rooms to the location of the indivi-dual grave the relationship between location, design andstructuring elements was analyzed using structuralistmethodology, in order to resolve complicated relationshipsinto simpler associations.

An analysis of a greater number of graves, preferablywell documented and dated, should provide informationabout the ideologies determining the design and locationof the graves. It is probable that both ideologies andstrategies determining the location and design of graveswere subject to regional variation in the Iron Age. Usingthe landscape room and a coding of place qualities is onepossible method for approaching the landscape use of theIron Age.

The methodology suggested here would probably nothave been used if the basis of the exercise was to assignmeaning to a satisfactorily excavated material. How ever,the graves in question have not been excavated. Conse-quently, one of our aims was to utilize a material whichwould otherwise have been regarded as badly suited forresearch purposes and to assign qualities and meaning tothis material. The introduction of new technology such asGIS (Geographical Information Systems) may open upnew possibilities for futher inquiery of the relationshipbetween man and landscape.

Summary of method

54


Litteratur

Akershus fylkeskommune: Beskrivelse av kulturmiljøet ved Fro-en. Foreløpig versjon datert 08.07.1993. Saksdokument.

Ambrosiani, B. 1964: Fornlämningar och bebyggelse. Uppsala.Brekke, N. G. 1987: Byggeskikk og kulturlandskap. Fortids-

vern 3, 7-11.Bull, L. 1987: Kulturminner fra nyere tid. Verneverdi og utvel-

gelseskriterier. Hefte 3. Informasjon fra Riksantikvaren.Burström, M. 1989: Kronologi och kontext. Om samtidighetens

relevans för den arkeologiska tolkningen. I Burström, M. (red.).Mänsklighet gennom millenier. Riksantikvarieämbetet, 63-72.

Burström, M. 1991: Arkeologisk samhällsavgränsning. Stock-holm Studies in Arcaeology 9.

Burström, M. 1993: Mångtydiga fornlämningar – en studie avinnebörder som tilskrivits fasta fornlämningar i Österrekar-na härad, Södermanland. SAR Stockholm Arcahaeologicalreports 27.

Childe, G. 1958: Retrospect. Antiquity 32, 69-74.Eliade, M. 1987: The Sacred and the Profane. Først publ. 1957.

Harcourt Brace Jovanovich.Feste, I. & Oterholm, A.-I. 1973: Landskapskarakter. Norges

Landbrukshøyskole. Institutt for hagekunst, Ås.Frykman, J. & Löfgren, O. 1994: Det kultiverte mennesket. Pax

Forlag, Oslo.Gabrielsen, E. 1985: Landskapsarkitektur. Først publ. 1973.

Landbruksbokhandelen, Ås-NLH.Gansum, T. 1994: Kulturminneregistrering, inntegning av grav-

felt, Rom 108/2, Lie 107/1, Slagen, Tønsberg kommune. Rap-port. Vestfold fylkeskommune.

Gansum, T. 1995: Jernaldergravskikk i Slagendalen: Oseberg-haugen og storhaugene i Vestfold – lokale eller regionale sym-boler. Upublisert magistergradsavhandling i nordisk arkeo-logi, Universitetet i Oslo.

Gansum, T. 1996: Strukturasjonsteori – om arkeologers behovfor handlingsteori. META 1996, 3, 33-51.

Gassrørprosjektet 1990: Se Haraldsen, T. 1992Gaukstad, E. 1990: Kirkeanleggene i Vestfoldlandskapet. I Bren-

dalsmo, A. J. & Vea, E. (red.). Vestfoldkirkene – Bygning,landskap og samfunn. Arkeologiske rapporter fra Tønsberg3,19-22.

Gren, L. 1994: Petrified Tears. Archaeology and Communicati-on through Monuments. Current Swedish Archaeology 2, 87-110.

Handlingsplan for kulturminneforvaltning 1992. Utgitt av Mil-jøverndepartementet, Oslo.

Haraldsen, T. 1992: Prosjekt Naturgass til Østlandet. Fjellpipe Iog II. Flyvearkeologiske registreringer, Supplement – IAKN,Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Film 22, bilde 13, 14, 16og 17. (NB. Tolkningene av bildene er gjort av T. Gansum ogD. Skre, og presentert som grav 284 og 285 i Gansum 1995.)

Hedeager, L. 1990: Danmarks jernalder. Mellom stamme og stat.Aarhus Universitetsforlag.

Horgen, A. 1950: Brev med innberetning om gravminner i Sla-gen, Vestfold. Universitetets Oldsaksamling, Topografisk ar-kiv, Oslo.

Hougen, B. 1924: Grav og gravplass. Eldre jernalders gravskikki Østfold og Vestfold. Vitenskapsselskapets Skrifter. II Hist.Filos. Klasse 6.

Hyenstrand, Å. 1974: Centralbygd – randbygd. Strukturella, eko-nomiska och administrativa huvudlinjer i mellansvensk yn-gre järnålder. ACTA Universitatis Stockholmiensis 5.

Hyenstrand, Å. 1984: Fasta fornlämningar och arkeologiska re-gioner. Riksantikvarieämbetet och Statens Historiska Muse-er. Rapport 7.

Hygen, A.-S. 1996: Fornminnevern og forvaltning. En teoretiskog metodisk tilnærming til planlegging og praksis i fornmin-nevernet. NIKU Temahefte 1.

Innstilling fra utvalget for sikring av høyst prioriterte fornmin-ner 1967. Norsk Kulturråd, Oslo.

Jerpåsen, G. B. 1994: Arkeologiske landskapsrom i Borre. I Han-sen, J. I. & Bjerva, K. (red.). Fra hammer til kors. 1000 årmed kristendom. Brytningstid i Viken. Borre Historielag. Schib-sted, 86-94.

Jerpåsen, G. B. 1996: Gunnerød – en arkeologisk landskaps-analyse. Varia 35, Institutt for arkeologi, kunsthistorie ognumismatikk (IAKN) Universitetets Oldsaksamling, Oslo.

Jönsson, B., Pedersen, E. A., Tollin, C. og Varenius, L. 1991:Hackerören i Järparyd – Undersökningar i ett småländskt röj-ningsrösområde. I Andræ, T. (red.). Arkeologi I Sverige, Nyføljd 1. Riksantikvarieämbetet, 17-36.

Keller, C. 1993: Visuelle landskapsanalyser i arkeologien. Uni-versitetets Oldsaksamlings Årbok 1991/1992, 59-68.

Keller, C. 1994: Noen tanker om Borrehaugenes beliggenhet. IHansen, J. I. & Bjerva, K. (red.). Fra hammer til kors. 1000år med kristendom. Brytningstid i Viken. Borre Historielag.Schibsted, 95-102.

Kulturminnevernets teori og metode 1990. Seminarrapport fraUtstein kloster, mai 1989. FOK. NAVF’s program for fors-kning om kulturminner.

Liestøl, A. 1951: Kart over Gravfeltene på Hunn, Borge i Fred-rikstad kommune, Østfold. Universitetets Oldsaksamling, Os-lo.

Lorange, E. 1984: Byen i landskapet. Rommene i byen. Univer-sitetsforlaget.

Lynch, K. 1992: The image of the city. 21. opplag, først publ.1960, The MIT Press.

Løken, T. 1974: Gravminner i Østfold og Vestfold. Upublisertmagistergradsavhandling i nordisk arkeologi, Universitetet iOslo.

Nasjonale verdier og vern av kulturmiljøer 1993. Riksantikva-rens notater 1.

Nicolaysen, N. 1874: Noget om vore faste Fornlevninger fraHedendom, især om Begravelser og deres Undersøgelse. Aars-

55

AmS-Varia 28

beretning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkersbevaring 1873, 108-129.

Norberg-Schulz, C. 1980: Genius Loci. Towards a Phenomeno-logy of Architecture. Academy editions, London.

Norberg-Schulz, C. 1993: Stedsbruk. Byggekunst 3, 158-163.Norberg-Schulz, C. 1996: Stedskunst. Gyldendal norsk forlag.Olsen, M. 1978: Ættegård og helligdom. 2 utgave. Universitets-

forlaget.Pedersen, E. A. 1990: Rydningsrøysfelt og gravminner - spor av

eldre bosetningsstruktur på Østlandet. Viking 53, 50-66.Pedersen, E. S. 1994: Klimaets betydning i norsk historie. Frá

haug ok heiðni 4, 13-17.Petrè, B. 1981: Relationen mellan grav, gård och omland – ex-

ponering och kommunikation som funktion i förhistoriska gra-var med exempel från Lövö. Bebyggelseshistorisk tidsskrift2, 11-16.

Resi, H. G. 1986: Gravplassen Hunn i Østfold. Norske Oldfunn12. Universitetes Oldsaksamling, Oslo.

Resi, H. G. 1992: Notat om Basberg. Universitetets Oldsaksam-ling, Topografisk arkiv, Oslo.

Rolness, K. 1995: Med smak skal hjemmet bygges. Aschehoug.Rygh, O. 1877: Om den yngre Jernalder i Norge. Aarbøger for

nordisk Oldkyndighet og Historie, 161-194.Selsing, L. 1995 (red.): Kilder for klimadata i Norden, fortrinns-

vis i perioden 1860-1993. AmS-Varia 24.Sjøvold, T. 1944: Studier i Vestfolds vikingtid. Universitetets

Oldsaksamlings Årbok 1941/1942, 5-102.

Skjelsvik, E. 1949/50: Innberetning om befaring av fortidsmin-ner i Slagen s., Sem p., Vestfold. Universitetets Oldsaksam-ling, Topografisk arkiv, Oslo.

Smedstad, I. 1988: Etableringen av et organisert veihold i Midt-Norge i tidlig historisk tid. Varia 16, Universitetets Oldsak-samling, Oslo.

Sollund Bøe, M.-L. 1996: Åsrøyser – gravminner fra bronseal-deren? En analyse av åsrøysene i Vestfold. Varia 34, Univer-sitetets Oldasksamling, Oslo.

Tuan, Y.-F. 1990: Topophilia. A Study of Environmental Percep-tion, Attitudes and Values. Colombia University Press. NewYork.

Unneberg, S. 1926: Brev med innberetning om gravminner i Sla-gen, Vestfold. Universitetets Oldsaksamling, Topografisk ar-kiv, Oslo.

Vibe-Müller, K. 1965: Innberetning om utgravning av gravhaugpå Basberg. Universitetets Oldsaksamling, Topografisk arkiv,Oslo.

Welinder, S. 1992: Människor och landskap. AUN 15. SocietasArchaeologica Upsaliensis.

Welinder, S. 1993: Miljö, kultur och kulturmiljö. Stockholm.Widerøe 1950: Flybildearkiv, Vestfold Fylkesmuseum.Økonomisk Kartverk, Norsk Institutt for Kulturminneforskning

(NIKU).

Litteratur

56


ams-varia 28 - uisam.uis.no/getfile.php/arkeologisk museum... · 2 gansum, jerpåsen & keller...

Documents