elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · ii!ji puntoriipaa diishem s'kaa ac...

20
/ Mai - 1903 - Mai Num.5 , perkoheshlne shcip el muaj per muaj. -themelua me t 896. Revue albanaise. Pa- rait tous les mois. Fondee en t 896. :@i * COIlservation et developpement de ] 'Individualite na- tionale. Culture de la Langue, qui est l'expression de cette individua- lite. Amelioration des conditions economiques qui permettent it l'in- dividualite natio- nale de se mainte- nil' entiere, forte et libre. '* *' *' ~ ;i:ersha. Kenge , J?opullit. Ghu- ; 'ie- Historie, "!lntse. Te Ha. , ,IfLittl~rature,Fol- klore, Linguisti- que, Histoire et Nouvelles.,* '* *' ETRA, NDIHMA, PAJTIME, DERGOHEN NE KETE DRECTIM: To the Editor of the ., ALBANIAN REVIEW" 4, Oakley Crescent, City Road, E. C., London.

Upload: dinhcong

Post on 28-Feb-2019

219 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

/

Mai - 1903 - Mai Num.5

, perkoheshlne shcip

el muaj per muaj.-themelua me t 896.

Revue albanaise. Pa-rait tous les mois.Fondee en t 896. :@i

* COIlservation etdeveloppement de] 'Individualite na-tionale. Culture dela Langue, qui estl'expression decette individua-lite. Ameliorationdes conditionseconomiques quipermettent it l'in-dividualite natio-nale de se mainte-

nil' entiere, forteet libre.

'* *' *'

~;i:ersha. Kenge ,

J?opullit. Ghu-;'ie- Historie,

"!lntse. Te Ha.

, ,IfLittl~rature,Fol-

klore, Linguisti-que, Histoire et

Nouvelles.,*'* *'

ETRA, NDIHMA, PAJTIME, DERGOHEN NE KETE DRECTIM:

To the Editor of the .,ALBANIAN REVIEW"

4, Oakley Crescent, City Road, E. C.,

London.

Page 2: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

ALBAN IAE. porkoheshme

Organe des interets albanais.shcip (toskerisht e gegnisht), frenghist

te drectat e Kombit shcipetar.e turcisht. Mpron

UN NmrERO SEPAItE o fl'. 75 l\I~ Nu;lIER I Yf;CIUN'f 3 grosh

{TN.AnONNE~IENT H'UN AN (pollr tons IH1JS) 10 fl'..,.

1>.A.JTDII PER NE YlT 10 frcnga

Pour tous les livres concernant 111,langue albanaise, on peut s'adresser soit it 111,redactionde l'

"ALBANIA" soit it 111,LIBRAIRIESPIRGATIS,23, Marienstrasse, Leipzig, qui reQoit egalement

des abonnements it notre revue.

On trouve I' "Albania" - " Albania" ndodhet :

it LEIPZIG, Librairie SPIRGATIS,23, Marienstrasse.

a BRUXELLES, Librairie KIESSLING ET Cie, P. hIBREGIITS, successeur, 54, Montagnede 111,COllr.

a PARIS, LibrairieERNEST LEROUX, 28, rue Bonaparte.

a VIENNE, Librairie 'WILHELMFRICK, 27, Graben.

It TRIESTE, Librairie JULIUS DASE.

a VENISE, Librairie MUNSTER.

a ATHENES, Librairie BECK.

a PHILIPPOPOLI, Librairie CRAVAREFFFRERES.

au CAI~E, Librairie BARBIER.

Ii ALEXANDRIE, Librairie VITA COEN.

Page 3: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

va 7 An. Num. 5Mai. - 1903 - Mai.

MAJI.

::\faji, l\faji, rit- 11a]eshte,Si vllastaria 11evreshte,Si bishti i kalite,Si dmre te ma]ite,Si knt' i pazarite.

(E POPULLIT.)

Po shtypim kete kenge popullorete shkurter, te tsilen (thote lYIitkua teBleta Shcipe, f. 57) e kendojne diemtene muaj te majit. Sa per viershen ceduhej te shtypjim edhe per kete muajsi per te tieret, i ishim lutur fie vier-

- shetori t' a shkruaj. Na e choj me fiehere. lYIierisht, eshte fie viershe me acekripe e ace piper, sa munt te pervelojedisa lighirtore, e per kete shkak jemi teshtrenguar te mos e shtypim. Kemishprese se viershetori nuke do t' nambaje merie: Viershet e para, me tebut at, jane keto:

l\Jaji, muaj me Inle,Neper fushet u-u], eZghojti tsjep e zaptie :Tsjepte bejne me-me! dMZaptiete melluidhfJ!

Ejaili, djem, 11emale,l\fi gomar a mi ka], e'l'e marim fi'a. dy dele.

De]et bejne meme, dhe

T'i pjekim per memedhe.

(" l\femedhC, te cofsha fale,A e mer vesh kete fja]e ?

"Cofte plak a cofte djale,. Kush te do a ri dot valle])a mish 11ehell e pa dhalle ?)

Neringrenes te bardhe.

it E~EZ1! e bardhe ci kane vajturl-I n Afnke valle a zune to lodhen

se ceni te ngrene prej zezacheve,edhe. a do te nisin edhe ata t' i bejne.

vendesit .« cebap » ? Ashtu duket, ne uzenchim bese fialeve te fie gazetariinglis ci i a ngarkon kete pune tebukur zevendesit (mylazimit) belgasKeyser. Kuptohet mirfillit se zevendesimprohet si dreci, e ben be, me aresyesi duket, ce kurre nuke ka ngrene mishburri as gruaje.

S' 1m cen'. ashtu per naturalistinJameson, i tsili kish vajtur pas Stan-ley-t ne ndihme t' Emin pashes. Natu-ralisti, duke lakmuar te ndieje ne trupte t.ij ghera ce s' kish lmrre ndiere, bleuprej tregetaresh arape fie chupe zeza-

Page 4: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

66 ALBANIA

.che, e majmi mire, pastaj vuri t' a ther-

. rin e t' a piekin. Kur u-be gati, thirriper dreke disa fieringrenes te Kongos-se-siperm edhe hengren bashke.

Naturalisti kish edhe fie shkak ne,coHe se ka shkak per fie dreke te tille :dante te kuptoje se ne ch' shtet-mendiendodhet fie fieri ci ha misch fieriu e ayci sheh se do t' a therrin t' a hane ; e savente 're, i shkruante. Vdic tsa metutie ndofta nga te mos-honepsUl;it(indigestion) .

Beri mil" e urte ce u-larguft me ketemenyre, se po i gfttitjin 118 glmkim tebukur te i tsili do te deshmojin fi' ftfie-zet shake te tij, Stanley ne luye.

(E'cho de Paris.)

Fundi i Botes.

ctndershemi '.V. Baxter, drector i se.~ perkoheshmes Christian Hendel, du-

ke predilmar ne Leeds (cytet iInglies), perparetha fundin e bates pervitin 1929.

« Me HJ24 - foli i uruari - do methene pese viet me pare fundit te bates,do te shohim Krishtin te vije neperere.

» Nuke do te kini nevoje per vftrre.Ne cofte se jilli gati, do te ngriheni n'ere, e, ate chast, ne vent te fie trupi cicelbet do te keni fie turp ci kurre nukeprishet, e ne vent te vdekies do te kinipa-vdekesine.

. » Ne shprese e tille, tha i uruari, vlen

H

me teper se miliu.net e Pierpont Mor-gan-it ».

Besojme se shumeve ner: ata ci e'de-ghuan te nd. VV.Baxter do t' u pelcejinme teper miliunet.....

Maresira te pasursh.

ItdO t' a besoje kush (thote ne ga-

$I zete londoniane ci i ghykon ghi-thefie me mvrojtesie maresit' e disa

te pasurve) se eshte ne neri ci ka prishurmijera e mijera lira per te mesuar nemajmun te veje bashke me 'te neperbote? Ky neri, i tsili esht i biri i fie luye-miliunari, duket se ndien fie vellazerieme majmunin, se i ka bere shume palepetka ne mode te fundit, edhe i kandzene te haje me thike e me furkulledhe te pije vere te Champagnes. 'l'anishpejt, ky neri i papuneshm dha, perrider te mikut tij majmunit, fie drekete madhe ku ftoj zoterifi e zona tedares se pare. Thone se majmuni« u-sual1 chuditerisht si fieri i vertete».« Piu shume e u-deh. » C' ahere, u-befie mode te dhenet dreke per nderkuajsh, cenash e matsesh. :It keto dite,ne Bond-street, u-hap fie dycan kushesin keputse vetem per kafshe !...

(The Reynolds's Newspaper.)

Page 5: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

.- ----- -

H G7ALBANIA

Me mire te kete mustace 7;'eriu ?A-po me mire t' i ruaj ?

!ttUK u pyesim mondimin lighirto-

I(!iI reve t' ane. Kush nuke di se perShcipetaret te ruajturit e musta-

ceve eshte ne pun' e rende, po thua si teviedhurit a te vraret. Eshte f18 nga teIigat e Shcipetarit co s' e nderon lirin' evette te tiaterit, e edhe te doje t' i ruajmustacet fUJriu,s' esht ilire t'i ruaj.Vse?

s' e kam kurre kuptuar.Pyetien e me siper u a beri lighirto-

reve te saj ne e perkoheshllie nga teparat e Londonit, The Free Lance, eperghighiet ce mori jane te shuma eper te vene 'reo Disa shkruajne se telenet e mustaces a te miekeres e bennerine t' i nghase majmunit. Disa tetiere thone se natyra na beri me cime,e s' eshte me udhe t' i ruajme. (Po thofietpse i presim ?)

Ne zofle shkruan : «Kur u-martova,burri im ish fie-zet e shtate vietsh eruante mustace e mieker. Tani, eshtepese-dhiete vietsh e i Ie. Kur ha, i ndo-ten cimet ne chorbe. Kur dalim te ba-resim, era fryn e i a shpie mustacet nesy, ne hunde, me te kater allet. Do t' i-shim shume te lumtur, sikur to kuptontesa liksh duket e t' u vente briskun. N ecofte se e botoni kete letre, do t' i a vete perkoheshmen ne vent, 1m lahet e vi-shet, ce t' a kendoje ».

Ne tiater thote: «S' m' a mer men-dia t' u kete hie £lcaleve te jene pamustace ». (Pse, ushtetaret romane edhekD.loresit e kohes se mesme nuke cenemustace-rojtur ?)

Perghighien me t' urte e dha f16lighirtor ci shkruan se, pas fytyres epas fteriut, tsave u ka hie te ruhen,tsave te lene mnstace vetem, tsave mus-tace e mieker. All right!

No koce hi pc. - Demir Onbashi lidhimicesie me lle chaush halldup. Mierisht,chaushi s' di shcip, e Demiri me-zi Imp-ton fi' a dy £laie turcishte. Me ghithkete, Demir Onbashi arrijti t' i jape tekuptoje fie pune me rendesie : - Ce telidhen Shcipetaret nga zemera me Tur-cet, i thote, pun' e leht eshte po te kinipalm ment: Ne zaptiete te ju japimmot-per-mot ne cint cupe hallve e pek-mez, ju Dlldl1mot na sillni ghithe pulate Anadollit. Ace! :It te chllditet Ovropase si zghidhet fot-fet cheshtia shcipe-tare!

Shcyptaret e Arbneshvet.Preje prof. Tullio Erber.

VII. T' SHCY.llU:O/~ '1" BA.Jl UN SHI.'JIASH

SIICYI''1'ARE.

N' vjete 1735 Shcyptaret e Arbnesh-vet e Iuteshin kujdestarin Grimanin mei' a'u dhane n'a 80 dit are ci kishin meteprejo disaa shpiiash shcyptare, t' tsillatnno ishin shcyme nno ishin bajtunn' tjera venne t' shtetit t' Venedikut.l~mnat e ktyne shpiiave iane: 1. Gio-vanni Nica. 2. Giovanni Prenci. 3. NicaGiovi. 4. Frane Popov. 5. Nico Boxov.

Page 6: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

68 ALBANIA H

I

I

6. Rade Vukov. 7. Gica Giukin. 8. Mar-co Giocca (1).

Me i vuu 01'00 mire kta emna merreshta t' shpiiave ci kemi perpal1e .deritash, ghejme ci trii shpiiat e para kishinardhe n' vjete 1727 e kishin pase ngulun

n' Zemunik; e katerta kishte mrrii n'vjete 17313, pse Popov e Popovich nukjane tjeter vech dyy mnnyre t' nnrysh-me t! shkruemit t' fii emnit; e pesta e eqhtata nuk ghinnen n' rreshta t' shpii-aye ci kemi perpalle. Por tuj vuu oroepakujdesiin e atii ci kaa shkrue doku-mentat, munnet me u-thftne ci NicoBoxov asht Nicola Rose, pse ky ernen

n' dokument asht shkrue kec e me t'vshtire munnet me u-knnue, ci GicaGiukin asht Giocca Giuchin ; t' dy zotashpiiash t' ardhuna n' 1733. Per RadeV ucov e Marco Giocca (2) nuk ghinnet

n' rreshta t' shpiiave t' perpallme asfiiem en ci i 'u pergiet. POl' munnet mekene ci ky Vucov asht i biri i PrenVuco-s Marghiecievich nno i Petal'V uco-s Gionova, ci kishin ardhe n'1726.

Nuk do t' besojme ci kto shpiia kankene krejt shcymun, pse dokumentithote ci Shcyptaret e luteshin Grirnaninedhe n' emen t' do fmiive t' vorfen.Prannej s' asht per t' u-besue ci nner

I.1

(1) Dokumepti 1f).(2) Ktu Z. Erber asht n' gabim, pse Marco

Giocca ghinnet i shtatmdheti n' rrhesht t'shpiiave ci erdhne n' vjete 1733. - Oroeja ekthyesit.

410 Shcyptare t' ardhun, t' jeen bajtopreje Arbneshvet 27 vete. Par edlle mepase dale fiimenn preje Arbneshvet 27vete, me ghith Ida s' kishte me muejtme u-thanun, ci katlmni i Arbneshvetshkote tuj u-paksue, pse dokumentithote ci toket u kiene dhane Shcyp-tarve, pse ishin s-qtue fort (3).

N' vjete 1739 ishin shcyme prap teteshpiia, e edlle per toke t' ktynve Shcyp-taret e lutne kujdestarin, ci t' i' a' unopte. Emnat e ktyne shpiiave t' shcy-muna jane : 1. Nicolo di Gioni. 2. PaoloPrentov. 3. Giovanni Prenci. 4. FranePopov. 5. Giovanni Nica. 6. Nicolo diPrenci. 7. Giocca Giuchin. 8. Rado Vu-ko di Paolo. Kujdestari i perghithshem.Marino Antonio Cavalli (1738-1741)edlle kto 44 dit are t' metme prejeshpiiave t' shcymeme i' a' u dha Shcyp-tarve ci i lupshin, me detyre ci me laa t'dhe~at e fryteve ci dzirshin preje tyn-ve (4).

Ktu duhet me u-kursye e mos me vuuoroe kurrfare shtetesiiet, pse s' kishimme muejt me i dale n' shkaj ksaje plme.

- Bje fjala shpiiat ci emnueme Gio-vanni e Rado Vucov (5) duken t' shcy-muna cyshe n' vjete 1733.

V ORF DUKAGHINI.

(3) Dok. 17.(4) Dokumenti 19.(5) Munnet me kene ci kta t' katert kan kene

kushrijt nno nipat e atynve e ishin shcymeperpara. - Or. e kth.

Page 7: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

H ALBAN lA 69

INSTITUTI FEMNUER I TSE:TINES EI KNAZIT ME PAPEN.

KONKORDATI

It,

uur me 18 t' gushtit n' vjete 1886 n' Iiene ane kardimll Jaeobini, sekretare

I\. shtetit i papes, n'emen t' LUltnit XIII, e n' tjetren ane popi lovo Sundeehieh,

n' em en t' kIiaze Nikolles, gospodarit t' lYIalit-t' -Zii, baane konkordatin, itsilli me 4 t' nnannorit t' vjetit ei thame kie pel'palle n' fletore zyrtare t' lYIalit-t,-'Zii,« (Has Ornogorca », maa e shuma e fletoreve t' Em'opes i' u- faine kIiazitme dzetesii, tuj e levdue si sunnimtare t' nnriteshem, t' durueshem e lirimtare.Na ei e kemi diit shkakun e vertete, per t' tsillin kaa kene dergue n' Romepopi Sundeehieh, jemi' eeshe, tuj i Imnue n' fletore levdimet ei i' u nepshinkIiaz Nikolles. E' Iiimenn t' pruumit e kIiazit me katolike n' a difton ei na kemipase arsye me u eeshe per ata 1evdime t' marra ci i nepshin fletoret. Kishim memuejt me cite n' shesh shum diftesa, preje t' tsillftve kishte me u-paa n' shkaasht pshtete durimi e lirimtariia e gospodarit. POl' sot nuk po diftojme tjeter,veeh po eesim n' she1lh Iii varre, preje t' tsillet jane tuj sharrue disaa varza kato-like n' Tsetine. N' Tsetine asht Ili institut femnuer i theme1uem preje peranno-reshet ruse lYIarijes. N' ket institut, kfl varzat jo veeh msohen, pOl' edM jM,ojnemrenne, asht edhe Iii numer i mire varzash katolike. N' institut kto varza nuki dzaan msimet e fees katolike. Jo veeh nnk i dzaan msimet e fees s' vet,pOl' shka asht maa zii, jane shterngue me dzanun msimet e fees serbo-pravoslave.N' t' diele e festa do t' shkojne n' .kishe t' Shkieve, per me pi\a meshen e popit t'tyne. Nuk gndzojne me lute as maa t' mdhajat festa t' fees katolike, si po edzaam, Kshnnellat e Pashket, pOl' kto festa do t' i lusin per ili here me Shkiee.

N' 'rsetine tash ghinnet kisha katolike e ministrit t' Austriis, po'r n' at kishe nukgudzojne me shkue varzat kato1ike. Kto pune nnollin n' Tset,in, nen sunnim

t' nuriteshmit. t' c1urueshmit e lirimtarit kIiaze Nikolle, e t' ghitha kto pfmennollin n' shel~ull XX. E shka thote konkorc1ati ? N' artikull t' pare thote : « Lare1igione eattoliea apostoliea romana si professerit liberamente e pubblieamentene1 lYIontenegro ». Artikulli i c1yte thote : « L' areivcseovo (luye-ipeshkvi iTivarit), in virt'll del suo pastorale ministero clirigeril l'istrnzione religiosa nellagioventll eattoliea in tutte Ie seuole; e di concerto col governo, istituira uneeclesiastieo 0 un maestro cattolico, per l'istruzionc reEgiosa nelle seuole dellostato, il quale avra il mec1esimo onorario degE altri maestri», eee. Kshtu thonefjale per fjale Ida dy artikuj t' konkordatit, t' perpallun n' « Glas Ornogorca ».Tash shtatmdhete vjet ei asht baa ky konkorc1at, e ee si asht tuj e majtun :l\Iali-i-

II

Page 8: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

70 ALBANIA H

Zii! Mjaft mire e difton ket pfine instituti femnuer i Tsotines. Kishim me dishrueci flotorot 0 Em'opes t' i chiEn Ili here syyt, 0 mas t' i levdojne ghith here Shkieett

., .Sl 'U.1n a ma.1te nee lCyptaret per barbare; pse maa barbare e maa fanatike so

Shkieet nuk munnen mo u- ghote n' ket bote.

Zani preje Arbneshvet.

:»itUK asht port' u-chudite ci odhe

Ii!JI pun tori i paa diishem s' kaa acdashtnii saa i 1ypot per Atdhee t'

vot, par asht maa shum port' u-binnepOl' ata t' diishem, t' tsillet sot perzihon

n' politike, e s' kan as ni grime dashtlJiias pOl' Atdhoe, as per giuhe t' vet. Ktofare nierzsh ghinnen nlier Shcyptare t'Arbneshve, n' katunn, edhe maa shumjashte katfmnit. Nuk jane shum ksish,par mo ghith kta, asht marre me nnie cikta nierz jane t' paa mirnoftesii pOl'atdheen kahe duelno t' paret e tynvo, t'tsillet na ngulen, n' zemel', maa t' ma-dhen shejtesii k0mtare ci 0 paten, -giuhen Shcype, e tsilla deri tash nuk u-harrue saado ci jemi t' rrothnem prejepopullit, i tsilli fole giuhe tjoter. Ktanierz a s' e diine, a s' done me diit shkado me thane Atdheu, ps~ s' kan as pakdashtnii per te. Puntoret vech po i' a'u kallzojno udhen n' 0 pachin bjerre.Cyshe so u-hap monnimi i komtarvo n'Arbneshe me naall giuhen e m' u-diftueShcyptare, prftane maa t' shaa 111et nnerm-jet sish, pse tash po e diine ci nukrriedhin as preje komit t' Italianv0 as t'

E:h KA'fOLIK SHOYPTARE.

Kroatve, pOl' preje komit t' Shoyp-

tarvo.

Kuur kta ghinn po e diftojne dobiine mennimit t' komtarve, mieft koo bajnefUl,tat' diishem, t' tsillet nnk done meo diit, 0 t' tsillet nneper gazota 0 per-buzin mennimin e komtarvo.

Nuk asht 0 nimonnet, si shkruejn, oiduhet mo mennue si mennon shumitsa ,pse nuk Ima Jighe n' Ausb'ii oi urd1monashtll, pOl' kaa lighe 0 tsilla na nep Iiriime mennue e me punue 1irisht. Momennue si do tjeter kush, do mo thane

n' Austrii, mo poshtnue vohton. N' popunojme per me naall giuhen t' one eme i' a dhane diien vllazenve t' one nuk,po pfmojme pOl' me ike preje Austriet

n' Atdhee t' one, pse na e diim ci At-dheu asht i vorfen 0 na ktu 1m jemi, je-tojme mire. Me begatii m'i nnimueAtdheut nuk munnomi, pse as na nukkomi ao bogatii, oi munnomi me i daatjeter kuej, pOl' munnemi mo i 'nimuemekulture, pse komi shkollat ku 0 zaamdiien, t' tsillen, asht detyra e jane, me i'a dhfme (joter kuj, e sidomos vllazenvo.Nuk po pfmojme na, si Serbt n' Dal-

.ma(sii, t' tsillet dishrojne me pase pel'

Page 9: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

H 71ALBANIA

zot Kfiazin e « Mal eve t' mjera» perme i' u repe edhe lkuren, si i' a' u kaarepe lYIalazezve.

DIALI PRE,JE ARBNESHVET.

..E 500-ta vietesie e Skenderbeut.

@ IVIET ?o :nbushen ~oo .viet c,e leu

Ii} Skenderbeu; a, me tmter emer,Ghergh Kastrioti. Nuke duhet

kurre te harrohet ne nga te dy emerat,se kateI' viet me pare ne atdhetar ngaMaJi-i-Zi na shkruante per te kerkuarne fytyre te Skenderbeut edhe ne teGhergh Kastriotit. Skenderbeu edheGhergh Kastrioti !.....

Ace pake i nderon Shciperia nerezitci e nderuan, sa ghen sot per sot shumeShcipetare ci, si ay i Malit-te-Zi, kuitojnese Skenderbeu edhe Ghergh Kastriotiishin dy veta.

Kio yietesie e madhe duhej nderuarme ne menyre te vechante. Ivlunt t' ishper ne ne dite e madhe per te fortsuarbashkimin kombetar e per te refyer nesy te botes se jemi te ghalle. Po s' duhetas thene se s' jemi ace te m~rre sa tepresim pune prej bashkatdhetareve.Shcipetaret ae' i ka poshtresuar roberiasa pervech interestin e vechante tiatergM s' jane te zoterit te shikojne.

Ne, M ALBANIA,duam, nga sa i vienne dore ne flete, t' a nderojme trimin echkelcyer ci i ka sielle me Mper ndMkombit shcipetar. Do te shtypim ne disamuaj ne numer t' ALBANIESvetem per-mi Skenderbene. U luMmi shkroneto-

reve shcipetare te na ndihin me shkri-me e me viersha.

Letre nga Misiri.

[Ne atdhetar nga lVlisiri na dergoj neletre ce pa-anesia na e ben detyre t' abotojme. N druam vetem n' a dy a triflale tureishM :]

Zoti Drector i « Albanies ». ,,~ IJ te protestoj me ?,hithe fOl:tsence kam kundre dlsa flaleve ceshtypi fleta e Sofjes « Drita» disa

jave me pare. Nuke me pelcen te zihenfletet sheipe no mes te tyre, se nga kioperveeh demit tiater s' flton kombi. Meghithe kete, vjen ne mdhe 1m te pushu-arit eshte faj.

« Drita» thote se disa Shcipetare teJanines u-mbluathne e thirrne ce« s'duam pel' mbret ne prints turk as grek,po ne mbret nga ghaku i Skenderbeut».I nemeroni keto flale e do te shihni se saflale jane ace dM geneshtra.

Sheipetare ne Janine as u-mbluatlmeas folne per te tille pune ! E ne cofte se

ka atdhetare ci dU:1n fie mbret n(yab

ghaku i Skenderbeut, puna e tyre eshtesi e foshllave ei, duke pare henen nepelJk, duan t' a shtien ne dore. Ne ster-nip te Skenderbeut, kush esht ay Shei-petal' ci nuk e do? Po fjala s' eshtaty : Fiala eshte, kn m' Ctkini ne pri~tsnga shtepia e Kastriotit ? Fletet shcipebejtin detyren e tyre duke folur perneres ci j ipeshin si nga ghaku i Sken-

Page 10: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

72 HALBANIA

derbeut : POI' ata neres a e bejtin dety-ren e vete duke provuar vert8tesin' e tethenave te tyre? Jo, as pake! Do methene ishin te ghitha gefieshtl'a.

IA te vijme tani te £1111atiater, eeSheipetaret s' dnan fie prints turk asgn\k. Po kush u foli kurre per printsanadollak? E sa per fie prints grek, kushberi 'none here £1::>Jeper Ipsilantin, Mft-vrokordaton a Kapodist,rian ?

Apo mos doui te flisni per te b~W embretit te Gn\eise? S' kini turp teshkruani neper gazeta e te mos dini eeprintset e Greeise Jane nga Danmarku?S' kini turp te ftolmi boten per te drej-tat e Sheiperise? 1\1ire te jemi ImndreGn\keve, ei na kane bere slmrne te liga,po me mbretin e Grecise eh' kini ?

S' eshte vetem tani, po ju te Sofjes edllete tjera here kini folur Iiksh per mbretine per deren e tij. Si kudzoni te shani nembret ci kurre s' e ka mpshehur mice-sin' e tU per Shcipetaret, e ci eshte per-piekur t' i Iargoje Greket te na sillenarmieerisht?

.

Le te mos harrojme edhG f16 tiaterghe, mierisht froni i Sheiperise link u-llap edhe. A do te mbushet kurre euc1eriyne? E ne u-mbushte fie dite, pse Shci-petaret te mos zghedhin ne prints ngaMoreja, jo si prints nga dera e Grecisepo si prints nga dera e Danmarkut, itsili do te dije eh' eshtc kombi yue e eh'i duheu Shciperise, e mnnt te dije edhCghuhen shcipe, si e di bie fjala PrintsNdreu, djali me i vogel i mbretit teGrecise.

Po prape si te doje « Drita ». 1\1unt

te jete me mire per Shciperine te zghG-dhim per mbrM none Popof a none Do-brovich (1). (Kakosi, bre ?)

Kam shprese, zoti Dreetor, se do t' ashtypesh kete letre, e jam etj.

SHCIPETAR, ATDHI~TAR, ORTHODHOKS,

ANTI-SLLAV.

'1" NDEERUSHJ\HVET KREEN

'1" l\ILEDHJES ARBENESHE'1" ZADRES

Tek e tsila me ni atdhe-dashtenie t'flakte

U-thGmelue t' ngrehunit e fii CortoresPer ndeer e lmjtim t' Madhit

SkanderbegKeto pak fjale

N' shej ndeerimi e mirefiohesijeJakin Shkodra

PermaelluePrej kesaj t' ndiemes t' nalte e t'

lavdueshmeI pervuejtun

Kushton. . . . . . 15 fruer 1£)03.

KANGE

Sumte kot permi Lesh nata

'I" erreslunen mJoje ka nise me shtrne ;Sypri 'Saej per t' ghanat fshata

'1" Cellit, pezull tllej kalueRi drite t' ll1au!JChfma leshon,

(1) j\ nolle Demir-Onbash a Belhnl-Ohansh...(Note e A Ibanies.)

Page 11: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

H 73ALBANIA

Ni drite t' madhe t' pa-zakon.lVIija hyjsh rreth Vashes Ghahtare (1)

Lamparisin n' atit shesheSi iii tube margaritare (2)Ta kunora e iiaj mreteneshe ;:l\Jarti (3) i rrebte, me t' kuee rreze,Si moskurr flsht sumte ndeze.

Neper gheth zien era, e DriniLeMas rljeth tuej krise mi zalle ;Freyn Priilpi (4) n' trup t' fii nllini.Druezat (5) losin valla-vaUe;Gheghen zoet tuej brohorite :«

'1"lumte atit ei i a menien kesaj dite !

"Zfma e l\Ialit (6), ule te bregu,Nisi a kendoj fii kange arbenoreKuer ee, vorrit Skanderbegu,Tuej permyze me shpate mizore

'1" rand en rrase, per jashte flakrojSi praj shpelles Iwer del drangoj.

Pushoj era atehere, meen vallet,NdalojDrini valet e 'tija ;Bezajtin zoct, praene kavallet

N' fii pace t' vrapeshme ra Ghithesija,Prfljte perpara Skanderbeut

']" pa-harruemit Trimit Dheut.Rreth e lTeth vremjen Sheipoje

SoUi Burri ghith meneruemunl\fi shkretina t' asaj Zoje,

N'i here n' z,l, sot kac vorfenuemun ;1~ iii zhghete n' zemre JU ngul,Syeshit lotet i lTodhen shkul.

I kethyen n' ment kohenat e gezimit,Kuer i ri nder ]nfta t' para

(1) Hana. mprojtarja e ghahtarev~t.(2) Gur t' kushtueshem(;!) Marti asht ili planete si Toka e jone,

jep ili drite shum' t' kuee e t' moehnlit eadhroshin si Zotin e luftes.

(4) Priapi, mas prallefoljes moehme, ish ipari i Satirvet, rojsi i kopeshtijevet e i hime-vet.

(5) Druezat (L1(JVW5EQ)ishin rojsat e pyj-vet; emni 't.yne vjell prej f]ales drll (('035).

Ngrihte flamerin e shperblimitNeper t' Kruejs t' perghakeshmet ara;I~ me shoke hidhej si rrefeePermi anmic, tue i shtrie per dhee.

. Ghith permledhe nder keta kujtime

N' vesh i ushtoj i Arbeneshvet (7) zaniPer Atdhee pertsjeHe me urime,E n' krahnuer zemren i zghani ;Sjelle prej shokesh plot mae]] atehere']'ha: " '1" gezojme bashke zghonju, 0 sky-

fere !"S~ n' pike t' nates, Iwer tC pushimi

Shtaan e keputun sh]odhe luftari,

N' fushe pa prite vikate kushtrimi (8)It mi anmic msyen flamurtari,

'1" ghith m' udhe vehenme ghume n' siiE s' dien ku, por vene mas tii ;

Nashtu atehere, kuei' vigema a BurritShkoj per ajr lTebte tllej ghimue,It me ushtime tsurri pl'ej tsurrit

'l'uej e prite, merrini ghere n' I{rueHruges tuej dhanun shokevet zaMe lleshe armet, .gadi me u-ba,

N' fia-ac kohe, per sa lTeh syni,'l'oka u-cha si t'i bij spata ;Deka e menereshme vOI'l'et zhndryni]~ jashte duelen Hije t' ghata,

Ci pa dashte u-nisen dl'etTa ku i priteta l\Jreti i vet.

Kuer e pa se t' ghith u-mlouhenPer lTeth Tij Bujaret e vlereshem,Ci dikuer zacn e vet hodhcnPermi t' ghith bun'at e atehel'eshem ;

(6) Tek na i therrasim keshtll Zanat; muntt' jeen se n' ket fjale per mal meuet veshtParnasi, ci ish throni i Zanavet hereshme.

(7) .Arhenesh do me thane Shcypetare ;keshtu thirren sot Shcypetaret e Zadres, cijane Gege, sikur Arberesh emnohen atit t'Italjes, ci jane nga Toskeria.

(8) Kjo fjale vjen prej « a a kush trim» cimunt t' ngasin me ndimue ?

Page 12: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

74 HALBANIA

J>ermaelJue tue u-ghete nder 'ta .i\Ie za t' clridhun keshtu ju Om :

" 0 fisnike, nclera e Shcypetarevet,Krahi i c1jathte, fucija e jime ;o mprojtaret e vendit t' Pare vet,Shoket e-mi nder brenghe e gezime.qi me mue psojtit n' robenim,E me mue kerkuet lirim ;

",Iu ci menereshem po ndi!;honi

'resh sa vjet tllej shkele i huejiMi ket c1he, kll rroth si kroniDikller ghakll i vleret i jueji ;Gezonju sot, se U jap fii t' reeMe shpenese t' mira plot per nee!

" 'J" bijt e Shcypes, ci n' dhee t' jeraU-shperdaen per maell Jirije,Sot kan sjelle syet kah e mjeraMeme, per 'te jane ndeze dashtenije ;Po mundohen n' ndime me i ardheVelJazne £acen me i a zbardhe.

"Ce n' keto dit Arbenesht e Zadres,

Ci 1m mot ketej u- largueneE t' mprojtuem prej mreteneshes s' Adres(l)Ngulne atje, t' ghith u-bashkllene

~le u-perpjeke per ghlthe per vent,E per mue edhe u ra n' ment.

"Oh ! ,Iu lumte, e ndima e Zotit

l\le 'ta kjofte ! 1\1os ,Iu vofte tretunZelJi i naIte ! Une n' dite t' sotitKam dishier me 'ta me u-ghetull :Elli pra, ngani, 0 skyfere,

'l'e ata Burra t' merrijme me 'i here!"JAKIN SHKODRA.

Horlleku i Malit-t'-Zii.

~ILLOV A Iii dite n' Iii avullore, e

~ tsilla ishte nnale n' Iii limaa t'Dalmatsiis. Nolla poshte n' t' tre-

tin venn, ku ishin tuj udhtue do katfm-

(1) Republika e Venetsies.

nare malazez. Erdh Iii zot Dalmatin e ipveti :

- Kahe jeni tuj shkue, or burra !- Jemi tuj shkue n' Karniole, per

me ghete pune.

- Po a s' munneni me ghete punen' Mal-t' -Zii?

- Ah Zot! n' Mal-t'-Zii jemi tujdeke unit!

- Shka? tuj deke unit? Moskovipraa u kaa dergue ghith ata drithe.

- Po, zot, pOl' kll me i marre paret,per me blee drithet ?

- Si me e blee ? ! Moskovi drithet i'a' u kaa dergue fale.

- J 0, 'zot, drithet e Moskovit gospo-dari n' a e Shet me pare.

Zoti Dalmatini miej Iii grime si habi-teshem, masannej u- fal me Malazez, eme krye vjerret u-daa preje sish.

Mjaft kee m' vjen ei s' muejta mefole me ket zotin Dalmatin, i tsilli saktishte Slav, p88 folte shkienisht, e udukte ei kishte dashtnii par Malazez.

T' kishe muejt me fole me te, i kishethane: Keyr, or zot, n' eh' fare horlze7cutkaa raa kIiaz Nikolla, t' tsillin ju Slavte Dalmatsiis ae fort e rritni e e ma-dlmoni n' fletore t'ueja. - It si munnetme kene fii horlze7cmaa i madh se ky?Drithet ei i' a dergon bamiri i tii Mos-kovi per popull t' vobeke me e shite mepare! It n' dore t' ktii horit me raaSheypniia ? Zoti mos e thashte !

RR.

Page 13: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

H ALBANIA 75

Neper Gazetat Shcipe.

1

~HClPErrART zuri te dale prape,nen' urdher te Zotit N. N. Nacho,

<i) sheip, frenghisht, rumanisht (dn:\c-timi eshte rue Amzii, 2(;', ne Buku-resht). Ne numer te pare shohim :

« Do te verne fialen t'one per kun-dershtim Pansllavismit i tsili do te pri-shurit e lVIbreterise Otomane, dhe kun-dre eh' do gheje ee siell turh~lllim neAtdhe, nga eh' do vent! - Do te re-fejme ne syt e botes pa turpien e kama-rilles ee earkon L. lV1.T. Sulltanin, eeteshme per flori (para): kamarille eprishur gher ne paltse te kurizit, e tsilame lodrat e saj te pa turpeshme e pander e pruri lVIbreterine Otomane per teshkretuare, dyke dhene enterersat e At-dheut, politikes moskovite !» ,

** *PERLINDJA SHCIPETARE,gazete ere,

sheip e frenghisht (rue lnoeentei, Nr. 3,ne Bukuresht) thote ne numer te pare:

« Duhete t' i apim te Impetone Oeve-ris' se Tyreise si edhe Evropese, se nekurre nonehere s' kemi per te ndefmrepa protestature kundre eh' do pune cemunt t' i sjelle dem vendite tene, Shei-perise ; dhe t' i deftejme se jemi dhe nene komb midis kombevete te tjera eejane ndene hie te saj, dhe ee duhete tena jape dhe neve ghith' ato te drejta eekane ata... - Te kerkuarit te ghuhese(te hapurit shkolla kombiare ne Shei-peri) duhete kur do here te jete kerkimi pare; se me to munt te arime ne te

ghitha nevojate tena. Oh' do e mire e' ivjen fie kombi, i vjen veteme kur eyte-teria mbreteron ne te; po, eyteterim ivertete, kurre nofihere nuke vjen dukemesuare ghuhe te huaja, po vet erneduke mesuare ghuhene e vet, ate ghuhe,e' eke mesuare duke thethiture eumesh-tit e memes».

** *

L' Ar,nANIE, gazete frenghisht e tur-eisht, ei del ee tre viet per te mpruar tedrectat e kombit sheipetar, nene kryesiete Z. Dervish lEma (12, rue du OonseilGeneral, Geneve, Suisse) thote ne Nu-mer 4:

« 'l'e paret e Turcise ei vrane aceSheipetare ne lVIitrovitse Ie te mos har-rojne kurre se ky ghak ci u-derdh nukedo te mbetet mbe dM. Husen HilmiPasha i paska thene Z. Pierre Giffard,zevendesit te gazetes Le _MaNn,ce cbesh-tia shcipetare u-mbylJ. Turete ci i vraneShcypetaret me topa e me dufece Ie t'a dine fort mire se me hire te ketyrevrasjeve cheshtia shcipetare hyri ne fievije te reo

« Oheshtia sheipetare nuk u-mbyll.Nuke do te mbyllet. Par kundre, diteper dite rendesire me te mad he do temare. »

DmTA e Sofjes, ne numer 27,shkruan :

« lVIuatme sot nga Athina fie letre etsila na vreros teper.- Grekerit, per te tsi-let kane te dreete tere korn bet e' i shajnedhe i bejne tradhetore, se m' ate ghen-dje (deredshe) erdhe, eh' do fieri i huaj

Page 14: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

76 ALBANIA H

c' u-bie ne dore nuk e lene po.munduar.- Ketu dote shkruajme poke per mUJl-dimet c' i bene z.Gheorc P. Spanojt itsili ce vjet ne dimer kur u-hoth neGreci desh te rije at,je me ee kish nereste tite. Grekerit me pare deshne t' amil' in me te mire dhe t' a benin spiunce te mernin vesh te pshehtat e Bullga-revet: si e pane ce s' easej ne cellim tetyre, e bene syrghyn n' Aleksandre, 8'andejmi u-kthye prape dhe vajti neThesali ; atje e zune, i hodhe hekura, embajtne ne boclrwn 15 dite, i thoshin tipunon per Bullgaret ; si e munduan po.meshire e shpune n' Athine. Grekerit sii vertetojne punet vete, duaIle fare ngaNEREZI-DASHJA,s' kane vaj mi kurris eu-bene te paperendishme. - GheorghiSpanoj eshte nga Suli, nga ay fis cevajti e 10.kotskat per Grecine dM sotnip' i tyre mbyUet ne bodrumet dMmundoMt ! - Per z. Ghorghi P. Spano,

duam te refejme pake si prishi serendhe tere kamjen. Perpara dy vjet ishtene malet te Melenikut ku kishte sharredhe punonte lende druri te: tsilen eshpinte ne Selanik. Ronte me ne fshattyrcsh, n' ate fshat rint6 i biri dhambante sumimet e shokevet ce ishin meteper se 150 shpirt. Tyreit e fshatitduke pare kete me kamje dhe para, fiedite te shenuar vene 2 shpirt si mic dhee vrasin djalen 28 vjech, i muare dM2 cint e tsa lira c' i ghelle n' arket. -Gheorghi ish ne Selanik, kur erdhi eh'te shoha! Dj alen e vetem 28 vj ech tevrare ! Fshati desh te vrase dhe kete, itsili me te mesuar i 10.te ghitha dhe iku

vet' i peste shpirt e u-hodh ne Bullgari,1m dimeroj. Nga kamja c' i mbet udhe-vet humbi me teper se 2 mije lira. 1\1eee kish plage me zemel' te mirte ghakune te birt nder' ata tyrete muhadshire,vjet u-hodh n' ata vende, dhe andej nelIIaeedhoni e Shciperi, dM ne vjeshtete fundit u-hoth ne Greei 1msot e mun-dojne Grekerit e fellicur ne vent ee t' indihin. - U-lumte, 6 Greker! i haruatata pesimet ee shtypeshit nga 'ryrcia !Tani kerkoni te behi me tirane se Tyr-eit, po ehpejt do te no. e miri te keeen » .

Shenime.

~. ' e kemi kurre mpshehur te II Alba-

. nia!! merine f,' one kundre Z. Der-. vish Rime. J 0 ce kishim nofie ghe

kundre tij, po no. dukej se udha politikee tij s' ish e mire. Tani ee e shohim se siper Turcet, si per Tataret-Bullgare, siper ghith' armicte, flet fialet ce duMn,no. vi en gezim t' a flOhim per Sheipetare per atdhetar te vertete. Dervish Himaeshte fi' 0.30 vietsh, fieri zemer-forte ce

s' di as eh' do me thene te lodhur aseh' eshte ndalimi. Ron te Geneve endzier fie flete nen' emer L' ALBANIE,ghysma tureisht, pune ci 1m rendesire,se me ate ane do te mundje t' u-mbushjekoken Sheipetarere ei s' dine te ken-dojne sheip.

** *No. vien kec te thomi se Ceveria Ita-

liane, per t' i peleyer Tureise, shpuri ne

Page 15: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

H 77ALBANIA

kufi te mbreterise Dervish Himen, itsili ish ne Napel per Mbledhien ueShcipetaret e atieshme kishin bere. Fla-sim me ghate per kete pune te piesafrenghishte.

** *Rada nga ch' vent i Shciperise e kish

refien ? Ne kete. pyetie ndofta munt tep.erghighemi duke thene se munt t' isha llga Radati a nga Radani, dy katundekrejt shcipetare te ndodhure ne mes tePermetit e te Konitses. Radani nghanace me teper te jete vendi i stel'ghy-sheve te viershetorit, sa shcip Rada eshkruante emerin e tij Radal1e. Po teghitha keto jane hypothese, e jo meteper.

ED.

Shcipetaret ne Frantse.

f(-; E mik freng, na shkruan nga

<V Parisi:. .

II Ketu, si e shoh, Shcipetaretbota i sheh me sy te lige. Armenet edheBullgaret vene duke thene se Shcipe-taret jane t' eger e s' duan kryecitie ))'

Drectori i « Alba,nies », i u-perghighme fie letre, nga e tsila citim keto fiaIe':

« Bullgaret edhe Armenet thone ver-tet, Shcipetaret s' duan fie kryecitie ci,sot per sot, s' do t' i perfitoje pervech'ratar-Bullgarit. Sa per t' eger, Bul1ga-ret e dija ce s' kane turp te flasin ashtu.POI' Armenet s' i dija ace kodoshe:

S' kane turp ? vdica se ceshuri. Ch' kan'Armenet me Shciperine ? Munt te thom

emerate sa e saShcipetareve ci shpetuanArmene nga vdekia. - Zot, fajin eShciperise me te madhin, te ju a refejune : Shcipetaret s' kane te hol1a fie, .kase kombetare per te paguar cenat egazetave te Parisit te lehin per te miret' one. Ate faj kane Shcipetaret ! »

Notes Politiques.

l~ N nomme Malet, ancienprecepteur

~ du roi Alexandre de Serbie, pu-bliait il y a quelques mois, dans Ie

Correspondant, une sorte de requisitoirecontre les Albanais. Malet avait la pre-tention d'y etablir que les Albanais,feroces et tortionnaires, exterminentmethodiquement les Serbes doux etpaisibles. Oe brave gar«on pouna ajou-

. tel' une bel1e conclusion it son article:ces officiel's albanais qui, de sang-froid,ont ext ermine dans Ie konak de Bel-grade toute une dynastie, sabre unefemme, mutile et defenestre des cada-vres, sans qu'un seul de leurs compa-triotes ait esquisse un geste de de goutou simplement de desapprobation, cesofficiers ont illustre d'un exemple carac-teristique Ie degre de civilisation dupeuple albanais;

>I:

* *

La PalllJ!Iall Gazette concluait p,insiun article sur les evenements de Serbie :« N OUSnous demandons naturellementsi l'on peut appeler Ie peuple serbe un

Page 16: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

78 HALBANIA

penple civilise, et nons repondons sanshesiter : Non! - Les Anglais feraientmieux de reserver leur pitie pour d'au-tres causes que celles de ces peuples soi-disant chretiens qui valent certes beau-coup moins que les 'rurcs. N ous enavons sonpe (sic) a la fin de tous ces mas-sacres. »

O'est Ie jugement Ie plus raisonnablesur la boucherie de Belgrade. V oicimaintenant Ie plus piquant:

Quelques journaux «socialistes »franyais ont critique Ie mariage du roiAlexandre avec une femme de conditionmodeste! Les mesalliances effarouchentces d'Hozier en blouses.

V oiliL l' Almanach de Gotha prevenu :s'il avait besoin de redacteurs, il n'au-rait qu'a s'adresser aux blousards duparti ouvrier franyais.

** *

« On comprend que certains journa-listes s'acharnent sur les victimes, dit laSaturday Review. La dynastie des Obre-novitch etant exterminee, il n'y a plusde pourboires Ii esperer de ce cote-lit ».O'est vrai. Aussi, laissons les journalis-tes,et voyonsce quelesSerbes eux-memesdisent. Des accusations qu'ils portentcontre leur roi bien-aime d'hier, une aumoins est tres serieuse : c'est qu'Alexan-dre aurait dil etre d'une intelligenceexceptionnelle. En effet, dans tout au-tre pays, il suffit qu'un souverainsoit anime d'une affection sincere pourson pays; si, cependant, il s'agit d'unpays de demi-sauvages, sans education

politique, sans culture et sans intelli-gence, il est indispensable que Ie bergersoit un genie. Les Serbes ne se :fiattentpas: rendons-leur cette justice,au moins,ils se connaissent.

** *

Oette boucherie de Belgrade met unefois de plus en relief, d'une manieresaisissante, la morale de notre epoque.

Oe qu'on approuve, ce qu'on admire,c'est le suedes. La tentative de Belgrade,avortee, e11t ete unanimement declareeune tentative d'assassinat, un coup;reussie, ce n'est plus un coup, c'est uncoup el'Etat. Les assassins arretes Iitemps et avouant toutes les complicites,Pierre Karageorgevitch etait conduit,menottes e,n mains, Ii la frontiere suisse,emprisonne peut-etre, deshonore certai-tement ; les assassins ayant reussi leurinfame besogne, saluons bien bas SaMajeste Pierre Im:,et n' osons pas insinuer

d' odieuses calomnies..

'!'*" *

Maintenant - et c'est lit au nousvoulions en venir - examinons brieve-

ment Ie contre-coup probable de cesevenements sur les Balkans en general,et plus particulierement sur l' Albanie.

1. Les peuples des Balkans, qui sefont de la royaute la plus haute idee,seront singulierement impressionnes enconstatant qu'un acte de brigandageferoce peut mener au trone. O'est doneune preparation Ii tous les irrespects et it

Page 17: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

H 79ALBANIA

I

Ii

tous les desordres, soit en Bulgarie, soiten Grece ou ailleurs.

II. Les inquietudes deplorables dusultan ne feront que devenir plus som-bres et plus intenses. On peut s'attendreit un redoublement de mesures ri-gourenses et de persecutions. en Tur-qme.

III. Enfin, Ie roi Alexandre etait, onpeut 1'admettre,- un chef d'Etat aux qua-lites peu remarquables. II en avaitune cependant : il Mait pacifique. IIsemblait avoir compris qu'un petitpays comme la Serbie, anemie finan-cierement et militairement, joueraitgros jeu en se lanyant dans des aventu-res. Pierre, au contraire, 1'homme de lasoldatesque et de ces soi-disant radicauxqui, en Serbie, representent Ie patrio-tisme « pompier », irreflechi et agressif,Pierre se signalera par ses tentativesd'arracher'it l' Albanie ce que les Serbesappellent la « Vieille Serbie ».

Done, de toutes fayons, ce changementde regne en Belgrade constitue undanger no Llveau pour la paix dans lesBalkans.

M. N. N. Nacio, Ie patriote albanaisbien cOlmu, qui reside it Bucarest, vientde reprenrlre la publication de son jour-nal « Shkipetari ». L'organe de 1\1:.N acio est ce que doit etre en ce momenttoute parole vraiment albanaise : unevigo'ureuse protestation contre l'intru-sion' bulgare en Albanie.

1\1.N acio a lutte durant vingt ans

contre les intrigues grecques dansnotre pays. De notre cote, nous avons,on Ie sait, peu menage les Grecs. Noussommes donc heureux de constater quelV1.N acio est d'accord avec nous pourpenser que Ie centre dti danger pour

l' Albanie s'.est deplace, et qu'il n' est plusit Athenes, mais it Sofia. Si les Bulgaresde Macedoine se maintenaient dans lalimite de leurs droits, on peut affirmerque pas un Albanais ne leur serait hos-tile. l\fais en presence ,de leur politiqued'agression et d'accaparement, les Alba-nais ne doivent pas pel'dre leur temps itescarmoucher contre les Grecs, mais aubesoin s'unir it ceux-ci pour repousserl' ennemi commun : lc J.llantchon slavisede l}Iacedoine.

F. B. K.

UN PHILOSOP(iE ALBANAIS AU

XVle SIECLE.

NICOLAS-LEONIC THOMAEUS

HI. NOTICE SUR SON FRERE.

ctII n'eut point ete inferieur it notre

1:Thomaeus, s'il eut vecu autant quelui ; mais il mourut jeune, et il eut

neanmoins Ie tems de sentir bien des.miseres : ses jours furent courts et mau-vais. Raportons ce qu'en a dit Vale-rianus. Bartolomeum Lconicnm cogno-mento Fuscum agnovistis, C1~jUSinge-nium, ct absolutissimam eruditionem om-nes admirabamul'. Is dun' Patavinwrn

Page 18: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

80H

.ALBANIA

bellum, et totius ejus regionis desolatio-nem, incendiaque devitasset, Romae ali-quandiu 'fuit, sed, cilm neque hic otium,qtiod sibi proposuerat, reperisset, in Cas-sinatem recessit solitudinem, facta illi aloci illius mmiachis, quiescendi copia;sed, dum hic sperat scripta sua luculen-tis sima maturare, et immortalem sib~ glo-riam compal'are, paucis postquam illucsecesserat diebus, rapidissima correptusfebri, cttm aJgrotasset gravissime, valetu-dinis ejus violentia sublatus est: futurtlsdubio procul Leonico Thomeo germano

0fratri non inferior, si fata eum diutiusin vita esse voluissent. (Pier. Valerianus,de Literatorum Infelicitate, Libr. iI,pag. m. 84.)

PIERRE BAYLE.

Un mariage albanais a Venise.

I\:tOUS Ii.

sons da~s Ii Gaz.eetta di Ve-

1"'1 nezia Ie manage de notre com-o

patriote Georges Sotirin, archi- 0

tecte avec Ia Contessina Bianca Querini,)

fiUe du N H. cav. Nuzio Querini. Laceremonie religieuse a ete Mnie

0

parMgr Paganuzzi, et les formalites civilesconduites par Ie maire comte Grimani.Les temoins etaient: Ie chevalierTzikos,un noble enfant de l'herolque Souli, bienconnu parson ardent patriotisme alba-nais . Ie cap itaine comte Carlo Valier;,

.Ie comte Piero Foscari, et M. FranyOlSGalup, de Trieste.

0 .La jeune mariee est la smur de l'm-o fortune lieutenant de vaisseau Fran-

cesco Querini, qui a peri au Pole Nord.«U-trashegofshin e u-mpIakshin !»

Page 19: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

--..........

J.,.

To the Editor of the "ALBANIAN REVIEW"

4, Oakley Crescent, City Road, E. C.,

London.

Page 20: elmuajpermuaj. rait tous les mois. - galabri.com · Ii!JI puntoriipaa diishem s'kaa ac dashtnii saai1ypotperAtdhee t' vot,par asht maashum port' u-binne pOl'atat'diishem, t'tsillet

SHKURTORE .. SOMMAIRE

---..-----

l\faji.

Neringrenes te bardhe.

Fundi i Botes.

l\1aresira te pasursh.

Me mire te kete mustace neriu? A-pome mire t'i ruaj?

Shcyptaret e Arbneshyet. Preje prof.Tllllio Erber: VORFD[JJ{AGIIINI.

Instituti femnuer i.

tsetines' e konkor-dati i Knauit me papen : N[ KATOLIK.S~CYPTARE.

.

Zani preje Arbneshvet: DIALI PIU,:,igARBNESHV:B:T.

E 500-ta vietesie e Skenderbeut.

LBtre nga l\fisiri: SIlClPETAIl, A'rDIlETAR,

OltTITODHOK'!, A~Tl-S[,LA v.

Kange : JAKIN SHKODR.\.

Horlleku i l\Ialit-l'-Zii : Rl~.

Neper Gazetat Shcipe.

Shenime : ED.

ShGipet~ret. Iie Prantse.

Notes politiques.

Un philosophealbanais au XVI"siecle.

Nicolas - Leonie Thomaeus : PIERImBAYLE.

..

Un mariage albanais it Venise.7. .

"\' ~

Bruxelles. Vromant & Co, Imprimeurs.

\