uis mas… · web viewemnene i de to første studieårene er på 10 sp. de går over en periode på...

Universitetet i StavangerInstitutt for førskolelærerutdanning

STUDIEPLAN 2010 - 2014

Master i barnehagevitenskapMaster in Early Childhood Education Science

Emnekode: M-BAHAVIT

Institutt for førskolelærerutdanningDet humanistiske fakultetetUniversitetet i StavangerN- 4036 STAVANGER

Godkjent av dekan: 30. april 2010 Sist revidert: 20. mai 2011

Innholdsfortegnelse:

Master i barnehagevitenskap.......................................................................................................32. Barnehagen i dag – barns kultur, lek og læring, 10 sp..............................................103. Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse, 10 sp....................................................134. Estetikk i små barns liv, 10 sp..................................................................................165. Matematikk- og naturfagdidaktikk i barnehagen, 10 sp...........................................196. Arbeid med de yngste barna i barnehagen, 10 sp.....................................................227. Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp............................................................258. Forum, 5 sp...............................................................................................................299. Masteroppgaven, 35 sp.............................................................................................31

2

Master i barnehagevitenskapMaster in Early Childhood Education ScienceEmnekode: M-BAHAVIT

Studiets artDette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap.

Antall studiepoeng og årMastergraden har120 studiepoeng, og er et fireårig deltidsstudium.

Målgruppe og opptakskravMastergrad i barnehagevitenskap er rettet mot førskolelærere og andre som har en relevant bachelorgrad:

- treårig førskolelærerutdanning - bachelor, førskolelærerutdanning- cand. mag. og annen relevant utdanning av minimum 3 års omfang, som er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp

BakgrunnSom universitet med førskolelærerutdanning har vi som intensjon å bidra til en utvikling av et tverrfaglig førskolepedagogisk forskningsmiljø. Et overordnet mål med Master i barnehagevitenskap1 er å styrke tverrfaglig profesjonsforskning og forskning på praksis. Pedagogikk vil, sammen med øvrige fagområder innen det barnehagevitenskaplige feltet, danne en tverrfaglig basis i masteren.

Studiet kvalifiserer for ulike typer av arbeid i etater som arbeider med pedagogiske tilbud for de yngste barna (0-8 år). Den kvalifiserer for arbeid i høyere utdanning, videregående skole, fylke, kommune og andre instanser. Masterstudiet danner grunnlag for videre PhD-studier bl.a. innen det barnehagevitenskaplige feltet. Faglige og didaktiske perspektiver vil skape en naturlig tilknyting til aktuelle fagområder og disipliner. Masteren har et tverr- og flerfaglig perspektiv. Derfor er det naturlig at det barnehagedidaktiske perspektivet står sentralt, som et nav i det barnehagevitenskaplige hjulet som masteren utgjør.

Den ekspansjonen som barnehagefeltet og profesjonsutdanningene nå er inne i gjør feltet til et svært viktig forskningsområde. I et samfunnsmessig perspektiv har barnehagen etter hvert fått økende betydning og oppmerksomhet ikke minst i forbindelse med det politiske målet om full barnehagedekning og med diskusjonen rundt maksimalprisordning. Fokus er også lagt på forhold knyttet til familie-, likestillings-, inklusjons- og utdanningspolitikk i et demokratisk og globalt perspektiv.

Norsk barnehagepolicy får god omtale blant annet for å ha en helhetlig tilnærming til læring og omsorg, god kvalitet for alle aldersgrupper, og at det er utarbeidet felles rammeplan for 1 Med barnehagevitenskap mener vi forskning og systematisert erfaring på relevante perspektiver innen barnehagefeltet, sett ut fra aktører i barnehagen, samt fra et samfunns- og utdanningsperspektiv.

3

barnehagene2. I et internasjonalt perspektiv etterlyses imidlertid kunnskap om ulike særtrekk ved den norske og nordiske barnehagekulturen, da det finnes overraskende lite forskning som retter seg mot hverdagen i barnehagen, og barnehagens indre liv3. Forskning på barnehagefeltet er av både nasjonal og internasjonal interesse og betydning. Ny kunnskap om barnehagens innhold og kvalitet knyttet til realiseringen av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er helt sentralt i dagens utdanningsfelt.

Mastergrad i barnehagevitenskap har altså høy samfunnsmessig relevans, og intensjonen er å bidra til å høyne forsknings- og utviklingskompetansen på feltet.

LæringsutbytteEtter fullført studium skal studentene gjennom faglig og forskningsmessig fordypning:

- ha innsikt i og kunnskap om teoretiske og praktisk problemstillinger innen mastergradsstudiets faglige, tematiske områder

- være kvalifisert for ulike typer arbeid i institusjoner som arbeider med pedagogiske tilbud for de yngste barna i utdanningsløpet

- ha innsikt i og kunnskap om vitenskapsteori, etikk og forskningsmetoder, og kunne gjøre bruk av dette i et selvstendig forskningsarbeid

- ha kunnskap og erfaringer i å arbeide med forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagesektoren

Undervisnings- og læringsformer Barnehagen kan forstås som en lærende organisasjon, der læring og kompetanseutvikling hos barn og personale i forskende fellesskap er viktige bærebjelker. Ulike faglige, pedagogiske, didaktiske og samfunnsmessige perspektiv vil derfor være gjennomgående i alle emnene. I hvert av emnene vil vi belyse ulike relevante metodeperspektiv. I undervisningen i emnet vil vi tilstrebe nærhet mellom teori og praksis gjennom utstrakt bruk av eksempler og observasjoner.

Arbeidsformene i masterstudiet vil være varierte, og innbefatter seminarer, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner, individuelle litteraturstudier og refleksjon over egne skriftlige tekster.

Det kreves gjennomgående høy studentaktivitet i alle emnene. Emnene vil bli organisert i obligatoriske samlinger.

Det vil forgå løpende studentevalueringer, og det skal gjennomføres en skriftlig sluttevaluering i alle emner. Ved slutten av masterstudiet vil vi foreta en evaluering av studiet som helhet.

2 (http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/070021-210083/dok-bn.html )3 OECD (2001). Starting Strong – Early Childhood Education and Care. Paris: OECDPublishingOECD (2006). Starting Strong II – Early Childhood Education and Care. Paris: OECDPublishingGulbrandsen, L. , Johansson, J.-E. & Dyblie Nilsen, R. (2002). Forskning om barnehager: en kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd, Område for kultur og samfunn.

4

http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/070021-210083/dok-bn.html

Emnekombinasjoner:- Barn, barnehage og samfunn, 10 sp. - Barnehagen i dag – barns kultur, lek og læring, 10 sp.- Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse, 10 sp.- Estetikk i små barns liv, 10 sp. - Matematikk- og naturfagsdidaktikk i barnehagen, 10 sp. - Arbeid med de yngste barna i barnehagen, 10 sp.- Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp. - Forum i tilknytting til masteroppgaven, 5 sp.- Masteroppgaven, 35 sp. totalt med Forum, 40 sp.

Semester

1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår1.semester Høst

2.semesterVår

3.semesterHøst

4.semesterVår

5.semesterHøst

6.semesterVår

7.semesterHøst

8.semesterVår

Barn, barne-hage og samfunnMBV10012 uker

Barnehagen idag – barns kultur, lek og læringMBV110 4 uker

Barnehagen i dag – barns kultur, lek og læringMBV1108 uker

Barn, kommuni-kasjon og tekstkompe-tanseMBV14012 uker

Estetikk i små barns livMBV13012 uker

Matema-tikk og naturfag-didaktikk i barnehagenMBV1504 uker

Matema-tikk og naturfag-didaktikk i barnehagenMBV1508 uker

Arbeid medde yngste barna i barnehagenMBV12012 uker

Vitenskaps-teori og forsknings-metodeMBV16016 uker

Vitenskaps-teori og forsknings-metodeMBV1606 uker

ForumMBV170 6 uker

ForumMBV1706 uker

Master-oppgavenMBVMAS 18 uker

Master-oppgavenMBVMAS 20 uker

30 studiepoeng 30 studiepoeng 25 studiepoeng 35 studiepoeng

Emnene i de to første studieårene er på 10 sp. De går over en periode på 12-14 uker og avsluttes med en egen prøving. I det tredje studieåret er det første emnet på 20 sp. lagt til høst og vårsemesteret. Det er lagt over en periode på 22-24 uker. Forum med 5 sp. og oppstarten på mastergradsoppgaven ligger i vår- og høstsemesteret (i det fjerde året), og tilsvarer til sammen en tid på 12-14 uker. Høst og vårsemesteret i det fjerde året er forbeholdt arbeidet med masteroppgaven og muntlig prøve. Totalt er mastergradsstudiet på 120 sp. Samarbeid med andre masterstudier og utdanninger på masternivå gir mulighet til å søke om innpasning av eksterne kurs.

5

Arbeidskrav Det kreves aktiv deltakelse i seminarer og aktiviteter i alle emnene. Hva som er obligatorisk undervisning skal framgå av semesterplanen. Studentene skal gjennomføre ulike typer av skriftlige og/eller muntlige arbeider. Det framgår i hvert av emnene om det gis bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer på arbeidskravene.

Prøving Hvert av emnene avsluttes med en prøving. Den avsluttende prøven med mastergradsoppgaven er lagt til vårsemesteret i det fjerde studieåret. Mastergradsoppgaven vurderes med bokstavkarakterer (A-F). A er den høyeste karakteren på skalaen og F er ikke godkjent.

SamarbeidVåre partnerinstitusjoner i forskningsnettverket Barnehageliv4 er Høgskolen i Oslo, Dronning Maud Minnes Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim og Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. Begge har opprettet Mastergradsstudier rettet mot barnehagefeltet, og vil være naturlige samarbeidspartnere i Master i barnehagevitenskap. Vi har i forskningsnettverket også et samarbeid med Høgskolen i Oslo for en videre utvikling av det barnehagevitenskaplige forskningsfeltet, samt samarbeid nordisk og internasjonalt blant annet med Universitetet i Göteborg, og med forsknings- og førskolelærerutdanningsinstitusjoner i andre europeiske land som Belgia, Nederland, Irland og Spania. IFU har også samarbeid med flere land utenfor Europa, som for eksempel Australia og New Zealand.

4 http://www-lu.hive.no/barnehagesenteret/barnehageliv/index.htm

6

http://www-lu.hive.no/barnehagesenteret/barnehageliv/index.htm

1. Barn, barnehage og samfunn, 10 sp. Emnekode: MBV100

Semester Emnet ligger i høstsemesteret i første studieår.

StudierettStudiet er åpent for studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap.

Anbefalte forkunnskaperIngen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt.

Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene ha:

- forståelse for historiske og aktuelle ideer innenfor barnehagefeltet- forståelse for hvordan kulturelle verdier og forventninger påvirker syn på barn og

barnehageutviklingen nasjonalt og internasjonalt- didaktisk kunnskap- kunnskap om læreplanteori og læreplanpraksis- innsikt i forholdet mellom forskning, samfunnets rammer og praksis- evne til å gjennomføre kritisk dokumentanalyse

InnholdI dette emnet skal studentene gjøre seg kjent både med historiske og nyere perspektiver på barn og barndom i aktuelle institusjons- og samfunnskontekster.Kunnskap om samfunnets rammer, aktuelle læreplaner, styringsdokument og ulike didaktiske perspektiver er sentrale innholdsområder. Videre er barnehagens historie og rolle i ulike kulturelle kontekster fram til i dag et tema. Barndomssosiologi og barns hverdagsliv i barnehagen hører også med til innholdsområdene i emnet.

ArbeidsformerDet vil være ukentlige forelesninger og seminarer med diskusjoner, analyser av læreplaner og andre nasjonale dokument, samt av forskningsbaserte publikasjoner. Et oppgaveseminar vil også inngå.

Arbeidskrav Studentene skal delta aktivt i seminarer og andre aktiviteter. Det inngår et gruppearbeid av én ukes varighet som skal ende i en muntlig presentasjon på inntil en halv time. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et selvvalgt tema med relasjon til litteraturen. Arbeidet vurderes med bestått / ikke bestått. Dette arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

7

PrøvingEn individuell skriftlig hjemmeoppgave med et omfang på én ukes arbeid. Oppgaven skal ha et omfang på 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått /ikke bestått.

Pensumlitteratur Alvestad, M., & Pramling Samuelsson, I. (1999). A Comparison of the National Preschool

Curricula in Norway and Sweden. I Early childhood Education Research & Practice. Vol.1 No 2: Fall 1999, (s.1-12 ). 12 s. (http://ecrp.uiuc.edu/v1n2/index.html)

Alvestad, M. (2004). ”Den är guld värd - en källa att ösa ur!” Svenske førskolelærarar om sentrale aspekt ved den svenske nasjonale planen. Nordisk Pedagogik, 2/2004, (s. 147-161). 12s.

Alvestad, M. & Duncan, J. (2006). “The value is enormous - It’s priceless I think!” Preschool teachers’ understandings of the Early Childhood Curriculum in New Zealand - A comparative perspective. International Journal of Early Childhood, 38:1, 2006, 31-45. 14s.

Corsaro, W. A. (2005). Collective Action and Agency in Young Children’s Peer Cultures. I Qvortrup; J. (red.). Studies in Modern Childhood. Society, Agency, Culture. Basingstoke: Palgrave, (s. 231 – 246). 15 s.

Cunningham, H. (1996). Barn og barndom fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam Gyldendal, (s. 181 – 198). 17 s.

Goodlad, J. I. (1986). Coda: The Conceptual System for Curriculum Revisited. I B.B. Gundem (Red.), Om læreplanpraksis og læreplanteori. Kompendium 3/1986. Det pedagogiske studiet, Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo, (s107-127). 20 s.

Gundem, B. B., & Hopmann, S. (1998). Didaktik meets curriculum: Towards a New Agenda. I B. B Gundem & S. Hopmann, (Red.): Didaktik and/or Curriculum. New York: P. Lang, (s. 331-349). 18 s.

James, A., Jenks, C., & Prout, A. (1999) Den teoretiske barndom. København: Gyldendal, (s. 9 – 34, 55 – 142, 174 –205). 133 s.Johansson, J.-E. (2004). Friedrich W. A. Fröbel: Fritt tänkande och samhandlande barn. I K.

Steinsholt, & L. Løvlie (Red.) Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, (s. 260 – 272). 13 s.

Johansson, J. E. (2007). Familj, natur, fabrik, laboratorium eller verkstad – vart går barnehagepedagogikken i dag? I T. Moser & M. Röthle (Red.), Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.

Kjørholt, A.T. (2005). The Competent Child and the right to be oneself; reflections on children as fellow citizens in early childhood centre. I A. Clark, A. T. Kjørholt & P. Moss, (Red.) Beyond Listening. Children’s perpectives on early childhood services. Bristol: The Policy Press, (s. 151 – 173). 22 s.

Klafki, W. (1998).Characteristics of Critical- Constructive Didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann, Didaktik and/or Curriculum, New York: P. Lang. (s. 307-327). 20 s.

Korsvold, T. (2005). For alle barn! Barnehagens framvekst i velferdsstaten. 2. utg. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 1, 3, 5, 8) 100 s.

Kristjansson, B. (2006). The Making of Nordic Childhoods. I J. Einarsdottir & J.T. Wagner (Red.). Nordic Childhoods and Early Education. Philosophy, research, Policy, and

8

http://ecrp.uiuc.edu/v1n2/index.html

practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Greenwich, Connecticut: IAP Information Age Publishing Inc, (s.13-38). 25 s.

OECD (2006). Starting Strong II Paris: OECD, (s. 57- 69, 125 – 152 ). 39 s. (http://miranda.sourceoecd.org/vl=2298694/cl=13/nw=1/rpsv/~6682/v2006n9/s1/p1l).

Reid, W. A. (1998). Systems and Structures or Myths and Fables? A cross-Cultural Perspective on Curriculum Content. I B. B. Gundem & S. Hopmann (Red.): Didaktik and/or Curriculum. New York: P. Lang, (s. 11-25). 13 s.

Rhedding Jones, J. (2007). Kritiske perspektiver på barnehagens læreplan og nasjonale strategidokumenter. I T. Moser & M. Röthle (Red.) Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.

Schwab, J. J. (1986). The Practical 4. Something for Curriculum Professors to do. I B. B. Gundem (Red.), Om læreplanpraksis og læreplanteori. Kompendium 3/1986. Det pedagogiske studiet, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, (s. 201-229). 28 s.

Vallberg Roth, A. C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur (kap 1- 4), 65 s.

Westbury, I. (1998). Didaktik and Curriculum Studies. I B. B. Gundem, & S. Hopmann, (Red.): Didaktik and/or Curriculum, (s. 47-69). 22 s.

Annen relevant litteraturJackson, P.W. (1996). Conseptions of curriculum and curriculum specialists. I P.W. Jackson

(red.). Handbook of research in curriculum. New York: Macmillan, (s. 3 - 37). 34 s.Liedman, S.E. (1989). Om ideologier. I S.E. Liedman & I. Nilsson (Red). Om ideologi och

institution. Göteborg: Arachne, Institutionen för idè- och lärdomshistoria. Göteborgs universitet, (s. 7-23). 16 s.

PrivatisterEmnet er ikke åpent for privatister.

StudiepoengreduksjonDet gis ingen studiepoengsreduksjon.

StudentevalueringStudentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering.

Ansvarlig fakultet og instituttDet humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning.

9

2. Barnehagen i dag – barns kultur, lek og læring, 10 sp. Emnekode: MBV110

Semester Emnet ligger i høst og vår semesteret i første studieår.



Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene ha:

- kunnskap om lek i historisk perspektiv- kunnskap om leketeorier og læringsteorier, og om aktuelle perspektiver som finnes

på disse områdene i dag- kunnskap om forholdet mellom barns lek og læring - dybdekunnskaper om den betydning lek og læring gjennom lek har for barns

utvikling- kunnskap om observasjon og analyse av barns lek og læring sett i relasjon til

læreplaner- forståelse for den betydningen kultur og kjønn har på lek- evne til å reflektere over sammenhengen mellom lek og læring og implikasjoner for

forskning og praksis

InnholdHovedintensjon i dette emnet er å utfordre og gi studentene muligheter til å utvikle dybdekunnskap om lek og læring. Studentene skal bli kompetente til kritisk å studere rammer, forskning og praksis knyttet til lek og læring. De skal også kunne studere forholdet mellom lek og læring. Synet på barns lek og læring har skiftet opp gjennom tidene. Emnet fokuserer på nyere teorier og forskning om barns læring og lek i en barnehagekontekst, samt nyere antropologisk forskning. Aktuelle framtidige forskningsoppgaver på dette området vil bli diskutert.

Leken er historisk sett en grunnleggende del av den norske og europeiske barnehagehistorien. Problematiseringer og kritiske refleksjoner over forholdet mellom lek og læring i en barnehagekontekst står sentralt i dette emnet.

ArbeidsformerI dette emnet vil det bli brukt studentaktive og varierte arbeidsformer som seminarer, forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner samt analyser av barn i lekesituasjoner.

10

Arbeidskrav Det forventes aktiv deltakelse i seminarene. Det inngår et gruppearbeid av én ukes varighet som skal ende i en muntlig presentasjon på inntil en halv time. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et selvvalgt tema med relasjon til litteraturen. Arbeidet vurderes med bestått / ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

PrøvingEn individuell skriftlig hjemmeoppgave beregnet på én ukes arbeid. Oppgaven skal ha et omfang på inntil 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått.

Pensumlitteratur Alvestad, M. (2004). Preschool teachers’understandings of some aspects of educational

planning and practice related to the National Curricula in Norway. International Journal of Early Years Education, Vol 12, no.2, June 2004, (s. 83-97). 14 s.

Alvestad, M., Duncan, J. & Berge, A. (2009). Atearoa New Zealand preschool teachers’ understandings of some aspects of educational planning and work related to the National Curricula Te Wãriki. In New Zealand NZ Journal of Teachers’ Work, Vol 6, Issue 1, 3-19. 17 s.

Alvestad, M. & Berge, A. (2009). Svenske førskolelærere om sider ved læring i planlegging og praksis – sett i relasjon til den nasjonale læreplanen. In Nordisk Barnehageforskning, vol 2, nr.2 , 57-68. 11 s.

Berge, A. & Alvestad, M. (2007). Å bygge bro mellom barnehage og skole. I: Moser, T.& Röthle, M. (red.) Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. 15 s.

Grindberg, T. (1999). Med bevegelsesleken i sentrum. I Kibsgaard, S. & Wostryck, A. (red). Mens leken er god. Oslo: Tano –Aschehoug. (s. 224-241). 17 s.

Johansson, E., & Pramling Samuelsson, I. (2009) To Weave Together – Play and learning in Early Childhood Education. Australian Research in Early Childhood education. Journal of Australian Research in Early childhood education, 16 (1), 33-48. 15 s.

Johansson, E. (2007). Morality and Gender – Preschool Children’s Moral Contracts. In O. N. Saracho & B. Spodek (Eds.), Contemporary Perspectives on socialization and social development in early childhood education, (pp. 267-300). Vol. 7. Charlotte, NC: Information Age publishers. 23 s.

Johansson, E., & Pramling Samuelsson I. (Eds.) (2003). Barns perspektiv och barnperspektiv i pedagogisk forskning och praxis. [ Children’s perspective and child perspectives in research and education] Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2) 140 s. http://www.ped.gu.se/biorn/barnperspektiv/

Klerfelt, A. (2004). Ban the computor, or make it a storytellig machine. Bridging the gap between the children’s media culture and pre-school. Scandinavian Journal of Educational Research, 48(1). 73-93. 20 s.

Löfdahl, A. (2005). 'The funeral': A study of children's shared meaning-making and its developmental significance. Early years, 25 (1), (s. 5-16). 11 s.

11

Mauritzson, U., & Säljö, R. (2003). Ja vill va Simba å du ä Nala - Barns kommunikation och koordination av perspektiv i lek. I E. Johansson & I. Pramling Samuelsson (Red.), Barnehagen - barnas første skole (s. 159-196). Oslo: Pedagogisk forum.

Pramling, I. (1996). Understanding and Empowering the Child as a Learner. I D. Olson & N. Torrance. (Red), Handbook of Education and Human Development: New Models of learning, teaching and schooling. Oxford: Basil Blackwell. 25 s.

Qvarsell, B. (2010) Den problematiska och nödvändiga leken. I M. Jensen & Å. Harvard, Leka för att lära. Utveckling, kognition och kultur. Lund: Studentlitteratur.

Rhedding-Jones, J. (2003). Questioning play and work, early childhood and pedagogy. I D. Lytle (Red.) Play and educational theory and practice (pp. 243-254). Westport, CT: Praeger, (s. 243-254). 11 s.

Sawyer, R.K. (1997). Pretend play as improvisation. Conversation in the pre-school. Mahwah, NJ: Erlbaum, (s. 10-110). 100 s.

Siraj-Blatchford, I.(2007). Creativity, Communication and Collaboration: The identification of Pedagogic Progression in Sustained Shared Thinking. Asisa pacific Journal of Research in early childhood education, 1(2), 3-23.

Smith. A. (2009). A case study of learning. Architecture and reciprocity. International Journal of Early Childhood, 41(1), 33-49.

Steinsholt, K. & Sommerro, H. (2006). Improvisasjon – det å være til stede når noe skjer. I Steinsholt, K. & Sommerro, H. (red.). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: DAMM & SøN AS, (s. 9-22). 13 s.

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds. I Steinsholt, K. & Sommerro, H. (red.). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill . Oslo: DAMM & SøN AS, (s. 23-43). 21 s.

Ødegaard, Eriksen, E. (2007). Mellom frykt og fryd. Spenning i meningsskaping i fortellinger om julenissen. Nordisk Ministerråd. BIN-Norden.

http://net.cvusonderjylland.dk/bin/?BINs_online_publikationer:B%F8rn_%26amp%3B_kultur%26nbsp%3B%96_i_samfund%3F

Annen relevant litteraturLevy, J. (1978). Play behavior. Florida: Robert E. Krieger Publishing Company, (kap 1-4). 71

s.Sutton-Smith, B. (1997) The ambiguity of play. Cambridge Mass: Harvard University. (Kap 1,

2, 3, 5) 65 s.


StudiepoengreduksjonDet gis ingen studiepoengreduksjon.



12

3. Barn, kommunikasjon og tekstkompetanse, 10 sp. Emnekode: MBV140

Semester Emnet ligger i vårsemesteret i første studieår.



Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene:

- ha gode kunnskaper om barns bruk av språket, særlig knyttet til samtale og fortelling- ha gode kunnskaper om barns språktilegnelse, særlig knyttet til norsk som

andrespråk- ha gode kunnskaper om barns utvikling av verbal og visuell tekstkompetanse- ha ferdighet i å analysere og forstå for tekster av barn og tekster for barn- kunne legge til rette for at samspillet omkring språk og tekst i barnehagen utvider

barnas tekstkompetanse- kunne ivareta de tospråklige barnas behov for tilrettelegging i møtet med tekster i

barnehagen- ha forståelse for verdien av barns egne språklige og kulturelle ytringer- være bevisst hvilke estetiske, etiske og kulturelle verdier som formidles gjennom

tekster for barn

Kurset skal gi studenten et solid grunnlag for å arbeide med barn, språk og tekst i en barnehagekontekst.

InnholdHovedvekten i dette studiet ligger i hvordan barn utvikler tekstkompetanse. Kurset tar opp tre delemner: tekster av barn, tekster for barn og barn som fortolker av tekst. Studiet har et samtidsperspektiv der språklig og kulturelt mangfold er viktige aspekter. Med barn menes i denne sammenhengen barn i barnehagealder og opp mot 8-årsalderen.

Studiet har et praktisk sikte idet det skal gi studentene et bedre grunnlag for å tilrettelegge arbeidet med språk og tekst i barnehagen. Men det har også et teoretisk sikte idet det skal gi studentene kjennskap til forskningsmetodikk som en forberedelse for deres eget vitenskapelige arbeid med masteroppgaven.

Tekster av barn omfatter samtaler mellom barn, barns fortellinger og overleverte barnekulturelle ytringer. Det hører også med teori om barns språktilegnelse generelt og tilegnelse av norsk som andrespråk spesielt.

13

Tekster for barn omfatter i dette studiet nyere bildebøker og film. Studentene legger opp et antall primærtekster (bøker, filmer) i tillegg til det teoretiske pensumet.

Barn som fortolker av tekst dreier seg om de meningsskapende prosessene barnet går inn i i møtet med tekster. Prosessene ses i et individuelt, et sosialt og et kulturelt perspektiv.

ArbeidsformerForelesninger, seminar, selvstudium av litteratur, gruppearbeid, veiledning og studentframlegg er sentrale arbeidsformer i dette emnet.

Arbeidskrav Studentene må delta aktivt i undervisningen og gjennomføre to hjemmeoppgaver med bestått resultat. Oppgavene skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

PrøvingEn tre dagers hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått/ ikke bestått.

PensumlitteraturBjorvand, A. (2002). Når barn leser bildebøker. I Bjorvand og Tønnessen (Red.), Den andre

leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. 12 s.Bus, A.G. (2001). Joint Caregiver – Child Storybook Reading: A Route to Literacy

Development. I Neuman og Dickinson Handbook of Early Literacy Research (Red.), New York: The Guilford Press (s. 179-191) 12 s.

Cochran-Smith, M. (1984). If You Don’t Read, How Do You Know? Community Attitudes, Values, and Beliefs. I The Making of a Reader. Norwood N.J.: Ablex Publishing Corporation. (Kap. 4, s. 37-59.) 22 s.

Cochran-Smith, M. (1984). What is Given is No More Than a Way of Taking: Life-to-Text Interactions. I The Making of a Reader. Norwood, N.J.: Ablex Publishing Corporation. (Kap. 9, s.174-235) 50 s.

Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller? Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Bergen: Fagbokforlaget. 173 s.

Hake, K. (2003). Fjernsynets fascinasjonskraft – et dobbelt perspektiv. I Mediebarndommen. Trondheim: DMMHs publikasjonsserie, 2003:2. 14 s.

Kjørup, S. (1996). Semiotikken. I Menneskevidenskaberne. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (s. 240-264.) 12 s.

Larsen, M. E. (2006). Litteratur og læreplaner. En diskussion af børnelitteraturen placering i pædagogiske læreplaner for dagtilbud. I Nedslag i børnelitteraturforskningen 7. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag: Center for børnelitteratur. (s. 17-62.) 30 s.

Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Det norske samlaget. (Kap. 1–6 og Oppsummering fra s. 185.) 130 s.

14

Mjør, I. (2004). Dramaturgi, plot og personskilding, også slik 5-åringar ser det. Om bildeboka Tvillingbror av Liv Marie Austrem og Akin Düzakin. I Bjorvand og Slettan (red.): Barneboklesninger. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (s. 133-148.) 13 s.

Mjør, I. (2007). Berre eit skjørt? Genusproblem i bildeboka Apan fin. I Årboka litteratur for barn og unge (Kaldestad & Vold red.) Oslo: Samlaget/NBI. (s. 60-70.) 10 s.

Mjør, I. (2008). Eg les jo ikkje, eg berre pratar i veg om det me ser på bilda. Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I Les for meg, pliiis! (Hoel m.fl. red.) Oslo: ABM-utvikling. 5 s.

Sandvik, M., & Spurkland. M. (2009). Lær meg norsk før skolestart. Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 140 s.

Selmer-Olsen, I. (1990). Barn imellom – og de voksne. En bok om barns egen kultur. Oslo: Gyldendal. (s. 5-16 og 27-56.) 41 s.

Mjør, I. (2009). Teoretiske perspektiv på lesar og meiningsskaping. I I. Mjør, Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst. (91-102). Kristiansand: Universitetet i Agder .

Mo, W. (2007). The Divorce Culture and Picture Books for Young Children. I International Journal of Early Childhood 39. Göteborg universitet. (s. 23-36.) 13 s.

Maagerø, E. (1996). Med Eco og Iser som veiledere. I Norsklæraren 2.Oslo: Landslaget for norskundervisning. (s. 17-22.) 5 s.

Ninio, A., & J. Bruner. (2009). The Achievement and Antecedents of Labelling. I Journal of Child Language 5. Cambridge. (s. 1-15.) 15 s.

Tønnessen, E.S. (2002). Barns kulturkontekst. I Bjorvand og Tønnesen (Red.), Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. (53-66). 12 s.

Tønnessen, E.S. (2007). En mediegenerasjon I Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget. (s. 11-23.) 12 s.

Vold, T. 2010. Barnelitteraturens fortellinger om hvithet. I Kaldestad og T. Vold (Red.), Årboka litteratur for barn og unge. (s. 71-89). Oslo: Norsk barnebokinstitutt/Samlaget




Ansvarlig fakultet og instituttInstitutt for førskolelærerutdanning, Det humanistiske fakultetet.

15

4. Estetikk i små barns liv, 10 sp Emnekode: MBV130

Semester Emnet ligger i vårsemesteret i andre studieår.


Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt.

LæringsutbytteEtter deltakelse i emnet skal studentene:

ha tilegnet seg kunnskap om nyere estetisk teori relatert til barnehagens hverdagsliv ha utviklet forståelse for barns estetiske praksiser, kunne fremme og tilrettelegge for estetiske erfaringer i barnehagen gjennom varierte

estetiske væremåter ha utviklet kunnskap om formidling av estetiske verdier og holdninger kunne legitimere estetisk praksis knyttet til både kunstopplevelsen selv og ulike

former for lek, læring og utvikling ha tilegnet seg kunnskap om kunstfagenes plass i samfunnet og barnehagens ulike

læringskulturer

Innhold Estetikk knyttes i dette emnet til barns og voksnes estetiske væremåter i barnehagen. Forskning om barns estetiske aktiviteter i barnehagen gjennom det fysiske, auditive, visuelle, og estetiske miljøet er sentralt. Ulike estetiske teorier og deres relevans for læringskulturene i barnehage vil bli presentert og drøftet. Det relasjonelle perspektivet i tilknytning til kunst og estetikk står sentralt. Likeså kunst som medierende redskap for ulike former for læring og utvikling. Formidling av kunst og estetiske uttrykk til barn er et annet viktig tema. I den sammenheng drøftes også estetisk bevissthet og kvalitet, bl.a. knyttet til forholdet mellom estetisk opplevelse, erkjennelse, lek og læring Emnet vil også gi kunnskap om kunstfagene plass i samfunnet før og nå.

ArbeidsformerStudiet innebærer selvstudium av litteratur, forelesninger, seminarer, bruk av internett og egen estetisk aktivitet. Studiet er organisert i samlinger annen hver uke med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon.

16

ArbeidskravI løpet av dette emnet skal studentene utarbeide en individuell skriftlig hjemmeoppgave Oppgaven skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Den vurderes med bestått / ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskravet må være godkjent for å få endelig karakter i emnet.

PrøvingSom avsluttende prøve i studiet skal studentene arbeide med en individuell hjemmeoppgave. Den har et omfang på en ukes arbeid og kan presenteres som artikkel, essay eller paper, men gjerne også inkludere billedmateriale, videoopptak, lydopptak etc. Oppgaven skal tilsvare inntil 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt, Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått.

PensumlitteraturAndersen, Frans Ørsted (2006). Flow og fordybelse. København: Hans Retzels Forlag. (s.128-

167) 39 s.Austring B, D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. København: Hans Reitzels Forlag

(kap. 3, 4, 5, 6 og 7). 123 s.Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper. Om små barns estetiske handlinger. I S. Haugen, G.

Løkken & M. Røthle (Red). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, (s. 221-236). 15 s.

Gladsø.S,, Gjervan, E.K,, Hovik.L, & Skagen. A. (2005). Dramaturgi- Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12, 15 og 16) 28 s.

Guss, Faith G. (2003). Lekens Drama 2 – en artikkelsamling. Oslo: HiO-rapport 2003 nr.28, 122 s.

Guss, Faith G. (?2004). Dramaturgi som søken etter form og mening. I: DRAMA 2004/4. http://www.dramaiskolen.no/sider/tekst.asp?side=119

Hohr, H. & Pedersen, K. (1996). Perspektiver på æstetiske læreprocesser. København: Dansklærerforeningen (s. 15-38) 23 s.Juell E., & Norskog, T-J. (2006). Å løpe mot stjernene. Bergen: Fagboklaget, (s.35-64 og 69-

98). 58 s. Juncker, Beth (2011): Kan vi mon forstå? Børneteater – på tværs af sprog, kulturer og

grænser. http://forskning.iva.dk/da/publications/kan-vi-mon-forstaa(60887c0f-cc49-4a74-bda4-7688a7465bef).html (3.3.2011)

Jørgensen, Dorthe(2008). Det Æstetiske ved det Æstetiske I: D. Jørgensen. Aglaias dans. Aarhus Universitetsforlag. ( s59-62).4.s.

Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg 'a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget. 150 s.

Paulsen, Brit: Surrealisme i barnehagen? I: Kibsgaard S. og Wostryck, A(1999). Mens leken er god. Oslo: Tano. Aschehoug (21s)

Shusterman, R. (2000). Placing Pragmatism. I Pragmatist Aesthetics; Living Beauty, Rethinking Art. Lanham: Rowman & Littlefield (s. 3-33) 30 s. 2nd ed.

Steinkjær, E. (2005). Små barn sanser mer enn øynene – Om toddlere i møte med kunst. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (red). Småbarnspedagogikk; fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s. 202-220). 18 s.

17

http://forskning.iva.dk/da/publications/kan-vi-mon-forstaa(60887c0f-cc49-4a74-bda4-7688a7465bef).html

http://forskning.iva.dk/da/publications/kan-vi-mon-forstaa(60887c0f-cc49-4a74-bda4-7688a7465bef).html

http://www.dramaiskolen.no/sider/tekst.asp?side=119

Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om småbarns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (Red). Småbarnspedagogikk; fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Cappelen Akademisk Forlag, (s. 75-91). 16 s.

Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. In F. V. Nielsen, S. G. Nielsen, & S.-E. Holgersen (Eds.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: årbok 10 Oslo: Norges musikkhøgskole. (s. 185-204) 19 s.

Åpent for privatisterEmnet er ikke åpent for privatister.

Studiepoengreduksjoner Det gis ingen studiepoengreduksjon.



18

5. Matematikk- og naturfagdidaktikk i barnehagen, 10 sp. Emnekode: MBV150

Semester Emnet ligger i høst og vårsemesteret i fjerde studieår.

StudierettEmnet er åpent for studenter på Master i barnehagevitenskap.

Anbefalte forkunnskaper Ingen spesielle forkunnskapskrav utover det som er nevnt i foregående punkt.

Læringsutbytte Etter deltakelse i emnet skal studentene:- ha kunnskap om barnehagebarns utvikling og tilegnelse av sentrale begreper innenfor

matematikk og naturfag

- kunne legge til rette for samspill rundt matematikk- og naturfagfaglige aktiviteter som stimulerer barnas kompetanse på områdene

- ha kjennskap til arbeidsmåter som er godt egnet for arbeid med matematikk og naturfag i barnehagen

- ha kunnskap om verdien av barnas egne utrykk for og deres bruk av kunnskaper innenfor fagområdene

- ha kunnskap og erfaringer med praktisk feltarbeid, innsamling av data og bearbeiding og analyse av disse

Innhold Emnet er delt i de to hovedområdene matematikk- og naturfagsdidaktikk. Hovedvekten ligger i hvordan barn utvikler kompetanse i matematikk og naturfag i barnehagealder. Dette innebærer blant annet kunnskap om barns tekning, forståelse og begrepsutvikling på sentrale områder innenfor matematikk og naturfag.

Studiet har også et praktisk siktemål om å gi studentene kunnskaper om hvordan en i det daglige arbeidet i barnehagen på best mulig måte kan gripe de mulighetene som finnes og legge til rette for barnas læring på de to fagområdene. Hvordan pedagogens tanker og oppfatninger påvirker læringssituasjonen vil bli drøftet.

Barnehagematematikk handler om bruk av, erfaring med, utvikling og læring av ulike begreper innenfor mange områder av matematikken. Det vil være et særlig fokus på barns tallbegrepsutvikling, men også på rom og form, de to andre matematiske områdene i

19

Rammeplanen for barnehagen. Barns ulike måter å uttrykke sin matematikk på og hvordan vi kan få øye på den for å kunne tilrettelegge for videre læring vil også være tema. Ulike arbeidsmåter vil bli presentert og drøftet. Hvilken betydning omgivelsene har for læringen, og da særlig samspillet og kommunikasjonen med pedagogen vil løftes fram. Problemstillinger knyttet til forebygging av vansker i matematikk vil også bli tatt opp i kurset.

Naturfag tar bl.a. opp barns naturbegrep og naturoppleveleser. Et sentralt punkt her er hvorfor det er viktig for barna å ha kunnskap om naturen, spesielt for deres holdninger senere i livet. Utvikling av begreper knyttet til naturen og naturfenomen vil bli tatt opp. Forskertrangen og barns nysgjerrighet i forhold til naturen vil bli eksemplifisert. Videre vil uteområdet som pedagogisk arena for naturfaglige aktiviteter bli vektlagt i stor grad. Studentene skal også lære kjennetegn på naturfaglige aktiviteter, både i organiserte aktiviteter og i fri lek.

ArbeidsformerUndervisningen vil bli gitt ved samlinger hver annen uke. Studiet er organisert med arbeidsmåter som fremmer aktiv deltakelse og refleksjon. Arbeidsformer i emnet er feltarbeid i barnehagen (prosjektarbeid), samtale og intervju, selvstudium av litteratur, faglige diskusjoner og muntlige framlegg.

ArbeidskravI løpet av studiet skal studentene levere inn to oppgaver, en i matematikkdidaktikk og en i naturfagdidaktikk. De skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

PrøveformerEn individuell skriftlig oppgave beregnet på en ukes arbeid. Oppgaven skal ha et omfang på 10 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått.

PensumlitteraturBaroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2006). The development of young

children’s early number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (Red.): Handbook of research on the education of young children. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum, (s 187-221). 35 s. 2nd ed.

Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten: the role of inquiry. Nordic Studies in Mathematics Education, 15(3), 51-72. 22 s

Davis, J.M. (2010). Young children and the environment – Early education for sustainability. Cambridge University Press. Sider: 1-25, 43-58, 76-110, 127-171, 273-276. (sum: 121) sider)

Hannula, M. M., & Lethinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s. 237-256). 20 s.

Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25). 22 s.

20

Johnstone, Jane (2006). Early explorations in science. Exploring primary science and technology. Buckingham: Open University Press. Sider: 1-28, 29-48, 58-59, 60-90, 91-94, 108-111, 117-119, 138-146, 161-180, 191-195 (sum: 123 sider) 2nd. ed.

Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 30 s.Mazzocco, M., & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning

Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s. 142-155). 13 s.Reikerås, E. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Oslo:

Kunnskapsdepartementet. 35s.Reikerås, E., Løge, I. K., & Knivsberg, A.-M. (submitted). A large group of Norwegian

toddlers’ mathematics expressed in play and everyday activities. 18s.Sarama, J. A., & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research:

learning trajectories for young children. New York: Routledge. Sider: 3-25, 29-79, 81-99, 161-247, 335-345 (sum: 191sider)

Sjøberg, Sven (2004). Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk, 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Sider: 29-45, 50-52, 54-79, 85-94, 107-110 (sum: 59 sider)

Thulin, S. (2006). Vad händer med lärandets objekt? En studie om hur lärare och barn i förskolan kommunicerar naturvetenskapliga fenomen. Växjö University Press. Acta Wexionensia, Nr. 102. 70 s.

PrivatisterStudiet er ikke åpent for privatister.

Studiepoengreduksjoner Det gis ingen studiepoengreduksjon.


Ansvarlig fakultet og instituttDet humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning.

21

6. Arbeid med de yngste barna i barnehagen, 10 sp. Emnekode: MBV120

Semester Emnet ligger i vårsemesteret i andre studieår.



LæringsutbytteEtter deltakelse i emnet skal studentene ha:

- evne til å analysere forskning, og å forstå de implikasjoner nyere forskning har for det pedagogiske arbeidet i barnehagen

- kunnskap og forståelse for ulike perspektiv på små barns utforskning, lek og læring - evne til refleksjon over hverdagspedagogikken i barnehagen og barns rettigheter og

medvirkning i forhold til eget liv- kunnskap og forståelse for et relasjonelt og helhetlig perspektiv på omsorg, lek og læring- kunnskap og bevissthet om betydningen av å anerkjenne og oppmuntre barns evne til

undring og kreativitet

InnholdDe siste tiårs forskning har ført til et paradigmeskifte i synet på de aller yngste barna. Dialog, samspill og intersubjektivitet er nøkkelbegrep i denne sammenheng. Relasjonens betydning for lek, læring og utvikling vil bli løftet fram, likeså forskning om barnehagen som samfunnsinstitusjon. Barn oppfattes som aktive og medkonstruerende i egen barndom, og de etiske aspekter som er knyttet til dette, blir sentralt og vil bli sett sammen med identitetsutvikling og danning. Teorier som understreker pedagogens ansvar for kvaliteten i samspillet med både barn og voksne, anses som spesielt viktige i denne sammenhengen. Emnet vil gi bred oversikt over forskningen som finnes i forhold til de yngste barnehagebarna. Følgende tematikk er sentral: barn og undring, kvalitet i pedagogisk arbeid med små barn, barn i samspill, samt ulike perspektiver på barns læring.

ArbeidsformerUndervisningen i emnet vil tilstrebe nærhet mellom teori og praksis gjennom utstrakt bruk av eksempler og observasjoner. Hovedarbeidsformene i dette emnet vil være seminar, forelesninger, individuelle litteraturstudier og refleksjon over egne skriftlige tekster. Det kreves høy studentaktivitet i form av tekstproduksjon, presentasjon og refleksjon. Kurset vil bli organisert i samlinger etter nærmere avtale i semesterplanen.

ArbeidskravI løpet av kurset leverer studentene inn tekster som bygger på observasjoner fra barnehagen. Tekstene presenteres for refleksjon, diskusjon og teoritilknytting. Tekstene bearbeides og vurderes ved slutten av kurset i forhold til bestått / ikke bestått. Dette arbeidskravet må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

22

PrøvingEt individuelt skriftlig essay på inntil 10 A4-sider med 12 pkt. Times New Roman, linjeavstand 1,5, og beregnet til én ukes varighet. Essayet vurderes med bestått/ikke bestått.

PensumlitteraturAbrahamsen, G. (2002). Kom, så skal vi heller finne på noe morsomt! Små barns gråt og de

voksnes reaksjoner. Barnehagefolk, nr. 1, (s.14-27). 13 s.Bae, B (2009). Rom for medvirkning. Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og

barn. Barn 1 (s 9-28) 19 sBae, B. (2006) Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid.

http://odin.dep.no Brownlee, J., & Berthelsen, D. (2009). Beliefs about toddlers’s learning in Child Care

Programs in Australia. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy, (s.93-108). New York: Routledge.

Blenkin, G., & Kelly, V. (2000). The concept of Infancy – A case for Reconstruction. Early Years 20(2), (s.30-38). 8 s.

Doll, W. (2008). Complexity and the Culture of Curriculum. Educational Philosophy and Theory. 40 (1) s 190-212. 20 s.

Emilson, A., & Johansson, E. (2009). Communicated values in teacher and toddler interactions in preschool. I D. Berthelsen, J. Brownlee, & E. Johansson (red.), Participatory Learning and the Early Years, (s.61-77). Routledge, Taylor & Frances Group. 15 s.

Greve, A. (2010). Friendship and Participation Among Young Children in a Norwegian kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy (s.78-92). New York: Routledge.

Grindland, B. (2011). Måltidsfellesskap eller kaos eller kaos som måltidsfellesskap. I B. Bae (red). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv – med fokus på de yngste. Bergen: fagbokforlaget (i trykk) 22 s.

Johannesen, N. (2005). En- to- tre- småbarna er med. I P. Arneberg, E. Juellog & O. Mørk. (red.), Samtalen i barnehagen, Damm, Oslo. 10 s.

Johannessen, N. (2011). Å se det unike i små barns uttrykk. Med Levinas som linse. I B. Bae, (red), Medvirkning i et relasjonelt perspektiv – med fokus på de yngste. Bergen: Fagbokforlaget (i trykk).

Johansson, E. (2003). Att närma sig barns perspektiv. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8 (1), (s. 42-57). 15 s.

Johansson, E. (2004). Learning encounters in preschool: Interaction between atmosphere, view of child and of learning. International Journal of Early Childhood, 36, (s. 9-26). 17s.

Johansson, E. (2009). Doing the right thing: A moral concern from the perspectives of young preschool children. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy (s.44-60).New York: Routledge. 26s

Johansson, E., & White, J. E. (red) (i trykk) "Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers". Springer (valda delar ca 60 s.)

Johansson, J-E. (2010). Special issue Research on children under three - Reports from 7 countries" International journal of early childhood 42(2), (valda delar ca 20s )

23

http://odin.dep.no/

Kampmann, J. (2008). Atmosfæriske forstyrrelser. I S. Dupont & U. Liberg, Atmosfære i pedagogisk arbejde (s. 60-75). København: Akademisk forlag.15 s.

Lindahl, M., & Pramling Samuelsson, I. (2002). Imitation and Variation: reflections on toddlers’ strategies for learning. Scandinavian Journal of Educational Research, 46(1), (s. 25-45). 20 s.

Løkken, G. (2000). Using Merleau-Ponty and phenomenology to understand the toddler. Nordisk Pedagogikk, 20, (s.13-23). 10 s.

Løkken, G. (2000). The playful quality of the toddling ”style”. International Journal of Qualitative Studies in Education, 13, (s. 531-542). 11s.

Moss, P (2007) Bringing politics into the nursery: early childhood education as a democratic practice. European Early childhood Education Research Journal 15(1), s 5-20.

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping, . Oslo: Pedagogisk Forum. (valda delar ca 40s.)

Pateman, T. (2002). Lifelong unlearning. I D. Barford (Red), The ship of thought. Essays on Psychoanalysis and learning (s. 212-223). London: Karnac Books. 12s.

Sandvik, N. (2011). Medvirkning i et immanent perspektiv: Sykkel til begjær. I Bae, B (red) Medvirkning i et relasjonelt perspektiv – med fokus på de yngste. Bergen: Fagbokforlaget. (i trykk) 18 s.

Smith, L. (2001). Felles oppmerksomhet og tidlig utvikling: Prediktiv validitet av individuelle forskjeller for senere språkutvikling og kognitiv kompetanse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 932-94. 9 s.

Sommer, D. (2003). Børnesyn i utviklingspsykologien. Er et børnesyn mulig? Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2), (89-104). 15 s.

Svare, H. (2006). Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax forlag, (kap. 2, 5 og 12). 39s.

Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga (s. 99-113). Oslo: Abstrakt Forlag. 14 s.

Taguchi, H.L. (2006). Rädsla och Motstånd, Lust och Frogörelse: Att omkonstruera sina förståelser om det lärande och könade subjekt i pedagogisk arbete. I P. Nielsen (red.) Innovation og aflæring. 1. bog. Den 9. nordiske lærerudannelseskongres, Færöerne, mai, (s. 52-84). 32 s.

Ødegaard, E. E. (2005). What is worth talking about? Meaning making in toddler initiated co-narrativism in preschool. Early Years, 26(1), (s. 79-92). 13 s.





24

7. Vitenskapsteori og forskningsmetode, 20 sp. Emnekode: MBV160

Semester Emnet ligger i høst og vårsemesteret i det tredje studieåret.



LæringsutbytteEtter deltakelse i emnet skal studentene:

- ha kunnskaper om og innsikt i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt

- kunne vurdere egen og andres forskning ut fra forskningsetiske kriterier- kunne formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid- kunne beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andre

studenters mastergradsarbeider- ha kunnskaper om og forståelse av forholdet mellom teori og forskningsmetode - kjenne til ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i

barnehagen - kunne vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om

yngre barn- kunne presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative

forskningsmetoder

InnholdEmnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert.

Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.

25

Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.

ArbeidsformerKurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori.

Arbeidskrav I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det være et arbeidskrav i form av et innlevert individuelt skriftlig paper/essay. Disse skal være bestått før studentene kan gå opp til eksamen. De skal ha et omfang på 5 A4-sider (+ 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. De vurderes med bestått/ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet.

PrøvingEn individuell skriftlig hjemmeoppgave beregnet på én ukes arbeid. Oppgaven består av to deler, en i kvalitative metoder og en i kvantitative metoder. Endelig godkjenning fastsettes etter en vurdering av de to delene, som vektes ca. 50 % hver. Omfang på hver av de to delene: 5 A4-sider (+/- 10 %) med 12 pkt. Times New Roman og linjeavstand 1,5. Vurdering: bestått/ikke bestått.

PensumlitteraturAbrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. Samspillsobservasjon som metode for læring, Oslo:

Universitetsforlaget, (s. 34-47 og 135-144). 22 s.Alvesson M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och

kvalitativ metod. (2.uppl.) Lund, Sweden: Studentlitteratur. Kap 5. Kritisk teori (s 176-220), kap 7. Diskursanalys (s. 279-286) 41s.

Alvestad, M. Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), s 3-19. 16 s.

Backe-Hansen, E. (2009). Barn. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12.juni 2009]. 3s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6 (3), (s. 283-291). www.wwwords.co.uk/ciec. 15s.

Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn- en beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. Høgskolen i Oslo: HiO-tryckeriet, (s. 45-64), 19s.

Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: AD. Notam Gyldendal AS. (s.129-157), 27s.

26

http://www.wwwords.co.uk/ciec

Cullen, J., Hedges, H., & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15 s.

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping – morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap 2 –3), 67 s.

Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4).327-346. 19s.

Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s 43-72), 29 s.

Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (Red.), Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.18 s.

Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200 s.

Johansson, E. (2001). Morality in Children's Worlds – Rationality of Thought or Values Emanating from Relations? Studies in Philosophy and Education. An International Quarterly. 20(4), (s. 345-358). 13 s.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, (kap. 6, 12). 30 s.

Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Veiledning i samfunnsfaglig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 90-150). 60 s.

Løkken, G. (2000). Toddler peer culture. The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s. 145-155). samt "Doing a toddler peer study" (s. 11-21) og "Reviewing the method" (s.22-35). 33s.

MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton, & I. Siraj-Blatchford, (Red.). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s.208-223). 15s.

Marton, F., & Booth, S. (1997). Learning and Awareness. Mahwa, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates publishers. (Kap 1og 6,) 39 s.

NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. (www.etikkom.no).

Pallant, J. (2010). SPSS survival manual 4:nd ed. Chicago:Open University press. (Kap 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19). 120 s ca.

Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s.

Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11 og 12). 70 s.

Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode. 2 utgave. (kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17). Bergen: Fagbokforlaget. Ca 70 s.

Sheridan, S. (2001). Pedagogical Quality in preschool. An Issue of perspectives. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis. (s.48-61) 13 s.

Sheridan, S., & Schuster, K-M. (2001). Evaluation of pedagogical quality in early childhood education: A cross-national perspective. Journal of Research in Childhood Education. 16(1) (109-24). 15 s.

27

https://www.highbeam.com/doc/1G1-80755791.html

https://www.highbeam.com/doc/1G1-80755791.html

http://www.etikkom.no/

Talja, S. (1999). 'Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method', Library and Information Science Research, 21(4), s. 459-477. 18 s.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20s Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap – drøfting av forskningsdata om

en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, 67-81. (https://bora.hib.no/bitstream/10049/141/1/%C3%B8degaard.pdf) 9 s.

Vist, T. (2008): Musikken som medierende redskap. I F. V., Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (Red.): Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok 10 2008. Oslo: NMH-publikasjoner, 6, (185-204) 19 s.

Anbefalt: Fuglsang, L. & Bitsch Olsen, P. (2004) (Red.). Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På

tværs af fagkulturer og paradigmer. 2. utg. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (kap 6. Kritisk teori, kap 15 Aktionsforskningens videnskabsteori).

Guldbrandsen, L. Johansson, J.E., & Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s.

Hammersley, M., & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. 315 s.

Kinnear, P. & Collin, D.G. (2006). SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8, 9). 85 s.

Martin, P. & Baetson, P. (2007). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. 3rd ed. Chapters 5-8, (s. 71-116). 45 s.

SPSS: Praktisk introduksjon: http://www2.hivolda.no/amf/tilsette/hovden/Dok/Hovden(2002)IntroSPSS10.htm . 51 s.





28

http://www2.hivolda.no/amf/tilsette/hovden/Dok/Hovden(2002)IntroSPSS10.htm

8. Forum, 5 sp. Emnekode: MBV170

Semester Emnet ligger i både høst- og vårsemesteret i tredje og fjerde studieår.



LæringsutbytteStudentene skal etter gjennomført deltakelse i forum:

- være bevisst på egen læring og den faglige utviklingen i arbeidsprosessen- diskutere forskningsetiske perspektiver i arbeidet med oppgaven- kunne presentere og diskutere eget og andres faglige arbeid- kunne analysere eget og andres faglige arbeid kritisk- forstå forholdet mellom teori og metode i arbeidet med masteroppgaven

InnholdForum er en kollektiv faglig møteplass der studenter og veiledere i masterutdanningen møtes til felles diskusjoner og problematisering av aktuelle problemstillinger studentene står overfor i arbeidet med masteroppgaven. Forum kan betegnes som et analyseverksted der sentrale spørsmål som framkommer i arbeidsprosessen tas opp og drøftes kollektivt.

ArbeidsformerAktiv deltakelsen i Forum er obligatorisk for alle studenter. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer om aktuelle tema, individuelle og gruppe veiledninger. Forum kommer i forlengelsen av vitenskapsteori og metodedelen, og går inn som en del av arbeidet med masteroppgaven. Forum vil ligge over hele andre studieåret. De fleste samlingene vil imidlertid av praktiske grunner og behov ligge i høstsemesteret, og noen få vil ligge tidlig i vårsemesteret.

ArbeidskravForum er en integrert del av mastergradsoppgaven. Studentene skal delta i Forum med en presentasjon og påfølgende diskusjon av problemstilling og en foreløpig prosjektskisse. Deltakelse i Forum er en forutsetning for å gå videre i arbeidet med masteroppgaven.

29

PrøvingStudenten skal utarbeide en prosjektbeskrivelse med referanseliste som skal godkjennes av veileder. Prosjektbeskrivelsen danner grunnlaget for veiledningskontrakt for gjennomføring av mastergradsoppgaven. Prosjektbeskrivelse og referanseliste må være godkjent før studentene kan starte arbeidet med masteroppgaven.

PensumlitteraturStudenten utarbeider en prosjektbeskrivelse med referanseliste som godkjennes av veileder.





30

9. Masteroppgaven, 35 sp. Emnekode: MBVMAS

Semester Masteroppgaven er lagt til høst- og vårsemesteret i fjerde studieåret.


Forkunnskapskrav Studentene må ha gjennomført og fått godkjent alle emner i mastergradsstudiet. For å begynne på masteroppgaven må studentene også ha fått godkjent en prosjektbeskrivelse for dette arbeidet.


LæringsutbytteEtter arbeidet med masteroppgaven skal studentene ha:

- kunnskap i å planlegge, gjennomføre og presentere et selvstendig forskningsarbeid- erfaringer med teoretiske som praktisk og empiriske komponenter i arbeidet- evne til å kritisk drøfte, analysere og vurdere eget og andres masergradsarbeid

InnholdMasteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig vitenskaplig arbeid med relevans for det barnehagepedagogiske fagfeltet. Studentene skal planlegge, gjennomføre og skrive ut en masteroppgave der de viser innsikt i aktuell forskning, teorier og metoder som har relevans for oppgavens problemstilling. Mastergradsoppgaven kan være av teoretisk og /eller empirisk art, og det empiriske arbeidet kan være av kvalitativ og /eller kvantitativ art. Arbeidet med masteroppgaven skjer under veiledning. Det gis inntil 12 timer veiledning.

ArbeidsformerMastergradsoppgaven er et selvstendig faglig og forskningsmessig arbeid med veiledning.

Arbeidskrav Masteoppgaven må være innlevert og godkjent for å få en endelig karakter. Oppgaven vurderes med en bokstavkarakter.

31

PrøvingOmfanget på masteroppgaven er på 50-75 sider med linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. I tilknytting til oppgaven skal studenten gi er muntlig forsvar av denne (til vanlig 30 minutter). Det gis bokstavkarakterer (A-F). Det muntlige forsvaret kan justere karakteren på oppgaven med en karakter begge veier. Det er lagt ekstern sensur til vurderingen av masteroppgaven og den muntlige prøvingen (se Forskrift for eksamen ved Universitetet i Stavanger).

PensumlitteraturLitteratur på ca 2000 sider relevant litteratur inngår i masteroppgaven. Litteraturen diskuteres og vurderes i veiledningen og på Forum, der studentene legger fram sine arbeider fortløpende for kritiske diskusjoner og vurderinger.

PrivatisterMastergradsoppgaven er ikke åpen for privatister.



Ansvarlig fakultet og instituttDet humanistiske fakultetet, Institutt for førskolelærerutdanning

32

uis mas… · web viewemnene i de to første studieårene er på 10 sp. de går over en periode på...

Documents