portfolio architecture+urbanism 2008

ARCHITECTURE+URBANISM MASTER COURSE SPRING 2008BERGEN SCHOOL OF ARCHITECTURE

A+U VÅR2008_ESSAY : ON URBANITY AND MOVEMENT

(essay er en fri form - essaier fransk betyr å prøve) Om urbanitet og bevegelse. Finn interessante utgangspunkt,la refleksjonene flyte fritt....Målet er å skaffe en bred refleksjon av de problemstillingene vi skal arbeide med i kurset.

OM URBANITET OG RØRSLE :Urbanitet er eit ord eg er særs usikker på. Før eg byrja på høgskulen og ikkje eingong ante kva ordet ”arkitektur” innebar, trur eg at eg ante endå mindre kva ordet ”urbanitet” favna om. Etter fire år på Ber-gen Arkitektskule er nok det einaste eg føler meg sik-ker på at det er mykje eg ikkje forstår og kan hende vil eg heller ikkje få det med meg nokon gong. Heile omfanget. Å favne tak om...

Det er så mange ord som på eit vis går seg til i kvardagen. Av ei eller anna grunn misser dei den generøse meininga ordet eigentleg var tiltenkt. Det er akkurat som at vi menneske påfører den late haldnin-ga me har til eigne liv denne same latskapen til desse orda. Ein dag er det plutseleg slik, kan hende når me er blitt ca 21; me evnar ikkje sjå heilskapen,omfanget og alle sidene av eit ord. DESIGN er eit slikt ord trur eg. Påverka som me blir av BOLIA og IKEA og BUBETRE og GADGETS osb. Design-ordet gir nok litt ulike assosiasjonar hjå ulike folk. Men kva er liksom design då? Er ikkje det meste som ein eller anna type eller dame har brukt energi på å tenke fram, av hensyn til seg sjølv eller andre, des-igna? Eg veit ikkje. Og diskusjon om kva som er god eller dårleg design tør eg ikkje begi meg ut på.

LIVSSTIL er eit anna slikt ord. Kva legg du i bruken av dette ordet? For ikkje lenge sidan vitja eg ei veninne i heimen hennar. Det var eit heilt middagslag på vitjing denne kvelden og me snakka om laust og fast. På eit tids-punkt rota me oss inn i ein diskusjon om eit utstill-ingstema nokon hadde tend på som ein god idé. Dei ville vise fram bla ”nordisk-livsstil” som tema i ein type uformell galleri/butikk situasjon. Då var det ei som rynka på nesen og sa at ho var mektig lei dette livsstil-begrepet, og spurde kva som eigentleg var vitsen med å vise fram livsstil-retro-design objekt til nokon? Var ikkje det ganske klisjéaktig på ein ganske klein måte? Me måtte diskutere videre. Utsagnet vart møtt med samtykke og motstand. Nokon uttykte at ein opplevde denne reaksjonen som noko snever, følte

at livsstil er jo eit enormt tema å vise fram, både som ei konseptuell greie og som eit meir banalt retro-design-tema. Det viste seg at fleire assosierte også ”livsstil”-ordet med BOLIA og kan hende ein Arne Ja-cobsen stol eller to. Trendnissar og eigedomsmeklarar vart nemnt. Det breie omfanget av ordet var ikkje medrekna når dei snakka. Dei hadde gløymd at td å vere bilfri er ein livsstil.

Så lett som det er å gløyme den fulle tydinga av eit ord kan det vere godt å tenkje seg om av og til. Eg spurde ein psykriatisk pasient då eg var på jobb her om dagen kva han tenkte på når eg nemnte ordet livsstil. Han ramsa opp:

-utfoldelse -samhold -livets opprinnelse -fra barnsben -tidsbegrep (men det var tragisk..) -søken etter rikdom -fri flyt av blomsterstøv i gatene i Bagdad

Rett nok er dette ein nokså tungt medisinert mann pga eit mangfald av mentale lidingar etter mange år med tungt rusmisbruk, men eg tykte han hadde nokre interressante vinklingar eg nok ikkje hadde kome opp med på eiga hand. Då eg spurte han om han hadde noko innslag rundt ”urbanitet” fekk eg eit spørsmål i retur: ”Ka betydning har urbane element for ein toåring?”. Spørsmålet mitt var irrelevant. Men eg fekk ein tilleggskommentar: ”Bruk av dødsstraff må fjernast”. Etter dette innspelet tykte eg det var vanskeleg å fortsette å skrive. Eg var ikkje sikker på kva som var viktig å ta opp videre. Eg tydde til ein velkjent taktikk og slo opp ”urbanisme” i Robert Cowan si ”Dictionary of urbanism” utgitt av Streetwise Press i 2005. Eg vart opplyst om at urbanisme (urbanism, på engelsk) har hovudsakleg 6 tydingar:

URBANISM ; 1 The study or appreciation of the pro-cesses of change in towns and cities; making towns and cities work; town-(UK) or city-(US) planning. 2 The process of becoming urban. 3 The product of town planning or development. 4 Patterns of social life characteristic of urban areas. 5 Architecture in an

urban context. 6 A building`s characteristic of having internal spaces that create something of the sense of being in a street, square or other external urban space.

I den norske framandordboka mi kunne eg lese at urba´n (som adjektiv) er noko bymessig, noko som gjeld byar. Det sto også at det er noko høfleg, belev-ent, fint og danna. Ein urbanisasjo´n er eit område med samla bebyggelse for ferie- og fritidsopphald (evt. heile året), særleg på Spanias middelhavkyst(?). Å urbanise´re er å gjere eit strøk meir bymessig, medan urbani´sme er ein framvekst og utvikling av befolkningssentra, særleg storbyar, og studium av storbyutviklinga og problem dette medfølger.

(Kva no dette eigentleg måtte tyde...)

Definisjonen avgrensa tildels og utvida mykje utover caffe-latte og café. Den føltes tekisk og teoretisk. Om ein tenkjer på urbane element tenkjer ein kan hende på byelement. Men kva betydning har skilnaden på by og forstad for urbanisme begrepet? Og er det rel-evant? Finn ein like mange urbane element i forstaden som i byen? Eller er det kan hende færre av dei ute i suburbia? Det er vel ganske relevant. Det er lett å få ei kjensle av at byen er det som gjeld og at forstaden og alle andre tettstader kun er wannabees. Er det dette som gjer at ein opplever forstaden så annleis enn byen? Kva er det som manglar og kvifor er det så mykje vanskelegare å få planar og intens-jonar til å fungere her? Kan det vere ein samanheng mellom urbanitet og rørsle? Kvar er og, kva er, overgangen frå sentrum til nærområde, og frå nærområde til forstad?

Bil, buss, trikk, t-bane, sykkel, føter: Kommunikasjon.

Kan hende er det viktige sider med å bevege seg som er avgjerande premisser for skilnadane. Ein bev-eger seg gjerne anleis i byen enn på veg til og i subur-bia. Ein har gjerne anna å gjere.

Her kan ein vere inne på noko...

Laura VeURBANISMEKURS, Bergen Arkitektskule, vår 2008

A+U VÅR2008_STUDYTRIP : ODDA

A+U VÅR2008 _STUDYTRIP : ODDA

A+U VÅR2008 _STUDYTRIP : ISLAND

A+U VÅR2008 _DAV POROSITY

A+U VÅR2008_LAGUNEPARKEN _REGISTRATING LAGUNEN

SKOG

A+U VÅR2008_LAGUNEPARKEN _REGISTRATING LAGUNEN

LA

GU

NE

PA

RK

EN

AN

ALY

SIS

+P

RO

CE

SS

A+U VÅR2008_LAGUNEPARKEN _ANALYSIS

STUDY AERA LAGUNE-PARKEN: SITUATED IN THE BERGEN VALLEY

: RELATING TO THE CITY OF BERGEN, TRANSITION-POINT NESTTUN,: SURROUNDING WORK- AND COMMERCIAL ZONES,: THE AIRPORT AND THE FJORD(s)

LAGUNE PARKEN AND ITS SORROUNDING LANDSCAPE- AND HOUSING AERAS

main study-aera : lagune parken (lagoona park) within fana- and ytrebygda-cityadm.aerasmainly focus on closest surrounding living aeras within pink sircleapprox no. of people living in/with connection to this aera today(school/health/post++):6500 (13000/2)

approx no. of people using services in lagoona park aera every week : 200 000

picture shows study-aera outside BERGEN-CITY : fana-/ytrebygda with selection of influenced city adm.aeras(grunnkrestser) and no. of people living here.

DENSITY

LAGUNE-PARKEN TODAY:

MAIN CARACTERISTICS:PRIVATE CONSUMPTION:LARGE WEARHOUSE BOX BUILDINGS:LARGE AERAS FOR CARPARKING:CONFUSING PEDESTRIAN ENVIRONMENT:TRAFFIC PASSING, ENTERING, LEAVING; TRANSPORTING PEOPLE AND GOODS:HIGH CAR DENSITY:APPARENTLY NEGLECTED LANDSCAPE ENVIRONMENT:FUTURE TRANSITIONPOINT FOR THE PLANNED METRO-LINE (together with Nesttun)

MAP 1:250

CONDITIONING ELEMENTS :

PLANNED CONDITIONING ELEMENT :

FURTHER ANALYSIS OF LAGUNE PARKEN AND SURROUNDINGS

HISTORY LIMITS

OUTDOOR ZONES TRANSITIONS : HOUSING

QUALITIES SECTIONS



SUN CONDITIONS

TRANSITIONS :VISUAL/PHYSICAL

TRANSITIONS :VISUAL/PHYSICAL


IMPORTANT SOCIAL MEETING-POINTS

PEDESTRIAN WALK-ING PATHS IN AREA

CAR ACCESS IN-OUT OSBANEN- IMPOR-TANT PEDESTRIAN ROUTE

PEDESTRIAN AC-CESS-POINTS TO AREA

PEDESTRIAN MOVE-MENT IN AREA

existing schools (white) and buildings in sit

existing water in situation MOVEMENT IN LAGUNENmaps showing existing movement in area; by foot, by car,by bicycle


(OTHER)IMPORTANT ELEMENTS IN AERA :NATURE : LANDSCAPE/TOPOGRAFY : WATER : FORREST : MOUNTAINS

CULTURE : PEOPLE :OLD,YOUNG,LIVING,VISITING,PASSING THROUGH,WORKING,MOVING (DRIVING,BIKING,WALKING)

CHALLENGES FOR THE LAGUNEN AREA IN THE FUTURE

:GROWING POPULATIONS NEEDS FOR QUALITY IN THEIR SURROUNDINGS

:DEMANDS IN ENVIRONMENTAL ISSUES:FLOAT IN TRANSPORTATION OF PEOPLE AND GOODS

:PRODUCTION:LANDSCAPE ORIENTATION AND EXPERIENSES

FOR INHABITANTS AND VISITORS

A+U VÅR2008_LAURA VE_LAGUNEPARKEN _CONSEPT

the role of humansin the environmentis to understand how it functions,and to promote itscontinuedfunctioning.since man is just onespecies amongthe great diversityof species in nature,he cannot hopeto intervene andto exploit thisdiversitywithout jeopardising the mechanismsof interaction amongthe many forms oflife on the planet.

gilles clement;Environ(ne)ment: Approaches for Tomorrow

THE ANATOMY OF LAGUNEN:WHAT IS MISSING?


EVAPORATIONthe filtering of urban run-off

WHAT IS THE NATURE OF NATURE? WHAT IS THE NATURE OF LAGUNEN?IN THE ANALOGY OF SEEING OUR SURROUNDINGS LIKE ONE LARGE ORGAN-ISM (EX. OUR BODY), MANY OBVIOUS CONFLICTS REVEALS IT SELF : IF YOU WORK IN A HOSTILE EN-VIRONMENT FOR A LONG PERIOD OF TIME WITHOUT PROTECTION, SAY WITH POISONOUS CHEM-ICALS, IT WILL EVENTUALLY HAVE AN IMPACT ON YOUR BODY. YOU DEVELOP LUNG DISEASES, YOUR SKIN REACT AND DEVELOP ECZEMA. MAYBE YOU DON’T LIKE TAP WATER AND DRINK TOO LITTLE OF IT SO YOUR BODY IS SHORT ON FLUID TO WASH OUT TOXINS THAT STORES UP IN YOUR CELLS INSTEAD OF BEING FLUSHED OUT. ONE OUT OF THREE PEOPLE DEVELOP CANCER DURING THEIR LIFETIME,”HARMLESS” OR AGGRES-SIVE TYPE, PROBABLY CAUSED BY THE ENVIRONMENT WE LIVE IN. ITS EASY TO SEE THE META-PHOR RELATED TO CITIES, SUBURBS OR CULTURE-LANDSCAPES. THE LIFESTYLE WE HAVE CHO-SEN, AND KEEP LIVING, HAS AN IMPACT ON OUR ENVIRONMENT, AND OFTEN INDIRECT IMPACT ON OTHER PEOPLES (AND WHOLE ECOSYSTEMS) ENVIRONMENTS SIMPLY BECAUSE THE PLANETS SYS-TEMS IS TIED TOGETHER VERY MUCH LIKE THE ONES IN OUR BODY THAT TAKES CARE OF EVERYTHING RUN-NING SMOOTHLY THROUGH OUR LIFES. STILL WE KNOW THAT BOTH OUR BODY AND PLANET EARTH IS CAPA-BLE OF ADAPTING AND MANAGING EXTREMELY WELL WHEN PROBLEMS OCCUR. LOOSE A KIDNEY; WE ADAPT. LOOSE PRO-DUCTION OF A HORMONE; (DEPENDING ON WHICH ONE) WE ARE LIKELY TO MANAGE. A LAKE IS POISONED; NA-TURE SPREADS IT INTO HARMLESS AMOUNTS WITH HELP OF TIME AND WATER. TIME IS AN ADVANTAGE FOR EARTH WHEN IT IS TO DEAL WITH ITS PROBLEMS, IN DIFFERENCE TO HU-MANS IT CAN AFFORD TO WAIT... WHEN WE GET A MEDICAL PROBLEM, SUCH AS MENTIONED ABOVE, WE HAVE MEDICINE. THE HU-MAN BODY LIVES FOR QUITE A WHILE SHORTER THAN EARTH AND ALSO WE DON’T LIKE PAIN AND DISCOMFORT SO WE PRE-FER THE SHORT CUT INSTEAD OF WAITING FOR THE BODY MECHANISMS TO TAKE CARE OF ITS PROBLEMS. NOT TO MEN-TION THE HUMAN BODIES MAL CAPACITIES TO DEAL WITH EVERYTHING. IT OFTEN NEEDS HELP TO GET WELL. CULTURE HAVE LEARNED THAT ALSO EARTH NEEDS BOTH MECHANICAL AND CHEMICAL HELP TO SOLVE THE PROBLEMS WE OFTEN HAVE CREAT-ED. WE CHALK LAKES TO TAKE DOWN ACID-LEVELS, WE CLEANSE OUR WASTEWATER BEFORE RETURNING IT TO NA-TURE. WATER IS THE STRONGEST LIFE CONDITIONING ELEMENT WE HAVE. IT IS THE BEST CLEANSER OF BOTH THE HU-MAN AND THE EARTHS BODY.HOW CAN WE USE THESE THOUGHTS TO MAKE A DIFFERENCE IN A SITUATION LIKE LA-GUNEN, AND WILL THEY BE VALID FOR FUTURE URBAN PLANNING FOR SUSTAINABILITY?

A+U VÅR2008_LAURA VE_LAGUNEPARKEN _DAV:STRUKTUR LEVANDE STED

wednesday 07.05. kl. 1000-1230: subjectmøtepunkt med koblinger mellom program og tomt.meetingpoint development, organizing program on site.

LAGUNEN choose and combine some programs

:art without museums:urban identities

:fortunate accidents:celebration:urban wilds

:revitalizing streets:street furniture

:urban park as work of art:waterfront

:a street is defined by its buildings:images of site-spesific quality

:pedestrian program/slow impression:marked

:urban plaza:conceptual open spaces

:search for new spaces: mobile program

:places for play/ playground:urban recreation

: An urban wild is a remnant of a natural ecosystem found in the midst of an otherwise highly developed urban area.: Urban wilds, particularly those of several acres or more, are often intact ecological systems that can provide essential ecosystem functions such as the filtering of urban run-off, the storing and slowing the flow of storm water, amelioration of the warming effect of urban development, and gen-erally benefiting local air quality.

urban identities:fortunate accidents:

urban wilds:

urban recreation:

: associations to city elements makes impression on perception of situa-tions: unplanned spaces provide unexpected pleasures: temporary open spaces, the attraction of construction work: lack of emotional nourishment?: WHERE ARE THE ACCIDENTS IN LAGUNE PARKEN?: fruitfully struck by lightening

: safe place, life-changing experiences, opportunities to grow, personal commitments, second chances: not focusing on the new super center, or the next hot revenue source: focusing on people and their small and bigger experiences

: what identities people living in urban areas?: what identities a urban situation?: what is the identity of urban elements? : what are the urban identity elements for Lagunen and the people using this area?

MATERIALIZATIONscaling of city happens projectsite-specific or city happens active

PROGRAM new

existing

living

transportation

traveling

pedestrian

consumption

parking

communication accessibilityID:recreationurban wild

all the people sens-ing the flowers on their way to the train..

feeling like on top of the world when go-ing to work 6 am..

walking through the sump on the way home...

DIAGRAM 1

PROGRAM new

existing

food

plants

water

building retail

parking

digestion recreationrestitutionwork out

sleeping by the lake....

sumpparkjuice

swimming in the lake....

shopping

shopping plants and eating in a climaticwarm environment

DIAGRAM 2

plastic nature landscapeculture-nature contrastculture/nature switch?

PLAUSIBLE ACTIONS FOR THE FUTURE :

culture-nature

switch: shop-

p i n g / d i n i n g /

resting/enjoy-

ing/working in-

side a plastic na-

ture in a climatic

greenhouse con-

necting all the

large buildings

and the parking?

STRATEGIES FOR VERIFICATION ON CITY-HAPPENSinvestigate conditions for expected effect circulation in the area/on site/best action timing property/rules/

risk/permission/legalizationLAGUNEPARKEN _DAV:STRUKTUR LEVANDE STED


”Byens metafysikk” Rolf Jacobsen (1907–1994)

Under rennestensristene, under de skimlete murkjellere, under lindealléenes fuktige røtter og parkplenene: Telefonkablenes nervefibre. Gassledningenes hule blodårer. Kloakker. Fra østens skyhøie menneskealper, fra vestens villafasader bak spirea – de samme usynlige lenker av jern og kobber binder oss sammen. Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv. Ingen kan høre gassledningenes syke hoste i avgrunnen Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank hundrede mil i mørke. Byens jernkledde innvolder arbeider. Men oppe i dagen danser jo du med flammende fotsåler over asfalten, og du har silke mot navlens hvite øie og ny kåpe i solskinnet. Og oppe i lyset etsteds står jo jeg og ser hvordan cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel gjennem kastanjeløvet mot det evige liv. “Byens metafysikk” er fra samlingen Jord og jern (1933), her gjengitt etter Jacobsen (1990)

HOW TO CONNECT EXISTING PROGRAMS IN SITUATION AND TO MAKE

NEW ATTRIBUTES TO THE MOVEMENT LINES (new and existing)

SOLVE THE PARKING ISSUE FOR FUTURE TRANSITIONS TO CITY TRAM AND BUS.

MAKE THIS A REJUVENATED LAGOON AND A BEAUTIFUL PLACE TO LIVE.....

HISTORICALWATERLINEOSBANELINJAHIST. WETLAND

SCHOOLS

NEW CITYTRAINNEW BUS STOP

EXISTING BUILDINGS

PLAUSIBLE NEW HAPPENING-LINES?

A+U VÅR_LAGUNEPARKEN_PROJECT

A+U P R O J E C T


green surface green surface

NEW PROGRAMFrom beeing a monotonous grey tarmac surface with basically shopping by car in large boxes and poor access from surrounding housing areas, the Lagoona Park Re-Grown is transformed, into a two layered multi programmed area. Under the nature layer, on the ground surface there is still the shopping by car activity, but parking intended also for car-to-bus/car-to-light rail for popula-tion living in outside areas travellig to work in the city area. On top of the nature layer the pro-gramme is more small shops, living, pedestrian connections to services in the area and the two sides of “the valley”. The large construction also gives the benefit of nature-services; cleaning run off and air with planting and the visual benefits this gives the new inhabitants.


ZONESdifferent culture activitiesshops facing outwardswaiting for the light railurban wild areasactive recreational zones

WATER AND GREEN SURFACEthe historical green floormoved up one layernature compromising with the commercial program


QUIET AND ACTIVEquiet and active zones changing through the dayand the week days

ACCESS NATURE LAYERsecond layer connecting the two sidesgiving a new nature layer where nature service can happento some extentflowers and grass and bushery grow giving space to biodiversity

3D MODEL PHOTOS

FACADES



UNDER NATURE LAYER:SHOPPING-PARKING-ACCESS BUS-CARGO DELIVERY

EVALUERING A + U KURS

Laura Ve: Layering.Studiereise: IcelandKonseptet er godt. De små modellstudiene viser vei.Etter en avventende mellomperiode løftet prosjektet seg til etnivå som ennå ikke er ferdig formet.Noen korreksjoner i presentasjonen vil bidra til forståelsen av prosjektet.

Layering er et prosjekt som arbeider med natur vs urbanitet og som bearbeider kjøpesenteret Lagunens skala i landskapsrommet. Prosjektet bryter modern-istisk og mer klassiske prinsipper for byplanlegging. Gjennom blandet bruk og oppløste skiller mellom gate – byrom og natur/kunstig natur utfordres det konvensjonelle. Prosjektet introduserer behovet for en diskusjon om hvilke kvaliteter nye former for urbanitet inneholder. Dette gjør prosjektet aktuelt og interessant og reiser nettopp de viktige spørsmålene om hvordan denne tilfeld-ige formen for urbanitet som Lagunen er, kan videreutvikles.

Prosessen har hatt ujevn progresjon og det er kanskje derfor det gjenstår å se kritisk på det prosjektet du har utviklet for å diskutere konsekvenser og kvaliteter. Presentasjonen har behov for en bearbeiding før det presenteres for kommune og utbyggere. Stol på egne formingsevner. Fritt arbeid i modell klargjorde konseptet og utløste prosjektet ditt.

DAVporøsitet/ Island: har ikkje vist DAV på GG. levande sted: jobba med dette, og kom gjennom ei kneik i løpet av tre dager. Fekk eit gjennombrot som tydeleg kan lesast i viare prosjektering. DAV ikkje vist.

Karolin Møllmann / Lina Lahiri: To many issues at one time! Very interesting that one thinks about a mall as a mega structure. One could one open up the box a mall often is? Could differ-ent uses be combined in a public space- what are the tools? How could explore the big roof in space that encloses the space below. Diagrams were good- com-parison old vs. new good but were maybe on the wrong place in the display (and too small!) sections and isometrics could capture the concept easier as well as be great pleasure to draw. It would be really important to think about the connections between the layers as well as landscape.

As it looked like Laura enjoyed her small concept drawings the most she should think of a way to test her idea 1 to 1 with a piece of built roof. (I guess she will be on maternity leave by then though?)

25.06.08JSL/MSK/MEB/KM/LL

A+U VÅR_LAGUNEPARKEN_REVIEW

portfolio architecture+urbanism 2008

Design

det som gjeld og

ein velkjent taktikkkvelden

og diskusjon om kva

det dette som gjer

ein livsstil

og fr nromrde

og utvikling avvil

fint og danna