mg-magasinet · 2017. 1. 28. · hei Ærede redacteur. jeg går ut fra at det er mye biler og...

MEDLEMSBLAD FOR NORSK MG KLUBB • NR. 6 DESEMBER 2006(The Norwegian Center of the MG Car Club)

MG-magasinet

MG MAGASINET 6.2006

NMGK på nett!

Leder:Steinar BraatenØvre-Ålsvegen 233570 ÅlTlf. +47 32 08 43 09/+47 915 28 777E-mail: [email protected]

Nestleder:Jan Gunnar FjeldbergKongsveien 87, 1177 OsloTlf. +47 900 87 730E-mail: [email protected]

Sekretær:Sigurd SandtveitSlemmestadv. 4271390 VollenTlf. +47 66 90 40 00/+47 90 50 70 93E-mail: [email protected]

Kasserer:Claus Quist-HanssenGeilolie 603580 GeiloTlf. +47 32 08 99 26E-mail: [email protected]

Styremedlem:Tove R. JohansenØsthellinga 43400 LierTlf: +47 32 84 87 39E-mail: [email protected]

Styremedlem:Thor S. SørensenOppsjømarka 831385 AskerTlf. +47 66 78 11 58E-mail: [email protected]

Webmaster:Truls SundtOle Brinchs vei 35232 ParadisTlf. +47 55911507/+47 90777615E-mail: [email protected]

Redaktør:Annicken Dedekam RågeHoffsvn. 300275 OsloTlf. +47 416 20 224E-mail: [email protected]

Manuskripter og bilder til MG-maga-sinet sendes redaktøren. Helst på e-post. Innlegg står for skribentensregning og er ikke nødvendigvisNMGK`s syn.

NORSK MG KLUBBØvre-Ålsvegen 23, 3570 Ål, NorwayTlf. +47 32 08 43 09E-mail: [email protected]: 2333.32.58064

FORSIDEFOTO: Forsidebildet har jeg(red) forsynt meg av fra innsendelse tilNMGK kalenderen. Frank Moskaugsendte inn mange vakre MG-bilder tildet formålet, og den eminente foto-grafen heter Ivar Engerud. Engerud varden tidligere sjefen til Moskaug hosBilia. At sjefen er god til å fotograferelevner bildet ingen tvil om. Dette erfotokunst – nyt det!

Vi har, som sikkert alle harfått med seg, et forum som vitidligere hadde på den gamlenettsiden, bare at på de nyesidene har vi delt opp kate-gorier i de forskjellige mer-kene og andre merker som errepresentert i vår klubb. Herfinnes nemlig også flotte bilersom E-type, A-H, Morganetc. Her er det meningen at viskal kunne diskutere altmellom himmel og jord somhar med våre biler å gjøredelt inn i områder som”teknisk”, ”deletilgang” og”turer”.

Matrikkelen skal også liggepå vår nettside, men vi vilpoengtere at den er kun ertilgjengelig for medlemmer

og at opplysningene som blirsynlig bare er av praktiskeopplysninger som sted, tele-fonnummer og e-postadresse,hvis man har det. Det er barestyret i klubben som har fulltilgang til alle data og ingen-ting vil bli brukt kommersielt.

Det som er nytt i innmel-dingsskjemaet er at manlegger inn navn, adresse, tele-fonnummer og e-postadresse.Etter det så må man velge”har bil” eller ”ikke”. Velgerman ”ikke”, sender man innskjemaet ved å klikke på”send. Har man bil, så måman legge inn en del viktigeopplysninger om bilen, sliksom: merke, type, reg num-mer, chassisnr. Her har man

også mulighet for å legge innflere biler på samme eier. Når det gjelder informasjontil styret, så er det viktigste e-postadresse og mobil nr.

Mer informasjon finner du påvår nettside: www.nmgk.no

Da håper vi at alle vil opp-leve nettsiden vår som nyttigog interessant og ikke minstbrukervennlig, og at den bliret meget nyttig verktøy foralle i klubben.Ris og ros mottas med takk idenne sammenheng.

Thor S. Sørensen, for Styret i NMGK

Vi har planer om å åpne den nye nettsiden i Januar 2007. Vi håper og tror at dealler fleste vil finne siden mer brukervennlig og lett å orientere seg i. Vi har lagtvekt på at den skal være enkel men samtidig interessant og ikke minst oversiktligå bruke. Vi har også lagt oss på samme linje som vårt flotte blad MG-magasinet.

3MG MAGASINET 6.2006

6-7ULYKKELIG ENTUSIAST

8-9IRLAND

11MGA før og nå

12-13MIDTSIDEBILEN

14-15PORTRETTET

16-19STYRE OG STELL

20-23YORKSHIRE

24TILBAKEBLIKK

0)/-6

Leder i n n h o l dStavanger senter er på vei opp av dvalen! Endriftig kar ved navn Arne K. Aanensen har tattpå seg å vekke senteret til liv igjen. Oppstarts-møtet var i november, klubbens medlemmer iStavanger regionen har igjen et samlendesenter. Legg listen for ambisjoner på et nivådere føler er komfortabelt for dere. Det er slettikke om å gjøre å finne på all verdens aktivi-teter. Finn et nivå som dere trives på, og kosdere med hobbyen!Akkurat det er viktig for oss alle; kose ossmed hobbyen. Derfor er det også viktig at visammen gjør en innsats for klubben på et planvi trives på. Det spenner fra å slutte opp om,og delta på, de arrangementer som kjøres iklubbens regi, til det å ta på seg et verv for ådrifte klubben.

Vår redaktør har laget en flott kalender forneste år. Her er medlemmenes bilder i fokusmed minner fra en sesong som er over. Det girforventninger til neste års sesong. Og medrette!For allerede nå, mens dette skrives tidlig inovember, er terminlistene for de fleste sentreferdige. Og hvilke lister!! 2006 var et år somga muligheter for enhver smak. Det er ikkemindre å velge i for neste sesong. Man kannesten kjøre fra treff til møte, til treff til møte,til...

European Event of the YearI 2009 vil Norsk MG Klubb avholde det storeEuropeiske fellestreffet «European Event ofthe Year». Dette er et virkelig stort treff somsamler MG-entusiaster fra hele Europa.Deltagerantallet varierer fra 150 til nesten 500 biler. I 2009 vil vi med stor sannsynlighetlegge Norwegian Sports Car Rally sammenmed European Event. Altså kan alle våre med-

lemmer se frem til et meget stort arrangementmed stort antall MG’er. Ganske sikkert detaller største vi noen gang har opplevd i Norge. Pr. i dag er vi i planleggingsfasen, med mangeforslag og baller i luften. Men det er bare velto år frem, så vi må arbeide målbevisstfremover. Mye skal på plass.Selv har jeg noen små drømmer; at alle bilerfra årets Norwegian Sports Car Rally deltar i2009 og omtrent det samme med gjestendebiler. Hva får vi da?NETTOPP! Omtrent 300 flotte MG’er samlet tildet største MG-arrangement i Norges historie.Den tanken, kjære medlem. Den tanken, dener faktisk ganske så hyggelig! Veldig hyggelig.

Men altså, tilbake til dagens status; snø,kaldt, mørkt. Bilene er for lengst hensatt ipåvente av mer sommerlige temperaturer.Men ikke glem den da! Også en engelskmann i vinterhi trenger litt kjærlig pleie om vinteren. Og så skriver jeg det samme som jeg gjordefør jul i fjor; det er lov å ta seg en tur igarasjen, sette seg godt tilrette og drømme.Helt normalt det, synes jeg, for jeg gjør detselv. Av og til. Når abstinensen blir for stor.

På vegne av styret i Norsk MG Klubb ønskerjeg deg og dine en fredelig jul og et riktig godt nytt MG år!

Kjør pent. Kjør MG!

Steinar BraatenLeder

4 MG MAGASINET 6.2006

BESTILL HER:[email protected] ELLER SEND POSTTIL NMGK, ØSTHELLINGA 4, 3400 DRAMMEN

*STORSLAGNE, ROMANTISKE, VAKRE OG FARTSFYLTE MOTIVER

*SENTERAKTIVITETER ÅRETGJENNOM

NMGK KALENDER 2007

1 9 5INKL PORTO

K R100% INSPIRASJON!

Flott NMGK kalender for 2007En takk til alle som har sendt inn bilder til kalender. Når dette går i trykken er ogsåkalenderen klar, og det har vært stor inspirasjon å jobbe med dette prosjektet. Her får vise klubbmedlemmenes MG-opplevelser gjennom deres linser, og alle opplevelser er repre-sentert her, fra storslagne naturopplevelser til MG i rosebusker. Alt tar seg godt ut. Detskal man også gjøre når man kjører MG!

Red.

En liten hilsen fra Grete & Einar i Spania.Ikke bare for å skryte av hvordan vi har detnå i novenber, men for minne alle venner iNMGK om hvordan vi hadde det i sommer,og at det om ikke så lenge kommer en nysommer med herlige turer i våre MG’er, medlignende blomsterprakt rundt oss.Vi gleder oss til å komme hjem i mai.

Hilsen fra SpaniaHei Ærede Redacteur.Jeg går ut fra at det er mye biler ogmotorer i Magasinet vårt.For å bryte litt med all teknikkensender jeg vedlagt bilde av hekken vårnå i midten av november.

LMK HAR FLYTTETKristin Risø i Landsforbundet avMotorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK)opplyser at foreningen har flyttet på segog byttet adresse til:

POSTBOKS 170 ØKERN, 0509 OSLO,tlf.: 22 88 36 00

Parkeringsplass i RøykenJeg sender noen bilder fra Nærsnes i Røyken. Som det framgår er parkeringsplassen klar.MGA som her sees på ett tidlig stadium, er nå praktisk talt ferdig i vakker rød drakt- og skalsnart forenes ned sin parkeringsplass. Oppdatering følger. Ha en fortreffelig høst og vinter.

Hilsen Odd Ivar Johansen.

Motormuseet er en stiftelse som byr påutstillinger av eldre fremkomstmidler,innemiljøer, telefoner, radioapparater ogTV´er fra hele det 20. århundre. Museetbefinner seg i de gamle hallene til tidligereAS Strømmens Verksted, hvor det blelaget jernbanevogner, busser, biler, genera-torer, skipspropeller, frysebokser og myeannet spennende. Strømmen Dodge er enbilmodell som ble montert på fabrikkenfra 1932 – 1940.

I løpet av vinteren 2006/ 2007 vil det væreutstilling med mikrobiler, tråbiler, HotRods og rallybiler, kombinert med tema-kveld om historisk rallysport. Det vil ogsåvære en lokalhistorisk industriutstilling. Ijanuar 2007 vil det presenteres en ny lotte-ribil, og det vil handle om restaurering avmotorsykkelmotorer utover i måneden.Mer på nett under www.motormuseet.no

Motorhistoriske aktiviteter


Modifisert MG. Foto: LMK-nytt

KRAV OG DEFINISJONEt modifisert/ombygd kjøretøy er definerttil å ikke være i samsvar med LMK’s kravtil historisk korrekt utførelse.

Kjøretøyet må være i samsvar med vogn-kortet. I vilkårene fremheves at eier er selvansvarlig for å oppdatere seg på – samt åfølge gjeldende forskrifter. Eier rådes til åta kontakt med sin lokale trafikkstasjondersom det oppstår spørsmål eller uklar-heter om forhold som hører inn underdette punktet.

BESIKTIGELSE OG RUTINERKlubbene i LMK har tilsammen over 400kompetente besiktigelsesmenn spredt overhele Norge. Et kjøretøy i gruppenombygd/modifisert besiktiges av det eksis-terende nettverk av besiktigelsesmennetter de vanlige prinsipper som går på atkjøretøyet skal være godt vedlikeholdt og igod stand. Eier bør i forkant av besikti-gelsen skaffe god dokumentasjon. Det erlikevel viktig for søker å vite at besiktigel-sesmannen ikke har noe ansvar for omkjøretøyet blir godkjent eller ikke.

Vurdering av forsikringssøknader fore-tas av et spesielt utvalg som er satt sam-men av representanter for flere merke-klubber. Medlemmenes tilleggskompetan-se skal være høy, og bør dekke flere kjøre-tøygrupper. Ved vurderingen av hverenkelt søknad må det utvises skjønn:• En modifisering eller ombygging måvære av høy kvalitet og helhetlig gjennom-ført både teknisk og estetisk i den stil somer valgt.

Merk at det ikke er nok å bare bytte fel-ger eller motor. Det må en mer helhetligtanke bak.

FOTODet kreves god fotodokumentasjon.Digitalt kamera kan benyttes, men utskrif-ten må være gjort av fotolaboratoriumeller av fargelaser på ekte fotopapir.

Medlemmer med mer enn et års medlemskap i en LMK-tilsluttet klubb kan fra 1. september søke om forsikring for ombygde og modifiserte kjøretøy

Digitale bilder må signeres av besiktigel-sesmann som dermed attesterer at bildenesamsvarer med kjøretøyet. Dersom det ermulig bør det også vedlegges en CD medde samme – eller flere – fotografier. Normalt vil det være nok med 10 bilder(front, bak. sidene, bagasje, motor venstre/hølyre, dashbord/instrumentpanel interiørforan/bak, MC også ovenfra pga setet) I tillegg skal ombygginger og modifisering-er dokumenteres særskilt med egne bilder.Jo bedre dokumentasjon det finnes forkjøretøyet, desto raskere og bedre kanbåde en søknad, samt en eventuell skade-behandling gjennomføres.

FORSIKRINGS-PREMIERPremier for denneforsikringen vilvære i samsvar medprinsippene for densvært rimelige LMKHelforsikring somhar eksistert siden1983. Det ble i junitil klubbene sendtut informasjon omforslaget, med for-behold om muligeendringer. Noensmå endringer ergjort, og de endeli-ge premiene er somfølger:Årspremie er NOK790,- (Forsikrings-sum inntil NOK300 000)

Deretter vil detvære en premiehe-ving på NOK 135,-for hver økning påNOK 50 000 i for-sikringssum opp tilNOK 500 000.Verdier over NOK500 000 spesial-tarifferes.

Egenandel vil være NOK 1 500 for brann-,tyveri- og glasskade. NOK 200 for veihjelpi Norge. NOK 500 for veihjelp i utlandet,og NOK 4000 for øvrige skader.Forsikringen er gyldig over hele Europa.

GRUNNLAG FOR ERSTATNINGForsikringssummen danner en øvre grensefor erstatningen, og gjenspeiler ikke kjø-retøyets reelle verdi. Det er viktig å væreklar over at at det ifølge nasjonal og inter-nasjonal lovgivning og praksis er kjøretøy-ets markedsverdi i skadeøyeblikket som erutgangspunkt for erstatningen. LMK’s intensjon vil uansett hele tidenvære å bringe kjøretøyet tilbake til denstand det hadde før skaden inntraff. LMKvil være orientert om alle skader. LMK’segen takstmann og LMK’s SentraleForsikringsutvalg vil også være med i selveskadebehandlingen.LMK’s takstmann kan ved spesielle skaderinnhente uttalelser fra Forsikringsutvalgetfor ombygde/modifiserte kjøretøyMålsettingen er uansett at kjøretøyet dittraskest mulig skal tilbake på veien igjen!

Delesalg nytt/brukt

RI¿FH#GLQPJ�QR

0HN��RYHUKDOLQJ

7RW��UHQRYHULQJ6DOJ�NRPPLVMRQ

9LQWHURSSODJ

www.dinmg.no

,PSRUWELVWDQG

MG total-leverandør

tlf.: 32 79 88 48 (49 fax)

NB!Husk også at noen prosenter avden premien du betaler går til-bake til klubbene og LMK. Slik

får vi finansiert kampen mot års-avgift og andre lover, forskrifterog praksis som er til hinder for

utøvelsen av vår hobby!


Eliassen kjøpte bil av en kar i Larvikvåren 2005. Bilen var et objekt som skullearbeides videre med. Men den ble lovet åvære klar til lakkering, og ifølge Eliassenpresiserte selger at bilen var gått over avfagmann, med hensyn til å avdekke ogfjerne all rust. Bilen ble solgt som forevist,og papiret som ble underskrevet inneholdtingen andre opplysninger. Eliassen betalteoppunder 20.000 kroner for bilen slik denvar, og begynte å glede seg til å få denomlakkert. Han hadde regnet med å haferdig bil til 17. mai 2006.

Etter en periode på veien, følte Eliassenseg usikker på bilen. – Det hørtes ut somom jeg satte meg inn i en blikk-boks, sierhan og beskriver at det var en ”bukle-lyd” igulvet. Her var det sveisa på en stålplate, ognoen mente at den kunne være feil satt på.

Eliassen demonterte selv bilen før denskulle leveres til lakkeringsverksted. I densammenheng tok han kontakt med Tor

§32. Reklamasjon.1(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre enmangel gjeldende dersom han ikke innenrimelig tid etter at han oppdaget eller burdeha oppdaget den, gir selgeren melding somangir hva slags mangel det gjelder.(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to åretter den dag da han overtok tingen, kanhan ikke seinere gjøre mangelen gjeldende.Dette gjelder ikke dersom selgeren vedgaranti eller annen avtale har påtatt segansvar for mangler i lengre tid.

Ulykkelig entusiast kjøpte bil pågjennomrustet rammeIkke alle medlemmer av MG-klubben er lykkelige eiere av bil.

Jan Erik Eliassen i Fredrikstad har hatt maks uflaks. Gunnar Kaugerud for å få tatt vekk plata

på gulvet. Intensjonen var å sette på enoriginal plate her.

Kjøp med overraskelsesmomentDet var ved å fjerne denne platen atKaugerud oppdaget katta i sekken. - Detvar montert på nytt gulv utenpå det gamle.Det gamle gulvet lå på innersiden. Det varaltså satt inn en slett bunnplate her uten å

fjerne den gamle, noe som fører til at stiv-heten i gulvet forsvinner. Plata var sveisaet stykke oppover torpedoveggen, uten åskjære vekk den gamle rusta, sierKaugerud som kaller kjøpet et Kinderegg,et kjøp med sterkt overraskelsesmoment.– Det var et pent innpakka rottent egg,sier han. – Det som ville skjedd om manikke hadde skåret vekk plata på gulvet ogsett det som var under, er at rusten villebegynt å tære på det nye stålet. Kaugerud

Bilrestauratør Tor Gunnar Kaugerud fant mye rustmellom sveisede plater.


avdekket videre at det var smurt på Tectyli tjukke lag i forsøk på å stoppe rustutvik-lingen.

Jan Erik Eliassen har trodd at han ikkehar noen reklamasjonsrett på kjøpet. Mendet at han føler seg grundig lurt, kan havært en hemsko for å slå tilbake på kjø-per. – Jeg har ikke kontaktet kjøper etterat jeg avdekket rustproblemet fordi jegikke tror jeg vil komme noen vei, sier hanog har istedet jobbet en stund med å leggekjøpet bak seg. Kaugerud antar at han vilmåtte bruke rundt 100 timer på å få

ramma på bilen i en slik stand at den kanbenyttes.

Må ikke være bilkyndig for å kjøpeKaugerud, som har mange års erfaringmed restaurering av MG, bistår kjøperenår de skal se på bil. Men om man ikkebenytter bilkyndige ved kjøp av bil, menerhan likevel at man ikke skal forvente avseg selv å være så bilsakkyndig for å kjøpeet objekt. – Nok av de jeg møter kjøper bilfor å pusle litt med den sjøl, sier han. Rentgenerelt vil en NAF-test avdekke om enbil har noe rust. Stripper man bilen, vilsannsynligheten for at det finnes mer rustvære tilstede. Kaugerud har foreløpig ikketruffet noen som har NAF-testet en MG.

– Dette handler om å ha gjort et kjøp igod tro, sier Kaugerud.

§19. Ting solgt «som den er».1. Auksjonssalg.(1) Selv om tingen er solgt «som den er»eller med liknende alminnelig forbehold,foreligger mangel når(a) tingen ikke svarer til opplysninger somselgeren har gitt om tingen, dens egenska-per eller bruk og som kan antas å ha innvir-ket på kjøpet,(b) selgeren ved kjøpet har forsømt å giopplysning om vesentlige forhold ved ting-en eller dens bruk som han måtte kjenne tilog som kjøperen hadde grunn til å reknemed å få, såframt unnlatelsen kan antas åha innvirket på kjøpet, eller(c) tingen er i vesentlig dårligere stand ennkjøperen hadde grunn til å rekne med etterkjøpesummens størrelse og forholdeneellers.2(2) Selges brukte ting på auksjon gjelderreglene i første ledd tilsvarende så langt depasser.

Mye oppdages ikke i kontrollerDet er ikke lett å oppdage innpakkede skader og slitasjer

- Hva bør man være spesielt oppmerk-som å ved kjøp av eldre bil?- Det hjelper lite å kjøpe gjennom firmafor å sikre seg ved kjøp av eldre bil, sierBjørn Rygh. Han har lang erfaring medMG, og har sett mange forskjellige kjøpsom ikke har vært vellykkede oppgjennom årene.- EU-godkjent er det samme som å si atbilen er i stand etter kriteriene. Det erting som ikke oppdages under EU-kon-troll. Har bilen for eksempel eikehjul ogde sitter på hub’s (vingemutter) og spli-nes, kan man bli overrasket. Er ikkedisse vedlikeholdt, og er felgene og hub’-ene slitt, særlig bak, er det ikke slik atman kan kjøpe ny felg og sette den på enslitt hub. Med slike feil på alle fire hjulhar man fort en ekstrakostnad på opp til15.ooo kroner i deler og arbeid i tillegg. - Er det andre ting som er kritisk?

- Slikt som forstilling, tekniske bremserskal ikke kunne slippe gjennom en EU-kontroll. Jeg har fått biler her som harvært gjennom kontroll hvor de ikke haroppdaget feil og mangler. Jeg har ikkeutført arbeid på dette, men gjort kundenoppmerksom på det jeg har oppdaget.Man må ikke stole på at det ikke finsskjulte mangler ved EU-kontroll. VedStatens trafikkstasjon ser de etter rustnebremserør, sprukne bremseslanger, at bat-teriet er festet. De sjekker også om det erslark i kingbolter og fôringer i forstilling,og kjører støtdempertest og bremstetes-ter. Når det og lysjustering, sjekk avblinklys og vindusviskere er ok, da gårbilen gjennom. De oppdager ikke ommotoren er slitt, og frem til ca. 1972 vardet ikke krav til CO-utslipp. Rygh mener at det ikke er lett å se inn-pakkede skader og slitasjer. Han refererer

til at en bil han selv var med å vurdere iSverige, og som ble kjøpt, var innpakketi rust. – Da var vi flere bilkyndige menn og såpå bilen. Det var ikke før vi hadde denpå verkstedet og sto og husket på døråp-ningen på bilen, at vi skjønte at noe vargalt fatt. Det ga etter for huskingen, hvil-ket viste tegn på at det var svikt i heleunderstellet. Rygh mener at en liten mag-net i lomma kan bidra til å avdekke storerustskader. Der magneten ikke fester kandet være tegn på rust. – Biler som er tattinn fra USA kan ofte være flikket myepå, så her skal man være oppmerksom,sier han.

TEKST OG FOTO:

ANNICKEN DEDEKAM RÅGE

Forbrukeradvokaten- Hvis en sakkyndig her mener at det ergjort forsøk på å skjule rustproblemer, såvil dette kunne være en opplysningsmang-el. Er dette mangler som gjør at det er etvesentlig kontraktsbrudd, så kan kjøperf.eks. ha krav på å heve kjøpet, sier for-brukeradvokat Ola Fæhn. .Han mener atmange vinner frem i saker hvor det eromsatt gamle biler. Juridisk handler detgenerelt om hvilke forventninger kjøperkan ha ut fra det blotte øye, og man måstille spørsmål ved slike kjøp om hva somkan forventes av tidens korrosjon.Kjøpsloven gjelder for kjøp og salgmellom to privatpersoner.

Vær obs Dersom noen sier at det er bytta gulv ien bil. Be om å få se bilder og dokumentasjon påden jobben som er utført.

Til Irland med

”Gammeltraktorens Venner”


42 personer fra ”Gammeltraktorens Venner” dro i slutten av sep-tember til Irland for å se på gamle traktorer, dampmaskiner ogVM i traktorpløying også veteranpløying. Programmet var stort.

TEKST OG FOTO:

OLAV SOMMERIN

Etter å ha landet i Dublin tok bussen, somfulgte oss i syv dager, oss til et nydelighotell ”Four seasons & Leisure Club” iCarlingford. Dagen etter til Rory Woolf´ssamlinger i Nord Irland ved Belfast, hvorTitanic ble bygget. Rory hadde 6 dampkjø-retøyer og 30 traktorer av gammel godtype. En Stanley Steamer buss var verdt åta bilde av.Deretter besøkte vi Ulster farm- og trans-portmuseum nær Belfast. Her bygde de

opp gamle byer, slik som Maihaugen, samttog, bil, motorsykkel og modelljernbane-museum. Fantastisk flott.

Irland ble republikk i 1922På kvelden nådde vi hotellet vårt forresten av turen, som er Irlands største medover 1000 rom, Citywest Hotel. Bra hotell,men vi fikk stort sett samme maten heleuka. Men det lot vi bøte på ved å dra tilJameson Whiskey Destillery. En guidet turher med smaksprøver, satte ingen demperpå turen. Derpå var det bare å følge medpå vår norske guide som skulle sette ossinn i Irland`s historie med busstur i

Dublin. Irene har kjempet mot engelsk-mennene i årevis og lidd mye under dendominerende hersker i øst. Men frihetenfikk de i 1922 og ble da republikk. Nå erdet kvinnelig president. Men mer kjentenn henne er vel Molley Malone, perso-nen bak Pygmalion. I virkeligheten solgtehun sjømat og ikke blomster. Statuen stårmidt i Dublin.

Øltørsten ble etter hvert stor, så det pas-set bra med omvisning og smaksprøver påGuinness sitt ølbryggeri midt i Dublin. Frarestauranten på toppen kan man se utoverhele Dublin.

Guinness-ølet er sort og tykt som råolje

Nedstøvet Ronnie Deering MG NA 1934...


Ekteparet Sommerin foran Molly Malone i Dublinsentrum.

RW Stanley

og skal tappes rett i glasset til det er fullt.Derpå skal skummet synke noen minutterfør glasset igjen fylles. Man blir tørst avbare å se på det.

1934 NA Magnette i BelfastDagen etter bar det til Belfast-distriktetigjen, med fire timer på bussen for å se på40 traktorer og 50 stasjonærmotorer. I et

forferdelig rot var mesteparten restaurerttil nytt. Men det var ikke en fireseters MGNA Magnette fra 1934. Det er jo maken tilmin bil, men jeg har toseter og den er pro-dusert 23 biler etter. Dette var et lyspunktfor meg i traktormengden. Og gubbenhadde en perle til i et annet bygg; Riley1934, al.boddy, tweencam, tre forgassereog rå lyd. Dagen var mer enn reddet.

Nordmenn representert i pløye-VMDagen etter roet vi oss ned med besøk påMalahilde Castle. Morsom borg somhadde vært i familien Talbot´s eie siden1100-tallet.

Pløye-VM i Tulow ble en stor skuffelse,da veteranene hadde pløyd dagen før.Men det hele var samtidig en kjempemes-sig landbruksutstilling og i 5 cm gjørmemed 100 000 mennesker rundt oss på etenormt jorde ble det en dag å huske detteog. To nordmenn var for øvrig med i det”normale ” pløye VM.

Det er mye fint å se på i Irland og verdå ta en tur. En pub runde med irsk musikkmå føles, høres og smakes.


Førkrigs-modellene(The Pre-War models)

Nemlig MG med sekser, kalt Magna F1.Egentlig en modifisert D Type med ensekssylindret maskin på hele 1271cc. Ikkeakkurat fiskebollebokser av noen stemplerog på ingen måte avskrekkende motorvo-lum, sett med amerikanske øyne. Slik varimidlertid en rekke engelske seksere byg-get på den tiden. Fine kultiverte maskiner.Snille i matfatet og med hyggelige og disi-plinerte ytelser. Skattemessig var litemotorvolum en fordel da som nå.

MG gjorde et stort nummer av denne”nye” motoren som slett ikke var ny, menen velprøvet Wolseley Hornet motor plus-

Vi befinner oss på begynnelsen av30-tallet. MG var i vinden. Det varnemlig svært viktig å holde mar-kedstrykket oppe, og etter D typevar det klart for en nydeligklassiker fra MG.

set på to sylindere til. Hele saken ble godtskjult med diverse unyttige metallplater ogselvfølgelig påstemplet en MG logo.Med skråstilt radiatorkappe, den klassiskedu vet, langt panser og tettsittende sykkel-skjermer tok den seg særdeles godt ut.Men akk 37 hester var i minste laget. Ensilkemyk gange fikk en i alle fall. Har dusett viftereim i klinket utførelse. Korteremser av et stoff kalt balata var klinketsammen. Magna-modellen hadde en slik.Stillbare støtdempere var også standard. 250 engelske lapper lagt på bordet og bilenvar solgt. Hadde en noen pund til overs,ca 40, kjøpte en kanskje en lukket, menmindre pen framtoning kalt Salonette.En 2 dørs fireseter som manglet side-vinduer ved baksetene. Til gjengjeld etgedigent soltak også kalt kirkevinduet.Fire store ovale glassruter var innfelt iselve soltaket.

Særdeles sportyMagna-modellene ble bygget for å fyllegapet mellom M Type og 18/80 modellen.

Nå var tiden moden for en litt rå to-seter MG. F2 Magna så dagens lys. Ensærdeles sporty modell med den ”nye”sekssylindra motoren og nå med hele 47sprelske hester. Endret tenning, større for-gassere og høyere komp gjorde susen. Forå gjøre inntrykk av ”råskinn” komplett,

TEKST: BJØRN EVENSEN

FOTO: WWW.CONCEPTCARZ.COM

ble det montert utenpåliggende fleksibleeksosrør. Instrumentpanelet var i mattbørstet aluminium påmontert hele 9 for-skjellige instrumenter surrealistisk fordeltover hele panelet.

Sammen med diverse brytere og knap-per var det hele både forvirrende, menimponerende.

Fire trinns usynkronisert girkasse medrette tenner var nok svært sportslig.

Dette var den ultimate sportsbil fra MGakkurat da. Svært få har dessverre over-levd. En helt original F2 i ”kjøkkenblå”farge finnes i England. Dette var en gavepå 18 års dagen i 1932 til en mystiskprins Bira. Sikkert en grei bursdagsgaveden gangen.

Gadd vite om et aldri så lite harem fulg-te med i samme pakka.

F3 kom også på dette tidspunkt. Dettevar en modell ganske så lik F1, men medsamme sekser som F2.

I dag er vi vant med store produksjons-serier. Hva da med disse produksjonstal-lene fra MG: D Type 250 stk, F1, 114 stk ,F2 40 stk og F3 94 stk.

Du bør kunne alfabetet. Det blir mangebokstaver å holde styr på også i artiklersom kommer. Neste gang kan du nemliglese om L og K modellene hvis du orkermer forvirring.

Sekseren: MG Magna F type


TEKST: THOR S. SØRENSEN

ILLUSTRASJON: MOTOR

MGA før og nå

Jeg vet bare at jeg gleder megtil neste sesong med mangefine turer og litt ekstra skyvpå bakhjulene. Neste år skaljeg la 1500-motoren få hvileog setter inn en 1800 med littkvassere kam, større manifoilog en del annet snacks, somskal gjøre at bilen går littmindre anstrengt. Skal ogsåbytte girkasse til et gir ekstrafor å gjøre alle langturene litt mer behagelig.

Den gamle kassen skal jeg plukke ned og over-hale på sikt, 1500-motoren skal jeg konservere oglegge bort til senere, så ja, jeg gleder meg til en nysesong.

Jeg ser frem til årets Norwegian Sports CarRally som igjen vil gi oss mange naturopplevelser.

Blir liksom aldri lei av å se storslagen natur ipanorama og neste år så er det Fagernes, Loen,Briksdalsbreen og Norangsdalen vi skal få oppleve.

Ellers så er det en glede å finne MG-magasineti postkassen. Bladet er blitt veldig bra, så det varet funn at Annicken tok på seg jobben somredaktør og ga bladet det løftet det trengte.

North American MGA RegisterEllers så har jeg via Namgar, fått vite at de harfunnet en MGA med racing historie fra Sebringrace i 1956 til 1957. Denne bilen vant en rekkeandre og tredje plasser og kjørte med nummer

P28. Restaurering er i gang og det blir spennendeå følge med på det. Hvis du ikke er medlem iNorth American MGA Register så syntes jeg duskal melde deg inn nå. Ta en telefon til JohnBarrett som er Overseas Chapters, for å forhøredeg om NAMGAR. Klubben utgir 6 nummer avbladet MGA, et veldig bra magasin med myenevenyttig stoff vedrørende MGA og Magnette.

MGA før...Her har jeg lagt inn en autentisk biltest av detspennende slaget. Dette er hentet fra et blad somheter Motor, og er en tidskrift for MotormännensRiksförbund i service, det er vel noe i nærhetenav det Norske Motor til Norsk automobil for-bund.

Bladet som jeg snublet over hos Bjørn Rygh ernr 31, 8 august 1959. Testen er på en MGA 1500roadster OEW. Følg med, det er interessant lese-stoff for oss som har en MGA.

Visste du at!Chassic nr 20753

(Sept 1956) Mellomaksel til MGAfikk støvhette i front

mot gearkasse.

TEK. TIPS

Vinteren er her og bilene står oppbevart i garasjen!Kanskje noen har begynt å demontere for restaurering,skifte av deler, motor eller andre ting som må gjøres.

... og NÅ!Bob West, MGAekspert i England,som sikkert de flestehar hørt om ellertruffet på tidligereMGA-dag hos JohnBarrett, har endeligfått en webside somdet er verdt å besøke.Her er det biler tilsalgs og bilder avmange megetinteressante MGA.

Adressen er:www.bobwestclassic-cars.co.uk/index.htm

Mange har sikkert lurt på om alt erkommet på riktig plass etterrestaurering eller en “face lift”. Herkommer en oversikt slik at du kansjekke på din bil. Lykke til. (Sorry, men det står påengelsk...).

Hilsen Are


Midtsidebilen

Drømmener asfalt

Vi finner frem til bilen, en MGC GT ´68. – Vi bygger´n om til en Sebring replika,sier en ivrig Lars Skaiaa, en ganske ung ogfresk fyr fra Drøbak, og rørlegger som erblitt miljøskadet av sin MG-eiende onkel.Nå driver de og bygger opp en MGC GTsom blir aldeles heftig modifisert (sliktipset lød).

- Disse ble det laget 6 stykker av, sierLars og oser av fortellertrang. To ble bygdferdig og resten lå i trekasser. Nå er kan-skje tre ferdig bygd. Han viser at utbulingpå bakskjermer er karakteristisk, slik denlille bulken på panseret er karakterisktiskfor C GT. – Luftfilteret ble for høyt pådenne modellen, ler Lars og synes eng-elskmenn er helt gale. De konstruerte bilpå pub. Ta ledningsnettet, for eksempel.Hadde de ikke nok grønn ledning, spleisade med rød. Slikt blir det stor, tekniskhumor av, og det er mye av årsaken til athan selv er blitt anglofil.

TEKST: ANNICKEN DEDEKAM RÅGE

FOTO: LARS SKAIAA/ANNICKEN DEDEKAM RÅGE

Det er tidlig morgen på Sogn videregående skole ved Ullevål stadion iOslo. Her står nemlig bilen jeg har fått et tips om. Og her møter jeg enivrig MG-eier, som skal få ferdig bil til våren.


- Bilen er det gjort mye med, sier Larsog mener MYE. Han lar det skinnegjennom at bilen, som ble kjøpt i Sverige,var gjennomrusten, selv om den så grei utda den ble kjøpt. – Jada, vi fant mye rustav svensk krom da vi begynte å gå bilen isømmene, sier Lars, som selv synes at detekniske og mekaniske tingene som ergjort blir overveldende å snakke om. Men

han nevner noe. – Det er byttet bakplate,bakluke, nye dører og kanaler. Her har detvært gjort sveisearbeid, jeg lover... Det ersatt inn kort-styring, den har fått stiverefjæring, den har superflex (teflon) fôringer.Motor´n er trimma til 200 hester. Det erblitt et monster av en motor, advarer Lars. – Det skal bli bur inni bilen, den skal jobygges opp for at vi skal kjøre løp medden!

- Hva slags løp vil du helst kjøre?- Drømmen er asfalt, kommer det spon-tant. Han vil kjøre historisk løp. Men haner ikke helt fornøyd med det norske miljø-et. – Det er vanskelig å komme inn i histo-risk racing, sier han og sikter til strengeregler mht tekniske spesifikasjoner. Såklager de etterpå på at det er dårlig rekrut-tering til løpskjøring. Han rister på hodet.– Svenskene er enklere. De finner enklasse som passer bilen. Han har kjørtChallenge, både med denne og onkels TD.Onkel Tom er en sterk inspirasjonskilde.Han har restaurert en MG TD fra bunnenav. – Han blir aldri fornøyd, avslører Lars,som forøvrig vil benytte anledningen til åsende en hilsen til MG Hagen i Haldenfor god delehandel. Det han ikke har fåttder, er kjøpt hos racing-guru Doug Smiht iEngland. – Vi ble stoppa i tollen med støt-dempere i håndbagasjen, forteller Lars. – Da tolleren sa at de kunne være slagvå-pen, spurte jeg om han trodde det sammeom flasken med Cognac. Da fikk vi gå.Bilen blir laget som en replika fordi denhadde så dårlig utgangspunkt i seg selv.Og fordi det å kjøre løp er gøy, sier han.

Det som gjenstår på bilen er at den skallakkeres, og det skal skje på skolen før jul.Fargen er Tartan Red, han fjerner panseretog viser fargen. – Den er allerede lakkertunder. Vi har fjerna all Tectyl (rustbeskyt-ter) på alle flater. Det var det mye av...-sukker Lars, som av en av mange detaljerhar kjøpt aluminiumstopp til motor´n.Han mumler noe om at det koster å byggebil. Lars Skaiaa sier at han tror det kunble laget rundt 10.700 eksemplarer MGC,hvorav halvparten var Roadstere og denandre halvparten GT. Han gleder seg til atbilen er klar 1. mai 2007.


Portrettet

- Mitt problem er at når jeg først sier at jeg skal gjøre noe, sågjennomfører jeg, sier Jan Gunnar Fjeldberg, nestleder i NMGKog “sjefen” for å sette fart på aktivitetene. – Tove sier til meg: - Ikke begynn...- Men det er til glede for endel mennesker?Kona Tove nikker i bakgrunnen og Jan Gunnar må innrømme athans evne til å finne kreative løsninger har resultert i suksessfulleturer. Som da han la opp ruten for 70 korpsdeltakere i alderen 12 –18 år i Rimini i Italia. – Vi dro ned og tråkket opp ruten, sier han. – Og vi laget en ordning for disco-hungrige ungdommer så deskulle slippe å stikke av natterstider. Når vi var på utflukter festetvi ett lite barn på et større slik at de ikke mistet hverandre ituristmengden og vi aktiviserte dem med morsomme oppgaver påstranden. Vi blandet gruppene i alder. Det var den største sukses-sen. De store passet på de små og de små strakk seg mot de store. Styrken til Jan Gunnar, slik han projiserer den, er at han har toegenskaper som spiller opp mot hverandre. Det ene er struktur,det andre er humor. Det har gjort sitt til at mange mennesker harhatt det gøy i hans nærvær.

Noe å gjøre sammenJan Gunnars motivasjon for å holde på med bil er at det er enaktivitet han og Tove kan gjøre sammen. – Nå er ungene ute avhuset snart, alle mann, og da blir vi jo sittende her, sier han ogser inn på en ny arena i livet som han kan fylle med annen akti-vitet enn bare jobb. Før han kom inn i styret, hadde han ogkompis Tore Lie bygget opp Follo senter. Med seg hadde de Leif Gunnar Pettersen og Peder Ytterli. Det gjorde de fordi Oslosenters base ble langt unna.

– Vi ønsket å komme nærmere hverandre med tekninske akti-viteter og bare å skape et nærmiljø, sier han. Og det fikk de til. JanGunnar påtok seg ansvaret for å kommunisere aktiviteter til med-lemmer, og så begynte de å lage turer. Blues Cruise har utgangs-punkt i Jan Gunnar som koordinerte med Color Line. – Tur er gøyog det er den aktiviteten vi vil drive med, sier Jan Gunnar. Derforfalt Tove og jeg for NSCR. Så gikk vi i tanker om å reise tilEngland i sommer. – Dere også? lød tilbakemeldingene rundt oss.Og dermed tok Jan Gunnar på seg jobben å laget tur-opplegg. Detendte med at tilsammen 14 biler og 28 mennesker dro av sted. – Det er gøy å gi ”det lille ekstra” når det gjelder turorganiserting,sier Jar Gunnar og forteller om et utrolig vellykket arrangement. – Men jeg lot alle vite at jeg ville ha komfort under reisen, og atjeg ville velge losji som ikke ville være av det rimeligste. Men jeglurte et øyeblikk på hvordan jeg skulle få det til. Hotell- og parke-ringsplasser til mennesker og biler...det var ikke småtteri.

Jeg er turoperatør!Han ringte den engelske ambassaden, som sendte ham videre tilVisitBritain. De ville først ikke akseptere ham som kunde, og menteat han ikke var en bedrift. – Jeg er turoperatør, gjorde Jan Gunnardem oppmerksom på. Jeg representerer Norsk MG klubb med tusen

Jan Gunnar blir lett revet med i prosjekter av strukturell art, sånne som har noe å gjøre med at livet blir til enopplevelse for andre mennesker.

Åh! Skal du til Skottland..?!? Da blir vi med!

medlemmer. Vi er 28 som skal på tur. Da ble det fart på sakene. VisitBritain ble myke og leverte skisse til turopplegg. Gjennomresearch-arbeidet kom Jan Gunnar over en fyr som skreddersyrturer i Yorkshire-området. Han sendte over bildemateriell og rute.– Det var helt perfekt, sier reiselederen og tar frem permen hanoppbevarer dokumentasjonen i. Det ser unektelig ryddig ut. Klarfor store opplevelser, og med utdelt turmappe i hver en bil, drodelegasjonen fra Norge avsted. I ni dager skinte sola. En dagduskregnet det. Alle var meget fornøyde. Det viser bildene. Ogdet bør vel ikke engang nevnes hvor sammensveiset denne gjen-gen ble allerede på overfarten. Nå har jeg så vidt nevnt at jeg harlyst til å dra til Skottland, sier Jan Gunnar over kartet. Skal du?!?Vi blir med! 14 biler er allerede påmeldt.

Fra Follo senter til styretDet er ikke mer enn ett år siden han ble oppringt av valgkomite-en. Han ble med i styret fordi han ville se hvordan sakene skjed-de fra innsiden. Ryktene om en aktivitetenes mann hadde spreddseg i miljøet. – Jeg er fersk, men jeg kan brukes, svarte jeg og blestyremedlem, forteller han. I dag er han nestleder med visjonerfor sentrene. – Jeg har bidratt med struktur, og å sortere ut kjerne-områdene i klubben, sier han og forklarer at styret har måttetkonsentrere seg om få saker, og å gi disse sakene kvalitet. Hannevner sentre, magasin, web og Landstreff. Det har også vært vik-tig å gi sentrene like premisser for sitt arbeide med å gi medlem-mene tilbud om aktiviteter der de er. Det var ingen tydelig plantidligere, og endel sentre mente det var en urettferdig fordeling avmidler. Vi ble forespurt om retningslinjer, som nå er forelagt, slikat alle vet hva de kan forholde seg til. Det som er viktigst, er åholde sentrene i gang om vinteren. Da får de dekket leie av loka-ler og eventuelle andre administrative kostnader ved aktiviteter.Men alle får det samme, hvis de spør. Vi har nå skapt et systemsom stimulerer til aktivitet. Ingen aktivitet, ingen penger. Menalle har samme mulighet, og alle får like lite, ler han og sier rettut at det ikke er mye penger til rådighet. Og i alle fall ikke så myesom en kunne ønske seg. Jan Gunnar presiserer at det er viktig ålegge aktivitetslista på et nivå som passer senteret. Får man noentil å fortelle om en reise en kveld, er det en inspirasjon formange. Det er ikke alltid så mye som skal til. – Medlemmene måkommunisere hva de ønsker seg av aktiviteter og senterledernemå spørre. Å gi hverandre ideer er en viktig del av arbeidet for åholde tilbudet om aktiviteter levende.

Vi vil bygge tradisjon i klubben for å hedre folk som har gjort eninnsats. Og gi dem noe som er varig. Roskultur fremmer god drift,et godt samarbeid og trivsel blant medlemmene. Mange som hen-vender seg bruker mye tid på å klage på ting de ikke er fornøydmed. – Det vi driver med her betyr ingen verdens ting i det storeog det hele. Dette skal være gøy. Alle må tenke over hvordan dekan bidra, på et flott sted som dette, med en flott hobby, til hvor-dan vi kan få mer moro!

TEKST OG FOTO:

ANNICKEN DEDEKAM RÅGE


Senterledere

ØSTFOLD SENTER:Erik HagenToppveien 23, 1785 HaldenTlf: +47 922 52 [email protected]

FOLLO SENTERTore LieBekkelagsveien 16C, 1177 OsloTlf: +47 901 40 [email protected]

OSLO SENTERSigurd SandtveitSlemmestadv. 427, 1390 VollenTlf: +47 90 50 70 [email protected]

DRAMMEN SENTERHallgeir B. EilertsenVesledamveien 39, 3440 RøykenTlf: +47 918 77 [email protected]

AGDER SENTERJan Vidar ØdegaardBjørndalsheia 7B, 4633 KristiansandTlf: +47 992 33 [email protected]

BERGEN SENTERTruls SundtOle Brinchs vei 3, 5232 ParadisTlf: +47 907 77 [email protected]

MIDT-NORGE SENTERPetter NessimoGranittvegen 11, 7500 StjørdalTlf: +47 928 98 [email protected]

Senter med kontaktpersonØVRE ØSTLANDET SENTERSvein SkogstadLundsgata 6, 3520 JevnakerTlf: +47 971 97 [email protected] HalvorsrudEriksrudseter, 2846 BøverbruTlf: +47 957 63 [email protected]

ÅLESUND SENTERRandi Asbjørnsenc/o Data ProPb 63 - sentrum, 6001 ÅlesundTlf: 70 13 17 45

NORD SENTEROdd EnevoldJoh. Altmannsvei 7, 9600HammerfestTlf: 78 41 12 81

Agder senter på tur tilStandstedVi var tre MG-kamerater fra Agder Senter som villeprøve den “nye” flyruta fra Kjevik til Standsted.

Vi reiste over torsdag kveld og hadde leiebil klar. Fant et koselig litehotell på landet. Tidlig opp neste dag. Første besøk gikk til Brown& Gammon, deretter til MG Owners og så til Watford Classic (nyeog brukte deler). Sjelden å se en mer “studd” Ford Focus som der.Vi fant et nytt hotell og koste oss på en eldgammel mølle-restaurantdenne kvelden. Neste dag tok vi undergrunnen til Oxford Street.Tok en tur på marked og nøt kvelden på Japansk sushi restaurant inye sko. Neste dag sto vi tidlig opp og var klare for hjemreise. Vikom oss ut til flyplassen, og der gikk vi på en aldri så liten smell.Hørt om overvekt? De siste punda røyk i allefall der. Topp tur ogmye MG-stasj i kofferten.

Hilsen Are, Jan-Vidar og Kristoffer.

- Kveldstur fra SarpsborgOnsdag 29. september vardet duket for siste felleskveldstur i Østfold senter.Dette var med utgangs-punkt fra Tunevannet i Sarpsborg.

AV THOR HÅKON THEODORSEN

Været viste seg fra mange sider iløpet av dagen og vi fryktet turenskulle regne bort, men det tørketmer eller mindre opp til vi møtteskl 18.00 ved Tunevannet.

De som møtte var: Erik Hageni MGB GT, Egil Hagen i MGB,Carl Einar Kure i MGB, ThorHåkon Theodorsen med codriver/sønn Sindre (5 år) i MGB, Lars Erik Lundquist i TriumphTR4 og Tor Gunnar Kaugerud /Trevor Sibbley i Mercedes cab foranledningen. I løpet av vinterener vel han på farten i sitt neste

Østfold Senter – Trøsken – Svinndal rundt

MG objekt; en rally inspirertMGB GT hvis ting går som plan-lagt.

Vi kjørte fra Tunevannet motTrøsken på nyasfalterte og små-svingete veier, forbi Kjerringåsenog oppover til Nordby-krysset.Dette er perfekte veier for våregamle sportsbiler og da med etnytt fint asfaltdekke er det moromed gammel bil på tur. INordbykrysset tok vi mot venstre

i retning Svinndal og igjennomSvinndal. Deretter gikk turenvidere forbi Sæbyvannet ned tilMissingmyr og til Solli veikro.Her avsluttet vi med en koppkaffe og noe å bite i.

Alt i alt en hyggelig kveldsturpå fine veier i trivelige omgivelser.Litt vedmodig er det dog at detvar siste felles tur i år, at kveldeneblir kortere og MG’ene, når detteleses, er vel plassert i vinterdvalen.


1266 Liv LieBåtbyggerlia 44, 1390 Vollen

1267 Kåre HansenRøyskattlia 5, 3470 Slemmestad

1268 Per BirkelundBasbergveien 10 A, 3114 Tønsberg

1269 Per Emil SørengAusterheimskroken 15,4050 Sola

1270 Pål Viggen OlsenKirkeveien 134 B,1344 Haslum

1271 Øivinn MichelsenNedrevollveien 15,4017 Stavanger

1272 Tor Skottner6050 Valderøy

1273 Gerd Lillian SundalVestfjordveien 693142 Vestskogen

Nye medlemmer

Oslo Senter – nye møtelokaler på Frysja Etter at vi fikk oppsigelse av møtelokalet på Billingstad, er ny avtale inngått med NVK –Norsk Veteranvogn Klubb. Lokalene befinner seg i Kjelsåsv. 145, 0491 Oslo (ved TekniskMuseum). Her er det god parkering, plass til ca. 40 personer, salg av kaffe og vafler ogteknisk utstyr for visning av film, bilder, papirbilder/utklipp m.m. Møtedagen flyttes tilførste onsdag i måneden og blir fra kl. 19 – 22.

Trivelig sted med veteranbiltradisjoner og kunstnermiljø.

Vårt nye møtelokale hos Norsk Veteranvogn Klubb på Frysja

Terminliste medlemsmøter Oslo senterAlle innemøter desember – april holdes i NVK´slokale på Frysja. Onsd. 6. desember kl. 19 (temaskinnpleie). Onsd. 3. januar kl. 19. Lørdag 20.januar kl. 19 – 01 ”Julebord” (se egen omtale).Onsd. 7. februar kl. 19 (årsmøte/valg). Onsd. 7.mars kl. 19. Siste innemøte blir antagelig onsdag11. april og onsdag 2. mai er det som vanlig”Vårslipp” på Galleri Pink i Asker.

”Julebord” – eller ”Januarslædden”Oslo og Drammen senter inviterer til felles jule-bord som holdes i NVK´s lokale på Frysja. Meny:”Cajanbuffet Go Voodoo” med mange retter – noefor alle, fordrink, kaffe og kaker. Pris kr. 400 pr.person. Vin/drikke tas med av deltakerne ettereget ønske. Pent antrekk. Festen avsluttes kl. 01.Plass til kun 40 personer så meld deg på raskestmulig til Terje Alm, mobil 95 72 53 53 E-post: [email protected]

Årsmøte og valg onsdag 7. februarDet innkalles til årsmøte med valg av styre. Forslagtil saker som ønskes behandlet sendes NMGKOslo senter, Pb. 253, 1372 Asker minst to uker førårsmøte.

Har du e-postadresse?All løpende informasjon fra Oslo senter blir sendtpr. e-post. Har du ikke mottatt informasjon fra ossde siste ukene har vi ikke din e-postadresse. Sendden til [email protected]. På klubbens nettsider og iMG-magasinet finner du også informasjon og nyttfra Oslo, men p.g.a. portokostandene prøver vi åbegrense utsendinger av brev. Se www.nmgk.no forterminlister, referat fra møter, foto fra møter ogturer m.m.

Oslo senter er fortsatt på jakt etter lokaler hvor vikan mekke på våre gamle biler og gjerne ha vinter-lagring for mellom 10 og 50 biler. Vet du om rimeli-ge og egnede lokaler ta kontakt med senterleder.

Vi ønsker medlemmene og co-driverne en godjul og en kort vinter.

Kontaktinfo: +47 90 50 70 93, [email protected]

Medlemsmøte 7. november samlet mange medlemmersom fikk høre foredrag av Tom T. Græger (t.v), daglig lederi LMK. Bjørn Rygh (t.h) er en av klubbens besiktigelses-menn for LMK-forsikring. Forsikringsordninger, årsavgift ogformueberegning av vetrankjøretøyer er temaer som opp-tar medlemmene i klubben.

TEKST OG FOTO:

SIGURD SANDTVEIT

NMGK registerførere:Før 1936Olav Sommerin, Bergveien, 2100 Skarnes Tlf. 62961815E-mail: [email protected] H. Jørgensen, Caplensgt.6,3016 Drammen. Tlf. 32893288E-mail: [email protected], ZA ,ZB, MK III, MK IV,Magnette:Are Christensen, Voiåsen 41 a, 4623 Kr.sand. Tlf. 38086730E-mail: [email protected], MGC, GT, V8Truls Sundt, Ole Brinchs vei 3, 5232 Paradis, Tlf.55911507E-mail: [email protected] Midget:Per Anders Sigtun, Rastaveien 27, 1476 RastaTlf.67905264E-mail: [email protected]

Klubben trenger ny registerfører formoderne MG; MG-F og MG-TFRegisterfører holder orden påklubbens arkiv over bilene ogoppdaterer opplysninger vedendringer i eierskap,registrere nye biler mv.

Registerfører rapporterer tilklubbens styre en gang i året.

Ønsker du å gjøre en innsatsfor klubben hører vi gjerne fradeg.

Ta kontakt på [email protected] telefon 91528777


CCaappssUtrolig god passform, sittergodt. 100% bomullstwill,børstet overflate.Marineblå med logo i grått.KKuunn kkrr 111100,,--

WWiinnddbbrreeaakkeerrJakke i vindtett og vann-avstøtende ribstop nylon.Marineblå med logo i grått.Logo også på glidelås-dragere og NMGK etiketti nakke.

Jakken leveres ferdig pak-ket i en pose medlogo og snørestropp.Størrelser S-M-L-XL-XXLKKuunn kkrr 446600,,--

RReefflleekkssvveesstt mmeedd kklluubbbbllooggooSkulle uhellet være ute ogdu må stoppe langs veien - ha en refleksvest i bilenfor din egen sikkerhet. KKuunn kkrr 115500,,--

GGrriillllmmeerrkkeeSolid metallmerke medfeste.KKuunn kkrr 445500,,--

PPoorrttoo kkoommmmeerr ii ttiilllleegggg..IInnnnbbeettaalliinnggssggiirroo fføøllggeerrppaakkkkeenn..

BBeessttiilllliinngg sseennddeess::Norsk MG Klubb, regaliasalgc/o Tove R. JohansenØsthellinga 4, 2400 LierTlf. +47 32 84 87 39Mail: [email protected]

NORSK SPEEDOMETER SERVICE ASwww.norskspeedometerservice.no

• Bilinstrumenter• Traktorinstrumenter• Motorsykkelinstrumenter• Bilalarmer• Speedometerslanger• Bilvarme• Chiptrimming• Mekaniske og elektroniske triptellere

Vogtsgt. 26, 0474 OsloTlf.: 22 37 74 68 Fax: 22 37 79 99

ETABL. 1933

Nye regalierSkaff deg lekker windbraker og tøff caps med MG-logo!


MMM eller triple-M eller Midget, Magna og Magnette

Bildet viser Barry Fosters C-type uten deksel.Denne C-typen har også kompressor. Montertsom vanlig var, nede foran radiatoren. BarryFoster er kjent som en aktiv deltaker i MGCCgjennom en mannsalder. Bilen hans er godt kjentblant deltakere i løp for klassikere over heleEuropa. Bildet av Fosters bil er å finne på hjem-mesiden til MGCC. Her finnes også bilde av flereandre C-typer, samt bilder av de fleste andre MG-modellene eid av medlemmer i den engelskeMG-klubben.

Kommentar

TEKST: HALVOR WESTGAARD

ILLUSTRASJON: WWW.DDAVID.DOM

Jeg leser med interesse Bjørn Evensensartikkelserie om førkrigsmodellene tilMG. En vesentlig grunn er nok at jeg selver eier av en MG fra 1932, og er fascinertav disse bilene, deres enkelhet og sjarm,kombinert med noen litt avanserte kon-struksjoner og gode ytelser, særlig medtanke på den tid de kom på markedet,men også i dag.

Jeg skjønner godt at en ikke kan gå idybden på detaljer, når en skal gi en over-sikt over den flora av modeller som MGkom med i en kort og hektisk periode førkrigen. I disse årene var MG absoluttdominerende i sine klasser på alle banerder de deltok, og tok en rekke rekorderinnen datidens bilsport. Dette er et tidligog meget vellykket eksempel på det vi idag kaller merkevarebygging, og som førtetil at MG ble arketypen på en engelsksportsbil, kopiert av en rekke andre mer-ker, og eid av entusiaster som fortsatt gle-der seg over gode egenskaper både på veiog bane. Det konkurreres fortsatt heftig,både med førkrigsmodellene og de nyeremodellene i klubbarrangementer iEngland. Her ligger også grunnlaget forklubben vår, og entusiasmen for dette bil-merket.

Artikkelen i nr 4 handlet om M-type oglitt om C-type. Men jeg syns at overgangentil omtalen av D-type i nr 5 ble litt knappnår det gjelder C-typen og dens plass i his-torien. Det er nemlig i C-typen vi for før-ste gang ser de løsningene som er typiskfor MG i hele den etterfølgende periodenmed motorer med overliggende kam, sær-lig når det gjelder chassis, men ogsåmotorkonstruksjoner.

Neste Midget-modell under utviklingAllerede før det tidligere omtalte “DoubleTwelve” på Brooklands (som forøvrig gikkover to dager, med 12 timers kjøring hverdag, den vant som hadde kjørt lengst påde 24 timene), hadde M-typen fått aner-kjennelse som en av de beste små sports-bilene England hadde å by på. Denne lille“kjerra” hadde vunnet en rekke nasjonaleog internasjonale løp, som f.eks. MonteCarlo Rally og Land’s End Trial og vunnetseire i løp både i Sør Afrika,Tsjekkoslovakia og Singapore. På grunnav denne suksessen var MG allerede igangmed å utvikle neste Midget-modell daDouble Twelve gikk i 1930.

I disse tider, hvor bilene etterhvert lig-ner hverandre mer og mer, syns jeg det erinteressant å se hvordan innovasjonen flo-rerte, og de ulike bilfabrikkene fant sineegne måter å gjøre det på i tidligere tider.Ta for eksempel dynamoen. Det var Fra MG-fabrikkens arkiver, og publisert i Mike

Allisons bok “The Magic of MG”. Det viser fron-ten på en C-type med den omtalte ovale åpning-en eller “cowling” som de kalte dekselet dengangen. Dette ble senere droppet.

mange ulike bilmerker som hadde overlig-gende kam også den gang. Men det var enbråte ulike måter å gjøre det på. I dag erdet stort sett en tannrem som gjør det, dengang var det kjeder, eksenterstag og ulikeløsninger med aksler som forbandt veivak-sel og kamaksel. Hos MG ble det løst veden kombinasjon av akseldrift og dynamo.Allerede M-typen hadde denne løsningen,og alle de etterfølgende små MG’ene iMMM-kategorien, både firere og seksere,hadde enkel overliggende kam drevetgjennom en vertikal dynamo. Ankeret idynamoen virket samtidig som demper påvibrasjoner i kamakselen. Det er sant noken krevende løsning å vedlikeholde for enamatørmekaniker. Undertegnede kanbekrefte det.

Vridbar rammeRadiatoren var festet på motorfestet midtforan. Det hadde også sin forklaring.Chassiset var retningsstivt, men ikke vri-dingsstivt. En god del vertikal hjulbeve-gelse i forholdet mellom foraksel og bak-aksel blir fanget opp ved at rammen vrirseg. Derfor har motoren tre opphengs-punkter, ett på hver rammeside i bakkant,og et midt på foran. Det betyr at rammenkan vri seg uten at vridningen overføres tilmotorblokka. Hvis radiatoren hadde værtfestet på rammen foran, kunne det blittstor bevegelse mellom radiatoren ogmotoren. Tror ikke radiatorslangenehadde likt det. Panseret hadde dessutenantakelig ikke ligget på plass. Men radia-toren er montert på en forlengelse avmotorfestet midt foran, slik at den følgerbevegelsen til motoren. Panseret liggerogså i ro, fordi den relative bevegelsenmellom radiatoren foran, og karosseriet ibakkant av motoren er veldig liten. Selverammen fikk en utforming med helt paral-lelle og rette vanger, der den bakre delengikk under bakakselen. Enkle, men stive

løsninger på tverrforbindelsene mellomrammebjelkene, basert på kjent sykkeltek-nologi ga en rimelig, lett og stiv ramme-konstruksjon. Samtidig ga det lavt tyngde-punkt. Et “snedig glideoppheng” kallerEvensen det når kan omtaler bakfjærene.Men det gjalt faktisk fjærene både foranog bak. Bladfjærer, som det var, hadde øyei forenden, men istedenfor sjakler (som jegvelger å kalle det) gikk hovedlaget i fjæ-rene rett ut i bakenden, og gjennom glide-lager i bronse. Dette ga et mye merretningsstabilt hjuloppheng med forbedre-te kjøreegenskaper. Alt dette var å finnepå den nye C-typen, som dermed ble denførste modellen med de tekniske løsning-ene som senere ble brukt i alle de såkalteMMM (triple M) modellene. Ja, til og medi førkrigsutgavene av den senere så popu-lære T-typen. Sånn sett er C-typen noe aven “stamfar” til alle MMM modellene, til-tross for at den bare ble produsert i 44eksemplarer.

C-type vant Double-Twelve, 1931Forøvrig var det en C-type med Earl ofMarch og C.S. Staniland som vant Doubletwelve i 1931, riktignok med kompressor-matet motor. Det var faktisk MG Midget påde 5 første plassene i dette løpet som altsåble vunnet med en gjennomsnittshastighetpå 65,62 mph (ca 105 km/t). Kjørt distansevar 1574,9 miles(ca 2 520 km). Noe å tenkepå for den som knapt tør ta gammelbilen utav garasjen en godværsdag!

Kilde: “MG” av F. Wilson McComb,utgitt av Osprey Publishing Ltd. i 1978.


Da vi kjørte i land i Newcastle etter enrolig natt og med solskinnet blinkende ifrontruta, var humøret på topp.Passkontrollen var meget langtekkelig;1977 – modellen fikk bruk for kjølevif-tene, motoren holdt seg temperert…etteren stund kunne vi la bilen få frie tøylersydover på A-19 gjennom et mye merindustrialisert landskap enn vi hadde ven-tet, ja, det var bent fram stygt! Etter hvertsvant industribyggene hen, og fra A-1086og nedover forbi Peterlee var det en stundvakkert landskap – til vi igjen passerteindustriområdet rundt Middlesbrough – visvingte så østover mot havet og kom nedtil Saltburn–by–the-Sea. Landsbyens husklamrer seg fast til åssiden, og hovedgataslynger seg i bratte kurver ned til havne-promenaden. Vi kjørte ikke ned, men nøtlunsj på The Seaview Restaurant.

Vi kjørte videre sørøstover langs østkys-ten til Whitby, en veldig pen og pittoreskby – full av turister - vi hadde tenkt åfinne overnatting her, men det var veldigvanskelig. Etter en hyggelig prat med”naboen” på parkeringsplassen, ble det til

Vi hadde lenge hatt lyst til å kom-binere fottur og kjøring i Englandmed vår kjære MGB, og sommeren2006 pløyde vi over Nordsjøenmed forventninger om en fin tur.

at vi kjørte litt videre sørover på B1447 tilRobin Hoods Bay, en liten havneby medhus i grå kalkstein, som klamrer seg tilklippene nedover mot sjøen. Skrentenenederst ble forsterket i 1985, for å hindreat hele greia skulle rase ned i sjøen!Husene er fra 1760 og framover, og dettevar fra gammelt av et smuglersamfunn,derav navnet. Smale, bratte gater og trap-peløp oppover fra sjøen. Vi fant en hygge-lig B + B; ”Lee Side”. Eieren her haddehatt en 1976 MG GT – så vi fikk en godbilprat!

Tørr basslyd i damplokomotivetNeste dag tok vi bussen til Whitby og gikkde 11 km. tilbake til Robin Hoods Bay påkyststien langs havet. En kjempetur. Utsiktover stort, brusende hav, vinden kjælteover høy- og kornåkre, i buskene langsstien kvitret småfuglene fornøyd; gress,villkorn, nyperoser, kvann og bjørnebær-kratt dannet en frodig sidekulisse langsstien, der den slynget seg fram gjennomdet store, åpne, pastorale engelske land-skapet.

Ny morgen. Flott vær. Vi startet oppMG’en og kjørte en fin liten bilturgjennom et meget bakkete og idyllisklandskap nordvestover til Grosmont, start-punktet til en av Englands mer kjenteveteranjernbaner som bl.a. går viaGoathland til Pickering, ca. en times tur.Vi ruslet litt omkring i byen, og kjøpte bil-letter på stasjonen, som var restaurert til-bake til ca. 1940-tallsutseende. Det sammevar de komfortable togvognene, god

bruksstand ca. 1930 – 1950. Vi ble trukketav et damplokomotiv av ca. 1920-modell –det ytet ca 800 hk. Og hadde en flott, tørrbasslyd i pipa da motbakkene opp de før-ste kilometerne meldte seg. Framme iPickering kom vi over en fantastisk brukt-bokhandel vis-à-vis stasjonen, der absoluttalt var på plass og katalogisert. Så tok vi”High Tea” i et pittoresk tearoom; helebyen var pittoresk med hus i grå stein ogbutikker med skilt og utstillinger i gam-mel, engelsk stil. Vi rakk toget tilbakeigjen, men gikk av i Goathland. Stasjonenhar dannet kulisser for filmingen avHogwartsekspressen i Harry Potter-serien,og i selve tettstedet har filmserien”Heartbeat” blitt spilt inn. Vi måtte jo innpå Scripps verksted og prate med eieren.Han drev med restaurering og overhalingav Norton motorsykkelmotorer, så verk-stedet er helt autentisk uten noe kulisse-makeri. Deretter kikket vi innomAidensfield pub – den er akkurat som iserien!

Vannvogner og trinserVi tok bena fatt nedover mot Grosmont,på Stephenson´s originale, gamle jernba-netrase` fra 1837, den første i verden. Detvar 5 kilometer gjennom et idyllisk land-skap; småkollete – skog – en liten elv –åpent landskap, der en noen steder kunnese rester etter brokar og fundamenter, vivisste hele tiden at vi gikk direkte oppåden gamle traseen selv om en ikke alltidkunne se spor av den. Denne banen varfaktisk først laget for hestetrukne vogner,og en 1200 meter av den var så bratt at

Yorkshire rundt medryggsekk og MGB

Yorkshire rundt medryggsekk og MGB

AV ALF SCHIBSTAD


Stephenson hadde konstruert et systemmed vannvogner og trinser for å få haltvognene opp: Vannvognene sto oppe, blefylt med vann, sendt nedover forbundet tiloppadgående vogner met et tykt tau via entrinse med en diameter på 3 meter, kom-met ned ble vannvognene tømt, derettervar de lette nok til å bli dratt opp igjenmed hester. Men, både tau og senere wirerøk av og til og førte til stygge ulykker,derfor ble traseen lagt om her. Vi kosteoss på vår vandring i finværet, og da vihadde fått tak i bilen kjørte vi opp igjen –vi måtte jo ha et bilde av MG’en foranverkstedet til Scripps!

Nå tenkte vi å prøve å kjøre litt på skik-kelig småveier til Glaisdale. Her var detkolossalt bratte stigninger/utforkjøringermed svinger og utkjørsler over alt – et tra-fikksikkerhetsmareritt! Men, uhyre idyl-lisk. Et skydekke hadde trukket over him-melen der solens halvlys skinte gjennom,MG’en gled opp og ned, rundt svinger ogover bakketopper – gjennom løvtunnellerdannet av store eike- og lønnetrær; det varsom å kjøre gjennom 100 vakre postkort.Framme i Glaisdale kunne vi smile av devakre og fantasifulle fugleskremsel – figu-rene de hadde satt opp der – de er vare-merket for tettstedet.

Jeg skulle fylle bensin. Bare 95 oktanhar det vært å se, og når jeg spør etter”octane – booster”, har de ikke annet ennblyerstatning å tilby – fylte 15 liter og spei-det videre. Dette skulle vise seg å bli littbry med senere.

Neste dag tok vi enda en vandrertur på”The public footpath” langs kysten sør-over fra Robin Hoods Bay, flott vær, kjem-petur det også.

Velkommen til The Yorkshire DalesDagen deretter fant oss brummende syd-

over på A171 mot Scarborough. Et stort,flatt landskap fløt foran oss i soldisen,veien bredte seg i bakke på bakke bort-over. Ved Burniston tok vi av på A165 ogkjørte inn i Scarborough, som viste seg åvære en riktig badeturistby, med flottehoteller, tivoli, butikker - med andre ord,full turistpakke. Vi kjørte videre fraScarborough langs A170 mot Pickering.Her gikk veien gjennom en hel rekke idyl-liske landsbyer; Hutton, Wykeham,Snainton…veien boret seg gjennom demalle, og på denne englandsturen gikk detopp for oss at en ny trafikktrend harutviklet seg: ”Parker – langs – veien – hvor– du – vil”. Man parkerer rett og slett hvorsom helst langs offentlig vei, og det blirgodtatt! Trafikkfarlig og sinkende.

Etter Pickering kom vi innom en bit av”The Moors”, der lyngheiene akkurat varbegynt å blomstre.

Vi kom fram til Thirsk. Her stoppet vifor å lukte litt på bymiljøet til dyrlegefor-

fatteren James Herriot – en koselig by. Vigikk inn i byens katedral fra 1450, her blevi vist rundt av en hyggelig og kunnskaps-rik pensjonist, bl.a. fortalte han at mer-kene i våpenhusets sandstein var fra damannfolkene slipte opp spydoddene sine!Og, at man plantet barlind på kirkegårdenfor å ha til langbue-emner…vi kjørtevidere på A167 nordover, og like førNorthallerton vestover igjen gjennomBedale mot Leyburn på A684.

Nå begynte The Yorkshire Dales å hilseoss velkommen: Slake, grønne beitemar-ker med store eike- lønne- og asketrær,sauer beitet bak steingjerder og tette hek-ker med skyer av småfugler; store trærdannet løvtunneller av levende grønt,landsbyer og små tettsteder bebygd av husi grå, lokal stein, de sto som var de en delav landskapet. Veien slynget seg vennliggjennom dette.

Denne gangen var det en del stress medå finne overnatting, men vi hadde satt avtid til dette, og til slutt fant vi en fin plasslitt vest for Leyburn, i Thoralby, et verts-hus fra ca. 1750, oppgradert og styrt avveldig hyggelige folk.

På veien dit hadde jeg jevnt og trutt for-hørt meg om ”Octane – booster” og/eller98 oktanbensin, med dårlig resultat – jegmåtte fylle enda 15 liter 95 oktan og tynneut min 98-bensin ytterligere, men motorentok det greit så langt, vi fikk se det an noemer….

En ny, strålende, varm dagKjørte fra Thoralby vestover på A684 tilHardraw litt nord for Hawes, parkerte veden liten steinbru, og begynte en vandringnordover langs ” the Pennine Way”. Detteer en ”Public footpath” – offentlig tursti –som går i retning nord – sør langsEnglands midtre fjellområder fra PeakDistrict og helt nord til nordreNorhumberland. Stien gikk jevnt oppover,først med steingjerder på hver side, sidenbredte jevne beitemarker seg ut, uten ettre, stadig oppover, dalene åpnet segunder oss, dyrket mark lappet seg utoverog steinhus spredte seg fjernt utover somsmå, grå legoklosser på et lappeteppe,sauene beitet over alt, kaninhullene visteat det var et liv under jorda også. En timesgange, så var vi nær den første toppen, ca.550 m.o.h. Her satte vi oss ned. Vindenkjølte oss, og utsikten bredte seg ut – hervar vi virkelig i The Yorkshire Dales. Pånedturen kunne vi beundre utsikten konti-nuerlig, og tilbake i bilen satte vi kursenvestover mot Sedbergh på A684.

Dette var en utrolig idyllisk vei; svinger,opp og ned, gjennom landsbyer av gråstein, store løvtrær tett på veien, veks-lende med åpne partier der The Dalesåpnet seg foran oss i all sin prakt, gamlesteinbruer, pittoreske puber – noe å se påhele tiden. Vi passerte den praktfulle jern-banebroen i stein med 12 buer ved


Garsdale Head, et eksempel på gammelingeniørkunst der både funksjon og est-etikk er i høysetet.

Ved Sedbergh tok vi nordover på A683,her åpnet det seg et flott, ganske åpentfjell-landskap. Vi stoppet ved Cross KeysInn fra 1723 – en av de få uten alkoholser-vering! Dette på grunn av en arverettsligklausul. I Cross Keys er klokken stilt nes-ten 300 år tilbake, de lavloftede, koseligerommene fylt med gamle møbler og medblankslitt steingulv omfavnet oss da vikom inn – hyggelig vertskap serverte osste og scones.

Videre nordover og deretter østoverlangs B6270, som følger Birk Dale ogSwaledale. Her var det skremmende øde,vi var høyt oppe på fjellet – veien var eks-trem – rett opp – rett ned – høyre – venstre- ja, det var en asfaltert ridevei! MG’entok det med fatning og kom gjennom medstil; sjelden har jeg vært mer glad for at jeghar montert ekstra manuell styring av kjø-leviftene, ved å sette dem på før motorenbegynte å bygge seg opp for mye varme,kunne jeg kontrollere en grei driftstempe-ratur hele tiden.

Vi traff A6108 ved Downholme, sørvestlangs pittoreske, fine veier, og ”hjem” tilThoralby. God middag og rødvin rundetav en flott dag.

Søndag er jo sightseeingdag, og vi kjørtetil Thorpe og koste oss i et stort arboret-og blomsterområde. Her var også et fugle-reservat for rovfugler, og jeg fikk holde enørneugle – en flott opplevelse. Videre til

Ripon på A6108 – her var vi i katedralenog deltok i en katolsk gudstjeneste. Detvar framføring av et fantastiskjente/mannskor, orgelmusikk manglet hel-ler ikke – en fin opplevelse. På hjemveienfikk vi turens første regnvær, og det varikke lite, men kalesjen holdt tett ogdefrosteren jaget vekk dugg på frontruta idet tiltagende mørket, vi kom greit ”hjem”til Thoralby.

Bensintanken klar for mer 98-oktanMandag, og nå er bensintanken definitivttom for 98-oktanbensin, her er det 95 sområder. Ved å bruke en del målrettet tid,kunne vi nok fått tak i ”octane-booster”,men å bruke en halv dag på å kjøre rundtpå leting etter dette ville jeg ikke. Litt ten-ningsbank kunne jeg fornemme, så jegmåtte gjøre en greie. Vi holdt oss rett ogslett etter kjøreplanen – brummet østoverlangs A684 til Leyburn. Her fikk jeg øyepå et bilverksted med bensinstasjon vis a´vis. Vi fylte opp med 95 oktan + blyerstat-ning, og deretter var det over gata for ålåne en stroboskoplampe. Denne fikk deetter en del leting tak i, og jeg stilte ten-ningen ned 3 grader. Motoren gikk silke-mykt etterpå – ingen tenningsbank vedbrutal gass, og et eventuelt effekttapkunne jeg ikke merke, selv ikke med friskkjøring. Jeg har siden fortsatt med 95oktan, skal prøve å snike tenningen opplitt. Bieffekt er en økt tendens til ”runningon” når du slår av motoren på tross avmontert ”anti-run –on –valve”, men detteer et problem som sikkert kan løses.

Videre nordover på A6108 med fulltank og fornøyd motor til Richmond, ogtok av for å kjøre en liten bit på B6274.Koselig vei å kjøre, veien ”pakket inn” ihekker og store trær, av og til små lands-byer. Vi traff A66 og tok en rask blås vest-over til vi kunne ta av nordvestover påB6277 ved Barnard Castle. Denne veiengår over et utrolig vakkert fjellområde,noen steder smykket med gamle hus bygdav det omkringliggende fjells stein, iedwardiansk stil – ca. 1700; vidde påvidde lå som dyner innover i den solsløre-de sommerdisen, ingen trafikk, vi varalene med naturen. Rundt Middleton inTeesdale var det mange vakre og koseligeplasser å bo, like vestenfor møttes ”ThePennine Way” med veien et langt stykke,det er bare å gå innpå.

Men vi kjørte videre nordvestover tilAlston der vi kom inn på A689, kommetfram til Lambley, tråklet vi oss fram påsmåveier nord til Haltwhistle, der Sigridsstore evner som kartleser kom til sin fullerett. Hvem trenger satellittnavigator nårman har Sigrid?

Vi lette lenge etter en B + B som vikunne trives med, og til slutt fant vi enkremplass, ”The Cartshed” på Grindonfarm, like ved Hadrians mur, på ”militær-veien” som leder i rett vinkel nord-sydopp på B6318, denne B-veien går paralleltmed muren. The Cartshed er nybygd ut fraet gammelt vognskjul og er del av en gam-mel gård, med vidt utsyn over grønne mar-ker og fjerne fjell. Hele plassen er enmetafor på fred. Et hyggelig ektepar sørget


for oss på alle vis, og ikke minst maten,laget av lokale råvarer, var god.

Vestover langs murenNeste dag opprant grå, men gikk over tilstrålende vær etter hvert. Vi kjørte et kortstykke vestover på B6318, tok av på ensidevei, og fant parkering like vedHadrian’s Wall.

Vi gikk vestover. Muren strakte seg fraforan oss så langt øyet kunne se, den fulg-te høydedragene slik at stup og vanskeligterreng var nord for den, sør for murenkunne vi mange steder i terrenget se for-høyningen etter den snorrette militær-veien, bygd parallelt med muren. Vi pas-serte spor etter tårn, porter og festninger,og noen plasser var muren veldig godtbevart, ca. 2 meter bred og den rakk tilbryst/magehøyde, den hadde vært 6 meterhøy! Vi gikk langs muren hele dagen.Noen ganger kom vi ganske høyt opp, ogutsikten var fantastisk; kulturlandskapetmed jorder, beitende sauer, steinhus ogsmå dotter av skog strakte seg ut foran ossså langt øyet kunne se.

Solen, den trofaste tjener, sto fullt synligpå himmelen da vi neste dag kjørte enhalvtime bort til Vindolanda, et stort

område der de har gravd ut et stortromersk fort, de har et museum, der manhar stilt ut interessante funn, og her er detogså laget en replika av muren slik den såut, inklusive et vakttårn. To og en halvmeter bred, seks meter høy, tolv mil lang,fra Tyne-munningen til bunnen av Solway-bukten, med vakttårn for rundt hver femhundre meter og festninger for hver femtemil, strakte den seg ut. På sørsiden enmilitærvei på nesten fire meters bredde,steinsatt og drenert, og på nordsiden vol-ler og dype grøfter der terrenget ikkekunne hindre fienden, som var de ”villestammene fra nord”. Den romerske keiserHadrian fikk den bygd ca. år 100 e.Kr., ogdet tok bare seks år.

Romerne var mestre i ingeniørkunst, ogdette så vi i Vindolanda: På planløsning,drenering, friskvannssystem, bad, brakker,sykehus, kommandantbolig, hovedkvarter,tempel og plassering og utførelse av ring-mur. Og sist, men ikke minst, på latrinene.

Plutselig kom en gedigen horde medskoleelever veltende inn i området, datrakk vi oss stille ut….Vi handlet på Tescofor å få litt kontrast inn i denne dagen;hjem sent…

Takk til kartleserenNeste dag tok vi avskjed med hyggeligeverter. Vi kjørte mot Newcastle gjennom”hundre tusen” rundkjøringer og ut tilspissen av Tynemouth. Her er en skikkeligpittoresk badeby, med en gammel fest-ning/kloster/kirkeruin, Da vi hadde settlitt på denne og nytt litt kaffe og is, var dettid til å kjøre til fergen. Alt dette høresenkelt, men det skyltes Sigrids eminentekartlesing at vi fant fram denne dagen.Logisk og også intuitivt klarte hun å lesekart og veimønster, slik at vi tråklet ossfram på rett vei.

Vi hadde en hyggelig prat med treMorganeierfamilier på fergestøa – den eneMorganen var så lav at da de skulle kjøreom bord, måtte begge ut og dytte bilenover landgangen – det er ikke bare-baremed lave sportsbiler!

England er en uuttømmelig skattkiste forMG-turister – her er noe for enhver smakog lommebok. At vi fikk slitt både bildekkog skosåler var en fin kombinasjon, somkan anbefales. Men husk, det er veldigvanskelig å få tak i høyoktanbensin iEngland!


Returadresse:Norsk MG KlubbGeilolie 603580 Geilo B

PORTO BETALTVED

INNLEVERINGP.P.

NORGE

Det gamle Norsk MG register som det så ut i1978, da Halvor Asland kjøpte sin første MGA ilitt sliten forfatning, og omlag ett år før han bleformann i Norsk MG klubb.

- Det var enklere, men også godeforhold da vi holdt på, sier HalvorAsland, som ble den første for-mann i Norsk MG klubb.

Tilbakeblikk

Fra MG register til klubb

- Vi var jo et to-spann som dro klubbenfremover. Han sitter på plattform ute iNordsjøen og er ikke nær et eneste stykkeasfalt. Men biler har han mange av. Hanramser opp tre MGBér, tre MGAér og treMGZér. Han korrigerer. Han har DELERnok til tre MGA´ er...og MGZéne harbetegnelsene ZA, ZB og ZB varitone. Jeg har Halvor Asland på tråden, når jegnå har satt i gang tilbakeblikk i klubbenshistorie.

Asland forteller at han var ferdig medstudiene i Trondheim sommeren 1978,samme året som han kjøpte seg en MGA iforholdsvis dårlig stand. Han fikk nyss omet register for MG-eiere, og her ble hanaller nådigst fortalt at han ikke kunnevære medlem, for bilen hans var for ny.(På den tiden var bilen medlem, ikkeeieren). Men han kunne få være assosiertmedlem og fikk bli med på kjøreturer.Asland ler når han tenker tilbake på et 30-talls motstridige medlemmer med pre ´55sportsbiler og pre ´53 saloons (uten for-kleinelse).I juni 1979 ble det holdt møte for MG-registeret på Lunke Gård i Gudbrands-dalen. Her maste han seg til at registeretskulle nedlegges og Norsk MG klubbskulle opprettes. Og han fikk viljen sin.De sa: - ok, Halvor, vil du lage klubb, såfår DU være formann. Omfanget avklubben var på den tiden omlag 30 eldrebiler og en håndfull MGAér. Etter noe betenkningstid tok HalvorAsland vervet, og starten på Norsk MGklubb var gått.

- Vi var et to-spann som i hovedsak drevklubben, forteller Asland og avslører atMarcel Vanberg gjorde en enorm innsatssammen med ham, og sammen med styre-medlemmer fra det ganske land. – Vi varto outsidere og litt uglesett i den gamlegjengen, minnes han muntert. Marcelhadde vært med fra ´76 og fikk lov til å

Nanjing Automotive group, oppkjøperneav Rover har visstnok en plan om å gjen-skape MG-merket ved å lage en nymodellserie med sportsbiler. En av de før-ste forslagene til konseptbil er kommet fraArup. Året var 2005, og det er Diseno-artsom har publisert den første tegningen aven ny MG Midget. Bilen ligner et futuris-tisk kjøretøy med runde former, den oserkraft og fart, og er langt unna den klassis-ke MG-eiers landskap. Midget konseptskal kunne bli bygget på RDX60 chassis.

MG Midget konseptbilTrofast mot forgjengerenUtvikleren av modellen har hatt til hensiktå være trofast mot den originale MGMidget, og har hatt i tankene at detteskulle kunne bli en ikke altfor dyr to-seters roadster. Uavhengig av tidligeretradisjoner, ville denne bilen kunne blibygget med motoren foran og utstyres med forhjulsdrift, ulikt den originaleforgjengeren. Stylingen av Midget konseptbilen viser enmoderne MG med et tydelig og karakteris-tisk frontparti med prominente skjermersom skulptureres ut fra kroppen på bilen.

Ingen konkrete planerVed henvendelse til den norske distribu-tøren av MG, MG Rover Norge, har maningen formening om det vil igangsettesnoen ny produksjon av MG med detførste. - Dette vet vi ikke så mye om, merenn det som kan leses på nettet. Det ersnakk om at Nanjing skal bygge biler iEngland og USA. Det skal visstnok væresnakk om en “oppfrisket” MG TF og enegen MG-versjon av MG ZT/Rover 75,skriver Tom Haanshuus i mail, som svarpå forespørsel om videre fremdrift forMG.

være med fordi han kjørte en twincamsom var så sjelden, sier han. - Vanbergdriver trykkeri og hadde produksjonen avmagasinet. Han er en kreativ mann, og vihadde mange kreative møter. Klubbenvokste kraftig i disse årene, fra rundt 30medlemmer til rundt 150 på tre år. Det bleen enorm økning i arbeid med administra-sjon, og ikke så mye bilmekking i denneperioden, sier en sivilingeniør i mekanikk,som nå kjører en rød ´67 MGB GT. Hanstuderte maskin og teknikk, og selv omjobben etter hvert tok over for MG-enga-sjement og han måtte flytte til utlandet enperiode, har han ikke sluttet med å undreseg over de gamle ingeniørene som skapteMG. – Det er morsomt å prøve å finne uthva de har tenkt. Av og til må de ha vært ibakrus...

mg-magasinet · 2017. 1. 28. · hei Ærede redacteur. jeg går ut fra at det er mye biler og...

Documents